Koko sa for 12år siden:

Der fikk du tårene til å trille i dag også, Kie.:klemme:

kie sa for 12år siden:

Det var ikke meningen å lage mye styr om egen historie, altså. Det er bearbeidet i ettertid, men jeg ble virkelig tatt på sengen over hvor egen sårbarhet i situasjonen. Og da var jeg omgitt av en hel haug annen familie som så det annerledes selv om biologiske barn kom trampende inn og tok styringen, hentet ut verdier de ville ha og trampet ut igjen osv. Nå er vi tilbake der hvor vi alle kan dele minner om ham og jeg kan fortelle lillesøsteren min (som er hans biologiske datter) om minner fra før hun ble født og hun kan fortelle om minner fra da jeg bodde et annet sted i landet og var nybakt mor mens hun var hos ham på helgesamvær. Vi har alle helt unike minner om han og det blir et helt unikt og flott "lappeteppe" når vi setter det sammen. Far, stefar, svigerfar eller whatever. Vi var hans og han var vår.

Men ja. Det var knalltøft å så uventet oppleve at en plass man har hatt som det naturligste i verden så lenge man kunne huske, plutselig ikke var der lenger. Jeg får vondt i magen av å tenke på hvordan en lignende prosess kan oppleves for en sårbar 18-åring som ikke har alle de fordelene jeg hadde. I tillegg tenker jeg litt på at dersom den biologiske mammaen kan være en dårlig innflytelse så kan det kanskje være en fordel om den biologiske pappaen som virker har kommet litt i posisjon slik at en eventuell "ut og lete etter røttene"-greie som 18-åring ikke slår helt feil ut. Men her har jeg overhodet ingen kompetanse til å uttale meg.

Jeg skulle ønske folk kunne velge litt mer utradisjonelt for barnets skyld, jeg. Tenk hvor mye de kunne ha gjort for hverandre da. Gutten kalte fostermoren for mamma. Tenk om fosterhjem og pappaen kunne være som et skilt foreldrepar som jobbet ekstremt godt sammen. Tenk hvilken ressurs fosterforeldrene kunne vært for en enslig far i full jobb som skal få kabalen til å gå opp. Problemet er vel at fosterforeldrene enten er inne eller ute. Men tenk om man kunne avtale noe slik at de ville være "inne" uansett om barnet gradvis flyttet over til faren?

Heiko sa for 12år siden:

Det der gjøres heldigvis allerede. Når barn tilbakeføres kan man godt legge opp til en lang og myk overgang om biologisk familie er villig til det. Får de omsorgen tilbake går det ofte fort. For fort. Det er ikkeheller utenkelig at fosterfamilie formelt sett kan fortsette som weekendhjem. Det er bare viljen til samarbeid det står på.

kie sa for 12år siden:

Oj. Det var jeg ikke klar over. Så utrolig bra at det kan være et alternativ om alle parter klare å legge egne ønsker litt til side og finne ut hvordan de sammen kan være en "landsby" for det barnet.

Greit nok at foreldre (og fosterforeldre?) kanskje føler at de ikke har valgt situasjonen og at den andre parten skal være en del av deres liv fremover, men jeg tror definitivt at det i mange tilfeller kan være det beste for barnet selv. I sånne saker hender det at jeg savner å høre f.eks. biologiske foreldre anerkjenne hvor viktig den andre parten er for barnet. F.eks. når far prater om hvilke ønsker han har for livet med sønnen fremover. Det er godt mulig at det bare ikke kom frem, men det hadde vært godt å høre noe om at "Jeg vil være pappaen hans og at vi etterhvert skal bo sammen, men jeg vil at han skal få beholde fosterforeldrene sine som viktige personer i sitt liv. Jeg vil arrangere denne guttens konfirmasjon sammen med fosterforeldrene en gang i fremtiden." Eller noe sånt. Men jeg skjønner jo at virkeligheten ikke alltid ser sånn ut og at det ikke alltid er lett å få øye på hva andre enn seg selv betyr for barnet sitt.

Familie kan være så mangt og i mine øyne er begge parter denne guttens familie.

Lenam sa for 12år siden:

Jeg går på skolen på Nesna og er egentlig litt overrasket over at barnevernet er så stort som 25 ansatte. Nesna er jo nesten bare en liten snuplass.

Jeg synes hele saken er kjempevanskelig og hjertet mitt blør for både den biologiske far og for fosterforeldrene.

Heiko sa for 12år siden:

De har så mange ansatte fordi de har mange enslige (mindreårige) flykninger som de følger opp.

Og ja, Nesna er nesten en snuplass.

Lenam sa for 12år siden:

Joda, jeg vet jo at det er mange flyktinger. Men de har jo flere ansatte der en de har her på Mo som har 25 000 innbyggere.

shute sa for 12år siden:

For å gå litt tilbake til spørsmålet i HI, så synes jeg det er fint at noen - barneverntjenesten i Nesna i hvert fall - velger å strekke seg litt lenger enn den sedvanlige "vi viser til taushetsplikten og har ingen kommentar." Det har vært en debatt innen faget en stund, om ikke barnevernet faktisk kan og bør si mer enn man gjerne tror man kan.

Jeg så PULS her om dagen, med klipp fra den saken om toåringen i fosterhjem. Det var skrekkelig og spekulativt, med en programleder som stadig stod og messet om at "foreldrene får sjanse på sjanse, de må jo SKJERPE seg." Omsorgskompetanse handler som kjent bare om å skjerpe seg og vips ...

Men første episode av denne serien om barnets beste lover godt. Jeg tror det er sunt med mer kunnskap om barnevern. Det hadde likevel vært interessant om de på et tidspunkt sier noe mer om vurderingene som er gjort rundt skjermingen av de involverte barna. Det er jo svært tydelig at de har valgt saker hvor foreldrene til tross for omsorgssvikt fremstår åpenbart samtykkekompetente og ikke "driter seg loddrett ut" på TV.

Med forbehold om at vi ikke vil bli vist verstingsaker og at man ikke går i dypdykk i saksdokumenter og slikt, så har jeg foreløbig sansen for programserien.

(Og så forstår jeg ikke hvorfor det oppleves provoserende at barneverntjenesten lurer på om det er en 2,5-årings beste å flyttes fra de han har utviklet en god tilknytning til, selv om alternativet er en funksjonell biologisk forelder. Saken er en interessant case i forhold til Raundalen-utvalgets rapport nylig, hvor de sterkt anbefaler å legge større vekt på tilknytning og mindre på biologi for de minste barna).

Heiko sa for 12år siden:

Biologi skaper umiddelbart mer følelser hos folk en tilknytning, har jeg et inntrykk av.
Jeg håper virkelig at anbefalingene til Raundalen-utvalget blir hørt og i mye større grad gjennomført i praksis. Det vil gjøre en stor forskjell for mange småbarn.

shute sa for 12år siden:

Det ligger vel an til at de blir det. Jeg synes i hvert fall det virker som den diskuteres mye og har inntrykk av at "grasrota" i stor grad er positiv, og har knapt hørt noen andre enn FrP-politikere som har protestert aktivt.

Mani sa for 12år siden:

Tilknytningsskader er ikke noe særlig å måtte bære med seg det heller, men selvfølgelig er det alltid vanskelig med sånne vurderinger.
www.psykologforeningen.no/Foreningen/Nyheter-og-aktuelt/Aktuelt/Stoetter-prinsippet-om-utviklingsfremmende-tilknytning

FarTFire sa for 12år siden:

Riktig! Rart dette...
Tematikken stemmer, men alt annet skurrer.

shute sa for 12år siden:

Hva da alt annet?

United sa for 12år siden:

Tatt ut av sammenhengen og uten å ha lest rapporten, tenker jeg det er fordi det kan relateres til tilfeller med barn som bare har bodd med den ene forelderen, der den andre krever mer omfattende samvær, på bakgrunn av biologi. Men jeg vet ikke, som sagt. Bare en tanke.

FarTFire sa for 12år siden:

Her har NRK fått en henvendelse fra et kommunalt barnevern, og så lager de ukritisk en TV serie om dette ene barnevernet.
Og det skal være en virkelighetsskildring av alle de kommunale barnevern i hele Norge. Fra Lindesnes til Nordkapp.
I tillegg har vi også denne voldsomme fokuseringen på virksomhetsleder og hennes visjoner?

shute sa for 12år siden:

Jeg synes det kom tydelig frem i serien at sakene var fra ett sted.

Dilemmaene og sakstypene er ganske universale.

Sneglo sa for 12år siden:

Da begyner episode 2 for de som har glemt det.

Pesten sa for 12år siden:

....

-ea- sa for 12år siden:

Jeg er helt menigmann og helt blank på barnevern, heldigvis. Men synes de har rare argumenter for hvorfor ikke gutten skal være mer sammen med faren. "Han har ikke behov for det". Neivel. Et lite barn har ikke eget behov for å gå i barnehage, men de aller fleste gjør det. Et lite barn har ikke eget behov for å.... ja, det kan sikkert være mange eksempler. Men likevel...

Nja, merkelig. Synes jeg.

Dilledamer. Fordi fostermor er hardere i telefonen enn den spake faren.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg er sjokkert! Stakkars pappa...

Første gangen jeg ser programmet, og de ga med en veldig kjip følelse i magen.

shute sa for 12år siden:

Nå skjønte jeg ikke helt hva du mener. Raundalen-utvalget har sett spesifikt på det biologiske prinsipp innen barnevern, og lagt frem NOU-en "Bedre beskyttelse av barns utvikling."

Input sa for 12år siden:

Jeg skulle likt å sett resultatene av at jeg sa at min sønn ikke har behov for overnatting med sin far. For det har han ikke, ennå. Han er for liten til å skjønne at han går glipp av noe. Men ser man på den langvarige relasjonen som skal dannes er det klart overnattingssamvær er viktig.

-ea- sa for 12år siden:

Ja, Input. Godt eksempel fra virkeligheten.

Sneglo sa for 12år siden:

Nå fikk jeg ikke sett det, fordi telefonen ringte.
Men tenkte jeg skulle se det på nett tv på senga etterpå.

Men ja, jeg syns fryktelig synd på faren, kun utifra hva jeg så forrige uke.

Min far har vært i samme situasjon, og han sliter med samvittigheten den dag idag fordi han endte med å gi opp. Jeg har forståelse, men han selv har ikke det. Kanskje derfor jeg føler ekstra sterkt i akkurat den saken.

Thomas sa for 12år siden:

Kjenner jeg ble mektig provosert over den fostermora som ble sur på barnevernet som fortvilt prøvde å løse en utrolig vanskelig situasjon.

Avatar sa for 12år siden:

Ja, ikke sant, og det er de første årene de viktige relasjonene dannes.

Avatar sa for 12år siden:

Ja, hun var direkte frekk. Mememe er den eneste følelsen jeg satt igjen med.

Input sa for 12år siden:

Det er det. Og det å få være den som legger, den som tar nattevåk, den som er der om morgenen - det er faktisk viktig. Det er det som skiller meg fra de ansatte i bhg. Satt litt på spissen riktignok, men dog.

Og det fostermoren sa om at barnet sovner i bilen og ikke får sove før langt på natt slik at dagen etter blir ødelagt, burde jo være et argument for overnattingssamvær. Da kan han komme hjem tidligere dagen etter.

Heiko sa for 12år siden:

Sur? Ja, jo. Hun er nok i alle fall ganske så redd for å miste ungen som hun har hatt den daglige omsorgen for siden han ble født. Det blir sterke bånd og mye følelser av slikt. Heldigvis.

Det å tåle andre sine sterke emosjoner er en av de tingene man rett og slett bare må når man jobber i barnevernet. Det er mye følelser, alle typer følelser.

Det er ikke bare lett å være hverken far eller fosterforeldre i denne saken.

sindrome sa for 12år siden:

Det var ikke akkurat en følelse av å være opptatt av å få til gode løsninger hun innga. Jeg skjønner at de er glad i gutten og redde for å miste ham, men jeg synes de burde være med på å tilrettelegge for et godt forhold mellom far og sønn.

safran sa for 12år siden:

Fillern, denne glemte jeg. :mumle:

Thomas sa for 12år siden:

Er nettopp det jeg tenkte også. Inntrykket man sitter igjen med er at deres følelser trumfer guttens og farens behov for samvær, og sånn egoisme irriterer meg.

Tallulah sa for 12år siden:

Å synse om hva man burde er temmelig mye lettere enn å reagere korrekt når man står i fare for å miste et barn man føler er sitt. Jeg syns dere er temmelig urimelige.

shute sa for 12år siden:

Rettspraksis i disse sakene er gjerne at man skiller mellom fosterhjemsplasseringer som er tenkt for oppvekst, og de hvor tilbakeføring fremstår sannsynlig/mulig. Nettopp fordi det er forskjell på relasjonen som skal dannes, og viktigheten av relasjonen til fosterforeldrene.

Det er veldig vanskelig å si noe særlig om denne konkrete saken, siden det ikke gis noe særlig opplysninger om hva som har skjedd rent juridisk i de to årene fra far fikk foreldreansvar til programmet lages. Det refereres vagt til et nemndsvedtak. Dette vil vanligvis være det som avgjør hvordan barneverntjenesten skal tilrettelegge for samvær.

Avatar sa for 12år siden:

Vel, man er vel også ganske naiv om man ikke har tenkt tanken på å miste barnet når man bli fosterforeldre? At man blir lei seg er noe helt annet enn slik denne damen fremsto. Syns jeg.

Input sa for 12år siden:

Akkurat det skjønner jeg, men om saken er slik den fremstilles, må i det minste far få normalsamvær i den grad det er mulig. Å ta fra et barn retten til å bli kjent med biologiske foreldre "bare fordi" er jo helt grusomt.

Ingen mor hadde kommet noen vei (forhåpentligvis) om de forsøkte å nekte en god far samvær med barnet sitt, hvorfor i all verden skal fosterforeldre/barnevernet kunne gjøre det? Jeg kjenner at denne saken slik den fremstilles provoserer meg noe voldsomt.

zeppelin sa for 12år siden:

kie: :trøste:

Heiko sa for 12år siden:

Det er blitt sagt i serien at barnet ble plassert med tanke på at han skulle vokse opp i fosterfamilien. Med det i bakhodet fremstår kanskje ikke fosterforeldrene så naive?

oslo78 sa for 12år siden:

Når man henter barnet rett etter fødsel og blir forespeilet at dette er omsorg som vil vare til barnet er voksen (kom fram i forrige program) synes jeg det ikke er det granne rart at de ser på dette som sitt barn. Takk og lov.

safran sa for 12år siden:

Hva er "normalsamvær"?
Når barnet plasseres med tanke på oppvekst, så er det ikke normalt å ha for hyppig samvær med biologiske foreldre. Dette av hensyn til tilknytning i fosterhjemmet.

-ea- sa for 12år siden:

Nei Heiko, jeg synes barnevernet fremstår som ...naive er vel ikke rette ordet, men. De har ikke vært, hva skal man si, framsynte nok dersom de har forespeilet fosterforeldrene varig omsorg uten å ta høyde for at det kunne komme en far på banen.

Avatar sa for 12år siden:

Nei, klart, om det er slik så stiller jo saken seg bittelitt anderledes. Men jeg syns fortsatt hun er ufin (sånn med alle forbehold om at dette ikke er klippet til, det er mye vi ikke vet, etc etc).

Liljekonvall sa for 12år siden:

Men er ikke det å være fosterforeldre et usikkerhetsmoment i seg selv ? Greit at man får inntrykk at et barn skal vokse opp i fosterhjem, men det vet man aldri helt sikkert. Iallefall ikke før omsorgsovertagelse er overtatt av barnevernet.

Jeg skjønner at de er redde for å miste gutten, men mener de skal se forbi sine egne behov, og se hva som er det beste for barnet. Biologisk far ser ut til å være en god omsorgsperson

Å være fosterforeldre handler vel også om å kunne samarbeide til det beste for barnet og så lenge det ikke er noe å utsette på biologisk far, så må det da være til det beste for barnet og få god kontakt med faren, som kun ønsker det beste for sønnen sin ?

Ser ikke akkurat at fostermor i dette tilfelle legger så veldig tilrette for et godt samarbeid. Hun mer eller mindre boikotter muligheter for at far og sønn skal bli bedre kjent og få god kontakt.

Ikke vil hun la biologisk far komme hjem for å være sammen med sønnen sin og ikke vil hun la barnet overnatte. Så klager hun på at gutten er trøtt etter samvær. Kanskje ikke rart etter å ha tilbragt en hel dag med faren sin for så på ettermiddagen/kvelden kjøre mange mil tilbake til fosterhjemmet sitt.
Hun vil rett og slett ikke at de skal ha samvær i det hele tatt...eller iallefall så virker det ikke slik.

En annen ting jeg ikke skjønner, er hvorfor det har tatt så lang tid med den saken. Biologisk far kom jo på banen da barnet var 6 mnd og etter hva programmet gir inntrykk av, så har han vel kjempet for å få omsorgen for sønnen sin ganske tidlig.
At de så bruker så lang tid på saken, for så å muligens bruke tilknytningsspørsmålet mot ham, det er egentlig ganske uforståelig.

Skjønner at det er saksbehandlingstid m.m....men dog...

shute sa for 12år siden:

Fosterforeldrene skal ikke kunne noe som helst. De har ingen partsrettigheter.

Det er også rimelig sjelden at samværsmengde overlates til barneverntjenesten etter en nemndssak - jeg tror knapt det forekommer -, så jeg kjenner at jeg har vanskelig for å mene så mye om fremstillingen.

(...jeg stusser mest over hvor usannsynlig god tid de ser ut til å ha i Nesna, jeg. :p )

Input sa for 12år siden:

Problemet i denne saken er jo at far ikke visste om barnet før seks mnd. etter omsorgsovertakelsen. Hadde han vært der fra starten, hadde det sannsynligvis ikke blitt noen omsorgsovertakelse i det hele tatt, antar jeg, siden han beskrives som særdeles kompetent.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har ikke sett dagens episode, men jeg så den forrige. Ut fra det lille jeg vet om denne saken så virker det for meg som det aller beste for denne gutten ville være å fortsette å bo i den familien han har vært hele livet sitt, og samtidig ha mer og mer kontakt med faren sånn at han blir en tydelig og viktig person for ham. Kanskje en slags delt omsorg etterhvert, som skilte folk har, så han kunne hatt god kontakt med alle? Jeg vet ikke hva som har skjedd i de to årene(?) fra faren fikk vite at det var hans barn, men siden han nå uansett har bodd et sted i 2,5-3 år så vil det jo være helt hjerterått å plutselig flytte ham bort fra dem han er glad i og kjenner som foreldrene sine. Det er veldig sørgelig fra den biologiske farens perspektiv også, han virker som han er veldig glad i gutten, men jeg kan ikke skjønne det hvis han tenker at det ville være ok for barnet å bare flytte ham tvert inn.

Det vil jo være som å flytte et hvilket som helst barn på den alderen bort fra familien sin.

safran sa for 12år siden:

Men det er nå en gang slik det er. Og jeg lurer på hva du mener er "normalsamvær? Gutten får jo bli kjent med faren sin hvis de treffes en gang i måneden, men hovedtilknytningen hans er jo til fosterforeldrene.

Input sa for 12år siden:

Jeg mener normalsamvær annenhver helg (og en dag i uka om han hadde bodd hjemme) slik "alle andre" fedre som ikke bor med barna sine får, selvsagt.

safran sa for 12år siden:

Dette strider mot det som er vanlig praksis i slike saker. Radikalt. Kan du noe om barn og tilknytning?

Puslingen sa for 12år siden:

Far verker i alle fall som ein særdeles oppegåande fyr, spesielt med tanke på reaksjonen hans når det ikkje vart overnatting likevel. Inntrykket eg set med er at fostermor klamrer seg litt til det at dei forespeila ho at guten skulle bu der til han vart vaksen. Eg kan forstå at ho ikkje vil miste barnet sitt, kven vil vel det? Men ho har visst siden guten var 6 mnd at det er ein far som vil inn i livet hans, og må jo ha tenkt at det dermed kunne vera ein mogeleghet for at han kom til å søkja om omsorgen. Om ikkje ho har det, lurer eg på om ho har fornekta heile greia. Det er jo ikkje som om ho akkurat har fått veta det etter 2,5 år, ho har visst det siden guten var 6 mnd.
Og kva med fosterfar? Kva tenker han?

Eg kjenner at min sympati nok ligg hos far, og eg håper verkeleg at dei klarer på ein eller anna måte å gje guten ei trygg og god oppvekst. Og så kjenner eg at eg er usikker på om eg orkar å følga med på dette.

-ea- sa for 12år siden:

Jeg er enig med Input her.
Og jeg syns barnevernet fremsto som litt "dillete" overfor fostermoren. Ja, jeg er klar over at vi antakeligvis ikke får se halve virkeligheten en gang i programmet. Og så er det barnevernet (de samme folka, regner jeg med) som har gjort fosterhjemsplasseringen, og det er vel naturlig å "forsvare" det vedtaket ved å holde seg og fostermor fornøyd. Tabloid sagt av meg, altså.

Koko sa for 12år siden:

Det som opprører meg i denne saken er at jeg føler fostermor boikotter guttens samvær med far. Jeg forstår godt følelsene hennes, men ikke at hun lar dem slippe frem på den måten ovenfor gutten.
Forøvrig er jeg svært glad jeg ikke er saksbehandler i denne saken, det hadde vært dårlig med nattesøvn.

Koko sa for 12år siden:

Men er dette virkelig en tradisjonell barnevernssak? Hvorfor kan ikke gutten knytte seg til både fosteforeldre og far? Jeg kan ikke se det er så ulikt å ha skilte foreldre.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg ka en del om det. Og vet svært godt hva som skjer om far ikke får samvær/overnatting de første, veldig viktige årene...

Input sa for 12år siden:

Det er det jeg tenker også. Jeg kan ingenting om tilknytning sånn formelt, men jeg kan ikke skjønne hvorfor tilknytning til fosterforeldre skal være viktigere enn tilknytning til biologiske foreldre. Det er ikke akkurat som jeg kan nekte far samvær fordi jeg føler det går utover barnets tilknytning til meg.

Og jeg har forøvrig vært et barn i fosterhjem. Som hadde samvær med min mor (far var død) annenhver helg. Mot min vilje til og med.

Sneglo sa for 12år siden:

Nå har jeg sett og må vel si at mitt syn på fostermor har ikke endra seg.

Ja hun er glad i gutten, ja hun har fått forespeilet at gutten skulle bo hos de til han var 18. Men igjen, alle vet at som fosterforeldre så KAN det være endringer, og når far kom inn i bildet når gutten var 6mnd, burde de absolutt skjønt at denne plasseringen gjald kanskje ikke til gutten var 18.

Og jeg er veldig på det at det er faktisk ikke hennes sønn.

Fosterhjemmet jeg selv bodde i gjorde alt for å stikke kjepper i hjulene for samvær med biologisk familie, og vel, det var faktisk KUN JEG som tapte på det. Ikke barnevernet og ikke fosterfamilien. Det var jeg, og da selvfølgelig biologisk familie.

Fosterfamilien får i denne saken meget liten sympati fra meg, ja jeg skjønner dette er trist og alt det der, men far har faktisk ikke blitt fratatt barnet, det er det mor som er blitt. Så jeg ser ikke hvorfor ikke barnet ble tilbakeført når barnet var 6mnd.

kie sa for 12år siden:

Følelser er fakta. At noe er sånn eller slik for fostermoren er det vel ikke noe man trenger å kritisere. Det å aktivt handle på egne følelser uten å sette barnet først, derimot. Om det er det som skjer, så synes jeg hun får litt vel mye slack i forhold til f.eks. en biologisk mor som kjente på det samme og prøvde å handle på det. Det er nok en hel del andre mødre som også hadde sett for seg å ha barnet sitt sammen med seg hele tiden da de fikk barnet også. Og så ble livet rett og slett ikke sånn.

Jeg har ikke fått sett andre episode ennå, så det er mulig jeg bommer her. Men utifra hva jeg leser så tar jeg meg i å lure på hvorfor noe som lett anses som uakseptablet, saboterende og egosentrert i en samværssak mellom biologiske foreldre, er litt greiere i dette tilfellet. Fostermoren er mammaen til denne gutten for gutten selv, slik jeg oppfatter ham. Hvorfor krever vi mindre av henne enn vi ville gjort av en biologisk mor som ville skvise bort barnets far? Og ville det fått henne til å roe litt ned om hun hadde en slags garanti for at hun aldri ville miste gutten helt? Altså hvis hun og mannen fikk lov til å dele foreldreansvaret med den biologiske faren og ha samvær slik tusenvis av andre mødre og fedre må gjøre hver dag? Hun er jo attpåtil i den heldige posisjonen i forhold til mange andre som sender barna sine på samvær; nemlig at hun sender ungen avgårde med en forelder som virker. tenker høyt

Liljekonvall sa for 12år siden:

Det er vel ikke det at tilknytning til fosterforeldre er viktigere enn tilknytning til biologiske foreldre som er greia her.
Men det kan vel heller skape problemer/tilknytningsvansker om han nå, etter 2 1/2 år, "røskes vekk" fra de som til nå har vært hans omsorgspersoner.
Det finnes sikkert måter å trygge barnet på ved å foreta en langsiktig tilbakeføring, men det er vel her usikkerhetsmomentet kommer inn.
Vil det går problemfritt eller vil barnet bli skadelidende ?

Vanskelig sak. :(

Heiko sa for 12år siden:

@Kie
Fordi om far får omsorgen for gutten vil fosterfamilien ikke ha noen rettigheter til å videre treffe barnet? Ja, om ikke far ønsker å ha de i livet til gutten, og det vet man jo ikke.

Input sa for 12år siden:

Ja, og det er klart, men akkurat det har jeg aldri argumentert for heller. Jeg snakker ikke å bare plutselig flytte barnet i det hele tatt, at det er mer traumatisk enn nyttig, tror jeg er lett å tenke. Men at det er mer nyttig enn traumatisk å få lov til å skape en god relasjon med biologisk far, kan man bare ikke nekte for. Og jeg vet, av egen erfaring altså, at det ikke trenger å være enten tilbakeføring til far eller minimalt med samvær med far.

At noe barn kan vokse opp i fosterhjem, helt uten kontakt med sin mor, og med minimalt kontakt med far, og bli helt uten "skader" er veldig naivt å tro. Vi er alle et produkt av det vi opplever.

emm sa for 12år siden:

Nå ble det også, om enn nesten i en bisetning, påpekt at far i begynnelsen så for seg samvære 3-4 ganger i året. Men nå senere har endret seg i forhold til det og vil ha gutten fast. Man kan jo ikke skru tiden tilbake, men det beste hadde jo vært om det hadde vært langt hyppigere samvær og kanskje full "overføring" til far alt rundt den tiden DNA var klart. Det skjer jo en enorm tilknytning mellom forelder og barn i løpet av de to første åra, og så begynner løsrivelse sakte men sikkert på grunnlag av den trygge basen man har bygget opp. Det er jo der det er vanskelig, alt kan vakle for gutten. Det som er bra er at han har mange i livet sitt som virkelig elsker han.

Liljekonvall sa for 12år siden:

Altså, som jeg skrev lenger opp her, så er jeg helt enig i at fostermor må se forbi sine egne behov og tilrettelegge for god kontakt med far, hvilken jeg ikke kan se at hun gjør (iallefall ikke slik det er fremstilt i programmet).

At tilknytningen til fosterfamilien nå er så sterk, at det ikke taler for tilbakeføring til biologisk far, det kan jeg skjønne, men at hun "boikotter" samvær, det kan jeg ikke skjønne at er til det beste for barnet.

kie sa for 12år siden:

Ja, det er nettopp det jeg lurte litt på i forhold til om det ville vært lettere for fostermor å akseptere og støtte opp om relasjonen mellom far og sønn dersom hun ikke sto overfor den muligheten.

FarTFire sa for 12år siden:

Fra en fars synspunkt er dette litt ubehagelig formulert, men det som er sikkert er at vi her er i kjernen av problemet.

Vi må nemlig se på det som om at vi har en fostermor som har overtatt rollen som biologisk mor som nå skal kjempe mot biologisk far. Vi må glemme hele fosterfamiliegreiene for det blir bare kulisser her.
Hvis vi klarer å tenke slik er neste steg mekling om samværsmengde, og en delt omsorg. Ikke nødvendigvis bare den ene eller den andre.

Uansett så har dette tatt for lang tid, det har skadet for mange og er vel ikke slik sakene blir løst bedre i større og mer professionelle barnevern! De er jo tross alt bare 25 ansatte på et tettsted med mindre enn 900 innbyggere.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Det er da grundig beskrevet i barneloven at normalt samvær er viktig? Der står det faktisk at god kontakt med begge foreldre, som her da blir far siden mor ikke fungerer, er så viktig at den som ikke tilrettelegger for det skaper grunnlag for omsorgsovertagelse. Jeg kan ikke se et eneste argument for at det skal være annerledes i denne saken og støtter Input hundre prosent her.

Dog har jeg sympati for fosterforeldre. De tar imot unger med hjem og hjerter og blir ikke hørt i det hele tatt i barnets skjebne videre. Det er bra det finnes folk som vil.

Men slik jeg forstår denne saken så har far bedt om ungen siden han var seks måneder. Så det at Reinert nå har bodd i fosterhjem "hele livet" og det må ta hensyn til, er en situasjon som er skapt. Jeg hadde satt liten pris på om noen tok mine unger og beholdt dem for så å bruke som argument at nå har de klart å ikke gi dem tilbake så lenge at nå får de ikke komme hjem heller.

safran sa for 12år siden:

Smilefjes, dette er ikke en sak etter barneloven, men etter barnevernloven. Etter vedtak fra fylkesnemnda.

Tallulah sa for 12år siden:

Selvsagt har man tenkt tanken. Men heldigvis har hun tillatt seg selv å bli like glad i barnet som om det var hennes eget. Jeg tror også det er tilnærmet umulig å vite hvordan man vil reagere på noe slikt på forhånd. Tenk dere selv da, om dere plutselig står i fare for å miste toåringen deres. Ikke fordi dere har bedrevet omsorgsvikt, men det plutselig kommer noen som også vil ha barnet. Noen du ikke har åtte beskjed om at fantes. Noen barnet ikke kjenner. Selv om dere vet vedkommende har rett på det kan man ikke forvente å reagere helt rasjonelt. Jeg syns det må være en fullstendig hjerteskjærende situasjon for både fosterforeldre og faren. Dere er virkelig både slemme og surmagede i omtalen deres, og bør tenke på at fosterforeldrene ikke kan forventes å være emosjonelle overmennesker.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg tenker også at det er stor forskjell på å bli fosterforeldre for et nyfødt barn, som etter all sannsynlighet skal bli der i hele oppveksten, og et eldre barn som allerede har tilknytning til biologiske foreldre. Jeg regner med at det er svært sterke grunner til det, når et barn blir tatt fra moren allerede ved fødselen, så jeg antar at det ikke var et alternativ å tenke på at barne skulle tilbake til henne. Det er vel nærmest en forutsetning for å klare å være optimale foreldre for et nyfødt barn at en faktisk knytter seg til det og ser på det som sitt eget? Og for denne lille gutten så ER jo fosterforeldrene foreldre. Det er de han har hatt helt fra starten. Jeg tror ihvertfall jeg ville opplevd det ganske annerledes enn om jeg f.eks. fikk et fosterbarn på tretten, som allerede har mange erfaringer og som fortsatt skulle ha kontakt med foreldrene sine.

Milfrid sa for 12år siden:

Jeg har ikke sett programmet, og jeg tror ikke jeg orker heller.

Mine unger er adoptert, og minstemann var 13 mnd da vi fikk ham. Fosterforeldrene hadde laget en fantastisk fin dagbok fra tiden han hadde vært der - sirlige notater om alt han hadde gjort gjennom livet hos dem, og bilde tatt hver måned. Da vi satt i møtet med barnevernet og de fortalte om hvor godt han hadde hatt det hos fosterforeldrene var det naturlig å spørre "men hvorfor kunne ikke de adoptere ham da?". Og svaret var: det var en jobb for dem. Men han var deres aller første adoptivbarn, og det gjorde ham nok spesiell". Det var både godt og smertefullt å vite at sønnen vår hadde hatt det fint de første månedene av livet sitt. :hjerter:

Når det gjelder denne saken så har jeg bare lest det som står her på forum. Jeg forstår at fostermor har knyttet seg til gutten etter 2,5 år, men synes likevel at det burde være ganske åpenbart når biologisk far kommer på banen etter 6 mnd at det kanskje ikke er en langtidsplassering likevel. Og så lurer jeg på hvorfor i alle dager det har gått to år etter at biologisk far kom på trappene uten at det har blitt tatt en avgjørelse. Hvor lang tid kan det liksom ta å avgjøre om man er egnet som far??

Altså. Jeg er virkelig av dem som mener at det litt for ofte er foreldrevern og ikke barnevern i Norge. Og at det biologiske prinsipp teller litt for kraftig. Men når en velfungerende mann får vite at han er far til et 6 måneder gammelt barn, og ønsker omsorgen for det. Vel, da synes jeg rett og slett at han burde få omsorgen for ungen sine. Og jeg begriper ikke hvorfor barnevernet har brukt så lang tid på hva nå enn de har brukt lang tid på. Særlig når det er slik at jo lengre tid som går, jo mer knyttets barnet til fosterforeldrene, og jo vanskeligere blir det å flytte ham.

For meg ligger hele forskjellen i at faren dukket opp da ungen var 6 mnd, og at det tydeligvis er så at han vil være egnet til å være far for barnet. At man i det hele tatt må kjempe for å få foreldreretten da synes jeg er fryktelig trist.

Og så er det heller ikke sånn at barn nødvedigvis får varige sår på sjelen av å få nye foreldre, verken når de er 6 mnd, 12 mnd, 2 år eller 4 år for den saks skyld. Det finnes gode måter å gjøre dette på, som er skånsomme for barnet. Og om fosterforeldre og biologisk far kan arbeide sammen og ikke sloss mot hverandre og satt barnets beste i sentrum, så kunne helt sikkert fosterforeldrene fremdeles hatt en viktig rolle i ungens liv.

Og så tror jeg Kie ( :klemme: til historien din) har et poeng mht det at det for barnet kan være viktig å vite at det ikke ble sviktet av biologiske foreldre. Og at det kan være traumatisk å finne ut at fosterforeldrene motarbeidet at biologisk far skulle få være far - om barnet vokser opp til å bli en av dem som synes at biologi og røtter er viktig. Jeg har en datter som tidvis har vært veldig opptatt av dette, og jeg håper virkelig at vi klarer å spore opp biologisk mor når hun blir stor nok, slik at hun kan få svar på en del av de tingene hun lurer på.

Dette ble et sammensurium av tanker om et program jeg ikke har sett, kun basert på det som står her på FP, så dere får ta det for det det er: synsing.

Nei, jeg synes ikke man har rett til å være foreldre kun fordi man deler gener. Ja, jeg er for at vesentlig flere fosterbarn blir adoptert av fosterforeldrene. Men det er i de tilfelene der biologiske foreldre ikke virker. Når de virker, og kommer på barnen tidlig i barnets liv, da er det rett og slett en skam at man bruker så lang tid på å tilbakeføre barnet at man kan bruke det som argument mot å gjøre det.

Sneglo sa for 12år siden:

Hun har nå fått en forvarsel før barnet ble 2,5år.

Altså når barnet var 6mnd og far ble kjent, og man ved første øyekast ser han virker oppegående, har du allerede der en forvarsel om at denne plasseringen blir nok muligens ikke livslang likevel.

Og hun klager over å bli dratt til retten "hele tiden". Vel 1 gang på 2,5år så langt. Det er nå engang sånn at biologiske foreldre kan søke stort sett 1gang i året om å få barnet tilbake, og man må da til retten. Så hun har nå vært heldig og slippi unna med 1 gang.

MEN til hennes forsvar, det virker som barnevernet her har vært litt dårlig på å gi hun de faktiske opplysninger.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg har bare sett den første episoden, så det kan jo ha kommet fram mer om hva som har skjedd fra gutten var seks måneder og til nå. Det var ikke mye om det i første episode. Men jeg så at noen skrev her at i starten var faren innstilt på samvær 3-4 ganger i året? Isåfall har han jo ikke gått inn for å overta omsorgen fra starten.

Sneglo sa for 12år siden:

I episode 2 kommer det ikke frem noe klarere om hvorfor ikke barnet ble overført ved 6mnd. Og det syns jeg er litt frustrerendes.

Ettersom jeg forsto var det ikke far som var innstilt på 3-4 samvær, det var vel den opplysningen barnevernet hadde gitt til fostermor, om at det skulle være 3-4samvær i året.

Far, ettersom jeg forstår, har skaffet advokat og bedt om å få barnet hjem, fra han fant ut at barnet var netopp hans barn.

Milfrid sa for 12år siden:

Og så synes jeg selvfølgelig at det både er rett og naturlig at fosterforeldrene knytter seg til, og blir glad i fosterbarnet sitt. Min sønn kom til sine fosterforeldre når han var helt nyfødt, og det er helt tydelig både på dagboken de skrev og på hvor trygg og god han var, at han hadde hatt fosterforeldre som hadde behandlet ham som sin egen sønn. :hjerter:

Jeg tror man må være helt spesiell for å være fosterforeldre. :hjerter:

Og mht det å få et eldre fosterbarn/adoptere et eldre barn. Jeg ble faktisk helt varm om hjertet da jeg så at Mia Gundersen og mannen hadde adoptert en mindreårig flyktning. Den første sønnen deres fikk de jo da han var fire år, og det at de nå har adoptert en 13-åring (så vidt jeg husker) er jo et tydelig tegn på at når man får ansvar for barn, så blir de våre, uavhengig av alder. Bare for å spore helt av. :knegg:

Filifjonka sa for 12år siden:

Uansett så blir jo dette bare synsing ut fra en time eller to på tv. Ingen enkel og opplagt sak i utgangspunktet, og så fins jo helt sikkert ekstremt mye mer informasjon i den saken enn det vi får tilgang på fra sofaen.

Sneglo sa for 12år siden:

Syns egentlig man får nok informasjon, når barnevernet selv sier faren vil være en god omsorgsperson og en god far.
Da burde det være nok i seg selv.

Tallulah sa for 12år siden:

Hvorfor dette voldsomme behovet for demonisering av en av partene? Det går faktisk an å se at dette er supervanskelig for fosterforeldre også og dermed gi dem litt slækk på reaksjonsmønsteret hennes. Gudene skal vite at jeg ikke alltid er like rasjonell når jeg står overfor vanskelige valg, og mine valg har aldri vært i nærheten av dette.

Milfrid sa for 12år siden:

Jeg synes ikke det er grunn til å demonisere fosterforeldrene. Jeg synes bare at de burde forstått at når biologisk far kommer på banen når barnet er 6 mnd, da bør de forberede seg på at det ikke er en langtidsplassering likevel. At de er knyttet til ungen og synes det er trist forbi noe som helst å tenke på å miste ham, det klandrer jeg dem ikke for.

Jeg synes den store stygge ulven her er barnevernet. Som har brukt så lang tid på å saksbehandle, og dermed skaper en ekstremt vanskelig situasjon både for ungen, biologisk far og fosterforeldrene.

Input sa for 12år siden:

Det er jeg helt enig i. Den emosjonelle meg provoseres av oppførselen til denne fostermoren, men den rasjonelle meg ser jo at jeg nok hadde følt nøyaktig det samme som henne selv. Jeg hadde neppe klart å oppføre meg fornuftig alltid dersom min toåring sto i fare for å bli tatt fra meg.

Puslingen sa for 12år siden:

Men det er jo ikkje snakk om at dei plutseleg står i fare for å mista toåringen, og at dei ikkje visst at faren fantes. Det er to år siden far kom inn i bildet, og dvs. at han har vært inne i bildet omtrent heile tida guten har budd hos dei. Tanken på at han muligens ynskjer omsorgen må jo på eit eller anna tidspunkt ha streifa dei?
Om han bør få omsorgen eller ikkje, er ikkje så godt å sei. Eg er for at barn skal kunne vekse opp hos biologiske foreldre så langt det er mogeleg. Å flytta ein 2- åring til faren kan gå bra om ein gjer overgangen så god som mogeleg. Gjerne med fosterfamilien som besøksheim vidare. Problemet er at dette krever godt samarbeid mellom far og fosterheim, noko som eg tviler på er mogeleg i denne saken. Eg trur rett og slett ikkje fostermor overhodet er interessert i noko form for samarbeid. Uansett korleis ein vender og vrir på det, frykter eg at det er guten som taper denne "krigen".

Når det er sagt er eg litt forundra over at ein kan laga "underholdning" av ei barnevernsak. Guten er liten no, men ein dag vil han vera stor og då veta at heile nasjonen er informert om livet hans? Eg er litt usikkert på om eg synest dette er greit, samtidig undrer eg litt over korleis denne saka ender. Ville dei sendt det på tv om det ender med kaos?

Bokormen sa for 12år siden:

Jeg forstår godt at dette er utrolig vanskelig for dem. Og jeg har fortsatt bare sett bruddstykker av programmet i går. Men å vise negativ holdning til samvær synes jeg er en uting så lenge barnet har det trygt og godt. Jeg har sett på nært hold hvordan en forelderes egen negativitet kan smitte over på barnet. Helt på siden av denne saken er det stor forskjell på hvor åpne folk er for å la barna ha andre voksenressurser i livet sitt, og jeg har absolutt inntrykk av at foreldrenes holdning til dette fort blir også barnas holdning.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg forstår utmerket at dette er en sak etter barnevernsloven. Men siden det er nedfelt i det norske lovverket i barneloven at god kontakt med begge foreldre er så viktig at den forelder som ikke tilrettelegger for det risikerer å miste omsorgen for barnet så betyr det at god kontakt altså er ansett som så viktig at det nesten ikke skys noen midler for å få det til.

Og det er dette jeg ikke kan se at ikke skal gjelde i denne saken også. Her er det en fungerende far. Han burde få ha god kontakt med ungen sin. Det reiser unger på samvær over det ganske land temmelig hyppig fordi det er ansett som barnets beste å ha slik kontakt.

Sneglo sa for 12år siden:

Veldig enig.

Jeg kan ikke se hvordan det skal skade barnet og ha kontakt med sin far, eventuelt flytte til sin far med gradvis tilvenning.
Ja han er tilknyttet sine fosterforeldre, men hadde de latt han, så hadde han sikkert vært like tilknyttet sin far.

Avatar sa for 12år siden:

Men det er ikke deres barn. Dessuten syns jeg ikke det er spesielt slemt å si jeg syns hun var ufin. Jeg har full forståelse for at hun blir lei seg.

Filifjonka sa for 12år siden:

Nå har jeg sett andre episode, og fostermoren fremsto veldig lite løsningsorientert i forhold til at barnet faktisk har en biologisk far som han skal ha kontakt med.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Jeg greier ikke la være å trekke paralleller jeg altså. Bær over med meg.

Men hadde hun grått i noen som helst nærhet av barnet, på noe vis lagt hindring i veien for samvær eller gjort noe i noen som helst retning av å ikke smile blidt til samvær - og vært biologisk mor - så hadde hun antagelig mistet omsorgen over til faren. Jeg har all mulig forståelse for at dette er uhyre vanskelig for henne. Jeg vil bare ha inn en digresjon til at det stilles adskillig høyere krav enn dette til biologiske bostedsforeldre. :kjepphest:

Sneglo sa for 12år siden:

Men hun var jo med på å sette en stopper for overnattingssamvær?

Nå vil jo det bli gjennomført uansett i neste episode, men hun klarte jo sette en stopper for det første. Så jeg syns jo hun absolutt stikker kjepper i hjulene for far og barn.

Input sa for 12år siden:

Ja, det er dette jeg har forsøkt å påpeke også. Og som det ble sagt av noen andre tidliger her; det finnes massevis av mødre som er tvunget til å sende sine barn på samvær med fedre som virkelig ikke virker. Barn som opplever omsorgssvikt på samvær fordi vi har bestemt at alle barn skal ha kontakt med biologiske foreldre. Og at det da ikke skal gjelde for barn i fosterhjem, pga. tilknytning til fosterforeldre, blir så fjernt for meg at jeg ikke har ord engang.

Slettet bruker sa for 12år siden:

Dette er jeg helt enig i. Jeg kan virkelig ikke skjønne at dette skal være et diskusjonstema der et fosterbarn har en fungerende forelder. Det er bestemt i lovverket at god kontakt med foreldre er til barnets beste. Enten får de endre barneloven eller så får de endre barnevernsloven. Eller barnevernspraksis eller hvor dette nå kommer fra - dette henger ikke på greip.

mkj sa for 12år siden:

Jeg er helt enig med Smilefjes og Input.

Milfrid sa for 12år siden:

Jeg er også helt enig med smilefjes og input her. Bombe.

kie sa for 12år siden:

Det var det jeg også tenkte.
Jeg tror ikke det er noen som har problemer med å forstå følelsene fostermoren sitter med. Eller at det gjør det vanskeligere at hun risikerer å miste gutten når hun tilrettelegger for samvær med far, slik det er nå.

Poenget er vel heller at det uansett ikke er fostermors, fars eller barnevernets følelser dette skal dreie seg om, men barnet. Og at dette er en situasjon der vi i alle andre sammenhenger krever at de voksne setter sine egne, ofte veldig forståelige, følelser til side til fordel for barnets beste. Å mene at dette barnets beste også fortjener å settes høyere enn voksnes følelser er ikke å demonisere noen parter. Jeg skal vedde for at reaksjonene mot far hadde vært like sterke dersom han hadde brukt samværstid på å sette opp gutten mot fostermoren eller barnevernet.

Man kan godt både kjenne at hjertet blør for hva fostermoren står i og være tydelig på at det ikke er greit å handle slik på de følelsene.

Chablis sa for 12år siden:

Jeg mener at fosterforeldre plikter å tilrettelegge for samvær med barnets foreldre så lenge de kan ha det. Jeg har i nærmeste familie barn som har bodd i fosterhjem og de sier de er veldig glad for at fosterforeldrene har lagt til rette for at de kunne ha samvær med foreldrene.

I denne saken synes jeg virkelig ikke fostermor legger til rette for samvær for far og barn og det finner jeg merkelig.

Filifjonka sa for 12år siden:

Veldig på siden, men jeg begynte å tenke på en ting: Hvem bestemmer egentlig barnets navn, når det blir fratatt mor rett etter fødselen?

Slettet bruker sa for 12år siden:

Fosterforeldrene.

Sneglo sa for 12år siden:

Mest sannsynlig har mor gjort dette,siden hun hadde foreldreansvaret når barnet ble født. Foreldreansvaret ble ikke overført til far før barnet var 6mnd.
Så det er nok mor som har bestemt navnet i denne saken.

Serafin sa for 12år siden:

Det varierer nok, men ofte har kanskje mor et navn klart? Jeg vet om en sak der mor visste fra hun ble gravid nærmest at barnet skulle taes på føden. Men han har det navnet som mor bestemte før han ble født.

Slettet bruker sa for 12år siden:

De fosterforeldrene som jeg kjenner som har fått små babyer, har fått barn som har navn, men beskjed om at de kan bytte hvis de ønsker. Det er bare to tilfeller altså, så det er ikke rare statistikken. Jeg uttalte meg nok kanskje for bastant oppi her.

Najade sa for 12år siden:

Nå har jeg også sett programmet.

Ut fra det forholdvis beskjedne innslaget som var i dagens program ser jeg følgende fakta i saken;
-det er fattet et fylkesnemdsvedtak som sier at det skal tilrettelegges for at far kan delta i daglig stell, middagslaging og legging.

• fosterforeldrene motsetter seg overnattingsbesøk hos far, og barnevernet bestemmer seg for å høre på dem.
  -barnevernet ønsker at det tilrettelegges for at far kan delta på ovennevnte aktiviteter i fosterhjemmet, fortrinnsvis på en helgedag.
  -fosterforeldrene motsetter seg dette.

Slik jeg ser det så følger jo ikke barnevernet opp nemdas vedtak, basert på fosterhjemmets tilbakemeldinger (som i programmet ikke begrunnes med barnets beste).
Jeg synes det virker uprofesjonelt, og som om barnevernet bøyer av for den parten som klager mest til dem. Jeg skjønner ikke hvordan man kan vurdere at det ikke "haster" for en gutt på 2,5 år som muligens skal tilbakeføres til far å få til en samværsordning som bygger opp under relasjonen dem i mellom.
Jeg skjønner heller ikke argumentasjonen om at han er for liten til overnattingsbesøk. Far er en kjent person for gutten, og det er jo ikke uvanlig at en 2,5 åring overnatter en natt borte, om de ikke har vist utrygghet (forutsetter dette, da det ikke opplyses noe om at gutten er utrygg).

Embriksmamma sa for 12år siden:

Det stemmer iallfall ikke alltid.
Biologiske foreldre bestemmer vanligvis navn - jeg har aldri hørt om at fosterforeldrene har bestemt navn, faktisk.

Ina sa for 12år siden:

Ikke jeg heller. Jeg tror det som oftest er biologiske foreldre som velger dette. I tilfeller jeg kjenner til der biologiske foreldre ikke har vært i stand til/ønsket å velge navn er det barnevernstjenesten som har funnet navn, gjerne noe oppkalling. Men jeg vet ikke hva som er reglene.