Høst sa for 12år siden:

Følgende forutsetning - partnerens lønn vil være nok til å sikre familiens inntekt.

Ville du valgt å være hjemme på fulltid? Altså hjemmeværende husmor?

Hvorfor/hvorfor ikke?

Teflona sa for 12år siden:

Nei. Jeg blir dum og sur av å ikke jobbe.

Chablis sa for 12år siden:

Ikke på heltid nei, men deltid ja. Jeg blir gal av å være hjemme hver dag.

Bokormen sa for 12år siden:

Overhodet ikke. Jeg blir lat og irritabel av å gå hjemme for lenge. Dessuten har vi barn av det slaget som liker at det skjer litt, å gå hjemme på fulltid med meg ser jeg ikke som noe godt alternativ for dem.

venla sa for 12år siden:

Nei. Trenger å få bekreftet at jeg er til nytte i arbeidslivet, ha kolleger og et paralelt liv med familielivet. Hadde bare blitt sur og depressiv om jeg skulle gått hjemme, det hadde ikke vært noe stas for ungen heller. Kunne til nød trappet ned til 70% arbeid. Ikke mye mer enn det.

Olvina sa for 12år siden:

Absolutt ikkje. Eg treng å bruke hovudet mitt på andre ting enn det som gjeld hus og familie, har innsett at eg er litt nerd når det gjeld jobben min og hadde blitt rasande om eg hadde blitt sitjande igjen med alt ansvar for husarbeid (som eg hatar).

Slettet bruker sa for 12år siden:

Nei, jeg elsker jobben min.
Men mannen min skal være hjemme en lang stund uten lønn nå, rett og slett for å kose seg med ungene.

Og det er jammen rart det der. En kvinne som ønsker å være hjemme og kose seg med et barn vekker de verste skjellsord - en mann som ønsker å være hjemme og kose seg med et barn vekker fløyelsmyke blikk og anerkjennende nikk. :knegg:

Dragen sa for 12år siden:

Nei. Mannnen min vil heller ikke.

Maverick sa for 12år siden:

Nei, er du gal? :skremt:

Jeg kunne dog fint jobbet hjemmefra, eller altså hatt kontor hjemme og kun tatt møtevirksomhet og on-venue-jobbing utenfor heimen. Det er en mulighet min kjære og jeg stadig tenker på, med tanke på flytting til mer grisgrendte strøk når barna blir litt større.

Å bare tusle hjemme uten å tjene egne penger? Yikes.

Og hvorfor ikke? Fordi hjernen min hadde skrumpet inn, jeg hadde blitt gretten og sur og vanskelig, og fordi jeg vil være økonomisk uavhengig.

Bokormen sa for 12år siden:

Det er jo ikke så rart synes jeg. :) Hadde flere småbarnsfedre gjort det samme hadde ikke forskjellene i arbeidslivet vært så store. Jeg blir ofte både forundret og provosert av at de mest ihuga forkjemperne for stressfrie småbarnsår og nær tilknytning ikke ser nytten av pappaperm.

Teofelia sa for 12år siden:

Aldri!

Jeg liker å være aktiv, bruke hodet mitt, treffe andre mennesker og føle at jeg gjør noe dugendes og at jeg oppnår ting. Og den følelsen kan jeg ikke få på annet vis enn å være i en eller annen form for jobb.

Et par måneder i året, kunne jeg alltids hatt det deilig hjemme, men jeg var hemmafru i England i fire måneder for et par år siden, og det var akkurat halvannen måned for lenge.

Teofelia sa for 12år siden:

Og folk som går hjemme etter at ungene har begynt på skolen, synes jeg bare er rare. Enten de er damer eller menn.

Pelle sa for 12år siden:

Aldri i verden. Jeg liker ikke å skulle ha hovedansvar for hus, jeg kjenner ingen andre hjemmeværende, jeg har tatt utdanning jeg vil bruke og jeg liker å få tilbakemeldinger på at jeg er faglig flink.

Left sa for 12år siden:

Ikke på fulltid nei, men jeg skulle fint overlevd med å ha 50% stilling.

ingling sa for 12år siden:

Nei, overhodet ikke. Jeg trenger å være ute i verden og være noe mer enn mamma og kone, og jeg hadde sannsynligvis blitt lite hyggelig å være i hus med etter en stund. Jeg kunne gjort det noen måneder, men hadde nok fort blitt lei hvis jeg ikke hadde veldig mange andre aktiviteter å holde på med. Jobbe delvis hjemmefra, derimot, kunne jeg godt gjort.

m^2 sa for 12år siden:

Nei, det ville jeg ikke. Hodet mitt, selvtilliten og selvfølelsen min trenger at jeg jobber. Men jeg kunne gjerne jobbet redusert, men da uavhengig av om jeg hadde noen mann til å forsørge meg eller ikke - jeg ville kun jobbet redusert hvis jeg hadde klart det på egne midler og egen inntekt. Eller med en veldig god avtale med en evt. partner ift inntekt og eiendeler.

Nera sa for 12år siden:

Nei, aldri i livet. Jeg holder på å tilte nå som jeg er i permisjon, og i tillegg treåringen har ferie fra barnehagen. Å være hjemme på heltid skremmer vettet av meg. Jeg trenger voksenkontakt og faglige utfordringer.

Heilo sa for 12år siden:

Jeg kunne ikke tenke meg å være husmor. Evighetsstudent/fri forsker uten behov for ansettelse noe sted, kanskje. :knegg:

m^2 sa for 12år siden:

Tenker du da på om de gjør det "for ungenes del", eller om de gjør det "bare fordi og uansett" lsm?

Maxine sa for 12år siden:

Nei. Jeg klamrer meg fast til jobb så lenge helsa tåler det.
Men kroppen hadde definitivt hatt godt av å bruke litt mindre tid på jobb, og bruke gradert sykemelding på mindre stressende dager, og regelmessig behandlinger. Har jeg hørt.

Fibi sa for 12år siden:

For fem år siden ville jeg sagt ja. Nå, etter å ha studert noen år og vet hva det vil si å "ha et liv" (noe jeg ikke hadde da jeg var hjemmeværende) vet jeg bedre. Aldri mer husmor på heltid på denne dama.

turi sa for 12år siden:

Nei, men jeg kunne kanskje jobbet 60 eller 70%, noe mindre og jeg hadde muligens blitt litt gal.

Kirsebær sa for 12år siden:

Jeg ville ikke sluttet å jobbe om Sambo plutselig skulle tjene dobbelt så mye som i dag, men jeg hadde nok jobbet deltid.
Sambo hadde nok kunne vurdert å bli hjemmeværende.

celebelen sa for 12år siden:

Jeg hadde gått på veggen.Skulle jeg vært hjemme på heltid måtte jeg hatt veldig mange venner som også var hjemme, for voksenkontakten må jeg ha. Også ville jeg nok ikke vært helt komfortabel med å være avhengig av mannen, uansett hvor lite han fulgte med på hva jeg brukte penger til.

Timar sa for 12år siden:

Haha, nei! Og ville familien hatt meg hjemme på heltid? Nope!

Men her var det jo overveldende enighet om at det vil ikke. Hvor er alle de som trives med å være hjemme da?

Teofelia sa for 12år siden:

De jeg vet om som ikke jobber, gjør det ikke fordi de er forhindret fra å jobbe, og det kommer jo absolutt ikke i samme kategori.

Wix sa for 12år siden:

Ja sånn er det. En venninne av meg fikk følgende reaksjon da hun fortalte folk at de hadde valgt å dele foreldrepermisjonen slik at de hadde nøyaktig like mye permisjon hver: "Hva? Orker du å være såååå mye borte fra ungen din??? :eek:" mens mannen fikk høre følgende: "Ååå, du må være en fantastisk pappa. :hjerter:"

Men jeg ville ikke gått hjemme 100% jeg heller.

tjolahopp sa for 12år siden:

Jeg vil være økonomisk uavhengig, og ikke liker jeg husarbeid, så jeg hadde nok ikke blitt hjemme nei. Hvis jeg hadde vilt mye (egne) penger og ikke måtte jobbe, kunne jeg klart meg fint uten jobben, men jeg hadde ikke hatt lyst å gå hjemme å stelle hus.

løve70 sa for 12år siden:

Det kunne ikke falt meg inn. For meg er det viktig å bruke hodet, treffe andre mennesker og få faglig input. Jeg synes også det er viktig å være økonomisk uavhengig. Dersom det noensinne skulle vært aktuelt å jobbe redusert, hadde det nok blitt at vi jobbet 90% hver eller noe sånn.

Det hadde vært totalt uaktuelt å gått ned i stilling for å være hjemme og gjøre husarbeid.

Gri sa for 12år siden:

Ikkje fulltid heime, men kunne gjerne hatt litt redusert stilling.

Input sa for 12år siden:

Nei, aldri i verden. Jeg er hjemme på heltid nå pga. sykdom, og hodet mitt tåler det særdeles dårlig.

Milfrid sa for 12år siden:

Skriver under på den. Var hjemme 3,5 år, studerte i knappe tre av dem. Jeg ble ikke så dum, men jeg ble ekstremt sur. Jeg er en elendig husmor, jeg trives overhode ikke. Dessuten ble det til at meg og eksen (ekteskapet røk, sannsynligvis my på grunn av at han jobbet mye og jeg var hjemme og var misfornøyd) levde to ulike liv, med lite og ingenting felles utover ungene.

Jeg trives best med å jobbe. :nemlig:

carmenzita sa for 12år siden:

Signerer denne. :)

Lavender sa for 12år siden:

Jeg ønsker å bidra til samfunnet ved å jobbe, har alltid jobbet og vil ikke gi slipp på uavhengigheten det gir. Har en god jobb. Jeg kunne kanskje jobbet 80% i en kort periode. Men ellers nei takk. Barna er i barnehage, så hva skulle jeg gjøre? Å ta alt husarbeid, innkjøp m.m. er bare helt uaktuelt, da er det mye bedre å jobbe.

Bluen sa for 12år siden:

Der sa du det.

polarjenta sa for 12år siden:

Tja, om jeg slapp å gjøre husarveid, kanskje.:knegg:

Men, seriøst, nei, jeg kunne ikke tenkt meg det, jeg kunne tenkt meg å redusert stillinga noe.

morgana sa for 12år siden:

For en periode, ja, men ikke over 2-2,5 år.Dvs så lenge bRna et veldig små. Trives med å jobbe utenfor hjemmet, men å kunne jobbe litt redusert er nesten et must her for å få kabalen til å gå opp.

Tallulah sa for 12år siden:

Nei. Jeg har prøvd i en kort periode (2 mnd) mellom to jobber og det gjorde meg ikke annet enn sur og ugrei. Det er kjedelig, ensomt og fordummende for min del å gå hjemme. Da faller jo alt husarbeidet på meg, noe som selvsagt er rimelig, men utrolig irriterende.

Lykken sa for 12år siden:

Ja, enten deltid eller vært hjemme, men aktivisert meg mye. Jeg kan fort bli passiv og apatisk av å bare gå hjemme, så jeg måtte nok ha funnet på noe morsomt. Men god tid til å ungene, avslappede ettermiddager etc ville vært fint.

Retz sa for 12år siden:

No way. Jeg vil ikke forsørges av partneren, verken helt eller delvis.

Sneglo sa for 12år siden:

Før ville jeg sagt ja, nå er jeg mer på at nei. Jeg kunne nok fint jobbet 70% feks, det hadde ikke gjort meg noe. Men 100% hjemme er ikke helt meg lenger.

Stortrivdes med det når jentene var små, men nå ville jeg flydd på veggene tror jeg. :p

nokon sa for 12år siden:

Eg kunne ikkje tenkt meg å gått heime på heiltid, nei. Men eg kunne tenkt meg å slutta i den typen jobb eg har nå. Då ville jobba med å etablere ei karriere kor eg fekk vere meir kreativ og "brukt" andre sider av meg sjølv. Eit slikt prosjekt ville vore risikabelt økonomisk, eg kunne risikert å jobba mykje utan å gå solgt det ferdige produktet. Men om vi hadde hatt økonomi til det, drømmer eg meir om å gjere noko slikt, enn å vere heimeverande husmor.

Magica sa for 12år siden:

Hva skulle jeg gjort hjemme da? Sett tv? Vasket og ryddet? Cupcakes? Hadde jeg hatt småunger er det litt annerledes, da gjør man jo noe...

vixen sa for 12år siden:

Never! Jeg er ikke glad i huslige sysler og jeg hadde blitt paddesur på kort tid. Jeg liker heller ikke tanken på å være avhengig av noen andre. Hadde jeg hatt mye penger så hadde jeg nok kunne jobbet 70-80 prosent og vært fornøyd med det, men ikke hundre prosent hjemme nei. Jeg var veldig klar for jobb etter 8 mnd permisjon sist og regner med jeg kommer til å føle det samme nå. Trenger å bruke hodet og trenger å være noe annet enn mor og ektefelle.

Billa sa for 12år siden:

Nei. Både fordi jeg trives med å jobbe, men også fordi jeg aldri ville trivdes med å være økonomisk avhengig av andre.

Jeg kjenner dessuten meg selv såpass godt, at jeg ikke har noen illusjoner om det at jeg går hjemme på stas, vil gjøre andre i familien lykkelige heller. Jeg tror faktisk helt på ordentlig ikke at mine unger alltid har det bedre hjemme med meg, enn i barnehage eller SFO.

kie sa for 12år siden:

Jeg vet ikke annet enn at jeg neppe ville ha trives med å gå hjemme slik jeg tolker spørsmålet her er. De gangene jeg har vært hjemme (babytiden til barna) har jeg som regel alltid søkt mot andre ting på si. Noen vekttall her, en deltidsjobb der osv. Jeg husker hvor sinnsykt deilig jeg syntes det var da jeg satt på en av de første forelesningene etter at jeg fikk barn. Ingen som "klippet" tankene mine i stykker, å kunne egne seg fullstendig til et tema og kjenne hjernen funke litt igjen. Jeg tror jeg må ha vært den lykkeligste studenten i den forelesningssalen der jeg satt med et salig glis og bare sugde til meg inntrykkene, kunnskapen og det å få lov til å fokusere på en ting av gangen. :knegg:

Hadde mannen plutselig tjent massevis av penger og vi fikk sikret min pensjon osv. på fornuftig vis, kan det derimot godt hende at jeg ville ha likt å ha noen "investeringsår". Altså bygge opp egen helse, studere noe og/eller drive et prosjekt jeg brenner for. Men målet ville også da ha vært å gjøre dette som jeg brant for til en jobb.

Pøblis sa for 12år siden:

Nope. Jeg er en elendig husmor og er veldig flink i jobben min, så det sier seg selv. Jeg tror heller ikke at det er bedre for små barn å være hjemme enn i barnehage. Og å skulle være avhengig av en annen økonomisk? :redd:

Marit K sa for 12år siden:

Nei, jeg ville ikke vært hjemme på fulltid. Til det trives jeg alt for godt med jobben min, som jeg føler er en utrolig viktig del av det å realisere meg selv. Jeg trenger å jobbe for å føle meg hel. Det jeg antagelig ville vurdert var å være hjemme en eller to dager i uka, fordi jeg også trives med å være husmor. Jeg kunne godt brukt tid på husarbeid, baking, og denslags mens mann og barn var på jobb og skole/barnehage.

IzziCreo sa for 12år siden:

Nei, men kunne gjerne jobbet noe redusert.

Nå vet jeg hvordan det er å gå 100% hjemme siden jeg er kronisk syk, og det kan jo på langt nær sammenliknes med å være hjemme som frisk. Men guuud, som jeg savner det å jobbe, det å bruke hodet og utdanningen min, det å bli verdsatt for innsats og intellekt, det å få utfordringer - noe å bryne seg på. Så jeg vet med sikkerhet at jeg ikke vil være 100% hjemmeværende om jeg noen gang blir frisk.

Teofelia sa for 12år siden:

En ting jeg derimot godt kunne tenke meg, var å ta permisjon fra jobb et år eller to og ta mer utdannelse. Den sjansen hadde jeg glatt grepet, om forholdene plutselig lå økonomisk til rette for det.

Blåbær sa for 12år siden:

Vi greier oss i prinsippet med bare min mann sin inntekt.

Kunne fint jobbet deltid.
Jeg har en mann som jobber mye, pendler mye og reiser mye utenlands. Jeg syns det er blir litt hektisk å jobbe fulltid, men det går jo greit. Helst vil jeg jobbe 60% eller 80%.

Nå har jeg vert student med liten deltidsstilling i to år, og det har vert litt for ensomt for meg. Så nå har jeg takket ja til jobb 60 til 80% utenom fulltidsstudium ett år. Det tror jeg blir meget hektisk, hehe.

Etter jeg er ferdig med studiumet tenker jeg å jobbe fulltid, også skal mannen få mulighet til å trappe ned/prøve noe nytt.

-ea- sa for 12år siden:

Være hjemme på egen økonomi om det var mulig: Ja.

Være hjemme på andres økonomiske nåde: Aldri!

Synnemor sa for 12år siden:

Hvis vi hadde prioritert litt annerledes økonomisk, kunne jeg gått hjemme og levd på lønna til Synnemormannen.

Det hadde dog vært en særdeles dårlig løsning for familien A/S. Jeg hadde klikket i vinkel etter kort tid og trolig blitt sprø av både hjerneskrump, kjedsomhet og mangel på sosial omgang og faglig input. Alt dette hadde gjort meg til en sinnsykt dårlig mor og dessuten en sur og grinete kjæreste.

Jeg jobbet litt redusert i en del år (80 og 90%) fra en stund etter at nr 2 begynte i bhg og til i høst engang. Etter at yngstedamen begynte på skolen ble det meningsløst for meg å jobbe 90% og jeg gikk opp i full stilling igjen. Å gå ned i stilling og lønn for å vaske hus gidder jeg ikke, da får vi heller dele på vaskinga hele familien.

For øvrig blir det helt feil for meg å være økonomisk avhengig av en annen. Jeg vil kunne stå på egne bein selv om jeg har levd lykkelig med samme mann i snart 20 år og ikke har planer om å endre på dette. For meg er det også viktig å føle meg nyttig rent samfunnsmessig, å faktisk utføre et arbeid befolkningen har behov for.

Hadde jeg vunnet 50 millioner i lotto, hadde jeg fortsatt å jobbe som før. Kanskje hadde jeg tatt litt flere og lengre ferier, men dagliglivet mitt er jeg fornøyd med som det er.

Fibi sa for 12år siden:

Der sier du noe. I en sånn situasjon kunne jeg godt ha drevet med frivillig arbeid for en eller annen organisasjon, eller studert noe "ufornuftig" bare for gøy. :jupp:

kie sa for 12år siden:

Den kjenner jeg igjen. Dvs. jeg er ikke kronisk syk, men går jo nå hjemme med "lønn" og er litt overrasket over hvor lite kjekt jeg egentlig synes det er. Samtidig tror jeg at jeg ville ha aktivisert meg selv på en helt annen måte om jeg var frisk. Det å ikke være ansatt noe sted er jo ikke nødvendigvis det samme som å ikke jobbe.

Inagh sa for 12år siden:

For en kort stund, kanskje, men nei - min kjære ønsker at jeg helst skal slutte å jobbe, det gjør livet vårt 100 % enklere mht Lillemann at jeg er hjemme. Men søren - jeg har en utdannelse, jeg har en yrkesstolthet - og jeg har ikke minst behov for å ha et sted hvor jeg blir sett på som kollega, fagperson, voksen og medmenneske - og ikke bare som mamma. (Og så liker jeg, må jeg innrømme, de ekstra kronene som kommer inn på konto fra min jobb. Det er ikke mye i måneden, men de kommer godt med.)

Jeg jobber ikke mye, men jeg klorer meg fast til de timene jeg har.

Nessie sa for 12år siden:

Ja, det er dette jeg savner mest… :nemlig:
Det å være noen andre enn mamma og kone. Selv om jeg studere rså blir det noe annet når det er samlingsbasert, der vi bare møtes innimellom. Jeg føler jeg har mistet en identitet liksom.

Skremmern sa for 12år siden:

Ja, absolutt, og det skal jeg nå. Men ikke med større barn (selv om de skal ha redusert tid i barnehage), men med Sumo, som ikke er året enda. Han skal begynne i barnehage og jeg i 100 % jobb neste høst, da er han rundt 20 måneder.

Katta sa for 12år siden:

Nei, jeg trenger en arena jeg kan være bare meg på, få bekreftelser på og bruke hodet på. Hvis ikke blir jeg frustrert. Det blir også ubalanse i forholdet vårt, jeg merker veldig godt av at vi har godt av å dele det likt. I tillegg vil jeg være økonomisk uavhengig til en viss grad.

Hvis vi endrer forutsetningene du ga slik at det ikke er partnerens lønn som ga meg muligheten, men arv eller kapitalinntekt eller noe sånt ville jeg fortsatt ikke vært hjemmeværende, men i en sånn situasjon kan det være at jeg hadde tenkt noe mer alternativt med tanke på jobb fordi fokuset på opprettholdelse av egen inntekt ville være vesentlig mindre. For eksempel ta noe mer utdanning eller vurdert å jobbe for en ideell organisasjon.

mkj sa for 12år siden:

Nei, å leve på mannen hadde ikke passet for meg/oss.

Hadde vi vunnet f. Eks 45 mill i Lotto så hadde vi nok sluttet å jobbe begge to. Hadde sikkert gjort et eller annet, investeringer osv som man engasjerte seg i, men ikke mer som vanlig ansatt tror jeg. Litt av motivasjonen for å jobbe og stå på for min del er knyttet opp mot å tjene mest mulig.

Men altså å være hjemmeværende med 150% arbeidende mann, det hadde jeg ikke orket.

Fintdethei! sa for 12år siden:

Et ekstra år med permisjon når ungene var små kunne jeg nok tenkt meg. Men nå som minste snart er 5 år, så er ikke det noe tema. Men jeg kunne gjerne jobbe litt redusert, og hatt en helt annen jobb enn nå. Tenker jeg i perioder ihvertfall. I andre perioder er 100% som jeg er i nå, helt supert.

naima sa for 12år siden:

Eg blir tussete av fødselspermisjon, og griner meg til delvis sjukemelding om eg er sjuk. Viss eg seier opp jobben for å vere heime trur eg sjefen min dør av latter...

Om vi fekk ein diger lottogevinst eller arv ville vi nok primært ha jobba litt mindre begge to, 70-80% stilling kanskje, og tatt meir ferie. Kanskje hadde vi også brukt eit år på å reise jorde rundt - heller litt mindre jobb og lengre feriar på begge enn null jobb på ein og full på den andre.

Det er dog meir sannsynleg at Mannen hadde slutta eller tatt permisjon frå jobben for å vere heime på fulltid, han har fleire "prosjekt" han sikkert kunne tenkt seg å halde på med eit par år. Men ingen av oss hadde vore heime med barna, vi innser stadig vekk at barnehagen er eit fantastisk tilbod. Eg hadde ikkje fått barn om det ikkje var mogleg å jobbe fulltid også i småbarnstida.

Cuyahoga sa for 12år siden:

Nei, det kunne jeg virkelig ikke ha tenkt meg.

Palmen sa for 12år siden:

Nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Økonomisk selvstendighet er alt for viktig for meg, for ikke å snakke om viktigheten av voksenkontakt.

Che sa for 12år siden:

Nei. Jeg er ikke laget for å gå hjemme.

Snuppa sa for 12år siden:

Tja, mens barna er små kunne jeg godt prioritert på den måten. Som blivende sykepleier er jeg rimelig klart på det at jeg aldri vil jobbe 100% Max 80% helst 60%.

Jeg trenger fritid for å holde meg ovenpå, men 100% fritid hadde nok blitt kjedelig i lengden.

Tertit sa for 12år siden:

Kjerringa mot strømmen melder seg :juhu:

Jeg var hjemme med ungene helt til minstemor begynte i 2. klasse og har aldri angret et eneste sekund. Tvert i mot så føler jeg meg priviligert som har kunnet bruke så mye tid på ungene. Jeg hadde masse overskudd og god tid til ungene. Mannen min er lærer, så det innebar at vi hadde alle skoleferier sammen alle fire. Vi har fra de var små hatt som mål at de skulle få være med på det meste som vi gjorde her hjemme, selv om det ofte innebar at det ble mere rot og tok lengre tid. Før ungene begynte på skolen var vi med i en barneklubb som møttes to ganger i uken og det var cirka 50 barn som var med der. Hadde jeg skulle valgt på nytt, så hadde valget mitt blitt akkurat det samme.

Trixie sa for 12år siden:

Nei, der ville jeg ikke.
Nå jobber jeg deltid, 60 % og det er kjekt, men jeg studerer ved siden av (75%) noe som blir mye til sammen.
Jeg trenger å møte mennesker, bruke hodet, å bare være meg.

Hvis jeg bare skulle jobbet, ikke hatt studier så kunne jeg tenkt meg å jobbe 70-80 %.
Nå kunne jeg tenke meg å jobbe 50 % egentlig.

Bomull sa for 12år siden:

Det kunne jeg overhode ikke tenke meg. Redusere til 60 % ja, men noe mer enn det er så langt fra hva jeg er laget av og for som det er mulig å komme tror jeg.

Primrose sa for 12år siden:

Det er nok ikke så mange av dem her på FP tror jeg. :gruble:

Jeg kunne aldri i verden gått hjemme på heltid, av alle grunner som allerede er nevnt her. Det går på psyken løs å ikke møte andre voksne mennesker og faglige utfordringer, jeg er ikke så glad i husarbeid at jeg føler for å ha hovedansvaret for det, og jeg vil være økonomisk selvstendig. Deltid og tid til studier kunne jeg imidlertid vurdert!

Mams sa for 12år siden:

Å gå hjemme og være husmor passer meg veldig dårlig.
Jeg blir i tillegg enda sløvere når det gjelder husarbeid når jeg suller hjemme.
Så det utgår for min del.

Katta sa for 12år siden:

Jeg kjenner ikke så mange som kunne tenke seg å være hjemme på heltid for å stelle hus og heim egentlig. Men hvis man spør hvor mange som kunne tenke seg å jobbe veldig redusert, type 2 dager i uken, så tror jeg flere hadde sagt ja. De fleste jeg tenker på som hjemmeværende jobber i realiteten noe, type liten nattstilling som sykepleier.

Guava sa for 12år siden:

Jeg kunne tenkt meg å tjent så godt at jeg kunne hatt deltids hjemmeværende mann. :nemlig:
Jeg tror han hadde trives med den tilværelsen.

Jeg kunne tenke meg å redusere jobb, men ikke for å være hemmafru. Den rollen kler meg nok svært dårlig. Jeg kunne tenkt meg å reise mer sammen med familien og jeg kunne tenkt meg å studere deltid. Å jobbe 50 % og samtidig studert morsomme og interessante fag hadde vært perfekt.

United sa for 12år siden:

Akkurat nå føler jeg det sånn. Faktisk er vi der begge to. Samtidig er vi ganske initiativrike og aktive, så om vi hadde likt det om vi fikk sjansen, vet jeg ikke.

Solsikken sa for 12år siden:

Signerer! I tillegg til at jeg ønsker den økonomiske uavhengigheten jeg får av å jobbe. Mannen min tror jeg godt kunne trives som hjemmeværende:)

Obelix sa for 12år siden:

Jeg jobber 50% natt og studerer 75% ved siden av.
Hadde det ikke vært for studier hadde jeg nok økt stillingsbrøken ja til tross for at det deilig å ha dager med bare meg selv som selskap.
Å bare være hjemme hadde jeg ikke orket, så det hadde jeg ikke gjort selv om økonomien hadde tillatt det.

Myrsnipa sa for 12år siden:

Jeg kunne gjort det for ett år om jeg vasset i penger og kunne shoppe og få massasjer, reise og sulle rundt. IKKE for å stelle hus. Jeg har så store unger at de er på skolen, så de trenger jeg jo ikke være hjemme for.

Addison sa for 12år siden:

Ikke jeg, men mannen min kunne nok tenkt seg det, sier han i alle fall, om jeg hadde tjent nok penger. Om jeg hadde fått/arvet/vunnet virkelig mye penger, er drømmen å studere og bli noe annet enn jeg er i dag, uten at jeg er spesielt misfornøyd i dag heller :knegg: .

gajamor sa for 12år siden:

Jeg kunne tenkt meg å ha så mye penger at jeg kunne betalt andre for å fikse alle de kjedelige tingene i hjemmet: Hushjelp, sjåfør, personlig trener, kokk, nanny, gartner, sekretær, regnskapsfører, vaktmester, osv.

Acsa sa for 12år siden:

Ikke i Norge i vår hverdag her, men jeg lengter tilbake til livet som homeschooling mom i hippieland. Ikke for evig tid, men et par år tror jeg hadde vært fint både for meg og ungene. Men ettersom jeg underviste to barn på forskjellige klassetrinn i alle fag og fulgte opp ifht. hjemmeskoleprogram, field trips, sosialt samvær i lokalmiljøet, work samples osv. så føltes det virkelig ikke som å "gå hjemme", men som en jobb. Å være hjemme uten å homeschoole kunne jeg ikke tenkt meg noe sted i verden.

Rug sa for 12år siden:

Jeg skal være hjemme dette året i forlengelse av permisjon, dvs et år uten lønn. Jeg er utrolig fornøyd og takknemlig for at det har lagt seg slik tilrette. Noen oppdrag skal jeg ha innimellom, jeg kjenner mange som er hjemme, og jeg har absolutt ingen problemer med å bidra til gode for samfunnet utover det økonomiske.

Vi har tre barn, ei på ett, en på fire som får korte dager i barnehage og mulighet til å dra på krabbefiske en tirsdag, og en andreklassing som kan dra med seg kompiser hjem etter skolen. Jeg gjør gjerne litt mer husarbeid for å få det til.

SpetakkelRandi sa for 12år siden:

Absolutt ikke. Jeg blir deprimert.. Men kunne godt tenkt meg å jobbe deltid..

apan sa for 12år siden:

På ingen måte. Jeg ville blitt sur og grinete og forholdet ville gått ad dundas :knegg: . Jeg sliter egentlig nok med å være hjemme hele sommeren.

Lille meg sa for 12år siden:

Jeg har vært hjemme på heltid i et par år, jeg. Det var herlig, og for å være helt ærlig vet jeg ikke hvordan vi mentalt og som familie skulle overlevd om jeg ikke hadde vært hjemme i de turbulente årene det var snakk om.

Men så ble jeg lokket ut i jobbmarkedet igjen og har en helt super jobb i dag. :jupp:

Katta sa for 12år siden:

For å studere eller for å være hjemme med en ettåring (kanskje opp til 3 år?) og for å hjemmeskolere barn i forbindelse med utelandsreise eller tilsvarende opplegg kunne jeg fint ha gjort og hatt glede av. Jeg må ikke jobbe, men jeg fungerer nok dårlig som hjemmeværende på lang sikt, og ikke minst hadde jeg ikke taklet å være så til de grader økonomisk avhengig.

Snippa sa for 12år siden:

Hadde jeg hatt masselassevis av penger, hadde jeg gjerne redusert jobbinga til en ganske lav prosent. 50, kanskje? Korte dager og langhelger hadde gått helt fint. Drømmen hadde vært en lærerstilling med bare noen få fag. Et programfag, et samfunnsfag og et religion,kanskje. Så kunne jeg hengt på personalrommet og skravla rsten av tida :humre:

Tertit sa for 12år siden:

Bare for å nevne det så var ikke jeg hjemmeværende for å bake boller og holde huset strøkent altså. Jeg var hjemme for ungene jeg. Syns det var godt at de fikk våkne av seg selv, spise en god frolost uten stress... Var de småsyke, ja så var vi inne. Slapp å ha dårlig samvittighet for å være borte fra jobb eller sende småsyke unger i barnehage. Det var viktig for meg å ha tid til dem. Husarbeidet fikk de gjerne være med på, eller de lekte litt for seg selv om de heller ville det. Vi var masse ute, bare vi tre eller sammen med andre. Vi gikk mange turer til biblioteket og jeg leste masse for dem. Jeg kjente også mange som var hjemmeværende eller som jobbet redusert, så jeg traff andre voksne og ungene andre barn.

Klart dette ikke passer for alle, men det var i hvert fall riktig for meg.

apan sa for 12år siden:

Vi jobber fullt begge to, men mine barn våkner av seg selv, spiser en god frokost uten stress og sendes ikke småsyke i barnehage. Det er veldig fremmed for meg.

Tertit sa for 12år siden:

Kjempeflott at det går an!

apan sa for 12år siden:

Ja, jeg tenker jo det, men nå skal jeg ikke starte en debatt om dette, og det var mer en kommentar der jeg tenkte at dersom det virkelig var sånn at jeg dro trøtte unger ut av senga hver dag, stappet i dem frokost og sendte dem halvsyke i barnehagen, da ville jeg faktisk heller vært hjemme :knegg: . Så mitt svar om at jeg ikke ville vært hjemme, er jo basert på at jeg opplever at ungene har fine dager likevel.

Det er jo ikke noe som kommer av seg selv, tenker jeg. Vi har gjort, og gjør, veldig mange bevisste valg for å få det sånn. Det finnes heldigvis valg som kan gjøres for å få en god hverdag også i full jobb, for mange av oss.

Tertit sa for 12år siden:

Ser helt klart den :nikker: Jeg mener IKKE at man er dårligere foreldre om man er i full jobb altså. Men fordelene med å være hjemme for meg, var helt klart større enn ulempene :)

apan sa for 12år siden:

Jada, og det er jo helt supert. Og jeg skulle gjerne ønske jeg var en sånn mor som kunne tenke meg å gå hjemme et helt år med eldre barn jeg, jeg tror at dersom jeg hadde likt det, hadde det vært helt flott for en toåring for eksempel. Jeg prøver jo dette en del av sommeren siden jeg har lang sommerferie, og da finner jeg ut at jeg ikke ville egnet meg hele året :knegg: .

Det var ikke meningen å spore av diskusjonen. Jeg tenkte vel egentlig bare høyt rundt at mitt ønske om ikke å være hjemme er todelt; jeg ville ikke likt det selv og det fungerer greit uten.

Teofelia sa for 12år siden:

Og folk flest sender da ikke halvsyke barn i barnehagen.

apan sa for 12år siden:

Jeg må vel ta meg inn igjen litt her jeg også, for storebror har blitt en syvsover og må vekkes ofte for å rekke skolen faktisk - men han måtte det aldri da han gikk i barnehagen (lillesøster har spist 3 frokoster og lekt en hel del når vi går mot barnehagen...). Men når man er 7, er det ikke helt urimelig å lære seg å stå opp for å rekke noe, tenker jeg. Det har ikke så mye med jobbene våre å gjøre heldigvis.

Fløyel sa for 12år siden:

Ja, men da for å omskolere meg eller realisere drømmene mine om å bli selvstendig næringsdrivende.

Mannen har også muligheter til å jobbe i andre land. Jeg er klar ved evt avreise. Bare sikre meg en god privat pensjonsordning. Hobbyen min kan dyrkes overalt og vaskehjelp er en forutsetning.

Chablis sa for 12år siden:

Det er jo flott at man kan ha det sånn apan selv om begge jobber fullt.

Jeg vet om flere barn som blir sendt halvsyke i barnehagen, som blir dratt opp av sengen hver dag å som da er så trøtte at de omtrent sovner ved måltider i barnehagen.

Joy Stark sa for 12år siden:

Jeg er hjemme på heltid for tiden og en av grunnene er at det er mulig økonomisk nå når vi bor i Spania.
Jeg har vært hjemme i snart 2 år. Vi har 4 ganske så tette barn. Eldste er snart 6 år og yngste er 2 år. 3 av de 4 går på spansk skole og bare minstemann er hjemme med meg nå. Hverdagen er travel og jeg må henge i for å få gjort alt. Jeg kunne godt ha klart meg uten husarbeidet og ja, jeg savner jobben jeg hadde i Norge før vi flyttet. Samtidig så har vi det så mye bedre nå som jeg er hjemme og vi slipper stresset vi hadde da vi bodde i Norge. Hverdagen har lite krangling og skriking i forhold til hvordan vi hadde det før.
Jeg vurderer å studere noe når minstemann begynner på skole etterhvert. Hvis vi skal tilbake til Norge kunne det vært greit med en videreutdannelse og dermed rett på høyere lønn sånn at jeg ikke må jobbe så mye.

Sonar sa for 12år siden:

Jeg kunne ikke vært hjemme på heltid. Det hadde jeg ikke trives med. Men gjerne jobbet redusert ( 50-60 %) for en periode. Det gjelder mannen også.

For meg hadde det ikke vært noe problem at jeg ble forsørget av mannen. Jeg vet at dersom jeg må så klarer jeg meg helt på egenhånd, uten den erfaringen så tror jeg at jeg hadde slitt med å bli forsørget av en annen.

Macky sa for 12år siden:

Nei, men jeg kunne godt ha jobbet redusert kjenner jeg, sånn type 50 %.

OlleVia sa for 12år siden:

Nei, det kunne jeg ikke. Men å jobbe redusert, vertfall nå når barna var små ville jeg nok kunne prioritert. Mye for å slippe tidsklemma.;)