Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Syntes ufattelig synd på den lille bortførte jenta!
Men er det bare jeg som syntes det er ufattelig idiotisk og uansvarlig å la tre små barn ligge alene å sove på et fremmed sted i et fremmed land???
Eller regnes det som ok?
Jeg følger med i denne saken hver dag, og har grått mange tårer når det gjelder den lille jenta.Gjør jo ikke akkurat saken bedre at jeg har ei jente i den alderen selv (3,5). Jeg tenker på dette store deler av dagen og MÅ hele tiden inn på VG.no for å se hvordan det går. Helt jævlig sak. :(
Nei, jeg synes ikke det var uansvarlig eller idiotisk. De satt 40-50 meter fra leiligheten og sjekket jevnlig. Hvor stor promillesjans er det for kidnapping? Jeg sitter like langt unna rommet til ungene ute i hagen.
Jeg tenker som deg. Utrolig uansvarlig og dumt gjort. Får helt vondt inni meg. :leppe:
Men jeg syns utrolig synd på foreldrene. Herregud så vondt de må ha det. :(
Håper de finner henne.
Det er vel anderledes hjemme hos seg selv enn fremmed plass. Jeg vet om mange som gjør det forresten.
Satt og vuderte om vi også skulle gjøre det når vi skal dra i sommerferie før dette skjedde. Men etter dette så ser jeg egentlig hvor idiotisk det går an å være å stole på at ingenting kom til å skje.
Jeg synes faktisk ikke det var så forferdelig uansvarlig, og kunne muligens ha funnet på å gjøre noe lignende selv. Men de var maksimalt uheldige. Litt som å få en takstein i hodet.
Jeg har mer sympati for disse enn for foreldrene på et annet forum som fikk masse av støtteerklæringer da sønnen deres druknet i badekaret der han satt alene. Han ble nesten to.
50 meter nedi veien.. det blir vel litt lenger skal man trave ut fra hotellet først feks.
Dessuten så er det litt anderledes når man er på et fremmed sted syntes jeg.
Ikke minst når det er et typisk turiststed.
De sjekket visstnok hvordan det stod til hver halvtime. Dvs barna kunne være våkne alene en inntil en halvtime før de kom. Bare det syntes jeg er drøyt.
Ang takstein i hodet, så vil jeg si det er som å få takstein i hodet når man går på et sted man vet taksteinen er løs... eller noe.
Kanskje jeg som Oslo-borger er litt "overbeskyttende", men barn er uerstattelige noe man støtt og stadig blir påminnet om.
Enig med Tinetoff og lykkeliten02 - det er ikke helt utenkelig at jeg kunne gjort noe liknende. Jeg vet ikke om jeg synes dette med "et fremmed land" er så relevant her, egentlig. Kulturelt er vel ikke Portugal så utrolig forskjellig fra Storbritannia?
Jeg hadde aldri i verden forlatt ungene mine på et hotellrom i et fremmed lang, for å spise middag. Enten det er 40 eller 50 meter unna. :niks: Hverken før eller etter denne tragiske saken..
Mange tanker går til lille Madeleine og hennes familie... Jeg er skikkelig prega av saken ja, grusomt..
Jeg har jo også ei jente på samme alder, og i tillegg har jeg en liten Madeleine selv. Hjertet mitt gråter for foreldrene og jeg håper for hver eneste refresh på vg.no at nyheten om at hun er funnet i god behold vil sprette opp. :(
Jeg vet meg selv at jeg aldri ville gjort det. :hønemor:
Men uansett hvor mye en passer på, så er vi vel alle i situasjoner av og til hvor noe kunne ha hendt med ungene, og vi ville ha følt oss ansvarlige.
Tenker disse foreldrene klandrer seg selv mer enn nok.
Helt grusom sak - det aller, aller verste må være når et barn bare forsvinner.
Tenk hvilke tanker en torturerer seg med å tenke - alle mulige grusomme ting en har hørt kan skje med barn.
Jeg blir helt dårlig av å tenke på denne saken.
Samtidig blir jeg helt dårlig av å tenke på alle de flerfoldige tusener andre barna i verden som er i samme situasjon, men som ikke er i media.
Av og til kjenner jeg at jeg blir helt slått ut av "weltsmertz".
Det er anderledes å være hjemme og sitte på verandaen feks hvor barnet kan stå opp og gå å hente deg, enn å stenge de inne på et rom på et hotell og sitte på resturant?
Tror det er det som menes.. at man ikke er hjemme da.
Jeg hadde ikke gjort det selv, men jeg klandrer ikke foreldrene til den bortførte jenta. Kidnapping kan skje i nabolaget hjemme, og i Portugal og hvor som helst. Fra hjemplassen min var det en meget stygg sak i 87, så jeg er oppvokst med å bli nærmest overvåket av mine foreldre.
Når det er sagt så er det da ganske vanlig å la barn sove på hotellrom med f.eks. babycall? Det som IKKE er vanlig er at det kommer pedojævler og stjeler barn gjennom vinduer.
(Bor i utlandet i første etasje med barn som har sovet på altanen)
Bare husk at for mange er faktisk Portugal "hjemme". Jeg ville ikke gått 40-50 meter vekk fra et ellers tomt hus med mine sovende barn her hjemme heller. Gærninger finnes overalt.
Man føler seg tryggere der hjemmet sitt er, hvor enn det nå er. Man kjenner ansiktene på folk som er rundt seg, man legger merke til om det er noen som "sniker" rundt. Det har man ikke mulighet til på et feriekompleks der alle er fremmede. Ergo syns jeg ikke at man kan si at hjemme og borte er det samme.
Jeg tror restauranten lå i tilknytning til leilighetshotellet, det var ikke sånn at de stakk langt av gårde. Jeg synes de virker fornuftige, de vurderte det vel slik at siden de satt på området og sjekket jevnlig (de har kanskje unger som ikke har for vane å våkne i løpet av natta) så var det greit. Kidnapping er noe som skjer såpass sjelden, både her hjemme og i Portugal, at det er egentlig ikke en spesifikk risiko jeg tenker på når det gjelder å gå vekk fra soverommet eller vogna de sover i ute. Mulig jeg ikke er spesielt hønemor, jeg legger ikke så mye energi i å tenke ut alle mulige promillesjanser på at det skal skje noe. Når det er sagt, så måtte forholdene ligge slik til rette at jeg hadde følt meg komfortabel med å sitte annet sted enn verandaen på rommet, f.eks babycall eller at man kunne høre ungene lett.
Jeg synes at det egentlig er et teit fokus å sette i denne saken, jeg synes forferdelig synd på foreldrene, og jeg tror de i utgangspunktet er oppegående og fornuftige foreldre som rett og slett ikke tenkte på mulighet for kidnapping. Og det synes jeg rett og slett ikke er noe rart, og heller ikke uansvarlig.
:nemlig: Da jeg møtte deg, og du sa hvor du var fra, var den saken du referer til det første jeg tenkte på. Jeg var 17 år da det skjedde, og det gikk forferdelig innpå meg. Jeg husker enda bilder og sitater fra avisen ...
Jeg sier jeg syntes synd på de osv. Men jeg syntes også de var uforsiktige. Det må vel gå ann å diskutere det? Jeg lurer oppriktig på om det er normalt å gjøre ting som dette.
Jeg tenker på kidnapping og ulykker daglig vil jeg tørre påstå. :rolleyes:
Ja, er man uenig med meg så er det ikke vits å diskutere. ;) :)
Jeg synes bare at i denne saken er mitt fokus på hvor forferdelig dette er for jenta som er bortført og eventuelt på dette tidspunkt misbrukes eller er drept, ikke på hva foreldrene burde eller ikke burde ha gjort fordi jeg synes ikke det de gjorde var uansvarlig i det hele tatt. Hadde det vært et land som var kjent for stor kidnappingsfare eller lignende hadde jeg vært enig, men generelt er dette noe som skjer så sjeldent her hjemme og i land som Portugal, at jeg synes ikke det er en sak man tar med i en vurdering. Ja, det finnes gærninger overalt, men hvor mye skal man gardere seg. Hvis jeg skulle tenkt sånn kan aldri ungene mine gå ut alene, fordi de faktisk kan bli kidnappet når som helst.
Neida, det mener ikke jeg heller.
Men fæle ting skjer, også i ens eget nabolag. Av den grunn ville jeg ikke forlatt ungene alene i huset uansett, ikke en gang for bare en kort stund, og det hadde selvsagt vært fullstendig uaktuelt på et fremmed sted. Men det er meg :hønemor: - jeg kan forstå at mange gjør og har gjort det uten at de føler de tar store sjanser av den grunn. Denne saken vil vel sannsynligvis endre litt på denne praksisen, vil jeg tro.
Joda, i retrospektroskopet er det helt tydelig at dette var dumt. Men er det noen her som med hånden på hjertet kan si at de ALDRI, gjennom HELE sin foreldrekarriere har gjort noe dumt eller tankeløst?
Poenget er vel at som regel går det helt fint - men akkurat denne gangen gikk det usannsynlig galt. Og uansett hvor mye vi hever pekefingrene våre mot disse foreldrene vil vi aldri være i nærheten av å forstå hvor uutholdelig det er for dem å leve med tanken på at dette kunne de unngått.
Men uansett hvor mye vi passer på og er klar over at farlige ting kan skje, så ender vi opp med at vi ikke har øynene på dem hele tiden likevel.
Når ungene mine er i hagen, og 2-åringen forsvinner rundt hjørnet, løper jeg etter henne og får henne med tilbake. Men da lar jeg 4-åringen være alene i sandkassen de minuttene det tar å hente henne. Jeg ser ham ikke, og i teorien kan hva som helst skje.
6-åringen min går mellom vårt hus og venninnens hus uten følge, det er ca 100 m å gå, men jeg ser henne ikke når hun går. Ting kan skje - men denne lille selvstendigheten har jeg gitt henne. Med tiden blir det mer, og hvert skritt er smertefullt for meg - fordi jeg vet at jo mer firhet hun får, jo mer forsvinner min mulighet til å beskytte henne hele tiden....
Hadde ikke falt meg inn å gå fra ungene i et hotell rom.
Her går jeg ikke inn til naboen en gang etter ungene er lagt når jeg er alene hjemme med dem og det er ikke 10 meter mellom husveggene engang.
Folk kan klare å komme seg inn umerket hvis de vil.
Min tante og onkel ble robbet i deres eget hjem mens de satt i tv stuen å så på tv.
De merket ingenting.
De kan hvis de vil.
Hele saken er tragisk, jeg gråter med foreldrene, håper og ber over at jenta ikke lider.
Jeg synes foreldre som lar barn være alene igjen på hotellrom, lugaren på båten, hjemme alene etc. er uansvarlige!
Ikke bare pga. kidnapping, men også av frykt for brann eller andre ulykker som kan oppstå. Var en sak for noen år siden i Danmark om noen som "bare hadde vært på puben over gaten" og latt barna sove på hotellrommet. Hotellet sto plutselig i brann og de som omkom var barna som sov alene på hotellrommet.
Har man med barn på ferie så ta for guds skyld med en vogn og la de heller sove i den på restauranten.
Jeg tror det er veldig normalt, og noe lignende gjøres hele tiden.
Denne saken er en verdensnyhet, ergo må den være relativt sjelden. Så faren er neppe spesielt stor for at et barn som sover på et låst hotellrom med foreldrene like ved blir bortført. Da ville ikke denne saken fått så stor oppmerksomhet.
Disse har bare vært fryktelig, fryktelig uheldige. Selvfølgelig kunne de passet bedre på. Når noe galt skjer er det bestandig noe man kunne gjort for å passe bedre på. Det er ikke foreldrene som skal klandres her, det er sykingen som har stukket av med jenta.
Huff det er helt tragisk, og jeg er så enig. Når vi reiser til Italia i sommer, så kommer jeg til å ta med vogna (som vi jo ellers aldri bruker lenger) slik at hun kan sovne i den når hun segner om på kvelden. Nå skal vi bo i en liten landsby der alle kjenner alle, så noe slikt hadde nok ikke skjedd der, men allikevel. Jeg er VELDIG hønemor, desverre, men heller det enn å bevisst utsette oss for mulige tragedier.
Jeg synes i utgangspunktet dette er uansvarlig og jeg ville aldri gjort noe lignende... Samtidig er det jo ikke noe de har gjort med overlegg og jeg kan forestille meg den frustrasjonen foreldrene føler, den dårlige samvittigheten som gnager i dem:grøss: Og som en annen her skrev, for å ikke glemme hva den lille uskyldige jenta går igjennom/har gått igjennom:(
Får jeg komme med en historiesom kan minne litt om det som diskuteres her?
Prikk meg dersom jeg skal ta den bort, vil ikke kuppe noens tråd:)
For tre år siden var vi på DFDS med de to eldste guttene, jeg var gravid m nr tre. Vi var oppe i den danserestauranten der det spilles levende musikk. Guttene våre på 3 og 4 fikk danset og kost seg- sammen med oss. Vi var klink edrue begge to. På bordet ved siden av oss satt det en norsk familie som vi vekslet ett par ord med. De hadde ei på 1 og ei på 6. Da klokken ærmet seg 2130 forsvant mammaen og den lille. Greit nok tenkte jeg, de skulle sikkert legge seg. Men 20 min senere kom moren opp uten ungen, ingen babycall. Og da vi gikk ned til vår lugar en time senere med to TRØTTE gutter som hadde hatt sitt livs kveld, hadde ingen av dem fortsatt ikke vært å sett til ungen. Da vi kom til vår lugar hørte vi ungeskriik i lenger ned i gangen, hadde tidligere sett denne familien komme fra den enden av gangen, så jeg gikk og sa i fra til moren, som satt med drinken i hånda og koa seg værre. Jeg var hormonell og helt fra meg og sa akkurat det jeg mente der og da. Dama fikk fart på seg, og sendte meg noen sure blikk dagen etter. Men hva om det hadde begynt å brenne eller noe da. Jeg tenker forsatt ofte på dette her...
Sånne ting er i mine øyne uansvarlig! Ett av våre beste vennepar som også er naboen her legger til tider dattera, låser døra, har på babycallen og kommer over hit for å skravle litt... men nå vet jeg jammen ikke om jeg synes det er trygt lenger heller:(
Dette kunne like gjerne skjedd her i Norge og det er naivt å tro noe annet.
For få år siden ble en gutt i eldstejentas klasse forsøkt dratt inn i en bil på vei til skolen.
Foreldrene til denne lille jenta må ikke klandres. De har nok. Der og da følte de at hun var trygg noe hun viste seg å¨ikke være. Dette må de leve med fremover.
Håper så inderlig på et mirakel og at jenta dukker opp.
Foreldrene mine gjorde forresten en lignende dumhet da lillesøstra mi var ca 3 år. Vi overnattet i campinghytter et sted i Norge, og om kvelden ble det helt, helt mørkt. Alle lys av, stedet lå nedi en dal med høye fjell på alle kanter og det var overskyet, så det var umulig å se hånda foran seg uten lommelykt. Min storesøster og jeg lå sammen med besteforeldrene våre i den ene hytta, lillesøster lå sammen med mamma og pappa i den andre. Hun hadde sovnet, og mamma og pappa ville gå til sanitæranlegget og stelle seg for kvelden. Vi hadde to store hunder da, som de bandt til senga hvor hun sov, og tok sjansen og gikk ut. Da de kom tilbake var senga tom og bare hundene var der. De kom inn i hytta vår og spurte, men vi hadde ikke sett henne. Det var selvfølgelig vill panikk, det var som sagt helt mørkt og umulig å se noenting ute. De begynte å gå rundt og rope, og til slutt hadde de hørt stemmen hennes fra en campingvogn. Hun hadde våknet, gått ut for å lette etter mamma og pappa, så var det noen snille mennesker som hadde hørt henne gråte og tatt henne inn og tatt på henne en genser, og de var akkurat på tur til å gå ut for å prøve å finne foreldrene.
Selvfølgelig burde foreldrene mine gått en om gangen, eller fått en av besteforeldrene mine til å være i hytta de minuttene de var borte. Men jenta sov så godt, og de skulle være kjappe, så de tok altså sjansen. Her kunne det gått utrolig galt! :sjokk: Men heldigvis gjorde det ikke det. Jeg tror de fleste foreldre gjør en eller annen mer eller mindre uansvarlig handling i løpet av perioden som småbarnsforeldre, i de aller fleste tilfeller går det helt fint, i noen tilfeller får man seg en skikkelig støkk, slik foreldrene mine gjorde, og i noen sjeldne, grusomme tilfeller går det fryktelig galt slik som hos denne familien i Portugal.
Men jeg tror faktisk faren er enda større de gangene man er så uheldig å miste barnet av syne f.eks på et kjøpesenter, fornøyelsespark, flyplass etc, der det er store folkemengder, og hvor mange ganger har man ikke hørt etterlysning over høyttaleranlegg på slike steder pga et barn som har kommet bort fra foreldrene eller omvendt? Det er så utrolig fort gjort.
Det ER fort gjort. Emma forsvant i folkemengden da jeg ventet Jørgen. Jeg var ikke borte, snudde meg ikke engang vekk. Synden min var at jeg så ned i det jeg satt meg på en benk. Og borte var hun. Politiet kom med henne etter en time, såre fornøyd. Så ting skjer fort, veldig fort. Men det er ikke poenget. Hadde jeg GÅTT fra henne, om så bare inn på kiosken for å kjøpe is, så hadde ikke jeg gjort mitt for at hun ikke skulle forsvinne. Da hadde jeg vært å klandre, selv om det er noe mange ikke ser noe galt med.
Klart, den som har tatt denne jenten er jo gjerningsmannen. Han sitter med hovedfeilen. Men foreldrene satt barna i en situasjon slik at dette kunne skje. Og selv om man ikke bør gå å peke fing på dem i en slik situasjon, så er det faktisk ikke til å komme unna at de har gjort noe klandreverdig. Det er lett å være etterpåklok, men noen ganger burde det ikke være nødvendig.
Ja, jeg snakket egentlig ikke om graden av uaktsomhet, jeg snakker om sannsynligheten for at noe skal gå galt. Hadde du gått fra henne i en by slik som det, så hadde det vært mye mer uansvarlig enn om du lot henne sove inne på et hotellrom mens du satt like ved. Det kan ikke engang sammenlignes. Som du sier er det veldig kjapt å miste barna av syne der det er mye folk. Så hvis man ser på risikoen er det faktisk mer uansvarlig å i det hele tatt ta med barna på tivoli/i et bysentrum/på et kjøpesenter/på stranda eller andre steder med mye folk, enn å gjøre som disse foreldrene gjorde, fordi risikoen for å miste barnet er så utrolig mye større. Mange flere barn har blitt borte på den måten enn ved å ha blitt røvet ut av hotellrom. Men likevel velger man å ta dem med, man setter barnet i en situasjon hvor det er lett å miste det av syne. Man tar med barnet i bil og setter det bevisst i en situasjon hvor det er en viss sannsynlighet for at det vil utsettes for en dødsulykke.
Poden min stakk av fra barnepassen på Elixia i fjor. De hadde ikke engang merket at han var borte, så han kunne i teorien ha vært borte i en hel time. De fant han uskadd på parkeringen på taket, seks etasjer oppe. HVIS det hadde skjedd han noe, hadde det da vært min skyld fordi jeg hadde satt han i barnepassen? Jeg bare spør, for i ettertid fikk jeg høre at "ja, man gambler jo med ungene når man setter dem i barnepassen", men det hadde jeg aldri hørt et pip om før den tid. Vi kan ikke overbeskytte barna, men hvor går grensen mellom "sunn fornuft" og "uforstand"?
Jeg synes ikke de var uansvarlige og forlot barna for å dø eller bli kidnappet, at en syk jævel har fått det for seg å bryte seg inn i en leilighet for å ta en unge er en gardering de fleste ikke vil tenke over en gang. Skal man det, kan man ikke la ungene være et sekund alene noe sted, ikke la de gå alene til venner eller skole eller sparke fotball etc...Uansett om de er 2 eller 11 år gamle. Jeg er av den mening at man ikke kan gå å være så redde hele tiden at man skal gardere seg fullstendig mot absolutt alle eventualiteter som kan skje. Det er mitt utgangspunkt, og som jeg sa tidligere, dette er ikke foreldre som stakk av hele kvelden for å feste på puben 1 km ned i gata. Jeg mener de virker som helt vanlige, ansvarlige foreldre som satt like ved leiligheten på området og sjekket ungene jevnlig. At en gærning muligens har observert de over lengre tid og bryter seg inn for å kidnappe ungen, det er ikke noe man vanligvis har i tankene og det er heller ikke uansvarlig å ikke ta det med i betrakning.
Hæ? Dette blir jo noe helt annet. Du setter jo barnet der fordi det blir passet på, eller SKAL iallfall bli passet på. Området skal være inngjerdet og det skal være folk der som passer på barnet ditt. Det er jo noe helt annet enn å gå fra barnet slik at der er alene, slik vi snakker om her? Jeg har hatt vesla i barnepassen på Sportsclub, og det har heldigvis gått helt fint, har aldri tenkt tanken på at det kunne skje noe der, med masse folk rundt som tilsynelatende passet på henne.
Jeg har ikke noe å utsette på disse menneskene som foreldre og betviler heller ikke at de tar godt vare på barna sine. Jeg sier bare at de har tatt hvertfall en uansvarlig avgjørelse og dessverre førte den til noe langt verre enn slike avgjørelser pleier å føre til.
Men du snakket om å "forlate barna slik at de kan dø / bli kidnappet". Hvis man setter dette på spissen, så kan man jo si at jeg forlot barnet i en farlig situasjon siden jeg overlot han til to personer som viste seg å være inkompetente, ansvarsløse nek.
Forlate, som i å la de være helt alene. Man forlater da ikke barna når man setter de igjen hos barnepassere. Da overfører man ansvaret til noen andre for at barna skal være trygge.
Men det visste jo ikke du. Man går jo ut fra at folk som jobber på et sted der man passer barn, enten det er i en barnehage eller på et treningssenter, faktisk klarer å passe de barna de er satt til å se etter. Å forlate barna ALENE blir noe annet. Huff for en opplevelse, godt det gikk bra.
Det er nettopp poenget mitt, slike avgjørelser pleier svært sjelden å føre til at barna blir kidnappet. Som Divine sier, hvor går grensen mellom sunn fornuft og uforstand i forhold til risiko og sannsynlighet.
Nei, hvis folk hadde latt barnet være alene i badekaret i to minutter, og latt dem sove på et låst hotellrom mens de selv satt 50 meter unna, og i stedet aldri tatt dem med i trafikken, ville nok sikkert flere barn vokst opp.
Si det, først må du ha verktøy til å bryte opp døren, så må du inn og finne rommet og senga, så må du sørge for at ungen ikke skriker, så skal du komme deg ut av leiligheten og bort og vekk slik at ingen ser deg. Men det er jo sikkert mulig å gjøre det på svært kort tid. Regner med at kidnapperen i Portugal ikke brukte så veldig lang tid, under en halvtime, siden foreldrene sjekket minst hver halvtime.
Bryte opp døren? Så man låser altså døren om man legger ungene på et rom helt alene, slik at det skal bli ekstra vanskelig i tilfelle brann? For ikke å snakke om at det brukes nøkkelkort veldig mange steder, slik at det kan være umulig å åpne ved brann. Nei, å LÅSE døren er da like uansvarlig som å la ungene ligge der alene.
Føler at det begynner å bli litt tåpelig nå. Men men. Det tar heller ikke lengre tid å snappe med seg et barn fra en vogn enn det tar å løpe ut fra en kafe, selv om man sitter ved vinduet. Uansett, poenget mitt er i allefall at risikoen for at noe slik skal skje er så forsvinnende liten at jeg ikke synes disse foreldrene har vært mer uansvarlige enn det de aller fleste andre foreldre er, for selv om man ikke ville gjort akkurat dette, så gjør man mye annet som utsetter barna for en viss risiko for å bli kidnappet eller skadet. Som for eksempel å ta dem med dit hvor det er tette folkemengder, la dem sove i ei vogn utenfor en kafe, la dem være med i bil, la dem kjøre karusell, hoppe på trampoline, overnatte hos venner, sove videre i bilsetet mens man løper inn i butikken og kjøper en pakke melk, etc. etc.
Jeg synes de var maks uheldige. Vi leide hus i Spania i fjor sommer, der var det hage på begge sider. Om kvelden satt mannen og jeg ute i hagen på baksiden av huset. Når jeg leste dette kunne jeg ikke la være å tenke seg på at noen med letthet kunne tatt seg inn på andre siden av huset, og tatt et av våre sovende barn på soverommet i andre etasje. Men hva er sjansen for det?
Hvis det i tillegg har vært en mann som har fulgt etter de, og sett etter en mulighet for å ta jenta, var de vel i utgangspunktet ganske så sjanseløse. Det kunne jo lett ha skjedd hjemme også, hvis en gal mann hadde bestemt seg for det. Men igjen: hvor stor mulighet er det for det?
Det som gjør det ekstra fælt med et fremmed land er vel det at man ikke kan språket, og føler seg enda mer maktesløs i forhold til omgivelsene.
Dette bunner ned i at foreldrenes valg av handling førte til at barnet forsvant. Enklere kan det faktisk ikke sies, så får heller strutsene stå med hodet i sanden og skylde på lokkemannen.
Jeg skjønner ikke hvorfor man MÅ la ungene ligge alene, egentlig. Vil man reise på ferie med ungene, må man ta hensyn til det, ellers lar man ungene bli hjemme med besteforeldre etc. og reiser alene! Når jeg tar med ungen på ferie, er det ikke snakk om å la henne være igjen alene fordi jeg skal nyte litt "voksentid", herrefred.
Dere som snakker om at sjansene for at slike ting skal skje er så uhyre små; sjansen ER allikevel der og noen ganger er det lite smart å være etterpåklok. Det er ikke heldig å gå rundt og hele tiden være livredd for alt som kan skje, men det er minst like ille å gå rundt og tro man hele tiden er trygg og at sjansene for at noen kan skje er minimale.
Joda, det er sant, men ikke mer her enn i ethvert annet kidnappings- eller ullykkestilfelle med barn, bortsett fra der foreldrene blir regelrett slått bevisstløs e.l. Men selv da kunne de valgt å være et annet sted. Min mening er at dette kunne skjedd hvem som helst, hvor som helst, og at sannsynligheten faktisk hadde vært større for at hun skulle blitt kidnappet på flyplassen eller på stranda. Sjansen for at dette skulle skje var svært liten ut fra hvordan foreldrene handlet.
Ånei? Du må være en helgen. Når vi drar på ferie, så er det ferie for både oss voksne og barna. Det betyr at dersom jeg vil ha en kaffe og lese avis i et kvarter i løpet av dagen, så må nok ungenes oppmerksomhetsbehov lide for det. Å sitte på verandaen/i hagen utenfor leiligheten med kortspill og noen glass vin etter leggetid er også en selvfølge for meg på ferie. Men herrejesus, da tar jeg kanskje ikke familiekosen på alvor?
Hun gikk i dusjen, ungen ble kidnappet via soveromsvinduet, ja dette har skjedd i USA. Din konklusjon er at moren ikke skulle dusjet? :nemlig:
Jeg nekter å tro at sannsynligheten for at barnet blir kidnappet er større i Portugal enn i Norge eller Danmark. Hvis ingen kan gi meg statistikk som underbygger det da. Hvorfor er det så stor forskjell på ferie og hverdag? Hvis dette hadde skjedd hele tiden ville vi vel knappt hørt om jenta.
Jeg snakker ikke om å sitte rett utfor inngangsdøra heller, jeg snakker om å gå fra barna sine for å spise på restaurant og lignende. Så lenge det er en sjanse for at noe kan skje uten at jeg ser det, så tar jeg ikke den sjansen. Enkelt og greit! Nå synes jeg noen av dere kverulerer pinlig mye, dessuten er det bare snakk om kidnapping. Det er tross alt andre farlige ting som kan skje enn bare kidnapping.
Man MÅ ingenting. Man må heller ikke ta med barna på stranden. Man må ikke ta dem med i fornøyelsespark. Man må ikke la dem hoppe på trampoline. For å glede seg over livet velger man å ta små og store sjanser. Her var det en veldig liten sjanse for at noe skulle gå galt, i forhold til veldig mange andre situasjoner som man likevel velger å utsette seg selv og barna for.
Å dusje er ingen handling som øker faren for kidnapping. Når det er sagt, så hadde jeg IKKE vært trygg i USA og hadde garantert hatt gitter foran vinduene, slik som vi hadde på ferieleiligheten i SA.
Jo, i dette tilfellet var det tydelig vis det.
Og hvis det brant utenfor døra, hvordan hadde du kommet deg ut ... ?
Det aller verste jeg vet er gitter for vinduene/små vinduer på stedene jeg overnatter. Jeg vil veldig gjerne ha minst en rømningsvei.
Det er bra. Jeg har nemlig overnattet steder hvor det ikke har vært det. Blant annet på et hotell i Roma. Jeg spurte verten om hvordan man kunne åpne gitteret og fikk til svar at det kunne ikke åpnes. "Hva gjør jeg hvis det begynner å brenne?" spurte jeg. "Det begynner ikke å brenne" var svaret jeg fikk ... :rolleyes:
I India omkom mange skolebarn i en brann for et par år siden, nettopp på grunn av at det var slike gitre for vinduene på skolen. :grøsser:
Jeg ville aldri dratt fra ungene mine på restaurant nei. Da vi var i syden hadde meg og foreldrene mine leilighet (på marknivå) like ved siden av hverandre. Vi var ofte hos dem på kveldene utendørs, men da hadde vi full kontroll over vår inngangsdør. Jeg lukket soveromsvinduene og hadde heller vifte på.
Babycall og styr og stell. Nei, hadde kjøpt med meg mat på rommet vi. Og nei, jeg går ikke fra barna hjemme heller. Selv om jeg har glemt å kjøpe melk og butikken ligger 2 minutter unna.
Jeg ville heller aldri gjort dette. Men jeg innrømmer at det har hendt at jeg har latt barnet sove i vogna utenfor et kafevindu når jeg selv har sittet innenfor. Ikke i utlandet, men her i Trondheim. Sikkert andre ting også. Ting kunne ha skjedd. Så jeg går ikke rundt og tror at dette aldri kunne skjedd meg, fordi jeg er så mye mer ansvarsfull enn disse foreldrene. Det synes jeg blir arrogant og naivt. Noe lignende kunne rammet hvem som helst, om ikke fordi man lot barna ligge å sove alene på et hotellrom, så fordi man har gjort andre feilvurderinger. Her var det disse og ikke meg som ble utsatt for en syk gjerningsmann. Heldigvis for meg, men så utrolig tragisk for dem som blir rammet.
Hohoho! Mange gjør akkurat det, ser du. Lar dem være alene i badekaret, altså.
Du mener ikke seriøst å sammenlikne dette? Å bevege seg i trafikken er en nødvendighet for å delta i samfunnet. Å gå fra barnet på et hotellrom er ikke det.
Nei sånn sett kan det selvfølgelig ikke sammenlignes, og jeg mener da heller ikke at foreldre ikke skal ta med seg barna i trafikken. Men faren for at noe fatalt skal skje er utrolig mye større i det første tilfellet enn i det siste likevel. Jeg mener bare å sammenligne risikoen, for å få fram hvor liten sjans det er for at det skal skje noe galt når man gjør slik som disse foreldrene gjorde. Sitter 50 meter fra der barna sover og sjekker hver halvtime.
Man velger å være veldig påpasselig med ikke å ta slike sjanser når man er på ferie, mens barna daglig utsettes for andre farer som er mye større enn dette, uten at foreldrene tenker over det. Også dømmer man disse foreldrene som uansvarlige fordi det tilfeldigvis var dem det rammet og ikke en selv.
Det var også uansvarlig av kapteinen på Bourbon Dolphin å ta med seg tenåringssønnen sin på båten, så lenge han visste at det var en bitte liten sjans for at båten skulle gå ned, og det ikke var helt nødvendig. Skal man tenke slik kan man til og med si at det var uansvarlig av foreldrene som var i Thailand jula 2004 å ta med barna på stranda. Det var en forsvinnende liten sjans for at en tsunami skulle inntreffe, men sjansen var der. Det var uansvarlig av foreldrene til gutten som omkom på Toten tirsdag å la ham hoppe på trampoline. Alle disse foreldrene gjorde gale vurderinger, og sett i ettertid burde de tatt et annet valg, men man dømmer dem ikke likevel. Det skulle bare mangle. Jeg ser ikke at det er noen større grunn til å dømme foreldrene til denne lille jenta, selv om dere ikke ville gjort akkurat det samme som dem. I andre tilfeller tar dere selv valg forbundet med en viss risiko, hvor det samme i teorien kunne skjedd, bare i en annen setting. Jeg nekter å tro noe annet.
Jeg dømmer ikke disse foreldrene, jeg protesterer på sammenlikningene dine. Og det gjør jeg fremdeles. For det er bare ikke relevant å sammenlikne strandebesøk som blir ødelagt av tsunamier versus det å la barna bli alene igjen på hotellrommet.
Jeg synes det er helt på bærtur å prøve å sammenligne Tsunami/Bourbon Dolphin/sitte ute på verandaen med å la tre unger under fire år ligge alene i en annen bygning i et annet land uten å ta babycallen med. :rolleyes: Det er nesten latterlig.
Nei, men gud hjelpe meg hvor mange andre som gjør det.
Poenget mitt er at man stadig velger å ta visse sjanser for å kose seg, ha det gøy, eller fordi det er komfortabelt eller praktisk. Disse valgte å la barna sove alene på hotellrommet, andre velger å ta andre sjanser (hvor det faktisk er mye større risiko for at noe kan gå galt). Det er så lett å dømme i etterkant uten å tenke på at det samme faktisk kunne skjedd en selv en gang man tok en kalkulert risiko.
Tsunamien var selvfølgelig å sette det fullstendig på spissen.
Lille*My, jeg er så enig i innleggene dine, men jeg tror diskusjonen er lite fruktbar nå, og derfor ender det meste satt på spissen og litt utpå viddene. Det er pirket og kverulert over mange sider, vi har vel alle fått fram det vi mener uten at man skal flisespikke så veldig.
Ja, det synes jeg, og jeg synes du her trår over en grense... Tenk på de som sliter i ettertid etter denne tragedien. Å få slike sammenligninger oppå det hele er helt unødvendig!
Da håper jeg de skjønte hva jeg mente. At man selvfølgelig ikke kunne vite på forhånd hva som skulle skje. Hverken der eller andre tilfeller hvor grusomme ting har skjedd med barn. Og at å klandre foreldrene er bare hjerteløst og meningsløst.
Jeg ønsker ikke å være dømmende. Disse foreldrene opplever et mareritt som er så grusomt at det knapt kan forestilles. Jeg har så vondt på deres vegne og tårene triller straks jeg hører/leser eller tenker på denne saken. Noe jeg forøvrig gjør ofte.
Mine tanker går til de berørte parter i dette grusomme marerittet.
Fy for en verden vi lever i! Syke mennesker som kan finne på noe så vanvittig forferdelig!
Jeg synes heller ikke det. Satt på spissen, ja, men dog. Som jeg prøvde å få fram tidligere; akkurat når går man fra å "gjøre det som naturlig er" og til å være uansvarlig?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.