Overdriver vi når vi sender med ungene våre fancy matbokser? Kan det være med på å markere klasseskiller?
Selv har jeg hatt et barn som alltid har vært småspist, og han fikk med seg matboks med ymse moro mat de to første åra på skolen. Nå har han imidlertid begynt på en skole som har matservering på SFO, noe vi ikke hadde før, og dermed får han bare "vanlig" matpakke med brødskive og frukt. Han etterlyser de gamle matboksene innimellom og spiste nok mer da han fikk dem, og jeg tror ikke det er så enkelt at alle barn spiser når de først blir sultne slik det hevdes i artikkelen. Hva mener FP-erne om artikkelen?
Jeg tror, som den ene forskeren nevner, at dette er et noe konstruert tema og at det er et helt marginalt antall barn som har matpakker med mat som ikke ser ut som mat. Selv har jeg sendt med alt mulig forskjellig i matboksen bestandig og har god tro på at jeg ikke skaper klasseskiller ved å variere innholdet i matboksen. Jeg lager ikke stjerner og fjes, men har heller ingen spesielle følelser rundt at andre gjør det. Jeg finnes overhode ikke redd for at ungene mine skal bli kresne eller forvirret i forhold til hva som kan spises selv om de av og til har annen mat enn brød i matboksen.
Eldste smører nå stort sett selv og jeg syns det er positivt at hun selv (ofte) sørger for en viss variasjon og at hun velger å ta med frukt og grønt. Hun er rask til å tinge på middagsrester om det passer å ha med i matboksen. Noen ganger er det brødskive med leverpostei i ukesvis også, og det er helt greit i mine øyne. Jeg er for at man spiser det man har lyst på innenfor vanlig, næringsrik og sunn mat.
Jeg tror artikkelen har rett i at trenden kan ha en negativ effekt når enkelte mødre bruker matpakken for å vise status.
Samtidig vet jeg av egen erfaring, som var en kresen unge selv, at jeg gikk heller sulten enn å spise mat jeg ikke likte. Jeg fikk samme pålegg på samme kneipskiva i matpakken i alle år og gledet meg aldri til å spise den. Jeg tvang det ned. Derfor legger jeg lista etter hva som er sunt og hva ungene spiser med glede. Heldigvis er ungene mine enklere enn jeg var og fornøyd med brødskiver med diverse pålegg.
De kan jo blogge om matpakken. Slike matpakker er jo et kjent fenomen på nett. Det er bare å google, så det har definitivt en plass i kulturen vår for matpakken også utenfor klasserommet.
Altså, matpakker med innhold som ikke ser ut som mat har jeg enda til gode å se. Jeg skjønner ikke hvor de tar det fra, hva de snakker om. Som pøbelsara sier; dette er bare synsing.
Nei, men tenk så flott det er for barna å bli sin klasse bevisst! "Jeg tilhører overklassen" tenker de nok når de gomler i seg sin stjerneformede eplebit mens de skuler bort på Per som må ta til takke med et helt vanlig eple.
Og jeg mener selvfølgelig ikke at bare fordi det er andre ting som er verre trenger man ikke bry seg - men come on. Matpakker? Sunn mat? God, variert mat? NÅR ble det en negativ greie?
I så fall slo det ganske motsatt ut på Søndre Nordstrand, hvor de minst bemidlede (innvandrer)hjemmene var de som hadde mest spennende middagsrester og frukt i matpakkene sine.
Og bare for å ha presisert det; jeg, som voksen i barnehagen, ser hva som er i matboksene til de som sitter ved mitt bord. Ikke fordi jeg studerer de, men fordi det ikke er til å unngå. Jeg registrerer det sånn der og da, og så er det glemt rett etterpå. De andre barna bryr seg lite om sidemannens mat. Noen har mer innholdsrike matpakker enn andre, men aldri, aldri, aldri på nesten 10 år har jeg sett noe som ikke så ut som mat.
Men hvordan markerer man det klasseskillet, i så fall? Og overfor hvem? Mine barns lærere har kanskje oversikt over innholdet i matboksen deres, og trolig de andre barna i klassen også, men det er jo ingen andre som ser matpakkene eller vet hva de inneholder?
Eller er det slik at jeg ved å sende med ungene fancy matpakker skaper en sosial posisjon for dem, i klassekameratenes bevissthet, slik at det blir et klasseskille innad i klassen?
Synsetøvete artikkel.
Fint at det er fokus på barn og ernæring på skole og i barnehage. Helt greit at tørr kneip og svett ost blir utfordret.
Noen foreldre diller jo mer enn andre, men det er vel også helt ok? Vet ikke hvor gode sosiale markører fancy matpakker egentlig er, jeg er helt sikker på at klær, utstyr, fritidsinteresser og feriereiser signaliserer forskjeller mye tydeligere enn matboksene.
Det største skillet går vel uansett mellom de som har foreldre som faktisk sender med matpakke og de barna med foreldre som ikke gjør det.
Helt klart. Det er jo ikke svart/hvitt om fancy matpakker er noe bra eller dårlig. Personlig liker jeg å se hva andre finner på så plukker jeg opp gode ideer. Men det er jo samtidig interessant å se fenomenet i en videre kontekst. Det er en trend i samfunnet med muffinsbakende lattedrikkende hjemmemødre med rike menn. Da blir matpakken bare enda en arena hvor enkelte mødre realiserer husmordrømmen.
Også kan jeg jo understreke at jeg har lest deler av matpakketråden og at jeg ikke sikter til noen her inne. Jeg synes vi er ganske normale. :dulte:
Mine matpakker var tørre kneippskiver med bringebærsyltetøy eller baconost. Jeg spiste dem aldri, og er ikke kresen i utgangspunktet. Så mine får mat som smaker godt med seg.
:grineler: særlig at det ser like fancy ut når det blir pakket opp igjen etter å ha blitt shaken og stirred på skoleveien!
Ehem. Hvor har du det fra at det er en trend i samfunnet med hjemmeværende lattedrikkende damer med rike ektefeller, April Ryan? Er ikke det også bare synsing?
Matpakken blir selvsagt fraktet og levert i horisontal stilling, passe avkjølt, av familiens sjåfør, ved lunsjtid. Hun er Bærums-frue, sa hun jo. :nemlig:
ikke "når", "hvis". Dette er bare synsing fra de aktuelle forskerne, og ikke basert på noe som helst reelt. De tar utgangspunkt i et tenkt premiss, nemlig at barna ikke vil spise vanlige egg, etter å ha fått dem hjerteformet, noe som slett ikke er min erfaring. Jeg syns de eneste gode uttalelsene i den artikkelen var fra forskeren som ener at dette ikke er et problem, og fra forfatteren sv mstpakkeboka.
Men, er vi enige om at matpakker ala dette er å dra det "litt" langt og at man da prøver å gjøre noe mer enn å sørge for at småspise barn får i seg sunn mat på skolen?
Jeg er sikkert delvis påvirket av at jeg bor på sør-vestlandet. Her er det en del pene husfruer som mener at kvinner må få være "kvinner" (altså jobbe deltid og stelle hjemme). Samtidig har det jo vært en sak i noen år nå.
Jeg tror kanskje ikke at matinntaket er hovedmotivasjonen for å lage en slik matpakke, men for å være ærlig så aner jeg ikke. Som sagt har jeg aldri sett en sånn matpakke irl, kun på bilder.
Jeg lurer dog veldig på hvor vanlig dette er i Japan? Er dette dagligdags? Jeg vet (altså, har lest..) at "de" er opptatt av estetikken, kanskje mer enn av smaken. Jeg leste et intervju et sted (Foreldre & Barn, tror jeg) hvor en norsk mann med japansk kone fortalte at han i Japan hadde blitt servert mye pent som smakte lite. Det tror jeg ikke er så vanlig her til lands, og for min del fjerner det så å si hele poenget med innholdsrik matpakke.
Om matboksene skaper skiller, så er vel det heller mellom foreldre som henger på forum og leser mammablogger og de som ikke gjør det enn skiller basert på klasse.
Jeg har aldri sett slike matpakker, og ingen av ungene har heller ikke nevnt dette. Vi gjør ikke noe fancy med matboksene til ungene. Men de får sunn mat som de liker + en vitaminbjørn. Sistnevnte er visst nok til å være verdens beste matboks i deres øyne.
Jeg er med på at det finnes klasseskiller i Norge og at de på enkelte områder er i ferd med å bli større, men jeg klarer ikke for mitt bare liv å se at matpakker med litt annet innhold enn brødskiver er en stor syndebukk her, altså. Det kan umulig være mange som lager så fancy greier som i de bøkene, selv om vi er flere som putter oppi litt middagsrester eller andre småting. Og fra mitt lille datapunkt: i vår barnehage, som er i en fattig bydel med få eller ingen overklassemennesker, er det flere barn med bentoboks-lignende matbokser og både middagsrester, frukt og andre greier oppi.
Merkelig nok har slike oppslag og den lange frukt i matboks-tråden gitt meg lyst til å lage mer fancy matpakker, jeg har til og med lett etter figurformer. :knegg:
For å tydelig markere at jeg hever meg og mine barn over den gemene hop, skal jeg heretter sende med barna små, håndskårne litterære figurer i matboksen hver dag. ¨
Tenker jeg starter i morgen med en litt skøyeraktig Peer. Skåret ut i nepe.
Man legger ut bilde på Facebook da. Og der kan jo alle de andre foreldrene se det. :jupp: For ikke å glemme på happymøffins-bloggen.
Jeg har nettopp kjøpt hjerte-egge-form på ebay. Min mor sier det ikke blir folk av ungene mine hvis de får hjerteformede egg, og har sendt meg denne linken på opptil flere mailadresser i dag.
Med min arbeidrerklassebygdoppvekst som møter byfenomenforventninger er jeg ambivalent mot denne kjøpingen på dette ebay, og går for en litt enklere variant som likevel gir hjerteegg ♥ www.gagdonkey.com/people/how-to-make-heart-shaped-egg/
Tøysepremiss. Ja, jeg tror det er ganske gjengs å lage vakre, fantasifulle matbokser i Japan, og japanere er jevnt over ekstremt opptatt av matestetikk. Men herregud, det går hånd i hånd med en fabelaktig råvarebevissthet og et generelt vidunderlig kjøkken. Nordmenn er matneandertalere i forhold til japanerne. Anekdotiske «bevis» fra en norsk dustemann teller ikke. :himle:
:ja: Det er en fin måte å markere avstand på. Helst litt obskure figurer fra litteratur, musikk og filosofi og sånn. Man kan begynne i antikken og jobbe seg fremover mot samtiden. Jeg tenker det blir sensasjon den dagen barna har med Van Gogh etter øreavskjæringen - sirlig utskåret i kålrot. :nemlig:
Enig. Spennende, sunne og varierte matpakker handler vel dessuten mer om tid enn hvor god råd man har (og det er vel vanligvis forskjeller i økonomi man mener når man snakker om klasseskille på denne måten). Og jeg klarer ikke med beste vilje å se at å bruke tid på maten til barna sine skal være negativt på noen som helst måte.
Jeg lager gjerne spennende matpakker til sønnen min. Jeg gidder riktignok ikke skjære/stanse ut brødskiver eller grønnsaker/frukt i ulike former, jeg er nok mer opptatt av at selve innholdet skal være smakfullt og variert enn at agurken skal se ut som en elg.
Dette vil ikke markere et klasseskille men et mentalt skille mellom relativt normale foreldre og ravende gale. :grineler: Jeg blir med på denne trenden, og skal heretter kun sende med limpistolbehandlet mat pyntet med perler og fjær.
Ja, jeg har som sagt ikke noe annet enn dette å basere det på, og trodde det kom tydelig fram. Jeg hadde forøvrig ikke noe inntrykk av denne familien som "matneandertalere" (herregud, for et uttrykk..) og artikkelen handlet også om mat og matvaner i forskjellige barnefamilier.
JEg føler ikke jeg har god tid. Men det tar ikke mange minuttene å hive oppi litt frukt, bær, kjøttboller etc. Ikke særlig lenger tid enn å smøre fem brødskiver. Jeg skjærer ikke ut figurer da. Det ville vel tatt et minutt ekstra.
Det viktigste er å planlegge. Har jeg storhandlet er det lett å hive oppi litt annet enn brød. Middagsrester krever heller ikke noe ekstra arbeid.
Og - det trenger da ikke å si noe som helst om råvarene hvor mye det smaker? Men samma det. Det var ikke noe stort poeng for min del, altså. Poenget mitt var at kanskje vi legger andre ting til grunn for de matpakkene vi lager? Uten at jeg vet noe sikkert.
Mitt poeng er at man bare kan hevde at japanere lager pene, men smakløse matpakker hvis man er totalt uvitende om japansk kjøkken. Jeg tror for øvrig det skal en ganske merkelig historisk twist til for at en nasjon skal ende opp med å spesialisere seg på vakker, men vond mat. Naturen jobber imot den løsningen, kan man si.
Jeg innrømmer det, jeg har laget fænsy matpakke. Men jeg har gjort det bare en gang, og jeg mener bestemt at en gratis reklamematboks fra Prior veier opp for snobbete katter med baconost :knegg:
Hm. tror du at du er en bedre og rikere mamma enn meg>? :dramaqueen:
Og :tilber: Så søte de var, de kattene. :knegg: Ble de spist? Min pøbelprinsesse kunne ha funnet på å nekte å spise fordi de var så søte og man spiser ikke små kattepuser, lizm.
Grunnen til at de havnet i matpakken til å begynne med, var at vesla nektet å spise brød en periode. Kattene gled ned på høykant, og brødnekten var over. Vanligvis får hun to kjedelige skiver med like kjedelig pålegg, en dvask fiskekake eller noe lignende, samt en liten boks med frukt og grønt. Rikere mamma enn deg? Å nei du, ser du ikke den billige matboksen da? ;) Har et par fine fra Stabburet og Gilde som også er flittig brukt. Bærumsfruene legger nok sine kattebrødskiver med baconost i små nudelkurver i designerbokser tipper jeg :hyper:
Jeg har vel Sagt Mitt, og vel så det ( :humre: ) i den andre tråden, men jeg tenker at bare det faktum at man faktisk tar bilde, som i:_ fotograferer_ altså, matpakker, som i Matpakker i hytt og pine forteller ganske mye. Hvis det ikke er en big deal- hvorfor publisere bilder i øst og vest. :vetikke:
Næsj. Jeg trengte inspirasjon og satte veldig pris på de som delte bilder her inne. Set gjorde at jeg fikk lyst til å investere bittelitt tid på matpakkene. Så tok jeg et par bilde selv, for å gi et bidrag tilbake. :raus:
Mente ikke deg spesielt, (jeg hoppet jo som vanlig rett til slutten av tråden...:o) men sånn generelt- fotografering av matpakker er altså noe man driver med. Ja, ja, det er vel ikke annet å gjøre enn å akseptere det. :skeptisk:
Hva er det med folk som ikke bare kan akseptere at noen bruker lipistol, perler og glitter på matpakkene mens andre sverger til utskjæringer og salamiroser, mens enkelte andre igjen slenger med kneippbrødskiver med norvegia i matpakkene, hvor kommer denne trangen til å mene noe og ikke minst rakke ned på andres flotte og sunne matpakker? :stuart:
Hvorfor er mødre så kjappe til å tro at det forventes at de følger opp enhver ny trend?
Noen syr klær, noe lager spesiell mat, noen er med på alle fritidsaktiviteter, noen forteller knallbra godnatteventyr, noen scrapper flotte babyalbum...alt dette er fine ting. Alle er gode på ett-eller-annet. Og alle vi mødre har jo til felles at vi vil ungene våre så innmari godt.
Så hvorfor denne hviskingen i kulissene om at "ånei, hun er sånn som LIKER å være husmor, hun! Gjør det sikkert bare for å imponere, hun har nok INGEN selvtillit!"
Hva er greia? Kan vi ikke se hva andre mødre får til og tenke "kult for henne, hun ser ut til å trives!" Kan man ikke støtte andres diller uten å surve eller føle seg mislykket?
Jeg kan ikke strikke om det sto om livet - men jeg har venninner som nærmest i søvne kan strikke utrolige kreasjoner. Det er så stilig når folk virkelig KAN og ELSKER noe, det er kjempeinspirerende! :)
Den gløden folk får i øya av å holde på med noe de liker skal man ikke gjøre narr av eller mistenke for manglende selvtillit, det er en jævla trist trend. Det er akseptert å jamre seg fordi man ikke er perfekt, å innbille seg at "alle andre får til, og de er drit teite." Jeg håper våre døtre har mer søstersolidaritet enn min generasjon har klart å stable på beina.
Heia alle damer som tør og vil og får til!
Sånn! :knegg: Det var dagens feministkjeft fra ei gammal rødstrømpe! :knegg:
Det advares mot det meste, fra ene eller andre kanten. Det er knapt den ting vi gjør, som ikke vil ødelegge enten våre og/eller andres barn. Jeg nevner i fleng: dyrere/lengre/dårlig timede ferier, fænsi matpakker, ingen SFO, elektroniske duppeditter, klær fra andre butikker enn Cubus, gudstjenester... The list goes on.
Jeg er kanskje både naiv og arrogant, men jeg er faktisk ikke så bekymret. Jeg tror faren knyttet til disse tingene i stor grad er blåst ut av proporsjon, av oss voksne. Og det er en av de tingene jeg er bekymret for at skal skade barna mine. Voksne, og agendaen deres.
Det er lurt å holde limpistolen unna matpakkene, ihvertfall. Selv om den kan holde værhårene på plass på fiskepuddingisbjørnene. :nemlig:
Jeg får ikke finere matpakker av å lese om dette, jeg får bare mindre og mindre sansen for ekstrempønting av hverdagsmatpakker. Men jeg er heller ikke bekymret.
Det er akkurat dette med at disse matpakkene helt tydelig er en kvinnegreie jeg synes er litt rart. Her i huset lager mannen som regel matpakkene. I omgangskretsen min er heller ikke matpakke en mammagreie. Inntrykket mitt fra slike mammablogger og diskusjonen her er at det er utelukkende en mammating å holde på med. De henviser hele tiden til hva andre mødre mener og gjør når de skriver om matpakkediskusjonen. Akkurat det skurrer litt kjenner jeg. Hvor er far i diskusjonen?
Ja, jeg har ikke tenkt å prøve å leve opp til limpistolelitens standarder, altså. Det får være grenser for hvor langt jeg tror jeg kan komme her i verden!
Jeg er ikke på figurlagestadiet jeg heller, men jeg klarer ikke å hisse meg opp over at andre er det. Er det ikke litt som HekseMamma sier da, noen lager fancy matpakker, noen lager mat fra bunnen, noen syr, noen er superfriskuser og tar med ungene ut, etc.? Vi har jo ulike styrker. Jeg er for eksempel veldig god på matlaging og slikt, men kan ikke sy og er ikke den som spretter ut i marka på søndagsmorgenen. Jeg føler meg jo ikke mindre verdt som forelder av den grunn.
Det er et godt poeng. Hos oss er det meg som gjør det nå fordi jeg lager tilsvarende matpakker til meg sjøl, mens mannen ikke gjør det. Og så er jeg litt dillete, da. Til gjengjeld gjør han veldig mye annet av det som ofte er "mammaoppgaver".
Jeg syns en ting mangler i debatten; når skal ungene lage matpakkene selv? Litjtausa begynte på første skoledag, selvsagt med oppsyn så ikke alt blir nugatti. Jeg ser ikke poenget med å gjøre ting de kan fikse selv, og tror de har godt av å klare seg selv.
Jeg skal love deg at om Poden får med seg mat som ligner på dyr, eller bygninger eller matematiske formler så skal jeg ta bilder herfra til evigheten. Jeg forstår godt at folk tar bilder av, og er stolte av, matpakkene de lager.
Poden får stort sett med seg brød og gulrot. Men i det siste har jeg avansert litt, altså sendt med litt andre ting enn brødskiver rett og slett fordi han ikke spiser på skolen.
Og jeg syns det er stas. Jeg er litt stolt når jeg får til matpakker som inneholder sunne saker, som Poden faktisk spiser. :stolt:
Det går litt inn i samme bolk som at jeg nettopp har kjøpt meg 8 grønne planter. :sjokk: Falske, riktignok, men planter.
Jeg må ta bilder og fortelle folk om det også. :nemlig:
Poden skal få matpakke så lenge han vil. Og jeg kommer ikke til å pushe på at han skal gjøre det selv. Jeg syns det er en helt fin ting å gjøre. Litt fordi jeg ser at over halvparten av ungdommene dropper matpakke når de må smøre selv.
Samme her. Jeg har sørget for at ungene mine ikke sulter foran brødboksen, de kan smøre seg mat begge to. Så lenge de kan det når de må, ser jeg ingen grunn til at jeg ikke skal kunne lage matpakkene til dem når jeg liker å gjøre det.
Jeg er enig. Sikkert mest fordi min eldste lager matpakken selv ( :knegg: ), men også fordi jeg syns alle slike selvstendighetsøvelser er viktig. Særlig fordi unger i dag har et jevnt over høyt servicenivå. Ofte må jeg ta meg sammen for å huske at jeg faktisk ikke er en hushjelp og tjener for ungene, men at de trenger å lære å bidra til at husholdningen går rundt. Den tiden jeg sparer på at eldste smører matpakken og ordner seg selv om morgenen er gull verdt for hele familien fordi jeg kommer meg tidlig ut av døra om morgenen og tilsvarende tidlig hjem om ettermiddagen. Så rekker vi å spise hjemmelaget, sunn middag sammen før lillesøster er for trøtt og sengeklar.
Far har kanskje ikke samme skravlebehovet? :knegg: Blogging og Facebook er vår tids skoledagbøker, skrytealbum og timelange telefonsamtaler. Damer gjør det de alltid har gjort, bare med nye verktøy; de kommuniserer. Topp, spør du meg: ;)
Han jeg deler livet med er en knallbra kokk, elsker å lage mat. Men han har ikke behovet for å dele dilla si entusiatisk med andre. :knegg:
"Matpakkeverdenen" på nett er veldig lik scrappeverdenen - det er liksom BARE kvinner som scrapper, likevel sitter en streit mann med det mest kjente hobbyfirmaet. Tim Holtz er en legende innen bransjen.
Jeg ser absolutt fordelen med at de smører selv, altså. Det er bare at jeg også ser fordelen med at jeg smører for dem. Og for meg vinner de fordelene.
Men poden kan lage mat. :nemlig: Og mest sannsynlig blir han flinkere enn meg til det også. Han har noen gener og egenskaper vi ikke skjønner hvem han har fra. :nemlig:
Og jeg lager matpakker om morgenen. Jeg har god tid om morgenen fordi jeg er irriterende morgenfrisk og fnyser av resten av familien som ikke står opp før vi skal ut gjennom døra. :knegg:
Da har jeg drukket kaffe, spist frokost, skiftet kjole, hørt på musikk, laget matpakker, surfet litt, sunget litt, skiftet kjole igjen, danset en liten fnisedans på kjøkkenet og alt sånn der.
:gladspøkels:
Begge ungene mine kan smøre mat selv, men vi lager matpakkene. Familien består av ett a-menneske (meg) og tre b-mennesker. Og å tvinge igjennom at ungene skal stå opp enda tidligere for å lage sin egen mat når det tar meg 4 minutter å gjøre det, vel ... den kampen tar jeg ikke.
Siden det tar meg 4 minutter å lage to matpakker, så skjønner dere jo at det ikke er all verden med pynting av matpakkene til mine unger. En brødskive, et knekkebrød, yoghurt og en gulrot i staver (sistnevnte bare til snuppa). På turdagen får knerten med seg kjeks og kakao også. Frukt får de på skolen/i barnehagen.
Mine gutter smører mat til seg selv å daglig basis, men matpakka smører far i huset. Jeg har sikkert sagt det før, men jeg jobber i vgs, og ser mye dårlig spising - mange hopper man over maten (og fungerer dårlig fra 12-15) eller man stikker over veien og kjøper stekt ris eller pommes frites. Av og til kommenterer jeg matpakker som ser veldig foreldrelagde ut (kokt egg med tomat og sånn) og spør om de har vært hedige å få en mamma/pappa-lagd matpakke - og da smiler de og ser så glade ut at jeg blir litt rørt. :humre: Selvfølgelig kan nesten-voksne tenåringer fint lage sin egen matpakke, men det kan like gjerne være sånn at man velger å se på det som en liten touch av omtanke helt på tampen av hjemmeboerperioden å lage en matpakke også.
Lang avsporing her. :knegg: Men jeg er litt opptatt av å se det store bildet og ikke henge seg opp i detaljer - i en familie er smøre matpakka selv en ypperlig arena for ansvar og selvstendighet, mens i en annen familie kan det like gjerne være noe helt annet. Med et snev av selvinnsikt tror jeg de fleste aner om barna utvikler det selvstendigheten og ansvarsbevisstheten som de bør ha for sin alder i hverdagen som helhet.
De gangene min kjæreste, altså barnas bonusfar, lager matpakke, da får guttene sånne smilefjes på servelaten med agurk og sånt. Slikt har ikke jeg tid til. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
