Det ble digert, men jeg vet ikke hvordan jeg får endret det.
Det er snakk om et sommerbryllup der kleskoden er mørk dress. Jeg har en aktuell kjole, men kunne tenkt meg noe nytt. Dessverre finner jeg veldig få kjoler jeg virkelig liker. D.v.s. at jeg finner mye jeg synes kan være pent, men det blir bare ikke meg. Men denne tror jeg kan funke for meg. Så er spørsmålet om den kan funke med sorte strømpebukser, sorte sko og gjerne et chiffong-skjerf el. i sort. Ja? Nei?
Jeg kan ikke under noen omstendighet gå uten strømpebukse. Virkelig ikke! Men vil brun være bedre enn sort (jeg tenker ordenlig sort, ikke 20 denier-sort)?
Og gøy på håret er greit. De gangene jeg føler meg fin, så er jeg gjerne litt gøy på håret. :)
Åh, jeg trodde det var kjolen som var litt gøy på håret. :)
Ja, at jeg har en gøy på håret-kjole. Ikke at jeg rent faktisk er høy på håret, for DET er jeg aldri.
Den kjolen passer nok deg veldig godt og når jeg ser for meg denne på deg tenker jeg ikke "gøy på håret", men det har med dine farger og sånn å gjøre. Kleskoder kan jeg ille uttale meg om. Der er jeg hjelpeløs.
Jeg synes slike kleskodepålegg er ganske kleine. Folk må ut med masse penger bare for at vertsskapet ønsker en viss stil. Jeg synes kjolen passer deg. Og du kommer jo til å pynte deg. Det synes jeg får holde i lange baner. Det hadde vært noe annet om du hadde stilt i hullete dongeri, liksom.
Nei, kjære vene, men hun spør jo hva vi andre mener? For å 'tekkes meg' - du godeste! Jeg går ikke rundt og 'tenker mitt' om hva andre bryllupsgjester har på seg og føler meg krenket av det, nei.
Siden du spør: jeg synes ikke den er "mørk dress". Om jeg synes at du trenger å rette deg slavisk etter kleskoden og kjøpe en kjole du ikke trives med, er en annen sak.
HI spør jo etter meninger, da. Jeg er også såpass jålete og ute av stand til å drite i kleskoder at jeg ville ha latt det legge føringer for mitt kjolevalg.
Jeg synes kjolen er fin, men litt for uformell til å gå under 'mørk dress'.
Som noen skriver (dere som kjenner meg), så synes jeg kjolen er ganske meg. Jeg har sett litt etter selskapskjoler, men jeg finner dessverre nesten ingenting jeg liker. Størrelsen min begrenser klesvalget mye. Og når jeg i tillegg ser helt lost ut i klassiske selskapskjoler, da blir det vanskelig.
Om noen har tips, så tar jeg selvsagt imot det! :blafre:
Jeg bryr meg minimalt om kleskoder og ville gått for noe jeg følte meg pyntet i.
Den kjolen hadde definitivt vært pyntekjole for meg.
Den var veldig deg også! :jupp:
Du sa at hun burde kjøpe den til en annen anledning. Altså, underforstått at hun måtte kjøpe en annen kjole til dette bryllupet. Noe som altså innebærer at hun må bruke penger på noe hun egentlig ikke vil ha.
Jeg tenker litt sånn at det å kunne kle seg etter anledningen er viktig, og noen ganger må man bruke penger på ting man ideelt sett skulle ønske man slapp. Sånn er det å være voksen.
Jeg synes altså ikke denne kjolen er i nærheten av å kvalifisere til "mørk dress" men den var kjempekul ellers.
Men det er jo ikke bare snakk om å bruke penger. Her er det også snakk om å føle seg vel. Jeg synes det er ganske tragisk om Fadese må bruke mye penger på en kjole hun ikke føler seg vel i.
Når man spør "Kan denne funke som 'mørk dress', ja eller nei?", så antar jeg at man faktisk ønsker svar på dette, kanskje fordi man er litt usikker selv. Da må det gå an å si at man mener at kjolen ikke passer til den kleskoden uten å bli kritisert for å svare på spørsmålet.
Det må det jo være opp til Fadese å avgjøre om hun vil eller ikke. Det er ingen ting som hindrer Fadese å si at "Skitt au, jeg liker denne kjolen, og den vil jeg bruke". Men siden hun spør, så antar jeg at det er fordi hun er usikker og gjerne vil ha råd – og det får hun.
Om hun vil følge rådene, er helt opp til henne, men jeg er enig med Skilpadda i at det må være lov til å svare på et spørsmål uten å bli beskyldt for å være ufin.
Nei, altså, jeg synes ikke at folk har svart ufint. Jeg må ha uttalt meg klønete. Det er vel heller det at jeg personlig synes slike kleskoder på mange måter er uheldige, så jeg blir litt oppgitt. Og reagerer derfor sikkert litt for krasst. Det hadde selvsagt vært noe helt annet om Fadese hadde vist frem en kjole hun hadde kjøpt og folk hadde skrevet "men, den kan du ikke bruke! Hva tenkte du på?"
Jeg er også en sånn som sjelden føler meg vel, og lette lenge etter en kjole første gangen jeg skulle i bryllup. Så fant jeg en som var sånn passe ok, og har brukt den i de fleste andre bryllup etterpå.
Jeg synes dette med "føle seg vel" begynner å bli litt ... Tja, mye? Om det eneste i hele verden man føler seg vel i er joggebukser og hettegenser, skal man da tvinges til å ikke føle seg vel? Eller hvor går grensen?
Jeg føler meg som sagt ikke så veldig vel alltid, men jeg kler meg etter anledningen likevel. Fordi, sånn gjør man. Synes jeg.
For å være litt pirkete: Det Nenne skriver, er at denne kjolen ikke passer som "mørk dress", men at kjolen er såpass fin at Fadese godt kan kjøpe den til en annen anledning. Hva Fadese måtte finne på å skulle bruke i bryllupet blir da helt opp til henne. Hun kan velge å gå i den aktuelle kjolen. Hun kan velge å bruke et eller annet hun har i skapet. Hun kan velge å låne av venner. Hun kan velge å leie fra en butikk. Hun kan velge å kjøpe en ny en på brukthandel. Hun kan velge å kjøpe en helt ny en. Mulighetene er nærmest uendelige!
Mørk dress: Dette er den dresskoden som er minst streng, men du skal likevel pynte deg. For mannen innebærer dette selvfølgelig å bære en mørk dress, mens kvinnen kan bruke både kort og lang kjole. Hun kan også velge et todelt antrekk, for eksempel en drakt med enten skjørt, eller penbukser.
Her står det at kjolen ikke skal være gulvlang. :gruble:
Jeg hadde ikke tenkt over det om det sto «mørk dress» som kode kjenner jeg. Eller. Ikke visst det iallefall!
Nå har jeg aldri blitt invitert i bryllup med kode på. Vi hadde heller ikke. Jeg synes folk må få pynte seg sånn som DE synes er fint.
Det holder i massevis for meg. Jeg har enda ikke opplevd at noen kommer i dongeribukse og genser av den grunn.
Nah. Det finnes da en mellomting. Jeg synes vel heller at det er disse kleskodene som er litt vel mye. At det er viktigere for vertsskapet at man er 100 % riktig kledd i henhold til visse standarder enn at gjestene trives og føler seg ok, er en helt fremmed tanke for meg. Jeg synes at så lenge man viser respekt ved å være pyntet til en viss grad, så burde det holde. Men det er nå meg.
Hvis definisjonen på kleskoden "Mørk dress" er som det Nessie skriver så syns jeg absolutt kjolen er innenfor. Den kan fint være pyntet med høyhælte sko og strømpebukser.
Også må jeg si jeg er glad for at ingen har invitert meg til noe med kleskode hittil. Jeg syns sånt er så trøblete at jeg lett hadde blitt hjemme. :skremt:
Kjolen var fin og med sko og tilbehør som passer så kan du fint gå i den. Viktig å føle seg vel.
Har kun sett deg en gang, og tror at den må bli fin til deg:)
Samme her. Det har aldri skjedd at jeg har sett noen som ikke har pyntet seg eller forsøkt å pynte seg i et bryllup. Nå er jeg veldig opptatt av hvordan jeg selv tar meg ut i sånne anledninger så det kan jo selvsagt hende jeg ikke har lagt merke til at noen har kommet i olabuksa.
Du kan se på det motsatt også: mange synes det er ubehagelig å føle at de har kledd seg feil til anledningen. Jeg er en slik som får festen mer eller mindre ødelagt om jeg kommer i skjørt og bluse og oppdager at alle andre er i smoking og ditto kjole. Da føler jeg meg skikkelig, skikkelig ubekvem. Jeg synes derfor at dress kode er helt strålende, for da vet jeg hva jeg skal kle meg i for å passe inn i stilen på selskapet. Jeg synes "ta på deg det du vil" er helt håpløst, for veldig ofte betyr det ikke det i det hele tatt. Det betyr like gjerne "ta på deg det samme som alle vi andre har på oss, som kjenner vertskapets stil og omgangskrets og vet hva de normalt stiller i".
Jeg var nylig i et selskap der invitasjonen var høyst casual, og jeg, sammen med en håndfull andre, trodde det var uformelt som bare det. Det viste seg derimot å være en langt mer formell sammenkomst enn vi kunne gjettet, og alle de innvidde var i selskapstøy, mens vi som ikke hadde peil var i varierende grader av hverdagstøy/pent jobbantrekk. Veldig lite morsomt, faktisk.
Jeg syns ikke det hører med til å være voksen å skulle bruke mange penger på klær man ikke ønsker å kjøpe fordi noen skal gifte seg og ha utsikt til bordet som er akkurat som de vil altså. Isåfall hører det med til å bli voksen å greie å gifte seg og glede seg over gjestene og selskapet uten å pirke på antrekk også. :knegg:
Nei, den funker overhodet ikke! Selg den til meg øyeblikkelig:vilha:
(og jeg tolker sort dress som litt avslappet som bestem skjørtelengden selv-altså den kunne ha vært helt fin om det nå ikke var slikt at du hadde solgt den til meg)
Det er jeg enig i. Jeg blir også stresset når jeg ikke vet om folk skal pynte seg eller ikke når jeg skal et sted. Men det er forskjell på om dresskoden er veiledende eller et MUST. Vi skal for eksempel ha sommerfest på jobben med dresskode "pent sommerantrekk, gjerne hawaii-inspirert". Greit å vite, men ikke planer om jeg kommer til å troppe opp i noe hawaii-inspirert av den grunn.
Ja, men det gjør det vel? Sånn helt seriøst. Én ting er å mene det ene og det andre, noe annet er å faktisk være misfornøyd med det gjestene kler seg i.
Sånnn er jeg. Å være "underdressed" eller "overdressed" er omtrent det mest ubehagelige jeg kan tenke meg når det kommer til selskapligheter.
Jeg også, og da er vel "problemet" for meg at kjolen som vises frem er en jeg fint kunne gått i på en helt vanlig tirsdag. Når andre gikk i jeans og genser.
I tillegg til det Teo sier, så er faktisk en slik kleskode ikke primært for å fortelle folk at de skal pynte seg (som du sier, vil jo stort sett alle forsøke (:knegg: ) å pynte seg i et bryllup). Det kan være minst like mye for å gi folk et hint om at de ikke skal pynte seg for mye. Antagelig er det litt kjedelig å komme i full galla dersom alle andre har alminnelig pentøy også. Eller i alle fall er det greit å ha en anelse på forhånd om det er slik det kommer til å bli - man står jo også ganske fritt til å ignorere kleskoden i større eller mindre grad.
En mulighet, som vertskap, er ellers å gjøre som Teofelia og jeg gjorde da vi i sin tid delte leilighet. Vi sendte aldri ut kleskode til festene våre, men sørget for at ingen følte seg ubekvem likevel - det var aldri noen der som hadde pyntet seg mer enn Teo eller mindre enn jeg. :D
Jeg føler meg mye, mye mer vel om jeg er den mest pyntede i selskapet enn minst pyntede :nemlig: Minst pyntede gjør jeg alt for å ikke ende opp som - det er ikke en godfølelse... Så er jeg i tvil om et antrekk, så ender jeg gjerne med noe annet.
Du kommer langt med å snakke med bruden også :) Jeg vet endel setter 'greiere' kleskoder enn de egentlig ønsker, slik at noen ikke føler de MÅ ut å kjøpe galla. Men alle bryllup vi har vært i (utenom to) så har det vært mye mer galla enn invitasjonen tilsier. Så spør bruden om du er usikker. Hun har gjerne snakket med mange av gjestene om hva de skal ha på seg :)
Mulig det bare er jeg som er veldig tolerant, for jeg har jo sett at det er noen som har gallakjoler side om side med noen som har mer vanlig sommerkjoler i omtrent alle bryllupene jeg har vært i. Og jeg har ikke tenkt at det har vært feil, men at folk har pyntet seg som best de kunne og som de følte var riktig. :vetikke:
Ja, det er jeg også helt enig i, enten jeg er vertskap eller en annen gjest. Men som Teo og flere sier, er det mange som selv føler seg ubekvem dersom de oppdager at de er mye mer eller mindre pyntet enn de fleste andre. Og når man oppgir kleskode, er det et tips til gjestene, ikke (vanligvis) et krav for at de skal få adgang til festen.
Da min eldste skulle døpes, spurte fadderne om det var noen kleskode. Jeg sa "nei da, det skal ikke være noe veldig formelt". Det sa jeg for å unngå at de følte at de måtte kjøpe noe nytt og dyrt eller at de følte at de måtte stille i bunad eller noe slikt. Vel, den ene fadderen tolket "ikke formelt" veldig bokstavelig, for hun hadde kun med seg syden-t-skjorte og gammel dongeri. DA fikk jeg litt hetta, faktisk, og tilbød henne å låne en kjole, noe jeg må innrømme at jeg er glad hun gjorde. Så etter det har jeg faktisk alltid sagt "ikke t-skjorte og sliten dongeri, kanskje, men ellers ganske uformelt" når folk har spurt meg om kleskoden.
Så jeg har nok mine forventninger til en viss stil, jeg også, selv om jeg egentlig ikke liker kleskoder.
Den der er langt fra mørk dress, og for grell for et bryllup. Syns jeg.
Jeg syns man kan strekke seg litt ekstra for et brudepar denne ene dagen og etterkomme deres ønske for bekledning - også selv om man trives best i joggebukse og hettegenser.
Nettopp. :nikker: Ganske mange har jo visse forventninger. Og i et selskap der man ikke kjenner alle som kommer, vil jo ofte de forventningene kunne være ganske forskjellige, så det kan være greit at vertskapet kommer med en antydning. Jeg kan skjønne det om man får litt hetta av en strengt formelt utseende kleskode, særlig i et selskap som ikke er (ment å være) formelt. Det du gjorde, som var å si hva som ville være for lite pynt, det kan jo være en helt grei måte. Man kan også antyde hva man selv kommer til å ha på seg, eller hva man gjetter de andre skal ha på, f.eks. "jeg kommer til å ha bunad, men det er såklart ikke noe krav" eller "jeg tror de fleste kommer i ganske enkelt skjørt og topp eller sommerkjole eller noe sånt".
Men den kjolen er da langt fra joggebukse og hettegenser. :dulte:
Det står jo at «mørk dress» som kode også kan være todelt, feks skjørt og kjole - eller buksedress. :nikker:
Og da synes jeg ikke det krever noen gallakjole. :niks:
Joda. Har man skapet fullt av antrekk så kan man jo godt ta det som passer best inn. Men om man må kjøpe inn noe så er det jo ganske greit om man kan være såpass liberal at man kan kjøpe noe som kan brukes mer enn en gang også.
Kleskodene er som bordskikk, hilsing og andre høflighetskrav, en guide til å føle seg trygg og vite hva man skal gjøre. For min del er det skikkelig kjipt (for meg) om jeg kommer overpyntet eller underpyntet, jeg blir utilpass og selvbevisst av det og det legger en demper på festen. Som vertskap selv er jeg ikke så opptatt av det, selv om jeg hadde blitt litt eh..? om noen kom i olabukser eller andre enn meg kom i brudekjole i mitt bryllup.
Det kreves ikke gallakjole, men det er langt mellom gallakjole og kjolen vi snakker om her. Den er ikke "pen" nok, og den tar for mye oppmerksomhet i en bryllup. Syns jeg.
Mulig det altså. :vetikke:
Jeg ser, som flere nevner her, alt fra gallakjole til sommerkjoler (og kjoler som mange kanskje bruker på jobben) i bryllup. Men som flere nevner, folk pynter jo seg. Og så lenge det ikke er dongeri og slask, så synes jeg det skal litt til for at en kjole ikke går, når kravet ikke er «stivere» enn mørk dress.
Jeg synes derimot ikke at det gjør noe at den er fargerik og iøynefallende. Hadde den vært i et mer pyntet stoff enn jersey, hadde den vært helt fin i mine øyne.
Jeg er nok preget av at jeg en gang tok feil valg og gikk i et bryllup i klær som bruden ikke ville ha der. Det ble ikke noen hyggelig kveld. Det fine var at siden jeg allerede var i unåde så reiste jeg hjem lenge før det var greit å reise også. Bryllup og kleskoder er vanskelige greier. :nemlig:
Jeg ville nok ihvertfall ha valgt at en jeg var glad i fikk komme i dongeri heller enn å ikke komme i det hele tatt.
Det skal mye til at jeg reagerer på hva folk har på seg i bryllup. Jeg hadde nok syntes det var litt stusselig om de kom i dongeri og genser, men sånn generelt så synes jeg det fineste er at folk velger å dele dagen med meg. :hjerter:
Jeg mener virkelig at det er langt, langt mer uhøflig å være vertinne og la seg merke med at en gjest har bommet på kleskoden, enn det er å være gjest som har bommet på kleskoden. Fiskedask til bruden. :fiskedask:
Nessie - jeg hadde en lys kjole som var for lys for bruden. Jeg hadde brune sko, brun veske og et gedigent brunt sjal over skuldrene og kjolen var absolutt ikke noen brudekjole. Men det var for lys farge likevel. Det syntes jeg også, men jeg hadde ingen penger å kjøpe kjole for og fikk låne den kjolen der gratis med tilbehør og alt.
Nå vet jeg at det finnes anledninger da man skal bli hjemme fremfor å komme i feil klær. Men at jeg sterkt foretrekker at folk kommer fremfor å bli hjemme på grunn av antrekk selv. Sånn sett en selvutviklende og fin opplevelse. :humre:
Hun burde definitivt kjøpe denne kjolen som er veldig henne. Jeg synes ikke hun burde bruke den til bryllupet, men om hun kjøper noe annet, låner, leier eller gjenbruker noe annet, sier jeg i grunnen ingenting om.
Jeg hadde absolutt ikke kommentert "feil" antrekk i mitt bryllup. Men om noen kom slik:
Ville jeg i hvertfall forbeholdt meg retten til å fnise av det i ettertid.
Men, litt seriøst, så syns jeg at en person kan se flott og pyntet ut om de har på seg noe som de virkelig føler seg fine og vel i slik at holdningen reises og selvtilliten økes. Har man lånt noe som ikke er ens egen stil, som kanskje ikke sitter så pent på kroppen og som man ikke føler seg komfortabel i så kan det stå skrevet utenpå personen omtrent. Fadese skriver at hun føler seg lost i klassiske selskapskjoler og jeg skjønner godt hva hun mener. Jeg ville gått for den kjolen som jeg følte meg finest i.
En barndomskompis av mannen kom faktisk i dongeri i vårt bryllup. Og caps. Noen av de andre gjestene stusset nok, men vi var overrasket over at han i det hele tatt kom. Lutfattig sosialklient med massive angstproblemer. Det kostet han nok mye å komme om enn ikke i penger. Jeg tror det eneste jeg hadde stusset på i bryllup er hvit lang kjole på andre enn bruden. Synes du fint kan ha kjolen med noen pene sko og pent tilbehør til.
Jeg elsker kleskoder, da vet jeg sånn ca hva jeg skal ha på meg. Har enda ikke vært i et bryllup uten kleskode. Men jeg har likevel observert flere med dongri, pen genser og joggebukse på barna.
I vårt bryllup hadde vi smoking/mørk dress, da tar man hva man har - men de mennene som hadde smoking stilte med det. En kamerat kom i mørk dress, hvit skjorte og hvitt slips, det var en meget god erstatning (etter mitt skjønn) fremfor å skaffe en smoking man ellers ikke trenger. Har også sett kleskode med påhenget - "gjerne bunad".
Ganske kjipt var det dog den gangen vi var invitert i et ganske formelt bryllup med mange vi ikke kjente, og vi hadde tatt med feil antrekk til mannen. Alle menn stilte i både lys og mørk dress - mannen hadde smoking - som den eneste. Da ble det impulsshopping på den franske landsbygda samme dag.
Den kjolen er fin, og jeg var ikke klar over at "mørk dress" innebar så veldig mye mer for damene enn at man stiller pyntet, gjerne med kjole. I alle bryllup jeg har vært i har damenes antrekk variert enormt og det har vært helt greit. Men det er en viss fare for at du skiller deg ut endel med den kjolen der, jeg vil tro de fleste andre kjører en nedtonet stil.
Dere som sier den er pen nok, bruke dere kjoler til hverdags? Hvis ja; hva er forskjellen på hverdagskjole og penkjole? Eller er hvilke som helst kjole penkjole? Jeg er bare nysgjerrig.
Jeg bruker kjoler til hverdags. Men jeg har egentlig ikke skjønt forskjellen på en hverdagskjole og en penkjole. Bortsett fra at det finnes åpenbare penkjoler, men de tenker jeg mer på som gallakjoler. Og det har jeg så få anledninger til å bruke at det orker jeg ikke bruke penger på er jeg redd.
For meg er vel hovedforskjellen sko, hår og tilbehør.
Nydelig kjole! Jeg synes den passer for koden "mørk dress"
Kirsebær sa:
Er ikke "mørk dress" den mildeste kodingen?
Som en kode for å si at de ikke forventer galla?
Jo, det stemmer.
Her er min oppfattning:
Lengden på skjørtet: Jo lengre kjole, jo mer formelt antrekk. Har du slep er du brud. Ikke kortere enn til knærne på formelle fester.
Utrigning: Lite utringning på hverdagskjoler, jo mer fest jo dypere utrigning. Ser man det mørke på brystene er du pornostjerne, ikke festdeltaker.
Stoff: Jo finere stoff, jo mer penkjole er det. Og stoffet er en blandig av matrialer (bomull, ull, lin etc) og utførelse (strikk, veving, toving etc). Silke på topp.
Fasong: Masse stoff i skjørtet er galla.
Jeg synes stoffet kan gjøre litt forskjell. Og ikke minst, tilbehøret.
Om man har litt høyhælte sko kanskje, smykker, sminket seg/pyntet seg.
Jeg bruker ofte kjoler til hverdags, eller, når jeg feks er på skolen og sånn. Og da har jeg nok helt sikkert på kjoler som andre kunne ha tenkt seg bruke både i 50 årsdager og bryllup. Men ofte kler jeg de «ned» da, med cardigan, støvletter , sandaler etc.
Den kjolen jeg har hatt i bryllup i år er en kjole fra VILA til 400 kr. Den kler jeg opp med høyhælte gullsko, gullbolero, gullveske og litt tilbehør.
Jeg antar jeg dropper det og heller tar noe jeg har i skapet. Og som sikkert er i grenseland, men det får så være.
Ikke er jeg pen, ikke er jeg slank, ikke har jeg lekkert hår og om jeg attpåtil skulle komme trekkende i en kjole som jeg føler er helt malplassert på meg, da skal jeg love at jeg ikke akkurat kommer til å ta meg ut i bryllupet.
Når jeg skriver om å føle meg vel, så handler det ikke om at jeg synes det er behagelig å gå i jeans eller loffe i kosebukser. Det handler om at visse typer klær gjør meg såpass utilpass at jeg føler det ubehagelig. Og det vil verken utsette meg selv for og ei heller bruke penger på.
Når det er sagt, så ville jeg ha deres oppriktige mening, altså. Greit å høre hva folk generelt tenker og så har jeg det i bakhodet når jeg tar en beslutning. Så takk! :blomst:
Nå må du ikke tulle! :eek: Du er aldeles nydelig, med flotte farger og herlig hår.
Selv sitter jeg og sikler litt på en kjole fra igigi (det er et merke som føres mange plasser). Eneste er at den er i polyester (som jeg synes ser pent ut, men som hos meg i alle gjør meg superelektrisk. Hmm ...)
