Må bare dele denne glimrende artikkelen med dere. Her står også mye nyttig info om karbohydrater til barn (og voksne). Er det noen som er uenige? Det er ikke så vanskelig å lage mat fra bunnen av heller, det er bare en vanesak. Å planlegge innkjøp er ikke dumt. Det som er dumt er å gå i butikken med barna og si: "Hva skal vi ha til middag i dag da, dere?" ...
Helt ærlig: jeg synes denne artikkelen var urteit. Hun blander forsøk på saksopplysning med jabb rundt loff og pasta, og får det til og høres ut som om ett og annet ferdigmatprodukt er ensbetydende med at barna velger all mat.
Det meste av artikkelen er jo opplagt for de fleste, og jeg har ikke tro på å tenke karbohydratreduksjon til barn. Jeg har tro på sunn og balansert mat.
Flott at hun har funnet ut at man må ta tilbake makten på kjøkkenet. Jeg har aldri gitt den fra meg.
Jeg gir barnet mitt riktig mat, men tanken på å gi ham karbohydratredusert mat har aldri slått meg, og jeg er enig med apan i at denne artikkelen var urteit.
Jeg er helt uenig i hennes mening om at lavkarbo er bra for barn. Barn i aktivitet trenger karbohydrater. Jeg har en gutt med diabetes, og vi er ganske bevisst på at han får langsomme karbohydrater, og siden vi måler blodsukkeret hans ofte vet vi godt hvilken virkning maten har på han. Jeg ser også at når han trener så forbrennes det veldig mye karbohydrater, så jeg ser dette nærmest som "bevis" på at alle barn trenger tilskudd av karbohydrater, fordi de er så aktive.
Ellers legger vi vekt på hjemmelaget variert mat, grove kornprodukter, og begrenset mengde raske karbohydrater. Det betyr ikke at det er bannlyst med et tynt lag syltetøy på skiva av og til, eller lørdagsgodt for den saks skyld. Måtehold er tingen her tror jeg.
Hvem er hun der egentlig? Hun synser ivei og forsøker å fremstå som en autoritet som kan mene noe om kosthold uten å underbygge påstandene sine. Noe hun ikke gjør. Det meste hun skriver er jo ikke akkurat kontroversielt og jeg skjønner ikke helt at hun tenker at dette er noe som ville revolusjonere kostholdet til barn her i landet. Jeg mistenker i hvertfall deler av dette innlegget å være oppgulp fra lettfordøyelige amerikanske kilder.
Ja, og intet nytt? Bortsett fra at hun begynner å trekke inn mengden karbohydrater kvantitativt?
Selvsagt er ikke vanlig pasta, ris og hvitt brød ok i store mengder. Ikke for noen. Det ligger innenfor vanlig kunnskap om sunn mat det. Hvis man må telle karber for å skjønne at loff er usunt, går det litt treigt hos en tror jeg.
Det er masse gode poeng i artikkelen, men det er jo absolutt intet nytt? Forkledd under en lavkarboparaply snakker hun om et helt vanlig sunt kosthold på en måte som får det til og høres ut som om hun har funnet ut noe helt revolusjonerende. At grovt brød med makrell i tomat metter bedre enn loff med smør, er jo ingen bombe akkurat.
I tillegg forfekter hun en ytterligere karbohydratreduksjon, men dette blandes inn i en suppe om at barn velger pølser og pasta.
Det der var en artikkel skapt for å gi dårlig samvittighet.
Ungene mine spiser sunt og godt. De får grovbrød, kjøttpålegg, fisk, fullkornspasta og havregrøt. Men de får også ferdigpizza, brus, snop og sjokoladepålegg - av og til.
Ho der er ein artig skrue. Ho har starta ein del kranglar på forumet for studentar ved skulen min. Ho er tydeligvis ein tidligare elev.
Ein kan vel sei at me som studerer no ikkje er heilt einig med det ho seier til tider.
Hvem er artikkelen egentlig urteit for? FP's mange opplyste og bevisste foreldre? Hva er det som er så selvsagt?
Er det teit å skrive at man bør redusere lyst brød, vanlig pasta og ris,
eller mener dere at dette er helt selvsagt for dere?
Er det teit at man bør være obs på innholdsfortegnelsen og tilsetningsstoffer i matvarer, eller vite hva fabrikkfett er?
Bare lurer på om dere har lest eller skummet artikkelen. :vetikke:
Glimerende artikkel, Amelie? Hvorfor det? Jeg synes det er en typisk artikkel som skal inspirere perkfete folk til en felles akk og ve og velte seg i andres inkompetanse eller latskap - framfor å inspirere til positive endringer. Jeg ble ikke verken inspirert eller imponert, selv om jeg ikke tilhører de som er allergisk mot fokus på å redusere karbohydratinntak for både voksne og barn. Jeg ble muligens påvirket av layout og manglende info om forfatteren sånn helt fra starten av.
Jeg syns artikkelen er en grei oppsummering av det folk flest vet og ikke vet om kostholdet til barna våre, og litt oppklaring av hva lavkarbo bør være.
Det er teit å hevde at barn bare vil velge dårlig mat. Mine barn syns grillet laks med vårløk og soyasaus er helt nydelig, de altså. Det er teit å forsøke å selge inn som banebrytende nyheter at sukker og stivelse er noe mange får for mye av og at man må tenke over inntaket - det er vel ingen dør man kan sparke inn som har stått åpen lenger enn den der. Og til sist er det idiotisk å komme slengende med lavkarbo for barn. De fleste barn er aktive og trenger karbohydrater i kosten. I motsetning til voksne som ikke svir av like mye energi. Barn skal ha gode proteinkilder, gode fettkilder og bra med karbohydrater i kosten sin.
Jeg har lest den. Og nei, det er ikke urteit selv om en god del av det er selvfølgeligheter for veldig mange.
Det er imidlertid veldig mye synsing og lite fakta. "redusere lyst brød, pasta og ris", fra hva til hva? Og hva er belegget for dette bortsett fra at dette er anbefalinger fra myndighetene og common sense?
Frukt som kilde til overvekt hos barn - dette bør hun virkelig ha belegg for i vitenskaplig litteratur for å hevde. Det er ingen kildehenvisninger.
Mine innvendinger er at dette ikke er en vitenskaplig artikkel, det er synsing. Det betyr ikke at alt som står der er feil, tvert imot er det meste noe som er godt kjent og som de fleste forsøker å nærme seg i sitt eget kosthold, men hun underbygger det ikke på noe vis eller kommer med konkrete anbefalinger. I tillegg sier hun et par ting som jeg mener er direkte feil rent medisinsk eller i det minste kontroversielt og som burde underbygges med vitenskaplige studier hvis man skulle hevde noe sånt. Dette har med andre ord samme seriøsitet som mye av det man finner i ukeblader, det kan selvfølgelig være mye riktig i det, men det kan også være faktiske feil.
Jeg synes jo ikke artikkelen var oppsiktsvekkende på noen måte, men for meg var den faktisk litt nyttig. (Så får vi se hvor lenge den sitter i...) Vi har lett for å ty til lettvinte løsninger, spesielt i en tid som dette når dagene er fylt av avslutninger og pølsefester så langt øyet ser. Ja, jeg vet at loff og Nugatti ikke er bra for ungene og det spiser vi også svært sjelden. Derimot blir det en del mer pasta og pølser enn det jeg kan gå god for, og de har så langt spist is to ganger denne uken, selv om det bare er onsdag...Jeg er et opplyst menneske som kan lese, og jeg vet veldig godt hva som er riktig og hva som er feil mat, det betyr ikke at jeg alltid gjør det som er riktig. Jeg er ikke av de verste i klassen når det gjelder kosthold, men jeg har et stort forbedringspotensiale både når det gjelder meg selv og barna mine.
Minsten har vært i bursdag i dag. Når vi handlet gave til bursdagsbarnet spurte han meg om hvorfor det alltid var pølser i bursdager. (Han liker ikke pølser.) Hvorfor kunne det ikke vært fisk?
SF sa det. Og jeg synes også det er teit at det høres ut som om barna styrer kostholdet i de fleste norske hjem. Og så er det mye synsing, som Katta sier.
Jeg har sikkert visst i 30 år at loff ikke er sunt, og tror det er noe de fleste vet ja.
Er enig i at det skulle kommet tydeligere frem hvem Siv Hauge er, og at layouten får det til å se litt useriøst ut.
Hun er ernæringsterapeut og daglig leder i Sunt Hjem AS.
Her er et klipp av henne fra Helsemessa 2012 på Lillestrøm (ikke begynn å mas om kildekritikk nå da ;))
Men da har du misset litt av poenget i artikkelen her synes jeg. Det hun sier er jo nettopp det at mange misforstår hva som betyr mindre karbohydrater. De tallene hun oppgir som anbefalinger til folk flest og barn ligger jo ganske så høyt på karbohydratene. Jeg får noen ganger inntrykk av at folk hører "senke karbohydratnivået" og får en allergisk reaksjon på det, før man tar inn innholdet i det som faktisk sies og skrives. Selv Grete Roede - "statens alibi" fokuserer på lavere karbohydratinntak. De tallene denne dama viser til ligger nok under statens anbefalinger - men langt i fra et nivå hvor unger får mindre karbohydrater enn de trenger. Slik jeg oppfatter det.
Er det bare jeg som svarer direkte på spørsmålet? :sparke: Det var kanskje ikke meningen at man skulle svare på det, bare en henvisning til overskriften?
Jeg lurer på hva artikkelforfatteren (og trådstarter, hvis det egentlig var et spørsmål til oss her på FP) mener at kvalifiserer for å gi barna riktig mat. Hvor ofte kan barna få pizza og pølser for at man skal kunne svare ja? Aldri? Skal absolutt all mat lages fra bunnen av for å oppfylle kriteriene? Jeg tror nok at det for min del stoppet opp litt allerede ved overskriften. Den kjører etter min opplevelse på pekefingermentalitet, fortsetter videre med informasjon om at folk har mistet kontrollen på kjøkkenet. At man tillater seg ferdigpizza i ny og ne, og kjøper brød på butikken betyr ikke nødvendigvis at man har mistet kontrollen, altså.
Stemmer det virkelig det hun påstår om at barn spiser mer karbohydrater i dag enn før? Jeg er ihvertfall oppvokst med store mengder poteter og lite kjøtt og grønnsaker til middag, og kneipp til alle øvrige måltider. Nokså normalt kosthold på den tiden tror jeg. Jeg synes det er pussig at det skal være for mye fint brød og poteter som er årsak til økende overvekt, vi spiste da virkelig mye mer av det før.
Vesla spiser sunt og godt. Og for meg er det da en balansert kost med mye av det som er skikkelig sunt, brokkoli, rent kjøtt og hva har du, og så spiser hun jammen en del av det som er greit nok sunt og litt av det som er mindre sunt som lørdagsgodt. For meg så er det viktigt at hun får et avslappet forhold til mat og at man kan spise det meste så lenge det er en god balanse av hvor mye man spiser av hva type mat.
Hjemme hos oss er hun gjerne med på kjøkkenet, men det betyr ikke at hun har makten der inne. I dag fikk hun velge middag og da hadde vi hjemmelagd thai- suppe med kylling og miniasparges og stekt søtpaprika sammen med sopp og løk. Ikke akkurat pizza og potetgull fordi det er et barns valg.
Lite nytt, ikke kilder, forsøk på å få det man sier til å høres ut som forskning uten referanser, sammenblanding av mange ting, synsing, moralisering og dårlige formuleringer er min begrunnelse for at jeg synes den er urteit. Veldig dårlig ville sikkert vært en bedre formulering.
Ja, jeg er enig. Men jeg svarte nei siden artikkelen ble skrevet på en slik måte at jeg følte at det ble riktig. Det er ikke få pølser som har sklidd ned hos ungene i løpet av de siste ukers bursdags- og avslutningsmaraton med pølsegrilling og lignende all over.
Eg er enig med Rine - dette var ikkje oppsiktsvekkande på nokon måte, men ei grei påminning. For meg var det ikkje provoserande, kontroversielt, og heller ingen a-ha opplevelse...
Vi har ei jente med cøliaki og diabetes. Karbohydratredusert kosthold er svært ofte glutenfritt, og perfekt for vår familie. Dette handlar ikkje om lavkarbo - det er jo ein heilt annan sjanger.
Og for å svare på spørsmålet - ja, vi prøver å gi ungane våre riktig mat, både han som som er utan diagnosar, og ho som har dobbeldiagnose. Vi er ikkje spesielt firkanta, og kan godt finne på å ha pommes frites til kyllingen på ein onsdag, Men eg merker at vi likevel skil oss litt ut frå andre familiar.
På grunn av cøliaki lagar vi mykje mat frå grunnen av. Det er ein vanesak, og tar ikkje mangen ekstra minutt i forhold til posemat.
Kva artikkelforfattaren har av utdannelse syns eg er lite interessant - det som står der er da ikkje særlig spesielt, kontroversielt eller banebrytande. Naboen kunne sagt det samme, og eg hadde ikkje blitt provosert da heller. Kvifor så opprørt?
Ernæringsterapeut er en slags kosthvisker? En som gir ny piff(i) hvis salaten føler seg litt slapp, paprikaen er litt vissen, blomkålen henger med hodet eller potetene har fått inngrodde roer?
Det er formen på artikkelen som er problemet for meg. Den undervurderer sine lesere og da kommer jeg som leser i forsvarsposisjon. Hadde den ikke vært belærende og tatt utgangspunkt i at leserne ikke kan noe og lever av loff med sirup på, men heller tatt form av en påminning om noe vi egentlig vet, hadde den hatt større sjanse til å nå frem til målgruppen. Slik den står nå appellerer den hovedsaklig til de som søker bekreftelse på at de er hakket mer perfekte enn hvermannsen. Tror jeg.
Jeg har aldri hørt begrepet ernæringsterapeut før, tror jeg? Jeg får assosiasjoner til terapeutisk behandling (healing?) av råtten frukt. Eller holdnings- og adferdsterapi for foreldre uten kontroll over kjøkkenet.
Jeg syns det var en underlig samrøre av moralisering, ukvalifisert synsing (som å fremstille at folk spiser mager kylling og mye frukt som noe negativt og nærmest i samme åndedrag som "ferdigmat" og "giftige tilsetningsstoffer" :dåne: ) og temmelig religiøst.
Aktive unger trenger masse, masse karbohydrater. Som Erica sier: er de aktive så trenger de en solid tilførsel av karber for å holde blodsukkeret stabilt.
Å snakke om at brød og poteter "ikke er galt i seg selv, men blir for mye når det kommer på toppen av totalt høyt sukkerinntak" er jo bare sludder og vås! Dumt med brødskiver fordi man drikker for mye cola allerede, liksom?
Nei, dette ble jeg bare veldig irritert av, og det er enda mer irriterende at hun får spalteplass for å forvirre foreldre ytterligere. Hvem som helst kan jo gi opp hvis de tror at for å gi barna sunn mat så må de gi dem brokkoli i stedet for frukt og linser i stedet for brødskiver?!
Vanlig sunne, friske og aktive unger blir ikke overvektige eller syke av et normalt kosthold med grovbrød et par ganger om dagen, til og med av og til med syltetøy, frukt når de har lyst på det, rikelig med grønnsaker på fatet til middagen (og gjerne en regel om å spise en solid porsjon grønnsaker før de får mer ris til middagen, hvis man har et barn som ikke er så flink til å begrense inntaket), lørdagspizza med det de liker på, pølser dann og vann, men kylling og fisk oftere, etc.
Kutter man brus og søt drikke, godteri til annet enn fest og lørdag, og lager maten selv, så trenger man virkelig ikke begynne med linsestuing i stedet for poteter, og fruktnekt for unger som ikke overspiste frukt.
Bare for å balansere det litt så slutter jeg meg til Katta og flere her. Jeg er enig i en del av det som står der som er litt sånn common sense. Det som sikkert får en negativ reaksjon til å melde seg er muligens ordene "glimrende artikkel" i hovedinnlegget i møtet med den faktiske artikkelen som framsto ganske banal og hverdagslig. I tillegg til det jeg har nevnt tidligere med lite pedagogisk framstilling - iallefall hvis poenget er å nå massene - ikke meningsfellene. Det blir litt samme feelingen (men på et helt annet nivå) som jeg fikk av han galningen som jeg henviste til i facebooktråden som snakket om idioter av noen ekle og late og feite menn. Han konkretiserte overfor medier senere at han absolutt ikke var opptatt av å få folk opp i sofaen. Han ville bare tømme seg for nedlatende frustrasjoner, antageligvis.
helt unyansert og uten å skille mellom LIVSFARLIG, kanskje ikke optimalt, og "jaja", så blir det hele helt merkelig og veldig, veldig vanskelig å forholde seg til for folk som strengt tatt trenger inspirasjon til å velge bort brusen og å gidde å lage middag selv.
Nå har så mange kloke hoder allerede sagt det jeg satt og tenkte da jeg leste artikkelen tidligere i dag. Useriøst, slår inn vidåpne dører etc. Rett og slett teit, selv om den inneholdt noen (veldig selvsagte) sannheter, skrevet av en eller annen med en liksomutdannelse på området. Ellers takk.
Nok en gang lager du en tråd basert på dårlig kildekritikk fra din side Amelie.
Jeg har et barn som ikke liker brødmat. Jeg skulle gitt mye for å få henne til å spise brød. Ikke fordi det er så sunt men fordi det er veldig upraktisk i Norge å ikke gjøre det.
Jeg synes kosthold og barn er veldig vanskelig, mye vanskeligere enn jeg hadde trodd... Sønnen min får masse ferdigmat, brus, nugatti, pizza, vafler, is halvgrovt brød, baguetter og den slags hos pappan sin og foretrekker det ganske mens jeg hjemme lager mesteparten fra bunnen av diverse for å prøve å møtes litt på halveien med sønnen min. Jeg synes ikke kostholdet i barnehager/SFO er noe spennende eller bra (av det jeg har opplevd) som bidrar til at posetomatsuppe og pannekaker er det man vokser opp på.
Det blir helt klart mye brødmat, og pasta/ris og potet her i huset til minsten (fullkorn da riktignok), men jeg prøver å få han over på litt mer grønnsaker og frukt som ikke går på skinner akkurat...
Det er bra med fokus på barn og kosthold, selvom man kanskje har lest det som står i artikkelen før, så kan det jo hende flere blir litt obs på det.
Jeg syntes det var en skikkelig goddag mann økseskaft-artikkel.
Jeg forsøker å lære ungene mine om et sunt kosthold, og vi lager det aller meste av maten fra grunnen av. Det er verken vanskelig eller tidkrevende når man bare har kommet inn i tralten. Men dte forhindrer jo ikke at vi tidvis serverer pølse og pizza heller. Ungene får lørdagsgodteri i store mengder på lørdag, og en og annen is innimellom om sommeren. Knerten rører verken frukt eller grønnsaker, men vi jobber med saken.
De fleste foreldre ønsker et sunt kosthold for ungene sine, men noen foreldre ser ikke helt hva det innebærer og noen unger er utrolig kresne.
I knertens barnehage er det unger som hver eneste dag har loffaktig brød med nugatti som pålegg i matboksen. Det er helt sant. Det sunne alibiet deres i den matboksen er en barneyoghurt og litt frukt.
Yoghurt får ungene våre også, altså. De drikker ikke melk og får ta de kalsiumkildene de får.
Heilt klart, og i artikkelen blir det sagt at grovt brød er bra, og lyst brød bør reduserast (som ikkje nett er revolusjonerande kunnskap). Men brød er ikkje problematisert i artikkelen. Og kostholdet ho meiner er best er jo heilt normalt?
Hattifnatten: eg har ordlagt meg klønete, så du har eit godt poeng - denne artikkelen ga stoff som er så allment kjent og i stor grad tilrådd av myndighetene, at det for meg havnar i kategorien "vanlig kunnskap". Meir grønsaker, meir bær, mindre raske karbohydrat. Fettredusert mat er i utgangspunktet ikkje viktig og riktigfor barn. Nokre påstandar her tar eg med ei god klype salt, men det er mulig det er det som provoserer enkelte. Eg er ikkje så redd for tilsetningsstoffer f.eks, men er veldig opptatt av at kostholdet skal ha god balanse.
Eg syns dama er uviktig. Er vel det eg syns.
Jeg tror det viktigste som kom ut av dette for min del er at dette er nok en bekreftelse på at kildekritikk er viktigere enn alt annet når man finner artikler på nett.
Ernæringsterapeut? Naturopat/paut? :gal: Er det noen der ute som ikke hevder seg kostholdseksperter for tiden og føler for å kringkaste "ekspertisen" sin?
Eg tenker at vi er mange her inne som etter årevis på forum, ispedd nokre Grete Roede-kurs og flittige leserar av det meste om kosthold kan kalle oss ernæringsterapeutar. :knegg:
Ellers kan eg sammen med Irma svare NEI på hovedspørsmålet. Eg har alltid potensiale i forhold til kva eg tilbyr ungane mine av mat. Det er ikkje loff med nugatti døgnet dreiande men eg har å gå på. :nemlig:
Jeg trodde ernæringsterepeut var en utdannelse, jeg. :blånn: Nåja, dama har vel uansett gått på en form for skole og lært noe om ernæring så sånn sett er hun vel en mer kvalifisert synser enn de fleste på FP, meg selv inkludert.
Nja. Akkurat lys pasta er det mange som spiser hyppig og mye av. Bådevpkne og barn. Jrg har en følelse av at det er standard hos msnge, særlig de som ikke lager så mye mat. Pasta virker av en eller annen grunn veldig enkelt å lage i deres øyne.
Som lærer ser jeg jo dessuten litt av hver i matboksene. Det er ikke flertallet, men jeg kan på forhånd peke ut hvem som mest sannsynlig har Loff, nugatti og nudler i matboksen.
Å begrense fruktinntak er ikke anbefalt av myndighetene. (At man ikke skal bøtte i seg lass med frukt er sikkert sant, men dette er ikke et så stort problem at det kvalifiserer til å gå ut og "avbefale" det, all den tid man vet at folk flest ikke er flinke til å nyansere. 8 av 10 vil lese det hun skriver som "frukt er fullt av sukker og skal unngås", og legge til for egen del "så da kan man vel like godt gi opp og spise sjokolade. :sukk: "
Hun problematiserer lettmelk (vi drikker skummetmelk, så vi er vel HELT ute og sykler), og at man spiser mager kylling. Hvor forvirrende må ikke det være for folk som prøver etter beste evne å gi ungene sine sunn mat??
Jeg tror det er mange som ikke har peil på hvordan man setter sammen måltid.
Stedatter er 22 år og er, eller har vært veldig overvektig. Det begynte rett etter konfirmasjon. Da mistet iallefall vi litt grep på hva hun spiste.. hos mamman vet vi ikke, men hun ble bare tjukkere og tjukkere. Nå har hun endelig tatt grep og har gått ned 20 kg. BAre av å lese litt om kosthold, tenke litt på hva hun spiser og kutte ut godteri og brus i ukedagene.
Jeg har alltid synes det har vært interessant å lese om kosthold og kan endel om hva som er i maten. Vi har snakket mye om dette nå det siste året, og det ser ut som at det funker.
Hjemme snakker vi om at det er smart å spise grønnsaker så gutta er vant til brokkoli og gulrøtter til nesten hver middag.
Her er det ikke noe tema om å like eller ikke like. Det er ikke lov å si æsj til mat og alt skal smakes på, minst 3 biter.
Vi spiser helt normal barnevennlig mat.
Vi spiser mye kyllingfilet. Karbonadedeig isteden for kjøttdeig.
Pølser har vi svært sjelden. Storebror får mageknip av det. Dessuten synes jeg det er ekkelt.
Etter at vi begynte med pasta til laks så sklir det ned på høykant.
Storebror trener ganske mye så vi snakker om at han trenger proteiner, som er i kjøtt.
Vi har brus i kjøleskapet i uka men gutta drikker ikke av det. De får kanskje et glass på fredagen om de husker det, maks 2 glass på lørdagen.
De får godteri på lørdagen. Det er aldri mas om det ellers i uka.
I helgene så lager jeg brytebrød i brødbakemaskinen. Av grovt mel. Vi spiser svært sjelden loff. Det er kun de få gangene vi kjøper kylling når den er på tilbud.
De glemmer å spise sjokoladepålegg i helgen. Storebror digger varmt rundstykke med smør og brunost.
På bursdagen til lillebror skal vi grille hamburgere og kyllingfilet. Ingen pølser. Han har valgt det selv.
Den uka det var avslutninger her ble det lite middag men ellers er vi nøye på å spise sammen. Vi får det som oftest til.
Ok Polyanna - men ho skriv at barn skal ha karbohydrat, og at det er bra om dette kjem frå grønsaker og FRUKT. Ho meiner det er galt om karbohydrata kjem frå reint sukker (og det er vel ingen som er uenig i dette).
Eg oppfatta henne ikkje sånn som du gjorde, men joda, det går sikkert an å forstå henne på ulike måtar. Ser at ho også skriv at det er eit problem dersom ein erstattar grønsaker med frukt. I dei fleste heimar så må vel ungane ete litt grønsaker, men hos enkelte er kanskje druer og melon eit fullgodt alternativ til brokkoli og salat? Ikkje veit eg, men eg syns ikkje det er feil å seie at frukt er noko anna enn grønsaker og at ein treng begge deler.
Edit: da har eg søkt gjennom heile teksten, og ho skriv ikkje at inntaket av frukt skal begrensast. Men ho skriv bl.a.: "Energien vi trenger fra karbohydrater kan vi få fra grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, kjerner osv. Det er mer enn nok. Rent sukker, hvit ris, hvit pasta og hvitt brød gir ikke byggesteiner, men kun sukker rett i blodet." Ho kunne godt lagt til grov brød som kilde til gode karbohydrat, det er eg enig i. Det som ho listar opp som mindre bra mat veit vi jo fra før.
Hun korrigerer seg selv mot slutten, og rådene hennes helt nederst er jo helt normale kostholdsråd. Men sammen med innledningen, som er full av lavkarbofanatisme, så blir det hele helt koko.
Nettopp, Fnatten! For folk som lever sånn temmelig sunt men godt kan tenke seg å optimalisere litt, så kan det være fint å tenke på linser i stedet for pasta, få oppskrifter på det, huske å kjøpe friske bær og av og til erstatte bananen med det, få inspirasjon til å lete opp oppskrifter på litt grovere brød, å være litt mer bevisst på transfett og sunne oljer, og å bytte ut pastaen med fullkorspasta, de gangene man har det. Jeg ville vært i målgruppen til noe sånt. Men den treffer jo ikke meg, den artikkelen, fordi den overhodet ikke er konsruktiv eller praktisk. Bare innmari irriterende.
Og den treffer i hvert fall ikke de som gir ungene pølser og pommes frittes den ene dagen og grandis den andre, og ikke har grønnsaker på bordet annet enn hvert jubelår. Som drikker brus til hverdags og tror det er normalt. De vil se "hæ? kylling galt også? Lettmelk også? Og erstatte det med LINSER?!?!! Og trans-hvafornoe????" og gi opp.
De trenger kjappe og lette oppskrifter på grillspyd med kylling og barnevennlig laks med trådspaghetti. Smotthies-oppskrifter og en pekefinger om brus til annet enn fest, og formaninger om vann som tørstedrikk og til maten. Beskjed om å ha fristende frukt- og bærfat fremme (og ikke beskjed om å begrense fruktinntaket!! :dåne: ), og noen praktiske råd som for eksempel: "Middagsfatet skal ha en solid porsjont grønt som barnet liker (skær gjerne opp forksjellige rå grønnsaker og la barnet velge det det liker best), noe av poteter/ris/pasta og noe av fisk/kjøtt. Hvis barnet bare vil spise masse pasta, så er regelen: Alltid spise opp den solide porsjonen med grønnsaker før man får mer pasta, og da får man både pasta og grønnsaker".
Dette har jeg og lurt på. Jeg spiste knapt nok kjøtt som barn - mest poteter og saus - og det var slett ikke sjelden det var hvitt sukker på brødskiva. Vi drakk ikke mye brus, men mye søt hjemmelaga saft, og vi hadde dessert hver dag, og vårt kosthold skilte seg ikke nevneverdig ut fra mine venners (med unntak av et par veninner med skilte (:eek:) akademikermødre).
Sukkerforbruket går ned, ja, totalt sett. Men det er vel som med mye annet, at forskjellene blir større. Sånn at det er noen som drikker mye mer brus, og noen som drikker mye mindre.
Men mine unger lever i hvert fall MYE sunnere enn meg! Grovere brød, frukt på skolen, friske grønnsaker til hver middag (ikke bare myk-kokte gulrøtter som smakte pføy og som man dermed unngikk...), mye mindre farsemat, etc. Bare alle de pølsene stekt i margarin som jeg har spist oppigjennom! Og vi hadde mye fisk, men også det var oftest stekt i masse margarin.
Enig med Polyanna - artikkelen er lite pedagogisk i forhold til å nå dei som verkeleg treng å legge om kostholdet til ungane sine. Men kanskje det ikkje var dei ho prøvde å nå. Kanskje ville ho berre ha navnet sitt ut på eteren ;)
Når det gjeld karbohydratinntak før og nå: eg trur også vi åt mindre grønnsaker og særlig mindre frukt enn det våre ungar gjer. Vi åt antagelig meir potet, men våre ungar et meir "bearbeida" potet i form av at fett er tilført, altså dei et langt meir pommes frites og båtetbåtar enn det vi gjorde. Våre ungar vil eg tru et meir ris og pasta enn oss (hugs nå at eg er 40, så for dei som er 20 så var kanskje ris vanlig i barndommen?). Eg trur at karbohydrat-inntaket i dag er på nivå med "gamle dagar", men det er jo rein synsing!
Det er fleire overvektige barn nå enn for 30 år sidan, så noko må ha skjedd.
Du kuttar opp løk, selleri, og gulrot. Freser det i panne, og kjører det til mos med stavmiksar. Så har du i tomat på boks. Fres gjerne det også, så får du bort tomatklumpane. Da har du kamuflasjesaus. Men du må sjølvsagt da ha barn som et tomatsaus....
Jeg har visst ikke svart på spørsmålet i overskriften:
Jeg gir barna masse riktig mat, og er temmelig fornøyd med hverdagskostholdet vårt, og generelt forholdet vårt til mat. Det blir litt for mye brødmat, det er det eneste. Et forbedringsområde er at mor kan bli flinkere til å stå opp og lage matpakker som den i dag:
Bringebær, blåbær, jordbær og vannmelom til alle tre
Liten burger til mellomsøster
Noen småpølser
Eggerøre til gutta
Fullkornspasta med pesto og en grønnsaks/kjøttsaus ved siden av til lillebror
Vanligvis ville det vært grønnsaker der, men det var ikke plass. :p
Men det aller vanligste er grovbrødmatpakke, dessverre. Av og til en miniyoughurt, som jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet for. Og litt grønnsaker oppi i blant. Frukt får de på skolen/i barnehagen.
Middager er kylling eller laks eller pasta med kjøttsaus. Pannekaker og grøt blir det også. Det er alltid et bredt utvalg av grønnsaker på bordet, slik at alle finner noe de syns er ok. Vi har som oftest pasta eller ris til, sjelden poteter, men de spiser ikke voldsomt mye av det. Jeg må stappe litt i storebror, for han trenger det. Jeg har en gang sendt ham på fotballtrening med bare en stor porsjon kylling og brokkoli og småtomater i magen, og det endte i blodsukkerkatastrofe og full meltdown. Han TRENGER karber, med all den treningen.
Vi drikker stort sett bare vann til måltidene og litt eplemost i helgene. Ingen liker brus.
Godteri bare til lørdag.
Mora deres gidder ikke å bake, så det er lite kaker. Vafler og sånt i helgene dann og vann.
Selv om mine barn har fått is hver dag denne uken (helt fra fredag, i grunn...:flau: ) har de iallfall med seg grønnsaker hver dag på skolen, til og med broccoli går ned på høykant. Sånne fancy matpakker med småpølser og sånt lager jeg hvert skuddår, ellers går det mest i halvgrovt brød med salami og prim. (Ja, jeg sa prim.) :knegg:
"Barn bør spise mer grønnsaker og bær enn frukt, på grunn av det høye innholdet av fruktsukker. Frukt er fint som dessert og er en god kilde til fiber og vitaminer, også smaker det godt. Et høyt inntak av frukt, som erstatning for at barnet ikke spiser grønnsaker, er ikke gunstig. Dette på grunn av at mye fruktsukker både kan gi svingende blodsukker og føre til økt vekt."
Dette er en setning av mange i den artikkelen som i og for seg ikke er brennstoff, men jeg leser her at frukt gir overvekt. Jeg tror ikke hun har ment det egentlig og det er ikke direkte feil det hun skriver, men jeg mener bestemt at hun her kritiserer noe som hun ikke bør kritisere, nemlig barn som spiser frukt. For å si det sånn, det er ikke her man begynner for å forbedre kostholdet sitt.
Ellers er jeg også i kategori Serafin. Ja, ungene får (tilbud om) riktig mat. Nei, det de putter i seg er ikke optimalt. Ja, vi jobber med det.
Mine unger spiser ikke når de får fancy matpakker. Så det har vi droppet. :knegg: De smører selv nå, men de er godt oppdratt så de har med seg frukt og grønt i det minste.
Det der med å få dem til å spise annen mat er enklere når de blir litt større. "Du får en femmer hvis du smaker skikkelig. Du trenger ikke spise om du virkelig ikke liker det, men du må smake og kjenne etter om det kanskje går an å spise det."
Det kombinert med en forklaring om kostens betydning for helsa gjør at min pølsespiser skjønte at man noen ganger må spise mat man ikke elsker, at noe sunn mat er helt nydelig, og at noe mat man virkelig elsker må man begrense. Slik endte jeg da opp med en niåring som liker skalldyr.
Hva er omtrentelig mengde karber barn trenger? Jeg synes det fort blir fryktelig mye om de spiser brød til alle måltider bortsett fra middag, og det i tillegg er ris eller pasta til middagen. Vi har like gjerne blomkålmos eller linsemos (:knegg:) til, sammen med andre grønnsaker til middag. Av og til lager vi omelett til enten frokost, lunch eller kveldsmat. Ungene spiser frukt hver dag, og vi lager en del juice av grønnsaker+bær+frukt i ulike varianter, det blir mest i helgene da vi har god tid. Hadde de fråtset eller vært kraftige hadde vi kanskje vært mer restriktive på frukten?
Herlighet, jeg spiste da skiver og lyse knekkebrød til alle måltider da jeg var barn og alltid masse poteter til middag. Slank som en strek og frisk som en fisk og sterk som en hest hele barndommen og ungdommen. Dette karbohysteriet har tatt helt overhånd, spør du meg.
Jeg gir også barna mine riktig mat. Det betyr ikke at de spiser den. Jeg kan ikke akkurat tvinge en attenåring til å spise det jeg synes han burde spise (selv om jeg kjøper mye kinakål, fordi det blir møtt med "nam, kult - kinakål". Snålingen.), og jeg kan heller ikke tvangsfore en niåring som om han var en gås. Jeg kan legge opp til et godt kosthold og prøve å stimulere og inspirere, men det er ikke så greit. I alle fall ikke med en liten autist i huset som rett og slett kan bli litt redd av ny mat.
Jeg tror den største forskjellen er aktivitetsnivå. Jeg gikk eller syklet 3-6 kilometer hver bidige dag (til/fra skolen, av og til to ganger, for aktiviteter på skolen på kveldstid). Vi hadde null duppedingser, så når vi var lei av å lese (noen ble visst det, har jeg hørt), så måtte man jo bare begynne å røre på seg. Vi så UTROLIG mye mindre på tv.
Mulig, vi var alltid på farten, og med null curling i heimen ble det minimalt med kjøring til og fra venner o.l.
Mine unger er også temmelig aktive, så jeg er ikke så bekymret for at de spiser skiver eller kornblanding til nesten alle måltider bortsett fra middag.
Nei, jeg er også avslappet der. Jeg har en gutt som spiller fotball 1-2-3 timer hver bidige dag, sykler til og fra skolen, og i tillegg trener intervaller både med meg og sånn helt på eget initiativ, innimellom. En jente som rett som det er MÅ gå fra bordet for å slå 5 hjul eller stå litt i bro, og stort sett henger opp ned. Og en minstemann som løper og løper og løper og løper. De trenger karbene sine.
Vi er jo van med å telle karbohydrat i all mat - sidan vi har ein diabetiker som skal ha insulin som er tilpassa kor mykje karbohydrat det er i det ho et. Det betyr at vi må rekne ut og summere opp til kvart måltid, uansett. Ei skive er 20 karbohydrat og pasta og ris er karbo-killers. For ikkje å snakke om pizza.... Lørdagsgodt og stor skål chips blir hundrevis av karbohydrat og dobbel dose grunndose i mange timar. Vi har likevel eit veldig avslappa forhold til både mat og godteri, og jenta har stor matglede og er veldig nysgjerrig på ny mat. Veldig viktig for oss, sidan ho også har cøliaki.
Dette er jo ikkje relevant for vanlige friske barn som taklar karbohydrat utan problem, men eg nevner det som eit døme på at vi har lært mykje om karbohydrat dei siste 6 åra, og har erfart at ting var annleis enn vi trudde... f.eks at druer og rosiner er søte :D Vi har gjort ei dreining i familien sitt kosthold som medfører litt mindre karbohydrat og meir grønsaker, bær, nøtter og frukt. Eg er veldig lei av at folk kallar det lav-karbo. Det er noko heilt anna. Eg er lei for å bli "beskyldt" for å vere ekstremist når ungen har variert matpakke. Det er da altså ingen kritikk eg har fått her inne, men "der ute" i den store verda. Folk går så lett i skyttergraver.
Det tenker jeg også. Det er jo masse karbohydrater i det meste man spiser i et vanlig norsk kosthold. Det er ikke til å komme bort fra at de fleste måltider utenom middagen består for det meste av brødmat (det er helt i tråd med et vanlig/tradisjonelt norsk kosthold), og i mine øyne er dette ufattelig lite variert. Melk blir det lett alt for mye av også.
Anbefalningen sier vel dessuten at man skal spise fem om dagen, hvorav frukt skal utgjøre 2 av dem. Jeg tipper mange ikke er klar over det siste.
Jeg tror ærlig talt ene jenta mi hadde hatt godt av et lavkarbokosthold. Hun er lett overvektig, og det ser ut som hun ikke har helt kontroll på matinntaket sitt og småspiser mellom måltidene og fråtser i pasta og ris til middag. Vi har fokus på sunn mat, men hun bryr seg rett og slett ikke når det kommer til stykke. Et kosthold som ga henne et jevnt lavt blodsukker tror jeg hun ville tjent en del på. Jeg prøver å lage litt mindre ris/pasta til middag, men det ender bare med at det blir for lite for de andre. Skal jeg få henne fra å spise nesten bare ris/pasta til middag kan jeg ikke servere det.
Jeg tror forøvrig at mange tenker at lavkarbokosthold er ensbetydende med det som egentlig er ekstremlavkarbo (ketonsk kosthold) og det er helt feil.
ElinM: Missa hadde et godt råd for akkurat det der: En unge som gjerne fråtser i pastaen: Hun får en passe stor posjon på fatet, og et STORT lass med grønt. Og null påfyll før alt det grønne er spist opp. Og da er det samme: Liten klump ris, stort lass grønt.
Høres fint ut, det fungerer bare ikke på jenta mi. Vi risikerer å ende opp med en unge som ikke spiser, roper og kjefter og går fra bordet med kraftige ukvemsord. Hun gjør akkurat som hun vil og lar seg ikke styre. Vi har dog noen knep slik at vi kan lure en en liten brokollidusk en gang i året om vi er heldige ...
Dette med at det kan vere aktivitetsnivået som er skulda til at ungar har høgare vekt nå enn før - eg trur også at dette kan vere del av forklaringa, men stussar over at barn utanfor byane er har høgare vekt enn barn som bur i by. Ein skulle tru at barn på bygda har gode muligheter til å leike ute, sykle til kompisen, delta på fotballlaget etc. Da lurer eg på om det er kosthaldet som er del av forklaringa. Skulle gjerne visst kva som er forskjellane i familiemiddagane her på bygda og i byen.
Nå har eg nå budd lenge både i by og på landet, og ser jo at om ein skal ete utanfor heimen når ein er her utanfor bygrensa, så har ein valet mellom burger og pommes frites eller frityrsteikt fisk og pommes frites... Jo, eller pizza, den har jo grønsaker :knegg.
Jeg vet ikke, men jeg tror mengden raske karber er temmelig stor hos mange barn. Vi spiste brød og potet hver dag, men corn flakes, yoghurt og liknende var ikke hverdagskost.