Jeg vet selvfølgelig at det er lurt å kjøpe det som er helt basic (hvite t-sjorter, svarte enkel sko, singleter etc) på billige plasser, og spesielle klær på små nisjebutikker, og klær som skal vare lenge av mer eksklusive merker. Men jeg er ikke så flink til det ... Jeg handler gjerne alt på en plass :flau: , i disse dager, med internett og det hele har jeg egentlig ingen unnskyldning heller - det bare "blir slik".
Er dere flinke til å variere innkjøpene etter pris og kvalitet?
Jeg er ganske flink til å få med meg bra salg, så jeg har endel (ganske) dyre klær som jeg har betalt lite for. Ellers så kjøper jeg en blanding av billige og dyrere klær, etter hva jeg finner og føler er verd pengene. Hvis jeg kjøper noe dyrt så må det være noe jeg liker veldig godt og tror jeg kommer til å bruke en stund. Kjøper ikke bukser og gensere til 3000 og sånn, så alt er vel relativt når det gjelder dyrt/billig. :)
Jeg kjøper egentlig ikke så mye dyre klær.
Når det gjelder basic-klærne du nevner him, så liker jeg faktisk best å kjøpe akkurat dét i god kvalitet og dermed litt dyrere,
da dette er klær som skal vare lenge.
De går ikke av moten og de passer til alt.
Og så er jeg av typen som bruker klær til de er utslitt, jeg går ikke lei av klær
(så lenge det ikke er snakk om impulskjøp og det viser seg at plagget ikke var helt min smak likevel).
Så for meg lønner det seg å kjøpe skikkelig kvalitet, og det er jo som regel litt dyrere.
Jeg bruker også mange av klærne lenge, så dårlig kvalitet er irriterende. Jeg har lavest terskel for å kjøpe noe dyrt når det gjelder sko, vesker og yttertøy.
Basic klærne mine, bukser,ytterjakker og litt lettere jakker er dyrere kvalitet
Samme med skotøy og endel topper.
Jeg kjøper stort sett det jeg liker om det så er fra HM eller andre , men når man er 42 år som jeg, har man ofte funnet "stilen" sin og vet godt hva man liker etter ganske mange forskjellige motesesonger/trender.
Jeg er svak for stilen til Marc Jacobs, enkel men snittet er fantastisk.
Jeg har god blanding i skapet mitt, men en overvekt er nok dyrere klær
Det kommer nok mest an på hva jeg finner og hvor jeg handler. Skal jeg handle her jeg bor blir det HM, LeneV, PopIn etc, for det er det som finnes her. Om jeg gidder reiser jeg litt lenger og kan godt handle andre steder.
Alt i alt er det nok ikke en stor andel av garderoben som er dyr. Mesteparten er klær fra billigkjeder.
Jeg har forresten en svart tykk Filippa K bomullsjakke (strikket med glidelåser) som jeg kjøpte i 1997 og fortsatt bruker. :knegg:
Jeg har farget den en gang for å friske opp svartfargen, men ellers har den holdt seg utrolig bra og har vært i bruk jevnlig.
Jeg kan ikke fordra å handle klær, så om jeg klarer å ratte meg ut for å shoppe og finner noe jeg liker så kjøper jeg det. Ser ikke på prisen en gang for det blir ikke høy totalsum gjennom året likevel. Det gjør at jeg ikke har mange klær, men av dem er en stor del svindyre.
Jeg har bare billige klær jeg, og veldig lite klær i tillegg. Har ei dongeribukse fra Lindex, tre-fire skjørt fra Lindex og H&M, og div. topper fra Lindex, H&M og KappAhl. I tillegg har jeg ei bukse fra Bitte Kai Rand som jeg fikk i bursdagsgave fra mamma og som jeg synes det er vanskelig å bruke fordi den er så dyr. Det er alt jeg har.
Jeg har inntrykk av at mange her inne har veldig mye klær og at mange av klærne i tillegg er veldig dyre. Skjønner at de fleste har en økonomi som ikke kan sammenlignes med min. Jeg må prioritere, og da blir det klær til ngene som vokser og sliter ut klærne i stedet for til meg.
Tidligere kjøpte jeg bare i billigbutikkene, men den tiden er vel forbi, og det meste av disse klær er enten blitt til male huset/vaske bilen klær eller er sendt til frelsersarmeen.
Ifjor hadde jeg veldig dille på Mexx, og kjøpte mye derfra. Det ble også til noen Vivikes-på-salg kjøp.
I år har jeg stort sett kjøpt dyre merkeklær, det meste på salg eller over nettet. En del har vært nybrukt, især alle Marc Jacobs støvlettene. Har man først vænnet seg til den lekre kvalitet og finish, blir H&M og kjede-skobutikkene veldig kjedelige. Træningstøy kjøper jeg på salg fra Mitchi eller hos H&M.
Jeg har størst andel av billige klær. Mye har med å gjøre at jeg har vært student i så mange år, men også fordi jeg generelt sett er gjerrig...:knegg: Jeg har endel dyre kjoler, som jeg har kjøpt på salg. Dongeribukser foretrekker jeg at koster litt, rett og slett fordi de holder seg så myyyyye bedre.
Jeg ender stort sett alltid opp på kjedebutikkene når jeg handler klær, så dyre plagg er det ytterst på av i skapet mitt. Jeg vet at jeg burde lagt mer penger i en del basisplagg som f.eks sorte jobb-bukser, men når alt kommer til alt så ender jeg opp med billig der også. Dermed blir kvaliteten deretter også.
Jeg blir ganske fort lei klærne mine - mulig det kunne vært unngått hvis jeg kjøpte litt bedre kvalitet. Billige klær taper jo ofte fasongen fortere og dermed er det lettere å bli lei de, synes jeg
Jeg burde nok hatt litt mer planer for hva som havner i klesskapet mitt - nå er det litt tilfeldigheter som rår dessverre
Jeg har gjort en oppdagelse den siste tiden og det er at klær jeg regner som dyre nok ikke er særlig dyre i andres øyne. De dyreste klærne jeg har er bunaden og en drakt.
Det å handle klær synes jeg er dønn kjedelig. Det har aldri interessert meg noe særlig. Jeg tror jeg har en blanding av billig og middels dyrt i skapene.
Jeg prøver å begrense handlingen og har blitt mer bevisst på det på grunn av miljøhensyn. Jeg har blitt flinkere til å handle økobomull når jeg først skal handle noe.
Å kjøpe tidløse plagg litt dyrt kan være en god investering. Å kjøpe veldig motepregede plagg dyrt synes jeg er å kaste penger ut av vinduet dersom man ikke da bruker dem tilsvarende. Det er utrolig få som bruker klær som var populære for 5 år siden selv om plaggene absolutt er holdbare.
Jeans kjøper jeg middels dyre. Jeg har skjønt at kvaliteten ikke alltid står i stil med pris på jeans. Forskjellen på kvalitet på 500 kr jeans og 1500 kr jeans er ikke veldig stor.
Jeg er ram til å handle klær og har veldig mye, det må bare innrømmes aller først. Jeg kjøper imidlertid det aller meste i de rimelige kjedebutikkene og har en ytterst velutviklet nese for tilbudsstativer. :fnise: Det henger mest sammen med en gnien legning; jeg elsker å handle på salg. Finner jeg noe jeg virkelig liker, kan jeg imidlertid godt bruke litt penger på et plagg. Jeg har en lav grense for hva jeg synes er dyrt, da - f.eks. faller Noa Noa i den dyre kategorien for meg. En virkelig pen kjole kan jeg godt gi et par tusen for, men da bør jeg helst ha en konkret anledning til å bruke den. Jeg synes mange dyre merker har en tendens til å ha stygge eller kjedelige klær, så det er jo veldig praktisk. Kanskje 10 prosent av klærne mine er i Noa Noa-prisklasse og oppover. Når det gjelder sko, synes jeg det er helt OK å betale 1000 kroner for et par. Her går det mest i Camper, el Naturalista og andre som har behagelige, men tøffe sko.
Må forresten legge til at jeg aldri skjønner hva folk snakker om når de klager over dårlig kvalitet på HM etc. Jeg har omtrent aldri opplevd at klærne har gått i stykker (men så har jeg også så mye at ting aldri rekker å bli utslitt, for å si det sånn :flau: ).
Tja, hva skal jeg si - egentlig bryr jeg meg forholdsvis lite om klær...
Men det hender at jeg ser - og dermed kjøper - plagg som jeg liker veldig godt! Og det har også hendt at dette har vært dyre plagg. Men det er så forsvinnende få av dem at det er ikke store utgiften jeg bruker på denne typen klær.
Det jeg derimot bruker endel penger på er gode og funksjonelle fritidsklær - har mange gode ullskjorter/ull t-skjorter og anorakk/gore-tex-jakker/vindbukser/sko/sandaler mm. Dette gir meg mye når jeg er ute med ungene eller går tur - jeg har klær som fungerer til det meste. Nå er det klart at det er ikke billige ting dette - mine siste "gåsko" fra Salomon kostet kr. 1100,-, men det er da også greit for meg.
Jeg kjøper absolutt "merkeklær" innen fritidssegmentet, men jeg kjøper likevel ikke det dyreste fordi det er dyrt.
Et eksempel kan kanskje være forskjellen mellom en enkel (og forholdsvis billig) Berghaus-jakke og en Arc'teryx-jakke. Jeg tviler ikke på at de som virkelig driver med ekstremsport - f.eks. fjellklatring og fjellturer i all slags vær - kan merke forskjeller mellom en enkel og en avansert jakke, men for de aller aller fleste av oss brukes disse klærne til enklere turer og hverdagsbruk.
Jeg er altså ikke villig til å bruke tre ganger så mye penger bare for å få et ende mer eksklusivt navn på jakka. Det gir meg hverken bedre form, bedre selvtillit eller bedre selvfølelse å gå rundt med klær som har "det aller beste merket" her og der.
Det er vel også filosofien min på andre klær - jeg kan godt kjøpe en flott stor strikkejakke fra Odd Molly til ca 2000,- (litt brukt) - men ikke så mye mer enn det, samt at jeg har ikke mange slike.
T-skjorter er T-skjorter - like greit å ha de fra H&M som DKNY. Vesentlig billigere fra H&M, jeg føler meg ikke noe særlig eksklusiv på noen måte, men jeg føler meg "ren og pen". Selvfølelsen min tror jeg neppe kan bli bedre av å kjøpe skapene fulle av store mengder flotte klær fra dyre butikker. Min subjektive holdning er at et overdrevent fokus på handling er et uttrykk for at vi mangler noe annet viktig å være engasjert i... Det er jo en kjensgjerning i dag at vi kjøper mer klær og sko enn hva vi har bruk for. Når vi i tillegg er langt forbi "litt å variere med", er det kanskje lurt å tenke litt over hva er det jeg fyller livet med? Hvilket behov er det jeg fyller ved å handle masse klær istedenfor?
Jeg har ingen dyre klær. Fra jeg var liten har dyre klær ikke appellert til meg. Mens andre gikk rundt i levis, dunjakker og cowboyboots, hadde jeg frivillig ingen av delene.
Kjøper kun HM, Lindex og KapAhl, omtrent. Er det eneste jeg passer. Eller, jaja, det finnes jo stor-mote-butikker, men de ligger ofte utenfor min prisklasse med ett par tusen kroner for en bukse, omtrent. Jeg gidder ikke bruke mye penger på klær, når jeg uansett har en sort (eller, ja, ikke nødvendigvis sort, men de jeg har, er sorte) kåpe utenpå.
Dvs, jeg har aldri giddet bruke mye penger på klær. Det dyreste plagget jeg har, er en kjole fra Algerie, som koster rundt tusen kroner der nede (ett par månedslønner for en gjennomsnitlig algerer), men så er den håndsydd og, da.
Har en favoritt butikk her i Kristiansand,så da blir det til at jeg handler der,og de fører kun designer/merkeklær.Super service og jeg kjenner jo alle som jobber der.Hater å gå i kjedebutikker,overlessede stativer,elendig service er det og,syns jeg.Spør jeg om hjelp,svarer de:Viss ikke det henger der,har vi det ikke,eller det henger borti der en plass,langs den veggen der borte o.l.Ingen som virkelig blir med deg og sjekker eller går på ett lager for å se om de har det du lurer på.Men det er min mening i allefall:)
Handler jo av og til på H&M til ungene,da.De har jo endel søtt til jentene.
Mexx er jo greit det,da.Har aldri handlet det untatt til ungene,de har veldig mye fint til barn.Det var jo bare ett eksempel.
Det er jo slik at det noen anser som dyrt anser andre som billlig. Jeg synes feks en butikk her jeg bor fører dyrere klær, men ble litt overrasket når kollegaen min kom med ny bukse og sa hun hadde vært og kjøpt seg en billig-bukse på butikken jeg syns er dyr. Og det var en av de dyrere buksene de har der også. Det har vel noe med lommeboka å gjøre.
Jeg har stort sett billigere klær, fra kjedebutikker som HM, B-young, Lindex, men noe litt dyrere også. Sko legger jeg mer penger i.
Hvordan man definerer merketøy, blir ganske variabelt fra person til person tror jeg.
Alle klær har et varemerke, om de kommer fra en stor kjede eller små ekslusive butikker
Min personlige definering av hva som er merketøy er feks Armani,Dolce & Gabbana,Chloe,Stella McCartney,Sass & Bide,Marc Jacobs,Paul & Joe,Nolita,Day Birger et Mikkelsen,Bruuns Bazar,Munthe plus Simonsen,Marlene Birger,Burberry,FilippaK,MaxMara ....og kunne nevnt mange flere.
Klærne er mer ekslusive enn feks HM,Cubus o.a.
Ekslusive i den forstand at butikkene får inn begrenset antall plagg, gjerne kun en i hver størrelse, og når det er tomt, da er det tomt hos leverandør også
Ble mye bruk av ordet ekslusiv her :fnise: , men det er det rette ordet for å forklare forskjellen.
Klær som Mexx feks kommer ikke inn i denne kategorien for meg personlig ,da det er mye større produksjon i forhold til ovennevnte.Mer på linje HM o.a. men litt dyrere.
Dessuten liker ikke jeg stilen eller snittet på klærne.
Jeg syntes det er veldig flott at vi har forskjellieg smak og stil.
Tenk så kjedelig om vi alle skulle likt det samme.
Jeg har i en periode i livet da jentene var små, hatt kjempedårlig råd.
Over en lengre periode hadde jeg det.Og jeg har i tillegg betalt ned gjeld i over 15 år på et hus min eks nektet å selge men som jeg dessverre sto som kausjonist på.Huset gikk på tvangsauksjon, tross min iherdige innsats med advokat etc for å ungå det.
Jeg vet , som sikkert mange andre, hvor ille og tøft det er å ha dårlig råd.
Har jobbet kjempehardt for å komme dit jeg er nå, og syntes det er deilig samt forsvarlig ovenfor meg selv, og det er det som teller, å bruke det jeg bruker på klær og sko.
Jeg er 42 år, og når man er i denne alderen, da er man gjerne etablert, kommet et godt stykke i karrieren sin, samt økonomien er rimelig stabil.
En god del anderledes enn da jeg var rundt 25 år.
Som antishopper kan jeg skjønne denne tankegangen godt. Service kan være behagelig, hvis man liker den typen service. Jeg vet at enkelte andre virkelig hater det.
Jeg får lignende service på Match her i bygda og det er veldig ålreit å handle der.
For min del blir det for dyrt og unødvendig å bruke svimlende summer på dyre designerklær, men jeg forstår tankegangen om service.
Helt enig med nikki.
Servicen i de små mer ekslusive butikkene, kan ikke sammenlignes med det man får i større kjedebutikker.
I mine yndlingsbutikker her i Drammen, ringer de meg når de får inn noe de vet jeg venter på, eller liker godt
De vet eksakt hva jeg liker, hvilke størrelser jeg bruker, og er utrolig serviceinnstilt.
Jeg synes iallefall at ingen skal føle at de må rettferdiggjøre at de kjøper dyrt. Jeg ser jo også med det blotte øye at mye av det som er design har en helt annen kvalitet enn billigmerkene har (ikke alt da).
Det aller mest eksklusive er vel hjemmesydd :hjerter:
Det er litt mer eksklusivt med merkevarer som ikke leverer store masser av samme plagg, men i forhold til mange dyre designermerker så er det snakk om ganske store opplag av samme klærne der også.
For eksempel "Kön og Mön" er mer eksklusivt enn Armani når det kommer til antall plagg med samme design.
Veldig varierende. Har noen dyre kjøp og noen billige. Eller dyrere må jeg vel si. Jeg er nok enda litt preget av den tiden hvor vi ikke hadde så god råd, og sliter litt med å bruke tusenlappen på en bukse, for å si det sånn. Men jeg øver meg ;)
Jeg kjøper lite og ingenting på H&M lengre. Først og fremst fordi jeg får hetta av butikken - alt henger tett i tett og det er håpløst å finne noe. Alt for store mengder klær! Dessuten synes jeg kvaliteten er så-som-så. Var feks inne og så på Madonna-kolleksjonen. Og den var fin langt fra, men langt fra fin. Syntes stoffene virket billige :(. Men til ungene handler jeg mye på H&M. De vokser jo ut av klærene omtrent før vi har kommet ut av butikken, og slår hul på dem dagen etter, så de klarer seg godt uten dyre klær. Eldstemann har fått en og annen finkjole fra Mexx og Capone Kids, men ut over det er det mye H&M, ja.
Og når det gjelder behagelig handel så liker jeg i grunnen best å gå på home-party (Green House). Ingenting er mer behagelig enn å stå i et privat hjem med normalt lys, normale speil og gode venninner som er ærlige når man lurer på om rompa er fin i buksa og man kler fargen :) .
Jeg heiv nettopp et gedigen lass med billigklær til Fretex. Men genseren i silke jeg kjøpe på Capone for 10 år siden e fremdeles like fin, både i farge og fasong. Og ikke er den gått av mote heller.
Favorittbutikken min er forøvrig Oasis - og den er vel midt på treet, prismessig. For meg i alle fall ;)
Jeg synes barneklærne er dyre der, jeg (men så er jeg vel også ekstra gnien). Ikke dyre som i det-har-vi-ikke-råd-til, men dyre som i så-mye-gidder-jeg-ikke-betale. :) Gikk for øvrig nesten på ryggen da jeg kikket på noen Mini a Ture-klær her om dagen. Det er 100 % uaktuelt.
En ting jeg har lagt merke til de få gangene jeg har vært i butikker som selger dyre merkevarer er at mange av plaggene ikke kan vaskes, eller til nød håndvaskes.
Jeg holdt på å steile da jeg så babybukser til tusenlappen hvor rens var eneste mulighet.
Hva tenker dere om dette? Vasker dere klærne i maskin selv om det anbefales annet eller leverer dere på renseri?
Skal jeg kjøpe noe dyrt så er det fordi jeg ikke får tak i noe som ligner billigere.
Jeg vet litt om produktutvikling på klær og vet at dyre klær ofte ikke alltid er så vanvittig mye bedre.
Vet at det finnes dyre og kjente klesmerker som bytter logo og navn og selges flere hundre kroner billigere i andre kjeder osv.
Fikk meg en tankevekker når jeg fikk vite det.
Jeg bruker oftest mest penger på sko og bukser da jeg syntes det er vanskelig å finne gode sko og bukser. Har funnet et par merker jeg liker og holder meg mest til dem. Men det er ikke fordi det er dyrt, men fordi jeg er fornøyd med produktet. Å betale feks 2000 kr for en genser er idioti spør du meg.
Jeg har en variasjon av dyrt og billig. Var på Ikea i går og kjøpte fire doble og et enkelt klesskap til soverommet. Skal dele med mannen da, men mesteparten av plassen er MITT og bare MITT ;)
Det er jeg helt enig i! Det kan være stor forskjell på hva man har råd til og hva man synes det er fornuftig å bruke penger på. Genser til 300 kr til ei som garantert får løvetannflekker på den før uka er omme er bortkastet penger. Lenge leve dem til 100-lappen på H&M.
Var forresten på H&M i går og kjøpte ny sommergarderobe til eldstemann. For 1500 kr fikk jeg fire bukser, tre kjoler, tre gensere, syv t-skjorter, en jakke og en bunt sokker. Hadde definitivt blitt et magrere utbytte om jeg skulle bruke samme summen på Mexx.
Jeg er ganske på linje med Maximillia her. Jeg har en blanding av HM og dyrere merker i skapet mitt, men det meste av det dyre har jeg kjøpt på salg, og da ser jeg etter klassiske ting som varer i mange år. Jeg kan også bruke penger på dyrere merker dersom jeg virkelig faller for plagget til full pris, men da skal jeg være sikker på at plagget er verd det kvalitetsmessig.
Da hadde jeg en mye mer eksklusiv garderobe da jeg var fattig student enn jeg har nå. :fnise:
Jeg kan sy det meste av klær selv om jeg vil, men synes ofte at det ikke lønner seg fordi stoffer ofte er så dyrt. Og jeg har rett og slett ikke tid til å sy så mye lenger som jeg gjorde.
Det at jeg har syerfaring gjør også at jeg vurderer plagg utfra kvalitet og forseggjorthet. Ofte tenker jeg når jeg ser et plagg at dette kunne jeg ha sydd selv for en brøkdel av prisen, og så kjøper jeg det ikke av den grunn. Men syr jeg det selv? Nei, det gjør jeg ikke :fnise:
Du kunne sikkert gjort det til et levebrød å bli Foreldreportalens egen skredder! :hyper: Jeg bestiller gjerne et par tøffe skjørt og en festkjole eller to. :D
Jeg har virkelig litt av alt tror jeg. Generelt har jeg MYE klær, egentlig alt for mye. Men så har jeg da også en kropp som ikke er helt lett å kle opp, og med en vekt som går både opp og ned så blir samlingen stor.
Plaine forbruksvarer som T-skjorter og inni-topper handler jeg billigst mulig. Bukser betaler jeg hva som helst for bare de passer, og det er stort sett bare billig-kjedene som lager noe jeg får på meg. (Dyre skinny-designer-jeans er ikke for meg nei! :fnise: ) Jeg har reoppdaget Esprit som et merke som har MYE fint, også til ikke-skinny-jenter og som ikke er veldig dyrt.
Vesker og sko brukes lenge og er prikken over i'en som jeg gladelig betaler MYE for. Og så er jeg veldig glad i kjoler og skjørt.
Tidligere hadde jeg mye billige hjemme-subbe-rundt-i klær, som ble veldig fort sjuskete. Derfor har jeg siste par årene prøvd å erstatte disse med litt mer eksklusive (der var det ordet igjen!) plagg som både er komfortable, kledelige og ser pene ut. Det har kostet litt.
Så er jeg blitt småhekta på treningstøy. Det skiftes ganske ofte det blir slitt/lukter. Jeg digger Nike.
Har faktisk tenkt tanken, mye av Odd Molly-klærne f.eks er jo utrolig enkle å sy, og bomuldsstoffet de er laget i er ikke så dyrt å få kjøpt. Men det villle jo være forbudt å kopiert det da...
Men jeg er rett og slett for lat til å sette i gang, og jeg tror heller ikke jeg ville blitt SÅ rik på det at det gjør noe. Men en vet jo aldri? Kanskje jeg sier opp jobben min og blir designer på heltid?
Jeg er forøvrig ikke den eneste her inne med syerfaring. Både Angelique og Maximillia har jo syerfaring/utdanning, så vi kunne kanskje starte vårt eget lille skredderverksted?
Mitt dyreste plagg: ei jakke til 900 :fnis:
Jeg er en racer på tilbudsstativene til billigbutikkene, og ligger langt unna de dyre. Jeg vil ha god samvittighet til å stadig kjøpe meg noe nytt, og da blir det billigvarianten. Med 4 unger begrenses klesbudsjettet en smule....Jeg synes også det er undøvendig å bruke så mye penger på enkeltplagg, når jeg går lei av dem etter en stund uansett.
Jeg har lite virkelig dyre klær. Fordi jeg ikke synes det er verdt det, og fordi det sjelden er min stil. Da snakker jeg om klær, og om de "store" merkene. Jeg har en god del klær som er i prisnivået under; Replay, Evisu, Filippa K og lignende. Ellers kjøper jeg det jeg liker (men jeg orker sjelden bare å gå inn på H&M med mye teens og lange køer), men ser helt klart at det er en sammenheng med pris og kvalitet. Jeg er ikke spesielt flink til å ta vare på tingene mine, og håndvask er ikke-eksisterende hos meg. :flau:
Vesker, solbriller og klokker er min fetisj. Der går det lett i Dior, Prada, DKNY og Tom Ford. :hjerter: Men det er ting jeg bruker hver dag og ganske lenge, dessuten kjøper jeg veldig mye mindre enn før jeg fikk barn. :rettferdiggjør:
Er det virkelig forbudt å kopiere? De store kjedebutikkene kopierer jo fra de store designerene som bare det?
For noen år siden kjøpte jeg en lekker skjortebluse på Lindex. Hvit med smale lysegrå striper i, litt lange mansjetter og helt smale rysjer foran.
Et par uker etterpå fant jeg en helt identisk på HM, bare litt anderledes i stoffet.
Da jeg skulle kjøpe ei jakke til dattera mi i fjor høst oppdaget jeg at absolutt alle kjedebutikkene kjørte "variasjoner over et tema"; rosa, brun, beige og hvit. :eek:
Å sy en kjole som ligner en annen kan neppe være ulovlig. Å utgi det for å være noe annet enn det det er er vel en annen sak.
Mine kær er vel 50/50 av dyrt og billig. Jeg har ikke mye av typen avsindig dyrt, men bruker en del panger på finkjoler, kåper, støvletter, sko, smykker, noe designting, mens resten er en salig blanding av Lene V, Vero Moda, HM, Lindex osv.
De litt dyrere klærne er alle finere i snittet og holder lenger, er av bedre kvalitet osv enn billigtøyet. Jeg er en racer til finne godbiter på salg, men ser at det ville være best å gå ned noen kilo til str 34-36 igjen, da ville jeg fått tak enda mere snacks.
Ja, det er jo ikke så lett, og heller ikke så viktig å lage helt lik. Men så lenge man ikke sier at det er en ekte, så er det kanskje ikke ulovlig da. Enklere å si at plagget f.eks er OM-inspirert. Men da er det jo ikke så unikt lenger heller. Det beste ville jo være å finne helt sin egen stil og lage helt unike klær. Men det krever noe helt annet enn å kopiere andre.
Jeg skulle gjerne hatt min egen skredder :nemlig: Jeg har rett og slett ingen A4-kropp, og sliter med å finne feks jakker og bluser som sitter fint. Har store bryster og realtivt smal midje, og det meste jeg prøver er enten for trangt over brystet eller for vidt rundt livet og ryggen :( Sliter tilsvarende med å finne bukser, for jeg har korte, men kraftige bein. Når de passer fint rundt lårene, er de alt for lange i beina og for vide i livet.
Har funnet en eneste butikk som selger klær spesielt for oss som er store rundt brystet, uten nødvendigvis å tykke, og det er bravissimo i England. De har dessverre ikke bukser. Så om jeg hadde hatt tilgang på en skredder så hadde det definitivt vært noe jeg kunne vurdert å bruke, særlig om det var en som kunne kopiere/etterlikne ting :nikker: .
Har forresten levert inn en jakke til kopiering hos en skredder nå. 3000 skulle han ha for herligheten, men da får jeg den i vevd råsilke. Og blir det bra, så er det definitivt verd det, for da får jeg en jakke som sitter fin i livet og som går an å få igjen over puppene, sjelden var for meg :o .
Hadde jeg bodd i Oslo, hadde jeg definitivt sydd myyye mere klær enn det jeg gjør pr i dag. Herregud så mye billige stoffer de har, og finner man det ikke i byen, kan man jo dra til Drammen (er det ikke der Stoff og Stil ligger?) istedet.
Ja, Stoff og Stil ligger utenfor Drammen, og der er det kjempebra utvalg og skikkelig billig. Ellers synes jeg ikke det er imponerende utvalg i Oslo. Enten er det skikkelig dårlig utvalg og kjipe stoffer på vanlige sybutikker, eller så er det skikkelig dyrt på eksklusiver butikker. Og jeg finner sjelden noe jeg liker på innvandrerbutikkene, synes det er litt for mye glorete og simpel kvalitet. Men man kan jo selvsagt gjøre kupp innimellom.
Ellers så kan man faktisk få tak i en del stoffer på loppemarkeder. Det er der man finner de kuleste retrostoffene f.eks.
Jeg kjøper alltid skikkelige sko som ofte koster en del. Klærne mine forøvrig kjøper jeg ofte hos H&M. Jeg er egentlig veldig lite fornøyd med meg selv på det siste punktet der. Jeg føler at terskelen for å kjøpe nye ting blir lav (det er jo så billig ...:rolleyes: ) og ender opp med langt flere klær enn det jeg strengt tatt trenger.
Jeg har ambisjoner om å bruke litt mer tid på å finne de "rette" plaggene, noe som kanskje er litt mer spesielt og som jeg kan bruke lenge. Jeg skammer meg over å være en del av denne kjøpe- og kaste-generasjonen. Det er alt for billig og enkelt å kjøpe nye ting og mange av oss er alt for lite flinke til å ta vare på det vi har. Det er jo en skam når vi vet hvor lite miljøvennlig det er. :nemlig:
Jeg handler alt på lindex , hm og kapphal [skrives vel ikke sånn..][for de det er de butikkene vi har her, eller vi har ikke HM men der shoppes det på nett eller når jeg er i Bodø], uten om ute\fritids klær. Det handles på sportsbutikk, wistex og sånne plasser.
Jeg handler stort sett bare på KappAhl og Lindex, og en sjelden gang på H&M. Men - det siste halvåret har jeg beveget meg inn på butikker jeg aldri turde å gå innom før. Nå føler jeg at jeg har råd. Kjøpte meg et kjempefint og dyrt skjørt i vinter, men var råskuffet når jeg oppdaget at det ikke kan vaskes. Så nå ligger det der. Da føler jeg at jeg like gjerne kunne kjøpt åtte skjørt på H&M.
Har ikke så mange par sko, men prisen er økende også på dem.
Når det gjelder briller, derimot, der har jeg aldri sett på prisen, selv om jeg har byttet relativt ofte. Også da jeg hadde betydelig dårligere økonomi enn nå.
Jeg finner alltid masse pent på innvandrerbutikkene. Spesielt en som heter Lakshmi, og også på Sheiks Fashion, men der er det ganske dyrt, om man skal ha kvalitet.
Jeg har lite av det dyreste tøyet, men mye av det i midtsjiktet. Er glad i Filippa K, Marlene Birger, Noa Noa, MNG, Floyd, Mods of Norway osv.
Handler mindre og mindre på h&m og tilsvarende kjeder der faren for impulskjøpene er større ...
Varierer.. men jevnt over billige klær. Spesielt det siste året pga vektnedgang. Dessuten er jeg sånn som skifter stil og går lei fort.. så da er det kjekt med billig ;)
Klær over 1000 kr plagget finner man sjeldent hos meg.
Nå har jeg lest noen flere innlegg, og det slår meg at flere føler for å rettferdiggjøre at man kjøper dyrere klær etterhvert som man får mer penger (iallefall litt rettferdiggjøring i en bisetning e.l.).
Jeg har god råd. Jeg har valgt å investere endel i fast eiendom, men inntektene derfra gir meg også en ganske god økonomi. Men - jeg tar ikke av i dyrere butikker av den grunn. For det gir meg ikke så veldig mye mer å gå med dyre merkeklær enn å gå med billige merkeklær. Jeg er ingen asket, jeg har også noen flotte plagg som har kostet litt og som jeg vet vil vare i årevis, men jeg skjønner rett og slett ikke hva jeg skulle ha gjort med enda mer klær?
Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?
Mye billig og litt dyrt.
Og det meste av det dyre er kjøpt på tilbud, så det var ikke så dyrt allikavel.
Sko og ytterklær er i snitt dyrere en resten av garderoben.
Jeg er så enig. Etter min mening bør man, når man er kommet i en sånn situasjon at man ikke behøver å se på prisen lenger, heller tenke mer på hva man kan gjøre for andre enn på hvor mye mer man kan bruke på seg selv.
Jeg er såpass grunn at jeg blir riktig glad av fine klær, jeg. :) Det er en hobby for meg, og jeg elsker å finne farger, stoffer og detaljer som matcher. Å være kledt i noe jeg trives i, gir meg bedre selvtillit og bedre humør. Nå handler jeg stort sett rimelige klær, men kan godt innrømme at jeg kjøper mye mer enn strengt tatt nødvendig. Det er sikkert mange betenkelige aspekter ved det, men så er det mange andre unødvendige og lite miljøvennlige ting jeg bruker minimalt med penger på - så som sportsutstyr, kosmetikk, nye møbler og interiørartikler, maling, bil, sydenturer etc. Er det så mye verre å bruke penger på klær enn på andre "luksusvarer"?
En venninne sa noe pent en gang... At dersom hun ville kjøpe seg noe nytt, som var relativt dyrt, så sjekket hun alltid at hun kunne gi minst halvparten av det beløpet, til fattige/trengende først.
Diskusjonen ble ikke helt som jeg hadde trodd, men jeg formulerte meg nok dårlig da jeg skrev første innlegget mitt. Jeg skrev innlegget mitt fordi jeg irriterer meg over meg selv som kan finne på å kjøpe dritdyre helt enkle ting (som jeg like gjerne kunne ha funnet "hvorsomhelst") og samtidig kjøpe kjempebillige, men akk så lite kvalitet, på klær hvor jeg burde ha lagt ned litt penger. For min del skyldes dette at jeg ikke er så mye i butikker og når jeg må ha noe kjøper jeg det der det er lettest for øyeblikket. Og da blir det mange slike "merkelige" kjøp.
Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.
Jeg kjøper klærne mine på kjedebutikker, alt fra HM til Oasis til Popin. Det er nok ingen dyre eksklusive designer klær i min garderobe, selv om jeg helt sikkert hadde hatt råd til det. Jeg er nok for gnien :nemlig:
Jeg er en av dem som nå kjøper dyrere klær fordi vi har bedre råd. Men jeg forstår ikke helt hva du snakker om, for for meg handler det ikke om å kjøpe mengder med klær som jeg knapt bruker. For meg handler det om å kjøpe kvalitet som varer. Altså stikk motsatt! De dyrere klærene jeg har kjøpt i mitt liv (jeg skriver dyrere, ikke dyre, for vi snakker ikke om klær til tusenvis av kroner) er med veldig få unntak klær som jeg har brukt i årevis. Billigklærene jeg har kjøpt på H&M varer knapt en sesong før de ryker i sømmer, krymper eller mister farge og/eller fasong. Så for meg handler det å kjøpe kvalitet nettopp om å ikke ha så stor andel av bruk og kast.
Så forskjellig kan man altså se på det ;)
Ut over det så er jo faktisk litt av gleden med å ikke lengre måtte snu på hver krone at man faktisk kan unne seg litt luksus i hverdagen. Jeg går ikke berserk i klesbutikker (eller andre butikker for den saks skyld), men jeg har ikke dårlig samvittighet fordi om jeg går forbi H&M når jeg shopper klær. For hva i alle dager er vitsen med å være gjeldfri og ha en god økonomi, om man skal leve akkurat som man gjorde da man var student? Det går helt fint å barbere seg uten å skjære av seg hodet :ja: .
Det meste mitt er kjøpt på butikker som H&M og Lindex, jeg får spader av dyre designerklær. Hadde jeg vært millionær så hadde jeg nok handlet litt dyrere klær, men siden jeg ikke er det (enda) så blir det billigklær på meg! Handler heller litt oftere, da jeg elsker å shoppe.
Kjenner jeg får angst av å lese om folk som kjøper en jakke til 3000 kr og lignende. psykoser
Jeg synes forøvrig folk skal få lov å bruke penger på det de vil jeg.
Selv om man bruker mye på dyre klær, så kan det jo hende man gir mye til gode formål og? :vetikke:.
Ja, forbruk er forbruk. Jeg synes likevel det blir rart å sammenlikne kleskjøp med kjøp av hus? For meg blir det vesentlig å tenke på hva som skjer med klærne (eller hva det måtte være) etter at man har kjøpt dem. Dersom klærne kan brukes lenge, kan man kanskje forsvare kjøpet. Jeg føler ofte at jeg ikke kan forsvare de innkjøpene jeg selv gjør. For meg blir også kleskjøp noe helt annet enn f.eks. kjøp av bøker. Bøkene mine er jeg glad i og tar vare på. Jeg kaster dem ikke etter bruk. En teateropplevelse gir meg også noe helt annet enn en kortvarig glede av å shoppe.
Jeg synes det er fint å kunne kjøpe ting som er av god kvalitet, så det holder lenger, og er produsert under ålreite etiske forhold, i motsetning til hva som er tilfelle med mye "fast fashion" som Gina Tricot og HM.
For bare kort tid tilbake hadde jeg knapt penger til å bruke på klær og jeg tviler på at jeg hadde ett eneste plagg i skapet jeg hadde kjøpt til full pris i butikk. Jo, vent, unntaket var da jeg fikk en kåpe til 2000 av mannen min i bryllupsgave. Nå som jeg jobber i en butikk, som ikke akkurat er en billigkjede, eller sånn veldig dyr, har jeg knapt billigklær igjen i skapet. Jeg får også prosenter på en mye dyrere klesbutikk og merker veldig godt at det generelt sett er en stor kvalitetsforskjell på billigklær og dyre. De dyrere varer ofte lenger både kvalitetsmessig og stilmessig og da synes jeg det faktisk er lettere å forsvare noen få og dyre kjøp framfor å stadig kjøpe mye billig, som ikke varer og blir for slitt til å selges eller gis videre.
Men må man nødvendigvis ha et overforbruk fordi om man "har så god økonomi at man ikke trenger å se på prislappen"? Hvor i alle dager er sammenhengen? Når ble dyrt overforbruk, mens billig ble ok?
Vi har en design-spisestue som vi har arvet etter min manns oldemor - dyr i sin tid, men kvalitet som har holdt gjennom genereasjoner. Kan dessverre ikke si det samme om salongbordet vi kjøpte på Ikea. Det har holdt noen år, men det kommer neppe til å gå i arv verken til barn eller barnebarn ;)
Jeg blir provosert over påstander om at har man god råd, da overforbruker man per def.
Klesskapet mitt består av en blanding mellom dyrt og billig. Jeg ser at turnover frekvensen for billigtøyet er langt hurtigere enn for mye av det dyre. Jeg periodehandler klær, det vil si at jeg handler mye et par ganger i året. Ellers kjøper jeg meg ingenting, jeg er rett og slett dårlig på shopping.
Nei, så klart ikke.
Men jeg prøver iallefall å få til gjenbruk, ved å enten gi bort, selge eller gi til Fretex.
Og når jeg kjøper ting, så føler jeg jo at jeg trenger det. Og med min økonomi må det bli HM og ting i den prisklassen, siden jeg må ha ny garderobe.
Men klart det blir en del bomkjøp også.
Jeg vet jeg ikke er god på miljø på alt, men jeg er god på en del :nikker: . Og det holder for meg.
Men er det nødvendigvis slik at de som kjøper dyrt kjøper ting de ikke trenger, mens de som kjøper billig bare kjøper ting de trenger da :confused: . Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tenker meg alltid godt om hvis jeg skal kjøpe noe "dyrt", men jeg må innrømme at da jeg ga klær til Fretex nå nylig, så røk det med noen relativt ubrukte feilkjøp fra H&M.
Gjenbruk er en fin ting. Og at man faktisk trenger klærne man kjøper er selvsagt bra. Mitt problem er at jeg ofte føler at jeg har gjort innkjøp, f.eks. hos H&M, som slettes ikke var nødvendige og at jeg ender opp med mange flere klær enn det jeg strengt tatt trenger.
Jeg kjører ikke bil og spiser lite kjøtt og kan på den måten kalle meg miljøvennlig. Men jeg synes ikke det unnskylder at jeg kan shoppe tullete ting med god samvittighet.
Her er det veldig lite som kastes i søppelet, og da først etter å ha gjort tjeneste som filler. Når det gjelder barneklær så gir jeg bort dyre klær til familie og venner med barn, andre fine klær har jeg gitt bort på Finn til familier som trenger det, jeg har diger sekk med klær med mindre skjønnhetsfeil som skal sendes til barnehjem i Øst Europa, og jeg gir alle mine og mannens avlagte klær til Fretex.
Jeg orker ikke å ha dårlig samvittighet for at vi har råd til å kjøpe det vi trenger av klær. Joda, vi kunne sikkert ha klart oss med litt mindre. Men det er ikke så miljøvennlig å vaske klær ofte heller, ble det poengtert i en annen tråd :rolleyes: .
De er vel akkurat det jeg har sagt hele veien, både her og i den andre tråden din? ;) Jeg tror det er lurt å gjøre dyrere innkjøp hvis det får en til å handle mindre på impuls og få antall kjøp ned.
Jeg også har en helt annet følelsesmessig forhold til det å kjøpe (feks) bøker enn det å kjøpe klær. Men hvis jeg stikker fingeren i jorda er jo dette like mye forbruk som annet forbruk. Den eneste forskjellen ligger jo i min subjektive opplevelse av handelen. Både bøker og klær er det OK muligheter for å resirkulere (til andre, til brukthandlere etc), så det ligger jo ingen forskjell der. Bøker blir også produsert og gir samme problemstillingene som andre ting som produseres (unntaket er kanskje den etiske siden: Det er ikke mange barnearbeidere som lager bøker).
Jeg synes ikke det er noe moralsk forskjell på forbruk. Hva mener du er den moralske forskjellen på forbruk? (Jeg skjønner at det er en praktisk forskjell)
Hmm, jo du har sagt det, men jeg har liksom følt at det lå et lite "men" bak. Men det er kanskje bare jeg som leser deg feil? ;)
Men når jeg leser det du skriver her så er jeg helt totalt enig. Impulskjøp bør man unngå. Og jeg har shoppingdysleksi, og bør finne en kur mot det :o . Kjøper ikke ting på impuls, men ender ofte opp med ting jeg ikke trenger fullt så mye som det jeg egentlig skulle kjøpe. Sist endte jeg opp med to kjoler jeg garantert får bruk for i sommer, men jeg har enda ikke fått kjøpt de to genserne jeg kunne trengt nå. Men jeg klarer meg jo uten dem, så helt krise er det tydeligvis ikke ;) .
Jeg har vel en salig blanding av dyre og billige klær, men med overvekt av billige. De dyreste klærne er stort sett kjøpt på salg, jeg elsker å gjøre kupp!
Jeg er egentlig ikke så veldig interessert i klær og kler meg ganske kjedelig.:nemlig: Jobbklær kjøpes stort sett på HM med noen penere bukser og masse mix-match av gensere og skjorter. Sko og ytterjakker er som regel der jeg svir av mest, har ingen problemer med å legge ned noen tusenlapper i en jakke eller ett par sko, hvis det er noe jeg virkelig ønsker meg. Har også kjøpt meg noen ganske dyre drakter.
Ser at noen ønsker seg privat skredder, jeg ønsker meg en stylist som kunne vært med meg på shopping! :dulte:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
