Dette tror jeg er viktig. Snuppa har et ønske om å jobbe med barn når hun blir større. Jeg kjenner at jeg skulle ønske hun siktet høyere enn som så. Litt fordi jeg har jobber i bhg og skolen selv, og vet hva det går ut på. Og litt fordi det er dårlig lønn. Om hun fortsetter med skolen som hun gjør nå, vil hun ha gode muligheter for å komme inn på vider utdanning som gir langt høyere avkastning enn førskolelærer gjør.
Ja, det er klart de har. :undrer: Fast jobb i den offentlige skolen vs fast jobb i det private. Skal vel litt mer til at læreren må gå vel?
Likevel så er vi der at ein, i alle høve i mitt distrikt, har større mangel på norsklærarar med formell kompetanse enn realfagslærarar.
Å spele lærargrupper ut mot kvarandre har vore ein ynda lærargesjeft lenge - og ofte går det ut over kroppsøvingslærarane som ganske riktig har lita rettebyrde. I mitt hovud er det fullstendig feilslått taktikk, og dei norsklærarane som er så misunnelege på gymlæraren kan jo ta seg eit år med berre gym - så får dei i alle fall øvd opp konfliktløysingskompetansen, og dei får sjekka om dei tåler lyd utan å gå fullstendig frå konseptene.
Fast jobb i skolen får man ofte etter noen år - da har allerede mange av de nyutdanna ramlet av og funnet seg bedre beitemarker. Fast jobb i det offentlige er kanskje mer fast enn i det private - jeg vet ikke? Jeg trodde det var mye av det samme? Overtallighet er i alle fall noe lærere må forholde seg til, det er ikke uvanlig å bli flyttet fra en skole til en annen, det er heller ikke uvanlig å bli flyttet fra avdeling til avdeling. Skolen (kommunen) pleier alltid å ha nok ansatte gående på engasjement til at de slipper å si opp lærere ved overtallighet, og slipper unna med overflytting. De på engasjement mister jobben.
Hvordan er det med fast jobb i det private da - er ikke den fast? Sånn bortsett fra om hele bedriften går konkurs.
I prinsippet gjeld arbeidsmiljølova også for lærarar og ein lærar som ikkje gjer jobben sin med en rektor som følger opp og føre sak på tilfellet har like stor muligheit for å gjere det som ein ingeniør som blir sagt opp på grunn av manglande prestasjonar. Når det er sagt veit vi vel alle at oppsigelsesvernet står betraktelig sterkare i offentlig sektor og min påstand er at det har sin bakgrunn i slett personaloppfølging og ikkje tilstadesverande HR-avdeling ute i enhetene.
Og når det gjeld døtre som har "lyst jobbe i barnehage". Det har mi også men har fått klar beskjed om at det er dårlig betalt og at eg vil oppfordre henne sterkt til å ta ein anna karriereveg. Å støtte jenter i gode utdanningsval er mi feminist-fanesak. Sjølv irritere eg meg grønn over at eg ikkje hadde større tru på meg enn sjølv enn å bli barnevernspedagog sjølv om eg hadde karakterane til medisin og lysta på jus-studiet.
Det er helt riktig at det er snakk om en så stor gruppe som streiker at det rett og slett ikke er samfunnsøkonomisk mulig å gi alle et lønnshopp. (I alle fall ikke et som gjør noen forskjell.) Jeg er også for lønnsdiferensiering av lærere, men jeg synes resultatmål er en dårlig måte å måle det på, i og med at "råmaterialet" vårt er så utrolig forskjellig. Jeg synes ikke det er spesielt sjarmerende når trynetillegg-argumentet alltid dukker opp i slike sammenhenger, men jeg skjønner jo at det er fristende å trøste seg med at det har blitt gjort urett når man ikke får samme tillegg som kollegaen får. Det er utrolig demotiverende å jobbe sammen med folk som aldri yter en millimeter mer enn det må for å unngå å få sparken.
Men hvorfor bør lærere testes hvert femte år? :undrer: Holder det ikke at man hever snittet litt for å komme inn, slik at man vet at man faktisk har kompetansen man trenger i de ulike fagene? Det må da være måte på mistillit. Jeg lar meg iallfall ikke teste før testing hvert femte år er obligatorisk for alle andre yrkesgrupper også.
Ei kommune som legg ned en skule kan vel ikkje nedbemanne og seie opp på lik linje som ei privat bedrift kan. Legg ei privat bedrift ned ei avdeling kan en seie opp fritt etter gitte kriterie og med fortrinnsretten til ny stilling innen et år etter AML.
Det finnes ikke noen hemmelige regler om fast ansettelse som gjelder bare for kommunalt ansatte altså. En kommune som legger ned en skole, og som ikke har nok ledige stillinger andre steder å fordele de overflødige ansatte på kan selvsagt si opp de ansatte - akkurat som i private bedrifter.
Det som helt klart er den store fordelen i skolen er jo at vi har relativt stabil ordretilgang (unger).
Dette er jo relativt essensielt da. Det skal ganske mye til å bli sagt opp som fast ansatt i kommunen. De kan flyttes på om det skulle knipe virkelig. I det private er nok settingen en litt annen. For om de nedbemanner, så er det sjelden noen annen avdeling å flyttes til. Bedriften totalt sett nedbemanner jo.
Ja, jeg for min del innrømmer villig at ledelse er et fag, og at jeg ikke har kompetanse til å bedømme gode kriterier for lønnsfastsettelse for andre fagområder enn mitt eget. Det må gå an å påpeke svakheter med systemer uten å være den som besitter kompetansen for å endre det på riktig måte.
Å sparke udugelige lærere har lenge vært kjent som omtrent like enkelt som å selge sand i Sahara. Ingenting er bedre enn hvis det er endret, men jeg tviler.
Poenget mitt var ikkje å spele faggruppene ut mot kvarandre. Poenger mitt var å få fram at det er ulike utfordringar innanfor ulike faggrupper, og at dette ikkje blir verdsett. Ein kjemilærarar med åtte elevar i 2KJ, 5 timar i veka får 28% stilling for å sette åtte karakterar. Ein norsklærar med 30 elevar i 2NO, 4 timar i veka, får 24% stilling for å sette 90 karakterar. Det er enorm forskjell på arbeidsmengda i desse to faga.
Dersom eg skal bli i skulen, kjem eg til å ta fleire fag, slik du foreslår. Eg trur ikkje kroppsøving er aktuelt, på grunn av evner og eigenskaper, men så lenge lesepliktordninga er som ho er, er det nesten ikkje mogleg å ha levelig arbeidstid med min fagkombinasjon. Alternativet er å gjere som norsklærarar flest, å søke meg ut av skuleverket.
Selvfølgelig er det nærmest umulig å bli oppsagt i kommune og fylke. Hva skjer f.eks med lærere som ikke funker? Jo, de blir overført til en annen skole, så kan noen andre (elever og kolleger) slite med dem en stund. Og sånn går no dagan...
I alle fall i grunnskolen. Det er jo fritt skolevalg, og de videregående skolene er avhengig av en betydelig større markedsføringsinnsats en de tidligere har vært, og den generelle informasjonen som gis fra sentralt hold har også noe å si. Det kan man jo synes hva man vil om, men resultatet er uansett at folk mister jobbene sine. Det er ikke alltid mulig med overflytting. Jeg har mistet mange kolleger på grunn av overtallighet, og har mer enn en gang prist meg lykkelig over at jeg underviser i fellesfag som alle elever må ha. (Sjøl om det er morsomst å få minst et kurs på studiespesialiserende.)
Det blir vel litt som i mange andre yrkesgrupper det :vetikke:
Der skjer jo både resertifiseringer, videreutdanninger, kurs/refresherkurs, gruppejobbing på kryss og tvers for å øke kompetansenivået hos de ansatte osv.
Det er vel like viktig for lærere at de ikke blir stående på stedet hvil kompetansemessig som det er for andre yrkesgrupper, Tiden flyr, noe kunnskapen blir utdatert, metodikk fornyes, og det også viktig at ikke store deler av det man i utgangspunktet (kanskje) kan går i glemmeboka. Også er det vel også kjekt å øke kompetansen underveis. Dessuten har jo mine karakterer på hovedfag for 15 år siden fint lite å si ift hva jeg faktisk kan og vet nå.
Dessuten, testes man ved jevne mellomrom vil det kunne oppdages om det skulle være noen kunnskapsgap der i mye større grad enn om man ikke testes - nettopp fordi det er såpass lite målbart der og da IRL, som dere lærere sier i denne tråden. Men nå mener jeg egentlig at kursing og samarbeid med andre i både samme fag og andre fag er vel så viktig som tester da.
Virkelig ikkje! Min foreleser Sverre Langfeldt på BI som undervise i blant anna arbeidsrett var heilt tydelig på at INGEN domstol nokon gong har eller kjem til å sette spørsmålstegn ved en arbeidsgivars styringsrett på nedbemmaning i økonomiske årsaker.
m -2 (hvor er det symbolet der, egentlig?) Først må vi jo få tilgang på kurs og videreutdanning, tenker jeg, men kan gjerne testet hvis man ønsker å finne ut om jeg har lært noe av kurset. :raus: Jeg forsto det slik at man snakket om testing av basiskunnskaper hvert femte år, noe som virker litt meningsløst (for ikke å snakke om en skikkelig waste of time) på meg.
tenker du generelt?
For min del f.eks, (som ikke er lærer på noe som helst slags vis) valgte jeg akkurat det jeg hadde lyst til å studere - uten tanke på hva lønningene evt. skulle bli da jeg var ferdig. Jeg ble akkurat det jeg hadde lyst til å bli :jupp:
Nå jobber jeg i staten og kunne valgt å jobbe i det private med temmelig mye høyere lønn, men jobbsikkerheten og godene i staten trumfer rene penger - slik min livssituasjon er.
Å miste jobben fordi man er udugelig, skal litt til for de fleste arbeidstakere. Å miste jobben pga nedskjæring, er i høyeste grad relevant også for offentlig ansatte. Jeg jobber i en kommune hvor elevtallet øker for hvert år, mens antall lærerstillinger skjæres ned. Men ja, det er som oftest de med engasjement som må gå.
Vi har hatt så mange nedbemanningsrunder at det har virkelig ikke vært noe problem å kvitte seg med udugelige folk, problemer er heller omvendt. Og det er ikke så vanskelig å bli kvitt noen ellers heller, når det blir synliggjort at de ikke oppnår målene sine gang på gang.
Å miste jobben fordi man er udugelig er helt normalt i min verden. Gjennom mange år har det dukket opp en og annen helt håpløs en, og de hives ut. Man omorganiserer og sørger for å få dem unna.
Ikke sant. Og må det kuttes mange nok klasser, så er ikke fellesfaglærere trygge, heller. Det er ikke sånn at markedskreftene ikke gjelder i skolen.
Vi har forresten en ordning hos oss, som går ut på at skoleledelsen kommer på en serie uvarslede besøk i undervisningstimer og observerer litt. Etter et visst antall observasjoner, får man en oppfølgingssamtale. Da får de kartlagt både hvordan læreren fungerer pedagogisk og faglig, og de får veiledet og om nødvendig fulgt opp konkrete problemstillinger. Vi får hjelp, om vi trenger det, og elevene får i større grad kvalitetssikret utdannelsen sin. Jeg synes det er veldig lurt.
La meg legge til at det er temmelig ressurskrevende, og at det bare er i utprøvingsfasen hos oss. Det blir jo ekstrajobb for skoleledelsen. Jeg håper det lar seg gjøre å fortsette med det.
Det har jo litt å si hvor man bor også da, vil jeg påstå. En barneskolelærer (vilkårlig valgt yrke) med full klasse, herunder flere fremmedspråklige må da ha en helt annen hverdag enn læreren til en del barn med koselige småklasser på grendeskoler. Tar man da også storbyers boligpriser osv med i betraktning, og at jeg antar at lønnen er nokså lik, så gir det jo sikkert store utslag om den enkelte lærer mener seg ok betalt eller ei og hvor mye ekstra arbeid det blir utenom normal arbeidstid.
Jeg har ihvertfall tenkt litt i debaner når pleieassistentsvigerinne på bygda klager over lønna, når pleieassistentmamma i barnehagen mest sannsynlig tjenes ca det samme. I landets dyreste område - for vi trenger slike yrker her også, så takk og lov for at noen vil ha den jobben tross lønna.
Jeg har vært borti noen forskjellige bransjer i mitt yrkesliv, men jeg har enda ikke vært borti noen som er fri for udugelige folk. Tvert i mot har tendensen ofte vært at de blir skjøvet oppover i systemet for ikke å lage rot i kjernevirksomheten. Og jada, dette gjelder også i skolesektoren. :knegg:
Jeg blir litt matt av sånne diskusjoner som dette, jeg. De går i ring, og i ring, og i ring, og når vi er ferdige er vi like langt som vi var da vi startet. Fordommer blir sementert, mistanker bekreftet og ingen er kommet det minste nærmere hverandre. Jeg får lyst til å sukke litt, og si at det å jobbe i skolen ikke er noe helt magisk annerledes enn å jobbe andre steder. Det finnes flinke folk, udugelige folk og en hel mengde midt på treet. Akkurat som overalt ellers. Noe er bra i skolen, noe er dårlig, noen har gode erfaringer med skolen, noen har dårlige, noen mister jobben, noen klorer seg fast, noen synes de tjener godt, noen synes de tjener dårlig, noen trives, noen ønsker seg vekk, noen sutrer, noen gjør det ikke osv, osv. Men inni er vi like. Kumbayah, ass! :sukk:
Trivsel er en viktig faktor. Det er i såfall ganske kortvarig at lønn kan være eneste motivasjon. Det gjelder svært mange, meg inkludert. Men det er selvfølgelig en viktig faktor at man har en anstendig lønn. Ingen kan leve av bare trivsel. Noe må en jo leve av.
Jeg tar ikke utdannelse nå for å være snill og grei. Jo forresten, jeg er snill og grei mot meg selv og mine behov. Det er kun min egen motivasjon fordi jeg har lyst å lære og jobbe med andre ting enn jeg tidligere har arbeidet med.
Zulu, jeg er vanligvis på lærernes lag, jeg, når de ikke streiker. Jeg synes skolen nå er hundre ganger bedre enn da vi var barn, og Sneipen har en fantastisk lærer som er verdt hver krone.
Matilda - det der var smart. Og selvom det er litt ekstra for ledelsen nå i implementeringen så vil det jo antagelig føre til en bedre skole, som gir mindre trykk på ledelsen igjen.
Forhåpentligvis. Men de må jo fortsatt avse 5x5 minutter, pluss en halvtimes oppfølgingssamtale hver, til en 60-70 stykker. Det blir noen arbeidstimer av det.
Det der er vel en variant av skolevandring som er veldig hot, i hvert fall i grunnskolen. Jeg tror også det er ansvarliggjørende og utviklende, både for pedagogisk personale og for skoleledelsen.
Men hvorfor kan man ikke ha reelle mellomledere på skolen, som gir vurderinger og tilbakemeldinger på sine? Har rektor personalansvar for alle lærere? :blånn:
Jeg synes i det hele tatt lærerne fortjener en mer proff arbeidsplass, kjenner jeg. Nei, det er ikke ironisk. :knegg:
Ja, rektor har personalansvar for alle lærere, og de har ikke tid til å gi reelle tilbakemeldinger til noen som helst fordi de sitter nedsunket i budsjetter, ansettelser, rektormøter, barnevernsmøter, ansvarsgruppemøter, osv. På mine ti år i skolen har rektor/inspektør vært inni mine timer til sammen ti minutter tror jeg. Så lenge barn og foreldre er fornøyd, er rektor fornøyd, men det blir som regel ikke særlig konkrete tilbakemeldinger ut av det.
Rektor har da ikke personalansvar for alle? Det finnes da avd. ledere på de fleste skoler? Som regel er det jo både skolevandring og medarbeidersamtaler i etterkant av disse også.
Det er vanlig at rektor har personalansvar for avdelingslederne og evt. kontorpersonale (alt etter størrelsen på skolen), og avdelingslederne for lærerne/assistentene.
I privat sektor, i hvert fall den delen jeg kjenner, regnes det som suboptimalt å ha direkte lederansvar for mer enn ca. 15 stk. Ellers har man i realiteten liten mulighet til å måle og gi tilbakemelding. Og lederne trenger også trening og måling og tilbakemelding.
Altså: flere mellomledere i skolen, de kan dermed ha høyere personlig tillegg og en reell lønnsstige. Ferdig fikset. :værsågod:
Legg merke til at skole ikke er skole. Oslo78 jobber i grunnskolen og Darth og rine jobber i vgs. Organiseringen er ganske ulik. Jeg har ikke vært borti noen barneskoler med avdelingsledere med personal- og budsjettansvar. Jeg har sett det på ungdomsskoler, men ikke så mange steder.
Og jeg er definitivt enig i det Candy sier om personalansvar for større grupper av ansatte.
Mannen min jobber i ungdomsskolen, og der har også avdelingslederne personalansvar (ikke budsjettansvar), dog ikke for så mange som det min leder (vgs) har. Barneskolen kjenner jeg ikke til på den måten, så det er meget mulig du har rett, Zulu.
Få inn miljøarbeider med psykiatriatisk kompetanse som tar seg av alle elevsakane vi lærarar ikkje har kapasitet og kompetanse til å håndtere, slik at vi som er fagfolk kan konsentrere oss om å bruke tida på fag og læring og, så begynner det likne noko.
Vi har avdelingsleder med personalansvar i vgs. Rektor har det overordna ansvaret, men mykje går gjennom avdelingsleder.
Men det faktum at man har mellomledere i skolen, betyr jo ikke at man uten videre kan få innført differensiert lønn? Veldig mange lærere skyr jo slike forslag som pesten.
Ja, lærere synes tydeligvis det er bedre med en krone ekstra i mnd. til hundre tusen lærere enn en sum som faktisk utgjør litt til f.eks. 10.000 lærere. Which reminds me- dersom denne streiken fører til samme begredelige resultat som foregående år, skal jeg melde meg ut av. utd.forbundet. Det sa jeg etter forrige streik, men nå mener jeg det. Mangler et godt alternativ, men...:gruble:
Høh? Personalansvar gir jo tillegg allerede, men avd. ledere har jo ofte så lite undervisning at de knapt kan kalles lærere. Jeg trodde vi snakket om differensiert lærerlønn. En person som tar på seg personalansvar er ikke nødveldigvis en god lærer.
Men rine, hvorfor kan det ikke være små grupper med kanskje 8 lærere, og en lærer som leder avdelingen? Jeg gjør jo en full jobb i tillegg til å ha personalansvar, jeg bruker da ikke et fullt årsverk på medarbeidersamtaler og lønnsevaluering?
Jeg bruker selvsagt en god del tid på veilledning og den slags, da, men det er likevel maks noen timer i uken effektivt. Ellers handler det om å følge opp at oppgavene blir utført.
Jeg kjenner ikke til noen avdelinger på vår skole som er så liten at 8 lærere kan utgjøre en avdeling alene. Avdelinga vår er delt opp i flere arbeidslag/team - disse har en koordinator (uten personalansvar). Et slikt arbeidslag består ofte av rundt 5-8 lærere. I tillegg til personalansvar og ansvar for undervisninga så har avdelingsleder et relativt stort logistikkansvar - dette tar tid. Jeg tror det er få morgener min sjef ikke blir vekket av behovet for å skaffe vikar i løpet av en times tid, og jeg tror det tar mer enn noen timer i uka å få utført selve lederjobben for en avdelingsleder på en skole.
Fordi det ikke er penger til så mange avd.ledere. Forskjellen på privat og offentlig sektor, vet du. ;) En avd. leder tjener vel rundt 550.00 og har alt fra 20 -40 lærere under seg. Han har som regel ansvar for vikarer (en ikke lite tidkrevende jobb) oppfølging av medarbeidere, pedagogisk utviklingsarbeid, timeplan, elevaktiviteter, skolreute, inntak av nye elever og fordeling i klasser (tar bortimot 3 hele uker i august) fagvalg (tar ca en hel måned i mars/april, tipper jeg) sette seg inn i lover og forskrifter og formidle disse på en lettfattelig måte til lærerne, karaktersetting, klager på karakterer, eksamen, osv. I tillegg til en undervisningsprosent på 20-40 % alt etter hvor stor skolen er. Min avd. leder kommer på jobb halv åtte og går vel aldri før 16.00, og jeg har ikke inntrykk av at han soser bort tiden på noen som helst måte.
Og så skjønner jeg fremdeles ikke hva du vil med disse mellomlederne. Det er jo lærerne som streiker nå, ikke skolelederne. (Selv om noen av dem også er i utd.forbundet, selvsagt.)
Nei, jeg skal slutte å engasjere meg i organiseringen, altså. :humre: Mitt poeng var at hvis man vil ha høyere lønn tror jeg eneste vei er differensierte lønninger, og da mente alle at det går jo ikke, for lærere kan ikke måles, og da lurte jeg på hvorfor de ikke kan gjøre som i privat sektor og ha mindre avdelinger med delte stillinger (altså både undervisning og ledelse), og da fortrinnsvis færre i rene administrative stillinger. Jeg er ganske sikker på at det lønner seg, siden det er det privat sektor gjør, der må jo alt lønne seg.
Ellers har jeg ikke planer om å overta administrasjonen av noen skole, jeg bare lurer på hvorfor det som er normalt i andre bransjer er umulig på en skole, liksom.
Jeg syns du har et godt poeng som jeg skal gruble videre på. Det vil også gir flere lærere muligheter til "karriere" og høyere lønnsutsikter, jeg tror ikke det er en ulempe for skoleverket som sådan.
Det er ikke det at jeg mener at lærerne ikke kan, eller skal, måles. Jeg kjenner bare at angsten for resultatbasert lønn gjør at jeg sikkert ikke ser skogen for bare trær.
Jeg mener vel egentlig at skolen må omorganiseres kraftig hele veien jeg altså. Ett eller annet sted må en eller annen skjønne at ved å bruke litt mer midler i budsjettinngang så ender man fort med å ha brukt mindre penger totalt når året er omme.
Jeg tror dårlig ledelse oftere er et problem enn dårlige lærere. Jeg kan ikke si at jeg jublet da jeg fant ut at en skole vi er tilknyttet som per i dag er veldig god etter mange år med god ledelse nå har fått en leder jeg ikke akkurat forbinder med dette. Ikke bare fordi selve ledelsen er dårlig, men også fordi jeg frykter at en del av de flinkeste lærerne vil bytte jobb etterhvert på grunn av det. Dyktige folk har ikke uendelig med tålmodighet om de føler seg jevnlig sabotert av en inkompetent leder heller. En dyktig leder pleier som regel også å få frem det beste i sine ansatte, velge bra i ansettelsesprosesser osv.
Akkurat det har enkelte skjønt innen helse nå. De har høyere grunnbemanning som fører til mindre sykefravær og større kompetansedeling som igjen fører til mindre forbruk totalt sett.
Jeg elsker jobben min, er fornøyd med lønna mi, skjønner hvorfor ingeniørsambo har høyere lønn enn meg og støtter prinsippene i streiken om at kompetanse skal lønne seg. Sliter dog med å være 100% entusiastisk på streikevakt og er ikke alene om det.
Skyter inn at på barneskoler er det helt normalt at rektorer har personalansvar for alle lærerne, på vår skole betyr det mellom 30 og 40 lærere. Inspektør har som regel ansvar for timeplaner, vikarinnkalling og diverse annet. Inspektør underviser også som regel litt.
.jpg)
