Bomull sa for 12år siden:

Godt nytt filmår!!

Mirasol sa for 12år siden:

:D

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.

Bomull sa for 12år siden:

Jeg kommer i år, som i fjor, til å føre opp hele sesonger av serier når jeg har sett alle episodene.

Januar

1. TopGun. Actiondrama 1986. Gjensyn med en av yndlingene mine fra barndom/ungdom. Ingen høydare, men den underholder meg, hver gang. TV.
2. The Bounty Hunter. Actionkomedie 2010. Også et gjensyn, og ikke stort mer å si enn at det er grei tidtrøyte når man ligger og sløver på sofaen. TV.

Pasta sa for 12år siden:

Januar:

1. En shopoholikers bekjennelser. Denne har jeg da sett før? Gjorde altså ikke så veldig inntrykk på meg. DVD.
2. True Blood, sesong 1. Litt treig start, men så ble jeg hektet. Dvd.
3. True Blood, sesong 2. Dette går ut over både oppfølging av barn og nattesøvn. Dvd.
4. True Blood, sesong 3. Nedtur etter sesong 2, men jeg er enda hekta. Dvd.
5. Life happens. Søt film. Dvd.
6. Crazy, stupid love. Ganske klassisk amerikansk komedie. Perfekt for en søndag i horisontalen. Ryan Gosling ser jo bra ut! Dvd.
7. To Rome with love. Jeg elsket Midnight in Paris og ble litt skuffet over denne "oppfølgeren". Men en fin og koselig film. Woody Allen selv spiller en morsom figur. Streaming.
8. Glee, sesong 1. Dette blir jeg glad av å se. :hjerter: Dvd.
9. Elsk meg igjen. Rørende film. Dvd.
10. Snabba cash. Meningsløs film. Tv-opptak.
11. True blood, sesong 4. Vampyrer, feer og varulver er greit, men med heksene har det tatt litt av. Spennende, men litt for mye av det gode. Dvd.
12. Nawals hemmelighet. Veldig bra film om et tvillingpar som må grave i morens fortid i midt-Østen. Dvd.
13. Moneyball. Jeg hadde få forventninger, men dette var en god film. Brad Pitt som baseball-direktør. Dvd.
14. Glee, sesong 2. Jeg elsker denne serien.

Februar:
15. Notting Hill. Tv-opptak.
16. Love actually. Tv-opptak.
17. Dexter, sesong 6. Spennende! Dvd.
18. Mission Impossible - Ghost Protocol. Helt ok action. Dvd.
19. The Grey. Dyster og naken. Dvd.
20. The cabin in the woods. Drittfilm. Dvd.
21. Hvidstengruppen. Spennende og rørende. Dvd.
22. Total recall. Joda, helt grei film. Dvd.
23. The impossible. Grusom film! Streaming.
24. Kon Tiki. God film. Streaming.
25. Glee, sesong 3. Dvd.
26. The Tall Man. Bedre enn jeg først trodde.
27. Reigns of assassins. God historie, men i overkant mye flyvende kung fu. Dvd.
28. Anna Karenina. Jeg ble skuffet og ventet mest på slutten. Kino.
29. Sucker Punch. Tull. Dvd.
30. 28 dager senere. Skikkelig ekkel, men spennende film.

Mars:
31. One for the money. Helt ok komedie. Boken av Janet Evanovic er morsom. Dvd.
32. Moonrise Kingdom. Jeg prøver å finne de rette ordene, men klarer ikke. Denne filmen må sees. Både 11 åringen og jeg digget den. Veldig annerledes film. Dvd.
33. No strings attatched. Helt grei romantisk komedie. Dvd.
34. Broen, sesong 1. Veldig bra serie! Dvd.
35. Snabba cash 2. Kjedelig! Dvd.
36. Victoria. Jeg likte filmen veldig godt. Kino.
37. Hypnotisøren. Spennend og ganske tro mot boken. Dvd.
38. Stolen. Standard action med Nickolas Cage. Helt på det jevne. Dvd.
39. Uskyld. Veldig spesiell norsk film. På den ene siden gripende og god, på den andre siden ekkel og sær. Dvd.
40. To liv. Gripende film. Dvd.
41. Croods. Fantastisk morsom! Kino.
42. A cindarella story. Enda en film i rekken av high school filmer. Dvd.
43. Änglagård, sommeren etter. Morsom og koselig. Tv-opptak.
44. Änglagård, alle gode ting er tre. Beste av de tre filmene. Tv-opptak.

April:
45. Fjällbackamordene. Jeg irriterer meg mest over den politimannens mangel på taushetsplikt. Er det andre regler i Sverige? Han burde hatt sparken fra jobben sin. Tv.
46. Schmokk. Hysterisk morsomt. Dvd.
47. Into the white. Ganske rørende film faktisk. Viaplay.
48. Nattsvermeren. Gjensyn med en fantastisk god film. Dvd.
49. Utdrikningslaget. Som min venn sa: "En veldig lang historie om en kjole". Dvd.
50. Colombiana. Klarte ikke å ta filmen alvorlig. Irriterte meg over alt. Viaplay.
51. The other woman. Rørende, fin film. Viaplay.
52. Step up-revolution. Kjedelig handling, fantastisk dans og musikk. Dvd.
53. Battleship. Utrolig bra film i sjangeren. Gode effekter. Dvd.
54. Mr. Selfridge. Helt ok tv-serie.

Mai:
55. De urørlige. Fantastisk film! Denne må sees! Viaplay.
56. Dunderland. Morsomt fordi det er i kjente omgivelser. Ellers en flopp av en film. Dvd.
57. Vampire Diaries, sesong 4. Både opp- og nedturer. Tv.

Juni:
58. True Blood, sesong 5. En blanding av spennende og sykt! Dvd.
59. Epic. Søt familiefilm. Litt skummel for lettskremt 7 åring. Kino.
60. Bates Motel, sesong 1. Kul og creepy serie. Tv.
61. Rive-Rolf. Morsom film. Alle likte den. Dvd.
62. Karsten og Petra blir bestevenner. Ikke akkurat mitt førstevalg av film. Hyggelig oh veldig PK. Dvd.
63. Hotel Transylvania. Utrolig morsom film. Dvd.
64. The Punisher. Standard action. Tv.
65. Albert Nobbs. En rørende film. Dvd.
66. Parker. Kjedelig action. Viaplay.
67. Basic instinct. Gjensyn etter mage år. Ikke så fantastisk som jeg husker. Dvd.

Juli:
68. In Time. Egentlig en spennende ide å lage film av, men jeg syns historien ble kvalt av et idiotisk forhold mellom hovedpersonene. Dvd.
69. Die Hard. Morsomt gjensyn. Faktisk like bra 25 år etter. Tv-opptak.
70. Never let me go. Vi følger Ruth, Kathy og Tommy fra barn til voksne. De blir oppfostret på den engelske landsbygda utelukkende for å bli organdonorer. Så nydelig filming, musikk og stemning. Og så grusomt følelsesladet og trist. Lenge siden en film rørte meg så mye på godt og vondt. Dvd.
71. Grusomme meg 2. Morsom. Vi likte den alle tre. Men 3D irriterer meg. Kino.
72. 10 ting jeg hater ved deg. Søt film, men ikke så ulik mange andre. Viaplay.
73. Snow white and the huntsman. Faktisk en ganske spennende eventyrfilm. Viaplay.
74. Fire with fire. Ganske spennende film som ble helt ødelagt på slutten av en tåpelig kvinne og en klisje av en kjærlighetshistorie. Streaming.
75. Animal Kingdom. J sin mor dør i overdose og har må flytte sammen med bestemor og gangster-onklene sine. De lever i en tøff verden og J må ta noen vanskelige valg. Gripende film. Dvd.

August:
76. Going the distance. Sett før. Helt ok film. Viaplay.
77. Danny the Dog. Sett før. Jeg elsker den filmen! Viaplay.
78. Take shelter. En mann med kone og døv datter begynner å drømme om en storm. Virkelig den mest meningsløse og kjedelige filmen jeg noensinne har sett. Viaplay.
79. X-men, first class. Mange gjensyn for tiden. Dette er forhistorien til x- men. Jeg liker denne sjangeren. Viaplay.
80. Lars and the real girl. Nok et gjensyn. Dette er en fin film om psykisk sykdom og nestekjærlighet. Tv.

September:
81. Blood Diamond. Enda et gjensyn med en grusom og meget god film. Dvd.
82. The Walking Dead. Sesong 1. Komisk serie. Viaplay.
83. Vi må snakke om Kevin. Huff, for en grusom film. Det var mange følelser som raste gjennom kropp og hode underveis i denne filmen. Sterk film med fabelaktige skuespillere. Dvd.
84. New years eve. Åh, denne var romantisk, søt og morsom. Dvd.
85. The great and powerful Oz. Underholdende og spennende eventyr. Dvd.
86. Vanære. Filmen var like sær som boken, men det er allikevel noe i både filmen og boken som fenger meg. Tv.
87. Sinister. Grøss irriterer meg noe grusomt. Hvorfor slår de ikke på lyset, hvorfor låser de ikke døren, hvorfor oppsøker de fare alene. Denne filmen er ikke et unntak. Jeg blir mer irritert enn redd. Viaplay.
88. The rise of the planet of the apes. Helt grei underholdning. Viaplay.
89. Drageløperen. Huff, som jeg gråter av den filmen. Viaplay.
90. True Blood, sesong 6. :hjerter: CMore.

Oktober:
91. Solsidan, sesong 1. Morsomt, men litt pinlig. CMore.
92. The Walking Dead, sesong 2. Spennende! Viaplay.
93. Solsidan, sesong 2. Fortsatt morsomt. CMore
94. W.E. Århundrets kjærlighetshistorie. Parallelle historier. En kvinne i nåtiden er opphengt i historien om Wallis og Edvard. Fått jevnt over mye dårlige kritikker, men jeg likte filmingen og detaljene. Den moderne historien var fin, men jeg savnet følelsene mellom W og E.
95. Dawn of the dead (2004). Underholdende. Jeg liker zoombier for tiden.
96. Beasts of the southern wild. Så trist og rørende, og så fantastisk samspill mellom far og datter. Hun var fem år under innspilling? Hvordan kan det være mulig?
97. Saw. Skikkelig nervepirrende og ekkel film.
98. Saw 2. Ekkelt spennende.
99. Saw 3. Enda mer nervepirrende og kvalmende.
100. Saw 4.
101. Saw 5.
102. Saw 6. Helg med forstuet fot har forårsaket denne galskapen. Det er facinerende, men grusomt. Lurer på hvordan noen kan komme på så mye terror. Viaplay.
103. P.S. I love you. Måtte ha litt motvekt til all galskapen. Veldig rørende film. Viaplay.
104. Maximum conviction. Action med Steven Segal. Ikke akkurat mitt førstevalg, men helt ok film i sjangeren. Viaplay.
105. Glee, sesong 4. Veldig hyggelig serie. Dvd.
106. The perks of being a wallflower. Fantastisk film! Dvd.
107. The Texas chainsaw massacre. Dette var bare ekkelt og ubehagelig. Viaplay.

November:
108. Red state. Dårligste filmen jeg noensinne har sett. Viaplay.
109. Don't be afraid of the dark. Skikkelig elendig skrekkfilm og alver/vetter som lever av barnetenner. Nest dårligste filmen jeg har sett. Viaplay.
110. The walking dead, sesong 3. Har sett hele sesongen i helgen og elsker den! Den har alt!
111. Broen, sesong 2. Jeg ble faktisk litt lei av Saga, syns det ble litt overspilt. Men ellers et spennende plot. Ikke morsomt med uavklarte avslutninger.
112. The haunting in Connecticut 2. Drittfilm!

Desember:
113. Polarekspressen. Koselig julefilm.
114. Jack Reacher. Skuffende og kjedelig.
115. The expendables. Litt flaut, men denne filmen var kul. Artig med gjensyn med gamle helter.
116. The hit list. Denne filmen hadde nerve. Spennende!
117. Laksefiske i Jemen. Koselig film, men sikkert fort glemt.
118. G.I. Joe - Retaliation. Dette er kult. Tøffe effekter og ganske vittig humor.
119. Sommerbryllup i Italia. Helt ok film.
120. Jag etter vind. God historie, velspilt, nydelig natur og morsom humor.
121. Love actually. Gjensyn, igjen. Alltid like koselig.
122. Lotta i Bråkmakergata. Koselig familiefilm.
123. E.T. Enda et fint gjensyn.
124. Fornuft og følelser. Jeg elsker denne filmen med Hugh Grant og Emma Thompson. Tv.
125. Take this waltz. Åh, for en nydelig film. :hjerter: Og den passet perfekt til sinnsstemningen jeg var i når jeg så den.
126. Straw dogs. Nervepirrende og ekkel thriller.
127. The Blacklist. Halve sesong 1. Kjedelig!
128. Hemlock Grove, sesong 1. Spennende!

Mirasol sa for 12år siden:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.

Nip sa for 12år siden:

1. Piranha 2 - 1 var helt ok, denne ikke så bra
2. expect the unexpected - helt ok jentefilm, ikke av de bedre...
3. Historien om PI (kino) - Veldig fin film
4. Moonrise Kingdom - komedie - skikkelig sær og bra film

Mirasol sa for 12år siden:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.

carmenzita sa for 12år siden:

1. Sherlock Holmes - Fikk ikke med meg så mye,pga hylende baby
2. Happyfeet 2 - liker pingviner
3. Madagaskar - ler nesten like mye som poden
4. The Five year engagement - tidtrøyte
5. XXX - Vin Diesel er jo kjekk å se på.
6. Sliding doors - Tidtrøyte.
7. New year`s eve - Fin film.

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

Divine sa for 12år siden:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

Teofelia sa for 12år siden:

1. Hobbiten Hva kan jeg si? Alt for mange dverger. :skuffet:

Effie sa for 12år siden:

1. 9
2. The Expendables

Seriar

1. Walking Dead. Sesong 1
2. Black Books. Sesong 1.

Marla Singer sa for 12år siden:

1. Game of thrones. Første sesong. Jeg er jo ganske treig, men nå har jeg endelig sett. Gleder meg til fortsettelsen!

Fibi sa for 12år siden:

Januar:

1. Bachelor party Las Vegas - Hjernedød komedie.
2. Legally blond 1 + 2 - Mer hjernedød komedie.
3. Heavyweights (Fat Camp) - Fin men hjernedød komedie.
4. Coneheads - Nostalgisk gjensyn med en av ungdomstidens favoritter.
5. Mean Girls 2 - Mer hjernedødt
6. She's the man - Festlig, men hjernedød

Mirasol sa for 12år siden:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.

Divine sa for 12år siden:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

Tangerine sa for 12år siden:

Januar
1. Rio. En film som får meg i godt humør. :danse:

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

GinaK sa for 12år siden:

Lager en liste, jeg også. Det går nok aller mest i filmer hjemme som gutta også kan se.

1. Game of Thrones, 1.sesong. Så den i julen da.
2. Poppers Pingviner med Jim Carrey. Hysterisk komedie.
3. Madagaskar 3. Morsom animasjonsfilm.
4. Ratrace. Komedie. Så den på filmbursdag for 11åringen. Fjåsete film med bla. John Cleese, Rowan Atkinson, Woopi Goldberg. Gutta lo så de skrek så det var et vellykket valg.
5. 2012. Så den med eldstemann og kompis. De synes den var kjempespennende og litt gruskummel...
6. John Carter. Sikkert sett den for 5. gang nå. Gutta digger den, synes ikke den var så ille selv heller. Barsk type å se på hjelper..

Mirasol sa for 12år siden:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.

Wingman sa for 12år siden:

kino 2013 (ser altfor mye tv film til å oppdatere)

The impossible. sterk film om viljen til å overleve og familier i nød.

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.

maggypop sa for 12år siden:

Jeg har faktisk vært på kino og sett Hobbiten.
Til tross for at jeg elsker Tolkiens univers, og likte Peter Jacksons visualisering av Ringenes herre-trilogien, må jeg nok si meg skuffet. Jeg var fullstendig klar over at PJ's Hobbiten ville være en fortsatt dyrking av det universet han skapte i trilogien, men må innrømme at jeg hadde bange anelser da det ble annonsert at det skulle bli 3 filmer av den flisa av en bok Hobbiten faktisk er.
Jeg synes PJ har tippet over i sin begeistring for det universet han har skapt, og går tildels bananas i sin beskrivelse av den første delen av reisen. Og det får være måte på hvor mye vind i håret helteskikkelsene skal ha i første film allerede. I LOTR holdt PJ mye mer tilbake i de to første filmene, men nå er det alt på en gang, liksom.
Jeg kommer helt sikkert til å se både part ii og part iii, men kommer nok i større grad til å kose meg med historien i bokform denne gangen.

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

him sa for 12år siden:

13.Januar.2013 "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

Tangerine sa for 12år siden:

Januar
1. Rio. En film som får meg i godt humør. :danse:(1.1)

2. Life of Pie. En nydelig og behagelig film å se på. Jeg hadde dessverre ikke lest boken på forhånd (det bruker jeg alltid å gjøre ellers, tror jeg), men det plaget meg ikke så mye. Kanskje jeg skal prøve å lese den etterpå? (15.1)

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

Effie sa for 12år siden:

1. 9
2. The Expendables
3. Hogfather

Seriar

1. Walking Dead. Sesong 1
2. Black Books. Sesong 1.
3. Walking Dead. Sesong 2.
4. Outcasts. Sesong 1.
5. Terra Nova.

him sa for 12år siden:

1.Januar. "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2.januar "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

Tangerine sa for 12år siden:

Januar
1. Rio. En film som får meg i godt humør. :danse:(1.1 Bluray)

2. Life of Pie. En nydelig og behagelig film å se på. Jeg hadde dessverre ikke lest boken på forhånd (det bruker jeg alltid å gjøre ellers, tror jeg), men det plaget meg ikke så mye. Kanskje jeg skal prøve å lese den etterpå? (15.1 Kino)

3. Apocalypto Jeg var ikke forberedt på hvor rå denne var, og jeg ble temmelig stresset av å se den. :skremt: Men jeg likte den, og synest den var godt laget og vedlig spennende. (21.1 Netflix)

him sa for 12år siden:

1.Januar. "Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2.januar "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

3.januar "six feet under" - sesong 3

him sa for 12år siden:

Januar
1."Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2. "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

3. "six feet under" - sesong 3

4. "six feet under" - sesong 4

Skilpadda sa for 12år siden:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Divine sa for 12år siden:

Januar:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

3. Working Girl: Coffee? Tea? Me? Jeg elsker denne filmen. Rett og slett. What's not to like. Romantisk komedie på sitt beste.

4. Jeeves and Wooster, sesong 1: Britisk så det holder. Jeg ler meg halvt i hjel av alle snobbenavnene og av morsomhetene til både Fry og Laurie. Men selve episodene blir litt like etter hvert.

5. Rust og bein: Jeg fikk beskjed om å ikke lese for mye om denne på forhånd, og det var lurt. Fantastisk film som slår deg i magen. I likhet med The Silver Lining Playbook handler også denne om to mennesker "i nød" som finner hverandre og som ikke skjønner hva de føler for hverandre før det skjer noe drastisk, men dette er så langtfra Hollywood som man kan komme. Filmen omhandler ting jeg har et nærmest fobisk forhold til, så jeg slet til tider, men det var verdt det. Anbefales.

Februar:
6. Cast Away: Wilson!!!! Jeg har sett denne filmen flere ganger, og synes den har fått ufortjent dårlig kritikk. Ja, jeg ser at scenene "på land" er litt så som så, men Tom Hanks alene på øya er strålende skuespilleri. Og så Wilson, da. Det er jo så trist når han blir borte. :hylgrine:

7. Rive-Rolf: Overraskende bra.

8. The Master: Jeg satt i åndeløs spenning og ventet på noe stort. Det skjedde ikke. Likte den der og da. Litt mer delt i ettertid.

9. Cosmopolis: Ke? er vel en bra oppsummering. Nesten 100 % trofast mot boka, med en iskald atmosfære og "stiltet" dialog. Noe som føles helt riktig. Jeg likte den, uten at jeg kan forklare hvorfor.

10. Life of Pi: Vidunderlig vakker. Jeg kjente ikke til historien, og selv om jeg visste det var en tvist, så kom det som en overraskelse. Jeg har ikke fått diskutert denne ferdig, kjenner jeg.

11. 90 minutter: Jeg satt anspent gjennom hele filmen og endte opp med å brøle at de måtte da bare kunne SNAKKE om det som plaget dem! Særlig historien med Pia Tjelta og Mads Ousdal var ekstremt vondt å se på.

12. Amour: Jeg klarer nesten ikke å tenke på denne uten å gråte. Svært vakker og usentimental film. Jeg syntes den var ubehagelig, mens mannen min bare syntes den var trist og fin. Det avhenger sikkert av hvilken livsanskuelse man har.

13. The Woman in Black: Fantatisk filmet og veldig bra effekter, men slutter ødelegger mye.

14. Airplane: Gjensyn nr. ørten. Har alltid likt denne, men er litt mettet nå.

15. Mad Men, sesong 5: Fortsatt en av mine yndlingsserier. Jeg har en utrolig fascinasjon for alle rollefigurene. Jeg klarer ikke å like Megan, mens Roger Sterling har, uten at jeg vet hvorfor, vokst i mine øyne.

16. Moon. Gjensyn. Har sett denne fire eller fem ganger nå. Og jeg fatter ikke hvorfor den ikke er mer kjent/populær. Intenst, men rørende og tidvis morsomt om identitet og om målet alltid helliger middelet.

Skilpadda sa for 12år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

Cuyahoga sa for 12år siden:

Jeg ser jo nesten aldri filmer, siden jeg har en lei vane med å sovne etter fem minutter. Men jeg kan kanskje skrive litt om de jeg ser.

Snowwhite and the Huntsman:
Den var forsåvidt underholdene nok til at jeg holdt meg våken, selv om den passere som ganske lettglemt. Det eneste som har festet seg skikkelig, er at Kirsten Stewart må være en av de sletteste skuespillerne jeg har sett. Hun har tydeligvis bare et ansiktsutrykk, og det uttrykker absolutt ingen ting. Er hun altså up and coming? :knirk:

Moonrise Kingdom:
Det var mannen min som overtalte meg, og for en fantastisk, fabelaktig film! :love2: Jeg var fullstendig fengslet filmen gjennom, over historien, over de triste menneskene, over filmingen, over musikken, over de fantastiske ungene. "Den jenta har egentlig bare et uttrykk gjennom hele filmen", sa mannen min, "men hun klarer sannelig si mye gjennom det. Sånn i motsetning til hun Snøhvit-dama." Det haddde han helt rett i.

Kan jeg vise Moonrise Kingdom til andreklassingen min? :gruble: Jeg tror hun hadde elsket historien, egentlig.

Skilpadda sa for 12år siden:

Poden elsket den da vi så den på kino i fjor vår, da han var ni. Og da han skulle ha film- og overnattingsselskap på tiårsdagen, var det denne han valgte. :) Jeg ser ingen grunn til å ikke vise den for en andreklassing du tror vil like den.

Marla Singer sa for 12år siden:

1. Game of thrones. Første sesong. Jeg er jo ganske treig, men nå har jeg endelig sett. Gleder meg til fortsettelsen!
2. Hvidsten Gruppen. Jeg likte denne veldig, veldig godt, til tross for at jeg i utgangspunktet er ganske mettet på filmer fra andre verdenskrig. Hvidstengruppen var en dansk motstandsgruppe som var aktive i 43-44, som blant annet tok imot våpen og ammunisjon som ble sluppet fra engelske fly. I 44 ble gruppen arrestert, og åtte av medlemmene ble henrettet. Noen mener visst at det er for lite action, andre at det er for mye tydelig dramatikk til tider. Jeg elsket den altså litt. Her en en anmeldelse som beskriver filmen godt (hun påpeker orddelingen i filmtittelen - jeg trodde det var dansk skrivemåte!).

Marla Singer sa for 12år siden:

1. Game of thrones. Første sesong. Jeg er jo ganske treig, men nå har jeg endelig sett. Gleder meg til fortsettelsen!
2. Hvidsten Gruppen. Jeg likte denne veldig, veldig godt, til tross for at jeg i utgangspunktet er ganske mettet på filmer fra andre verdenskrig. Hvidstengruppen var en dansk motstandsgruppe som var aktive i 43-44, som blant annet tok imot våpen og ammunisjon som ble sluppet fra engelske fly. I 44 ble gruppen arrestert, og åtte av medlemmene ble henrettet. Noen mener visst at det er for lite action, andre at det er for mye tydelig dramatikk til tider. Jeg elsket den altså litt. Her en en anmeldelse som beskriver filmen godt (hun påpeker orddelingen i filmtittelen - jeg trodde det var dansk skrivemåte!).
3. Shame. Jeg lette etter gode filmer, og fant denne på en eller annen liste over årets beste. Vel, vel. Ihvertfall overfladisk, handler filmen om en sexavhengig mann. Det er det det står igjen som for meg, også. Selv om et par replikker og hendelser mot slutten antyder en dypere mening, funket ikke dette for meg. Men skuespiller Michael Fassbender, som spiller hovedrollen, er virkelig bra. Heldigvis.

GinaK sa for 12år siden:

Lager en liste, jeg også. Det går nok aller mest i filmer hjemme som gutta også kan se.

1. Game of Thrones, 1.sesong. Så den i julen da.
2. Poppers Pingviner med Jim Carrey. Hysterisk komedie.
3. Madagaskar 3. Morsom animasjonsfilm.
4. Ratrace. Komedie. Så den på filmbursdag for 11åringen. Fjåsete film med bla. John Cleese, Rowan Atkinson, Woopi Goldberg. Gutta lo så de skrek så det var et vellykket valg.
5. 2012. Så den med eldstemann og kompis. De synes den var kjempespennende og litt gruskummel...
6. John Carter. Sikkert sett den for 5. gang nå. Gutta digger den, synes ikke den var så ille selv heller. Barsk type å se på hjelper
7. Kon-Tiki. Bra nok, da har vi alle sett den.
8. James Bond, Quantum of Solace. Jeg fikk siklet litt på James og eldstemann og kompisen synes det var stor stas å se.
9. Pus med støvler. Like fin denne gangen.
10. Prometheus. Helt grei, det er gubben som liker sånne type filmer..
11. Safe House. CIA agent som må forsvare seg selv og en avhopper. Jeg digger Denzel Warshington, samme om han er helt eller skurk..
12. Grey med Liam Nesson. En gjeng mannfolk som var på flukt fra ulver. Må ha vært veldig kunstige ulvelyder for voffsen gadd ikke å leè en muskel ila filmen... han reagerer veldig på dyr ellers som vises på tv`n.

him sa for 12år siden:

Januar
1."Life of Pi". For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

2. "six feet under" - sesong 2. Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

3. "six feet under" - sesong 3

4. "six feet under" - sesong 4

Februar

5. "six feet under" - sesong 5. Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

Skilpadda sa for 12år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

Mirasol sa for 12år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.

him sa for 12år siden:

Januar

• "Life of Pi"

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3

• "six feet under" - sesong 4

Februar

• "six feet under" - sesong 5

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

Skilpadda sa for 12år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

GinaK sa for 12år siden:

Lager en liste, jeg også. Det går nok aller mest i filmer hjemme som gutta også kan se.

1. Game of Thrones, 1.sesong. Så den i julen da.
2. Poppers Pingviner med Jim Carrey. Hysterisk komedie.
3. Madagaskar 3. Morsom animasjonsfilm.
4. Ratrace. Komedie. Så den på filmbursdag for 11åringen. Fjåsete film med bla. John Cleese, Rowan Atkinson, Woopi Goldberg. Gutta lo så de skrek så det var et vellykket valg.
5. 2012. Så den med eldstemann og kompis. De synes den var kjempespennende og litt gruskummel...
6. John Carter. Sikkert sett den for 5. gang nå. Gutta digger den, synes ikke den var så ille selv heller. Barsk type å se på hjelper
7. Kon-Tiki. Bra nok, da har vi alle sett den.
8. James Bond, Quantum of Solace. Jeg fikk siklet litt på James og eldstemann og kompisen synes det var stor stas å se.
9. Top Gun. Fortsatt kuul.
10. James Bond, Skyfall. Best med denne kjekkasen ja.

Skilpadda sa for 12år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

Divine sa for 12år siden:

Shit, jeg er dårlig på å oppdatere. Jeg er vel ti filmer på etterskudd. Får ta meg en oppdateringsøkt i kveld.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.

Wingman sa for 11år siden:

A good day to Die Hard skuffende greier

Zero Dark Thirty tja...

Divine sa for 11år siden:

Argh! :gaah: Jeg skrev en lang oppdatering om de siste 11 filmene jeg har sett, og så bare lukker IE seg? :dobbelt-gaah:

Vel får prøve igjen om litt. :sur nå:

LilleT sa for 11år siden:

Jeg trodde jeg hadde et innlegg en plass ...? :undrer:

Det har uansett vært en veldig dårlig start på filmåret 2013, men i går så jeg i det minste James Bond.

Februar:
Skyfall
Til ungdommen

Mars:
Harry Potter og fangen fra Azkaban
Änglagård – alle gode ting er tre
Harry Potter og ildbegeret
Harry Potter og mysteriekammeret
Legally Blonde
Harry Potter og føniksorderen
Tina og Bettina :gjesp:
Harry Potter og dødstalismanene, del 1
Harry Potter og dødstalismanene, del 2
The boy in the striped pyjamas
Beasts of the southern Wild

April:
En magisk sommer
Ringenes herre - Ringenes brorskap
Lawless
Ringenes herre - To tårn
90 minutter
E.T.
Argo
Ringenes herre - Atter en konge
Palme
En kongelig affære
Hyptnotisøren

Mai:
Hobbiten
Searching for Sugar man
Amour
Mer eller mindre mann

Juni:
Gutter er gutter
Forrest Gump

Juli:

August:
The hunger games

Divine sa for 11år siden:

Trodde jeg hadde mistet nok et innlegg, men ser nå at jeg har redigert forrige i stedet for å skrive nytt. :surrehue: Vel, dere får se der om dere er interessert.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.
35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingentin, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bpnd-filmer.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i boken; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!

GinaK sa for 11år siden:

Lager en liste, jeg også. Det går nok aller mest i filmer hjemme som gutta også kan se.

1. Game of Thrones, 1.sesong. Så den i julen da.
2. Poppers Pingviner med Jim Carrey. Hysterisk komedie.
3. Madagaskar 3. Morsom animasjonsfilm.
4. Ratrace. Komedie. Så den på filmbursdag for 11åringen. Fjåsete film med bla. John Cleese, Rowan Atkinson, Woopi Goldberg. Gutta lo så de skrek så det var et vellykket valg.
5. 2012. Så den med eldstemann og kompis. De synes den var kjempespennende og litt gruskummel...
6. John Carter. Sikkert sett den for 5. gang nå. Gutta digger den, synes ikke den var så ille selv heller. Barsk type å se på hjelper
7. Kon-Tiki. Bra nok, da har vi alle sett den.
8. James Bond, Quantum of Solace. Jeg fikk siklet litt på James og eldstemann og kompisen synes det var stor stas å se.
9. Pus med støvler. Like fin denne gangen.
10. Prometheus. Helt grei, det er gubben som liker sånne type filmer..
11. Safe House. CIA agent som må forsvare seg selv og en avhopper. Jeg digger Denzel Warshington, samme om han er helt eller skurk..
12. Grey med Liam Nesson. En gjeng mannfolk som var på flukt fra ulver. Må ha vært veldig kunstige ulvelyder for voffsen gadd ikke å leè en muskel ila filmen... han reagerer veldig på dyr ellers som vises på tv`n.
13. Gullivers reise. Med Jack Black. Morsom.
14. Unknown med Liam Neeson.
15. Rango. Barnefilm.
16. Tron. Litt vel teckno for meg men grei nok. Sett for for 3.gang nå.
17. Prinsen av Persia. Minstemann valgte film. Sett mange ganger og er like sebar nå egentlig.
18. Taken 2. Skuffende ift. den første men spennende nok allikevel.
19. Oz the great and powerful. Kino i 3D. Litt lang men ingen klagde så det gikk fint. Spennende, selv om jeg ikke ser den 3Deffekten. Det er gøy å se på og høre på Oiène og faktene til minstemann. Eldstemann likte den også veldig godt.
20. Toy Story 3. Den var jo faktisk litt skummel og spennende..
21. Hobbiten. Bedre enn fryktet. Jeg sovnet jo litt.. men så allikevel mer enn jeg tenkte, ift LTR for de er så dystre/mørke.. liker ikke sånn type film.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!

Divine sa for 11år siden:

Januar:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

3. Working Girl: Coffee? Tea? Me? Jeg elsker denne filmen. Rett og slett. What's not to like. Romantisk komedie på sitt beste.

4. Jeeves and Wooster, sesong 1: Britisk så det holder. Jeg ler meg halvt i hjel av alle snobbenavnene og av morsomhetene til både Fry og Laurie. Men selve episodene blir litt like etter hvert.

5. Rust og bein: Jeg fikk beskjed om å ikke lese for mye om denne på forhånd, og det var lurt. Fantastisk film som slår deg i magen. I likhet med The Silver Lining Playbook handler også denne om to mennesker "i nød" som finner hverandre og som ikke skjønner hva de føler for hverandre før det skjer noe drastisk, men dette er så langtfra Hollywood som man kan komme. Filmen omhandler ting jeg har et nærmest fobisk forhold til, så jeg slet til tider, men det var verdt det. Anbefales.

Februar:
6. Cast Away: Wilson!!!! Jeg har sett denne filmen flere ganger, og synes den har fått ufortjent dårlig kritikk. Ja, jeg ser at scenene "på land" er litt så som så, men Tom Hanks alene på øya er strålende skuespilleri. Og så Wilson, da. Det er jo så trist når han blir borte. :hylgrine:

7. Rive-Rolf: Overraskende bra.

8. The Master: Jeg satt i åndeløs spenning og ventet på noe stort. Det skjedde ikke. Likte den der og da. Litt mer delt i ettertid.

9. Cosmopolis: Ke? er vel en bra oppsummering. Nesten 100 % trofast mot boka, med en iskald atmosfære og "stiltet" dialog. Noe som føles helt riktig. Jeg likte den, uten at jeg kan forklare hvorfor.

10. Life of Pi: Vidunderlig vakker. Jeg kjente ikke til historien, og selv om jeg visste det var en tvist, så kom det som en overraskelse. Jeg har ikke fått diskutert denne ferdig, kjenner jeg.

11. 90 minutter: Jeg satt anspent gjennom hele filmen og endte opp med å brøle at de måtte da bare kunne SNAKKE om det som plaget dem! Særlig historien med Pia Tjelta og Mads Ousdal var ekstremt vondt å se på.

12. Amour: Jeg klarer nesten ikke å tenke på denne uten å gråte. Svært vakker og usentimental film. Jeg syntes den var ubehagelig, mens mannen min bare syntes den var trist og fin. Det avhenger sikkert av hvilken livsanskuelse man har.

13. The Woman in Black: Fantatisk filmet og veldig bra effekter, men slutter ødelegger mye.

14. Airplane: Gjensyn nr. ørten. Har alltid likt denne, men er litt mettet nå.

15. Mad Men, sesong 5: Fortsatt en av mine yndlingsserier. Jeg har en utrolig fascinasjon for alle rollefigurene. Jeg klarer ikke å like Megan, mens Roger Sterling har, uten at jeg vet hvorfor, vokst i mine øyne.

16. Moon: Gjensyn. Har sett denne fire eller fem ganger nå. Og jeg fatter ikke hvorfor den ikke er mer kjent/populær. Intenst, men rørende og tidvis morsomt om identitet og om målet alltid helliger middelet.

Mars:
17. Jakten: Ekstremt skremmende om hva som skjer når man lever i den villfarelsen at barn aldri lyver. Mitt favorittordtak "Liten landsby, stort helvete" har vel aldri vært mer dekkende.

18. Fringe. Sesong 1: Spennende fra første sekund. Til tross for at jeg trodde at jeg hatet Joshua Jackson, noe jeg tydeligvis ikke gjør. Ikke på en flekk heller. :crush:

19. Lincoln: Typisk Spielbergsk, mente mannen min. Selv tenkte jeg ikke over dét, men satt hele tiden og tenkte at her får vi ikke ting inn med teskje, her må du kjenne historien, noe jeg følte at jeg ikke gjorde i stor nok grad. Utrolig velspilt av Daniel Day-Lewis. Tidsbildet virker svært realistisk, og jeg kunne nærmest føle kulden og tobakkrøyken.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt aa skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 aaring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, maatte jeg si nei, saa da er det sikkert bare nostalogien.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt aa skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 aaring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, maatte jeg si nei, saa da er det sikkert bare nostalogien.

• Take this waltz (DVD)

Da jeg leste advarselen paa filmen ble jeg nesten usikker paa om dette var en pornofilm (MA 15+ Strong sex scenes and nudity), mens det ser ut som en skikkelig "feel good" film paa coveret. Vel, den var ingen av delene. Jeg tenker paa den som filmen tilsvar til "Alkymisten" og definitivt ikke min tekopp. Eneste som var bra med filmen var at det minnet meg om denne sangen. (Og at jeg skal se filmen "The last Waltz" en gang)
[yt]IFSR4QC38II[/yt]

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i boken; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.
59. 7/4: The Social Network. TV-film. Var mer dokumentarisk enn jeg trodde, men spennende å se hva alt startet med.

Divine sa for 11år siden:

Januar:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

3. Working Girl: Coffee? Tea? Me? Jeg elsker denne filmen. Rett og slett. What's not to like. Romantisk komedie på sitt beste.

4. Jeeves and Wooster, sesong 1: Britisk så det holder. Jeg ler meg halvt i hjel av alle snobbenavnene og av morsomhetene til både Fry og Laurie. Men selve episodene blir litt like etter hvert.

5. Rust og bein: Jeg fikk beskjed om å ikke lese for mye om denne på forhånd, og det var lurt. Fantastisk film som slår deg i magen. I likhet med The Silver Lining Playbook handler også denne om to mennesker "i nød" som finner hverandre og som ikke skjønner hva de føler for hverandre før det skjer noe drastisk, men dette er så langtfra Hollywood som man kan komme. Filmen omhandler ting jeg har et nærmest fobisk forhold til, så jeg slet til tider, men det var verdt det. Anbefales.

Februar:
6. Cast Away: Wilson!!!! Jeg har sett denne filmen flere ganger, og synes den har fått ufortjent dårlig kritikk. Ja, jeg ser at scenene "på land" er litt så som så, men Tom Hanks alene på øya er strålende skuespilleri. Og så Wilson, da. Det er jo så trist når han blir borte. :hylgrine:

7. Rive-Rolf: Overraskende bra.

8. The Master: Jeg satt i åndeløs spenning og ventet på noe stort. Det skjedde ikke. Likte den der og da. Litt mer delt i ettertid.

9. Cosmopolis: Ke? er vel en bra oppsummering. Nesten 100 % trofast mot boka, med en iskald atmosfære og "stiltet" dialog. Noe som føles helt riktig. Jeg likte den, uten at jeg kan forklare hvorfor.

10. Life of Pi: Vidunderlig vakker. Jeg kjente ikke til historien, og selv om jeg visste det var en tvist, så kom det som en overraskelse. Jeg har ikke fått diskutert denne ferdig, kjenner jeg.

11. 90 minutter: Jeg satt anspent gjennom hele filmen og endte opp med å brøle at de måtte da bare kunne SNAKKE om det som plaget dem! Særlig historien med Pia Tjelta og Mads Ousdal var ekstremt vondt å se på.

12. Amour: Jeg klarer nesten ikke å tenke på denne uten å gråte. Svært vakker og usentimental film. Jeg syntes den var ubehagelig, mens mannen min bare syntes den var trist og fin. Det avhenger sikkert av hvilken livsanskuelse man har.

13. The Woman in Black: Fantatisk filmet og veldig bra effekter, men slutter ødelegger mye.

14. Airplane: Gjensyn nr. ørten. Har alltid likt denne, men er litt mettet nå.

15. Mad Men, sesong 5: Fortsatt en av mine yndlingsserier. Jeg har en utrolig fascinasjon for alle rollefigurene. Jeg klarer ikke å like Megan, mens Roger Sterling har, uten at jeg vet hvorfor, vokst i mine øyne.

16. Moon: Gjensyn. Har sett denne fire eller fem ganger nå. Og jeg fatter ikke hvorfor den ikke er mer kjent/populær. Intenst, men rørende og tidvis morsomt om identitet og om målet alltid helliger middelet.

Mars:
17. Jakten: Ekstremt skremmende om hva som skjer når man lever i den villfarelsen at barn aldri lyver. Mitt favorittordtak "Liten landsby, stort helvete" har vel aldri vært mer dekkende.

18. Fringe. Sesong 1: Spennende fra første sekund. Til tross for at jeg trodde at jeg hatet Joshua Jackson, noe jeg tydeligvis ikke gjør. Ikke på en flekk heller. :crush:

19. Lincoln: Typisk Spielbergsk, mente mannen min. Selv tenkte jeg ikke over dét, men satt hele tiden og tenkte at her får vi ikke ting inn med teskje, her må du kjenne historien, noe jeg følte at jeg ikke gjorde i stor nok grad. Utrolig velspilt av Daniel Day-Lewis. Tidsbildet virker svært realistisk, og jeg kunne nærmest føle kulden og tobakkrøyken.

20. Fringe. Sesong 2: Enda bedre enn sesong 1. Bring it on! :vilha:

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt aa skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 aaring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, maatte jeg si nei, saa da er det sikkert bare nostalogien.

• Take this waltz (DVD)

Da jeg leste advarselen paa filmen ble jeg nesten usikker paa om dette var en pornofilm (MA 15+ Strong sex scenes and nudity), mens det ser ut som en skikkelig "feel good" film paa coveret. Vel, den var ingen av delene. Jeg tenker paa den som filmen tilsvar til "Alkymisten" og definitivt ikke min tekopp. Eneste som var bra med filmen var at det minnet meg om denne sangen. (Og at jeg skal se filmen "The last Waltz" en gang)
[yt]IFSR4QC38II[/yt]

• The samaritan (DVD)

Samuel Jackson er flink, det er mange overraskende poeng, men sjangeren er ikke helt meg.

• Barbie in the pink shoes (DVD)

Så sammen med ungene. Dette er nok måten man kan presse gjennom interesse for klassisk balettmusikk. Jeg liker godt musikken - storyen er vel heller noe tynn (men alltid med en god moral! Det er det i alle Barbie filmer)

Divine sa for 11år siden:

him: Hva var det med Take This Waltz du ikke likte? Det hadde vært interessant å høre, for selv elsket jeg den filmen.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i boken; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

17. Archer (sesong 4). Fremdeles en morsom og særdeles uærbødig serie, som er aller morsomst når den er aller uærbødigst - fortrinnsvis fullstendig politisk ukorrekt og helt på eller godt over grensen for hva man kan slippe unna med å si på TV. (Det hadde aldri gått om den ikke hadde vært animert!) Vi diskuterer etter så å si hver episode hvem vi liker best av den gale vitenskapsmannen Krieger, den ustoppelig vulgære og uovervinnelige Pam eller den psykotiske masochistiske nymfomane Cheryl/Carol. (Svaret varierer gjerne med hvor mye skjermtid hver av dem har fått i dagens episode.)

him sa for 11år siden:

Noe var settingen. Vi leide den i Australia og den var jo ratet som en pornofilm, mens den så ut som en feel good film. Og så var den ingen av delene. Jeg ble tatt på sengen av dette med sjanger. Og de som jeg så den sammen med var heller ikke interessert i den type film. Og så var det moralen i historien: Du blir ikke lykkelig av en mann. Nei, det var jeg faktisk klar over. Jeg fikk ingen aha, gjenkjennelse av filmen.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.
59. 7/4: The Social Network. TV-film. Var mer dokumentarisk enn jeg trodde, men spennende å se hva alt startet med.
60. 18/4: Hotel Transylvania. DVD. Ungene likte denne godt, jeg så på litt i bakgrunnen.
61. 20/4: The Hobbit. DVD. Eldste var oppslukt, mannen sovnet og jeg begynte etterhvert å spille WF...
62. 21/4: Drømmefangeren. DVD. Spennende, selv om jeg har lest boken. Synd at de egentlig er tv-serier, det blir litt langdrygt når man ser det som film på 3 timer.

Pasta sa for 11år siden:

Januar:

1. En shopoholikers bekjennelser. Denne har jeg da sett før? Gjorde altså ikke så veldig inntrykk på meg. DVD.
2. True Blood, sesong 1. Litt treig start, men så ble jeg hektet. Dvd.
3. True Blood, sesong 2. Dette går ut over både oppfølging av barn og nattesøvn. Dvd.
4. True Blood, sesong 3. Nedtur etter sesong 2, men jeg er enda hekta. Dvd.
5. Life happens. Søt film. Dvd.
6. Crazy, stupid love. Ganske klassisk amerikansk komedie. Perfekt for en søndag i horisontalen. Ryan Gosling ser jo bra ut! Dvd.
7. To Rome with love. Jeg elsket Midnight in Paris og ble litt skuffet over denne "oppfølgeren". Men en fin og koselig film. Woody Allen selv spiller en morsom figur. Streaming.
8. Glee, sesong 1. Dette blir jeg glad av å se. :hjerter: Dvd.
9. Elsk meg igjen. Rørende film. Dvd.
10. Snabba cash. Meningsløs film. Tv-opptak.
11. True blood, sesong 4. Vampyrer, feer og varulver er greit, men med heksene har det tatt litt av. Spennende, men litt for mye av det gode. Dvd.
12. Nawals hemmelighet. Veldig bra film om et tvillingpar som må grave i morens fortid i midt-Østen. Dvd.
13. Moneyball. Jeg hadde få forventninger, men dette var en god film. Brad Pitt som baseball-direktør. Dvd.
14. Glee, sesong 2. Jeg elsker denne serien.

Februar:
15. Notting Hill. Tv-opptak.
16. Love actually. Tv-opptak.
17. Dexter, sesong 6. Spennende! Dvd.
18. Mission Impossible - Ghost Protocol. Helt ok action. Dvd.
19. The Grey. Dyster og naken. Dvd.
20. The cabin in the woods. Drittfilm. Dvd.
21. Hvidstengruppen. Spennende og rørende. Dvd.
22. Total recall. Joda, helt grei film. Dvd.
23. The impossible. Grusom film! Streaming.
24. Kon Tiki. God film. Streaming.
25. Glee, sesong 3. Dvd.
26. The Tall Man. Bedre enn jeg først trodde.
27. Reigns of assassins. God historie, men i overkant mye flyvende kung fu. Dvd.
28. Anna Karenina. Jeg ble skuffet og ventet mest på slutten. Kino.
29. Sucker Punch. Tull. Dvd.
30. 28 dager senere. Skikkelig ekkel, men spennende film.

Mars:
31. One for the money. Helt ok komedie. Boken av Janet Evanovic er morsom. Dvd.
32. Moonrise Kingdom. Jeg prøver å finne de rette ordene, men klarer ikke. Denne filmen må sees. Både 11 åringen og jeg digget den. Veldig annerledes film. Dvd.
33. No strings attatched. Helt grei romantisk komedie. Dvd.
34. Broen, sesong 1. Veldig bra serie! Dvd.
35. Snabba cash 2. Kjedelig! Dvd.
36. Victoria. Jeg likte filmen veldig godt. Kino.
37. Hypnotisøren. Spennend og ganske tro mot boken. Dvd.
38. Stolen. Standard action med Nickolas Cage. Helt på det jevne. Dvd.
39. Uskyld. Veldig spesiell norsk film. På den ene siden gripende og god, på den andre siden ekkel og sær. Dvd.
40. To liv. Gripende film. Dvd.
41. Croods. Fantastisk morsom! Kino.
42. A cindarella story. Enda en film i rekken av high school filmer. Dvd.
43. Änglagård, sommeren etter. Morsom og koselig. Tv-opptak.
44. Änglagård, alle gode ting er tre. Beste av de tre filmene. Tv-opptak.

April:
45. Fjällbackamordene. Jeg irriterer meg mest over den politimannens mangel på taushetsplikt. Er det andre regler i Sverige? Han burde hatt sparken fra jobben sin. Tv.
46. Schmokk. Hysterisk morsomt. Dvd.
47. Into the white. Ganske rørende film faktisk. Streaming.
48. Nattsvermeren. Gjensyn med en fantastisk god film. Dvd.
49. Utdrikningslaget. Som min venn sa: "En veldig lang historie om en kjole". Dvd.
50. Colombiana. Klarte ikke å ta filmen alvorlig. Irriterte meg over alt. Streaming.
51. The other woman. Rørende, fin film. Streaming.

Mai:
52. Mr Selfridge. Ganske ok tv-serie.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt å skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 åring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, måtte jeg si nei, så da er det sikkert bare nostalogien.

• Take this waltz (DVD)

Da jeg leste advarselen paa filmen ble jeg nesten usikker paa om dette var en pornofilm (MA 15+ Strong sex scenes and nudity), mens det ser ut som en skikkelig "feel good" film paa coveret. Vel, den var ingen av delene. Jeg tenker paa den som filmen tilsvar til "Alkymisten" og definitivt ikke min tekopp. Eneste som var bra med filmen var at det minnet meg om denne sangen. (Og at jeg skal se filmen "The last Waltz" en gang)
[yt]IFSR4QC38II[/yt]

• The samaritan (DVD)

Samuel Jackson er flink, det er mange overraskende poeng, men sjangeren er ikke helt meg.

• Barbie in the pink shoes (DVD)

Så sammen med ungene. Dette er nok måten man kan presse gjennom interesse for klassisk balettmusikk. Jeg liker godt musikken - storyen er vel heller noe tynn (men alltid med en god moral! Det er det i alle Barbie filmer)

• Man vs Wild - sesong 4 (DVD)

Leste selvbiografien til Bear Grylls sommeren 2012, og ble så nysgjerrig at jeg kjøpte alle sesongene av Man vs Wild. Serien omhandler hvordan man skal komme seg tilbake til sivilisasjonen igjen fra villmarken. Et slags "rescue kit" i DVD format. Han er en fasinerende person, og det jeg finner aller mest fasinerende er det han "predikerer" i serien:

• Bruk alt av fantasi for å spare på kreftene
• Spis alt du kommer over
• Innrett deg så komfortabelt som mulig

Når du henger i en liane over 100 meters stup er det selvfølgelig lurt å spare på kreftene (og legge belastningen på bena og ikke på armene). Og jeg klarer ikke å la være å tenke på at dette må være grunnen til alle overvektsproblemene i den vestlige verdenen: Vi er genetisk programert til å være en gjeng med latsabber. Det er smart i villmarken, men kanskje ikke ellers?
[img]https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQCk8HdMG-kOCSIZIn9h9ytdq7TEG7vWrGgXDbRVEva-XegaCoNEQ[/img]

• Stories we tell (Kino)

Ja, dette er da samme director som i "The last Waltz", men denne like jeg. Her var settingen en annen. Kino og jeg var sammen med noen som var interessert i å både se og diskutere filmen i etterkant. Det gjorde opplevelsen mye bedre. Dette er en film for folk som er interessert i folk. (I tillegg kan man hode en repeterende Knausgård diskusjon gående på hva som egentlig er sant og hva som er filmjuks. Feks er ikke de gamle filmene, gamle filer. Jeg trodde det, men nei.)

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i boken; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

17. Archer (sesong 4). Fremdeles en morsom og særdeles uærbødig serie, som er aller morsomst når den er aller uærbødigst - fortrinnsvis fullstendig politisk ukorrekt og helt på eller godt over grensen for hva man kan slippe unna med å si på TV. (Det hadde aldri gått om den ikke hadde vært animert!) Vi diskuterer etter så å si hver episode hvem vi liker best av den gale vitenskapsmannen Krieger, den ustoppelig vulgære og uovervinnelige Pam eller den psykotiske masochistiske nymfomane Cheryl/Carol. (Svaret varierer gjerne med hvor mye skjermtid hver av dem har fått i dagens episode.)

18. Star Trek. Oppvarming til den nye filmen, som kommer om noen uker - gjensyn for meg og mannen, førstegangsmøte for Poden og Toffskij. Stor stas denne gangen også. Elegant og genreriktig restart av franchisen, spennende og sammenhengende for nye seere samtidig som det er masse snacks for den gamle fansen. Selv jeg, som aldri har hatt noe forhold til TV-serien, syntes det var rørende å se Nimoy gjøre glansrollen sin om igjen for siste(?) gang, og Quinto og Pine er begge overbevisende og underholdende som litt andre versjoner av de klassiske Spock (som skamløst siterer Sherlock Holmes uten å kreditere kilden) og Kirk. Og Bones! Og Scotty!

Divine sa for 11år siden:

Januar:

1. Shame: Gjensyn. En av mine topp tre-filmer fra i fjor, og den tålte et gjensyn. Jeg tolket en del scener annerledes nå, og det er jo interessant. Jeg synes filmen er vond, vond, vond og aldri har jeg sett noen noen uttrykke så mye lidelse bare gjennom blikket. Enste minus er Sissy. Jeg likte henne ikke første gang jeg så filmen, og jeg likte henne ikke noe bedre denne gang. Jeg synes hun blir litt klisjéaktig som rollefigur.

2. Silver Linings Playbook: Så denne som overraskelsesfilm på Troll i eske på Cinemateket. Jeg mislikte den, venninna mi synes den var helt ok og mannen min elsket den. Jeg syntes Bradley Cooper spilte bra, men jeg likte rett og slett ikke historien. Den var veldig forutsigbar og syltynn og jeg klarte ikke å fenges av verken handlingen eller personene. Det beste med hele filmen var da de spilte Bob Dylans The Girl from the North Country.

3. Working Girl: Coffee? Tea? Me? Jeg elsker denne filmen. Rett og slett. What's not to like. Romantisk komedie på sitt beste.

4. Jeeves and Wooster, sesong 1: Britisk så det holder. Jeg ler meg halvt i hjel av alle snobbenavnene og av morsomhetene til både Fry og Laurie. Men selve episodene blir litt like etter hvert.

5. Rust og bein: Jeg fikk beskjed om å ikke lese for mye om denne på forhånd, og det var lurt. Fantastisk film som slår deg i magen. I likhet med The Silver Lining Playbook handler også denne om to mennesker "i nød" som finner hverandre og som ikke skjønner hva de føler for hverandre før det skjer noe drastisk, men dette er så langtfra Hollywood som man kan komme. Filmen omhandler ting jeg har et nærmest fobisk forhold til, så jeg slet til tider, men det var verdt det. Anbefales.

Februar:
6. Cast Away: Wilson!!!! Jeg har sett denne filmen flere ganger, og synes den har fått ufortjent dårlig kritikk. Ja, jeg ser at scenene "på land" er litt så som så, men Tom Hanks alene på øya er strålende skuespilleri. Og så Wilson, da. Det er jo så trist når han blir borte. :hylgrine:

7. Rive-Rolf: Overraskende bra.

8. The Master: Jeg satt i åndeløs spenning og ventet på noe stort. Det skjedde ikke. Likte den der og da. Litt mer delt i ettertid.

9. Cosmopolis: Ke? er vel en bra oppsummering. Nesten 100 % trofast mot boka, med en iskald atmosfære og "stiltet" dialog. Noe som føles helt riktig. Jeg likte den, uten at jeg kan forklare hvorfor.

10. Life of Pi: Vidunderlig vakker. Jeg kjente ikke til historien, og selv om jeg visste det var en tvist, så kom det som en overraskelse. Jeg har ikke fått diskutert denne ferdig, kjenner jeg.

11. 90 minutter: Jeg satt anspent gjennom hele filmen og endte opp med å brøle at de måtte da bare kunne SNAKKE om det som plaget dem! Særlig historien med Pia Tjelta og Mads Ousdal var ekstremt vondt å se på.

12. Amour: Jeg klarer nesten ikke å tenke på denne uten å gråte. Svært vakker og usentimental film. Jeg syntes den var ubehagelig, mens mannen min bare syntes den var trist og fin. Det avhenger sikkert av hvilken livsanskuelse man har.

13. The Woman in Black: Fantatisk filmet og veldig bra effekter, men slutter ødelegger mye.

14. Airplane: Gjensyn nr. ørten. Har alltid likt denne, men er litt mettet nå.

15. Mad Men, sesong 5: Fortsatt en av mine yndlingsserier. Jeg har en utrolig fascinasjon for alle rollefigurene. Jeg klarer ikke å like Megan, mens Roger Sterling har, uten at jeg vet hvorfor, vokst i mine øyne.

16. Moon: Gjensyn. Har sett denne fire eller fem ganger nå. Og jeg fatter ikke hvorfor den ikke er mer kjent/populær. Intenst, men rørende og tidvis morsomt om identitet og om målet alltid helliger middelet.

Mars:
17. Jakten: Ekstremt skremmende om hva som skjer når man lever i den villfarelsen at barn aldri lyver. Mitt favorittordtak "Liten landsby, stort helvete" har vel aldri vært mer dekkende.

18. Fringe. Sesong 1: Spennende fra første sekund. Til tross for at jeg trodde at jeg hatet Joshua Jackson, noe jeg tydeligvis ikke gjør. Ikke på en flekk heller. :crush:

19. Lincoln: Typisk Spielbergsk, mente mannen min. Selv tenkte jeg ikke over dét, men satt hele tiden og tenkte at her får vi ikke ting inn med teskje, her må du kjenne historien, noe jeg følte at jeg ikke gjorde i stor nok grad. Utrolig velspilt av Daniel Day-Lewis. Tidsbildet virker svært realistisk, og jeg kunne nærmest føle kulden og tobakkrøyken.

20. Fringe. Sesong 2: Enda bedre enn sesong 1. Bring it on! :vilha:

April:
21. Fringe. Sesong 3: Jada, fortsatt hekta. Til de grader.

22. Martha Marcy May Marlene: Utrolig sterk film om hva som frister med sekttilværelsen og hvordan man går videre etter å ha klart å bryte. Jeg satt igjen like paranoid som hovedpersonen.

23. Raising Arizona: En gammel perle jeg ikke har sett fra a til å før. Ekstremt rar, men fengende og morsom. Og man husker den tiden da Nicolas Cage faktisk var STOR.

24. Eddie Izzard. Definite Article: Glitrende standup.

25. Paradis: Håp: Sår og litt for gjenkjennelig om hvordan det er å være kontaktsøkende og usikker tenåring. Gir dessuten et skremmende bilde av østerrikske fat camps (visstnok realistisk), hvor ungene må synge If you're happy and you know it, clap your fat.

26. Eddie Izzard. Glorious. Den beste av Eddie Izzard noensinne. Ingen over, ingen ved siden.

27. Extremely Loud and Incredibly Close. Tiåringen satt helt stille under denne filmen av en eller annen grunn. Selv syntes jeg den startet bra, men ble bare irriterende og pompøs etter hvert. Grei nok, men ikke noe mer.

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.
59. 7/4: The Social Network. TV-film. Var mer dokumentarisk enn jeg trodde, men spennende å se hva alt startet med.
60. 18/4: Hotel Transylvania. DVD. Ungene likte denne godt, jeg så på litt i bakgrunnen.
61. 20/4: The Hobbit. DVD. Eldste var oppslukt, mannen sovnet og jeg begynte etterhvert å spille WF...
62. 21/4: Drømmefangeren. DVD. Spennende, selv om jeg har lest boken. Synd at de egentlig er tv-serier, det blir litt langdrygt når man ser det som film på 3 timer.
63. 28/4: Lemony Snicket, En serie av uheldige hendelser. DVD. Litt morsom, litt skummel for barn, så den bare med eldstemann.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i filmen; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

17. Archer (sesong 4). Fremdeles en morsom og særdeles uærbødig serie, som er aller morsomst når den er aller uærbødigst - fortrinnsvis fullstendig politisk ukorrekt og helt på eller godt over grensen for hva man kan slippe unna med å si på TV. (Det hadde aldri gått om den ikke hadde vært animert!) Vi diskuterer etter så å si hver episode hvem vi liker best av den gale vitenskapsmannen Krieger, den ustoppelig vulgære og uovervinnelige Pam eller den psykotiske masochistiske nymfomane Cheryl/Carol. (Svaret varierer gjerne med hvor mye skjermtid hver av dem har fått i dagens episode.)

18. Star Trek. Oppvarming til den nye filmen, som kommer om noen uker - gjensyn for meg og mannen, førstegangsmøte for Poden og Toffskij. Stor stas denne gangen også. Elegant og genreriktig restart av franchisen, spennende og sammenhengende for nye seere samtidig som det er masse snacks for den gamle fansen. Selv jeg, som aldri har hatt noe forhold til TV-serien, syntes det var rørende å se Nimoy gjøre glansrollen sin om igjen for siste(?) gang, og Quinto og Pine er begge overbevisende og underholdende som litt andre versjoner av de klassiske Spock (som skamløst siterer Sherlock Holmes uten å kreditere kilden) og Kirk. Og Bones! Og Scotty!

Mai:

19. Yellow Submarine. Poden så denne filmen mange ganger fra han var knapt 2 til han var drøyt 5, men har vel knapt sett den siden han begynte på skolen. Den ga neppe særlig mening på den tiden, men det er jo mye bra musikk, og filmen var utgangspunktet for hans Beatles-interesse. Her om dagen foreslo han at vi kanskje skulle se den igjen, så da gjorde vi det, nå med mulighet for å få med seg noen av de mange skrekkelige ordspillene! ("Don't pull that lever, Ringo!" "Can't help it, I'm a born Lever-pooler!") Filmen er et visuelt overflødighetshorn av animasjoner; handlingen er ofte surrealistisk, men spennende nok, og i tillegg til den skrekkelige humoren inneholder den jo en hel drøss av noen av de beste låtene i verden. Den fortjener definitivt å bli sett i mye større grad enn den typisk blir.

20. The Place Beyond the Pines. Noen likte visst Ryan Gosling i Drive. Eller tull, alle likte selvsagt Ryan Gosling i Drive. Det er vanskelig å unngå; det var en særegent storslagen film der en nesten unaturlig vakker Gosling virkelig briljerte. Men det fungerer ikke nødvendigvis like godt å putte omtrent akkurat den samme rollefiguren inn i en en ganske annen, langt mindre genial film. Det var en hel del jeg likte ved … Beyond the Pines - det var gode skuespillere i engasjerende roller, det var far-/sønn-tematikk og interessante paralleller både på langs og på tvers av generasjonene, og det er helt klart interessant at det er en ganske annen film enn man til å begynne med tror, og at den "egentlige" hovedpersonen ikke introduseres før ganske langt uti. Det er en god del her om å være en god far, og en god mann, og i hvilken grad man kan greie å være det gitt omgivelsenes krav og muligheter, men jeg synes det faller litt sammen. Litt for vagt, litt for ufokusert, kanskje?

21. The Lord of the Rings: The Return of the King (Extended Edition). Og der var sagaen ført til ende. Jeg har faktisk ikke sett den lange versjonen før, og selv om det er en del år siden kinoversjonen, er det åpenbart at denne lange versjonen er bedre. Jeg savnet ikke engang "The Scouring of the Shire" for mye (og tiåringen mente bestemt at han ikke syntes dette var et spesielt viktig kapittel, noe han naturligvis har all rett til å mene). Peter Jackson kan naturligvis ikke passe måten når det gjelder slagscener og melodrama og spesielt spøkelser, men jeg tilgir ham det meste for de tingene som fungerer likevel. En grøssende troverdig Denethor. Pippin som synger over scenen der Faramir rir til sikkert nederlag i Osgiliath. Théoden og Aragorn som får hver sin mulighet til å oppildne soldater foran et slag de etter alle solemerker er dømt til å tape. Éowyn, Tolkiens ene helstøpte kvinneskikkelse, som river av seg hjelmen på slagmarken. Sam som bærer Frodo den siste, tyngste delen av veien.

22. The Americans (sesong 1). TV-serier er annerledes enn film på mange måter, blant annet ved at man ofte vanskelig kan vurdere enkeltepisoder før man har sett hele sesongen de tilhører. Vi har latt oss engasjere og underholde av denne serien hele veien, samtidig som vi har vært mer og mer skeptiske til hvordan de nå har tenkt å samle trådene og utløse spenningen helt til slutt. Men den aller siste episoden i sesongen feide all tvil av banen ved å vær den kanskje beste episoden vi har sett i år (i noen serie). Premisset her er at Sovjetunionen hadde agenter i USA som var så undercover at ingen ante at de ikke var født som amerikanere, og hovedpersonene er kanskje hakket for superhelter til å overbevise, men det er jo så morsomt å se dem i aksjon at man lever med det. Og personene rundt, og omstendighetene både lokalt og internasjonalt i 1981, er overbevisende og medrivende gjengitt. Man utvikler sympati med de underligste skikkelser i løpet av serien, og den mister dessuten aldri av synet den enorme personlige belastningen det er å jobbe med hemmelige tjenester, enten det er offisielt eller uoffisielt, og samme hvilken side av jernteppet man rapporterer til. (Der har den en god del til felles med sesong 1 av Homeland.) Anbefales absolutt.

LilleT sa for 11år siden:

Februar:
Skyfall
Til ungdommen

Mars:
Harry Potter og fangen fra Azkaban
Änglagård – alle gode ting er tre
Harry Potter og ildbegeret
Harry Potter og mysteriekammeret
Legally Blonde
Harry Potter og føniksorderen
Tina og Bettina :gjesp:
Harry Potter og dødstalismanene, del 1
Harry Potter og dødstalismanene, del 2
The boy in the striped pyjamas
Beasts of the southern Wild

April:
En magisk sommer
Ringenes herre - Ringenes brorskap
Lawless
Ringenes herre - To tårn
90 minutter
E.T.
Argo
Ringenes herre - Atter en konge
Palme
En kongelig affære
Hyptnotisøren

Mai:
Hobbiten
Searching for Sugar man

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.
59. 7/4: The Social Network. TV-film. Var mer dokumentarisk enn jeg trodde, men spennende å se hva alt startet med.
60. 18/4: Hotel Transylvania. DVD. Ungene likte denne godt, jeg så på litt i bakgrunnen.
61. 20/4: The Hobbit. DVD. Eldste var oppslukt, mannen sovnet og jeg begynte etterhvert å spille WF...
62. 21/4: Drømmefangeren. DVD. Spennende, selv om jeg har lest boken. Synd at de egentlig er tv-serier, det blir litt langdrygt når man ser det som film på 3 timer.
63. 28/4: Lemony Snicket, En serie av uheldige hendelser. DVD. Litt morsom, litt skummel for barn, så den bare med eldstemann.

Mai

64. 9/5: Sykt lykkelig. TV-film. Norsk film, til tider pute-tv, men allikevel ganske bra.

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt å skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 åring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, måtte jeg si nei, så da er det sikkert bare nostalogien.

• Take this waltz (DVD)

Da jeg leste advarselen paa filmen ble jeg nesten usikker paa om dette var en pornofilm (MA 15+ Strong sex scenes and nudity), mens det ser ut som en skikkelig "feel good" film paa coveret. Vel, den var ingen av delene. Jeg tenker paa den som filmen tilsvar til "Alkymisten" og definitivt ikke min tekopp. Eneste som var bra med filmen var at det minnet meg om denne sangen. (Og at jeg skal se filmen "The last Waltz" en gang)
[yt]IFSR4QC38II[/yt]

• The samaritan (DVD)

Samuel Jackson er flink, det er mange overraskende poeng, men sjangeren er ikke helt meg.

• Barbie in the pink shoes (DVD)

Så sammen med ungene. Dette er nok måten man kan presse gjennom interesse for klassisk balettmusikk. Jeg liker godt musikken - storyen er vel heller noe tynn (men alltid med en god moral! Det er det i alle Barbie filmer)

• Man vs Wild - sesong 4 (DVD)

Leste selvbiografien til Bear Grylls sommeren 2012, og ble så nysgjerrig at jeg kjøpte alle sesongene av Man vs Wild. Serien omhandler hvordan man skal komme seg tilbake til sivilisasjonen igjen fra villmarken. Et slags "rescue kit" i DVD format. Han er en fasinerende person, og det jeg finner aller mest fasinerende er det han "predikerer" i serien:

• Bruk alt av fantasi for å spare på kreftene
• Spis alt du kommer over
• Innrett deg så komfortabelt som mulig

Når du henger i en liane over 100 meters stup er det selvfølgelig lurt å spare på kreftene (og legge belastningen på bena og ikke på armene). Og jeg klarer ikke å la være å tenke på at dette må være grunnen til alle overvektsproblemene i den vestlige verdenen: Vi er genetisk programert til å være en gjeng med latsabber. Det er smart i villmarken, men kanskje ikke ellers?
[img]https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQCk8HdMG-kOCSIZIn9h9ytdq7TEG7vWrGgXDbRVEva-XegaCoNEQ[/img]

• Stories we tell (Kino)

Ja, dette er da samme director som i "The last Waltz", men denne like jeg. Her var settingen en annen. Kino og jeg var sammen med noen som var interessert i å både se og diskutere filmen i etterkant. Det gjorde opplevelsen mye bedre. Dette er en film for folk som er interessert i folk. (I tillegg kan man hode en repeterende Knausgård diskusjon gående på hva som egentlig er sant og hva som er filmjuks. Feks er ikke de gamle filmene, gamle filmer. Jeg trodde det, men nei.)

Mai

• Game of Thrones sesong 1 (DVD)

Jeg elsket den. Den er ikke trofast mot bøkene, men jeg har (heldigvis!) sluttet å sammenligne så mye mellom bøker og film. Det blir bare en skuffelse uansett.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. [ETA: Den går på kino nå, i mai!] Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i filmen; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

17. Archer (sesong 4). Fremdeles en morsom og særdeles uærbødig serie, som er aller morsomst når den er aller uærbødigst - fortrinnsvis fullstendig politisk ukorrekt og helt på eller godt over grensen for hva man kan slippe unna med å si på TV. (Det hadde aldri gått om den ikke hadde vært animert!) Vi diskuterer etter så å si hver episode hvem vi liker best av den gale vitenskapsmannen Krieger, den ustoppelig vulgære og uovervinnelige Pam eller den psykotiske masochistiske nymfomane Cheryl/Carol. (Svaret varierer gjerne med hvor mye skjermtid hver av dem har fått i dagens episode.)

18. Star Trek. Oppvarming til den nye filmen, som kommer om noen uker - gjensyn for meg og mannen, førstegangsmøte for Poden og Toffskij. Stor stas denne gangen også. Elegant og genreriktig restart av franchisen, spennende og sammenhengende for nye seere samtidig som det er masse snacks for den gamle fansen. Selv jeg, som aldri har hatt noe forhold til TV-serien, syntes det var rørende å se Nimoy gjøre glansrollen sin om igjen for siste(?) gang, og Quinto og Pine er begge overbevisende og underholdende som litt andre versjoner av de klassiske Spock (som skamløst siterer Sherlock Holmes uten å kreditere kilden) og Kirk. Og Bones! Og Scotty!

Mai:

19. Yellow Submarine. Poden så denne filmen mange ganger fra han var knapt 2 til han var drøyt 5, men har vel knapt sett den siden han begynte på skolen. Den ga neppe særlig mening på den tiden, men det er jo mye bra musikk, og filmen var utgangspunktet for hans Beatles-interesse. Her om dagen foreslo han at vi kanskje skulle se den igjen, så da gjorde vi det, nå med mulighet for å få med seg noen av de mange skrekkelige ordspillene! ("Don't pull that lever, Ringo!" "Can't help it, I'm a born Lever-pooler!") Filmen er et visuelt overflødighetshorn av animasjoner; handlingen er ofte surrealistisk, men spennende nok, og i tillegg til den skrekkelige humoren inneholder den jo en hel drøss av noen av de beste låtene i verden. Den fortjener definitivt å bli sett i mye større grad enn den typisk blir.

20. The Place Beyond the Pines. Noen likte visst Ryan Gosling i Drive. Eller tull, alle likte selvsagt Ryan Gosling i Drive. Det er vanskelig å unngå; det var en særegent storslagen film der en nesten unaturlig vakker Gosling virkelig briljerte. Men det fungerer ikke nødvendigvis like godt å putte omtrent akkurat den samme rollefiguren inn i en en ganske annen, langt mindre genial film. Det var en hel del jeg likte ved … Beyond the Pines - det var gode skuespillere i engasjerende roller, det var far-/sønn-tematikk og interessante paralleller både på langs og på tvers av generasjonene, og det er helt klart interessant at det er en ganske annen film enn man til å begynne med tror, og at den "egentlige" hovedpersonen ikke introduseres før ganske langt uti. Det er en god del her om å være en god far, og en god mann, og i hvilken grad man kan greie å være det gitt omgivelsenes krav og muligheter, men jeg synes det faller litt sammen. Litt for vagt, litt for ufokusert, kanskje?

21. The Lord of the Rings: The Return of the King (Extended Edition). Og der var sagaen ført til ende. Jeg har faktisk ikke sett den lange versjonen før, og selv om det er en del år siden jeg så kinoversjonen, er det åpenbart for meg at denne lange versjonen er bedre. Jeg savnet ikke engang "The Scouring of the Shire" for mye (og tiåringen mente bestemt at han ikke syntes dette var et spesielt viktig kapittel, noe han naturligvis har all rett til å mene). Peter Jackson kan naturligvis ikke passe måten når det gjelder slagscener og melodrama og spesielt spøkelser, men jeg tilgir ham det meste for de tingene som fungerer likevel. En grøssende troverdig Denethor. Pippin som synger over scenen der Faramir rir til sikkert nederlag i Osgiliath. Théoden og Aragorn som får hver sin mulighet til å oppildne soldater foran et slag de etter alle solemerker er dømt til å tape. Éowyn, Tolkiens ene helstøpte kvinneskikkelse, som river av seg hjelmen på slagmarken. Sam som bærer Frodo den siste, tyngste delen av veien.

22. The Americans (sesong 1). TV-serier er annerledes enn film på mange måter, blant annet ved at man ofte vanskelig kan vurdere enkeltepisoder før man har sett hele sesongen de tilhører. Vi har latt oss engasjere og underholde av denne serien hele veien, samtidig som vi har vært mer og mer skeptiske til hvordan de nå har tenkt å samle trådene og utløse spenningen helt til slutt. Men den aller siste episoden i sesongen feide all tvil av banen ved å vær den kanskje beste episoden vi har sett i år (i noen serie). Premisset i The Americans er at Sovjetunionen hadde agenter i USA som var så undercover at ingen ante at de ikke var født som amerikanere, og hovedpersonene er kanskje hakket for superhelter til å overbevise, men det er jo så morsomt å se dem i aksjon at man lever med det. Og personene rundt, og omstendighetene både lokalt og internasjonalt i 1981, er overbevisende og medrivende gjengitt. Man utvikler sympati med de underligste skikkelser i løpet av serien, og den mister dessuten aldri av synet den enorme personlige belastningen det er å jobbe med hemmelige tjenester, enten det er offisielt eller uoffisielt, og samme hvilken side av jernteppet man rapporterer til. (Der har den en god del til felles med sesong 1 av Homeland.) Anbefales absolutt.

23. Star Trek Into Darkness. Det er gledelig at også oppfølgeren i denne nye Star Trek-kronologien er flere hakk bedre enn det folkene bak hadde kunnet slippe unna med. Spennende actionsekvenser er én ting, men de har jammen også tatt seg bryet med å gjenskape (og nyskape) hovedpersonene og latt dem bli både interessante og flerdimensjonale. Skuespillerne er jevnt over mer enn gode nok (Simon Pegg som Scott er min favoritt, men alle de andre gjør også jobben sin), og den sentrale balansegangen mellom ultrarasjonelle Spock og skyter-fra-hofta-helten Kirk er overbevisende og underholdende. Og ikke minst gjør Benedict Cumberbatch seg veldig godt som superskurk (i et nesten komisk bredt utvalg lange frakker)! Manuset er nok det svakeste leddet i kjeden, og det er synd de ikke legger litt mer arbeid i dialogen når de har så gode folk til å fremføre den, men selv ikke dette var dårlig nok til å irritere underveis. Tiåringen lot seg rive med, han også, og mente i etterkant at en eller annen mellomting mellom Kirk og Spock nok ville vært det beste - og det er vel også ment å være en del av det sentrale budskapet.

24. Upstream Color. Lengre unna popcornfilm er det lenge siden vi har vært. Shane Carruth lagde for noen år siden Primer, en av tidenes billigste, mest kompliserte og mest velkomponerte scifi-filmer, og vi var veldig spente på hva han hadde gjort denne gangen. Og Upstream Color viser at det definitivt ikke var noen tilfeldighet at han lyktes så godt sist. Å skulle fortelle hva filmen "handler om" er for det første nesten helt umulig, og for det andre vil det - uansett hva jeg sier - gi et misvisende inntrykk av hvordan filmen er, så det er vanskelig å skrive noe om den. Men den er vakker, og komplisert, og ganske trist, og merkelig romantisk og urovekkende underlig, og nesten ubegripelig, og Carruth selv gjør også denne gangen en mer enn hederlig innsats som den ene hovedpersonen.

25. Before Sunrise. Hverken jeg eller mannen hadde sett denne før, men den har stått klar i hyllen i mange år. Som en del sikkert vet er det planer om en oppfølger nummer to (Before Midnight) i løpet av året, og jeg leste nettopp på Twitter at Ethan Hawke hadde kalt dette for "the lowest grossing trilogy of all time", noe som inspirerte oss til å omsider få sett den. :humre: Og den er jo nydelig! Nydelig filmet, vakre hovedpersoner, rørende og varm og sår og veldig ekteklingende, til tross for at den er skamløst romantisert. Eller kanskje fordi den er skamløst romantisert? Den kunne ikke vært annet enn amerikansk; den er en amerikaners romantiske idé av hvordan det er å være i Europa, der alt er litt annerledes og bygningene er gamle og det er loslitte diktere og briljante spinettspillere og eksotiske spåkvinner på hvert gatehjørne. Og der man møter vakre, lidenskapelige franske kvinner på toget, naturligvis! Men filmen inneholder sitt eget forsvar, lagt i Célines munn når hun irettesetter Jesse fordi han er kynisk: Spiller det noen rolle om dikteren skriver diktet spesielt til dem eller ikke, så lenge det rører dem? Spiller det noen rolle om spåkvinnen manipulerer og forteller Céline det hun vil høre, så lenge hun leverer? Og spiller det noen rolle om filmen napper i alle hjertestrengene våre, så lenge det er det vi har betalt den for å gjøre? Det gjør jo ikke det. Ikke så lenge det virker, og det gjør det jo. (Selv om det naturligvis er noe av en spoiler å vite at det kom en oppfølger noen år senere - det er ulempen ved å ikke alltid se alle filmer det øyeblikket de kommer på kino.)

him sa for 11år siden:

Januar

• "Life of Pi" (kino, 3D)

For min del var dette først og fremst en vakker film med nydelige tablåer. Jeg leste boken da den kom ut og filmen er tro mot historien. Det er først og fremst det vakre i filmingen jeg legger merke til. Ellers første film uten barnevakt - det gjorde sitt til at jeg ikke greide å konsentrere meg til det fulle om filmen.

• "six feet under" - sesong 2 (dvd)

Dette er en serie jeg og mannen min begynte på sammen, men den fenget bare meg.

• "six feet under" - sesong 3 (dvd)

• "six feet under" - sesong 4 (dvd)

Februar

• "six feet under" - sesong 5 (dvd)

Siste og avsluttende sesongen. Jeg har en tendens til å se serier temmelig intenst. For denne serien sin del var det slik at jeg ble lei fordi jeg så sesong 1 og 2 sammen med mannen og det tok så lang tid, og så speedet jeg opp på slutten. Det som er interessant med å se seriene såpass raskt er at jeg synes det er lettere å legge merke til de filmatiske knepene de gjør for å sette stemningen i filmen. Denne serien var jo stikk motsatt av Sopranos. På slutten blir Tony fremstilt mer og mer utiltalende, mens her ble alle fremstilt bedre og bedre. :humre:

• Hobbiten: En uventet reise (kino, 3D)

Likte den veldig godt. Veldig gjenkjennende film for min del. Skulle bare mangle, jeg har sett "Ringenes Herre" (flere ganger) og lest bøkene (flere ganger). Fikk mer følelsen av å treffe en gammel venn enn å se en film.

• Harry Potter og føniksordenen (dvd)

Bonusfilm, etter at vi hadde hørt gjennom lydboka. Filmen blir jo vanvittig komprimert etter å hørt boken. Hvor er Florens? Og moren til Siris skulle jeg gjerne ha sett. Og alle luene som Hermine strikket. Vel, sånn blir det jo når bøker blir til film. Karakterene er virkelig gode, og jeg liker enda Severus (selv om han også er mye bedre i bøkene!). Men for all del - jeg ville ikke ha gått glipp av filmene, heller.

• Rive Rolf (kino, 3D)

Morsom film, og som jeg sa til ungene: Tenk at dere har tatt oss med på en romantisk film! Jeg indentifiserte meg nok noe med "dynamittjenta", sur og bister - men gjorde jobben. Og så kjenner jeg ei som ligner på glitchen! :humre: Og moralen er jo upåklagelig: Det er noe godt i oss alle! (Hvis man ser bort fra de Alien lignende kreaturene da. De kan vi bare splatte med svære, svære gunnere. :nemlig: )

Mars

• Don Giovanni (opera)

Tar med denne også selv om det ikke var film, men opera. Blir nok for ambisiøst å ha en egen operatråd - i alle fall for meg. Dette er min andre opera, og den første var tekstet. Denne var ikke det, så her måtte jeg finlese programmet for å finne ut hva som skjedde. I tillegg var det masse referanser til Felini sin film 8 1/2 som jeg ikke har sett. Uansett var det en flott opplevelse, med mye fin musikk. Jeg er overrasket over hvor morsomt og lett dette er - jeg har tidliger tenkt på opera som gravalvorlige greier, men det er det altså ikke.

• Les Miserables (kino)

Grusom og medrivende historie. Det at det var en musical var faktisk ikke noe man tenkte så mye over. Storslaget og spennende historisk sett. Javiar var kanskje den mest spennende karakteren i filmen.

• Det lille huset på prærien - sesong 5 (DVD)

Ser sammen med ungene. Elsker det. :hjerter: Ungene elsker det ikke fullt så mye så denne sesongen tok lang tid, ble blant annet avbrutt av Harry Potter. Men jeg gir ikke opp! Sesong 6 skal inn den også.

• Snow White and the huntsman (DVD)

Grusom! Settingen er som jeg elsker det, men Kristin Stewart er helt forferdeling.

• Rock of ages (DVD)

Her er det nostalogi over hele fjoela. Jeg elsker jo blant annet denne.
[yt]c56vEgA4fjU[/yt]
Veldig morsomt at de synger selv. Klarer ikke helt å skille mellom om det er filmen som er bra eller om det er nostalogien som er det. Men da jeg ble spurt om en 14 åring uten de referansene jeg har hadde likt filmen, måtte jeg si nei, så da er det sikkert bare nostalogien.

• Take this waltz (DVD)

Da jeg leste advarselen paa filmen ble jeg nesten usikker paa om dette var en pornofilm (MA 15+ Strong sex scenes and nudity), mens det ser ut som en skikkelig "feel good" film paa coveret. Vel, den var ingen av delene. Jeg tenker paa den som filmen tilsvar til "Alkymisten" og definitivt ikke min tekopp. Eneste som var bra med filmen var at det minnet meg om denne sangen. (Og at jeg skal se filmen "The last Waltz" en gang)
[yt]IFSR4QC38II[/yt]

• The samaritan (DVD)

Samuel Jackson er flink, det er mange overraskende poeng, men sjangeren er ikke helt meg.

• Barbie in the pink shoes (DVD)

Så sammen med ungene. Dette er nok måten man kan presse gjennom interesse for klassisk balettmusikk. Jeg liker godt musikken - storyen er vel heller noe tynn (men alltid med en god moral! Det er det i alle Barbie filmer)

• Man vs Wild - sesong 4 (DVD)

Leste selvbiografien til Bear Grylls sommeren 2012, og ble så nysgjerrig at jeg kjøpte alle sesongene av Man vs Wild. Serien omhandler hvordan man skal komme seg tilbake til sivilisasjonen igjen fra villmarken. Et slags "rescue kit" i DVD format. Han er en fasinerende person, og det jeg finner aller mest fasinerende er det han "predikerer" i serien:

• Bruk alt av fantasi for å spare på kreftene
• Spis alt du kommer over
• Innrett deg så komfortabelt som mulig

Når du henger i en liane over 100 meters stup er det selvfølgelig lurt å spare på kreftene (og legge belastningen på bena og ikke på armene). Og jeg klarer ikke å la være å tenke på at dette må være grunnen til alle overvektsproblemene i den vestlige verdenen: Vi er genetisk programert til å være en gjeng med latsabber. Det er smart i villmarken, men kanskje ikke ellers?
[img]https://encrypted-tbn0.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcQCk8HdMG-kOCSIZIn9h9ytdq7TEG7vWrGgXDbRVEva-XegaCoNEQ[/img]

• Stories we tell (Kino)

Ja, dette er da samme director som i "The last Waltz", men denne like jeg. Her var settingen en annen. Kino og jeg var sammen med noen som var interessert i å både se og diskutere filmen i etterkant. Det gjorde opplevelsen mye bedre. Dette er en film for folk som er interessert i folk. (I tillegg kan man hode en repeterende Knausgård diskusjon gående på hva som egentlig er sant og hva som er filmjuks. Feks er ikke de gamle filmene, gamle filmer. Jeg trodde det, men nei.)

Mai

• Game of Thrones sesong 1 (DVD)

Jeg elsket den. Den er ikke trofast mot bøkene, men jeg har (heldigvis!) sluttet å sammenligne så mye mellom bøker og film. Det blir bare en skuffelse uansett.

• Game of Thrones sesong 2 (DVD)

Kan nesten ikke vente til sesong 3 kommer!

LilleT sa for 11år siden:

Februar:
Skyfall
Til ungdommen

Mars:
Harry Potter og fangen fra Azkaban
Änglagård – alle gode ting er tre
Harry Potter og ildbegeret
Harry Potter og mysteriekammeret
Legally Blonde
Harry Potter og føniksorderen
Tina og Bettina
Harry Potter og dødstalismanene, del 1
Harry Potter og dødstalismanene, del 2
The boy in the striped pyjamas
Beasts of the southern Wild

April:
En magisk sommer
Ringenes herre - Ringenes brorskap
Lawless
Ringenes herre - To tårn
90 minutter
E.T.
Argo
Ringenes herre - Atter en konge
Palme
En kongelig affære
Hyptnotisøren

Mai:
Hobbiten
Searching for Sugar man
Amour

GinaK sa for 11år siden:

1. Game of Thrones, 1.sesong. Så den i julen da.
2. Poppers Pingviner med Jim Carrey. Hysterisk komedie.
3. Madagaskar 3. Morsom animasjonsfilm.
4. Ratrace. Komedie. Så den på filmbursdag for 11åringen. Fjåsete film med bla. John Cleese, Rowan Atkinson, Woopi Goldberg. Gutta lo så de skrek så det var et vellykket valg.
5. 2012. Så den med eldstemann og kompis. De synes den var kjempespennende og litt gruskummel...
6. John Carter. Sikkert sett den for 5. gang nå. Gutta digger den, synes ikke den var så ille selv heller. Barsk type å se på hjelper
7. Kon-Tiki. Bra nok, da har vi alle sett den.
8. James Bond, Quantum of Solace. Jeg fikk siklet litt på James og eldstemann og kompisen synes det var stor stas å se.
9. Pus med støvler. Like fin denne gangen.
10. Prometheus. Helt grei, det er gubben som liker sånne type filmer..
11. Safe House. CIA agent som må forsvare seg selv og en avhopper. Jeg digger Denzel Warshington, samme om han er helt eller skurk..
12. Grey med Liam Nesson. En gjeng mannfolk som var på flukt fra ulver. Må ha vært veldig kunstige ulvelyder for voffsen gadd ikke å leè en muskel ila filmen... han reagerer veldig på dyr ellers som vises på tv`n.
13. Gullivers reise. Med Jack Black. Morsom.
14. Unknown med Liam Neeson.
15. Rango. Barnefilm.
16. Tron. Litt vel teckno for meg men grei nok. Sett for for 3.gang nå.
17. Prinsen av Persia. Minstemann valgte film. Sett mange ganger og er like sebar nå egentlig.
18. Taken 2. Skuffende ift. den første men spennende nok allikevel.
19. Oz the great and powerful. Kino i 3D. Litt lang men ingen klagde så det gikk fint. Spennende, selv om jeg ikke ser den 3Deffekten. Det er gøy å se på og høre på Oiène og faktene til minstemann. Eldstemann likte den også veldig godt.
20. Toy Story 3. Den var jo faktisk litt skummel og spennende..
21. Hobbiten. Bedre enn fryktet. Jeg sovnet jo litt.. men så allikevel mer enn jeg tenkte, ift LTR for de er så dystre/mørke.. liker ikke sånn type film.
22. Modig. Synes den var fin, jeg. Minsten hadde sett den med AKS i en ferie så han lå litt på forskudd og forklarte...

Mirasol sa for 11år siden:

Januar:

1. 1/1: Grusomme meg. TV-film. Tidtrøyte mens jeg trente.
2. 1/1: Det regner kjøttboller. TV-film. Egentlig mest bakgrunnsstøy og en gjenganger.
3. 1/1: Olsenbandens siste bedrifter. TV-film. Moro å se disse gamle filmene
4. 1/1: Fjellbackamorden: Øynene som ser. TV-film. Trodde jeg hadde lest alt av Läckberg, men denne var ny for meg.
5. 2/1: Olsenbanden for full musikk. TV-film. Overdose av disse karene nå egentlig!
6. 4/1: Varg Veum: Kalde hjerter. DVD. Bra film, en av de bedre Veum-filmene.
7. 4/1: Tomme tønner 2: Det brune gullet. DVD. Ingen høydare.
8. 5/1: En helt vanlig dag på jobben. TV-film. Se og hør-filmen, var ikke noe særlig, surfet etter ferier samtidig :flau:.
9. 8/1: Free Willy. TV-film. Koselig gjensyn fra egen "barndom". Ungene elsket denne.
10. 9/1: Historien om Desperaux. TV-film. Litt skummel, litt kjedelig og litt fin.
11. 10/1: Kon-Tiki. DVD. Kjapt gjensyn på denne da en syk tiåring ville se den.
12. 10/1: Poppers pingviner. DVD. Denne slo an hos hele familien. Morsom og søt.
13. 11/1: Til siste hinder. DVD. Norsk hestefilm. Litt lite troverdig, men jentene likte den.
14. 11/1: Lay the favorite. DVD. Kjent skuespiller er ikke alltid ensbetydende med bra film. :gal: Mannen likte den da.
15. 12/1: The Big year. DVD. Gjesp. Bra skuespillere, kjedelig film! Lese bakpå først kanskje!?
16. 12/1: En ganske snill mann. TV-film. Switchet innom denne, og det var et fornøyelig gjensyn!
17. 13/1: That's my boy. DVD. Morsom film med Adam Sandler.
18. 13/1: Seven Pounds. DVD. Nydelig og rolig film med Will Smith.
19. 19/1: Free Willy 2. DVD. Ungene elsket denne også, jeg måtte sippe litt jeg!
20. 19/1: Free Willy 3. DVD. Siste i serien, ungene ville se mer!
21. 19/1: Upperdog. Blu-ray. Norsk. Helt grei film, fine karakterer.
22. 20/1: Zookeeper. DVD. Tenkt som underholdning for barna, men var jo mer som en romantisk komedie også da.
23. 20/1: Pax. DVD. Sterk norsk film om 7 menneskeskjebner.
24. 20/1: 90 minutter. DVD. Norsk film, sterke scener fra ulike familiers liv.

Februar:

25. 16/2: Den utrolige reisen. TV-film. Nydelig film med dyr i hovedrollen, ungene elsket den også.
26. 17/2: Rive-Rolf. Kino. Morsom for små og store.
27. 17/2: Buddy (Air Bud) TV-film. Koselig film, også med en hund i hovedrollen.
28. 17/2: Dan in real life. TV-film. En overraskende fin film. Musikk av Sondre Lerche.
29. 18/2: Wilbur wants to kill himself. DVD. Litt spesiell, men jeg likte den godt!
30. 23/2: Karsten og Petra blir bestevenner. Kino. Koselig film, alle likte den.
31. 23/2: Napoleon. TV-film. Tenkte at denne skulle føye seg inn i rekken av koselige hundefilmer, men alle syntes denne var for kjedelig, og vi så den ikke ferdig engang.
32. 23/2: Ringenes herre, Ringens brorskap. DVD. Gjensyn til ære for elleveåringen.
33. 24/2: Ringenes herre, To tårn. DVD. Nok et gjensyn til ære for elleveåringen. Jeg så den mer i øyekroken igrunn.
34. 26/2: The watch. DVD. Splatter-alien-komedie...lese litt om filmen før man leier den kanskje. :gal: Men må innrømme at jeg lo litt innimellom da, jeg liker Ben Stiller.

Mars

35. 3/3: Ringenes herre, Atter en konge. DVD. Denne husket jeg faktisk ikke at jeg hadde sett.
36. 8/3: Modig. DVD. Morsom og fin film.
37. 9/3: Gummi T. DVD. Leste boka når jeg var liten, men husket lite annet enn buksevannet faktisk. Morsom film.
38. 9/3: Quantum of Solace. TV-film. Vel, jeg trodde jeg hadde sett denne, men husket ingenting, så enten var den lite minneverdig eller så var det "en i rekken" av Bond-filmer.
39. 14/3: Happy Feet 2 DVD. Koselig film, ungene koste seg.
40. 14/3: En pingles dagbok 3. DVD. Morsom film, vi så denne sammen med Storebror, og humret godt.
41. 16/3: Gnomeo og Juliet. DVD. Herlig film, hagegnomer vil aldri bli det samme igjen!
42. 16/3: Ted. DVD. Artig film, lo godt flere ganger.
43. 17/3: Joey. TV-film. Film omen liten søt kenguru og en gutt. Koselig "morgenstund-film".
44. 17/3: Beverly Hills Chihuahua. TV-film. Trodde jentene ville elske denne, men det var jeg som ble igjen alene tilslutt.
45. 17/3: Beethovens big break. TV-film. Denne var helt klart i kategorien litt morsom. Men tre filmer med dyr på en dag er kanskje litt overdose...
46. 22/3: The cold light of Day. DVD. Spennende action.
47. 23/3: Bad teacher. DVD. Morsom og søt.
48. 23/3: Elsk meg igjen. DVD. Nydelig!
49. 26/3: The Croods. Kino. Morsom film for hele familien!

April

50. 1/4: Percy Jackson og Lyntyven. DVD. Spennede, moro å se sammen med elleveåringen.
51. 1/4: Fjellbackamorden: Venner for livet. TV-film. Litt spennende var den jo, men ingen höjdare.
52. 2/4: Hopp. DVD. Søt film om påskeharen.
53. 5/4: Planet 51. DVD. Omvendt romvesenfilm. Morsom nok.
54. 5/4: Slangebæreren. DVD. Greit å se filmene nå som jeg har lest bøkene. Karakterene er ikke helt som jeg hadde sett for meg.
55. 6/4: Dragons. Gift of the night fury. DVD. Trodde dette var en oppfølger til Dragetreneren, men så var det en kortfilm på 21 minutter! Slik går det når man ikke leser bak bestandig.
56. 6/4: Sammys eventyr, den hemmelige passasjen. DVD. Koselig film om søte skilpadder.
57. 6/4: Snow White and the Huntsman. DVD. Litt spennende, litt kjedelig og litt overvurdert.
58. 6/4: Up in the air. DVD. Endte ikke slik jeg trodde, fin film.
59. 7/4: The Social Network. TV-film. Var mer dokumentarisk enn jeg trodde, men spennende å se hva alt startet med.
60. 18/4: Hotel Transylvania. DVD. Ungene likte denne godt, jeg så på litt i bakgrunnen.
61. 20/4: The Hobbit. DVD. Eldste var oppslukt, mannen sovnet og jeg begynte etterhvert å spille WF...
62. 21/4: Drømmefangeren. DVD. Spennende, selv om jeg har lest boken. Synd at de egentlig er tv-serier, det blir litt langdrygt når man ser det som film på 3 timer.
63. 28/4: Lemony Snicket, En serie av uheldige hendelser. DVD. Litt morsom, litt skummel for barn, så den bare med eldstemann.

Mai

64. 9/5: Sykt lykkelig. TV-film. Norsk film, til tider pute-tv, men allikevel ganske bra.
65. 20/5: A dangerous method. DVD. Litt for mye prat i denne, men god skuespillerprestasjon spesielt den kvinnelige hovedrolleinnehaveren.
66. 21/5: Frankenweenie. DVD. Ungene likte den hvertfall godt, jeg syntes den var grei nok.
67. 21/5: Operasjon Argo. DVD. God film, fra virkeligheten.

Skilpadda sa for 11år siden:

Januar:

1. Life of Pi. Jeg leste romanen da den var ganske ny, og husker fremdeles de viktigste bitene av den ganske levende. Og hovedinnvendingen min mot filmen er vel egentlig at den er smått unødvendig, all den tid den tilfører såpass lite nytt til en allerede fargerik og dramatisk historie. Men den er visuelt aldeles fantastisk, og den vel egentlige hovedpersonen, Richard Parker, er en seier for datagenerert grafikk som går sømløst inn i de hyperrealistiske 3D-bildene. Jeg er ikke begeistret for 3D-film, men må innrømme at i denne filmen har effekten en funksjon, i de mange nesten psykedeliske havscenene, der drøm, virkelighet og hallusinasjoner går over i hverandre. Og dette passer i grunnen også godt som illustrasjon til temaet om hvordan virkeligheten kan formidles via historiefortelling, og om religionens rolle i forhold til vitenskapens rolle, så da er kanskje ikke filmen så unødvendig som jeg først tenkte likevel? Både dramatisk, storslått og underholdende er den i alle fall, og jeg mistenker at den er ment mer seriøs og mindre morsom enn deler av publikum så ut til å mene. Men det er jo alltid risikoen ved å sende verket sitt ut i verden.

2. Killing Them Softly. Andrew Dominik lager nok en film der han demonstrerer hvor kjekk Brad Pitt er, til og med som avstumpet morder. Jeg var fornøyd nok med dette til å skrive en egen bloggpost om resultatet.

3. Playtime. Fransk klassiker fra 1967 som minner om både gammel stumfilm og moderne film. Dialog på engelsk, fransk og tysk - det som er mest nødvendig å få med seg sies på engelsk, men selv dette klarer man seg egentlig uten. Den har veldig lite egentlig "handling", men viser en gruppe mennesker (med Jacques Tati som klossete, sympatiske Monsieur Hulot i sentrum) som beveger seg inn og ut av hverandres historier i løpet av en lett surrealistisk dag i et lett surrealistisk Paris. Fascinerende, veldig morsom og med en grunnleggende varme som gjør at man fatter litt godhet for selv de mest irriterende figurene. Utrolig presis koreografi og mengder av vittige detaljer.

4. The Hobbit: An Unexpected Journey. Jeg hadde hatt vett til å skru ned forventningene i alle kanaler, og ble dermed heller positivt overrasket. Naturligvis er filmen altfor lang, men det er mest de eviglange løpe- og/eller actionsekvensene som er problemet; det som er lagt til i forhold til romanen synes jeg jevnt over er fornuftige valg. (Det hjalp naturligvis på oppfatningen min at tiåringen var så revet med av alt det spennende!) Gollum er fabelaktig, jeg liker jevnt over dvergene (James Nesbitt!), og Martin Freeman er naturligvis perfekt som hobbit. Og så synes jeg det var helt greit og faktisk også storymessig ganske lurt å knytte den så tett til LOTR-filmene ved å blant annet ta med Galadriel og Saruman (i et møte som bare såvidt refereres til i Hobbiten, men som Gandalf forteller en hel del mer om i LOTR). Alt i alt kunne det vært langt verre.

5. Seven Psychopaths. Det er bare noen måneder siden jeg så den forrige (og første) filmen til Martin McDonagh, In Bruges, som jeg da beskrev som "en trist og brutal film om triste og brutale mennesker". Ordene kunne jeg gjentatt nå, men de ville betydd noe annet, for dette er en ganske annerledes film. Mye er likt på overflaten; her er også brutale leiemordere og brutale mafiabosser og relativt uskyldige mennesker fanget i kryssilden, dessuten Colin Farrell i hovedrollen og, ikke minst, en Tarantinosk mengde blod og gru - men Seven Psychopaths er først og fremst gøy. (Gitt at man ikke lar seg uroe av store mengder blod og gru, såklart.) Martin McDonagh har kanskje ikke syntes det var så lett å gå løs på film nummer to, for handlingen her spinner rundt en fordrukken, irsk manusforfatter ved navn Martin som sliter med å komme i gang med manuset til den nye filmen sin, Seven Psychopaths. Handlingen blander elegant bruddstykker (som nærmest utgjør flere fantastiske, små kortfilmer) fra den planlagte filmen med Martins eget liv, som etter hvert får stadig mer til felles med filmen han lager. Bestevennen Billy, spilt av en strålende Sam Rockwell, gjør det han kan for å avhjelpe idétørken, har sterke egne meninger om retningen filmen skal ta ("No shoot-outs?!?!? :tullerdu:") og setter i gang en hel del kaos og problemer, blant annet gjennom sitt samarbeid med den stoiske, kvekerske, småkriminelle Hans, spilt av en like strålende Christopher Walken. Nydelig urovekkende mindre roller bekles av blant andre Tom Waits og Harry Dean Stanton, og alltid pålitelige Woody Harrelson er en parodisk brutal mafiaboss hvis eneste svakhet - som setter i gang det meste av vold og problemer i filmen - er den nusselige lille shihtzuen Bonny. Eminent underholdende og fantastisk castet, og det er godt gjort å holde sammen så mange tråder og metanivåer til én enkelt film - særlig en så morsom og tilgjengelig film som dette.

6. Avengers. Denne så vi på kino i fjor, og det var morsomt å se den igjen sammen med tiåringen. Han er enda ikke særlig blasert i forhold til spenningsfilmer, og det ble frenetisk gumling av popcorn i mange scener, men det var likevel ikke noe problem å få med seg det meste av humoren. Og det er jo virkelig en både skikkelig morsom og skikkelig spennende film.

7. Django Unchained. Liker man Tarantino - eller i det minste tolererer Tarantino - er dette en høyst underholdende og temmelig brutal film med slående karismatisk hovedperson og et dystert bakteppe av slaveri i Sørstatene like før den amerikanske borgerkrigen. Jeg tenkte en hel del om denne filmen og skrev deretter en entusiastisk bloggpost om den.

Februar:

8. Holy Motors. Det er veldig synd (om enn til en viss grad forståelig) at denne ikke har blitt satt opp på kino her til lands. [ETA: Den går på kino nå, i mai!] Det er den mest originale og underlige filmen jeg har sett på lange tider - et fransk overflødighetshorn av barokke påfunn med en uforståelig, men merkelig trist rammehistorie. Hovedpersonen "Oscar", spilt på høyst imponerende vis av Denis Lavant, spiller den ene rollen mer merkelig og annerledes enn den andre, mens sjåføren Céline er omtrent det eneste som knytter de ulike personene sammen. Jeg var dessverre usigelig trøtt da jeg så den, og slet tidvis med å holde meg våken, men kanskje kledde den i grunnen å få innslag av mine egne, surrealistiske drømmer som smittet over på en del av scenene?

9. Broen (10 episoder). Vellaget, spennende og tidvis både brutal og urovekkende dansk/svensk kriminalserie. Fascinerende samspill mellom veldig dyktige skuespillere, særlig de to samarbeidende etterforskerne - svenske Saga, med tydelig (men aldri eksplisitt nevnt) Aspergers syndrom, og danske Martin, som er en jovial og menneskekjær mann som likevel viser seg å ikke alltid håndtere sitt eget privatliv så godt. Fellesskapet mellom dem byr på en god del komikk innimellom, men blir rent ut gripende underveis, og selve kriminalhistorien er mer enn spennende nok.

10. Something Wild. Jonathan Demme-film fra 1986, og det er veldig tydelig en 80-tallsfilm, ikke bare når det gjelder klær og hår, men når det gjelder noe udefinerbart skarpt og upusset i kantene. Mannen kommenterte etterpå at den ikke er "fokusgruppetestet", og det er kanskje noe der; den har klare innslag av både romantisk komedie og road movie, men er ikke helt noen av delene, og den er både tidvis for usympatisk og for brutal til at jeg tror den ville sluppet gjennom en moderne, strømlinjeformet fokusgruppe. Her ser vi Melanie Griffith i sine glansdager sammen med en like overbevisende Jeff Daniels, begge med langt mer vaklende identitet og langt nærmere en slags psykisk kollaps enn de ser ut til til å begynne med. Og at Martin Scorsese castet Ray Liotta i Goodfellas etter å ha sett ham i denne, det finner jeg høyst forståelig; det er sjelden noen ser så åpenbart skummel ut fra første scene. Typisk for Jonathan Demme har det alltid vært å fokusere sterkt på musikk, så også her; soundtracket kunne fortjene en egen post, og musikerne som figurerer i filmen får også en god del mer plass enn det som er vanlig.

11. Killer Joe. Dyster kvasi-noir med kraftige og ubehagelige innslag av svart humor i de første to tredjedelene, noe som gjør det enda verre når den faller sammen i totalt motbydelig brutalitet i den siste. Skremmende effektiv tidligere fløtepus Matthew McConaughey som nesten Robert Mitchum-aktig psykopat, og en nesten like ubehagelig white trash-familie som alle lurer eller svindler eller svikter eller skader hverandre - alle, unntatt den engleaktig uskyldige Dottie, som ender opp som offerlam i den morderiske planen til broren og faren. (Den presumptivt verste personen i hele familien, moren til Dottie, får man ikke engang møte, men må forestille seg på egen hånd hvor ille hun er.) Jeg er fremdeles usikker på hva jeg synes om filmen - den er spennende og underholdende og veldig godt spilt og skrudd sammen, men slutten ble i meste laget for meg, kanskje like mye fordi den slipper taket i den ellers velkomponerte og spennende handlingen som fordi den er så brutal.

12. Married to the Mob. Mer Jonathan Demme og mer 80-tallet; Michelle Pfeiffer som mafiahustru som vil ut, Dean Stockwell som mafiaboss som ikke vil slippe henne ut av familien, og Matthew Modine i tospann med Oliver Platt som dorky FBI-agent. Morsom og litt smårar film som beveger seg i området mellom pastisj, parodi og bare rent underholdende mafiafilm. Nesten urovekkende tids- og genreriktige frisyrer og interiører.

Mars:

13. The Master. Underlig film med drivende gode Joaquin Phoenix og Philip Seymour Hoffmann som nær motpoler; Phoenix spiller den ustabile, krigsmerkede drifteren Freddie, mens Hoffmann er Lancaster Dodd, kjent som "The Master", en intellektuell filosof, forfatter og kultleder som veldig åpenbart er basert på scientologiens grunnlegger, L. Ron Hubbard. Forholdet mellom dem er sentralt i filmen, som for øvrig i liten grad har en klar mening eller tar åpenbart stilling. Er Freddie en sårbar stakkar som er et lett bytte for hjernevask og utnyttelse? Er han en svindler som utnytter Dodd og hans fascinasjon for Freddies karisma (og livsfarlige hjemmemiksede drinker!) mens han ser etter en mulighet for lettjente penger? Eller er forholdet deres sett under ett likevel ganske jevnbyrdig, der de begge får noe ut av det som de på ett eller annet vis trenger? Overbevisende godt spilt og godt laget er det, men jeg ble overrasket over hvor lite "tydelig" filmen var, kanskje særlig i fremstillingen av kultlederen og metodene han bruker.

14. The Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring (Extended Edition). Det må være nærmere ti år siden sist jeg så den, og jeg har både blitt mer kritisk og mer tilgivende siden den gang. Jackson nyskaper både Boromir og Aragorn og styrker historien på den måten, og alvene er langt mer urovekkende og langt mindre tilbøyelige til å være opplagt på "vår" side enn mange kanskje tenker seg etter å ha lest boken. Så får man bære over med at Peter Jackson aldri, aldri kan passe måten når det gjelder drama og spesialeffekter. Ekstra stor stas er det naturligvis å se filmen sammen med en oppslukt tiåring, helt tett innpå at vi har lest boken - forskjellene mellom boken og filmen er interessante å diskutere og hjelper også til å bevisstgjøre meg som seer på hva hovedtemaet og den egentlige hovedpersonen er. (Min take på hva som er den viktigste forskjellen på bok og film er at Aragorn i filmen ikke ønsker å være konge, og både bakgrunnen for dette manglende ønsket og konsekvensene av det gjør historien mye mer interessant enn et standard helteepos.)

15. Wuthering Heights. Helt ny filmversjon som fokuserer utelukkende på Heathcliffs synsvinkel og opplevelser. Det er da også antagelig den eneste måten man kan få sympati for ham! Men han er enklere å få sympati med i filmen; som svart gategutt i Liverpool har han erfart, lenge før han kommer til Earnshaw-familien, at verden er ond og hatefull og at han ikke kan forvente seg annet enn mishandling og skjellsord. Og da han av natur er stolt og steil og med fullstendig mangel på evne til å være innsmigrende eller ydmyk, har han ikke akkurat særlig muligheter til å skaffe seg venner. Shannon Bear som den unge Cathy er veldig overbevisende som halvvill jentunge, og historien er skåret helt inn til benet - så har man brukt den sparte tiden på filming av øde heder, lavthengende skyer og regnvåte tornebusker i stedet. Usedvanlig stillestående filmatisering av en såvidt dramatisk bok, men det er underlig intenst og funker veldig bra. Heathcliff er ganske taus og dessuten overhodet ikke interessert i andre mennesker enn Cathy, så det passer godt at filmen har lite dialog og at alle andre personer i historien bare beveger seg rundt i utkanten av den.

April:

16. The Lord of the Rings: The Two Towers (Extended Edition).
Morsomt gjensyn etter ti år, og morsomt å se den etter å nettopp ha gjenlest boken, og ekstra morsomt å se den sammen med engasjert og medrevet tiåring, som knapt greide å sitte i ro under slaget ved Helm's Deep. :) Jeg merker meg andre ting enn tidligere - blant annet at jeg har mer forståelse for scenene med comic relief enn før - og synes det er spennende å diskutere forskjellene mellom bok og film med Poden. Mange av personene er mer usympatiske; Faramir er for eksempel mindre edel, Théoden mindre koselig, og Elrond langt mindre velvillig innstilt overfor Aragorn enn i boken. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor de er det, heller - ingen av dem står akkurat overfor lette og greie valg. Til gjengjeld blir vi minnet om at Boromir er både mindre maktglad, mindre svak og mindre arrogant enn hos Tolkien, og dessuten er jeg veldig glad i måten Jackson lar den i utgangspunktet negativt innstilte Aragorn vokse inn i rollen som konge - delvis fordi han etter hvert ønsker mer å bli konge, delvis fordi han stoler mer på seg selv og sin evne til å være en god konge, og delvis fordi omstendighetene (og verdens overlevelse, såklart) avhenger av det. Og det at han ikke i utgangspunktet ønsker seg makt og ære er nettopp noe av det som gjør ham til et godt valg hvis man nå først skal ha en konge. Mange fine paralleller mellom ham og andre personer, både Boromir, Éomer og for den del Frodo. (Her om dagen kom jeg til og med så langt som til å sitere Nietzsche til Poden for å illustrere et poeng i vår pågående diskusjon/min pågående monolog om temaet. :humre: )

17. Archer (sesong 4). Fremdeles en morsom og særdeles uærbødig serie, som er aller morsomst når den er aller uærbødigst - fortrinnsvis fullstendig politisk ukorrekt og helt på eller godt over grensen for hva man kan slippe unna med å si på TV. (Det hadde aldri gått om den ikke hadde vært animert!) Vi diskuterer etter så å si hver episode hvem vi liker best av den gale vitenskapsmannen Krieger, den ustoppelig vulgære og uovervinnelige Pam eller den psykotiske masochistiske nymfomane Cheryl/Carol. (Svaret varierer gjerne med hvor mye skjermtid hver av dem har fått i dagens episode.)

18. Star Trek. Oppvarming til den nye filmen, som kommer om noen uker - gjensyn for meg og mannen, førstegangsmøte for Poden og Toffskij. Stor stas denne gangen også. Elegant og genreriktig restart av franchisen, spennende og sammenhengende for nye seere samtidig som det er masse snacks for den gamle fansen. Selv jeg, som aldri har hatt noe forhold til TV-serien, syntes det var rørende å se Nimoy gjøre glansrollen sin om igjen for siste(?) gang, og Quinto og Pine er begge overbevisende og underholdende som litt andre versjoner av de klassiske Spock (som skamløst siterer Sherlock Holmes uten å kreditere kilden) og Kirk. Og Bones! Og Scotty!

Mai:

19. Yellow Submarine. Poden så denne filmen mange ganger fra han var knapt 2 til han var drøyt 5, men har vel knapt sett den siden han begynte på skolen. Den ga neppe særlig mening på den tiden, men det er jo mye bra musikk, og filmen var utgangspunktet for hans Beatles-interesse. Her om dagen foreslo han at vi kanskje skulle se den igjen, så da gjorde vi det, nå med mulighet for å få med seg noen av de mange skrekkelige ordspillene! ("Don't pull that lever, Ringo!" "Can't help it, I'm a born Lever-pooler!") Filmen er et visuelt overflødighetshorn av animasjoner; handlingen er ofte surrealistisk, men spennende nok, og i tillegg til den skrekkelige humoren inneholder den jo en hel drøss av noen av de beste låtene i verden. Den fortjener definitivt å bli sett i mye større grad enn den typisk blir.

20. The Place Beyond the Pines. Noen likte visst Ryan Gosling i Drive. Eller tull, alle likte selvsagt Ryan Gosling i Drive. Det er vanskelig å unngå; det var en særegent storslagen film der en nesten unaturlig vakker Gosling virkelig briljerte. Men det fungerer ikke nødvendigvis like godt å putte omtrent akkurat den samme rollefiguren inn i en en ganske annen, langt mindre genial film. Det var en hel del jeg likte ved … Beyond the Pines - det var gode skuespillere i engasjerende roller, det var far-/sønn-tematikk og interessante paralleller både på langs og på tvers av generasjonene, og det er helt klart interessant at det er en ganske annen film enn man til å begynne med tror, og at den "egentlige" hovedpersonen ikke introduseres før ganske langt uti. Det er en god del her om å være en god far, og en god mann, og i hvilken grad man kan greie å være det gitt omgivelsenes krav og muligheter, men jeg synes det faller litt sammen. Litt for vagt, litt for ufokusert, kanskje?

21. The Lord of the Rings: The Return of the King (Extended Edition). Og der var sagaen ført til ende. Jeg har faktisk ikke sett den lange versjonen før, og selv om det er en del år siden jeg så kinoversjonen, er det åpenbart for meg at denne lange versjonen er bedre. Jeg savnet ikke engang "The Scouring of the Shire" for mye (og tiåringen mente bestemt at han ikke syntes dette var et spesielt viktig kapittel, noe han naturligvis har all rett til å mene). Peter Jackson kan naturligvis ikke passe måten når det gjelder slagscener og melodrama og spesielt spøkelser, men jeg tilgir ham det meste for de tingene som fungerer likevel. En grøssende troverdig Denethor. Pippin som synger over scenen der Faramir rir til sikkert nederlag i Osgiliath. Théoden og Aragorn som får hver sin mulighet til å oppildne soldater foran et slag de etter alle solemerker er dømt til å tape. Éowyn, Tolkiens ene helstøpte kvinneskikkelse, som river av seg hjelmen på slagmarken. Sam som bærer Frodo den siste, tyngste delen av veien.

22. The Americans (sesong 1). TV-serier er annerledes enn film på mange måter, blant annet ved at man ofte vanskelig kan vurdere enkeltepisoder før man har sett hele sesongen de tilhører. Vi har latt oss engasjere og underholde av denne serien hele veien, samtidig som vi har vært mer og mer skeptiske til hvordan de nå har tenkt å samle trådene og utløse spenningen helt til slutt. Men den aller siste episoden i sesongen feide all tvil av banen ved å vær den kanskje beste episoden vi har sett i år (i noen serie). Premisset i The Americans er at Sovjetunionen hadde agenter i USA som var så undercover at ingen ante at de ikke var født som amerikanere, og hovedpersonene er kanskje hakket for superhelter til å overbevise, men det er jo så morsomt å se dem i aksjon at man lever med det. Og personene rundt, og omstendighetene både lokalt og internasjonalt i 1981, er overbevisende og medrivende gjengitt. Man utvikler sympati med de underligste skikkelser i løpet av serien, og den mister dessuten aldri av synet den enorme personlige belastningen det er å jobbe med hemmelige tjenester, enten det er offisielt eller uoffisielt, og samme hvilken side av jernteppet man rapporterer til. (Der har den en god del til felles med sesong 1 av Homeland.) Anbefales absolutt.

23. Star Trek Into Darkness. Det er gledelig at også oppfølgeren i denne nye Star Trek-kronologien er flere hakk bedre enn det folkene bak hadde kunnet slippe unna med. Spennende actionsekvenser er én ting, men de har jammen også tatt seg bryet med å gjenskape (og nyskape) hovedpersonene og latt dem bli både interessante og flerdimensjonale. Skuespillerne er jevnt over mer enn gode nok (Simon Pegg som Scott er min favoritt, men alle de andre gjør også jobben sin), og den sentrale balansegangen mellom ultrarasjonelle Spock og skyter-fra-hofta-helten Kirk er overbevisende og underholdende. Og ikke minst gjør Benedict Cumberbatch seg veldig godt som superskurk (i et nesten komisk bredt utvalg lange frakker)! Manuset er nok det svakeste leddet i kjeden, og det er synd de ikke legger litt mer arbeid i dialogen når de har så gode folk til å fremføre den, men selv ikke dette var dårlig nok til å irritere underveis. Tiåringen lot seg rive med, han også, og mente i etterkant at en eller annen mellomting mellom Kirk og Spock nok ville vært det beste - og det er vel også ment å være en del av det sentrale budskapet.

24. Upstream Color. Lengre unna popcornfilm er det lenge siden vi har vært. Shane Carruth lagde for noen år siden Primer, en av tidenes billigste, mest kompliserte og mest velkomponerte scifi-filmer, og vi var veldig spente på hva han hadde gjort denne gangen. Og Upstream Color viser at det definitivt ikke var noen tilfeldighet at han lyktes så godt sist. Å skulle fortelle hva filmen "handler om" er for det første nesten helt umulig, og for det andre vil det - uansett hva jeg sier - gi et misvisende inntrykk av hvordan filmen er, så det er vanskelig å skrive noe om den. Men den er vakker, og komplisert, og ganske trist, og merkelig romantisk og urovekkende underlig, og nesten ubegripelig, og Carruth selv gjør også denne gangen en mer enn hederlig innsats som den ene hovedpersonen.

25. Before Sunrise. Hverken jeg eller mannen hadde sett denne før, men den har stått klar i hyllen i mange år. Som en del sikkert vet er det planer om en oppfølger nummer to (Before Midnight) i løpet av året, og jeg leste nettopp på Twitter at Ethan Hawke hadde kalt dette for "the lowest grossing trilogy of all time", noe som inspirerte oss til å omsider få sett den. :humre: Og den er jo nydelig! Nydelig filmet, vakre hovedpersoner, rørende og varm og sår og veldig ekteklingende, til tross for at den er skamløst romantisert. Eller kanskje fordi den er skamløst romantisert? Den kunne ikke vært annet enn amerikansk; den er en amerikaners romantiske idé av hvordan det er å være i Europa, der alt er litt annerledes og bygningene er gamle og det er loslitte diktere og briljante spinettspillere og eksotiske spåkvinner på hvert gatehjørne. Og der man møter vakre, lidenskapelige franske kvinner på toget, naturligvis! Men filmen inneholder sitt eget forsvar, lagt i Célines munn når hun irettesetter Jesse fordi han er kynisk: Spiller det noen rolle om dikteren skriver diktet spesielt til dem eller ikke, så lenge det rører dem? Spiller det noen rolle om spåkvinnen manipulerer og forteller Céline det hun vil høre, så lenge hun leverer? Og spiller det noen rolle om filmen napper i alle hjertestrengene våre, så lenge det er det vi har betalt den for å gjøre? Det gjør jo ikke det. Ikke så lenge det virker, og det gjør det jo. (Selv om det naturligvis er noe av en spoiler å vite at det kom en oppfølger noen år senere - det er ulempen ved å ikke alltid se alle filmer det øyeblikket de kommer på kino.)

26. Iron-Man 3. Jeg synes jo stort sett alltid Robert Downey Jr. er verdt billettprisen i seg selv, og det er han her også. Men filmen er tynn og rotete, syntes jeg, selv med lave forventninger. Ben Kingsley var veldig stas, men Guy Pearce anstrengte seg kanskje ikke så veldig? Et pluss var det dog at det var snev av personlighet å spore i flere av "skurkene", og ikke minst at filmen (i skarp kontrast til Star Trek Into Darkness) faktisk består Bechdel-testen, i og med at Pepper og Maya har en flere minutter lang samtale som ikke handler om Tony Stark. Og post-credits-sekvensen var, som alltid, verdt å sitte og vente på!