Min mann er innvandrer fra Nederland. Han har bodd her i Norge i 11 år nå. Sånn apropos hvilken-bunad-kan-man-bruke-tråden; hvilke meninger florerer ang. når en innvandrer kan bruke bunad? Aldri? Når hn får norsk statsborgerskap? Når hn føler seg norsk? Etter x antall år?
Jeg synes det ikke gjør noe om invandrere har bunad, hvis de har lyst på er det vel fordi de føler seg norske. Når det gjelder hvilken er det vel som oss andre. Nå har jeg bodd i Telemark i 7 år, og mener jeg kunne valgt bunad herfra hvis jeg ønsket det. Jeg ville hatt en bunad enten fra Aust-Agder der jeg er født, fra mine foreldres hjemsted eller besteforeldres. Synes ikke man kan velge den som man syns er finest hvis ikke man har noen tilknytning til stedet den kommer fra.
Om man føler tilhørighet til et sted kan man bruke bunaden fra det stedet. Da er det revnende likegyldig for meg om personen er hvit normann, Lyseblå engelskmann, eller mørkbrun Tanzanianer. (Heter det det?)
Selv er jeg ikke veldig begeistret for bunader, men at noen er det og fører den tradisjonen videre syns jeg er flott.
Det finnes vel ingen regler for det, så han kan sikkert bare bruke bunad, hvis han har lyst på det.
Hadde jeg syntes at bunad var et fint plagg så hadde jeg sikkert brukt det for lenge siden, helt uavhengig av hvor mange år jeg har bodd i Norge. Jeg tviler på at det er mange innvandrer som "føler seg norske" (hva nå det måtte bety), så å ta det som et kriterium for når man kan skaffe seg bunad tror jeg blir feil.
Synes man det er et ålreit festplagg så skaffer man seg det, synes man ikke det så lar man være. Det hadde dog vært artig å vite hva bunadnaziforeningen mener om det, de formelle kravene til utlendinger som måtte ønske seg bunad.
I klassen til storebror er det kun ei innvandrerjente (muslim), og hun har bunad på 17. mai. Jeg synes det er flott at de ønsker å feire nasjonaldagen i landet de bor i, og at foreldrene lar henne delta på absolutt alt (fullintegrert) i skolesammenheng (så vidt jeg vet).
Jeg er sikkert gammeldags - men jeg føler at bunad er noe som stammer fra røttene våre. Så hvis en er født i utlandet men har røtter i Norge, bør man velge bunad der røttene kommer fra.
Har man derimot IKKE røtter i Norge, så synes jeg bunad blir feil.
(PS dette har INGENTING med rasisme eller noe, hvis noen på død og liv må kverrulere)
Og nettopp på grunn av slike holdninger er jeg glad for at jeg synes at bunad er urstygg, så jeg slipper å irritere meg over grinebitere som måtte føle det som et angrep mot sine røtter og tradisjoner om jeg gikk i bunad.
Heldige du!
Jeg synes bunad er en fin tradisjon og irriterer meg tilsvarende over holdningene til bunad-politi.
Jeg synes det er veldig trangsynt å mene at man må ha røtter i Norge for å bruke bunad.
Min mann er islandsk og når han skulle ha bunad kunne han ikkje tenke seg noko anna enn islandsk folkedrakt. Han seier at han alltid vil føle seg som islending, sjølv om han snakkar prikkfritt norsk (med min dialekt) og har nordisk kulturarv. Eg må sei at eg syns det er mest naturlig at ein voksen brukar folkedrakt / bunad frå det landet ein voks opp i, men eg blir på ingen måte rysta eller sjokkert dersom nokon vil foretrekke ein norsk bunad. Kanskje syns ein at drakten frå landet ein voks opp ikkje er fin. Eller ein føler seg meir norsk enn det ein er islandsk / nederlandsk / pakistansk. Slike grunnar forstår eg godt.
Eg har feira internasjonal 17 mai i Stavanger fleire gonger; kjempeartig å sjå alle folkedraktene! Dei fleste innvandrarar valgte å feire dagen med drakter frå det landet dei opprinnelig kom frå. Flott og fint syns eg, mange fantastisk vakre drakter! Men om eg hadde møtt ein farga person med raud nisselue så ville det vore heilt i orden det også :D
Jeg synes det er kjempefint med innvandrere i bunad. Det er et stort kompliment til landet, og jeg blir faktisk litt rørt. Jeg synes det er like fint/rørende når man kler seg i nasjonaldrakten fra sitt hjemland på 17 mai.
For å svare på spørsmålet ditt synes jeg man kan bruke bunad når man føler seg komfortabel med det.
Alle som ønsker det må få bruke bunad. Jeg ville alltid ha valgt en drakt som viste mine røtter og tilhørighet. Og var den tilhørigheten norsk, så helt OK. Var den noe annet, så fint det også.
Jeg synes det er utrolig hyggelig med norske bunader på utlendinger. På 17. mai så jeg en familie jeg vil tippe var fra India. To av jentene hadde norske bunader. Da ble jeg litt sippete, gitt. Jeg blir veldig rørt av at andre trives i Norge.
Svigermoren min har et afrikansk kostyme, som hun har brukt i Afrika. Jeg kan umulig tenke meg at noen så negativt på at hun ikledde seg deres festkostyme da hun feiret sammen med afrikanerne. Det er jo et tegn på respekt fra hennes side, og at hun er open minded. Det samme tenker jeg om utlendinger i norsk bunad.
Jupp, de afrikanerne jeg kjenner syns det er superstas at vi tar på oss tradisjonelle afrikanske drakter til spesielle anledninger når vi er der. Det er et tegn på respekt og at jeg føler meg hjemme der, og akkurat som deg ville jeg regnet med at en innvandrer i bunad følte seg knyttet til Norge.
Jeg har faktisk fått en råflott afrikansk drakt jeg burde sørge for at jeg kom inn i igjen snart.
Trulte:
Lillesøsteren min er forresten adoptert, skal hun liksom la vær å gå med sunnmørsbunaden som har gått i arv fra vår farmor bare fordi hun er født og bodde sine første leveår i et annet land? Nei, vet du hva.
Nå må dere ikke ta det så ille opp jenter. Jeg hverken irriterer meg over utlendiger i bunad eller ser stygt på dem. Jeg bare mener at bruken er feil hvis man absolutt ikke har noen tilhørighet bakover i tid.
Vedr. adopsjon. Da er personen like norsk som meg og deg og har like mye røtter i Norge som meg og deg. Røtter er ikke bare biologisk.
Så utlendinger må gjerne altså bruke bunad, men om JEG hadde vært utlending så ville jeg altså ikke brukt et annet lands nasjonaldrakt.
Jeg regner med at de aller fleste innvandere som bruker bunad har tilknytning til Norge. Ved at de f. eks. har bodd her like lenge som min adopterte lillesøster. Jeg ser i grunn ikke forskjellen.
Ja, man kan igrunnen begynne å lure nå for nå begynner det jo å bli både andre tredje og fjerde gangs generasjoner innvandrere. Så begrepet kan jo være utvidet.
Men det var jo heller ikke hovedspørsmålet. Det er hovedspørsmålet jeg har tatt utgangspunkt i med svaret mitt. En som har altså kommet fra Nederland og har ingen røtter i Norge fra før.
Og jeg blir nesten sippete bare av å lese dette. Kan man skylde på hormonene nå?
Tror nok også at andre nasjonaliteter blir rørt av at vi ikler oss deres nasjonaldrakter. Det er jo et stort tegn på respekt og tilhørighet. Jeg var i sverige i begravelse på 17 mai en gang. Den norske nasjonaldagen var på forsiden av alle de store avisene, og selv på en sånn trist dag fikk jeg gratulasjoner og spørsmål av omtrent alle i begravelsen. Sånt blir jeg stolt av. patriot
Og hva er nå en gang røtter.... Trær har røtter - ikke folk. Vi har derimot føtter og er så heldige at vi kan bevege oss, som Hylland Eriksen sier.
Jeg har bodd en stund på et bittelite sted på den andre siden av kloden, og mine venner der ble utrolig glade og rørt da jeg var iført deres tradisjonelle drakt under en feiring. Og de ville veldig gjerne sende med utstyr hjem så jeg kunne kle opp mine foreldre i tilsvarende drakter og ta bilder så de kunne få se bildene og på det viset oppleve en tilknytning mellom min familie og deres. En adskillig mer positiv og sympatisk holdning.
Han har jo faktisk bodd her lenger enn min lillesøster. Min lillesøster har heller ingen tilknytning til Norge fra før. Mannen i hovedinnlegget er gift med en norsk kvinne, han har barn med henne og han bor her. Hvis ikke det er tilknytning så vet ikke jeg.
Det er fint, men jeg vet ikke om det er ordrett - skal sjekke.....sjekker... finner ikke hvor han har skrevet det, men innholdet tilsvarer i hvert fall det han har sagt et eller annet sted (ikke usannsynlig i boka "Røtter og føtter").
Aha - det visste jeg ikke (eller muligens glemt her i ammetåka :knegg: ). I Imaginary Homelands da kanskje? (Kikker i referanselista til Røtter og føtter).
Vi er rett og slett bare litt uenige om definisjonen. Din lillesøster har sosial historie ved at hun er adoptert inn i din slekt. Denne mannen er inngiftet og har ingen direkte linje innover i historien, hans barn derimot har jo.
Men herligfred, alle kan jo kjøpe seg en bunad om de vil, det er jo opp til enhver. Har jo ingenting å bety hva andre mener :)
Man må ha lov til å ha en mening. Min mening er derimot ikke så sterk at jeg bryr meg om hva andre går i 17 mai. Man vet jo heller aldri om den som går i bunad faktisk har norske røtter, så det er vel ingen som reagerer uansett syn. Ingen normalt oppegående personer ihvertfall.
Jeg skjønner rett og slett ikke helt forskjellen.
Min lillesøster er født i et annet land, bodde der noen år og kom til Norge. Hun har nå norsk familie og føler seg/er norsk.
Denne mannen er født i et annet land og bodde der noen år og kom til Norge. Han har nå norsk familie og føler seg/er så norsk at han vil ha bunad.
Selvfølgelig er det lov å ha en mening. Men det er vel også lov å argumentere mot den, er det ikke?
Joda, vi ser bare saken helt forskjellig. Det er litt slik som "lurebilder". Noen ser et bilde og andre ser et helt annet motiv, men det er samme bilde.
Ekteskap og adopsjon som "sosiale historier" har jo ganske viktige likhetstrekk, eller hva? Det er to ulike vis hvor man sosialt lager en tilknytning til en annen familie og eventuelt et annet sted.
Jeg synes vel også det må være lov å argumentere mot en mening man er uenig i - ellers ville det vel vært lite vits i å delta i et diskusjonsforum (er det ikke det dette kalles?).
Det blir vel det at din søster har røtter (eller føtter?) her i form av foreldre, mannen er på en måte inngiftet. Men jeg er enig med deg, alle som vil bør få bunad.
Har man råd til det og har lyst på en så kjøper man bunad. Skjønner ikke helt hvorfor lage så stort nr ut av det. Har faktisk ikke sett heller at det står på merkelappen- kun for nordmenn eller dem som har røtter her i fra- Det hadde tatt seg ut om det skulle ha stått noe slikt på norske nasjonaldrakten.
Trodde at folk flest ble stolte å se at andre folkeslag vil bære deres nasjonaldrakt.
Begge er selvfølgelig like mye "verdt" i tilknytningssammenhengen. Dersom den voksne mannen føler det er Norge som er hans hjemland nå, og ønsker å gå med bunad, er selvfølgelig hans ønske helt legitimt.
Men din lillesøster har vært i Norge hele livet, og kjenner ikke den tilknytningen til et annet hjemland som det en voksen innvandrer gjør. Hennes tilknytning og tilhørighet er her i Norge. Det er jo denne kulturen og dette landet hun kjenner.
Men jeg føler for å kverulere ;) Mener du virkelig at mine barn, som er født i Colombia, men bor i Norge, skal ha folkedrakt på seg fra Colombia :eek: . Jeg må virkelig innrømme at jeg ikke aner hvilke folkedrakter de bruker der en gang...
Hvordan i alle dager mener du at jeg skulle fortelle dem at de ikke har dype nok røtter i Norge til at de kan få gå i bunad. Forslag mottas med takk :snill: .
Eldstemann er forresten kry som en hane når hun får gå i bunaden som oldemoren har sydd, og som mormor og mor har brukt før henne.
Jeg har forsøkt mange ganger, men slike holdninger som det klarer jeg rett og slett ikke å forstå om jeg forsøker aldri så mye. Og vær så snill og ikke kom med et "det er annerledes når de er adoptert". Fordommer som rammer innvandrere rammer adopterte like sterkt, for ingen av dem har "adoptert" stemplet i pannen (og dessuten bør det ikke spille noen rolle for hvor norsk man har lov til å føle seg, om man er adoptert eller ei :mad: ).
Nei, det er ikke riktig så enkelt. Min lillesøster har f. eks. bodd ganske mange år i et annet land før hun kom til Norge, så hvor går grensen? Om man har minner? Mange minner? Om man har gått på skole i et annet land? Om man har kontakt med familie i et annet land?
Hva med barn som har innvandret til Norge med foreldrene sine rett etter fødselen og har bodd her hele livet, men ikke har norsk statsborgerskap?
Jeg syns rett og slett det blir litt kunstig å sette grenser for tilknytning.
Jeg kan ikke for det, jeg blir kanonirritert over sånne bakstreberske holdninger, og hønemoren i meg blir ekstra irritert :mad: .
Og jeg må bare spørre hvordan i himmelens navn og rike du klarer å skille adopterte fra "vanlige" innvandrere når du ser dem traske gjennom toget i bunad :confused: .
At du ikke ville brukt folkedrakt fra et annet land kan jo ikke sette standarden for alle andres bruk av folkedraktert :snill:.
Eg signerer denne eg, og forstår kva Trulte meiner, men er enig med glitterchick at det er eit vanskelig skilje å sette. Eit barn som er adoptert før det begynner å få minner vil jo ikkje føle spesiell tilknytting til landet det blei født i (med mindre foreldra gjer ein aktiv innsats for at barnet skal føle ei slik tilknytting). Ein person som flyttar frå eit land når han er 20 vil alltid ha barndomsminner frå landet vedkommande var født i. Barndomsminner ligg veldig sterkt i oss alle og har mykje å seie for vår identitet og oppfatning av oss sjølv. Kor gammal ein er når ein flyttar frå eit land til eit anna, og kva utfall det vil ha for kva identitet ein vi ha, anar eg ikkje. Det vil sikkert vere individuelt, og ein psykolog eller antroplog vil sikkert kunne svare langt betre enn meg (til tross for mitt grunnfag i antropologi :knegg: )
Og så meiner eg at fortsatt at folk kan gå i kva dei vil; som regel vil det vere folkedrakt frå landet ein har hatt store deler av sin barndom, men ikkje alltid. Samme for meg :)
Og la meg legge til, før nokon misforstår, at sjølv om du flyttar frå eit land når du er 20, så kan du få ein annan identitet, altså føle deg "norsk" eller kva no det er, likevel altså. Meiner på ingen måte at dei som har hatt oppveksten i eit anna land ikkje er norske.
:noia: Ekstremt god observatør eller kjenner du meg? :knegg:
Selv har jeg tydelige (!!) røtter fra et annet land, men føler absolutt ikke nok tilknytning til å gå i det landets nasjonaldrakt. Mannen føler en mye sterkere tilknytning til Norge enn jeg gjør til min mors hjemland selv om jeg har vært der mye og snakker språket.
Det at han har mange minner fra sitt opprinnelsesland og har bodd der i mange år gjør ikke at han ikke føler tilknytning til Norge. Han føler nok både-og, såvidt jeg kan se. Eller bør man "slette" tilknytningen til sitt opprinnelsesland for å være "norsk nok" - dere som mener at bunad krever norske røtter?
Jeg synes at alle som har lyst til å ha en norsk bunad skal få ha det :enkel:. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med en som kom som turist til landet og likte Norge og bunader tok en med seg hjem som suvenir heller.
Jeg er også gift med en utlending som vurderer å skaffe seg bunad. Nå har han bodd i Norge over halve livet sitt og burde være kvalifisert på alle måter så jeg kan ikke se at noen skal ha noen problemer med det. Jeg synes at det er hyggelig at han identifisererer seg med mitt hjemland også.
Banana: Selvfølgelig kan din mann skaffe seg bunad. Jeg ville primært ha sett på den bunaden som er aktuell der dere bor, men han er gift med deg og har derfor alle dine "tilknytninger" og kan selvfølgelig også velge disse.
Les alle innleggene mine du Valentina så har jeg forklart det du spør etter før du skrev dette innlegget.
JEG reagerer overhodet ikke på innvandrere i bunad. Alle må gjøre som de vil. DET jeg SIER er at JEG personlig IKKE ville hatt bunad om jeg kom fra Nederland og giftet meg med ei norsk ei.
Og jeg vil ikke være med å sette standarden:confused: Jeg har bare utrykt hva jeg ville ha gjort. I tråd med det hovedinnlegger spør om.
Jeg er liberal og antirasist, men synes at akkurat bunaden for meg betyr noe helt annet som ikke har noe med det å gjøre. Spør en skotte og du vil nok få akkurat samme svaret.
Så jeg synes jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige. JA, utlendinger kan bruke bunad. JEG har ikke satt noen standard, og vil heller ikke gjøre det. Men jeg ville ikke følt meg vel selv i et annet lands nasjonaldrakt annen enn min egen.
Men hvem vet, jeg har nå ikke bodd i utlandet mer enn tre år, så kanskje jeg ville føle det anderledes om jeg hadde bodd der tyve?
Jeg er åpen for det også.
Hvis du hadde uttrykt deg slik som du gjorde nå, og ikke slik du gjorde i det første innlegget ditt, så hadde kanskje mitt svar vært annerledes også :snill: . Noen av oss begynner på starten av en tråd, og leser ikke gjennom hele tråden før man svarer :)
Det er to helt forskjellige ting å mene at innvandrere ikke bør gå i norske bunader og å mene at man selv ikke ville gått i andre lands folkedrakter :nemlig: .
Men for meg blir det helt sært å mene at kun Synnøve Solbakken og dem med "røtter" (hva i alle dager er nå det??) bør bruke bunad. Jeg tilhører dem som blir rørt når andre viser ære på landet vårt med å bruke bunad. Ser på det som et megakompliment, ikke som en fornærmelse :nemlig: .
Dette er litt av problemet med bunad, mener jeg. Opprinnelig så hadde bunadene geografisk tilknytning, og viste hvor man kom i fra. Så prøver noen å lage "regler" for at nei fysjom, vil du ha Telemarksbunad, du som bor i Oslo? Og så er det noen som mener at bunader er fritt vilt, de kan gjerne produseres i Thailand hvis det gjør dem billigere, og alle kan bruke dem.
Personlig mener jeg jo at bunad er stygt, men folk må jo få bruke det hvis de vil. Likevel er jeg av den oppfatning at man BURDE ha tilknytning til den bunaden man velger. Bunaden er norsk og et symbol på hvor man kommer i fra. Derfor mener jeg det blir feil hvis "alle" kan ta i bruk bunaden som festdrakt.
Ergo: jeg syns ikke at innvandrere skal bruke bunad.
:nemlig:
Sannsynligvis ser den nederlandske mannen mer etnisk norsk ut enn min adopterte lillesøster. Ergo, han får ingen forargede blikk på 17. mai, men min fantastiske lillesøster får kommentarer.
I hovedsak familiebånd. Jeg mener å ha hørt (vagt, ja...) at "fra gammelt" av var det "regler" for hvilke bunader man skulle velge, og det gikk på familiebånd. Man kunne velge bunad for eksempel fra det stedet der ens mor eller bestemor hadde vokst opp. Noe i den dur.
Så du mener på ramme alvor at adopterte barn ikke bør bruke bunad, fordi de ikke har tilknytning til landet?! :eek: . Til din opplysning står faktisk adopterte som innvandret i folkeregisteret.
Og hva er din definisjon på innvandrer? Gjelder dette bare førstegenerasjon? Når får man sterke nok tilknytning til at man kan bruke bunad?
Og som jeg sa til Trulte: Jeg lurer på om du har gode argumenter som jeg kan servere ungene mine, om jeg skulle fortelle dem at de dessverre ikke er kvalifiserte til å gå i familiebunaden, og at søskenbarna nok må arve min bunad :snill: .
Jeg syns at enhver som føler at de vil bære en norsk bunad skal få lov til det. Man bærer det når det føles riktig. Det er skremmende mange nordmenn som ikke vil ta innover seg at vi er blitt et flerkulturelt land. Jeg syns det er flott å se en "ny nordmann" i bunad. Da tolker jeg det som at den personen er stolt av landet den bor i.
En av mine muslimske elever har bodd i Norge siden hun var to år. Hun konfirmerte seg borgerlig og har bunad fra her hvor hun har bodd så lenge hun kan huske. Jeg synes at det er kjempeflott. Hvorfor skulle ikke hun få ikleseg et festplagg fra det landet som er hennes?
Bunader er rekonstruksjoner av gamle folkedrakter og stammer fra tiden man strevde med å bygge en nasjonal identitet etter unionsoppløsningen og slikt, på den tiden da man reiste rundt på bygdene og samlet alskens lokale tradisjoner for å konstruere en Norsk Kultur. Bunader er dermed ikke en så veldig gammel tradisjon, og det var få mennesker (bl.a. Hulda Garborg) som bestemte hva som skulle være en bunad og hvordan den skulle se ut.
Før dette har man hatt folkedrakttradisjoner på ulike steder, og hvordan og når disse ble brukt fulgte lokale normer og skikker. Det er dermed stor forskjell på de utallige eldre lokale draktskikkene og nyere tids konstruerte regelbundne og strenge bunadsskikk som jo faktisk ikke er eldre enn fra mine besteforeldres tid.
Stedstilhørighet har på mange vis vært like viktig som slektskap i Norge opp igjennom. Det var for eksempel vanlig på for 100-200 år siden å ta navn etter stedet man bodde heller enn sin far. Tilhørighet til steder fikk man også ved å bo og jobbe på steder - ikke bare ved å være noens biologiske barn. Min manns bestemor og hennes to søsken hadde f.eks. hvert sitt (steds)etternavn fordi de hadde flyttet fra sted til sted, mens nå.
Forøvrig - hva med kongefamilien vår? Kong Haakon var jo helt dansk, Maud var engelsk, Märtha svensk.... De må jo kunne sies å ha blitt norske så gode som noen og ha "rett" til å bære bunad?
Eg synes det er fantastisk å sjå folk fra ulike verdensdeler bruke bunad på 17 mai.
Eg er stolt over landet mitt, og tar det som eit veldig godt teikn at folk som ikkje nødvendigvis er født og oppvokst her vil bruke nasjonal drakta vår.
Eg tolkar det som om vedkommede er stolt og glad i Noreg, og at vedkommede gjerne føler seg litt norsk,og at dei vil inkluderast i den Norske kulturen og tradisjonen:)
Ingen ting kan vel vere meir positivt enn det når man høyrer om folk som har budd her i 20 år og feks endå ikkje har lært språket vårt. Det er trist det.
En muslim i sognebunad hadde vore en fryd for mitt auge!:nikker:
Kall det vrangvilje om du vil. Jeg kaller det akutt behov for å "oppdra" mennesker når det gjelder uspiselige holdninger til innvandrere.
Dels skyldes det at jeg er stolt mor til to barn som til forveksling kan tas for å være innvandrere i den betydningen du viser til, altså "ekte innvandrere". Uheldigvis fikk jeg dem ikke med stempelet "adoptert" i pannen, noe som fører til at alle de rare holdningene og fordommene folk har mot innvandrere, også rammer dem. I tillegg er jeg grunnleggende negativ til mennesker med fordommer basert på hudfarge og etnisitet. Har derfor to gode grunner til å drive "folkeopplysning", og synes bunad er en god kampsak ;)
For hvordan i alle dager ser man om et menneske er adoptert eller "tradisjonell" innvandrer, der de sprader rundt i bunad? Irriterer man seg over brune mennesker i bunad, så er det fargen på den som bærer bunaden som er problemet, ikke hvordan og hvorfor mennesket kom til landet... Så for meg teller det ikke i formildende retning at noen mener at mine barn faller utenfor deres definisjon av innvandrer. Det hjelper ikke så lenge de ser med sure blikk på mine bunadskledde barn, helt til de springer mot meg og roper "mamma"...
Men når alt er sagt så har jeg enda til gode å møte slike mennesker, så jeg trøster meg med at disse enten er i mindetall, eller så godt oppdratt at de vet å holde sine sære meninger for seg selv i RL :rolleyes: .
Men på et diskusjonsforum gir jeg ikke fem flate øre for å diskutere emnet. Det hadde vært gudjammerlig kjedelig om alle her satt og nikket enig til hverandres innlegg :nikker: .
Jeg syns det er fint at ikke-norske ønsker å bruke norske folkedrakter. Jeg syns det viser at de har tatt landet vårt til seg og anser det som sitt eget. Det er positivt. Integrasjon på alle plan kan aldri bli en negativ ting. Men likvel syns jeg også at det er fint at de bruker sine egne festdrakter på våre dager. (jeg skriver våre, dvs. Norge, og altså ikke for å eksludere) Jeg syns det er flott at en inder, en chilener, en islending osv kan feire Norges dag OG vise stolthet for sin opprinnelse.
Jeg synes ofte utenlandske festdrakter er mye flottere enn bunaden. Men, hvis ikke etnisk norske synes bunaden er finest må de mer enn gjerne bruke den for meg.
Jo, jeg kaller det vrangvilje når man absolutt skal vri det over til rasisme og generell fremmedfrykt. Det jeg selv mener, og som jeg forstår en del av innleggene her også, er at bunadsbruk er knyttet til sted og røtter og at man derfor synes det er rart dersom noen som ikke har den tilknytningen ønsker å bruke bunad. For min del gjelder det Oslofolk som velger Hardangerbunad bare fordi den er "finest" og innvandrere som eventuelt gjør det samme. Poenget her er hvilke følelser som er knyttet til bunadsbruk, ikke at man irriterer seg over at man ser mørkhudede i bunad i 17-maitoget. Det kunne ikke falt meg inn, men mine følelser og tanker rundt bunadsbruk gjør at jeg synes de som skaffer seg bunad gjør det fordi de har tilknytning til det stedet man har valgt seg bunad fra. Ellers synes jeg man heller kan velge ikke-stedsbundne festdrakter, mange er flotte, enten det er etniske norske, adopterte, annengenerasjons innvandrere eller nylig innkomne asylsøkere.
Men jeg går ikke rundt i toget med mistenksomme øyne og lurer på om den eller den virkelig har den bunaden de skal. ;)
Jeg syns tilknytning er viktig. For en innvandrer som har bodd hele sin norske periode, 10-20 år, på samme sted, så vil jeg absolutt påstå at det er tilknytning for den personen. Om en nordmann flyttet til et nytt sted, så vil jeg påstå at også denne personen etter 10+ år muligens har nok tilknytning til å ha bunad derfra. Men jeg syns at reglene er annerledes for en som er født et annet sted enn i Norge. De kan ikke plante røtter 100 år tilbake i tid her til lands. Et sted må de få lov til å begynne.
Hva med barn av innvandrer? Skal de vente til tredje, fjerde-generasjon før de får lov til å anskaffe seg bunad? Nei, rigid som jeg kanskje er i min oppfatning av bunads"regler" så syns jeg uansett at nye landsmenn må få lov til å begynne et sted selv om de er førstegenerasjon.
For meg er det klart at om en person føler en tilknytning til landet eller til en region så må det være greit at den personen har bunad. Tilknytning er ikke en målbar variabel.
Jeg kaller det ikke rasisme eller fremmedfrykt, men rart og fryktelig smålig. Det er rett og slett en holdning som jeg misliker :nemlig: .
...og jeg synes det er fryktelig rart at det er noen som har fasiten på hvor knyttet til et sted man må være, og hvor kraftige røttene må være, før man kan bære bunaden med hevet hode.
Igjen: Mener du virkelig at den bunaden som min mor har sydd til meg, ikke kan gå i arv til min datter, fordi hun ikke har kraftige nok røtter til stedet her? Eller blir det mer feil om venninnen hennes, som har foreldre som er født i Iran, men som har bodd her hele sitt voksne liv, og som har født barna sine i Norge, i denne byen, skulle velge en bunad herfra til sine barn?
Slike holdninger som du og andre legger for en dag får meg nemlig sterkt til å lure på hvor lenge man må ha bodd et sted før man kan gjøre krav på å kunne gå i bundad. Må man være født her? Nei, tydeligvis holder ikke det, for du skriver jo at annengenerasjonsinnvandrere ikke bør gå med bunad, men festdrakt som ikke er stedsbunden. Så da er det tydeligvis ikke nok at man har bodd et sted i to generasjoner for å kvalifisere til å bruke bunad :rolleyes: . Ha norske foreldre? Ja, noen mener jo det i denne tråden, selv om du skriver at også adopterte bør bruke festdrakt som ikke er stedsbunden. Se norsk ut? Tydeligvis... Og for meg blir det hoderystende galt!
Du sier at man "må ha tilknytning til stedet man bærer bunad fra". Men det vil jo både mine barn ha, og også hennes innvandrervenninne, som er født og oppvokst her ha :rolleyes: . Og likevel er det tydeligvis ikke godt nok for deg.....
Det var da enda godt, for da kunne du virkelig ha fått hodepine ;)
Herregud Valentina, les hva jeg skriver, ikke hva du tror jeg og andre mener.
Jeg skriver ingen steder det du sier jeg mener.
Jeg skriver, og les ordrett nå, at dersom man ikke velger bunad fra det stedet man er fra, eller foreldre/besteforeldre etc så kan man heller velge ikke-stedsbunden bunad. Det gjelder norske, såvel som utenlandske. Mener jeg. Jeg har i en annen tråd skrevet at jeg synes det er teit og snobbete å velge en bunad bare fordi den er "fin" når det kan velges en der du er fra.
Selvfølgelig kan din datter arve din bunad, likeså kan hennes venninne bære bunad. Men jeg synes fortsatt det er teit hvis de plutselig vil ha en bunad fra et helt annet sted i landet, som de ikke har noen tilknytning til. Forstår du bedre nå? Det har ingenting med om din datter er adoptert eller om en innvandrer har bodd i Follo i 5 eller 20 år, men velg bunad eller drakt fra det stedet man har tilknytning til. Det er poenget mitt, ikke at utenlandske ikke skal få bruke bunad. Har man bodd 10 år i Oslo og ingen andre steder, har ingen familie, hytte eller annen tilknytning til annet sted i landet, så synes jeg man bør velge Oslodrakt. Likeså bør selvfølgelig din datter bruke din bunad, og ikke velge en vilkårlig fra annet sted fordi hun synes den er finere. Jeg synes bunadsvalg skal være noe mer enn at man synes den og den er finest.
Jeg leser hva du skriver, men du skriver kanskje ikke så klart som du selv tror :snill:. For jeg leste deg som at du mente at innvandrere og adopterte burde bruke ikke-stedsbundne festdrakter, og overlate de stedsbundne til dem som hadde tilknytning til stedet.
Men det var selvfølgelig bare hyggelig at jeg misforstod deg :nemlig: .
Jeg har for egen del overhode ikke noen synspunkter om hvem som bør bruke hvilken drakt, og derfor en smule vanskelig for å sette meg inn i det brennende engasjementet enkelte viser.
Men det er fint godt å se at de fleste som har fått meg til å tenke :eek: ikke mente det jeg trodde :D .
Mulig jeg ikke skriver så klart som jeg tror, jeg skrev utifra mitt syn på bunadsbruk generelt, ikke om det var norske eller utenlandske. Poenget mitt var vel at like regler gjaldt uansett, for min del og for mine følelser rundt det. Det er bare hyggelig hvis en som er adoptert og bor på Sunnmøre bruker bunaden derfra, akkurat som en førstegenerasjons innvandrer bruker Follo-drakten fordi de har bodd der hele sin tid i Norge. :)
For min del må hvem som helst gå i bunad. Jeg synes derimot det er litt pussig at innvandrere ønsker å gå i bunad. Jeg for min del synes det er mange flotte folkedrakter rundt i verden, men jeg ville neppe ha betalt 20.000,- for dem uansett. Jeg er mao ikke rasist, bare gjerrig. :humre:
Men jeg er seriøst litt overrasket over at innvandrere ikke ønsker å gå i sitt lands høytidsdrakt, tenk feks på USA hvor det enda er folk som spiser lefse og brunost og snakker litt norsk. Samme med chinatown etc Jeg synes det er en tendens til at det å flytte til et annet land gjør at man faktisk blir mer bevisst sitt eget lands skikker og regler. Jeg er selv litt fornøyd med at det er både finn- og kvæn-blod i meg, det er rett og slett litt "stas", litt eksotisk. (And just for the record: Jeg snakker selvfølgelig ikke om adopterte eller barn av innvandrere. De er vel like norske som meg.)
Det er vel ingen fornuftige debattanter som mener man skal sette noen absolutte grenser? Slik jeg leser diskusjonen, mener de fleste at disse grensene er personlige og at man selv må kjenne etter hvilken tilknytning man har til et sted. Om det er bunad, kofte, sari eller noe annet man vil gå i på 17. mai.
Personlig tror jeg at jeg ville fortsatt å bruke bunad dersom jeg flyttet til et annet land, siden jeg er ganske nasjonalistisk (i betydning av "elsker hjemplassen min").
Den følelsen sitter også jeg med. Rasisme er et ømt tema, og jeg veier mine ord med omhu før jeg skriver dem - skrekkslagen for at meninger om medium restrektiv bunadbruk skal bli til fordommer mot mørkhudede.
Jeg leser ikke "sånne holdninger" her jeg. Med et par unntak, synes jeg folk uttrykker at alle som ønsker det kan gå med bunad.
Min kjære har bodd i Norge i 7 år, og ønsker ikke å bruke bunad. Han føler seg ikke "norsk nok" (hans ord). Han har prøvd morfars gamle bunad, og GUD så lekker han var! Men det får vel bare vente til den dagen han har lyst.
Som jeg skrev i en annen tråd, en bekjents utenlandske mann skal få seg bunad når han blir norsk statsborger. Da syns han det er riktig. Tror det varierer.
Min mulatt-datter er forresten nydelig i sin Vest-Telemarkbunad, og hun har fått masse skryt for den de gangene hun har brukt den. Ingen skjeve blikk, og ingen som har kommentert noe på det. (Dette skriver jeg fordi hun lett kan bli tatt for å være innvandrer av personer som ikke vet hvem hun/vi er.)
Jeg ville ikke føle meg tilpass i bunad, nettopp fordi jeg ikke føler meg norsk. Stortrives her, det er ikke det, men jeg vil alltid ha et "observatørsperspektiv" på Norge og nordmenn.
Men dette er meg. Om andre innvandrere føler seg norske og gjerne vil gå med bunad, har jeg ingen motforestillinger.
Jeg har forøvrigt et særligt forhold til 17. mai, siden det er både bursdagen og bryllupsdagen min. Kjempekoselig med fridag, flagger og folkefest, og mine egne rød-hvit-blå nasjonalfarger ! :ja:
Du tillegger meg meninger, det liker jeg dårlig. Jeg har ikke sagt ETT eneste ord om adopterte barn - det var din konklusjon. Det er DU som i innlegget ditt hevder at adopterte barn ikke har tilknytning til Norge - noe JEG kunne hevde er skrekkelig - overfor dine barn.
Men altså - du argumenterer og konkluderer i hytt og pine. Det bør du nok slutte med. :snill:
Bunad - med hijab??? Gud bedre.... Hva blir det neste...
Om jeg aldri har sendt et stygt blikk etter noen før, så blir vel det første gangen, hvis jeg virkelig får se noen med bunad og hijab. Jeg syns det er ille nok at så få bruker det tilhørende hodeplagget til bunaden (de fleste bunader HAR hodeplagg), men å erstatte det med et religiøst symbol... nei.
Venninna mi har Meråker-drakt, og bruker den med hijab som passer til. Ei annen jeg kjenner har nordlandsbunad, og istedenfor capet, har hun en hijab som går ned til over bysten, i samme farge som bunaden, og med broderier fra bunaden.
Jeg hadde ikke kunnet bruke hodeplagget, da det ikke dekker halsen også, men tror nok mange gjør det.
Så lenge det hører et eget hodeplagg til bunaden, så blir det rart å bruke noe annet til, ja. Diskret smykker, f.eks et kors som skjules av blusen er noe annet. Det er selvfølgelig tilhørende bunadsølv som skal synes.
Bunaden er som en slags uniform. Skal man bruke den så skal man bruke alle delene, og ingenting som erstatter noen av delene.
Det betyr at man kan ikke erstatte hodeplagget med et annet (enten det er jødisk, muslimsk, topplue eller caps). Det er å ødelegge uniformen.
Man kan heller ikke bytte ut skjørtet med et fancy rosa hvis man heller vil det, eller erstatte bunadsskjorta med en blå ulltrøye bare fordi man frøys. Skal man først bruke bunad skal den brukes riktig - mener jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.