Eldste ble hjemme i dag etter å ha klaget på at han var kvalm, utslitt og vondt i ryggen. Jeg orket bare ikke ta diskusjonen i morrest da vi er på felgen alle sammen og dessuten hadde jeg barnevakt i hus. Dette er første gangen han har ymtet frampå å være hjemme fra skolen.
Men, så er han bedt i bursdag i dag og jeg har da egentlig delvis sagt at siden du er hjemme fra skolen så utgår bursdag også. Av prinsipp altså for formen kan jo helt klart være bra i ettermiddag når han nå har slappet av hele dagen.
Så, hva hadde dere gjort?
Lagt til:
Eldste ble altså hjemme med begrunnelse for at han var for syk til skolen. Han spurte hvorfor siden han mente han var frisk kl.15, men det ble ikke noe mer enn det. Han godtok forklaringen min og jeg tror nå etterpå at han hadde godt av å være hjemme.
Det er en ting jeg ville vurdert fortløpende. Selvfølgelig kan formen være så god at bursdag går bra. Jeg mener det er feil å straffe et barn som er hjemme syk fra skolen med at det ikke får gå i bursdag om barnet blir friskt i løpet av dagen. Med friskt betyr selvfølgelig også ikke-smittefarlig.
Hadde ikke fått lov på bursdag om han var for dårlig for skole nei. Er man sliten og har hodepine f.eks så tar jeg meg heller en paracet og drar på jobb og så kutter planene på ettermiddagen. Ikke omvendt. Det tenker jeg bør gjelder skole også.
Er man for syk til skole, er man for syk til bursdag også.
Når jeg minner min 9-åring på dette, så er det sjelden han er så dårlig at han må være hjemme. Det er hvis han ikke er skikkelig dårlig ja, med feber osv.
Hvis han har vondt i hodet f.eks, og jeg er usikker på hvor dypt det stikker.
Enig med de andre.
jeg legger meg på samme linje som jeg er oppvokst med selv. Er man syk fra skolen utgår besøk, butikkturer, kino, bursdager osv osv - da holder man seg inne.
Det vesentlige her, etter min mening, er å lære baret til å høre på kroppen sin og selvfølgelig være hjemme fra skole eller jobb hvis formen ikke er bra.
Har man ett barn som ofte prøver å skulke unna skolen ved å si han/hun er syk, får man finne ut hvor skoen trykker. Hva som er grunnen til at barnet ikke vil på skolen.
Er det reell sykdom, skal selvfølgelig barnet bli hjemme. Og barnet kan fint bli bra i løpet av dagen. Det er fint hvis barnet blir fort bra. Hvorfor i all verden skal det ikke få gå i bursdag da?
Fordi det var for sykt for skolen tidligere idag?
Og hva oppnås ved å lære barnet til å gå på akkord med seg selv og gå på skolen full av Paracet eller i dårlig form for å få med seg bursdag senere på dagen? At det er bra å ikke lytte til kroppen sin?
Eller hva oppnås ved å nekte barnet bursdagen hvis det har blitt friskt? At siden du var syk tidligere idag, straffes du nå ved at du ikke får gå i bursdag?
Dette her er så stikk i strid med all min barneoppdragelse som jeg kommer, kjenner jeg.
Ja. Jeg mener at dette er en måte å lære på også. Som vixen sa: har jeg hodepine selv, så tar jeg paracet og drar på jobb - og dropper heller sosialt på ettermiddagene. Om barnet velger å ta den paraceten, dra på skole OG bursdag og så innse at dette ble altfor altfor mye, så har han/hun forhåpentligvis lært til neste gang. I min verden er det plikter før moro, og det gjelder også mine barn.
Men hvor syk kan man være på noen timer tenker jeg. De fleste av oss klarer da å gå på skole og jobb selv om vi ikke føler oss helt i slag en dag. Er man faktisk så syk at man er hjemme fra skolen så trenger man den hvilen på ettermiddagen også ville jeg tenke. Da er det ikke lurt å presse seg til bursdag heller selv om man har lyst. Og er man så frisk at bursdag er null problem så skjønner jeg ikke helt at man kunne vært så veldig syk i utgangspunktet noen få timer tidligere.
Knerten; eg tenker litt på motivasjonen for å erklære seg frisk også. Mitt barn kunne fint erklært seg frisk for å få lov til å gå i bursdag. Dvs. ho kunne fint tatt seg kraftig saman for å få lov til noko lystbetont for så å bli dårlegare igjen etterpå, og såleis truleg forlenge eit sjukdomsforløp.
Jeg har sympati for Knertens svar, men jeg ville likevel holdt på linja om ingen skole, ingen bursdag. Ikke minst fordi det fort kan misforstås av andre barn om en som ikke var på skolen kommer i bursdagen. Det er også greit å øve seg på at det å lytte til kroppen også innebærer å la morsomme ting fare noen ganger fordi man egentlig ikke er i knallform og trenger litt hvile. Og tenk om man går i bursdag og så blir så sliten at man ikke orker skole dagen etter heller.
Det ville ikke slått meg å sende barnet mitt på skolen med Paracet innabords. Trenger barnet Paracet, blir han eller hun ikke i form og blir hjemme. Hodepine, feber eller hva som helst annet er kroppens måte å si fra at ikke alt er bra på.
I dette tilfellet hadde han blitt hjemme. Kvalm,utslitt og vondt i ryggen og at du ikke orket ta diskusjonen med han. Egentlig så mener du at han burde gått på skolen eller?
Det er veldig få tilfeller der jeg tenker at barna mine er for syke på dagtid til å være på skolen, men friskner såpass til at de kan gå i bursdag samme ettermiddag/kveld. Jeg kan egentlig ikke tenke meg et eneste aktuelt tilfelle. Jeg er nok rimelig streng på hva som kvalifiserer for å være hjemme fra skolen. Det holder liksom ikke at de kjenner seg slitne eller føler seg i dårlig form. Er de hjemme fra skolen, er det fordi de er skikkelig syke og da er det sjelden de friskner så fort til at bursdag på kveldstid er aktuelt. Dessuten er de jo ofte smittsomme i slike situasjoner.
Mine hadde ikke fått gå. Han er sliten, og to timer med intensiv bursdagsfeiring (som jeg har en mistanke om at det blir her :knegg: ), er ikke avslappende. Men jeg tror jeg hadde prøvd å finne på noe hyggelig hjemme. Se en rolig film, spille kort sammen (det gjør vi mye av om dagen - kjempegøy!), lese en bok eller noe annet som er avslappende. Det er kjipt å gå glipp av bursdag.
For min del så kommer dette alt an på. I utganspunktet så er jeg klar på at ingen skole betyr hjemme hele dagen, men det finnes unntak.
Du skriver i hovedinnlegget "Jeg orket bare ikke ta diskusjonen i morrest da vi er på felgen alle sammen", og dette ville vært litt avgjørende for min del. Hadde det vært ting som gjorde at vi alle var totalt utslitte, og symptomene til barnet mest trolig skrev seg fra dette, og ikke faktisk sykdom, så hadde jeg nok kunnet latt barnet gå i bursdag på ettermiddagen. Om formen selvfølgelig var bedre etter en rolig dag.
Jeg har selv ved et par anledninger holdt barna hjemme fra skolen pga diffuse symptomer som mest trolig skrev seg fra utslitthet. Da har de roet ned og sovet ut ut over formiddagen, og så har resten av dagen gått som normalt.
Det kommer litt an på alder for min del. På ungdomsskolen og videregående kunne jeg fint ta en paracet ved hodepine og ha en fin dag på skolen. En førsteklassing klarer jo ikke helt å sette ord på formen på samme måte og hadde vært mer bekymret for forverring av form og ev smitte (omgangssyke f.eks). Foreldrene mine var strenge på oppmøte på skole og ble nok heller hentet senere enn holdt hjemme ved tvil.
Er barnet sykt med feber, så utgår alle aktiviteter på ettermiddag også. Samme hvis barnet er hjemme med mulig omgangssyke.
Og jeg kjører samme linje, hvis jeg er usikker på om barnet virkelig er syk, eller bare har vondt i viljen.
Men her denne uka fikk eldste gå på aktivitet om ettermiddagen selv om han hadde vært borte fra skolen. Grunnen til han var borte fra skolen var at han fikk et migreneanfall kvelden før. Han var skikkelig dårlig. Neste morgen var han bedre, men ikke helt bra. Han var fin igjen på ettermiddagen, og fikk derfor gå på ettermiddagens aktivitet. Jeg ser ikke noen grunn til at han skulle "straffes" med ikke få delta på dette, pga et migreneanfall.
I dette tilfellet hadde han fått gå i bursdag om ettermiddagen også.
Ingen skole, ingen bursdag. Om man var syk på formiddagen, så har nok kroppen uansett godt av ro på ettermiddagen, selv om man skulle føle seg veldig mye bedre.
Stort sett vil jeg tenke at er man for syk til skole, så blir man også hjemme når det feires bursdag samme dag.
Men jeg har selv vokst opp med å få noen unntak fra dette, og det er jeg veldig takknemlig for mine foreldre for.
Jeg hadde migrene som barn, og kunne ofte være ganske dårlig på dagen, men kvikne til om ettermiddagen/kvelden. Jeg hadde gått glipp av mye som er viktig på den sosiale arenaen, viss de hadde holdt helt strengt på denne regelen.
Jeg ser det også litt an med Smule, han har astma, og går glipp av en del fordi vi må prøve å avverge ytterligere forverring av symptomer. Dermed kan vi holde hjemme fra barnehagen (som er 8 timers dag), og la han gjøre mindre anstrengende aktiviteter på ettermiddag/kveld.
MEN, jeg ser absolutt et potensiale for at det kan utvikle seg en "ukultur" når man gjør slike unntak, og det vil jeg være svært oppmerksom på og (forhåpentligvis klare å) rykke opp med roten!
Dette er et av de tilfellene hvor jeg mener at en klar, forutsigbar regel gir mindre frustrasjon og skuffelse for barnet, enn å skulle vurdere etter skjønn. Derfor er det ingen bursdag/besøk/fritidsaktivitet på ettermiddagen når de har vært hjemme med sykdom fra skole/bhg. Men det verken oppleves eller utøves som en straff, altså. Vi gjør gjerne noe ekstra koselig hjemme for å kompensere hvis de går glipp av noe de hadde gledet seg veldig til.
I prinsippet er jeg enig med røkla, ingen skole - ingen bursdag. Unntak kan gjøres om det er type bestevennen, eller barnet er mye plaget med vondter som går over, sånn at dette allerede preger hverdagen til barnet.
Når jeg er streng på ingen skole/ingen bursdag, så gjelder det både med tanke på å lære seg å prioritere. Og fordi det gjerne blir lagt merke til blant de andre barna. Misforstå meg rett, jeg ønsker ikke å tilrettelegge for mobbing ved å ta vekk rare ting, men å skåne barnet for invisasjonen som kan komme dagen etterpå. Direkte eller indirekte.
Jeg merker at jeg ikke er like konsekvent på dette. F.eks hadde Storesøster en periode med ekstremt sterke voksesmerter og var mye våken på natta, da hun gikk i andre klasse. Jeg kunne helt fint ha vurdert at hun heller burde være hjemme og sove utover morgenen, samtidig som hun etter søvn kunne få med seg en bursdag på kvelden. Men dersom det er risiko for smittefare er det en annen sak, så klart.
Jeg kan også se for meg situasjoner der jeg ville vært åpen for unntak. Men som en hovedregel er det ikke bursdag eller andre aktiviteter når en har vært borte fra skolen. I det tilfellet hovedinnlegger beskriver ville jeg ikke latt barnet gå i bursdag.
Dere er samstemte ja, og jeg er jo enig.
Guttungen går forresten i 2.klasse. Han kranglet ikke når jeg sa at da blir det nok ingen bursdag heller, spørs hva han sier når jeg kommer hjem i ettermiddag.
Han har en knallhard uke denne uka med fotballcup i helga i tillegg til 2 treninger og en kamp utenom. Regner med formen er grei i morgen så cup skal han på. Men vi kommer til å ha en samtale (alle 3) om viktigheten av å legge seg tidlig for å få nok søvn. :nemlig: Og så må det prioriteres framover siden ishockey også er påbegynt før fotballsesongen er over.
Jeg tror han fint kunne gått på skolen ja. Men jeg er som sagt også på felgen og hadde kollapsa skulle jeg dratt en hylende gutt ut døra i morrest. Hadde jeg ikke hatt barnevakt i hus så hadde jeg nok tatt den kampen. Mye mulig at det var derfor han så muligheten til å slappe av også, fordi mormor var der.
Jeg vil tippe den ikke blir stillesittende. :knegg: Ute skulle de jo også være hvis det ikke regnet så.
Det er denne vinklingen jeg prøver å unngå. Man skal ikke straffes for å ha vært for syk til å gå på skolen. Men det å være så syk at man ikke orker vanlig aktivitet på formiddagen, betyr som regel at man har best av å ta det med ro på ettermiddagen også. Det er sjelden forenlig med barnebursdag. Derimot kunne jeg f eks. tatt med barnet i bursdag til en voksen slektning etc, for det blir det sjelden veldig ståhei av, i tillegg til at jeg jo er til stede selv med barnet.
Da mener jeg du har tatt en rett avgjørelse. Tror også den samtalen dere må ha, blir viktig. Skolen skal ha første prioritet, og blir det for lite søvn, bør andre aktiviteter droppes før skolen.Lykke til. :klemme:
Jeg tenker at for barn med kroniske plager eller perioder med mye plager er i en annen kategori enn det som beskrives i HI. Det står jo at han for første gang har bedt om å være hjemme pga. diffuse plager. Det er vel det de fleste svarer ut i fra skulle jeg tro.
Ellers er jeg enig i at det ikke er riktig å være kategorisk når det gjelder barn som er periodevis mye syke eller kronisk syke og derfor har mye fravær.
Sant. Jeg tenkte nok helst på større barn her, som tar avgjørelser om form selv. Jeg hadde gått på jobb med hodepine og paracet. For min førsteklassing hadde jeg nok holdt henne hjemme og sett an formen utover dagen. Men vondt i hodet på morgenen hadde nok vært et tegn på slitenhet, ergo hadde det ikke blitt bursdag uansett form utover dagen.
Vi bruker skjønn i slike situasjoner. Syk kan være så mangt, og i enkelte situasjoner her i huset vil det være riktig for barnet å få gå i bursdag selv om hun ikke var på skolen den dagen. Hvis man f.eks. har en notorisk skulker vil mitt skjønn si at ingen skole fører til ingen bursdag, men har man et barn som f.eks. sliter med depresjon og ikke kommer seg på skolen en dag vil hun bare få en enda større nedtur ved å bli nektet å dra i bursdag.
Er man så syk at man ikke skal på skole/jobb, så trenger kroppen hvile. Man kan sikkert føle seg friskere på ettermiddagen, men det er lurt å legge inn litt ekstra tid så kroppen faktisk blir helt frisk igjen. Og slik at man ikke smitter andre.
Dette er en sjuåring. Jeg vurderer det slik at en sjuåring er gammel nok til å forstå sammenhengen mellom at for syk til å gå på skolen betyr ikke gå i bursdag senere samme dag. Fordi jeg glatt tror de hadde forstått at det kan være lukrativt å "være for syk" til kjipe ting og mirakuløst bli frisk nok til gøye ting. Det SKAL være sånn at det kan koste litt å være borte fra skolen syns jeg. "Fløteskumming" av en dag på denne måten har jeg liten sans for.
Hos OSS er det ingen sammenheng mellom for syk på skolen og ikke bursdag. Ergo er ikke det noe barnet trenger å forholde seg til.
Vi mener det ligger utrolig mye læring i å lytte til kroppen sin selv. Etterhvert som barna har blitt større, er det mer som er med på vurderingen om hvorvidt de skal være hjemme fra skolen eller ei. Type hvilke timer de har den dagen, lengden på skoledagen, muligheten for å gå hjem hvis formen blir dårligere, mengden sykdom siste tiden, prøver osv. Men det er deres vurdering. Ikke vår. Det er de som selv skal kjenne etter hva som er riktig. Hos oss misbrukes dette ikke. Hadde jeg ant misbruk, hadde det vært ett problem vi måtte tatt tak i.
Grunnen til misbruket? Er det elementer ved skolen f.eks. som gjør at barnet kvier seg for å gå? I utgangspunktet er skolen ett sted de tilbringer morsom tid med venner, der de lærer nye ting og har en lærer som ser dem. Ønsker barnet å skulke unna skolen, må man da finne ut hva som ligger bak.
Jeg ser ordet straff nevnt i sammenheng med at mange her, inkludert meg, hadde sagt nei til fødselsdagsselskap etc hvis barnet har vært hjemme med sykdom.
Jeg syns det er en avsporing. Det er ikke snakk om straff. Det er snakk om å lære å tenke seg om, og å lære at ting har konsekvenser, også fravær fra skole. Det ser jeg slett ikke noe galt med, og det er milevis fra straff i mine øyne.
Ingen skole- ingen gøy blir for meg veldig rart. Jeg ville vanligvis ha holdt ham hjemme, men har ikke dette som en regel. Jeg kan tenke meg mange unntak, flere nevnt i tråden.
Og så er jeg enign med Niobe i hvordan man presenterer dette. At et er av hensyn til egen helse, smitte osv og ikke en straff.
Til slutt synes jeg også Knerten har noen poeng med å lytte til kroppen og lære seg å kjenne etter.
Jeg mener det ikke er noen sammenheng mellom for syk for skolen og bursdag senere og dermed mener jeg at det blir feil å si at ikke-bursdag er en konsekvens av for syk for skolen.
Æsj, klønete formulert.
Det jeg mener er at de to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. En konsekvens burde, i mine øyne, ha noe å gjøre med utgangspunktet.
Og misforstå meg ikke, er barnet sykt, blir det selvfølgelig ikke bursdag. Men i de tilfeller der vi vurderer det dithen at barnet har blitt friskt i løpet av dagen, kan det fint gå i bursdag.
Jepp. Jeg har et barn med autisme. Hun har ikke depresjon, men hun har angst og en hel rekke psykosomatiske plager som feks migrene og kvalme. Jeg bruker skjønn i alle slike avgjørelser, men det er heldigvis ikke ofte hun er hjemme fra skolen.
Som sagt har vi aldri vært i en slik situasjon, men det ville ikke ramla meg inn i måneskinn å fortelle henne at "er man borte fra skolen, blir det ingen bursdag". Selv om jeg selv er vokst opp med den regelen.
Har man ikke vært i form til å gå på skole på dagen, bør man heller ikke gå på bursdag om ettermiddagen. Det er ikke en "konsekvens", men begge er naturlige følger av det første - at man var syk før om dagen. En bursdag er såpass krevende at man må ha vært i form hele dagen. Å dra på en stille og rolig bursdagskaffe hos bestemor kan være noe annet, nå legger jeg til grunn at vi snakker barnebursdag.
Ellers hadde jeg ikke vært redd for en "urettferdig" "konsekvens" heller, det er også noe med å lære at det tar seg veldig dårlig ut for andre at du er for syk til å ivareta pliktene dine på formiddagen, men er klar for fart og moro på ettermiddagen. Sånn at selv om du rent faktisk er frisk, kan det hende at du burde holde deg i ro for ditt gode omdømmes skyld (og din mors :knegg: )
Om min sønn var bedt i en bursdag, og hadde sagt at han ikke ville på skolen samme morgen, så ville han der og da fått beskjed om at dersom han ble hjemme så blir det ingen bursdag. Jeg er ganske sikker på at han hadde tuslet avgårde på skolen.
Som regel så går han på skolen selv om han kanskje våkner med litt vondt i hodet eller er litt ute av form. Han får da beskjed om at han kan få læreren til å ringe dersom det ikke går over/han blir verre og vil hjem.
Men hadde vært annerledes dersom jeg hadde et barn med en kronisk sykdom der formen var opp og ned. Da hadde jeg nok strukket meg lenger for at hn skulle få være med på de tingene hn kunne.
Jeg er også der at er de ikke på skole på dagen utgår aktiviteter på ettermiddag/kveld. Ved diffuse plager uten feber/oppkast pleier jeg å sende de avgårde på skolen med beskjed om at de kan gå hjem igjen dersom de ikke orker mer.
Kronikere blir litt annerledes, det gjør det også dersom det er tapt nattesøvn som er årsaken til at barnet er hjemme den dagen. (F.eks. astmaanfall om natten, smerteproblematikk osv.)
Også har man andre mer spesielle unntak, sånn som min yngste som la inn dren i ørene i går formiddag. Kjapp operasjon (i narkose dog) men skole utgikk selvsagt med høye kneløft. Utover ettermiddagen var han i super form igjen og da fikk han være ute etter at leksene var gjort. Hadde han vært invitert i bursdag ville han fått gå med den største selvfølge.
Jeg stemmer i de fleste. I forrige uke kom det en i 5 årsdag på ettermiddagen, som hadde vært for syk for barnehagen samme dag. Noen dager senere var barnet vårt barn og andre barn i bursdagen syke. :gaah:
Som oftest ville hjemme fra skolen betydd hjemme fra aktiviteter og moro på kvelden her også, men det er ikke noe jeg har veldig bastante holdninger til. Jeg ville sett barnet og situasjonen an og tatt en helhetsvurdering.
Min eldste er så godt som aldri syk, så jeg har ikke erfaring med dette med ham, men om det gjaldt ham, så er det et par ting som teller inn her:
Han har aldri, noensinne "skulkesyket". Han klager aldri over vondt, før det er kjempevondt. Han er sånn som føyser av en veps som akkurat har stukket ham, sier "grmf!", og svare "joda" når jeg spør om "var ikke det veldig vondt?". :what: (Han ligner IKKE på sin mor! :dramaqueen: ).
Hvis han blir dårlig så er det en av to: En seig forkjølelse som varer en stund. Eller en kort økt med vondt i magen, der han kaldsvetter og er helt gåen. I to timer, så kvikner han til, og er HELT seg selv.
Så jeg begriper ikke hva godt det skulle gjøre, oppdragelsesmessig, å sende en ikke-sytende, aldri-skulkende frisk unge i bursdag, fordi han var dårlig før på dagen.
Om VALGET stod mellom skole og bursdag, så skulle det selvsagt vært skole.
Jentungen er mer langdryg syk, forresten, og trenger masse hvile og søvn og nøye tilrettelagt foring for å bli frisk igjen, så hun hadde ikke fått gått.
Ja, altså det er ikke sånn at jeg allerede nå har bestemt meg for hva jeg ville gjøre dersom en sånn situasjon skulle oppstå, men jeg ville sagt til han at sånn i utgangspunktet blir det ingen bursdag dersom han ble hjemme, men jeg ville likevel vurdert formen, hvordan dagen var osv, om han skulle bli hjemme. Men jeg er som sagt ganske sikker på at min sønn ville gått på skolen og mest sannsynlig vært der dagen ut. Han er sjelden syk, da, så om han ble hjemme så var han nok skikkelig syk.
Kronisk syke og barn med spesielle utfordringer som gjør at de er mye borte fra skolen og trenger det sosiale tenker jeg blir litt annerledes. Det finnes alltid unntak, men jeg svarte utifra det som normalt ville vært regelen her i huset.
I den grad jeg som voksen skal ta signalene fra barna mine på alvor, så må jeg regne med at sykdom som gjør at jeg holder dem hjemme fra undervisning, er såpass alvorlig at vi roer ned resten av dagen også. Å sende syke barn i en hektisk bursdag, gjør ikke underverker for hverken energinivå eller immunforsvar.
Hvis det egentlig ikke er sykdom, men ønske om å bare være hjemme av en eller annen grunn, er jo ikke DET grunn nok til å bli hjemme. Jeg overfører nok egne holdninger til arbeidslivet og egenmeldte fravær til resten av familien.
Smittefare er selvsagt også et viktig aspekt, og det er virkelig ingenting smittsomt hvor smittefaren er over etter 8 timer på sofaen.
Utgangspunktet er at hvis man er for syk til å være på skolen, er man for syk til å gå i bursdag også. Dette gjelder både ved smittsomme sykdommer og annet og er helt uavhengig av om barnet bruker å overdrive/lure for å få bli hjemme. Hvis man er for syk til å gå på skole eller jobb har man som oppgave å sette seg selv best mulig i stand til å komme på skole/jobb neste dag, og i de aller fleste tilfeller gjøres det best ved å være hjemme og hvile. Hvis man er hjemme på grunn av noe som gjør at det å være hjemme å hvile er et dårligere alternativ med tanke på å bli frisk enn bursdag, eller man har en kjent tilstand som varer kun kort tid, men likevel er heftig nok til å gjøre at man ikke kommer seg på skolen, er det greit at man går i bursdag likevel. Det tenker jeg kan gjelde mange barn med kroniske plager som for eksempel migrene eller psykiske plager. Det viktige tror jeg er at poenget ikke er straff (men heller ikke belønning for å være hjemme), men at man har den holdningen at man fordeler kreftene sine slik at jobb kommer før fritid og hvis man er blitt syk må man ha fokus på å bli fortest mulig friskest mulig og komme seg tilbake på jobb.
Min eldste, de 2-3 gangene dette har hendt, har vært fit for fight, for lek, fotball og absolutt skole dagen etterpå, de gangene han har blitt sånn plutselig slakk. Han trenger bare de par timene, uavhengig av timingen.
Den mellomste trenger mye mer tid og krefter på å komme seg. Andre regler. Selv om hun heller ikke er skulkesyk.
Også her betyr fravær fra skole at aktiviteter på ettermiddagen utgår. Ikke som straff, men som Katta sier, for å sikre at man neste dag er i best mulig form. Og - jeg må innrømme at "det tar seg ikke ut" faktoren også slår inn. Regelen gjelder også for oss voksne. Har jeg vært hjemme med egenmelding går jeg ikke ut av huset resten av dagen, selv om jeg friskner til.
Stort sett så praktiserer jeg at er man for syk til å gå på skolen kan man ikke gå i bursdag, ei heller gå ut å leke på ettermiddagen når venner kommer hjem.
Men det gjelder ikke alltid, det kommer an på hva som er årsaken til at barnet var hjemme fra skolen. Men 3 astmabarn har vi hatt runder hvor de knapt har sovet om natten pga hoste osv. Da har de ofte vært hjemme for å få litt ekstra søvn, men da kunnet gå ut senere på dagen.
Feber, og "vanlig" sykdom fører til inne hele dagen.
( utenom på sommeren hvor det kan være varmere inne en ute, noe som forøvrig ikke har vært noe problem de siste årene...)
Helt enig med den. Jeg kunne selv vært hjemme fra jobb med gryende bihuleplager (som kommer i ny og ne). Da starter dagen med dundrende hodepine og øreverk. Men en kur og hvile, så klarer jeg å få bukt med det, og kan være mye bedre senere på dagen. Jeg går så klart ut av huset om jeg må det. Så fremt jeg ikke kaster opp, så må jeg som regel bidra med noe.
Jeg blir egentlig bare glad om de blir bra kjapt. Mine er ikke ofte hjemme og syke, og jeg vil heller at de kvikner til og at hverdagen kan gå sin gang, enn at de skal ligge hjemme og vi voksne må begynne med rekken av hjemmedager fra jobb. Er de på vei til å bli ordentlig syk så vil gjerne dette vise seg i løpet av dagen.
Hva andre måtte mene er meg revnende likegyldig. Hva skulle de si da? "Hvorfor er du i burdag, når du ikke var på skolen?" Svar: "Jeg var dårlig da jeg sto opp, men jeg ble bedre utover dagen."
Næsj, det hadde jeg da tatt på gefuhlen. Jeg er ikke så bastant at jeg skriver familiens regler i stein.
Men når det er sagt så er dette en helt ukjent problemstilling for meg, har heldigvis veldig friske barn og har aldri vært i dette dilemma.
Veldig enig. Som voksen så går vi jo ikkje i bursdag/på fest/på noko som helst i grunn om vi har vore heime frå jobb. Dei holdningane meiner eg er viktig å ta med seg vidare. Heller en paracet på jobb og rett i seng klokka fire.
Det kommer jo an på hvorfor man er borte? Jeg leser jo stadig på FP om at folk ikke har noe med å Tenke sitt selv om noen maler huset når de er for syke til å gå på jobb, sånn sett burde det jo ikke være noen forskjell på voksne og barn.
Rine da, du er jo alltid på mitt lag når vi diskutere sånn. :dramaqueen: Nei, en skal ikkje TENKE SITT, men om en er borte på egenmelding snakke vi jo sjelden kroniske sjukdommar, depresjon eller muskel/skjelett. Da tenker eg influensa/forkjøla/omgangssjuke osv. Og om nokon hadde ringt inn hit og meldt seg sjuk for en av dei tinga og blitt sett male hus/gå på fest den dagen hadde det vore oppstrammingssamtale og tap av rett til egenmelding.
Jeg er totalt uenig med Knerten.
Mine barn kunne fort finne på å strekke seg og si at de var "gode nok" til bursdag, selv om kanskje de ikke er der. Jeg er ikke synsk. De kan også finne på å ikke være gode nok til å gå på skolen, dersom de vet at det ikke har noen konsekvenser på det sosiale den dagen.
Som vert i en bursdag hadde jeg IKKE satt pris dersom et skolesykt barn hadde kommet til vår bursdag. Nettop med tanke på signaleffekt OG evnt. smittefare. Er man syk på skoledagen, hvordan kan en forelder plutselig være helt sikker på at barnet er smittefritt?
Hos oss er det som regel hjemme fra skolen = ingen aktiviteter.
Men det har hendt at vi har gjort unntak rett og slett fordi vi har feilbedømt formen på morgenkvisten. Og jeg har sendt ungen avgårde med paracet innabords.
Men ungene vet veldig godt at er vi syke og hjemme fra skolen så utgår fritidsaktiviterer.
Det kom jo an på hva det gjaldt. De fleste av oss er vel oppegående til å klare å vurdere det selv. Er det ikke sykt, ja da er det jo ikke det.
Øreverk om natten med foreldre og barn våkne, uavhengig av en forkjølelse. Slitent barn får sove ut. Kvikner til utover dagen, og får både gjort lekser og er i fin form. For syk for 2 timer bursdag?
Det er liksom noe annet enn diare/oppkast/feber/gryende forkjølelsestegn. Selv om man i enkeltsituasjoner kan se at restitusjon gjorde sitt og man er klar for verden igjen, betyr det jo ikke at man er uansvarlig og forvalter dette skjødesløst.
Og denne 'signaleffekten' den er så sladrekjerringaktig at jeg kjenner jeg får helt :gal:.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)