Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Aftenposten.no publiserer en kronikk i dag, av en dame fra Trøndelag som har vært i Oslo på tur et par dager.
Det var visst en aldeles skrekkelig opplevelse, med tissende småbarn på gaten og en rusmisbruker på Operataket. Han var sikkert ute etter å putte dop i drikken hennes, også.
I tillegg til at jeg synes teksten var usammenhengende og dårlig skrevet, reagerer jeg på sammensuriet av synsing og rare resonnementer. Men jeg er gjerne litt hårsår på Oslos vegne. I hvert fall kjenner jeg meg ikke igjen i den byen hun beskriver, selv om det selvfølgelig ikke er optimalt å dra på barnefamilietur for å oppholde seg på strekka Jernbanetorget-Operaen over tid.
Hun mener Oslo har blitt en hardere by de siste tre årene. Uten helt å begrunne hva som er forskjellen på Oslo 2012 og Oslo 2009.
Er jeg den eneste som stusser over både damas opplevelse av Oslo og det faktum at Aftenposten finner dette printverdig?
Jeg stusser over at hun mener byturen kan gi posttraumatisk stressyndrom. Det er en veldig alvorlig diagnose som det skal litt mer til å få, selv for den følsomste, enn å se noen tiggere på gata. Tror nesten ikke jeg gidder å lese resten etter en så idiotisk innledning.
Jeg er i Oslo må og kjenner ikke på det hun sier. Joda, det er tiggere, narkomane og åpent salg av litt av hvert, men det er det jammen i den Lille hjembyen min også. Vi har i alle fall det fint på besøk her og føler meg på ingen måte utrygg.
Einig angåande kvaliteten på kronikken. Det kunne vore behov for litt redigering, avsnittet om forestillingen på Operaen er for eksempel neste meiningslaus frå setning til setning. Og PSTD? Er det plutseleg noko vi tøyser med?
Det er jo eit problem med meir tigging i gatene og meir aggressiv tigging, men dette har vore diskutert høylydt og i tidvis ufine ordelag i samtlige riksdekkande medier heile dette året. Det blir litt naivt å tru at område mellom Oslo S og Operaen, som jo har vore tilhaldsstad for tiggarar og narkomane i tiår, skal vere beskytta frå dette ekstra trykket.
At Oslofolk, politikarar og politi bør få augene opp...? Eg lurer jo på korleis ei dame som bruker "frivillig i Kirkens Bymisjon" for å få autoritet, kan unngå å ha fått med seg debatten om tigging og mennesker utan fast bolig, som raser i samtlige medier.
Eg tenker på mor til ei venninne, då eg var på besøk der i haustferien etter at eg hadde flytta til Oslo for litt over ti år sidan. "Næhmen hei, korleis går det med deg? Ser du mange fæle ting inni Oslo? Knivstikking og slikt?" Eg blei litt sånn "Eh... Nei, jo takk, eg trivst godt...?"
Herregud for en kronikk! Dop i drinken på Operaen, faktisk. :latter:
Jeg skal gi henne rett i at fattigdommen er synligere i Oslo nå enn tidligere, mye på grunn av de rumenske tiggerne. En annen ting er at Oslo ikke har en slum slik andre storbyer har, og derfor henger de narkomane mye mer i det synlige bybildet, i stedet for å være stappet vekk i et nabolag turistene er forskånet for.
Kanskje hun burde ta en prat med sine egne politikere, for så vidt jeg vet har Oslo store utgifter på narkoturister fra andre distrikter i Norge.
Ellers er jeg uenig i at Oslo er en utrygg by. Jeg syns anekdoten hennes om det tissende barnet var skikkelig stygg, akkurat som det var noe galt med barnet, både fordi det tisset og fordi det ikke reagerte da hun ropte til det. Av og til så må barn tisse der og da, og da er det tross alt bedre at de gjør det på gaten, i stedet for inne i butikken.
Søsteren min bor i Stockholm, og hun syns Oslo er mer av en verdensmetropol enn Stockholm, fordi byen tør å være litt stygg også. Alt er ikke så striglet hele tiden. Jeg elsker byen min, jeg er ikke redd her, og jeg syns ikke Oslo sentrum er representativt for noe som helst.
Heh, alle gangene (spesielt den siste nå i juni) jeg har vært i Oslo, har jeg nesten vært hysterisk etter å flytte dit når jeg kommer hjem. Har mast og mast på mannen min, jeg VIL FLYTTE TIL OSLO, men han nekter selvsagt. Oslo er jo helt fantastisk! Jeg er forelsket i Grünerløkka, jeg. Har ei venninne som bor der, og alt er jo rett utenfor døra. Jeg bor hos henne når jeg er i Oslo, og det er paradis altså. Sofienbergparken rett utenfor inngangsdøra omtrent. Ja sånn bortsett fra at det ligger tusenvis av lik under oss når vi sitter der. :creeped out: Men det er en fin park. :D
Jeg synes Oslo har et helt utrolig utfortjent dårlig rykte, og blir forbanna når folk som omtrent aldri har vært der, begynner å snakke om knivstikking og voldtekter og hvor ille Oslo er. Stavanger tronet faktisk langt over Oslo på voldtektsstatistikken for noen år siden. Så det så.
Jeg leste den i avisa tidligere i dag. Makan til sludder.
Dama har gått den forholdsvis korte strekningen Jernbanetorget - Operaen. Det stedet i byen med aller, aller flest åpenlyst narkomane, og som i riksmedier omtalt som et problemområde. Det kan da umulig komme som noen overraskelse at hun finner mange narkomane, politi og vektere akkurat her. De to sistnevnte gruppene kan ikke være særlig negativt at er der belastningen i området tatt i betraktning. At noen forsøkte å blande noe i drikken hennes på Operataket med hennes 9-årige sønn tilstede stiller jeg meg UHYRE tvilende til.
Og så blir jeg litt oppgitt over at det tydeligvis er et tegn på forfall og elendighet, når en liten to-treåring tisser i gata. Hun har tydeligvis aldri opplevd akkut dokrise med sin egen niåring noengang, da han var liten og ikke ennå hadde stålkontroll :humre:
Nå har ikke jeg fått lest kronikken, men jeg har familie og venner både i Trøndelag og Nord-Norge og det er mange som, til tross for knapt å ha vært i Oslo og på Østlandet, har veldig sterke og negative meninger om byen og området. "Søringer" omtales sjeldent i positivt ordlag, uten at jeg vet hvorfor, for jeg som har bodd her halve livet kjenner meg ikke igjen i det de sier.
Oslo er ikke min favoritt i storbysammenheng, men syns ikke det er stort værre en andre byer i samme kategori. De to siste gangene jeg har vært i Oslo har jeg bodd på Hotel Comfort Børsparken og på Grand Central. Rett og slett for vi har fått billige rom på hotell som delikate, men som tilfeldigvis ligger litt udelikat til i andres øyner. Dermed dompes prisene, for der vil ikke folk bo. Jeg er ikke redd for hverken de narkomane eller tiggerne. Da vi bodde på Børsparken tittet sambo ut av vinduet og lurte på om det var en kebabsjappe som lå på andre siden av gaten, ettersim det sto folk i kø utenfor en luke. Jeg lurte på om han ikke syntes at de fleste i køen hadde merklig mye knekk i knærne. Det var ikke kebabsjappe med Oslo sprøøyteutlevering. :knegg:
Hvis hun synes at Stockholm er for striglet så tror jeg hun har vært for lite rundt omkring i den svenske hovedstaden. :knegg:
Konklusjonen hennes var jo bra da. Ikke vent med å gjøre noe, det er snart for sent, det kan ramme alle osv. Men hva man skal gjøre? Nei, det er ikke godt å si gitt.
Jeg syns forresten kronikken ble ufattelig morsom om man leser den med stemmen til onkel reisende Mac fra Fragglene.
Hun jobber som byplanlegger og arkitekt, så hun er temmelig godt bevandret, også på Sergels Torg (hvor jeg selv har vært mange ganger også, og det er ikke som plata). ;)
Det var for øvrig ikke i forhold til narkomane spesielt, men i forhold til arkitektur og begrensninger i fargevalg, sammensetninger av bybilder og slikt.
Vi var i Oslo en dag i sommerferien. Da hadde jeg ikke vært der siden for 6-7 år siden, tror jeg. Buss for tog stoppet like ved Operaen, men jeg så ikke en eneste narkoman som ville dope meg ned.
Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående var vi av og til i Oslo for å shoppe. For å sammenligne før og nå så er Adelsten borte. Og det har kommet flere amerikanske kjeder som f.eks. Ben&Jerry's. Kan ikke huske at jeg tidligere så noen tiggere, men det har jo sammenheng med at det var forbudt før.
Lurer på hva slags dekning hun har for å påstå dette?
Det har blitt litt bedre siden jeg bodde der for 10 år siden. De satte inn noen grep i 2003. De noen der fremdeles, men så ille som plata er der kanskje ikke nei (det var dog det tidligere).
Mulig Stockholm oppfattes som mer striglet en Oslo som du også sier fordi Stockholm ikke har en Karl Johan der byens "skam" sitter.
Hehe, minner meg om da jeg var i en bygd ved havgapet langt langt nord i landet. Jeg var gjest og kjente ingen, og var en tur innom den lokale butikken. En bestemor var der med en kjempesøt 1-2 åring, som var ganske aktiv. Jeg lekte litt med ham, smilte og sa til bestemoren (på mitt sedvanlige østlandsriksmål: "Dette var jo en aktiv liten krabat" eller noe slikt.
Jeg fikk følgende slepende svar (som hadde blir mye mer illustrerende hvis jeg kunne skrive på dialekt):
"Ja, det er fordi ungene her oppe har så mye frihet. Nede i Oslo har ikke ungene det slik, der må de bindes fast og gå i sele".
Altså, det er jo ikke tvil om at Oslo har utfordringer, både knyttet til rus og forsøpling og tigging og orden og gateprostitusjon.
Jeg elsker Oslo, særlig det at det er så kort vei fra den mondene sjarmen på Frogner, via fæle Karl Johan og slitne miljøer rundt Oslo S, til rufsesjarmerende Grünerløkka, til herlige passe-slitte Sagene til.... I could go on. Og til villaland og til etterkrigsboligfelt og til drabantbyene.
Det betyr jo også at vi får tett på de narkomane på plata, horestrøket og de usjarmerende handlegatene.
Når det er sagt: Selv om jeg er glad for at vi ikke har slummer der vi stuer bort de som vi ikke vil se, så syns jeg det er synd at de er akkurat der alle turister "må" gå. Jeg skulle ønske at de fikk se andre sider av Oslo før de måtte brøyte seg frem blant dophandlene som foregår helt åpenlyst rett utenfor en av hovedinngangene på Oslo S.
Og byen er skammelig forsøplet, det syns jeg. Jeg syns generelt at det er trist at et så rikt land så ofte viser frem offentlig armod.
Hun hadde fått det fra sikre kilder, de som jobbet på hotellet og en nylig nedsyklet dame. :nemlig:
Jeg knegget også godt av at en narkoman skulle skusle bort dopet sitt på en småhysterisk voksen dame med barn, og kan ikke si jeg merker annen forskjell på Oslo i løpet av de 10 årene jeg har bodd der eller hatt daglig kontakt enn mengden rumenske tiggere. Jeg føler meg ikke utrygg i området rundt Oslo S, men skal innrømme at jeg tar enkelte forholdsregler enkelte steder i byen på kveldstid.
For øvrig har jeg vært et sted i Norge der voldsstatistikken i helgene har vært langt høyere i forhold til innbyggertall enn Oslo og hvor de jeg kjente skydde byens utesteder. Dette var på svarteste bøgda. Der var det også en utbredt mening at Oslo var Farlig og Skummel.
Mitt inntrykk er at området rundt Oslo S har forandret seg. Jeg har reist jevnlig innom Oslo fra jeg var ganske liten. Jeg kommer fra en liten by med mye dop så det har aldri sjokkert meg å få dopdealing rett i fleisen. Det jeg la merke til sist jeg oppholdt meg rundt Oslo S er at det virker som om dealingen er mer offentlig og at sprøyter settes mer åpenlyst. Jeg synes også antallet narkomane som vandrer rundt i området der virker høyere, men der er det vanskelig å sammenligne.
Jeg innrømmer at jeg er litt ekstra nervøs når jeg omgås veldig mange som er på jakt etter et skudd. Det er ikke fordi jeg ikke er eksponert for denslags. Jeg er oppvokst i et av de mest narkotikatette områdene i landet og jeg kjenner dessverre alt for mange som sliter med tunge rusmidler. Jeg har sett hvordan de kan klikke. Jeg har sett paranoiaen og sett hvordan hallusinasjonene kan forandre hele personligheten på null komma niks.
Da jeg var atten ble jeg utsatt for et ransforsøk på sommerjobben min av en som ble psykotisk i ruspåvirket tilstand. Jeg er skeptisk og det er jeg i Oslo også.
Samtidig har jeg null tro på å gjemme bort narkomane, men synes det er utrolig trist å se hvordan det er utenfor Oslo S, utenfor busstasjonen i Kristiansand og rundt torget i Trondheim.
Jeg er selv trønderdame som har besøkt Oslo, så følte meg faktisk litt brydd jeg også. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i beskrivelsene, og innser at dette må være en dame fra utpå bygda, for mye av det hun har sett har vi i Trondheim ogå.
Jeg skulle ønske at jeg fant den personligheten. Jeg skulle ønske jeg trivdes bedre i Oslo faktisk. Etter mangfoldige besøk i byen har jeg ikke funnet noen sjel eller personlighet. Jeg har hatt noen fine enkeltopplevelser, men jeg mangler godfølelsen.
For en artikkel! :lol: Jeg får også karikaturaktige bilder i hodet. Litt sånn Flettfrid Andresen. Og avslutningen da, som kom helt ut fra intet (Løsningen™?):
Enda godt noen i kommentarfeltet kan forklare årsaken til alle disse problemene. :nemlig:
Hvis hun er frivillig i Vår Frue er det tvilsomt at hun er fra bygda. Som frivillig i Vår Frue burde ikke dealing og dop være ukjent heller. Det var det som forbauset meg mest ved å lese det hun skriver.
Mulig jeg har litt høye forventninger, men jeg kunne tenkt meg en utdypning av hva hun mener at folk egentlig skal gjøre? Hun erklærer seg selv som dronningen av "våkent øye og hjerte for det som rører seg på gatene i Oslo". I motsetning til de som haster rundt i byen hver dag, og som sikkert ikke har fått med seg at det finnes både tiggere og folk med narkotikaproblemer i området. :hehehe: Hva forventer hun at folk som bor eller ferdes jevnlig i dette miljøet skal gjøre? Gi alle tiggere tusenlapper i fleng, så vi slipper å se dem? Gi ungen som måtte tisse et klaps på baken? Forsøke å frelse hver en person med narkotikaavhengighet som man møter?
Jeg liker heller ikke akkurat det der å vandre mellom en tettpakket mengde med folk som er midt i en veldig, veldig sårbar situasjon, og der mange kan være veldig ustabile, slik man er i en dophandel, når man begynner å lengte VELDIG etter neste skudd, når man akkurat har satt et skudd. Jeg er redd for å tråkke borti folk eller annet, og forårsake uforutsigbare situasjoner.
Jeg syns det må være legitimt å ønske at akkurat denne skyggesiden av Oslo burde foregå på et sted mer skjermet for folk flest, uten at det betyr at man ikke ønsker å se det som er kjipt og trist.
Jeg synes Oslo trenger flere tilgjengelige gratistoaletter på de mest folksomme stedene. Jeg har reist i byer med temmelig mye dårligere økonomi og mer tigging enn Oslo, men toaletter var det gratis og lett tilgjengelig.
Hadde det vært flere toaletter lett tilgjengelig kunne kanskje den lille jenta gå på do i stedet for å tisse på gata.
Bare passe på at blir forbudsskilt mot narkomane på døra, de kan jo finne på å ville stikke denne dama og sønnen i rumpa med heroinsprøyte! (Men sånn ellers, er jeg helt enig.)
Det er jeg helt enig i, og jeg skulle gjerne sett det var mer slik selv. Selv liker jeg meg aldeles ikke på nedre Karl Johan og omegn, selv om jeg har bodd og studert i byen og ellers er i nærheten til enhver tid.
Men det er jo forskjell på det, og å la fantasien løpe helt løpsk med påstander og hypotetiske teorier.
Akkurat sånn tenker jeg og. Man må bli kjent og komme gjennom skallet. Jeg elsker Oslo, og kunne ikke tenkt meg å bo noe annet sted. Men det fins utfordringer, av mange slag, på ulike steder i byen. Selvsagt.
Selvsagt har Oslo utfordringer, med både rusbruk/-salg, tigging og folk som sykler for fort for den saks skyld. Jeg har bare veldig vanskelig for å forstå den redaksjonelle vurderingen bak å videreformidle dette ...våset.
Hun er ikke norsk, er hun? Jeg lurer på om litt av den merkelige tonen rett og slett er at norsk ikke er språket hennes?
Har de gjort en policyendring i Aftenposten der? I går eller noe så var det også et veldig underlig skrevet tema (av en iraker). Der var innholdet ok og viktig, da, men språket var veldig rart.
Det som er problemet da er at alle andre steder bor det folk. Det er tross alt bedre at de narkomane holder til et sted hvor barn ikke snubler over sprøyter og overdoser på skoleveien. Grunnen til at vi ikke ser narkomane i London, Berlin og New York er fordi de har slumområder som turistene ikke ferdes i. Oslo har ikke slum på samme måte (heldigvis!), og jeg må innrømme at jeg blir utrolig sur hver gang Oslo kommune bestemmer seg for å rydde vekk de narkomane før turistsesongen, som egentlig betyr å stappe dem opp hit jeg bor. :sur:
Men jeg er selvagt enig i at det ser helt forferdelig ut rundt Oslo S, og er ikke et flott første møte med byen.
Det stemmer ikke at man ikke ser narkomane i Berlin. Jeg synes det satt tiggere og narkomane mange steder der også. Mange på Alexanderplatz og det er fremdeles mange rundt Bahnhof zoo. Begge disse er turiststeder. Det var også narkomane og tiggere i flere parker og på stasjoner. Forskjellen er at Oslo er så liten og har få "slike" steder. Oslo har også en stygg statistikk for narkotika i forhold til byens størrelse og folketall.
Jeg tror rett og slett ikke personligheten er i sentrum. Da jeg var nyinnflyttet brukte jeg sentrum endel, fordi jeg ikke visste om så mye annet. Nå unngår jeg det der jeg kan. Får jeg det samme tilbudet et annet sted, gjerne i området hvor vi bor, så bruker jeg heller det. Nei, det er ikke spesielt hyggelig rundt Oslo S, men jeg føler meg mer utrygg i sentrum når utestedene nærmer seg stengetid i helgene. Da er det i all hovedsak "vanlige folk" som frambringer denne følelsen hos meg.
Ja, sant nok - men det er liksom det hun har som tittel for å ha noen grunn til å uttale seg som, ser det ut som. Det jeg tenkte på var vel mest at hun så just er vant med å forholde seg til narkomane - og da midt i sentrum i en liten by som Trondheim er - blir hun da overrasket over at hun møter på rusproblematikk i en by som er betydelig større enn byen hun kommer fra.
Samme her. Forrige gang jeg var på Jernbanetorget, fant jeg ut at det var et par år siden sist. Jeg har bodd i Oslo hele mitt liv, og for meg er byen noe helt annet enn området rundt Oslo S og Operaen. Har dere forresten sett den hyggelige FB-siden Humans of Oslo? www.facebook.com/HumansOfOsloMvbo
Jeg har bodd 7 år i Oslo, og er tilbake dann og vann, både jobb og pleasure. Jeg liker Oslo, men synes det blir vel skylappete å ikke innse at Oslo har stor utfordringer på mange områder. Det er ikke det at ikke nød skal synes, men når broen min og hans familie, nylig spiste ute på Samson, opplevde de det som kjedelig at måltidet stadig ble avbrutt av tiggere (Romfolk), inkludert en som hadde TUSJET på seg koldbrann på den ene leggen. Med en 12-åring som ikke helt skjønner nyansene, er det også en utfordring å forklare hvorfor så mange ser syke ut og/eller tigger penger. Mulig det er overfladisk, men jeg synes ikke det gjør Oslo hverken bedre, mer spennende at vi i tillegg til å stadig treffe på mennesker med rusproblemer, har en mengde med fattige fra andre land, som enten sitter som perler på en snor langs Norges paradegate eller går inn på restauranter og rister med kopper og viser frem fiktive sykdommer.
Jeg er aldri direkte redd når jeg ferdes på steder hvor rusavhengige samler seg, men siden jeg jobber tett på mennesker med både rus- og psykiatriske problemer, tror jeg at jeg er greit forbi "eksotiske Oslo" stadiet, og har heller en nøktern innstilling til at dette er en gruppe mennesker som både kan være uforutisgbare og lettantennelige. Særlig i grupper.
Jeg også. Minus Bjølsen og Frogner, pluss Bislett/St. Hanshaugen og Tøyen/Kampen. De gangene jeg er i sentrum, er det som regel i området mellom Egertorget, Nationaltheatret og Rådhusplassen, (først og fremst for kino/teater og når jeg er på jobb på Fridtjof Nansens plass i blant). Sentrumsproblematikken føles ikke relevant for hvordan jeg bruker byen, men jeg synes selvsagt det er synd at det er det som møter turistene. Om ikke annet fordi jeg er lei av den type svartmaling som spys ut i kronikken HI linker til, fortrinnsvis av folk fra godt nord for Sinsenkrysset. Det er trist å høre hvor foraktfulle folk utenbysfra er overfor Oslo. Og nei, det er ikke gjensidig. Forakten mot "distriktene" fra Oslofolk er ikke like påtrengende.
Men, men, etter hvert har jeg lært meg til å tenke "their loss" når de ikke vil se byen slik jeg ser den. :hjerter:
Hvis alt som er bra i Oslo gjemmes bort og første sted besøkende får se er Jernbanetorget så er det kanskje ikke så rart at mange utenfra ikke sitter igjen med et godt inntrykk.
Som ansikt utad er Bjørvika, Jernbanetorget og Karl Johan viktig. Det hjelper lite for imaget at det er fint på Sagene.
Kristiansand sliter med det samme. Forferdelig havneområde, største severdighet ligger ved en næringspark og gågaten er direkte usjarmerende. Det finnes fine områder der også, men de er gjemt.
Jeg er jo klar over, og enig i, at Oslo har store utfordringer som per i dag ikke blir godt løst, når det gjelder tilbud for narkomane og hva man skal gjøre med det stadig større antallet tiggere. Men jeg ble bare himlende lattermild over den kronikken. Redd for at en narkoman skulle putte dop i glasset hennes? Og, ikke minst, den veldig dramatiske setningen "Så skjedde det utenkelige!", som jeg trodde skulle følges av at de så noen ble knivstukket eller ranet rett foran dem, eller i det minste at noen satte en sprøyte i armen på åpen gate - og så var det bare snakk om en toåring som tisset. Joda, jeg er enig i at man ikke bør la folk (små eller store) tisse på fortauet, men at dette skal dras frem som "det utenkelige!" i en kronikk som ser ut til å handle om hvor skummel og farlig byen har blitt siden sist, det er jo virkelig bare teit.
Jeg går strekningen Oslo City - Operaen minst en gang i uka. Det er ikke det koseligste stedet i byen, og jeg holder litt ekstra godt i veska mi der. Men jeg har egentlig aldri opplevd noe ordentlig ekkelt hvis vi ser bort fra tigging og svært åpenlys dopomsetning ... og min ekle følelse ved å se folk som har det så vanskelig.
Men jeg mener at narkomane har en like stor rett til å være i byen som jeg har, og tror ikke det hadde gjort saken bedre ved å stue dem bort et sted.
De narkomane kan selvsagt være hvor de vil i byen. Men dophandel og det å sette sprøyter, det syns jeg faktisk godt kan gjemmes bort. Også fordi det tross alt er ulovlig!
Jeg har nettopp vært i området Oslo S-Operaen, på barbesøk og kveldstur med min kjære, og synes at området har fått en renessanse i de senere år, ikke minst etter at Operaen kom. Selve Operataket er jo et utfluktsmål i seg selv, men nå er det også uteserveringer ved "Plata", og en ny by som spretter opp rundt. Ja, såklart er det problemer i Oslo. Det er fælt. Og jeg aksepterer (om enn motvillig) at ikke alle er like begeistret for byen min som det jeg og Lillebjørn (og Tallulah) er. Dem om det. Smaken er forskjellig, og man har forskjellige opplevelser og minner som man knytter de ulike stedene til. Jeg synes på ingen måte det er fint og "eksotisk" med rusmisbrukere og tiggere, det er bare fælt, punktum. Men det går an å ha en fin opplevelse av byen likevel. Trist at noen turister ikke er fornøyde med besøket sitt, men det er jo også forsåvidt fint at noen engasjerer seg når de ser nød og vanskeligstilte, og vil at politikerne skal gjøre noe. Skjønt, uten noen videre forslag til hva som kunne vært gjort, er jo ikke kronikken særlig hjelpsom, da. :o
Området rundt Jernbanetorget har aldri vært særlig hyggelig. Før, når de narkomane holdt til i Slotsparken eller Egertorget, var det fylliker og sniffere som soset rundt, om enn noe mer spredt enn store gjenger med narkomane som vi ofte ser i dag. Det er trist, men å jage dem bort til mer skjulte områder løser ingenting.
Forsåvidt enig i det. Dophandel og sprøytesetting er dessverre ofte en konsekvens av å ha narkomane i området. Jeg bare forsøkte å presisere at jeg har mer i mot det de gjør enn selve folka.
Jo, men et snev av ydmykhet over at man ikke kan uttale seg om Oslo bys tilstand som sådan på grunnlag av et møte med "ansiktet utad", hadde vært på sin plass.
Jeg er glad i sentrum, jeg. OK, akkurat nedre Karl Johan er vanskelig å elske, men jeg liker faktisk Torggata og Storgata i alt sitt skrammel, og Operaen har gjort Jernbanetorg-området mye bedre. Og øvre Karl Johan, Rådhusplassen og Vika, universitetskvartalet og St. Olavs plass, jeg liker dem, jeg. Jeg gikk på sentrumsskole, så Akersgata, nedre del av Ullevålsveien og Universitetsgata er fulle av nostalgi for meg, dessuten.
Joda, sant nok. Og etter å ha jobbet i Tollbugata rett bak Stortinget, fikk jeg jo litt kjærlighet for deler av kvadraturen også. Det er vel bare nedre Karl Johan som er kjip, men så kommer jeg på hvordan vi ramlet innpå Sir Winston etter at alt annet på byen var stengt og vips så blir jeg litt øm om hjertet der også. Domkirkeparken og Kirkeristen har jo også sin sjarm. Jeg tror jeg kutter det ned til Peppes nederst i Karl Johan. Den er kjip, vaffal. :nemlig:
Ikke en gang en innfødt sitter med hele sannheten om et sted. Inntrykket man sitter med baseres på erfaring. Det er nok urbane FB-ere som har sterke meninger om hvordan "bygda" er basert på noen dårlige minner fra ei enkelt bygd.
Ansiktet utad er viktig både for bygder og byer, men selvsagt vet man ikke alt om et sted ved å bare se et par steder.
Mitt inntrykk av Oslo er som sagt ikke så veldig godt og det handler ikke om at jeg ikke har vært i de fleste bydeler og sett noen perler her og der, men det handler som sagt om at jeg ikke ennå har opplevd å få den gode byfølelsen som jeg alltid får feks i Køben, Tromsø, og en del andre byer. Men som sagt så har jeg mange gode enketopplevelser og Oslo har mye fint å tilby. Jeg driver akkurat nå og forbereder utenlandske venner på deres første oslobesøk. Jeg ønsker at de skal få en god opplevelse av byen.
Mulig hun var veldig forutinntatt før hun i det hele tatt ankom Oslo? Hvis min kjennskap til byen hadde kommet fra media så ville ikke jeg hatt noe godt inntrykk i det hele tatt.
Jeg liker også Torggata og området rundt - og Brugata og Grønland, det har vært veien hjem i mange år. De første årene jeg bodde i Oslo gikk jeg den ruten til og fra jobb hver dag, og det ble både veldig hjemme og veldig by for meg. Når vi kom hjem fra ferie og tok drosje fra Fornebu, var det alltid spesielt å svinge inn i Grønlandsleiret og føle at ja, nå er vi tilbake i Oslo. Det er ingenting i Trondheim eller Tromsø som ligner på det området.
Men det blir litt meningsløst å diskutere Oslo med folk som ikke en gang har vært utenfor de mest åpenbare turistløypene. Eller, det kan være interessant å diskutere hvordan byen oppleves fra et turistperspektiv, men det er faktisk ikke relevant for hvordan det oppleves å bo i Oslo eller bruke byen på hverdagsbasis. Det er her diskusjonen blir irrasjonell fordi erfaringer med turistoslo så fort trekkes inn som basis for uttalelser som "Der kunne jeg aldri latt barna mine vokse opp" eller "Jeg kunne aldri bodd midt i Oslogryta" (er det egentlig noen Oslofolk som bruker det begrepet?).
Og bygdehatet og Oslohatet blir litt forskjellig, altså. Bygdehatet trekkes som regel inn i en generell by-/landdiskusjon, mens Oslohatet er helt spesifikt og forsterkes gjerne ved at alle andre storbyer trekkes fram som mye bedre. It's personal. :nemlig:
Zulu... Det var vel turistperspektiv som var utgangspunkt for kronikken.
Jeg er norsk og Oslo er landets hovedstad. Jeg kunne ikke tenke meg å bo der (noe som må være bra siden byen er overbefolket allerede), men jeg kunne ønsket meg litt mer stolthet over hovedstaden som også er min hovedstad og som på mange måter også er landets ansikt utad. Det er ikke et poeng at alle skal trives over alt. Jeg liker Tromsø, men kunne aldri tenke meg å bo der.
Jeg syns også godt det kunne gjemmes bort, men sliter med å finne ut hvor. Har du noen forslag?
Enig i dette! Jeg er veldig glad i Grønland og området rundt torggata, museene i kvadraturen og universitetet.
Hattifnatten: Jeg syns Tromsø er koselig, men sliter med å kalle det en by. Hva er det du mener Oslo mangler i forhold til ønsket om å kunne være stolt av hovedstaden?
Ja, det var det. Men poenget mitt er at fordommene mot Oslo som by springer ofte ut av et turistperspektiv, men brukes ukritisk i bostedsdiskusjoner.
Vi har vel for lengst trukket diskusjonen videre enn kronikken. Uttalelser som å bli "overrumplet av en narkoman" (hva er det da? Kom han for brått på trønderfrua?) og "Oslo er ikke et blivende sted for noen" på bakgrunn av en treåring som tisset på gata, er knappast verdt å diskutere i seg selv. :knegg:
Storby, skrev jeg. Storby. :nemlig:
Selvsagt snakker jeg ikke om hat-hat. Det tar bare kortere tid å skrive enn bygdemistrivsel og Oslomistrivsel. Også klinger det ikke like bra. :p
Tja, de bygger jo nye trafikkmaskiner de kan gjemme seg vekk under, og det finnes noen små grønne flekker her og der fortsatt, som er litt mer bortgjemt? Og hva med rundt bussterminalen eller Spektrum et sted? (Nå vet jeg ikke helt hvordan det blir seende ut der nede - hver gang jeg kommer er det en ny tunnel eller et vei som er revet et sted).
Det blir jo vanskelig å konkret foreslå et spesifikt sted, for det vil jo være til ulempe overralt. Men nå blir det i stedet til at de er på et av de mest synlige stedene i hele byen, og det er jo i hvert fall ikke greit.
At skudd settes åpenlyst og at dealing skjer rett foran øynene til folk kan også lett oppfattes som at politiet har gitt opp. Jeg synes ikke man skal gjemme bort narkomane. Definitivt ikke, men det er ikke bra at alt skjer midt på de mest trafikkerte stedene. Dette gjelder ikke bare Oslo. Det skjer flere steder, men det blir mer synlig i Oslo pga antallet og at området er relativt lite.
Problemet ligger i det høye antallet brukere og selgere og det problemet lar seg ikke løse i en fei. Det var fint å lese i en ny sirius-rapport at det ser ut til at nyrekrutteringen kan ha bremset.
Forøvrig slenger jeg meg på at jeg liker Oslo sentrum. Jeg synes det er ordentlig deilig bysommer å slenge meg på gresset på Akershus Festning med en bok. Spise is på brygga mens Rådhusklokka spiller og Nesodden båten tøffer inn. Drikke en overpriset øl på Aker brygge etter at man har kommet med en av båtene fra Hovedøya, Langøyene og slikket sol og badet. Slappe av i Slottsparken mens ungene spiller frisbee eller løper rundt i gresset etter at vi har sett på vaktskfite av garden foran slottet. Sitte på en benk i Spikersuppa og observere travle folk, barnefamilier med mødre som prøver å hindre at ungene vasser i fontenen og bare være. Jeg elsker å sitte på café i Kvadraturen med venner og nyte sola. Det har blitt altfor lite av dette i sommer pga uteblitt sommervær, men dette er virkelig bysommer for meg. Jeg synes Oslo har masse personlighet og man må ikke ut a sentrum for å finne det.
-Trevor-R.jpg)
