Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg tror heller ikke at folk fra Somalia trenger ha noe mer mot å snakke om bakgrunnen sin enn andre - det var ikke ment som et utsagn om hvordan jeg synes folk bør oppføre seg, men en observasjon av hvordan jeg selv ser at jeg oppfører meg. :)

Candy Darling sa for 12år siden:

Det kan godt hende at rine blir møtt med fordommer, men når man skriver ting som "jeg forbeholder meg retten til" å gjøre ting som folk det berører sier tydelig at de helst slipper, så synes jeg ikke det er fordomsfullt å påpeke det. Det var kanskje ikke den mest smakfulle måten, det innrømmer jeg.

Guava sa for 12år siden:

Ja jeg skjønte den og det du skriver er noe jeg kjenner meg igjen i selv.

Skilpadda sa for 12år siden:

Ja, jeg synes det er en grei ting å ha i bakhodet. :nikker: Det betyr jo ikke at man mener at det alltid er Strengt Forbudt å spørre noen om opphavet/bakgrunnen deres, men at det er greit å i alle fall ha hørt om at det går an å mase for mye.

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg tror spørsmålet "Fortell meg om ditt hjemland" er noe helt annet enn "Hvor kommer du fra?" For det er ikke vanligvis det første folk vil vite når de spør om det siste. Ofte vil de bare vite hvordan personen skal klassifiseres.

Genuin interesse for en annen persons bakgrunn, blir noe veldig annet (men kanskje ikke det man spør om første gang man møtes likevel).

Myrsnipa sa for 12år siden:

Jeg skrev ikke at jeg VILLE komme med det. Jeg skrev OM en person svarer Toten og jeg skulle finne på å spørre.... ikke at jeg VILLE spørre.

Og jeg mener fremdeles at det ikke ville være frekt å stille oppfølgingsspørsmålet om man kjente at det var okei i settingen man er i.
Noen ganger vil det åpenbart ikke være det. Andre ganger ok.

rine sa for 12år siden:

Det blir noe annet, tenker jeg. Det er flere barn i vår skole- og omgangskrets som er adoptert og det er rimelig åpenbart hvorfor de ser annerledes ut en foreldrene. På samme måte er det jo mest sannsynlig at en med østeuropeisk aksent er arbeidsinnvandrer fra Polen/Litauen og at en med somlisk utseende er/har vært asylsøker/flyktning, så det er jo ikke slik at man døør av nysgjerrighet om man ikke får spurt hvilket land de egentlig kommer fra. Men på ett eller annet tidspukt kan (ikke må/bør(skal) det være naturlig å spørre om det.

Det er også mulig å tabbe seg ut når man tror man er i trygt farvann med hvitlugget, blåøyd gutt og mørkeblond, brunøyd mor:
rine (til semifremmed mor på skolen) Å-han der må være lik pappaen sin...ikke mye likhet å spore til deg der, nei...:knegg:
mor: (med avmålt stemme) Det vet jeg ikke, han har donorfar...

Tydelig at hun syntes det var ubehagelig, men når jeg tenker meg om, kunne hun jo bare svart: Ja, han er lik faren. :gruble:

Snippa sa for 12år siden:

Det er akkurat i sånne uttalelser jeg mener du (og rine) virkelig ikke skjønner hva de andre mener. Hvis personen ER fra Toten, er det jo ikke det at h*n ikke vil fortelle mer? Det er bare ikke mer å fortelle.

Skilpadda sa for 12år siden:

Den er grei, altså. Jeg aner jo ikke hvordan du fremstår i RL, men jeg er overbevist om at det er fullt mulig å snakke om sånne ting uten å være hverken frekk eller invaderende. (Og som jeg har vært inne på flere ganger, er jeg selv nok for redd for å spørre folk om ting som det kanskje kunne være interessant for både dem og meg å snakke om.)

Niobe sa for 12år siden:

Nettopp.

m^2 sa for 12år siden:

Ellers er det vel ofte slik at mennesker - uavhengig av hudfarge - som føler tilhørighet til et annet land enn Norge ofte vil omtale det i dagligtalen, og kanskje spesielt på en dag som 17. mai. "I mitt hjemland...", "der jeg kommer fra...", "der familien min er fra...". Da vil det jo være naturlig å følge opp med oppfølgingsspørsmålet om det landet de egentlig kommer fra. Men det er jo fullstendig uavhengig av hudfarge, det kan jo like godt være finland liksom som.
Kommer ikke folk med slike ledende, tja kall det teasere, og/eller svarer "Toten" på spørsmål om hvor de er fra, er de jo fra Toten da og ferdig med det :blånn:

Myrsnipa sa for 12år siden:

Hva er det jeg ikke skjønner? Hvis en mørkhudet person sier han er fra Toten, så ER det jo noe mer å fortelle. Men det er helt opp til den personen om han vil fortelle om det til meg med en gang, aldri eller senere i bekjentskapet.

Og om personen selv syns det ER noe er også opp til han. Men vi har alle en historie, en familie og noen røtter.

Zulu sa for 12år siden:

Jeg tror det er dette egentlig og opprinnelig som skurrer litt for meg. Selvsagt er det greit å sludre litt om hvor man er vokst opp og hvor dialekten/aksenten kommer fra. Men dette "Men hvor kommer du egentlig fra?" signaliserer jo at Oslo ikke er det ordentlige hjemstedet ditt. Det får du ikke lov å påberope deg, liksom. Og det er ikke vanskelig å forestille seg at det tråkker litt på følelsen av tilhørighet for noen. Særlig hvis Oslo er det eneste hjemstedet du kjenner. Og det er vel ikke noe annet svar enn "Oslo" på "Men hvor kommer du opprinnelig fra?" for en andregenerasjons innvandrer? Jeg kommer ikke opprinnelig fra Nord-Norge selv om faren min er født oppvokst der, altså. :Oslojente through and through:

Og når man driver og sammenligner med samedrakter og pakistanske festdrakter, så tenker jeg at å få spørsmål om familieherkomst og kulturtilknytning når man er iført en sånn drakt, er mer forståelig og forventet. Det er forskjell på å få et spørsmål da og på en dag man bare har tatt på seg den brune huden sin.

Skilpadda sa for 12år siden:

Det er jo alltid noe mer å fortelle, enten man er lys eller mørk. :vrang: Det du sier nå, er jo at du egentlig mener noe annet enn det du spør om. Vil du vite hvor noens familie kommer fra i 5 generasjoner, så kan du selvsagt spørre om det enten de er mørke eller lyse - det er jo aldri "nok" å bare si "Toten", jeg vil tro de aller fleste har minst én formor eller forfar fra et annet sted.

Vil du egentlig vite hvorfor personen har mørk hud, så er faktisk det et annet spørsmål enn "hvor kommer du [og familien din] fra?".

Niobe sa for 12år siden:

Ikke nødvendigvis. At du mener det er mer å bli fortalt er i grunn noe annet.

Maverick sa for 12år siden:

Jamen det ER da ikke det? Hvis en mørkhudet person er født av sine foreldre på Gjøvik sykehus og har trådd sine barnesko på Toten, da er han/hun jo fra Toten??

m^2 sa for 12år siden:

Nei?!! Nei nei nei!
Det er ikke noe MER å fortelle om en mørkhudet person fra Toten enn at Eva har lys hud og er fra Bergen.

rine sa for 12år siden:

Jeg tror nok jeg noen ganger blir oppfattet som direkte, men da mer i sammenhenger der ingen tør å si hva det egentlig handler om (jobbsammenheng oftest) ikke på mellom-menneskelige ting a la Tsunami-kommentarene o.l som Candy nevner. På sånne områder vil jeg påstå at jeg er ganske forsiktig av meg.
Og så spør jo HI om spørsmålet er greit eller ugreit. Jeg går ut fra at ingen i tråden mener at det alltid er ugreit, vel jeg mener heller ikke at det alltid er greit eller naturlig å spørre om det og tror ikke at jeg har gitt uttrykk for det noe sted.

him sa for 12år siden:

Men det rine hevder seg retten til er jo å reagerer på at folk som ikke snakker som om de er fra Toten hevder at de er fra Toten. Og det er ikke så uvanlig eller merkelig (eller påtrengende eller uoppdraget). Og det er derfor jeg kommenterte dette med fordommer, fordi fordommer er nettopp det: Fordommer er ting vi opplever som "sanne" inne i oss, og de er nyttige fordi de hjelper oss å klassifisere verden og fare med harelabb over enkelte elementer. Og vi har de alle sammen, men man bør jo justere seg når man får korreksjoner. For 40 år siden mener jeg det til en stor grad stemte at folk som var brune i huden ikke var norske. I dag stemmer det ikke lengre. Men jeg mener jo enda at det stemmer at folk som ikke snakker Toten dialekt, ikke er fra Toten?

Maverick sa for 12år siden:

Jeg snakker ikke Valdresdialekt, men vokste opp i Valdres. Men hey, hvis jeg kan påberope meg å ikke være derfra fordi jeg ikke snakker dialekta er det helt greit for meg.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Ja, men foreldrene/slekta har en annen opprinnelse, og det er deres historie, og dermed en del av "Ola" sin også.

Hvorfor skal vi være så livredde for å si at noen har en annen familiær opprinnelse enn den etnisk norske? Enten man er adoptert eller har besteforeldre som kom fra Pakistan? Er det noe man skal skjule eller ikke må snakke om fordi det er stigmatiserende?

Eva fra Bergen har også en familiehistorie. Kanskje mor er fra Lofoten?

Alle har MER å fortelle enn at de er fra Bergen eller Toten. Man er vel mer enn stedet man kommer fra?

Skilpadda sa for 12år siden:

Det spørs litt hva man mener med å "være fra" et sted. Vi har noen venner som er søsken, de snakker alle Bodødialekt (ikke helt ren dialekt, kanskje, men adskillig renere enn min slitte Tromsødialekt), men de ville nok si alle sammen, om du spurte dem, at de "er fra" Trondheim. Moren deres er derfra, og de flyttet dit som barn og gikk på skole der, og to av dem bor der enda - de la bare aldri om dialekten.

Det var nå bare en anekdote, men vi snakket om dette sist vi møttes, så jeg kom på det. :) Jeg tror ingen av dem ville ta det ille opp om man protesterte og sa "men du snakker da ikke Trondheimsdialekt!" eller "nei, du må da være lenger nordfra?", men jeg synes de bør ha rett til å selv definere at de "kommer fra Trondheim".

m^2 sa for 12år siden:

Ikke nødvendigvis... sånn som meg da, som er NATO-unge og har bodd ørti-fjørti steder i mitt liv og snakker en grei østlandskdialekt, med litt innslag av nordlending, sørlending og engelsk. Alt etter som dagsform, humør, hvem jeg snakker til og hvor jeg bor. Jeg kommer egentlig ikke fra noe sted. Men jeg føler tilhørighet til et sted, som er der mamma vokste opp. Det er der jeg sier jeg er fra. Men jeg bodde flere år nordpå som liten enn jeg bodde der som tenåring. Så jeg er vel egentlig nordfra da. Men jeg snakker ikke dialekten fra noen av stedene. Det gjør ikke tilhørigheten min til de stedene noe mindre.

rine sa for 12år siden:

Det er det vel? :undrer:
Jeg sier ikke at noen har krav på få vite det eller at man bør spørre, men mest sannsynlig er det jo en eller annen mer eller mindre interessant grunn (adposjon?) som gjør at personen med Totendialekt som bor på Toten er brun i huden.

Skilpadda sa for 12år siden:

Javisst, men når du sa spesifikt at for en mørkhudet person er det mer å fortelle enn akkurat hvor man kommer fra, så er det rimelig å anta at du mener det er mer å fortelle for dem enn for dem som er lyshudet. Ellers hadde det jo vært fullstendig meningsløst å presisere at dette gjaldt en mørkhudet person. ("Hvis en person med rød genser sier at han kommer fra Toten, er det jo mer å fortelle" ville du neppe sagt, eller? :knegg: )

m^2 sa for 12år siden:

Jeg tror vi snakker forbi hverandre eller noe slikt. ALLE har mer å fortelle enn om de er fra Bergen eller Toten. Hudfarge er irrelevant. Det er ren og skjær høflighet som gjør at man ikke gnager på "men hva er egentlig familieforholdene dine" til hverken Eva fra Bergen eller Ali fra Toten. Ikke at Ali fra Toten "åpenbart" har noe mer å fortelle som han ikke vil ut med og man er så redd for å spørre fordi han har en annen farge. I mine øyne er det ikke noe åpenbart at hans historie er så veldig mye mer interessant, eller for den sakens skyld så veldig mye mer allemannseie, enn hvem som helst ellers sin historie.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Jeg skrev at alle hadde mer å fortelle. Også Eva fra Bergen.

Men jeg er enig med Rine som skrev
men mest sannsynlig er det jo en eller annen mer eller mindre interessant grunn (addposjon?) som gjør at personen med Totendialekt som bor på Toten er brun i huden.

Tallulah sa for 12år siden:

Det er ikke alltid gøy å være det eksotiske innslaget selv om andre syns adopsjon er mer interessant enn fødsel.

m^2 sa for 12år siden:

Ergo er det hudfargen som gjør deres historie mer interessant enn andres :skeptisk:
Nei, den kjøper jeg ikke altså.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Jeg mener at Alis historie er hans egen som han kan velge å dele med hvem han vil, og jeg er enig i at det er uhøflig å "grave i det", men at det kan være okei å spørre om man kjenner at settingen er grei.
Men det er jo åpenbart en historie der, i en eller annen variant, ettersom han ikke ser etnisk norsk ut.
På samme måte som jeg skiller meg ut som blondine i Pakistan eller India, og folk der ville lurt på hvor jeg kom ifra.

Maverick sa for 12år siden:

Addposjon? :knegg:

Skilpadda sa for 12år siden:

Det skrev du etterpå, ja. Men først skrev du

Og her presiserer du at det er mer å fortelle om en mørkhudet person. Det var det utsagnet jeg reagerte på.

(Deter klart man kan være nysgjerrig på hvorfor noen er mørke i huden, men at det er opplagt noe mer interessant å fortelle om bakgrunnen til en mørkhudet person enn en lyshudet, det vet man jo ikke før man har hørt disse bakgrunnene. Kanskje blonde Eva, eller moren hennes, også er adoptert, eller flyktning, eller arbeidsinnvandrer? Er ikke dette like interessant å vite om noen man er i ferd med å bli kjent med?)

rine sa for 12år siden:

Skrev jeg addposjon? :sjokk:

(Hjalp vel fint lite å rette når Myrsnipa allerede hadde quotet. :knegg: )

Myrsnipa sa for 12år siden:

Nei, nei. Det er ikke nødvendigvis halvparten så interessant som at moren til Eva pleide å date Jens Stoltenberg. :knegg: Det er ikke hudfargen alene som utgjør graden av interesse. Men hudfargen forteller meg at det finnes en historie om opprinnelse i en eller annen form. Som han kan dele med meg om han vil, eller overhodet ikke gjøre noe poeng ut av fordi det ikke betyr noe for oss.

m^2 sa for 12år siden:

:skeptisk:
Det har da ingenting med hudfargen å gjøre?

Myrsnipa sa for 12år siden:

Og der skrev Skilpadda det jeg presiserte nå. Man må altså ta alle forbehold i verden for å diskutere her inne. Utfordrende, men interessant. :knegg:

Katta sa for 12år siden:

Nei, dialekt er i grunnen like interessant. Eller noe annet. Og man gnager ikke på "nei, hvor er det du kommer på sånn opprinnelig" hvis man får "oslo" som svar når man spør. :hehehe: Enten det betyr at vedkommende er 4. generasjon eller ikke vil si mer. Litt antenner må man da ha. Det jeg tenkte på lengre opp var når man er i ferd med å bli mer kjent med folk, da er bakgrunn interessant. Og klart, eksotisk bakgrunn er mer interessant enn en som ligner min egen, men det er ikke på grunn av hudfarge.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Nå er du litt vrang syns jeg.
Hudfargen og opprinnelsen til personen er EN av mange historier om denne personen. Akkurat som arret på ryggen til venninnen min vitner om en ulykke.

rine sa for 12år siden:

Jeg synes dialekt er like interessant som hudfarge, men jeg deler sikkert noen gener med Arne Torp. :knegg:

m^2 sa for 12år siden:

Jeg gjør meg kanskje vrang - det er ikke med vilje i såfall. Hudfarge for meg sier null og niks om en person annet enn at det gir en indikasjon på hvor denne personen har sine aner - om det nå er i 1. ledd eller i 15. Hva personen har å fortelle om sine opplevelser og sin tilhørighet sier alt. Og det har ingenting med hudfarge å gjøre.

Lisa sa for 12år siden:

Avsender og mottaker, hvem sitter på definisjonsmakt osv osv. Slik er det alltid i disse debattene. Det er fint å minne seg selv på hvem man er som avsender, og hvilke posisjon man selv har og hva konteksten er. Det er så ufattelig mange ting i livet og i samfunnet og verden generelt som man som "hvit", tar for helt for gitt. Det finnes masse litteratur på "white privileges" og noe av det er så ubehagelig å lese at de nesten gjør vondt. Det handler ikke nødvendigvis om rasisme, men enkelt og greit om hvordan verden ser ut fra "vårt" standpunkt. Selv føler jeg at jeg må lese om det siden jeg er mor til et barn som blir sett på, og behandlet på en helt annen måte en meg selv, men jeg anbefaler absolutt alle å sette seg litt inn i det.

Jeg glemmer aldri et stemingen i et stort norsk department da en person fra UiO holdt et foredrag om dette tema. Det var helt spesielt men utrolig bra.

I en kontekst hvor en person svarer med at man er fra Oslo, men så blir utfordret på dette, så er det avsender av spørsmålet som "eier" og har et problem. Og det er roten til problemet som må forandres for at ting skal bli bedre.

him sa for 12år siden:

(Svarer på tre innlegg under ett - toppen av effektivitet! :humre: )

Nei, dere har rett. Man kan godt være fra et sted uten å snakke den opprinnelige dialekten. Det jeg mente å si var:
"Jeg synes ikke det er fordomsfullt å anta at en person som sier h*n er fra Toten snakker den dielekten" (selv om det er unntak, slik dere skisserer).

Eller man er fordomsfull, vi er alle full av antagelser og ting vi tror vi vet. (Jeg var jo feks ikke klar over at Maveric var i slekt med Isfolket før denne tråden, det er nok der det eksotiske utseende kommer fra :dukker: :p ) Og jeg tenker at grunnen til disse antagelsene er sårende er når de ikke stemmer. Så man må justere seg når man blir korrigert. Og om man vil justere seg i enkelttilfeller eller mer generelt vil jo være en vurderingssak (jeg har jo feks ikke endret på min antagelse om at generelt sett vil folk fra et sted snakke den dialekten, selv om jeg selvfølgelig tror på det dere sier og har gjort (midlertidige?) mentale noter om at denne antagelsen ikke gjelder for Maveric og m^2 og de du nevner, SP.)

Maverick sa for 12år siden:

I slekt med Isfolket? :skingrestemme:

Tallulah sa for 12år siden:

:knegg:

him sa for 12år siden:

Myrsnipa sa for 12år siden:

Joda, det sier deg noe. Og du vet det. Du kan se på noen at de har opprinnelse fra et annet sted i verden. Det er en liten historie i seg selv.

Men nå må jeg jobbe her. Sitter midt i anbudsprosess og kan ikke bruke mer tid her inne.

Avslutter med å si at jeg syns menneskers historie er interessante uansett hvor de kommer fra, men at jeg elsker når mennesker fra andre deler av verden forteller meg deres familiehistorer, rett og slett fordi det er mer eksotisk og annerledes enn min egen historie.

Ha en fin dag folkens. :)

m^2 sa for 12år siden:

Ja, som jeg skrev...:

Jeg mener at en persons hudfarge er "ingen historie i seg selv". Men så er vi tydeligvis uenige om det.

Maverick sa for 12år siden:

:hylgrine:

Candy Darling sa for 12år siden:

Altså, jeg er ikke mer verdensvant enn at jeg blir nysgjerrig over hvorfor folk ser annerledes ut, jeg, jeg bare synes det er uhøflig å spørre om det.

Men jeg er antagelig også plantet godt inn på caution-siden sammen med Skilpadda.

Maverick sa for 12år siden:

En av konsekvensene av å bo på østsiden i Oslo er vel at man ikke synes folk med andre hudfarger ser spesielt annerledes ut. :knegg:

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg registrerer det ikke som et problem her inne, hvert fall ikke i denne tråden, men det jeg merker meg med enkelte når sånne ting kommer opp, er hvordan hjernen og hodet tilsynelatende blir fullt opp av informasjon, så man har rett og slett ikke plass til mer. "Hæ? vi skal ikke kalle dem negre, og nå kan vi ikke spørre dem hvor de er fra engang?!" Og når evnen til refleksjon er så laber, er det kanskje ikke så rart at man slår seg til ro med enkle svar, heller, nemlig at vedkommende er hårsår og skal ha alt på sin måte. Det er så mange hensyn som må tas, og man kan ikke ta alle, derfor stenger jeg av informasjonsflyten her, sånn at det også er plass til et par mattestykker og noen hovedsteder. :gruble:

Det er her problemer ligger, tror jeg. Altså en uvilje mot å sette seg inn i og å forstå hvorfor noen reagerer på en bestemt måte. Og så kimse av alle forklaringene med "hejjegud, folk tar meg for å være fra Skottland, men du ser da ikke at jeg blir fornærmet av den grunn :dramaqueen:". Da burde man kanskje droppe matten og geografien, og heller lese litt historie.

Jeg synes det er en ærlig sak å spørre folk hvor de er fra, og jeg har enda mer forståelse for at folk kanskje ikke ønsker å legge ut om hele historien sin når det vi bedriver bare er smalltalk. Som Teo sier gjør man seg kanskje fortjent til å få vite det down the road.

Candy Darling sa for 12år siden:

:ikke East-ender: :knegg:

m^2 sa for 12år siden:

:knegg:

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg tenker, ganske enkelt, at når folk som har en annen hudfarge sier at det kan være ganske kjedelig og av og til litt kjipt å hele tiden bli spurt om hvor man kommer fra, så kan jeg være grei og ikke spørre om akkurat dette når jeg møter en person med annen hudfarge for første gang.

Ikke fordi jeg mener noe vondt, nedlatende eller rasistisk med spørsmålet, men fordi det går an å sette hensynet til andre foran sitt eget behov for å få tilfredstilt sin nysgjerrighet. :enkel:

Tjorven sa for 12år siden:

Nei. Jeg har blitt ganske vant til å omgås folk med annen hudfarge. Jeg liker å lære om deres kultur og tradisjoner, men pleier ikke å ta det som aller første spørsmål. Men jeg lytter gjerne når dette kommer opp i samtalen.

Guava sa for 12år siden:

Det kan man, men jeg synes det er litt dumt å skjære alle over en kam akkurat her.
Å ikke mase om hvor folk egentlig er fra er en selvfølge slik jeg ser det. Det er heller ikke alle sammenhenger det passer å spørre hvor folk er fra, men i mange sammenhenger er det kontaktskapende og fint. Jeg liker ikke tanken på å være mer avventende med dette spørsmålet til en med annen hudfarge enn til noen med min egen farge.

Som sagt så møter jeg på mennesker som ser temmelig annerledes ut enn meg og blir spurt hvor jeg er fra og det blir spurt mennesker i mellom på tvers av opprinnelsesland og farge hvor man er fra.
Det finnes mange med annen hudfarge og kulturell bakgrunn som gjerne vil bli spurt og som slettes ikke vil være med på at dette er noe man bør være tilbakeholden med.
Det er rett og slett en del av det sosiale spillet i veldig mange kulturer.

Guava sa for 12år siden:

Det finnes forresten mange spørsmål som for noen kan være kjipt å bli spurt. Når man møter et menneske første gang og vil bli kjent så vil dialogen handle om ulike sider ved den andre.
Noen synes det er forferdelig å bli spurt om yrke. For enkelte uføretrygdede er dette så smertefullt at det kan få dem til å mure seg inn hjemme. For noen kan det være vondt å bli spurt om sivilstatus. Det er i det hele tatt mange ting som kan være vanskelig for enkelte, men å lage generelle sosiale spilleregler ut i fra dette vil legge store begrensninger totalt sett tror jeg. I det hele tatt tror jeg vi ofte er for redde for å være direkte. Jeg var i et middagsselskap sammen med mange ukjente mennesker (fra ulike land om det er relevant) for en stund siden. Det var en mye større grad av direkte spørsmål i bli-kjent-fasen. Det var befriende slik jeg ser det.

Input sa for 12år siden:

Jeg skjønner godt at folk synes det er kjipt å få slike spørsmål, og jeg spør aldri på den måten selv, annet enn til folk som snakker slik at man åpenbart hører at de er vokst opp et annet sted.

Det verste eksempelet jeg har overhørt var denne samtalen:

A: Hvor er du fra da? Sånn egentlig?
B: Et lite stykke nord for Oslo.
A: Jammen, hvor er du egentlig fra?
B: Jeg er adoptert fra India.
A: Åja. Trives du her eller?

:dåne: Jeg blir sånn ordentlig flau inni meg av å tenke på det der ennå, selv om det er mange år siden.

Skilpadda sa for 12år siden:

Men - og dette er en avsporing, for all del - det er ikke alle deler av det sosiale spillet i alle kulturer som jeg synes det er naturlig eller komfortabelt å være med på. Jeg har hørt fra mange fra andre land at de synes nordmenn er mer tilbakeholdne enn de egentlig foretrekker, men jeg tenker litt at det går jo begge veier, det der - jeg kan fint leve med at bekjente fra mer ekstroverte kulturer er mer "påtrengende" enn jeg egentlig er vant med, og jeg forventer jo på samme vis at de kan leve med at jeg er mindre påtrengende enn de er vant med. (Men dette var ikke egentlig ment som et argument for at man skal la være å spørre folk hvor de kommer fra - mer et forsvar for min egen introversjon. :knegg: )

Guava sa for 12år siden:

Hvordan ønsker introverte at spillet med å bli kjent med andre skal foregå? Hva kan man spørre om? Taushet?
Hvis slike spørsmål ønskes unngått fordi man er introvert blir det en annen problemstilling enn om man ønsker dem unngått fordi de oppleves rasistiske, støtende osv. selv om jeg ser at grensene der ikke alltid er så tydelige.

Sure Eplet sa for 12år siden:

Vi flyttet til en annen bydel i Stavanger for noen år siden. Hadde med en flyttebil og ei venninne og ble møtt av en utrolig sjarmerende barneflokk som ville være med og hjelpe. Alle var mørkere i huden enn det som er vanlig om man er etnisk norsk, og de så ut til å være søsken.

• Skal dere flytte inn her? :hyper:
• Ja, jeg skal - hun er med og hjelper.
• Har dere barn? :hyper:
• Ja, jeg har barn. To stykker, omtrent så store som dere.
• Hvor kommer dere fra, dere snakker litt rart? :hyper:
• Øh, jeg kommer fra Jæren. Der snakker vi sånn. Men egentlig har vi bodd på Tasta altså, det er ikke så langt borte.
• Okei, vi er fra Nor-ge! :hyper:

Madicken sa for 12år siden:

Herlig, Sure Eplet! :knegg:

rine sa for 12år siden:

Det er søren meg ikke lett å unngå såre tær i alle sammenhenger, altså. Jeg har en bekjent som er uføretrygdet og hun synes det er irriterende at folk hun ikke kjenner "alltid" spør hva hun jobber med. Hvorfor skal nå det være så fryktelig interessant, liksom? Jeg synes ikke folk "alltid" spør meg om det, men det er jo selvfølgelig fordi jeg ikke er spesielt touchy på akkurat det temaet. Derimot synes jeg det er irriterende at folk "alltid" skal komme med en eller annen "bjørn om vinteren, lærer om sommeren"-kommentar (:gal: ) når de hører hva jeg hører med. Folk gjør selvsagt ikke "alltid" det, men det virker sånn fordi det irriterer meg.

Guava sa for 12år siden:

Det er absolutt et poeng. Mannen min snakker om at akademikere ALLTID snakker om utdannelse og synes ikke det er det kuleste som finnes at spørsmål om utdannelse kommer tildlig i en bli-kjent-greie.

rine sa for 12år siden:

Ja, akkurat. Har en venninne som "bare" har videregående og hun synes utdannelse-snakk er skikkelig kjipt.

oslo78 sa for 12år siden:

Da vil jeg ha en liste over hva som er greit å spørre om når man møtes. For det er vel ikke stuereint å bare snakke om seg selv heller?

Jeg har fått med meg: Ikke spørre om hvor man kommer fra (i hvert fall ikke med noen oppfølgingsspørsmål), ikke spørre om jobb, ikke spørre om helse, ikke spørre om utdanning, ikke spørre om man har barn.

Hva med spørsmål om klær og hvor de er kjøpt? Er det invaderende? Hus? Kanskje kjipt for en som leier en liten hybel? Interesser? Ikke så kult for en som ikke har noe spesielt de er opptatt av? Ferier? Hva med dem som ikke har råd til å reise noen steder? Dyr? Kan det være sårt for allergikere?

Alt kan jo være sårt for noen, så løsningen blir kanskje å bare holde kjeft?

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg foretrekker i hvert fall at folk holder kjeft framfor at de harver seg gjennom et tredjegradsforhør hvor de ikke engang er litt interessert i svarene, bare fordi det for guds skyld ikke kan være stille et øyeblikk. :himle:

Ah, jeg elsker smalltalk. :lyve:

oslo78 sa for 12år siden:

Det er bare så synd at hvis jeg hadde holdt kjeft i enkelte situasjoner så hadde jeg gått glipp av minst 3-4 venninner - som startet med smalltalk og hvor vi etter hvert har blitt utrolig godt kjent og glad i hverandre.

Maverick sa for 12år siden:

Det er ikke så vanskelig, altså. :knegg:

"Hvor er du fra?" er et uskyldig spørsmål. Å følge opp med "men hvor er du egentlig fra???" når personen svarer "Toten", det er ikke like kult.

Djiizes.

Toffskij sa for 12år siden:

Men da var du vel interessert i svarene, Oslo? Jeg synes vel denne debatten mest handler om hvilke hensyn det er rimelig å ta når man starter samtaler med fremmede som man ikke vet noe om, og jeg blir så gretten av «jeg forbeholder meg retten til»-retorikken. Samtaler uten lydhørhet på et eller annet plan er poengløse, synes jeg. Når jeg havner i smalltalk av den biografiske typen, pleier jeg desperat å søke etter allmenne temaer av felles interesse. Eller noe morsomt. Hva som helst for å slippe unna cv-oppramsing.

rine sa for 12år siden:

Jeg forsto det slik at det ikke var bra å være interessert i svarene heller. Da er man nemlig nysgjerring. Ikke lett. :niks:

oslo78 sa for 12år siden:

Men det kan jo være vanskelig dette smalltalk-greiene? I løpet av de to årene jeg har vært sykemeldt / på AAP nå, har jeg jo fått spørsmålet "hva jobber du med?" minst 50 ganger. Jeg svarer så at jeg er lærer. Så kommer selvsagt oppfølgingsspørsmålet: " Hvilket klassetrinn har du nå?" Hvorpå jeg (som ikke har noen mindreverdighetsfølelser fordi jeg er syk) forklarer at jeg er sykmeldt for tiden, men at jeg pleier å ha 5.-7. klasse.

Om jeg hadde vært en annen type, er jeg helt sikker på at dette kunne oppleves som vanskelig. Men jeg vil jo ikke si at det er noe galt med spørsmålet av den grunn? Det er jo litt med hvordan man velger å stille seg til at noen spør også. Jeg tolker det stort sett som interesse for å snakke med meg og bli kjent med meg, og da er det jo egentlig nesten det samme hva de sier - vi bare bruker det til å komme i en posisjon hvor vi kanskje vil bli mer kjent. Jeg legger godviljen til nesten uansett hva det spørres om og regner egentlig med at motparten gjør det samme. Men å lese denne tråden har virkelig fått meg til å tvile litt på det altså.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg er alltid interessert i svarene. Og derfor kunne jeg sikkert kommet med oppfølgingsspørsmål også. Som "å ja, Toten - der har jeg familie. Kjenner du den eller den". Eller faktisk "men du høres da ut som du kommer fra Stavanger, hvordan har det seg?" Eller til og med " har du bodd på Toten hele livet?" hvis det falt seg naturlig. Jeg opplever selv å få spørsmål om alt mellom himmel og jord i slike settinger, og jeg kan ikke komme på en eneste gang jeg har tenkt "det var da fælt til graving da" - selv om det har omhandlet helsa mi (temmelig personlig for tiden). Jeg tenker da at folk spør fordi de er interesserte i meg som person.

Ellers er jeg utrolig glad i samtaler om politikk og historie og nærmiljø og kriminalitetsbekjemping og sånn - og hater samtaler om klær og interiør. Men jeg forventer jo ikke at folk rundt meg skal lukte det, så om samtalen dreier inn på klesmerker så prøver jeg velvillig å bidra med det jeg kan (men det er ikke stort).

rine sa for 12år siden:

Denne tråden ga meg av en eller annen grunn lyst til å begynne å stemme Frp. :gruble:

Éowyn sa for 12år siden:

Selvsagt kan man spørre hvor folk er fra! Men det er når spørsmålet er et dekke for "Det jeg mener er hvilket land er du i fra for du kan umulig tilhøre Norge" at det blir ugreit.

m^2 sa for 12år siden:

Jo men, i denne tråden dreier det seg jo om at folk tværer på et spørsmål fordi man har et visst utseende. Det blir jo annerledes. Fordi man har mørk hud må det ligge noe (for oss) Spennende og Eksotisk bak, lsm. Derfor er det ikke nok å svare "Toten" fordi det oppfyller ikke nysgjerrighetsbehovet/sladdertrangen/sensasjonslysten/hvahardu.
Men selvsagt, å spørre hvor noen kommer fra er helt greit, og å ta tråden videre til diskusjoner om kultur og eksotisk bakgrunn osv er også helt greit - hadde den fremmede svart på en måte hvor det var naturlig. (UAVHENGIG av hudfarge)

Guava sa for 12år siden:

Det er aldri greit å føle seg utsatt for kryssforhør, men jeg synes heller ikke det er særlig ålreit å sitte og være redd for hva man kan snakke med den andre om. Så tenker jeg også at dersom man spør en person om noe i en situasjon hvor man skal bli kjent så bør man også være interessert i å lytte til svaret.

rine sa for 12år siden:

Hvordan vet du at det er det spørsmålet skal dekke? Fakta er jo at man umulig kan være opprinnelig fra Norge/Skandinavia dersom man har brun hud. Er det en big deal og noe man må snakke om? Nei. Er det feil å "stamme" fra et annet sted enn Norge? Nei. Er det feil å hevde at en person som er er rimelig mørk i hud og hår med stor sannsynlighet opprinnelig stammer fra et land en del syd for Norge, selv om det er mange generasjoner siden. Nei.

rine sa for 12år siden:

Ja, nettopp. Og det er den retten jeg forbeholder meg. Ikke retten til å fornærme mine medmennesker i hytt og pine.

Dronningen sa for 12år siden:

Snakk med meg og spør meg om alt mulig. Jeg funker dårlig i å ta initiativ selv, og klein taushet er det som gjør at jeg kan få noia i sosiale sammenhenger. Men gi meg det motsatte av meg selv, og så har vi det gående, så lenge motpart er oppriktig interessert og kan lytte også . :knegg: Jobb, musikk, film, pedagogikk, o.l. er trygge temaer for meg.

Men small-talk er mye rart. Hvis folk synes utdannelse er kjedelig å snakke om, så mister de gjerne meg rimelig kjapt, da det både er meg og jobben min. Så har de de morsomme man møter på:

• hvor er du fra?
• Mo i Rana
• jeg kjenner en som heter Bjørn Hansen i Bodø.... kanskje du vet om han?
• ehh... det er 25 mil til Bodø... så...

Eller de som tror at humanister ikke feirer jul, og at det er bedre å si at en hamster kommer til hamsterhimmelen, og ikke kan forstå at man ikke tror på overnaturlige ting som spøkelser. (:skolemødrekveld: )

Så kan man dra det videre til de som synes barnevernet ar gått litt langt når man ikke ka gi ungene et klaps en gang, for ikke å snakke om de som synes barnehagen skifter bleie på ungene for ofte.

Så har man de som så gjerne vil, men som ikke får det til. Frisører f.eks. Men jeg ser jo at de prøver, og jatter litt med.

:gal:

Darth sa for 12år siden:

Jeg mener at dette er en del av den norske smalltalken. Da jeg jobbet med norskopplæring for flyktninger og innvandrere så var dette spørsmålet en av de tingene jeg lærte dem å ikke bli fornærmet over. Jeg snakker en annen dialekt enn de snakker i byen her - jeg blir alltid spurt hvor jeg kommer fra, enda jeg både ser og høres etnisk norsk ut. Jeg spør elever om det selv også, jeg er nok veldig glad i talemål. Hører jeg en liten vri på dialekten til noen så spør jeg gjerne hvor de er fra - det er jo mest av alt en måte å bli kjent på, for meg i alle fall. Jeg spør utlendinger om det også - jeg kan fint si: Jeg syns jeg hører et snev av nordnorske melodier i dialekten din, har du bodd i Nord-Norge før du kom til Drammen? Eller jeg kan spørre: Hvor kommer familien din opprinnelig fra? Og når de svarer på det spørsmålet så slår vi gjerne av en prat om stedet. Jeg har som sagt jobbet med flyktninger så jeg kan, ikke mye, men litt om en del steder i verden. F.eks. så kan jeg spørre en som kommer fra Afghanistan om: Hva er det som er språket ditt? (fordi jeg vet at det er mange språk i Afghanistan) Jeg opplever det i grunn som at de fleste liker at man viser interesse. Det er bare ment hyggelig fra min side - som en måte å bli kjent på.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Da har jeg summert opp sosiale koder for de som måtte trenge noen regler for hva man sier til folk:

Hilse på lyshåret person: hei, hvor kommer du fra?
Hilse på gravid person: hei, hvor har du kjøpt den fine vesken?
Hilse på somalisk person: hei, er du gravid?
Hilse på tykk person: hei, hvilken dag er det i dag?
Hilse på person med stresskoffert: hei, så fin koffert, har du karriære eller liker du å tenke med den?
Hilse på person med handicap - synlig eller ikke synlig: HEI, KAN DU HØRE MEG?, HVA E R DITT OPPRINNELSESLAND?

:gruble:

Jeg tror jeg bare gjør som jeg pleier jeg. Snakke om sinnssykdom.

him sa for 12år siden:

Candy Darling sa for 12år siden:

Jeg bare synes det er litt pussig at når alle her (så vidt jeg kan se) som har et unorsk (hvanådeter) utseende, synes dette spørsmålet er litt kjipt, så synes fremdeles såpass mange at de tar feil?

Lisa sa for 12år siden:

Dette synes jeg blir for dumt. Mange av oss har sagt det er greit å spørre hvor man kommer fra. Men hvis folk gir et svar, - hvorfor i alle dager skal man ikke godta det svaret som man ville ha gjort med alle andre mennesker? Mener du seriøst at det er greit å ikke godta svaret et menneske gir med utgangspukt i at "jeg godtar ikke svaret, vedkommende er brun og kan umulig komme fra X". Det er jo denne forskjellen vi snakker om her, vi snakker om de som ikke godtar svaret de får men må argumentere med vedkommende og putte de i en eller annen bås de har inne i sitt hode.

Jeg vil si det motsatt av det du sier. Du trenger ikke ha en liste over ting du ikke kan spørre folk men derimot, behandle alle folk likt. Dvs spør du noen om hvor de kommer fra og de svarer, godta svaret du får unasett om folk er hvite, brune, grønne eller blå.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg tror essensen er at alle syns noen spørsmål er teite og legger noe annet i det enn det faktisk er. Om man ikke skal spørre en person med brun hud hvor de er fra så er det egentlig å forskjellsbehandle vedkommende fra hvordan mange av oss ville behandlet en med lys hud. Jeg kan selvsagt godt ta meg sammen og huske at de med brun hud generelt ikke liker å spørres hvor de kommer fra, men da vil det medføre at jeg for min del vil bli mer oppmerksom på hudfarge og ikke mindre.

Magnolia sa for 12år siden:

Men hva slags interesse har det for samtalen om en av mine forfedre kom til Norge med et spansk skip på 1600-tallet, og at det er derfor jeg har mørk hud og brune øyne? Skal man "grave" i folks fortid, må det da i det minste komme noe interessant ut av det. Om min tipptipptippoldefar er fra Barcelona eller Voss har da ingen betydning for hvem jeg er, annet enn kanskje litt forklarende for mitt utseende.

Guava sa for 12år siden:

Det som har gått fram er at man synes det kan være kjipt å få spørsmål om hvor man EGENTLIG er fra, ikke spørsmål om hvor man er fra.
Jeg synes det kan bli litt blandet her i tråden og jeg har vel selv skyld i den blandingen.

Om man synes noe er kjipt for egen del så tar man ikke feil, men man kan ikke alltid forvente at det blir tatt generelle hensyn ut i fra dette. Å legge bånd på meg, særlig i møte med mennesker med annen hudfarge i forhold til å kunne spørre hvor de kommer fra ville være veldig rart, særlig siden jeg opplever at nettopp dette er noe som mange setter pris på å fortelle om. Å mase om hvor folk egentlig er fra når de allerede har svart på spørsmålet om hvor de er fra kan være både utidig og frekt.

rine sa for 12år siden:

Himmel og hav. Hvis alle med unorsk utseende synes spørsmålet er kjipt _i en hvilkensomhelst setting og uansett hvor lenge man har kjent personen som spør-synes det er kjipt å komme inn på opprinnelseslandet sitt, så respekterer jeg det. Jeg mener bare at spørsmålet ikke automatisk er ugreit. At det mest sannsynlig er lurt å styre unna det både lenge og vel og på ingen måte et nødvendig spørsmål, er jeg selvsagt enig i.

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg pleier å stille oppfølgingsspørsmål hvis det er naturlig til både hvite, brune, grønne eller blå, jeg. Jeg synes samtaler som "hvor kommer du fra" "Toten" "Hva liker du best å spise" "Lasagne", osv blir temmelig traurige. Det er mer naturlig for meg å snakke litt lengre om hvert emne - hvis man nå kommer inn på et emne - ansett hudfarge. Om emne er opprinnelsessted, barnehagen på stedet, felles jobb eller noe annet spiller for meg ikke så stor rolle.

Og hvis du leser tråden, ser du ganske mange eksempler på ting NOEN synes det er kjipt å bli spurt om. At jeg da konkluderer med at det jammen er mange emner som ser ut til å bli skumle dersom man spør feil person om dem, synes jeg ikke er "for dumt". Jeg er for eksempel ganske lei av å snakke om arbeidstidsavtalen til lærere, men jeg forstår jo at det tydeligvis er noe mange synes det er naturlig å spørre meg om, så da blir jeg da ikke sår, fornærmet og avmålt om det skulle komme opp.

Lisa sa for 12år siden:

Men igjen, og jeg får ikke sagt det nok ganger. Jeg synes man skal behandle folk likt, så hvis du spør datteren min hvor hun kommer fra og sier Oslo så mener jeg at man skal godta svaret, akkurat som man ville med en hvit person.

Absolutt, man bør IKKE ha en liste med ting man ikke spør noen folk om og ikke andre men man bør behandle folk på samme måte, det inkluderer også å godta de svarene man måtte få. Hvis man er komfortabel med mangfold, på alle mulig måter, så er det nettopp når man ikke føler eller lurer på om / hva / hvis nå atte men ser personer og ikke hudfarge. Så spør ivei, vi gjør jo det i Norge, hvor kommer du fra men Norge i år 2012 er også en generasjon av ikke-hvite nordmenn som ikke har et forhold til noe annet en Norge som sitt hjemland.

Guava sa for 12år siden:

Nemlig. For meg vil det også oppleves fullstendig feil å være mer obs på dette overfor mennesker med annen hudfarge enn meg selv.

Nå er jeg vant med at mennesker uten å spørre meg på forhånd legger sterke bånd på seg når de snakker med meg og det er ikke bare hyggelig det heller, hvis man først skal snakke om hva som er OK å bli møtt med.
Jeg vet mye om hvordan det er å bli møtt med fordommer og hvordan folk kan tilpasse seg samtalen med meg basert på fordommer.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg kjenner at det blir litt styrete å skulle tilpasse adferd sånn at aldri noen skal bli støtt i tilfelle heller jeg altså. Om jeg kan si med hånden på hjertet at adferden ikke er ment støtende, at den er lik overfor alle uansett hudfarge, bmi eller annet og at det utelukkende er ment hyggelig så får det dundre meg møtes så snurt eller velvillig det bare ønsker.

Lisa sa for 12år siden:

Jeg synes det for altfor svart-hvitt slik du fremstilte det. Mange i tråden har fremhevet at det er det "obligatoriske" oppfølgingsspørsmålet som blir for dumt, for det kommer så godt som utelukkende kun for en kategori nordmenn, de som ikke er hvite i huden. Det er ikke noe jeg må leve med i alle fall slikt som mitt barn gjør.

Lisa sa for 12år siden:

På hvilke måte på du tilpasse adfert i en slik situasjon? Er det fordi folk ikke kan være fra Oslo, Toten eller gokk hvis de er brune? :sorry men jeg forstår ikke hva slags tilpassing du mener her og jeg er oppriktig nyskjerrig på hva du snakker om:

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg haddevel et slikt spørsmål senest til Ulvefar tror jeg.

oslo78 sa for 12år siden:

r

Javel. Jeg synes det er naturlig å komme med oppfølgingsspørsmål til alle. Det blir da en utrolig kjedelig samtale med kun spørsmål - svar - spørsmål om nytt emne - svar, osv. Men oppfølgingsspørsmålene kan jo være så mangt, som "Hvor i Oslo er du fra?", " Er familien din fra Oslo, eller er dere innflyttere sånn som vi?"eller lignende. Men på et eller annet tidspunkt (gjerne et stykke ut i samtalen) kunne jeg sikkert funnet på å spørre om vedkommende var født i Norge eller hadde bodd i et annet land før - hvis det falt seg slik. Det avhenger blant annet av hvor personlig motparten hadde vært i sine svar eller i spørsmål til meg.

Skilpadda sa for 12år siden:

Nå synes jeg du svarer på noe helt annet enn det jeg skrev. Jeg skrev jo nettopp ikke at jeg synes folk skal unngå å spørre meg om ting fordi jeg er introvert - jeg skrev tvert imot at jeg synes det er helt greit at folk snakker "mer ekstrovert" til meg enn jeg er vant til, og så håper jeg at de synes det er greit at jeg snakker "mer introvert" til dem enn de er vant til. Det er jo bare alminnelig romslighet, føler jeg, enten den mer ekstroverte er en atypisk åpenhjertig og skravlete hedmarking eller en helt typeriktig brasilianer.

Darth sa for 12år siden:

Enig. Det er lite sjarmerende når man insisterer på at egentlig er du vel ikke fra Toten.

Jeg har måttet lære meg til å ikke bli snurt når østlendinger kaller meg for bergenser. Østlendinger har virkelig ikke øre for dialekter. (Jepp, generalisering) Hvis det er noe jeg absolutt ikke er så er det bergenser. Ikke fordi det er noe galt med bergensere, jeg er bare ikke en. For å si det som Alexander Dale Oen. Eg e'kje bergensar, eg e stril.

Tilbake til utlendinger - det er nok mange som tenker at utlendingene er veldig opptatt av å være utlendinger, for å si det litt banalt. Jeg tror det er litt av grunnen til at en del spør og graver så mye. Jeg har elever som ikke vet hvorfor familiene deres kom til Norge, og det kan være elever som selv er født, og delvis oppvokst, i utlandet. De aner ikke om de er flyktninger, eller arbeidsinnvandrere, eller hva som gjorde at de havnet her. (Jeg underviser i samfunnsfag, og da kommer dette spørsmålet ganske naturlig opp) Det syns jeg er en fin ting - det betyr i de aller fleste tilfeller at de oppfatter seg som helt vanlige ungdommer som bare er opptatt av det ungdommer er opptatt av. De er ikke Siri fra Somaliland, eller Per fra Pakistan - de er bare Siri og Per, og sånn skal det være.

Man blir heller ikke ekspert på alt i egen kultur bare fordi man kommer fra et annet sted. Jeg har en venn fra Vietnam. Han kom alene til Norge som 18-åring. På skolen ble han spurt om å lage en matrett fra hjemlandet sitt. Og hva vet en bortskjemt guttunge om matlaging? - han hadde aldri laget mat, det hadde moren hans gjort. Så han laget kjøttkaker, det hadde han lært av miljøterapeuten i huset der han bodde. Læreren var forundret over at Vietnamesisk og norsk mat var så lik. :knegg:

rine sa for 12år siden:

:undrer: Det er vanskelig å vite på forhånd hvilke ting det kan komme noe interessant ut av i en samtale. Jeg er helt enig i at det er liten vits i å dvele ved at noens oldefar kom fra Spania eller India hvis personen ikke vet så mye, eller har lyst til å snakke om det i det hele tatt. I en normal samtale (i min verden) stopper man gjerne opp på områder der man har noen felles referansepunter. F.eks slektninger fra samme sted, felles interesser, samme, eller totalt ulike, meninger om hvem som vinner Melodi Grand Prix, etc, etc.