Jeg har kommet opp i stry. :o Inne på Facebook vrimler det av mer eller mindre seriøse grupper hvorav en stor andel skjemmes av stavefeil i navnene, gal bruk av stor forbokstav, utallige utropstegn etc. Av natur og utdanning er jeg en pirkete, smågretten norsklærer, og jeg kjenner at jeg gremmes. Jeg gjør faktisk det.
Navnet på en av gruppene jeg var medlem i, ble plutselig endret fra korrekt til feilstavet. Da jeg sendte en melding til opphavspersonen og spurte høflig hvorfor de hadde "rettet" opp navnet når det faktisk var riktig, fikk jeg et skikkelig glefs tilbake. "Har du problemer med deg selv," lød spørsmålet. Vedkommende hadde åpenbart fått mange motstridende meldinger angående stavingen og var drittlei. For henne betydde det slett ingenting hvordan man stavet verken dette ordet eller andre, gikk det fram av et annet innlegg.
Dette fikk meg til å gruble litt. Her inne er det jo heldigvis mange som er skriveføre; det er noe av det verdifulle ved Foreldreportalen for meg. Hvor mye betyr det egentlig å kunne formulere seg korrekt? Er det viktig å kunne skrive godt i tillegg? Er yngre folk mindre opptatt av rettskrivning enn eldre, og mestrer det dårligere? Blir man generelt betraktet som halvgal og plagsomt pirkete hvis man ergrer seg over feil? :sparke:
Jeg er selv norsklærer - men er ikke tilhenger av å rette på andre ( og da mener jeg utenom undervisningssituasjonen, selvfølgelig; ).
For meg holder det å være konsentrert om selv å skrive godt.
Jeg vet at mange som selv er opptatt av språk synes det er helt greit å pirke på andres skrivefeil eller dårlige formuleringer uoppfordret.
Jeg synes det er ufint.
Saken stiller seg annerledes om skrivefeilen er i en artikkel/oppgave/tekst man selv er medforfatter i, selvfølgelig. Det samme gjelder ditt tilfelle - navnet til en gruppe du er medlem av, skjønner jeg at du vil skal staves riktig.
Men utover slike tilfeller er det dårlig folkeskikk å rette på andre, synes jeg.
Det blir å stille andre i forlegenhet, og det har ikke jeg noe ønske om å gjøre.
Ja jeg tror at yngre mennesker generelt sett er mindre opptatt at rettskrivning enn oss "eldre".
Jeg får selv litt små angst av brukerer som konsekvent ikke bruker stor bokstav etter punktum, skriver på dialekten eller sms språk. Jeg ser selv at jeg kan ha noen skriveleifer spesielt hvis det går litt kjapt i svingene men jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem før jeg poster innlegg eller korrigerer i etterkant. Den terskelen er det mange som ikke har. Jeg syntes det er litt dumt at mange er så ukritiske til hvordan de skriver og dermed også fremstår og blir oppfattet av andre forumsmedlemmer. Dette ser jeg at helt klart har noe med alder å gjøre. Tror jeg nesten har til gode å se det her inne mens inne på NM vrimler det av det.
Jeg blir av og til så opphengt av det at jeg ikke får helt med meg essensen i hva brukeren skriver og enda mindre orker å svare på innleggene :snerpete og gammel:
Zoë: Jeg går absolutt ikke rundt og retter på andre i det daglige, jeg heller, altså - ser at innlegget mitt var litt klønete formulert mot slutten. (Nå ble jeg plutselig dritnervøs for å skrive noe feil i denne tråden. :knegg: ) Stort sett ergrer jeg meg bare i det stille (og så kan jeg nok finne på å sende klagemail til aviser hvis det vrimler av feil i en artikkel). I dette tilfellet rettet jeg for så vidt ikke på andre heller, jeg påpekte at navnet var riktig før de endret det.
Uavhengig av om man retter på andre eller ikke - det jeg tenkte på, var først og fremst i hvilken grad det er viktig for folk å skrive rett, om de ser noen verdi i det. Da vil jeg gjerne holde folk med lese- og skrivevansker utenfor; her tenkte jeg på de mange som ikke synes det spiller noen rolle hvordan de selv og andre skriver.
I et nettforum hvor skriftlige innlegg er den eneste kommunikasjonsformen, blir hvordan folk ordlegger seg avgjørende når jeg danner meg et bilde av dem. Noe jeg automatisk gjør mer eller mindre bevisst.
For meg er det ikke nødvendigvis viktig å skrive korrekt, men det er viktig å ha et bevisst forhold til språket. Jeg kan frike totalt ut skriftlig og lage egne ord, bytte om på setninger, bryte tegnsettings- og staveregler samt leke med betydninger av ord. Jeg bruker språket ulikt ut fra hvilken sammenheng jeg trenger det i. Et nettforum er for meg en uformell sammenheng, hvor jeg tillater meg selv flere sprell.
Et slumsete forhold til språket, a'la "jeg-gir-faen-i-hvordan-jeg-sier-det-bare-det-blir-sagt" kan få meg til å himle litt med øynene, ikke orke å lese videre eller ta det som "blir sagt" mindre seriøst.
Selv om jeg ikke tar meg den friheten å rette på andre til stadighet, så påvirker skrivemåten mitt inntrykk av andre - helt klart.
Jeg mener også et det er viktig å ha et så godt språk som mulig - både for å kunne uttrykke seg så presist som mulig og for å bli tatt på alvor.
Samtidig har jeg forståelse for at ikke alle fra naturens side er utstyrt med gode språkgener. Jeg for min del er ihvertfall glad for at jeg som person sjelden dømmes utfra mine manglende realfagskunnskaper ... :skremt:
Jeg synes det er viktig å skrive korrekt. Og ja, jeg er norsklærer. :knegg: Jeg retter ikke på folk til daglig, annet enn elevene mine, men jeg merker at jeg setter mer og mer pris på å lese innlegg som er godt skrevet - og at terskelen for å hoppe over de ikke fullt så gode blir lavere og lavere.
Jeg jobber med språk til daglig, derfor regner jeg med at jeg er litt yrkesskadet, og dermed mer "hysterisk" på dette området enn folk flest. Kjepphestene står formelig i kø ... Har mang en gang opplevd å bli sett på som rar fordi jeg irriterer meg -- og gir uttrykk for det -- over feil bruk av aksenttegn, orddelingsfeil og andre godsaker.
Jeg synes det er vanskelig å vurdere hvor viktig folk flest synes det er å skrive korrekt, fordi jeg har et litt vanskelig perspektiv å se det fra. Det er nemlig altfor lett å tenke at de aller, aller fleste har et svært så lettvint syn på dette med rettskriving, men jeg aner ikke i hvor stor grad dette synet er farget av at jeg jobber i en bransje der sånt er ekstremt viktig.
Jeg er nok yrkesskadet, jeg også, HSJ. Selv om jeg ikke har blitt lærer, jobber jeg mye med korrektur og har en arbeidsgiver som er rørende opptatt av godt språk. På den annen side har jeg vært slik bestandig, siden lenge før jeg begynte å studere språk.
Hi, hi, jeg har norsk i 2. klasse og er ikke så veldig opptatt av rettskriving enda. Men det er klart at jeg ofte danner meg et bilde av en person ut i fra hvordan de skriver. Selv prøver jeg å skrive mest mulig korrekt norsk, men sliter med tegnsetting og skriver litt feil en gang i blant.
Jeg er enig. Det er mye mer behagelig å lese godt formulerte innlegg
uten en masse skrivefeil.
Når jeg leser tekst med mye feil i føler jeg at den liksom er full av haker
som holder meg igjen og jeg klarer ikke å konsentrere meg om tanken bak
ordene.
Det er ingen tvil, man formidler tankene sine mye bedre ved å skrive
korrekt.
Det er viktig for meg. Veldig viktig. Jeg retter ikke på andre folk ubedt, men feil i mer eller mindre "offentlig" tekst kan jeg godt finne på å påpeke. (Da mener jeg ikke vanlige foruminnlegg – men jeg bruker min moddemakt til å rette på overskriftene, fordi de er en del av forumets ansikt utad mer enn de er en del av innleggene.)
Jeg er en veldig lite misjonerende person til vanlig, men akkurat økt språk- og normbevissthet er noe jeg brenner litt for. Jeg synes språknormen er viktig fordi den (tro det eller ei!) gjør det enklere å skrive, ikke minst for dem som ikke er språklige naturbegavelser. Det er mye enklere å forholde seg til én entydig, klar og offisiell norm enn å skrive på øret mens man forholder seg til masse synsing og motstridende meninger. Skriftspråk er ikke det samme som talespråk. Man må lære hvordan man "oversetter" fra det ene til det andre. Det er en av grunnene til at jeg er så aktiv i språktråder på nettet – jeg synes det er verdt å lære flest mulig at det er uendelig mye enklere å slå opp i Bokmålsordboka på nett enn det er å starte en lang diskusjonstråd om hvordan noe staves, med all verdens uautoriserte oppfatninger om at noe "ser rart ut" og "jeg ville ikke skrevet det" og ikke minst "hvordan går det an å henge seg opp i sånne bagateller?".
Jeg liker å skrive ord riktig, men smeller gjerne på noen utropstegn om jeg syns det passer. Og det får en jo røde prikker for her :erfart:
Når jeg snakker i RL så snakker jeg veldig tydeligt, og bruker kropps-språk mye for å understreke det jeg mener, og det blir vanskelig på ett forum.
Syns det er greit med sånne trådet som dette for å si at en blir irritert over skrivefeiil og dårlig norsk, men blir matt av de som synes det skal tilsvare en rød en. Matt, men litt knisete!!
Jeg er en pedant både muntlig og skriftlig selv også - men har innsett at det finnes kanaler hvor uttrykk er viktigere enn form. Internett og SMS er blant disse.
Derfor har jeg lært meg til å ikke irritere meg over feilstavinger, voldsom tegnsetting og så videre. Det er fullt mulig å skrive korrekt, men likevel svært dårlig. Likeså er det også mulig å skrive fullt av feil, men likevel godt. Personlig syns jeg på internett at godt språk er viktigere enn korrekt. (Da mener jeg at det er variert, lettlest og "levende" språk.)
Men jeg får faktisk utslett av avisartikler enkelte ganger. For ikke å snakke om enkelte jobbsøknader jeg har sett, og hvor jeg hadde lyst til å melde tilbake at vedkommende burde saksøke skolen han eller hun gikk på...
Jeg må innrømme at jeg henger meg opp i både skrivefeil og dårlige formuleringer, men det viktigste er at teksten kommuniserer. Det verste jeg vet er uklarheter, der jeg sitter igjen med spørsmålet: Hva mener han/hun her?
Så lenge det er godt språk, er det ikke så viktig at ikke alle ord er stavet riktig.
Nå i det siste har jeg oppdaget at flere blander skylle/skylde, både her på forumet og i avisene. Det klarer jeg ikke å overse.
(Da jeg gikk på ungdomsskolen, hjalp jeg moren min med å rette norskstiler Det synes jeg var artig. :skikkelig arvelig belastet:)
Men for å kunne gjøre dette, må man faktisk ha ganske god peiling på hva reglene er. Man må være normsikker for å bryte normen på en kreativ måte. :)
Jeg synes ikke det er så veldig synd at man blir vurdert etter hvordan man skriver, jeg. (Nå snakker jeg primært om formuleringsevne, ikke rettskrivning, selv om de to tingene ofte henger sammen.) Jeg synes faktisk det er ganske deilig. Mye bedre enn å bli vurdert etter hvordan man ser ut.
Jeg er ikke norsklærer, men har et relativt bevisst forhold til språk. Jeg er tilhenger av proper språkføring, men ingen fanatiker. Jeg henger meg verken opp i skrivefeil som høyst sannsynlig skyldes tempoet fingrene har på tastaturet, eller andre småfeil. Jeg gidder heller ikke lese over egne innlegg før jeg poster for å sikre meg mot slike feil.
Det jeg derimot ser på som problematisk er når hele innlegg mister lesbarhet pga et generelt dårlig språk, håpløs tegnsetting, fravær av punktum, store bokstaver eller lignende. Da orker jeg oftest ikke lese innleggene fordi jeg må konsentrere meg om å forstå det som faktisk står der. Jeg synes det er litt "sløsing med tid". Det kan jo være synd for meg, i og med at innlegger kan ha hatt noe fornuftig på hjertet, sagt noe klokt osv., men det drukner rett og slett i et lite lesbart innlegg.
Det er ikke alle som har fått norsk via morsmelken. Pluss det finnes folk som har dysleksi også.
For min del havner jeg oppi begge av disse gruppene.
Jeg er mye flinkere å prate enn å skrive. Grunnen er vel dialekten min er helt noe annet enn bokmål skriftlig. Ikke at jeg kan skrive noe på dialekt heller.
Men uannset synes det er viktig med rettskriving og setter pris på å bli rettet på. Men helst høflig måte og ikke bli hønet på. Ser heller ikke på det som ufint som sagt hvis det blir gjort på riktig måte.
Angående dette med dyskeksi, er det forskjellige grader av dette eller kommer det an på hvor seriøst dyslektikeren tar dette med å skrive korrekt? Jeg kjenner endel dyslektikere som skriver tilnærmet feilfritt, men de sier det har tatt dem mange år med hard trening. Jeg fikk faktisk sjokk da ei jente fortalte at hun hadde dysleksi, jeg hadde aldri gjettet det.
Dessuten synes jeg det er rart at så mange har dysleksi idag, eller er det det at det er "in" å skylde på dysleksi? :hmm:
Det er forskjellige grader av dysleksi, men også forskjellige grader av hvor mye hjelp dyslektikeren har fått og hvor mye hun har jobbet med dysleksien selv.
For min personlige del er det som er viktig innholdet. Jeg er interessert mer i substansen enn innpakningen for å si det slik. (Og dette minner meg om Ekkir(??) som hadde følgende signatur: "Bæsj blir ikke til konfekt selv om du pakker det inn i silkepapir." :knegg: )
Når det er sagt: Hvis man veldig gjerne ønsker at bæsjen skal se ut som bæsj og konfekten som konfekt så bør man kanskje gjør seg umaket med å pakke den riktig inn?
Jeg tror også det er viktig å tenke slik for de som får mindre hyggelige tilbakemeldinger på det de skriver - at mange folk reagerer like mye på innpakningen som på innholdet. Tror det er mange som synes det er "ekkelt" å få negative tilbakemeldinger, fordi de tror folk reagerer på dem - og så er det bare innpakningen folk reagerer på!
Jeg også blir påvirket av innpakningen, det er skrivestiler jeg liker bedre, synes er morsommere, klarere, mer interessante etc enn andre Og noen skrivestiler synes jeg er masete, umodne, slitsomme, uklare etc. Men det er sjeldent jeg reagerer på enkeltting som feilstaving av ett enkelt ord.
Min gamle morfar var en klok mann og sa til meg en gang for mange, mange år siden:
Husk at med et pent språk og gode skrivekunnskaper så fremstår man langt mer seriøs enn om man slurver. Dette er viktig og noe du skal huske på hele livet.
Jeg er ganske opptatt av dette med rettskriving selv om jeg langt fra er noen norsklærer og slett ikke kan påberope meg å kunne grammatikken på rams. :knegg: Likevel gidder jeg ikke bruke energi på å rette på andre i hytt og pine, men det hender jo. Det kommer veldig an på situasjonen. Men det er ikke til å komme bort fra at jeg mer eller mindre ubevisst kan danne meg et noe negativt bilde av forumbrukere som gir beng i stor bokstav etter punktum, skriver ordene slik de uttales og driver utbredt orddeling osv. For ikke å snakke om De Som Skriver På Denne Måten - hva er det for noe, egentlig? :skeptisk:
Forøvrig leker jeg gjerne med språket, og som zol kan jeg godt finne på å lage mine egne ord til bruk i uformelle sammenhenger. "Grusefullt" er en av favorittene. :humre:
At noen sliter mer enn andre er nok helt sikkert, men jeg tror så absolutt at enkelte bruker denne diagnosen bevisst som unnskyldning fordi de ikke gidder å gjøre en innsats for å skrive mest mulig feilfritt. :nemlig:
Skriver selv en del feil, er elendig i rettskrivining desverre, men håper jeg tar det litt igjen i hvordan jeg formulerer meg. Sms språk og dialektskrivning faller jeg helt ut av. Man forstår jo fort om personen lider av dysleksi, det kan man jo ikke noe for.
Tror også de eldre er mer opptatt av rettskrivning en de yngre. :nemlig:
Apropos sms-språk: Jeg har en mor som nylig har blitt helt ram på sms. En typisk melding fra henne kan være noe slikt som: "Hei, har dere d bra? Jg r på hytta & koser mg i sola. Ringer i morgen, vi snks." :sjokk: Hun er snart 60 år - hvor i huleste har hun lært dette? :skremt:
"jeg er lei meg mannen min sitter så mye å chatter med jenter de ser ut som om de ikke er eldre enn 14 å jeg har født mange barn og føler ikke at jeg får alle di komplimangene som jeg trenger for å føle meg selv sikker å fin å det gjør meg så lei meg....... jeg spurte om han var utro og da sa han at jeg burde finne meg en håbby å jeg bejynte å grine å lurte meg til å lese på mobilen hans å der fant jeg masse skumle mellinger fra en som kalte seg daisy."
Du kjenner igjen teksten, ikke sant? Typisk innlegg fra forumverden. Jeg skjønner fint lite av hva som blir sagt. Stort sett gidder jeg ikke lese hele innlegget. Og enda oftere sitter jeg igjen med en følelse av at det må være særdeles ressurssvake mennesker som står bak disse innleggene. Jeg synes det er viktig å jobbe med det skriftlige språket. Det er en stor fordel å kunne kommunisere godt.
For øvrig har jeg stor forståelse for at ikke alle har de samme mulighetene til å skrive korrekt. Selv er jeg inni en periode med preposisjonsblindhet. Det går fullstendig i surr. Tegnsetting er heller ikke alltid like enkelt, særlig kommareglene roter jeg med. Dog tror jeg de fleste kan lære seg å bruke stor forbokstav ved egennavn og etter punktum, kolon og utropstegn. Doble konsonanter er ikke alltid så greit for dyslektikere, men det er nå ikke alltid det som er mest slitsomt av skrivefeil i en tekst heller.
Så for å svare deg, Elinblu, jeg synes det er viktig å skrive korrekt, eller i det minste forståelig, norsk.
Da skal du se min mor, hun vil skrive riktig, men det ender ofte med at jeg må sitte å tolke sms fra henne. Hun bruker T9 ordlisten, men sjekker ikke om det blir riktig ord. Du kan tru jeg har lurt noen ganger på hva det egentlig er hun mener. :knegg:
Det er ikke bare bare å få diagnose, det samme gjelder når det kommer til AD/HD. Og det litt feil å si at folk er late derfor dem skriver feil.
Det blir det samme å tro at folk som er kraftig ikke gjør noe annet enn å spise på sjokolade hele dagen lang! Bare for å si ett annet eksempel! :sparke:
MokkMokk -sånn er svigermor også :knegg: Hun bruker selvkomponerte forkortelser som jeg stort sett ikke forstår et kvidder av.
Ang dysleksi, så tror jeg det var en motediagnose en periode på 80-tallet. I dag tror jeg mange bruker den fordi de ikke gidder å lære seg rettskrivningsregler. Dysleksi kommer i mange varianter, men felles er at man har spesifikke skrivevansker, som følger spesielle mønstre. Det å skrive mye feil og ha mange dårlige setninger, er stort sett kun snakk om manglende lese- og skrivetrening. Samboeren min fikk beskjed om at han hadde dysleksi på ungdomsskolen, men det har han garantert ikke. Det han manglet, var god opplæring og mye trening.
Jeg er også norsklærer, og jeg er nok yrkesskadet. Jeg irriterer meg grønn over orddelingsfeil, "roping" og en million spørsmålstegn og utropstegn. Spesielt i overskrifter. For eksempel ser overskiften "HJELP MEG!!!!!!!!!!!!!!!!" ut som om det dreier seg om noe mer alvorlige dilemmaer enn om man skal bruke blå eller svart bukse på jobb i dag (eksempel fra i dag fra et forum).
Likevel synes jeg at forumverdenen bør ha stor takhøyde for skrivefeil og mindre gode formuleringer. De fungerer jo stort sett som "prateforum", der man skriver kjapt, mye og uten å lese korrektur. De blir som skriftlige samtaler, og da bør man ha en høy toleransgrense for feilformuleringer, mener jeg. Selv gidder jeg ikke lese korrektur på innlegg i tråder, men ville selvsagt sørget for å skrive godt og sammenhengende hvis jeg f.eks skulle skrive et innlegg i en avis. Når det er sagt, må jeg jo innrømme at jeg foretrekker gode innlegg også på forum.
Haha ja den ordlisten kan være ganske underholdende til tider om man ikke sjekker om ordene blir riktige. :haha:
Jeg bruker alltid ordlisten, men sjekker ordene først. Av og til har jeg også klart å sende feil ord, tror jeg fikk til "jødedo" en gang, men husker ikke hva jeg skulle skrive. Fikk bare melding tilbake med: "jødedo??".
Jeg er forsåvidt enig med deg i at det er innholdet som betyr noe. Men er du ikke enig i at innholdet blir uklart dersom språket er dårlig? Jeg tenker ikke på en skrivefeil innimellom, men heller slike innlegg som jeg forsøkte å eksemplifisere.
Jeg hadde vel ikke koblet det jeg heller, hadde jeg ikke visst at man bruker de samme tastene på mobilen for begge ordene. Jeg har ihvertfall klart å unngå å kalle mannen min et brød til nå. Så sant han ikke har fortjent det da. :knegg:
Ja, men jeg hadde faktisk ingen problemer med å skjønne hva det sto der. For meg skal det mye til for at noe som er skriftelig er helt uforståelig. (Jeg har knallhard lesetrening, da. Fikk plutselig lyst til å klippe og lime inn fra jobbmailen min nå. :fnise: ) Poenget mitt er at skriftelig kommunikasjon er en toveis prosess. Man skal ikke bare være gode til å skrive, man bør være gode til å lese også. På samme måte som man i muntelige fremstillinger ikke bare skal snakke, men også lytte.
Enig med deg, Him. Jeg overraskes stadig av folks totalt manglende vilje til å forstå tekst som helt klart er skrevet på en klumsete, men forståelig, måte. Det samme gjelder dialekt. Klart det kan være ett hakk mer slitsomt å lese en tekst skrevet krøkkete på dialekt, men med litt godvilje skjønner man det jo. Tror bare ikke alle vil skjønne. Er ikke det egentlig litt snobbete?
Har ei søster som gikk på barneskolen da det var "inn" å skrive som man snakker - altså dialekt. Hennes skriftspråk er helt ødelagt, det må være tidenes dårligste påfunn :( .
Forøvrig enig i det Zol skriver over her, synes det er ganske ufint å pirke på skrivefeil. Det er en ting hvis man vet at den som skrev feilen selv er en pirk, men for noen er det faktisk et problem i større eller mindre grad, og da er det trist om de ikke våger å skrive fordi det er noen som MÅ fortelle dem at innlegget er fullt av skrivefeil.
Og ekstra ille er det når man i mangel av argumenter angriper språket i et innlegg.
Selv er jeg langt fra perfekt på rettskrivingen, men jeg gjør stort sett så godt jeg kan. Selv om det nok går litt fort i svingene av og til :o . Stort sett leser jeg korrektur og retter om jeg ser noe. Men hei, ingen er feilfrie , heller ikke jeg :cool:
De fleste skjønner det jo, tror ikke så mange sier de IKKE gjør det, men mange gidder ikke å lese det, fordi det blir slitsomt og fordi man bare sitter og himler over så dårlig skriftsspråk. Det er jo noe annet.
Det er en annen ting, Iset. Det er en ærlig sak å velge bort innlegg. Nå vet jeg ikke helt hvordan det er her inne, men det er da mange forum der det gjøres et stort poeng ut av å skrive om hvor uforståelig konkrete innlegg er, og hvordan de ikke aner hva skribenten mener, når det helt klart bare er å legge godviljen til for å skjønne.
Noe av det jeg liker best ved dette forumet, er at det har en høy konsentrasjon brukere som faktisk legger seg litt i selen for å skrive godt på alle plan. Det er deilig. Og om noen skjerper seg litt mer enn de ellers ville gjort, når de skriver her inne, synes jeg det er aldeles utmerket.
Ja, kanskje er mange av dem ressurssvake. Og kanskje er det nettopp derfor de kommuniserer på nett? De er kanskje lei av å bli møtt med ovenfra-og-ned-holdninger når de prøver å stauke seg gjennom et skjema eller ber om hjelp fra et offentlig kontor. Nettet er "fristedet" for alle, både med og uten ressurser. Her kan også de ressurssvake få lov til å fortelle om hva som plager dem eller bekymrer. Og heldigvis har jeg inntrykk av at flertallet ikke er fullt så blærete som deg. Flertallet legger godviljen til, og greier utmerket godt å forstå hva vedkommende mener. Og i tillegg forstå at vedkommende sliter, og kanskje er ressurssvak, og ikke har så mange andre steder å "gå" med sine problemer.
Ikke gjør internett til et "elite-sted" hvor bare de som har toppkarakter i norsk skal få lov til å uttrykke seg.
Der er jeg mildt sagt fryktelig uenig med deg. Det finnes grader av dysleksi, og det er også stor forskjell på hva slags hjelp de har fått, og på hvilket tidspunkt. Når dysleksi oppdages tidlig, og de får god hjelp, vil de oftest fremstå nesten som om de ikke har dysleksi. Men de som ikke har fått hjelp (kanskje ikke hatt foreldre som var ressurssterke nok), og som har blitt betraktet som klassens taper, de vil slite langt opp i voksen alder, og kanskje ikke en gang være i stand til å fylle ut de enkleste skjemaer.
Jeg har selv sittet og hjulpet folk med å fylle ut SVÆRT enkle skjemaer. Godt voksne, til og med eldre, som sitter med brillene stikkende opp fra veska og forteller at "jeg har glemt brillene mine, skjønner du..."
Dysleksi er nok ganske utbredt, og jeg syns det er synd å nærmest "mistenkeliggjøre" folk som sier at de har dysleksi.
Jeg for min del vet ikke hvor "grensen" går mellom dysleksi (diagnosen) og dårlig rettskrivning / dårlige leseferdigheter. Kan godt hendte at det er stor grad av underdiagnostisering.
Uansett om folk har eller ikke har diagnoser, så må man bare akseptere at ikke alle har "blikk" for språk. Ikke alle har blikk for farger heller, uten at vi ugleser dem av den grunn.
Jeg blir litt engasjert... Det er en del diagnoser som stadig mistenkeliggjøres, og jeg liker det dårlig. Dysleksi er en av dem, ADHD en annen. Det er fortsatt litt for lett for andre, som ikke har slitt ett sekund, å sitte og se ting utenfra og skylde på for lite oppfølging av foreldrene, eller at vedkommende er lat, slurvete og sjuskete. (Kjenner antagelig litt for mange personer med en eller begge av nevnte diagnoser....)
Nå er det vel et faktum at dysleksi var en diagnose som ble brukt for ofte en periode. Skal ikke tidfeste den nøyaktig, men 80-tallet er vel en omtrentelig tidfesting. Klart det har vært underdiagnostisering tidligere, og at det er mange eldre som har mistet muligheten til en god skolegang på grunn av det! Diagnosen var vel omtrent ikke-eksisterende i Norge før på 70-tallet?
Jeg tror ikke diagnosen er en "mote-diagnose" nå lenger, først og fremst fordi det har kommet gode testmetoder for å diagnostisere problemene. Heldigvis har det også kommet gode arbeidsmetoder for å jobbe med dysleksien, slik at folk kan framstå som "problemløse" i voksen alder, som du sier.
Ja, det var også en måte å tolke innlegget mitt på. :rolleyes:
Jeg mener selvfølgelig ikke at ressurssvake skal mobbes bort fra internett. Jeg mener at det er vanskelig å forstå hva folk prøver å si når de ikke følger skriftspråkets regler. Denne tråden handler om hvorvidt det er viktig å skrive korrekt norsk. Og jeg svarer at det er viktig, for et dårlig skriftspråk gjør det vanskelig å bli forstått.
Jeg synes ikke man skal mistenkeliggjøre dyslektikere. Som bina sier, er det både gradsforskjeller i lese- og skrivevanskene, og ikke minst i hva slags hjelp folk har fått, dermed vil man finne veldig forskjellige skriftlige funksjonsnivåer blant dem.
På den annen side synes jeg det er en feilkobling når folk hevder at man ikke bør fokusere på godt språk, for tenk på de stakkars dyslektikerne. Er det noen som trenger at andre gidder å ta seg bryet med å skrive skikkelig og hjelpe til med å holde normene stabile, så er det nettopp dyslektikerne. (Og når jeg skriver "fokus på godt språk", mener jeg selvsagt ikke ubedt hakking på enkeltpersoners skrivefeil.)
Men jeg er uenig. Hvis du er såpass bra i språk som du gir inntrykk av, så burde det ikke være vanskelig for deg å lese noe som er skrevet slik som det eksemplet du ga. Jeg greier godt å lese ting skrevet av barn, av dyslektikere, og av folk som behersker norsk dårlig (fremmedspråklige) - og stort sett greier jeg da å FORSTÅ. Det er jo VILJEN det står på. Og hvis du virkelig velger å ikke svare fordi du oppfatter innleggsskriveren som ressurssvak, da syns jeg det er med på å "mobbe" folk vekk fra nettet.
Ja, det er viktig med godt språk. Men kanskje må de av oss som behersker språket godt også påta oss litt ansvar i forhold til andre. Vi må kunne legge til godviljen og lese litt mellom linjene også, og da forstår vi. Vi kan ikke forvente at alle andre skal være like stø i språk som oss selv.
Jeg forventer ikke at alle skal være akademikere i norsk skriftsspråk, men språket forfaller faktisk for tiden. SMS-språket blir brukt for fulle seil både i skolen og ellers, man skriver mye på dialekt (det gjør jeg kun på msn, FB og mobilen og da kun til venner og familie som også skriver på min dialekt, aldri ellers) og fryktelig mange orddelingsfeil ser man overalt, til og med i media, på butikk-skilter og lignende. Ingen skriver vel 100 % korrekt hele tiden, men jeg synes ikke vi må ta for lett på dette med at skriftsspråket vårt forfaller. Jeg synes faktisk det er skremmende.
Jeg mener selvsagt heller ikke at man skal mistenkeliggjøre dyslektikere, men jeg mener BESTEMT at det er for lett å skylde på dysleksi idag, og at mange bruker diagnosen for å slippe å konsentrere seg om å skrive korrekt. Til og med ekstreme dyslektikere kan trene seg opp til å skrive på universitetsnivå.
På generell basis er jeg helt enig med deg. Jeg har ikke inntrykk av at språk er så viktig lengre. Og jeg er i grunnen enig med en i denne tråden som kritiserte den perioden hvor man skulle lære elevene å skrive dialekt først, som en tilnærming til skriftspråket. Det tror jeg i sterk grad har bidratt til at mange har lært seg å skrive svært muntlig.
bina; det finnes utallige innlegg å lese inne på et forum. Det er ikke slik at jeg kan lese alle, jeg må prioritere. Da velger jeg de innleggene som interesserer meg. Et innlegg som jeg finner vanskelig å forstå vil fort prioriteres bort. Det handler ikke om at jeg ikke nedlater meg til å interessere meg for et menneskes problemer fordi dette mennesket fremstår som ressurssvak. Slettes ikke. Når jeg sier at jeg ikke forstår innlegget så mener jeg det bokstavelig. Jeg skjønner ikke hva avsenderen prøver å formidle, jeg skjønner ikke hva avsenderen ønsker hjelp til. Er du med meg? Og da vil jeg gå videre til en annen tråd.
Det handler ikke om å være fisefin, å snøfte over orddelingsfeil eller lignende. Det har jeg presisert i innleggene mine over. Det handler om at jeg til tider kommer over innlegg hvor jeg ikke forstår innholdet. Da kan jeg selvfølgelig sette meg ned, lese innlegget mange ganger, tenke og analysere og prøve å hente ut budskapet. Det ville jeg gjort dersom det for eksempel var et brev stilet direkte til meg. I et forum, med ørtogfjørti innlegg å lese og hvor avsenderen ikke nødvendigvis prøver å nå akkurat meg, så vil jeg ikke det. Da velger jeg det innlegget bort. Du synes det er blærete. Jeg synes ikke det. Jeg tror faktisk det er mange som gjør som meg, og at det derfor er viktig å skrive forståelig norsk, dersom man ønsker å nå ut til andre.
Enten gjør du deg dum, eller så har du et snev av dysleksi selv.
Er du virkelig ikke i stand til å forstå at dette handler om ei jente som er lei seg fordi mannen chatter og sender meldinger til andre jenter? Og at hun i tillegg sliter med selvtilliten?
Jeg får også fnatt av "nynorsk sms-språk".
Jeg må av og til lese meldingene jeg får både to og tre ganger før det går opp for meg hva avsenderen egentlig mener...
Lurer på hva alfaCharlie hadde sagt om jeg skrev: "jg lskr dg!"
Fint med flere interessante og tankevekkende svar! Da jeg startet tråden, tenkte jeg ikke spesifikt på forumspråk, men språkbruk generelt. Jeg er absolutt enig i at man kan ha en mer muntlig stil og være mer uformell på fora, men det finnes grenser for hva jeg setter pris på å lese. Innlegg av den typen Monsoon så fortreffelig konstruerte gir meg litt hodepine også, det må jeg bare innrømme. Språket vil nok ikke hindre meg i å svare, men terskelen for å gjøre det blir (dessverre?) litt høyere. Jeg må også si jeg er overrasket over hvor mange som ikke kan stave ord som kanskje, nysgjerrig, skje etc.
Dysleksi vet jeg for lite om til å kunne uttale meg bastant - jeg er i grunnen litt enig med begge parter i diskusjonen her. Det har muligens gått litt inflasjon i diagnosen, men jeg har stor respekt for dem som sliter med lese- og skrivevansker og ønsker ikke å mistenkeliggjøre noen. Uansett er jeg overbevist om at en god del elendig språk rett og slett skyldes slurv og det faktum at den som skriver ikke bryr seg.
Må for øvrig legge til at jeg kjenner mange unge som er veldig språkbevisste, samtidig som ingen av min mors jevnaldrende kollegaer evner å skrive en setning uten minst fem feil. (Her er det snakk om formelle brev, reklamemateriell etc., og der synes jeg det må være tillatt å stille krav til lesbarhet.)
Jeg er på et forum som er helt motsatt av dette, jeg tror jeg er en av kanskje 10 % av brukerne der inne som kan skrive noenlunde korrekt. Jeg har aldri sett så mange "dyslektikere" samlet på ett sted. :sjokk:
Jeg er skikkelig overrasket over hvor mange som ikke kan skrive skikkelig, det virker ofte som om det er en ganske stor overvekt av dem.
Jeg er nok en slags mellomting. Jeg skriver stort sett greit, men klart jeg har skrivefeil innimellom.
Jeg bruker nok noen ganger litt irriterende mange smilyer og :knegg:.
Men det er liksom meg da.
Det som er viktigere enn å skrive korrekt, er å gjøre sitt beste for å skrive korrekt. Det betyr at man tar imot konstruktiv kritikk og gjør sitt for å rette opp i graverende, gjentagende feil.
Nå har jeg bare skummet gjennom innleggene her ...
Jeg er godt over snittet opptatt av det å skrive korrekt. Det har ikke alltid vært slik, mye av det har vel kommet etter at jeg havnet på forum og steder der det ble skrevet dialekt og SMS-språk og andre uhumskheter. :blunke:
Så lenge man skal kommunisere skriftlig er det et poeng at man i det minste gjør det man kan for å unngå å bli misforstått, og det er jo ikke til å legge skjul på at innlegg som er velformulert vil stå sterkere enn et på delvis bokmål og delvis dialekt i en diskusjon.
Jeg har sikkert et tonn med skrivefeil selv, men jeg prøver å bli bedre. Noen ord vet jeg at jeg trøbler med, og da finner jeg heller andre måter å si det samme på. Det fører nok til at setninger kanskje blir litt vel avansert eller komplisert, men det får nå bare være!
Og ja; det er nok veldig lett for mange å skjule seg bak dysleksi-diagnosen. Mange av dem som virkelig sliter med det, har møtt så mye motbør at de kanskje ikke gidder lengre. Andre gir aldri opp og gjør sitt beste; der det kommer naturlig for noen, så sitter de gjerne med alle kommareglene på rams i hodet, eller med huskelister for hvordan det og det ordet staves.
Jeg håper, og tror, at ingen blir skremt vekk fra dette forumet selv om det er et relativt velformulert forum, om jeg kan kalle det det. Man vil lære mye om å skrive bedre her inne, og det er da noe for alle og enhver?!
Dialekt ja... Jeg blir av og til tussete av østlendinger som nekter å forstå hva jeg sier, bare fordi jeg ikke snakker som dem. Og jeg er ikke blant dem som snakker bredest dialekt, og er blitt rimelig flink til å slipe av de verste uttrykkene, etter flere år som student i en annen by.
Jeg bryr meg i grunnen ikke så mye om skrivefeil i innlegg, men jeg sliter når man ikke bruker avsnitt. Laaange tekster uten avsnitt er dødens.
...mens jeg sliter mer med innlegg som starter et nytt kvasiavsnitt for hver setning.
Selv om det nye temaet er knyttet tett opp mot det forrige, er det best å starte et nytt avsnitt for å være på den sikre siden.
Hvis jeg lar være å hoppe over en linje, blir det en mellomting, og da er jeg vel trygg?
Noe stort problem er det vel egentlig ikke, men korrekt kan det neppe kalles.
Det er nok riktig, og det var godt og presist formulert av Sitron. At man skriver feil i ny og ne (eller ny og ned, som det heter i dag) er nå så sin sak, det kan skje den beste. Jeg blir likevel alltid litt nedslått over at folk ikke bryr seg om hvordan de selv skriver - i tillegg til at det bidrar til at jeg føler meg ensom og sær. :humre:
Meg også. Alt sammen. Kanskje særlig det med smilyer. Greit det er begrensninger på antall per innlegg ;) .
Jeg er veldig glad i å skrive, men av og til står det helt stille og jeg får sånn akutt dysleksi og kan begynne og lure på hvordan enkle ord staves. Takk Gud for synonymer :riktig: .
Nei, du hoppet da over linjer! :) Jeg hadde ingen bestemt i tankene - det er nesten vanligere å skrive slik enn å ikke gjøre det, tror jeg. Dette henger sikkert sammen med, som Valentina skriver over her, at mange synes det er slitsomt å lese lange avsnitt. Er det også et nett-fenomen, tro?
Jeg føler meg alltid litt truffet da det kommer til det å skrive korrekt, eller det å ikke skrive korrekt. Vet at jeg ikke er så veldig flink til å formulere meg, vet også at jeg har en god del skrivefeil. Her på forumet så retter jeg en del før jeg poster, men alikevel så ser jeg ofte feil i ettertid også. Noen ganger skyldes det at det går litt fort, og andre ganger kan det rett og slett være at jeg er usikker på hvordan det skrives.
Jeg reagerer ikke på andre sine skrivefeil, og jeg vurderer aldri en person etter hvordan den skriver. dømmer de ikke på grunn av skrivefeil.
Men ofte er det sånt i samfunnet at skiver eller snakker du dårlig så er du dum. Jeg er litt var på akkurat dette, har en gutt på 10 år med uttalevansker(spesifikke språkvansker) og de var 90 % sikker på at han ville få lese og skrivevansker da han ble utredet som 5 åring. nå er han innenfor normalen, men vi vet ikke hvordan det vil bli fremover da kravene økes. Men vi har ofte sett voksne folk som har himlet med øynene over det han mestret veldig godt, spesielt da han var 5-6 år, de var overrasket over alt han kunne, de hadde rett og slett dømt han til å være dum fordi han hadde uttalevansker.
Direkte skrivefeil irriterer meg ikke så voldsomt, bortsett fra i sammenhenger hvor man skulle tro det var opplagt med en form for korrektur, for eksempel avisartikler, reklamer og brosjyrer.
SMS-språk derimot får meg til å fråde, og også overdreven tegnbruk (!!!!!!)og annen type fjortisspråk. :dømmende:
Dette gjør jeg kun til ære for dere. Jeg anser det som en ekstraservice ( eller sørvis som man kan skrive nå til dags :skeptisk: ) for alle som måtte lese innlegget. Jeg liker selv ryddige og oversiktlige tekster. :nemlig:
For meg er det viktig å skrive så korrekt som mulig, men innenfor rimelighetens grenser. Jeg forventer ikke at absolutt alle i vårt langstrakte land skal kunne enhver kommaregel (det kan heller ikke jeg :o ), men det burde være greit å kunne uttrykke seg så godt som mulig. Jeg kan ikke skjønne at folk regelrett blåser i det. Selv har jeg alltid tenkt at norsk er et av de viktigste fagene man har på skolen. Kan du skrive godt norsk og klarer du å gjennomføre en skriftlig utredning, er det imponerende hvor mye bedre du klarer deg i ethvert fag der prøvene består av det å skrive- selv om du kan være usikker på faget og innholdet som sådan.
I tillegg er det vel sånn at språket, enten det presenteres skriftlig eller muntlig, er en av de første og viktigste måtene man skaper et inntrykk på.
Det skal for øvrig innrømmes at det fantes en tid for noen år siden der jeg syntes det nesten var litt skummelt å skrive tilbakemeldinger til en viss bruker med et kritisk språkøye. Ikke fordi denne brukeren var spesielt prikete mot andres innlegg, men det var åpenbart at hun hadde en språkfølelse som lå et par hakk over de fleste andre (noenlunde velformulerte) forumbrukere. Den tid er forbi, nå tastes det i vei... ;)
Jeg er ikke så opptatt av at teksten skal være pinlig korrekt, men får litt noja av SMS-språk og dialektbruk der det ikke hører hjemme, som på fora som dette. Er ikke så flink som jeg skulle ønske jeg var på kommaregler og andre finurlige regler, men etterstreber å skrive ordene riktig i alle fall. Prøver faktisk å skrive korrekt norsk når jeg sender SMS, forkortelser eller dialektord blir sjelden eller aldri brukt, da spanderer jeg heller 59 øre til på sms nummer 2.
Jepp, ingen er bedre i rettskriving enn venninna mi med dysleksi. Hun har pugget ALT, for er det noe hun ikke kan noen regel for så greier hun ikke å "høre" hvordan det skal være.
Er det noe jeg lurer på med rettskriving kan jeg bare spørre henne.
Jeg er opptatt av å skrive korrekt for min egen del, samtidig som jeg jobber med meg selv med ikke å være så forutintatt til folk som skriver dårlig norsk. Jeg vet at det kan være mange grunner til det, men har veldig lett for å lage meg en oppfatning av personen ut fra dette likevel. De jeg har fordommer mot derimot, er de som har holdningen at "hvis man henger seg opp i skrivefeil har man for lite problemer" og som skriver som en fjerdeklassing fordi de ikke gidder å lære seg å skrive ordentlig.
Jeg har problemer med å ta seriøst offentlige brev som kommer med masse skrivefeil. Har man en slik jobb er det ekstra viktig.
Jeg kjenner flere dyslektikere som skriver både godt og korrekt. I følge en av dem er livet blitt et helt annet etter at h*n begynte å bruke tekstbehandlingsprogrammer. Plutselig var det lettere å se sine egne feil, selv om det ikke alltid er like lett med orddeling.
Jeg foretrekker å lese tekster hvor skribenten i det minste har gjort et forsøk på å skrive riktig. Å kutte ut stor bokstav i begynnelsen av en setning anser jeg som ren latskap. Å bruke feil tegnsetning er mer tilgivelig, men likevel ganske slitsomt.
Jeg har en del rettskrivingsfeil og syns ikke alltid at det er like lett med tegnsetning, men jeg prøver stadig vekk å forbedre meg.
Innlegg hvor det benyttes sms-språk, bare små bokstaver og ekstremt mange prikker (type...... prikk, prikk, prikk, prikk...... lissm) gidder jeg faktisk ikke lese. Så kjip er jeg.
Vel, jeg kan hvertfall innrømme at jobbsøknader skrevet på SMS-språk, søknader inneholdende utpreget (lokal) dialektbruk eller søknader stappfulle av feilbruk av og/å/hvert/vært, IKKE havner øverst i bunken min...
Jeg sliter også med ikke å la elendig språk, sms-språk og masse skrivefeil trekke ned når jeg sensurerer skriftlig eksamen. :flau: Jeg tar meg selv i å sitte og være irritert på kandidaten. Også når det brukes ord og utrykk som "liksom", "på en måte", "innmari" etc. Når jeg i en eksamensbesvarelse i naturgeografi leser en setning som (sitat): "målestasjonen ligger på en måte nede i en slags dal" blir jeg litt oppgitt. :sukk:
Skal det ikke tillegges vekt i det hele tatt, altså? Det er vel vanskelig å unngå det helt og holdent? I alle fall tror jeg Nova har helt rett i at det omvendte ofte er tilfelle:
Er det virkelig noen som bruker SMS-språk i en eksamensbesvarelse? :eek:
Jeg jobber på en barneskole, og der er elevene for unge til slikt - de skriver så korrekt norsk som de til enhver tid er istand til.
Så jeg er vel ( lykkelig ) uvitende om hvor mye SMS-språk brukes.
Og en nevnte SMS-språk i jobbsøknad? :eek: Seriøst? ( Nå må jeg ta meg sammen for ikke å slenge på et par-tre ekstra spørsmålstegn og utropstegn ...)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
