Jeg ser ofte, både her og på andre forum, at man forteller om barna sine som er 2,2 år og har en søster som er 3,8 år osv. Et barn som er 2,2 år er altså to år og 2,4 måneder gammelt. Jentungen på 3,8 er tre år og 9,6 måneder gammelt. Det er vel egentlig ikke det man prøver å si?
Jeg antar at man ved å si 2,2 år viser til at barnet er to år og to måneder. Siden det er 12, og ikke 10, måneder i året så blir dette litt rart. Synes jeg.
(Det er lov å spikke på tallbruk også, ikke sant? :flisespikkernovise: )
Det jeg mente var at man er ikke 0,2 år når man er to måneder. Fordi det er 12 måneder må man dele på 12, altså blir det 2/12=1,67, og en to måneder gammel baby er 0,167 år. Hadde det kun vært 10 måneder i året så ville man kunne si 0,2 år. See?
Nei, det tviler jeg på. Det er (irriterende) mange som sier at barnet deres er f.eks. 2,8 år og mener at det er 2 år og 8 måneder. I begynnelsen tok jeg nesten fram kalkulatoren. Før jeg skjønte hva de prøvde å si.
Jeg mistenker at det ikke er tilfelle når jeg ser noen bruke 2,2, fordi det vil si at man har beregnet seg frem til at barnet er 2 år og 2,4 måneder. Hvem er det som teller dagene når man beregner alder? :skeptisk: Hadde jeg sett 1,25 ville jeg skjønt at det var riktig.
Du kan dele opp et år i hvilke enheter du vil. 52 uker, for eksempel. Men ville du sagt at barnet ditt var 2,50 år og ment at det var 2 år og 50 uker? Bruker man desimaltall så må man regne med at folk regner matematisk, og ti-basesystemet er det som er mest vanlig. Teoretisk sett kan man godt regne i andre baser, men da får man andre tall å forholde seg til.
Jeg lærte å skrive sånn under utdanninga mi som førskolelærer. Da skriver man ganske mange rapporter om ulike unger, men alle uten navn; feks blir Ola 3år og 11 måneder "O.g 3,11" osv. Jeg var ferdig utdanna i 1998, og har jobbet mange år i barnehage - og skriver sånn rapporter fortsatt, med sånne tall.
Prøver å unngå å bruke det i forum som dette, men tror nok det glipper innimellom.
Det er jo ikke matematisk riktig å bruke antall mndr bak komma, og skal man flisespikke så skal man flisespikke ;)
Mener du hvorfor det ikke er lov å si 2,2 om to år og to måneder? I så tilfelle så er det fordi det er feil matematisk. Se på desimaltallet 0,9. Hvis det var snakk om måneder så mener da noen at det blir september. Hvordan skal du da formulere oktober? 0,10? 0,10 er det samme som 0,1, som er januar i følge denne "logikken".
Når jeg ser et tall skrevet med komma, så antar jeg faktisk at det er desimaltall man operer med. Hvis man syns at antall måneder er viktig ville jeg faktisk operert med månedsangivelser, ikke desimaler (eks. en jente som er tre år er 36 måneder). 2,2 år leser jeg på samme måte som Monsoon. Matematisk blir det feil å lese det på noen annen måte.
Jeg er enig med Monsoon, og tolker tall skilt med komma som desimaltall (= tidelstall), og bare det. Og det irriterer mitt flisespikkerhjerte inderlig når andre ikke bruker dem slik.
Får jeg flisespikke inn noe annet i samme gata og? :sparke: Hvorfor er det så viktig å vise til antall måneder over år når barnet begynner å 'dra på åra'? Å skille mellom helt og halvt år er ok, men er det egentlig så stor forskjell på 3 år og 3 år og 2 måneder? Foreldrene ser kanskje at poden kan tegne hodefotinger fra den ene måneden til den andre, men for den som står utenfor er det ikke store forskjellen.
Men for all del, jeg irriterer meg ikke over det. Bare lurer.
Jeg er vel litt der nå. Posøren er 21, snart 22 mnd gammel, og jeg er usikker på hva jeg skal si. Er han ett og et halvt år, eller er han to? Når slutter man å angi alder i måneder? :o
Jeg har alltid tenkt at man slutter ved to-årsalder å angi alder i måneder, senest når de er tre. Mellom to og tre år ville jeg kanskje brukt "to år og to måneder", men allerede nå bruker jeg ikke månedsangivelser. Jeg sier blant annet at Snupp er halvannet, selv om han strengt tatt er nesten 20 måneder.
Jeg mener at begge deler er helt fint, men det er jo en viss tradisjon for å mene at det ikke skal stå noe mellom infinitivsmerket og infinitiven. Men dette er en skrivebordsregel som ikke har noe med gjengs språkbruk å gjøre, så jeg adlyder den ikke, og jeg tror heller ikke den er offisielt anbefalt lenger. Dessuten er det noen ganger betydningsforskjell på "ikke å" og "å ikke".
2,5 år er selvsagt 2 år og 6 måneder. 2,2 år ser litt merkelig ut i mitt hode, men det betyr åpenbart at barnet er 2 år, 2 måneder og 12 dager. Jeg har ikke kommet på tanken om at noen mener at 2,5 år er 2 år og 5 måneder. :skuffet:
Akkuratt slik tenker jeg også og skriver det slik.
Siden ett år har 12 mnd så teller jeg da med året først og mnd etterpå.
Jeg synes det er enklerer slik og hadde det stått annerledes så måtte jeg ha tatt frem kalkulatoren.
For meg så er det logisk å skrive det slik og jeg ser det over allt.
Synes det høres og ser veldig rart ut å referere til barnets alder som 2,2 år; uansett om desimalet betyr det ene eller det andre. Jeg har nok selv skrevet 2,5 år, og ment 2 år og 6 mnd, men er et barn 2 år og 2 mnd så hadde jeg skrevet det slik, i stedet for 2,2 mnd (eller 2,1 som i 2 år og 1/6 år)
Jeg har skrevet 2,2 når jeg har ment at barnet er sånn et sted mellom 2 år og 2 år og 6 mnd. Det har aldri falt meg inn at det skal bety 2 år og 2 mnd, men ei heller at noen tror han er nøyaktig på dagtallet 2,2 år. Jeg mener, jeg bruker 2,5 ganske omtrentlig også, ikke bare på halvtårsdagen hans.
2,5 år er mer omtrentelig enn 2,2 år. Sier du at sønnen din er 2,5 år så antar jeg at han er et sted midt mellom to og tre år. Sier du 2,2 år så ser jeg for meg at du har sittet med kalkulatoren og regnet deg frem til hvor gammel han er. Det blir det samme med penger. Sier du at det kostet en hundrelapp for en pizza, så illustrerer du et prisnivå. Sier du at den kostet 103 kr så antar jeg at det var kronebeløpet du måtte betale.
:insisterer: Men når gutten er et godt stykke fra 2,5 år, og jeg skal fortelle at han kan skille et 0-tall fra et 2-tall, blir det jo MYE mindre imponerende hvis jeg påstår at han er 2,5. Og det vil se ut som uhensiktsmessig skryting hvis jeg sier at han er bare 2, mens det står i signaturen at han er født for over 2 mnd siden. :snurt:
Siden du insisterer, så lover jeg at når du sier 2,2 så skal jeg tolke det som to år og bittelitt til, kanskje så mye som 2 år og 4 måneder, og ikke som to år og to måneder, eller min favoritt: 2 år og 2,4 måneder. :generøs:
Jeg har aldri lest noe sted at folk skriver 3,4 år etc.
Min første tanke ville vært at det virket lite opplyst å bruke desimaltall uten tanke for ti-tallssystemet.
Selv slipper jeg den problemstillingen, for jeg synes sjelden det er nødvendig å opplyse om barnets alder helt ned til minste detalj.
Det blir som regel hele- eller halve år - evt. "snart to".
Nei altså, jeg sier "fire og et halvt" om min egen pode og mener ikke nøyaktig fire år og seks måneder, men derimot et intervall på noen få måneder sånn omtrent midtveis mellom fire og fem. Jeg bruker derimot ikke "4,5" fordi jeg ikke liker å bruke tilsynelatende nøyaktige tallangivelser om noe som ikke faktisk er nøyaktig. (Jeg tror jeg kommenterte noe slikt angående antall gjeldende siffer i avhandlingen til Toffen, gjorde jeg ikke? :humre: )
Og for å omgå problemet med hva man kaller en unge som er fire år og litt over to måneder, så pleier jeg å heller omformulere til "han ble fire i desember". Og utpå høsten kommer jeg til å si "han blir fem i desember". For det er faktisk helt korrekt og ganske nøyaktig og ikke til å misforstå.
Du tuller nå, ikke sant? Du VET at tallsystemet vårt er bygget opp i desimaler, og enheter på ti?
Jeg går ut i fra at hvis noen skriver at barnet er 2,5 år, så er barnet 2 år og 6 mnd. Dvs jeg antar at folk er i stand til å regne riktig også på desimaler. Alt annet er jo meningsløst og fullstendig galt.
Nja, njo, joda. Jeg bare har sterke preferanser når det gjelder bruk av matematiske uttrykk, og synes at om man bruker tall, så ser det ut som om man mener å være mer nøyaktig enn om man bruker ord. Fordi matematikk er mer presist enn språk (for å si det litt upresist, og i håp om at Tinetoff ikke slår meg for å ta igjen for at jeg mobbet henne for desimalene hennes).
"4,5" er en matematisk formulering som betyr, som du sier, alt mellom 4,25 og 4,74. (4 1/2 tror jeg derimot bør bety nøyaktig 4,5.) "Fire og et halvt", derimot, er en språklig formulering, og hva den betyr, kommer litt an på sammenhengen.
Jo, men det er en grunn til at man sier at en gutt er "fire og et halvt" og ikke "fire komma fem" - det er jo nettopp fordi "fire komma fem" er en matematisk måte å uttrykke det på, mens "fire og et halvt" er en, eh, hverdagsspråklig uttryksform. (Det er ingen motsetning mellom sedvane og grad av nøyaktighet, i noen tilfeller snarere tvert imot.)
Det er nettopp det jeg også tenker. Bare at jeg synes "2,5" er en mer nøyaktig angivelse enn "to og et halvt". Akkurat som at jeg synes "17.30" er en mer nøyaktig tidsangivelse enn "halv seks".
Enig. 2,5 er nøyaktig 2,5 år. Dvs at barnet er 2 år og 6 månder, pluss/minus bare noen dager. Men 2 1/2 er de jo fra de er 2 år og 6 måneder til de nesten er 3.
Skal man bruke desimaltall så skal man bruke dem med fornuft og nøyaktighet også.
Ikke helt enig. 4,5 er 4,5. Riktignok kan man ha avrundet, men hvis man i utgangspunktet sier 4,5 så regnes det som presist.
For eksempel hvis du kjøper 4,5 meter med plank, og så 3,5 meter, og enda 4,5 meter, så summerer vi jo det til 12,5 meter - og betaler for det. Vi sitter ikke da og sier "nja... det var nå vel egentlig bare 4,25..."
4,5 er 4,5 med mindre man opplyser om at det er avrundet fra et annet tall.
Og selvsagt oppfattes 4,5 som en nøyaktigere angivelse enn "fire og et halvt".
… men ikke brøker? Nei, det ser jeg ikke logikken i. Og ikke Padda heller, som mener at 4 1/2 er NØYAKTIG 4,5 i sitt svar. Mens tallordformen (?) fire og et halvt er noe helt annet.
Bruker man desimaltall med ett siffer, så sier det tydelig hvor stor nøyaktigheten er. Basta. Begynner du med to eller tre siffer, antar jeg at du har regnet mer nøyaktig på det.
Jeg kan ikke se at det å bruke ett tall etter komma er mindre tydelig nøyaktig enn å bruke to. Altså, nøyaktigheten er naturligvis mindre om du sier 4,5 enn om du sier 4,52, men nøyaktigheten er like tydelig angitt i begge tilfeller. Enten du sier basta eller ikke. :humre: (Men nå snakker jeg om matematisk bruk, egentlig, da, og ikke om hverdagsbruk.)
Brøker er rasjonale tall (per def.), mens desimaltall kan være enten rasjonale tall (og dermed like nøyaktige som brøker) eller avrundinger av irrasjonale. Derfor.
Nei, nøyaktigheten avgjøres ikke av antall desimaler. Det er ikke sånn at 4,500000000 er mer nøyaktig enn 4,5.
Når det gjelder bruken av brøk, så fristilles den fra desimaltallsystemet. Det jeg vil fram til er at 1/2 år er 6 måneder. Altså brøken relateres til det vi måler (i dette tilfellet tid). Mens 0,5 relateres til desimaltallsystemet. 1/2 og 0,5 er derfor ikke det samme.
Nøyaktigheten på brøk er jeg enig i generelt er like god som for desimaltall. Men jeg bruker altså brøk skriftlig fordi det er raskere å skrive enn "to og et halvt".
Jo, det er det definitivt. Usikkerheten ligger i siste siffer. Oppgir du resultatet ditt som 4,5000, betyr det at usikkerheten er pluss minus 0,00005; oppgir du det som 4,5, er usikkerheten pluss minus 0,05.
Klart jeg vet det. Men vet ikke du at et år har 12 måneder? Jeg vil gjerne at det vises til en REGEL for at man IKKE kan dele et år opp i TOLV måneder. Takk.
Selvsagt finnes det ikke en slik regel. Men det betyr jo ikke at du bare kan bestemme at 2,2 plutselig betyr "to og to tolvdeler" i stedet for "to og to tideler".
Når man bruker fot og tommer, bruker man jo symbolene ' og '' for å unngå dette problemet. 6'5'' betyr seks fot og fem tommer, mens 6,5 fot naturligvis betyr seks og en halv fot, altså seks fot og seks tommer.
Det er lov å dele opp året i 12 måneder. Da bruker man 12 i nevner, eks 6/12. Ved å bruke desimaltall uttrykkes dette som 0,5, 6/12=0,5. Ved å si at et halvt år er 0,5 har du altså delt året opp i 12 måneder.
Det er ingen regel som sier at du ikke kan dele et år i tolv, nei. (Det ville jo være tåpelig, siden året faktisk er delt i tolv.) Det er derimot en regel som sier at "2,2" betyr "to og to tideler", og hvis du bruker den skrivemåten om noe annet, så skriver du feil og kommer til å bli misforstått.
Året deles i tolv måneder. Det ER regelen. Men tallsystemet er basert på desimaltall. (Desi=ti)
Selv om du teller år har du ikke lov til å telle "tjueni, tjueti, tjueelleve, tjuetolv" heller.
Bruken av desimaltall etter komma er også basert på tier-regelen. All summering av tall går etter tier-regelen.
Ut i fra din angivelse av tall så får du jo problemer med å angi for eksempen 8 år og 11 måneder. Hva blir det? 8,11? Du ser selv at 8,11 er mindre enn 8,9 som du hevder at barnet ditt er nå?
Tallsystemet er bygd opp slik for at det skal være mulig enkelt å summere, subtrahere, addere og dividere. Hvis hver og en av oss skal definere tallsystemet etter hva vi regner, da blir det rimelig håpløst. Da vil jeg for eksempel hevde at det bare går 6 hundrelapper på en tusenlapp, og veksle i vei...
Så du må gjerne definere ditt eget tallsystem, og du havner neppei fengsel, men det er like fullt riv ruskende galt.
Desimaltall kan legges sammen. 4,1 + 2,8 = 6,9. Men i dine regnestykker vil 4,1 + 2,8 kunne bli noe helt annet.
(Jeg håper du ikke jobber med tall eller penger... :-) )
Som jeg sier; det er bare de som vil være vanskelig som misforstår og da er de ganske dumme. Eller for smarte for sitt eget beste. Jeg vet ikke hva som er verst.
Du kan lage deg så mange regler du vil, men det slutter ikke å være feil for det. Det minner meg om en gammel gåte: "Hvor mange ben har sauen hvis man kaller halen et ben?" "Fire. Halen blir ikke et ben selv om man kaller den for det." :humre:
Og hvordans kriver du da 8 år og 11 måneder? Er det ikke rimelig dumt å lage egne regler for tallsystemet? Er det ikke bedre å LÆRE seg reglene, og følge dem?
Det er vel ikke nødvendigvis at man ikke skjønner hva man mener. Dette er flisespikkeriet. På samme måte synes mange at det er fint om folk bruker da og når riktig, for ikke å snakke om og/å. Det er ikke det at jeg ikke forstår hva du mener hvis du sier at du skal spise is å pølser. Det er imidlertid ikke riktig, og da føler man for å spikke.
Får jeg en rapport på bordet som forteller meg at vekten er 4,5678 g så antar jeg at dette er et mer nøyaktig innveiing enn en annen vekt på 4,5 g. I det ligger det at usikkerheten i den siste innveiingen er større enn den første innveiingen. Jeg kan derimot ikke si noe om hva usikkerheten er uten å lese spesifikasjonene til vekten eller metoden - det eneste jeg vet er at usikkerheten ligger i siste siffer og er alt fra pluss minus 0,001 til 0,009 g for den første innveiingen og 0,1 til 0,9 g for den andre innveiingen.
Jepp. Du kan ganske riktig ikke vurdere hvor riktig eller nøyaktig angivelsen er uten å kjenne vekten eller metoden, men den personen som skriver rapporten skal ta dette med i betraktning når vedkommende bestemmer seg for hvor mange desimaler som skal med i angivelsen. Du har ikke annet valg enn å akseptere det rapportforfatteren skriver (her som i resten av rapporten).
Jeg trodde at om man ikke brukte desimalsystemet når man oppga tall så lot man være å bruke kommaet som deleelement. (Vet ikke hva jeg skal kalle det.) Når vi angir klokken digitalt så bruker man jo enten kolon eller punktum, og jeg ville ment at det var riktigere å bruke punktum om man f.eks. skulle ønske å angi alderen på Sitrons måte, og ihvertfall ikke komma, da det vil hentyde til desimalsystemet.
Jeg er som Maribo ødelagt av førskolelærerutdanningen min. Etter utallige rapporter vil jeg aldri finne på å reagere på 2,2 år som noe annet enn 2 år og 2 måneder.
Dvs, det var inntil jeg forvillet meg inn i denne matematikktråden. Jeg med min egendiagnostiserte dyskalkuli tør aldri mere skrive antall år på et barn noen gang mere - jeg kommer garantert til å gjøre det feil.:humre:
