nokon sa for 12år siden:

fett.no/2012/03/a-bryte-inn-i-jentefesten/

Interessant frå Martha Breen om responsen på essayet om Cupcakes og feminisme frå slutten av november.

Har ho rett i det ho skriv om skjulte maktstrukturar?

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg syns hun har veldig rett. Man ser de samme reaksjonene her på forumet. Alle velger å gå ned i stillingsprosent helt selv. Alle velger å ta mannens navn helt selv. Alle velger å heller bake kake enn å skifte dekk helt selv. Nevnes det at dette ikke er helt frie, ubesudlede valg blir mange såra og snurte, og man hersketeknikker dem ved å påstå noe slikt.

celebelen sa for 12år siden:

Hun har gode poenger. Samtidig er det en vanskelig balansegang - å gi jenter og kvinner gode valgmuligheter, samtidig som typiske "kvinneyrker", "jenteleker" osv ikke skal miste all status. Det vi egentlig trenger, er vel å forandre holdningen til hva gutter og menn kan og skal gjøre - at gutter skal få bake og leke med barnevogn like naturlig som jenter sparker fotball.

Tallulah sa for 12år siden:

Det er også vanskelig å finne balansen mellom å kritisere et system eller en kultur, og å ikke såre enkeltmennesker. Jeg tror også noe av cluet ligger i å få menn til å omfavne såkalt feminine verdier i samme grad som kvinner omfavner de maskuline. I tillegg syns jeg hele cupcakekultuten representerer et setback for feminismen. Ikke fordi kvinner baker cupcakes, styrer med interiør og går ned i stillingsprosent, men fordi de påstår at de gjør det fordi det er naturlig.

tink sa for 12år siden:

De som ofrer karrieren for familien gjør det sikkert frivillig, men det hender de står ribbet tilbake. Etter et eventuelt brudd. Er det da et fullt ut bevisst valg, med oversikt over konsekvensene?

tink sa for 12år siden:

Hvorfor er det så vanskelig å snakke om dette, uten å komme i forsvarsposisjon:
"Kaller du meg en dårlig mor/kvinne?"

Dette kjenner jeg veldig på. Det er så mange og lange såre tær ute.

noen sa for 12år siden:

Denne likte jeg godt. Takk for tipset!

Det er dette som gjør meg helt :gaah:.

Jeg blir gjerne med på å bryte inn i jentefesten. Det kvinneidealet som vises gjennom ukebladene og media er så snevert, og jeg ser hva det gjør med niesene mine på 14-18 år. Jeg blir lei meg når jeg ser hvordan disse smarte, flotte jentene framstiller seg på Facebook. Bildene er fotballfruelookalikes, kommentarene går kun på utseende (søøøta <3<3, du er så peeeen), eller hva de har bakt og det er så lite rom for å være annerledes. Guttene har nok antakeligvis en like stram ramme å forholde seg til, men den er ikke så synlig for meg.

Guava sa for 12år siden:

:nemlig:

rine sa for 12år siden:

Selvfølgelig har hun mange poenger, og så må folk slutte å bli så snurte over alt mulig. Jeg jobber fullt, har mitt eget etternavn, men hater å skifte dekk og å lage cupcakes. Om noen synes det er bakstreversk, gammeldags eller kvinnefiendtlig av meg å la være å skifte dekk, kunne jeg ikke brydd meg mindre. Da sier jeg at jeg har outsorcet dekkskiftingen for å få mer tid til tingene jeg liker. For det har jeg lært på FP.

nokon sa for 12år siden:

Det er eg veldig einig i. Dersom ein kritiserer rådande tankegang, som dette at mange meiner at det er heilt greit å vere heime å bake cupcakes istadenfor å bruke den femårige utdanninga si, blir ein fort anklaga for å moralisere over andre sine livsval eller liknande. Den balansen er svært vanskeleg å finne.

Guava sa for 12år siden:

Noe av det som ofte misses er at det ikke er enkeltpersonene man vil ta fordi man lager cupcakes, men strukturer i samfunnet.
Om jeg lager en porsjon cupcakes (eller muffinser som jeg fremdeles kaller det) tror jeg ikke noen vil hevde at det er en antifeministisk handling. Hadde jeg fremstilt min cupcakesbaking som en feminin, sukkersøt ting som jeg gjør for å glede mine vakre velstelte barn og min pene mann hadde jeg satt cupcake-greia inn i en kontekst hvor det handler om mer enn en interesse for baking.

nokon sa for 12år siden:

Veldig godt poeng!

Det er bare så synd at så mange likevel tar ritikk av samfunnsstrukturar som personangrep.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg syns også det er synd, men jeg syns ikke det er så rart. Jeg kan også bli litt sår noen ganger når ingeniørene snakker om hvor lite verdt min jobb er, og jeg burde ha valgt anderledes med tanke på inntekt og hva samfunnet trenger. På samfunnsmessig plan har de selvfølgelig rett, og det er problematisk at det i hovedsak er jenter i min posisjon i min bransje, men personlig så føler jeg meg på rett hylle.

Luftslottet sa for 12år siden:

Interessant, jeg er helt enig!
Jeg syns diskusjonen handler om å kunne heve seg over såre tær og se større sammenhenger, og i kjølvannet av det: Større problemstillinger.

Hvis det skal være så naturlig for meg å gå ned i stilling for å dyrke min feminine interesse for garn, må det også være min naturlige rett å være økonomisk føkka når jeg blir skilt. Vil vi at det skal være sånn? Hvis svaret er nei, må man gjøre noe i det. Det er ikke utprega feminint å være dum, men noen ganger virker det som det fremstilles feminint og naturlig å ta dumme valg på vegne av egen fremtid. Jeg mener vi er kommet såpass langt at det må være lov å stille krav til at kvinner tar ansvar for egen fremtid og økonomi, enten det er i form av pensjonsinnbetalinger fra den mannen som forsørger familien eller i form av egen jobb til å leve av, uten å bli beskyldt for å sparke nedover og nedvurdere kvinners natur. Det er i realiteten en oppvurdering: Jeg mener kvinner er i stand til å ta opplyste valg, og jeg syns ikke det er greit at mange velger å la det være og hevde at det er naturlig.

Og alt dette kan jeg mene selv om jeg har en strikkeblogg. :nemlig:

emm sa for 12år siden:

Interessant ja. Det slår meg hvor mye letter det var å stå opp for retten til likehet når muligheten ikke er der. At jenter i Norge, i motsetning til svært mange andre land, kan velge hva de vil utdanningsmessig, men i større grad enn andre likevel velger tradisjonellt.

Vi er i de kretser hvor det ikke lenger heves et øyebryn om noen velger på tvers av tradisjonelle mønster. Men det blir ikke applaudert lenger heller. Livets uutholdelige letthet har det egentlig slått meg som. Man har peacetegn på sofaputa og ikke på jakka lenger. Man outsourcer alt man ikke gidder. Som feks dekksift, eller alt som har med bil å gjøre, da vi hater det like mye begge to. Det samme med husvasken.

Jeg sto på barrikadene da vi på ungdomsskolen fikk beskjed om at jenten skulle ha håndarbeid og gutten sløyd, fordi man ikke fikk kabalen til å gå opp. Da kjempet jeg, for da var jo ikke muligheten der! Og vi fikk sløyd og jeg hadde sløyd. Enda jeg virkelig elsker å sy.

Hadde muligheten blitt tatt fra oss, da tror jeg mange hadde våknet.

Guava sa for 12år siden:

Ja det tror jeg også.
Jeg tror også at mye av cupcakebloggingen, interiørblogging og husmoridyllen handler om at det er mange her til lands som har veldig mye penger.
Man snakker om å prioritere familien og barna, velge kvalitetsklær, velge de viktige verdiene som pent hjem med balanserte farger osv. Det handler veldig mye om å ha noe å bruke penger på når de basale behov er dekket.

For mennesker som har ræva full av penger er det ikke snakk om harde prioriteringer å gå ned i stilling. For noen mennesker er det en knallhard og bevisst prioritering, men en del av den mest intense rosabloggingen tror jeg ikke havner i den kategorien. Man kan snakke om å velge burberry pga. kvalitet når man har masse penger. Det kan man ikke ellers. Man kan snakke om balanserte farger og "rett" interiør når man har masse penger.

Jeg må innrømme at jeg blir bekymret når kvinner velger en hjemmetilværelse "fordi vi har råd til det og fordi jeg er så glad i familien min og barna trenger mamma" når det betyr at pappan jobber veldig mye, tjener alt av penger og ellers er ganske fraværende.
Jeg ser at det er en del som ikke ser konsekvensene av dette før de virkelig selv trenger en jobb. Å ha økonomiske avtaler er greit nok og deling ved skilsmisse, men det har også sin pris å gå glipp av årevis i arbeidslivet. Så lenge man er inneforstått med dette er det også et helt OK valg å ta, men det er forbausende mange som har levd i en :lalala: boble.

Arbeid er ikke alt og valgene må man ha, men det må være lov å mene at ikke alle valg er like lure.

Bokormen sa for 12år siden:

Kort og flåsete innspill fra meg, men det er ingen tvil om at noen av disse bloggdamene har mye mer penger tilgjengelig uten å jobbe enn hva mange av oss har selv i full stilling. Om ektefellen drar inn 3-4 gjennomsnittslønninger alene kan man jo snakke varmt om å fokusere på barna i stedet for uvesetlige ting som huslån, penger til mat og strøm og slikt. :nemlig:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig med fnatten. Også vil jeg si at isteden for å fraråde jenter å velge populære kvinneyrker, som pedagogikk og sykepleie, synes jeg vi burde gjøre noe med betingelsene for disse yrkene, slik at det fremstår som mindre idiotisk å velge dem. Vi har allerede rekrutteringsutfordringer i skole og helsevesen, så det må da være bedre om man kan leve av dette og forsørge seg selv.

Og forøvrig synes jeg folk bør slutte å bli snurt når noen påpeker at. Det ikke er spesielt lurt i livsløpsammenheng å ha en løs tilknytning til arbeidslivet

Pøblis sa for 12år siden:

Selvsagt er det ikke det. :nemlig:

Myria sa for 12år siden:

Jeg er ikke 100% enig. Det er ikke slik at å velge å være hjemmeværende, jobbe som sykepleier eller strikke genser framfor å skifte dekk er et valg man ikke har tatt av egen fri vilje men er en del av et kjønnsrollemønster, mens kvinner som er fulltidsarbeidende ingeniører som gjerne snekrer tak eller klipper plenen i helgene har tatt helt egne valg og er mer likestilte og friere enn de førstnevnte kvinnene. Jeg synes man har tråkket fullstendig feil som feminist når man kritiserer kvinner for å ha tatt feil valg. Da er man selv med på å inskrenke kvinners valgmuligheter og gjøre oss mindre fri.

Luftslottet sa for 12år siden:

Men hva skal man da gjøre for å hindre at voksne kvinner velger bort et sikkerhetsnett? Skal Staten sørge for sikkerhetsnett til alle skilte kvinner uten nåla i veggen? Det går knapt nok an å forby kvinner å velge ting som slår tilbake på dem, så da er jo valgmulighetene å prøve å snakke dem fra det eller å la dem seile sin egen sjø. Sistnevnte syns jeg er fryktelig vanskelig å slå meg til ro med.

Og det er da ganske stor forskjell på de tre du nevner der. Det er ikke noe samfunnsproblem at jeg betaler noen for å skifte dekk mens jeg heller strikker genser, så lenge jeg faktisk tjener egne penger så jeg har råd til å prioritere sånn. Det er ingen som ser på det som et samfunnsproblem at menn kjøper seg gensere på butikken i stedet for å lage dem selv, så de heller kan få skifte dekk.

Luftslottet sa for 12år siden:

Jeg klarer visst ikke å la være å være surfeminist i dag:
Jeg blir grinete av at man til stadighet drar inn utsagn som "vil dere at jeg skal snekre og skifte dekk i stedet, da! Oppføre meg som en mann?" :dramaqueen: i denne debatten. Om man gjør det ene eller det andre i husholdningen eller i samfunnet er underordna, mener jeg. Dette handler om hvorvidt man kan forsørge seg alene. Kan man det som sykepleier? Ja, ofte, men det er fortsatt viktig å jobbe for at sykepleieryrkene skal få samme status og forsørgerevne som tilsvarende manneyrker. Kan man det som deltidsarbeidende? Ofte ikke alene, og det er et stort problem.

Man må ikke klare seg selv på alle områder i livet, men om man ikke klarer seg selv økonomisk, er man temmelig kjørt. Økonomi og arbeidsliv er ikke en mannegreie, det er ikke i motsetning til myke verdier. Det er viktig, og det er noe alle må forholde seg til.

Pøblis sa for 12år siden:

Personlig synes jeg man feiler som feminist eller menneske eller hva har du for å kritisere folk for hvilke hobbyer de har. Men at man ikkje kan være bekymret for at kvinner fortsetter å velge å være økonomisk avhengige av andre selv om de har fått alle muligheter til å være økonomisk uavhengige, er merkelig. Hva er det som er så himla illojale med å være bekymret for at voksne kvinner ikke forsørger seg selv? Og før jeg blir beskyldt for å ikkje tenke på barna, så mener jeg at kvinner og menn bør dele både forsørgelses- og omsorgsansvar.

Myria sa for 12år siden:

Det er forskjell på å sørge for at alle vet de evt konsekvensene av å være ute av arbeidslivet en periode og på å si at man velger feil hvis man prioriterer å være hjemme med barna en stund. Jeg synes dessuten det blir feil å se på kun enkeltmennesker, som familie er man også et lag som jobber sammen mot felles mål. Et av de målene kan f.eks. være at barna skal slippe å gå fulltid i barnehage, noe som for mange betyr at en av foreldrene må jobbe deltid eller være hjemmeværende. At den som velger dette kanskje ikke havner på topp i sin karrierestige er ikke det samme som at man har prioritert feil (å prioritere en mindre stressende hverdag for barna sine er viktig for mange) eller at man gir blaffen i sin framtidsøkonomi.

Luftslottet sa for 12år siden:

Ja, jeg er enig i det. Men jeg tror ikke alle vet konsekvensene, eller at mange velger å lukke øynene. Hvilke andre forklaringer er det på at dette er et så utbredt kvinneproblem?

Jeg syns det er betenkelig at så mange familier argumenterer for at man skal tilgodese barna ved å sørge for at mødrene deres sitter i klisteret om de blir skilt eller enker. Og det burde ikke være så altfor vanskelig å ta noen skritt for å sikre seg bedre. Selvsagt kan man også bevisstgjøre menn om at de er nødt til å sørge for at konene deres sikrer sin økonomiske fremtid om de blir skilt, men det er jo til syvende og sist hver enkelt voksen som har ansvar for seg selv. Dette bør være et like viktig tema på familierådene som hvordan man skal begrense antall timer i barnehage.

Jeg mener at grunnlinja her må være at alle ønsker kvinner valgmuligheter. Valgmuligheter har man først når man har økonomien sikra. Folk med dårlig økonomi, får virkelig begrensa sine valg. Om man har sørga for økonomien sin etter beste evne, nå og i framtida, er det opp til den enkelte (familie) å løse familiekabalen eller prioriteringsrekka på beste måte.

Myria sa for 12år siden:

Ja, det er det jeg også mener, og det er vanskelig å nekte for at å kritisere kvinner for å velge tradisjonelt er med på å inskrenke kvinners valgmuligheter. Det er helt klart viktig at man legger til rette for at folk kan ta veloverveide valg, men det øyeblikket man gjør et valg mindreverdig i forhold til andre valg har man tatt fra mennesker den reelle valgfriheten.

ingling sa for 12år siden:

Jeg klarer ikke å formulere helt hva jeg tenker i dag, så da er det jommen bra at Luftslottet gjør det for meg! Takk! :D

Éowyn sa for 12år siden:

Enig.

Jeg synes det er nok nå med å vurdere det som tradisjonelt er sett på som "feminine" verdier/yrker/hobbier som noe stakkarslig og lite verdiløst mens alt som havner i båsen "maskulint" blir vurdert som positivt og bra for samfunnet. Ta f.eks språket vårt; "Å manne seg opp til", "ta det som en mann", "ha baller nok til" osv. :gal:

Luftslottet sa for 12år siden:

Vi vil være helt enige den dagen tradisjonelle valg ikke fører kvinner rett i uløkka økonomiske sett. Så lenge kvinner gir opp tradisjonen med å sitte igjen med økonomisk svarteper til slutt, kan de ellers få lov til å velge så tradisjonelt de vil for min del. Da regner jeg også med at de som bruker friheten sin til å velge mykt, barnevennlig eller sukkersøtt lar de som velger å jobbe mer og levere kjøpte kaker på skolefesten få lov til det uten at de nedvurderes som mødre eller kvinner av den grunn.

Myria sa for 12år siden:

Men er ikke dette et valg kvinner må få lov til å ta selv? Hvorfor skal noen bestemme at det er feil av kvinner å velge å være hjemme med barna selv om det nå evt skulle medføre at de må ta en dårlig betalt jobb hvis paret blir skilt og de ender opp som minstepensjonister senere?

Pøblis sa for 12år siden:

Tja, si det. Kanskje fordi kvinner over mange år har tilkjempet seg rettigheter, og fordi mange av oss ser at mange fortsatt har ulike forventninger til kvinner og menn. Kanskje fordi jeg ønsker at jenter skal sees på som fullverdige ansatte, ikke bare noen som forsvinner ut av arbeidslivet når de får barn. Kanskje fordi jeg synes at små jenter og gutter skal se at de voksne i familien tar ansvar for både omsorg og lønnsarbeid, slik at de ikke fortsetter å velge like kjønnstradisjonelt når de blir store. Kanskje fordi det nå er en gjeng unge pensjonistdamer som sittter i lvpensjonsfella fordi de ikkje var yrkesaktive i samme grad som mennene de var gift med og som senere opplevde samlivsbrudd og derfor ikke fikk del i pensjonspoengene ektefellen deres opparbeidet seg.

Myria sa for 12år siden:

Og da er vi tilbake til det jeg nevnte. Personlig valgfrihet er visst ikke egentlig så viktig. Kvinner skal ta sine valg med hensyn til samfunnet og ikke egne ønsker og verdier.

Tallulah sa for 12år siden:

Er det en verdi å ikke kunne ta vare på seg selv? :gruble:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg tror ikke man velger helt fritt når man velger deltid og ubetalt omsorgs- og husarbeid.

Myria sa for 12år siden:

Da er vi uenige.

Nå forenkler du det litt for mye. En enkeltperson vil ikke kunne forsørge seg selv uten en jobb, men man er sjelden helt alene. Er man en familie må det være lov å sammen ta valg til det beste for hele familien selv om de valgene innebærer at den ene er den som tjener mest penger. Det er ikke det samme som at man ikke tar vare på seg selv (penger er ikke den eneste verdien), og det viktigste målet for en familie er ikke (eller bør ikke være) at begge foreldrene har fulltidsjobb.

Pøblis sa for 12år siden:

Penger er ganske viktig i dagens Norge. Særlig når man har barn. Dessuten mener jeg at mannen min og jeg gir barna en god start på livet, selv om vi jobber og fordi vi jobber.

Tallulah sa for 12år siden:

Beklager, det var litt flåsete. Men nå gjør du nettopp det flere har snakket om i tråden; du tar kritikk av samfunnsstrukturer personlig. Det du nevner er ikke problematisk på personnivå, alle har gode grunner til sine valg. Men det er problematisk at kvinners valg gjør at de kommer dårligst ut.

Og selvsagt tar man visse hensyn til samfunn, familie og som forbilde når man velger hva slags liv man skal leve. Det er overklasseholdninger å mene at man ikke bør ta med slikt i beregningen. Å si at penger ikke er det viktigste i verden sier man bare når man har nok av dem.

nokon sa for 12år siden:

Viss du hadde sagt "er ikke dette et valg en av foreldrene må få lov til å ta selv?", så kanskje. Men framleis er det ikkje ein diskusjon om korvidt ein av dei vaksne i ein familie skal la vere å jobbe, vere heime med ungar og husarbeid med ei naiv tru på at ekteskapet vil vare for evig og den andre parten, med pensjon, skal leve lengst. Det er ein diskusjon om korvidt kvinna skal ta dette valet eller ikkje. Mannen skal jo uansett jobbe...

Er kvinna verkeleg innforstått med konsekvensene av dette valet? Eg har inntrykk av at heimeverande kvinner ofte har ei "den tid den sorg"- haldning til uro rundt pensjon. Og skilsmisse er ei ikkje-eksisterande problemstilling for mange heimeverande. Det trur eg er naivt.

Mange av kvinnene som har kjempa for retten til å arbeide under same tilhøve som mannen, har vore "fanga" i ekteskap det er umogleg å gå ut av. Vi skal ikkje lenger tilbake i tid enn til besteforeldregenerasjon før vi finn mange døme på kvinner som blir i ekteskapet fordi det ikkje er økonomisk sett mogleg å gå. Kva med valfridommen til desse kvinnene?

Eg trur ikkje eg nokon gong vil gå frå mannen min, men kven trur det når dei er tretti år, relativt nygifte og forelska og på kanten av å starte familie? Eg er likevel opptatt av å ikkje stille meg i ein slik situasjon at eg ikkje kan klare meg sjølv. Det er viktig, nettopp fordi eg ikkje vil innskrenke valmoglegheitene, sjølv om livet skulle vise seg å ikkje bli like lyserosa, som det ser ut til å bli akkurat nå.

Myria sa for 12år siden:

Jeg tar ingenting personlig. Jeg forsvarer kun kvinners rett til å velge det livet hun selv ønsker.

Det går ikke an å tenke slik. Skal kvinner i dag ignorere egne ønsker og verdier fordi situasjonen var annerledes for 50 år siden?

nokon sa for 12år siden:

Nei, det var ikkje det eg meinte. Det eg prøvde å få fram, er at det er forskjell på kortsiktige og langsiktige val. For ei kvinne som går heime, blir forsørgja og tar seg av tradisjonelle feminine verdiar etter eige ønske, vil det etter ti år vere vanskeleg å komme inn på arbeidsmarknaden utan erfaring. Ho vil kanskje få ein lågtlønna jobb, kor det er vanskeleg å betjene boliglån aleine. Ho vil ikkje ha rett til pensjon. Dette gjaldt ikkje bare for femti år sidan, dette gjeld i dag også. Dersom noko skjer, anten mannen døyr eller går frå kvinna, stiller kvinna like dårleg i dag som for femti år sidan. Ved å velge å gå heime, risikerer ein å ikkje kunne velge bort ein utro mann før ein - som Betty Draper - har funne ein ny forsørgar. Eg tenker at det er eit val som har konsekvenser utover her-og-nå. Og mange har ein tendens til å ha eit her-og-nå-perspektiv, når dei gjer val basert på eigne ønsker og verdiar.

Dronningen sa for 12år siden:

Jeg synes dette er vanskelig, fordi det nettopp føles personlig.

Det er spesielt vanskelig her på FP, for det synes ofte som om det er en klar holdning om at en del tradisjonelle 'damesysler' er vesentlig for statusen. Eks. det å lage mat fra bunnen, som jeg kun gjør når det er noe spesielt. For noen er dette så selvsagt at man både skal kunne det, ønske å kunne det, og ville bruke tid på, at de blir sjokkerte over at noen tar til takke med halvfabrikat og det som 'verre' er og faktisk i tillegg synes det er godt nok. Som kvinne er jeg da ikke bra nok. Men jeg gjør mye av det samme som mannen min gjør jeg. Ingen har de samme forventninger til ham.

Vi jobber begge to, vi er utrolig slitne begge to, vi følger opp barna begge to, og vi sloss mot tidsklemma. Ja vi skulle hatt mer tid. Jeg føler ikke at jeg lever optimalt. Joda, jeg kan klare meg selv og er ikke avhengig av noen, men lever jeg egentlig det livet jeg skulle ønske jeg hadde? Skal livet bare være 'for sikkerhetsskyld'?

Libra sa for 12år siden:

Problemet i slike diskusjoner er at man bryter det ned til person nivå. Det er ikke problem dersom jeg personlig velger å jobbe deltid fordi jeg føler at det er rett for meg og dersom jeg sikrer meg i forhold til fremtidig økonomisk situasjon og økonomisk sikkerhet. Problemet er ikke hva hver enkelt kvinne eller mann velger å gjøre, men at det på generell basis forventes og faller seg naturlig at det er et valg kvinner tar.

Problemet er at det i diskusjonen faller seg helt naturlig å diskutere om det er et valg jeg som kvinne skal kunne ta. De vil si om jeg har fritt valg - som kvinne. Om det er et smart valg for meg - som kvinne. Dersom likestillingskampen var helt i mål, ville det vært naturlig å diskutere hvorvidt dette er valg man som forelder eller voksen for den del, står fritt til å ta, om det er et smart valg for meg som voksen eller som forelder. Det er i det øyeblikket vi knytter problemstilling opp mot kjønn at de bakenforliggende holdninger og strukturer avdekkes. Jeg mener at det da vi ser kjernen av problemet og da man ser hvor man ennå har en lang vei å gå hva gjelder likestilling og en likestilt samfunnsstruktur og kjønnsroller.

nokon sa for 12år siden:

Nå seier dei på Østlandssendingen at cupcakes er ut til fordel for makroner. Problem solved?

Myria sa for 12år siden:

Godt skrevet, og noe som er viktig å spørre seg selv om.

Guava sa for 12år siden:

Det å ha det i travleste laget i tiden man har små barn er en god grunn til å redusere stilling om man kan, men det burde være like naturlig for menn som for kvinner.

Tallulah sa for 12år siden:

Hvorfor er det så godt som bare damer som gjør det? På bekostning av mennenes tid med familien.

Luftslottet sa for 12år siden:

Nettopp. Hvorfor er det så ofte damer som tar regninga på sikt, og hvorfor er det ingen som snakker om hvordan man kan sikre seg uten at begge jobber fullt? Det går f.eks. an å spare ekstra til den hjemmeværendes pensjon eller la den som investerer i familien kompensere for tapt inntekt og pensjon ved å eie en større del av felles bolig. Sistnevnte ville ikke koste noe før en evt. skilsmisse, og det er jo først da man ville trenge de pengene. Gamble på at ekteskapet holder er en lovlig naiv økonomisk strategi nå til dags, og ikke minst om man ikke engang er gift.

Hvorfor er det ikke vanligere å snakke om dette? Er det fordi det oppfattes som kynisk og lite romantisk? Her spør jeg av nysgjerrighet. Jeg er ikke romantisk eller så fintfølende selv, så dette lurer jeg oppriktig på.

For ordens skyld mener jeg det er like dumt og vanskelig om menn setter seg i en situasjon der de er økonomisk avhengige av kona, men det er langt mindre vanlig.

M&amp;M sa for 12år siden:

Dette forstår ikke jeg heller...
Jeg var ikke gamle tøtta da jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle bli som min mor; Et fullstendig hjelpesløst pop-nek da min far forlot henne for en annen kvinne. Hun hadde "ofret alt" for mann og barn og ikke tenkt på konsekvensene!

Sure Eplet sa for 12år siden:

Jeg tror fremdeles ikke cupcakebloggene er Tegnet som gjør at flere og flere kvinner er hjemme og er sukkersøte. De fleste kakeblogger er ukommersielle, men det florerer med gode tips rettet mot kvinner i flere andre sjangere. Tabloidpressen, for eksempel.
Lenke som lå på forside av dagbladet:
www.klikk.no/mote/detnye/shopping/article533788.ece
Ved å google "kvinner bør"
minmote.no/index.php/2011/12/mote-must-pa-skohyllen-disse-skoene-bør-alle-kvinner-ha/
www.tv2.no/underholdning/gkn/-kvinner-over-40-boer-ikke-bruke-jeans-3732607.html

... det er MYE som er galt med syn på kjønn, både ene og andre veien. Men jeg syns nå fremdeles ikke at muffinsbloggene har så stor skyld i det. Jeg tror ikke det er mange andre blogger som viser Den Fulle Og Hele Sannheten (en fiskeblogg som dokumenterer tjue timer uten napp? En treningsblogg som forteller om dager på sofaen? En Jeg-Er-Så-Sint-blogg som forteller om å måke snø for naboen, bare fordi?), så hvorfor i all verden skulle muffins være så mye verre?

Myria sa for 12år siden:

Hvem sier at det er på bekostning av mennenes tid med familien? Det er da overhodet ikke slik at alle hjemmeværende eller deltidsarbeidende kvinner har menn som jobber mer enn vanlig arbeidstid. Det finnes helt sikkert familier som har det slik og jeg er helt enig i at det ikke nødvendigvis er spesielt heldig, men etter min erfaring er det ingenting som tilsier at fedres arbeidstid er omvendt proporsjonal med deres koners arbeidstid.

Guava sa for 12år siden:

Hva er da årsaken til at det ikke er mennene som jobber deltid? Er det noe medfødt?

Pøblis sa for 12år siden:

Jammen, det er jo nettopp slik det er. Mor jobber deltid og far jobber overtid. Jeg får ikke linket nå fordi jeg er på toget, men tror det er noe om dette på SSB.

Myria sa for 12år siden:

Det er da helt umulig for meg å vite hvorfor? Jeg regner med alle har sine grunner.

Myria sa for 12år siden:

Dette er da ikke et fenomen utelukkende hos foreldre hvor den ene er hjemmeværende/deltidsarbeidende. Hvis det er så fælt at mor er hjemme mens far jobber overtid, hva da med alle som har fulltidsarbeidende mor i tillegg til overtidsarbeidende far? Jeg regner med det finnes akkurat like mange av dem.
Dessuten, vet vi nå om far jobber mye fordi mor er hjemme/jobber deltid? Det er da akkurat like sannsynlig at det er omvendt, altså at far hadde jobbet overtid uansett hvor mye eller lite mor jobber.

nokon sa for 12år siden:

Eg meiner framleis at så lenge diskusjonen går rundt heimeverande og deltidsarbeidande mødre, ikkje vilkårlege foreldre, er det eit likestillingsproblem.

Forøvrig synest eg Luftslottet har eit svært godt innlegg angåande det å tenke langsiktig. For det er ikkje noko gale med å vere heime, om ein har tenkt gjennom konsekvensene av dette valet (til deg som spør om å leve for sikkerheits skuld, over). Eg har bare inntrykk av at så alt for mange tenker litt for naivt om kva som kan skje i framtida. Og då kan ein hamne i situasjonar kor ein ikkje har den store valfridommen igjen.

nokon sa for 12år siden:

Svaret til Marta Breen er at det er maktstrukturar i samfunnet som Er med på styre desse vala. Og då meiner eg at det er mor og ikkje ein av foreldra som er heime.

Myria sa for 12år siden:

Det er helt fjernt for meg å ha en tankegang som sier at en kvinne som velger å være hjemme aldri kan ha tatt et fritt valg. Likestilling er ikke det samme som å utelukkende ta utradisjonelle valg.

nokon sa for 12år siden:

Det er einig med deg i. Men korfor er det "alltid" kvinna som skal vere heime for å avlaste familien, når tidsklemma er for stor? Er det fordi ho liker å ha ein fridag til husarbeid? Er det fordi ho er flinkare til å gjere husarbeid? Er det fordi mannen tener meir, og det dermed lønner seg at han jobber (og i så fall er ikkje dette eit uttrykk for maktstrukturer i samfunnet med tanke på lønn for ulike yrkesgrupper)? Eller er det fordi kvinner biologisk sett er meir tilbøyelige til å ville vere heime eller jobbe deltid, utan å tenke på framtida?

Likestilling er det same som at det er like naturleg at far er heime som at mor er heime, når tidsklemma blir for stor til at begge kan jobbe. Og det er dessverre langt igjen dit.

Myria sa for 12år siden:

Som sagt, jeg kan ikke vite hvorfor folk tar de valgene de tar. Jeg tror nok både mye av det du skisserer og flere andre ting blir brukt som begrunnelse for å være hjemmeværende/deltidsarbeidende. Jeg er helt enig i at mannen i større grad kunne vært den som jobbet deltid, men jeg tror ikke løsningen for å få dette til er å innskrenke kvinners valgmuligheter i den tro at menn da må/vil endre på sine.

Guava sa for 12år siden:

Innskrenking av valgmulighetene er det vel heller ikke snakk om. Jeg tror at en bevisstgjøring av kvinner er veldig viktig og det frustrerer meg virkelig at såpass mange går i fella gang etter gang.

Full valgfrihet handler også om å ta fullstendig informerte valg. Da trengs det mennesker som påpeker at valgene man tar står i en sammenheng.

I min familie har vi en temmelig jevn fordeling av arbeidet. Han gjør ikke mer enn meg, men sett utenfra er det han som er "flink" som hjelper til hjemme. Han hjelper "til". "Han er ikke som vanlige mannfolk", er noe jeg får høre. Hva er da et vanlig mannfolk? En mann som ikke tar hånd om ungene sine? Hvordan kan kvinner orke å leve sammen med menn som ikke tar sin del?

Dette handler om skjeve strukturer, strukturer jeg fremdeles mener holder typiske kvinneyrker nede på rangstigen.

Jeg trenger ikke skifte dekk for å demonstrere noe. Jeg gjør det av og til fordi jeg har bil. Jeg gjør det ikke bestandig, men det er ingen ting som sier at dette er en mannfolkoppgave, like lite som det å bake bursdagskake til ungene er en kvinneoppgave. Sist laget han ferdig kaken og så tok jeg meg av pyntingen. Da fikk jeg også en kommentar på hvor flink mannen var som laget kaken.

Myria sa for 12år siden:

Det er synd at det skal være sånn, at samme jobb blir verdsatt ulikt ut fra hvem som gjør den. En mann som f.eks. velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna ville fått skryt for det, mens en kvinne som gjør det samme blir i mange kretser sett ned på, eller i allefall ikke skrytt av. Ingen ville snakket om at denne mannen ikke visste hva han gikk til eller hva han kom til å gå glipp av i forhold til arbeidslivet eller økonomi.

Bokormen sa for 12år siden:

At verdier blir vektet ulikt basert på kjønn kan jo slå ut begge veier. I de "mykeste" mammamiljøene jeg har vært borti har TID gjerne vært det beste man kan gi sitt barn. Dvs, det viktigste er tid mellom mor og barn. Ett år i permisjon er gjerne ikke nok. Samtidig stiller mange seg undrende til hvor nødvendig pappapermen er. Han er jo flink på ettermiddager og helg, det holder vel til å bygge et nært forhold til barnet om man er mann? Han har jo dessuten ofte en jobb, og en mann kan godt være en god far og likevel jobbe mye.

Myria sa for 12år siden:

Men så er det heldigvis ikke slik at disse to meningene alltid henger sammen, selv om det helt sikkert finnes mennesker som tenker slik. Jeg mener også at tid er noe av det viktigste man kan gi sine barn, men jeg mener ikke at mamma, bare fordi hun er mamma, er en bedre omsorgsperson enn pappa.

Pøblis sa for 12år siden:

Nope. Les denne rapporten - her ser du at det er sammenheng (til en viss grad) - og at far jobber mernår mor jobber mindre - eller omvendt. Det tilfellet du skisserer - at begge foreldre jobber veldig mye - forekommer bare i 3% av tilfellene i denne undersøkelsen. www.regjeringen.no/Upload/FAD/Vedlegg/Arbeidstid/SSB_2.2_foreldrepar.pdf

Pøblis sa for 12år siden:

Den varianten der har jeg også møtt flere ganger. Dette forklares gjerne med at det er jo forskjell på kjønnene, og at det er naturlig at mor er hjemme og koser og yter kvalitetssamvær, mens far er ute og sørger for forsørgelse. Det er biologisk. liksom. Og naturlig.

Pøblis sa for 12år siden:

Dette er jeg helt enig i.

Men hva tenker du er årsaken til at det så ofte er mor som jobber mindre i småbarnsfamilier, Myria?

Myria sa for 12år siden:

Jeg tror det er mange ulike årsaker. Det er helt sikkert noen som mener at mor er bedre egnet til dette enn far eller noen som ser det som naturlig fordi det tradisjonelt sett er mor som har vært hjemme (og jeg har ikke noe problem med at noen ser det slik selv om jeg ikke er enig), så er det andre som har en mann som tjener såpass mye mer enn seg at de får bedre økonomi av at det er mor som reduserer arbeidstiden, ofte er det også typiske kvinneyrker (f.eks. sykepleier) som gir størst mulighet for deltidsarbeid, hos andre har det gjerne med ren interesse å gjøre, at det rett og slett er mor som er den som har mest lyst til å jobbe mindre for å være mer med barna, og så er det familier som har vurdert både mors og fars mulighet for redusert arbeidstid like mye og tilfeldigvis landet på mor selv om det like gjerne kunne blitt far.

nokon sa for 12år siden:

To av desse forklaringane, dette med at far ofte tener meir enn mor og at typiske kvinneyrker er betre egna til deltidsarbeid, er - i mine auge - høgst relevante teikn på at vi ikkje er så likestilte som vi liker å tru. Det er dette Breen kaller maktstrukturar i samfunnet, som faktisk påverkar dei "frie vala" vi tar, likevel. Sjølv om vi kanskje ikkje tenker over det.

løve70 sa for 12år siden:

Nettopp :nemlig:
Om vi noen gang kommer dit at dette ikke lenger er tilfelle, ja da kan vi virkelig snakke om frie valg!

Floksa sa for 12år siden:

Lik lønn for likt arbeid vil jo være ett godt sted å begynne.
Ellers synes jeg tråder om likestilling her inne i stort grad dreier seg om å disse kvinner som velger tradisjonelt, og helst skal alle blir ingenører (herregud, jeg greier jo ikke å stave det en gang!!) eller matematikere og vil de ikke så skal de! For ellers er de dumme, enfoldige og styrt av mannen. Og kan takke seg selv når de er utbrendt/utslitt etter mange år som omsorgsarbeidere. Og skilt fra mannen som jobbet så hard for at de kunne leke i et lavtlønnsyrke.

løve70 sa for 12år siden:

Det er vel ingen som påstår at alle kvinner skal bli enten ingeniører eller matematikere. Det mange (inkludert meg) understreker er viktigheten av å velge en utdanning/yrke som gjør en i stadnd til å forsørge seg selv og eventuelle barn på en ok måte?

Myria sa for 12år siden:

Men å velge at mor er hjemme fordi far tjener mer er da ikke noe mindre fritt valg enn at både mor og far jobber fulltid fordi de ikke ønsker å endre på livsstilen sin for å ha råd til at en av dem jobber redusert, begge er valg tatt ut fra et ønske om å ha råd til det man ønsker. Hvis man blir påvirket av maktstrukturer gjelder det alle, og ikke bare hjemmeværende/deltidsarbeidende mødre. Det blir underlig å hakke på en liten gruppe mennesker hvis realiteten er at alle er i samme båt.

nokon sa for 12år siden:

Poenget er ikkje å hakke ned på ei lita gruppe mennesker. Poenget er at viss sjukepleiaren som tener 270.000 og næringslivsledaren som tener 1,8 mill. skal velje kven av desse som skal vere heime med barna, er det jo heilt "naturleg" at sjukepleiaren blir heime. Sjukepleiarlønna er jo bare lommerusk i forhold til næringslivsledaren si lønn. Og dette er eit problem på samfunnsnivå, ikkje på individnivå. Eg skjønner godt at denne familien tenker at dei klarer seg fint med 270.000 mindre i året. Men så lenge lønnskilnadane er så store som dei er, har også valet denne sjukepleiaren tar, ein økonomisk motivasjon. Og dessverre er det slik i dei aller fleste tilfella at det er mor som er sjukepleiar og far som er næringslivsledar.

Esme sa for 12år siden:

Det som er greia er at på samme måte som at det må gå an å ta opp at det er et problem at f.eks tatere i svært lav grad tar høyere utdannelse, at tenåringsgraviditeter er for hyppig i enkelte miljø, så er det sammenlignbart at en stor del kvinner tar valg som gjør at de står svakt til økonomisk sett.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke at det blir sett på som hakking, jeg da. Det er ikke til å komme fra at det er et problem for kvinner som gruppe at de som gruppe velger noe som gjør at de kommer dårligere ut. Jeg tenker at kvinner som velger å jobbe mindre og ta seg av familielogistikken, må tåle å bli fortalt at de taper på det. For det gjør de. Og jeg forstår at man tenker at tid er det mest verdifulle av alt når man har småbarn, men man kan ikke leve av tid hvis man opplever samlivsbrudd.
Det var et stort oppslag om dette i Dagens Næringsliv i går. www.dn.no/privatokonomi/article2354887.ece

Fakse sa for 12år siden:

Veldig enig med deg her. Dersom man synes det er uproblematisk at det er som det er så kan man selvfølgelig nikke og smile og la det være sånn. Men om man synes det er et problem må man først kunne snakke om det slik at man får definert problemet, før det er mulig å begynne arbeidet med å finne en løsning på det. Om det er tabu å si at det er problematisk når måten samfunnet er organisert på fører til at flere kvinner velger deltid og flere kvinner velger full permisjon, så kommer vi aldri noen vei med dette.

Myria sa for 12år siden:

Mener du da at man som kvinne bør ta valg basert på andres ønsker og behov heller enn sine egne?

Taper? Jeg tror tviler sterkt på at hjemmeværende/deltidsarbeidende ser det slik. Her er vi tilbake til prioriteringer. Man kan fint ordne seg slik at en som reduserer arbeidstiden ikke kommer dårligere ut når det gjelder økonomi ved evt skillsmisse eller pensjon senere i livet. At man kanskje (det avhenger av bransjen man jobber i) stiller annerledes på arbeidsmarkedet etter endt permisjon/deltidsarbeid kan derimot være et tap, helt klart. På den annen side vinner man på andre områder, i form av ro og mer tid med barna sine. Mange synes livet med begge foreldre i fulltidsarbeid er stressende både for dem og barna, og gir relativt liten tid sammen. For mange vil dette være noe som er viktigere enn at man klatrer høyest mulig på sin karrierestige. Hva som føles som et tap kommer helt an på hva man verdsetter mest.

Myria sa for 12år siden:

[quote=Hattifnatten;3203126]

Ja, jeg er helt med på bevisstgjøring. Det jeg ikke liker er at man automatisk går ut fra at kvinner som velger å være hjemmeværende/rredusere arbeidstiden ikke kan ha tatt et fritt valg reller ikke vet hvilke konsekvenser dette kan få. Jeg misliker denne "du kan umulig vite hva du driver med"-holdningen enkelte viser overfor kvinner som har valgt annerledes enn en selv. Mødre som reduserer arbeidstiden pga barna tar ikke mindre frie valg enn andre kvinner, de har bare andre prioriteringer og ønsker.

nokon sa for 12år siden:

på individnivå er det heilt sikkert mange som er bevisste dette. På samfunnsnivå er det likevel påfallande at det nettopp er kvinner som gjer dette valet.

Myria sa for 12år siden:

Er det mer påfallende enn at det ofte er kvinner som velger å jobbe i helsevesenet eller jobbe med barn? Eller at menn i større grad velger manuelt arbeid? Kan det tenkes at menn og kvinner rett og slett har en del ulike interesser?

Luftslottet sa for 12år siden:

Men det er nettopp dette jeg syns er så skrekkelig urimelig: Skal disse ulike interessene føre til at det ene kjønnet klarer seg fint etter en skilsmisse, mens det andre sliter, økonomisk sett?

At penger ikke er alt, er noe rike folk kan ta seg råd til å mene.

Syrin sa for 12år siden:

Ok, men dette blir litt forenkla. Det går an å verdsette sine barn høgare enn alt, men samtidig vere to vaksne i full jobb. Vi jobba begge full tid når mine gjekk i barnehage, og har aldri syns dette var negativt. Det eg syns er ille er at andre trur at eg egentlig ville ha jobba redusert, men det er det som gir meg energi, glede og driv. Det er ikkje berre for å gjere karriere og tene pengar - og om så var så er det ingenting galt i det heller. Men ungane er viktigare enn alt. Dei har hatt det veldig bra heile tida.

nokon sa for 12år siden:

Problemet er ikkje ulike interesser, men at de er høgare forekomst av ufrivillig deltid og lågare lønn i dei yrkene kvinner gjerne vel.

Floksa sa for 12år siden:

Hvordan skal vi greie å få Norge A/S til å gå rundt om kvinner slutter å ta jobber i lavtlønnssektoren?

Joika sa for 12år siden:

Shit, for en kul webside!

Esme sa for 12år siden:

Vi må klare å få Norge til å gå rundt uten at kvinner skal tjene mye mindre enn menn altså.

Dessuten hadde Norge sannsynligvis gått mye bedre om folk i større grad hadde valgt yrke etter hva de egnet seg til istedet for å velge kjønnstradisjonelt. Vi hadde fått en bedre arbeidsstokk.

For eksempel så hadde sykepleierprofesjonen blitt styrket av å ha høyere andel menn, det samme gjelder at det hadde vært bra å ha flere kvinnelige ingeniører.

nokon sa for 12år siden:

Tenker du på fett.no? Det er eit tidsskrift med veldig mykje godt stoff.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg syns det er helt greit for min del at andre velger å rote sin økonomi til på livstid. Javel, greit, ok. Værsågod. Tjen ca ingenting, mist alt du tenkte du eide om du blir skilt, jobb deltid og snakk om at du velger barna så mye du bare orker.

Men ikke gråt når det ikke blir noen ferie med ungene etter skilsmissen da. Eller pene klær, frisør, bil som virker, bosted med soverom til alle eller andre ting som man ikke har råd til når man ikke har penger. Hvis det er et så til de grader fritt valg å være fattig så velg i vei, men si at det er like fett når mannen som hadde pengene tar lommeboka si og går sin vei.

Jeg mener for øvrig ikke at alle skulle vært ingeniører og at sykepleiere er domme. Jeg vil egentlig poengtere at en sykepleier ikke har så skrekkelig forskjellig grunnlønn fra en sammenlignbar ingeniør. (Offentlig sektor, tilsvarende resultatpress osv.)

Luftslottet sa for 12år siden:

Enig. Det er mulig at det alltid vil finnes lavtløntsektor, men det er helt urimelig at den nesten utelukkende skal bestå av kvinner.

Forøvrig har jeg valgt yrke veldig kvinnetypisk selv (= etter hjerte, uten tanke for økonomiske konsekvenser), men kan fortsatt forsørge meg. Mye på grunn av at jeg jobber fullt.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Luftslottet har et glimrende poeng, forøvrig. Eller - hun har jo ikke annet enn glimrende poenger, den jenta. Men altså. Jobber heltid.

Jobber man heltid så kan man forsørge seg på ca alle jobber i Norge i dag. Det er ikke sånn at alle kvinner skal like matte og bli ingeniører. Det holder at de i større grad i det minste har en jobb.

rine sa for 12år siden:

Jeg er usikker på om jeg har kvinneyrke eller mannsyrke, der er nemlig vel så mange menn som kvinner på arbeidplassen min. Vel, regner meg at det likevel er et kvinneyrke når alt kommer til alt. Og så er jeg ganske sikker på at jeg har valgt ut fra interesse, altså. Ja, og så ville jeg klart meg helt fint på egen hånd økonomisk.
...Eh, jeg ville iallfall hatt nok penger, men surrete som jeg er, er jeg søren meg ikke sikker på om jeg ville husket å betale alle regninger. :økonomisk avhengig av mannen, men ikke på den tradisjonelle måten: :knegg:

løve70 sa for 12år siden:

Det er jo et poeng, men samtidig så vil det vel være sånn at de fleste som jobber deltid vil kunne få en heltidstilling om om ønskelig og da faller vel dette litt bort som argument?

Floksa sa for 12år siden:

Nettopp. Løser vi opp i dette med at kvinneyrker har rævva betalt, så løser også deltids problematikken seg. Altså at kvinneyrker blir verdsatt. Jeg tror ikke flere menn blir sykepeiere av den grunn, men kvinner som velger å jobbe i omsorgsyrker vil i allefall kunne forsørge familien sin om mannen stikker....

Slettet bruker sa for 12år siden:

Er ikke et av hovedpoengene til sykepleierne at det er et svare kaos av deltidsstillinger og umulig å få full stilling og dermed en lønn de kan leve av?

nokon sa for 12år siden:

Det er relativt mange som jobber ufrivillig deltid også. Eg sitt sjølv og ser på stillingsannonser til lærarjobbar, og det er langt fleire 60-80 prosent stillingar som er utlyst enn 100. Og eg veit at sjukepleierforbundet jobber hardt for å redusere bruken av deltidsstillinger for sine medlemmer også. Så nei. Det stemmer ikkje nødvendigvis at dei fleste som jobber deltid kan få eg ein heiltidsstilling. Mange må ta til takke med deltid og vikarjobbing på arbeidsplassen, for å få seg jobb.

løve70 sa for 12år siden:

Det er et problem om dette er tilfellet. Helt klart enig i det. Når det er sagt, må vi også se på årsaken til at dette kun er et problem ( såvidt jeg vet ihvertfall) i kvinneyrker. Det skyldes nok dessverre at det er mange kvinner som faktisk ønsker deltidsstillinger og så kommer man inn i en ond sirkel:(

nokon sa for 12år siden:

Er det ei kvinne som slutter i frivillig 75% stilling, vil jo den nye stillinga som blir utlyst også vere 75%, så det kan sikkert vere rom for å diskutere årsak-verknad her. Men eg veit at ufrivillig deltid er ein av kampsakane til sykepleierforbundet.

løve70 sa for 12år siden:

Sant det, men jeg mistenker at det nok ville vært en del kvinner som ble misfornøyde om det ble helt slutt på disse deltidsstillingene....

nokon sa for 12år siden:

Det er det sikkert også. Sjølv er eg misfornøgd med å måtte søke på dei...

Slettet bruker sa for 12år siden:

Joda. Men de som ikke jobber får ihvertfall la være å være lei seg for å ikke kunne forsørge seg på et nivå de ønsker.