ingling sa for 12år siden:

Jeg tror også pøbelsara har et poeng der altså, foreldres holdning til barnehagen har nok noe å si. Vi er mer der "Nå skal vi i barnehagen! Det blir gøy, da kan du leke med de andre og kose deg!". Det er jo ikke synd på henne, hun koser seg og lyser opp når vi kommer frem.

Chablis sa for 12år siden:

Det er jeg også rimelig sikker på, klart at ikke barnehage passer for alle 1-åringer, vi har hatt barn i bhg som virkelig ikke har hatt det greit, men vi har også hatt barn som har elsket bhg fra dag, så ja det er helt klart kompliserte greier.

Tilde sa for 12år siden:

Okay, da får vi være enige om å være uenig i det.

Taien sa for 12år siden:

Jeg er heller ikke enig med deg her.
Greit at de ikke trenger å være ute hele dagen (selv om jeg slår et slag for naturbarnehagene) med det er forskjell på ute hele dagen og en tur i vogna.

Da gutta var på liten avdeling var de ute flere timer hver dag såfremt det ikke var helt horibelt vær.

Jeg mener heller ikke å stå øverst på barikaden for retten til barnehage for ett-åringene, men jeg mener at det går ann å være litt mer vidsynt enn som så.

Taien sa for 12år siden:

Det er kjempeviktig! Å møte barnehagen og de ansatte med positivitet (selvsagt skal de ansatte møte dere med samme positivitet) gjør mye for inntrykket til barna. Det samme med været. Hvis man står opp om morgenen når det regner og blåser på tvers og sier "Å fyyy! Skikkelig møkkavær i dag, og vi som må ut i dette uværet. Huff og huff." Ungene vil da stort sett synes at det er drittvær, og de vil ikke ut. Står man derimot opp og sier "Oj, for et skikkelig ruskevær det er i dag. I dag blir det fine dammer å plaske i! Du kan lage demning bak huset!" så vil ungene ivre etter å være ute til tross for drittvær. Poenget er at ungene ser på vår reaksjon og reagerer deretter.

Tilde sa for 12år siden:

Det jeg har opplevd i barnehagene er at noen av de små (stor forskjell på ungene da) blir lei etter kort tid ute, spesielt høst og vinter når de må ha mye klær på seg.
De fryser fort, mange av dem klarer faktisk ikke bevege nok på seg til å holde varmen, mange gråter og sutrer etter kort tid ute.
Men, vår og sommer er det helt annerledes. Da har de mindre klær, og kan bevege seg rundt mere.

Jeg har selv hatt barn nr 3 i naturbarnehage. Det er plusser og minus med det også, som alt annet.
Hun koste seg ute, er en skikkelig utejente, men hun sa til stadighet at hun kunne ønske de kunne tegne litt, perle, pusle, lese og leke med duplo/lego.
Her var det bare ute ute, trær og sand som gjaldt, og det er bra det, men det er bra hvis de kan få inn litt av det andre også.
Jeg tok det opp, og en periode var de litt flinkere å ta ut spill eller tegnesaker når været tillot det, men ikke ofte nok.
Jeg håper og tror de har blitt flinkere med det de siste årene, og her har jeg kun erfaring som mor til et barn i den ene naturbarnehagen vi har.

Taien sa for 12år siden:

Det er klart at enkelte blir fort lei, spesielt i dårlig vær. Men det er som oftest fordi de ikke er vant med å være ute.
Jeg har jobbet på småbarnsavdeling noen år, og hvert år er det det samme. Vi har nye småbarn som ikke er vant med å være ute, og de vil fort inn i starten. Når b.h.året er på hell er de like ivrige som de andre.
De bør virkelig få muligheten til å lære! Men det, som så mye annet kommer ann på personalet. Jeg har vært heldige med mine arbeidsplasser og der jeg har gutta, så de er glad i å være ute året rundt.

Chablis sa for 12år siden:

Tilde: Mitt barn sa aldri det, han ville heller ikke inn når vi kom hjem, han sto å banket på døren å ville ut. Nå hadde naturbhg telt de sov i, telt despiste i med ovn inni så om de ble kalde så gikk de inn der. Å som sagt før så var de ansatte fantastiske.

Om jeg hadde hatt barn som ike trivdes godt ute, så hadde jeg jo ikke hatt han i naturbarnehagen, men min gutt var altså av de som digget å være ute, knapt satt i vogn som ett-åring for han likte tdeligvis å bruke kroppen sin å han var vant til å være ute.
De hadde barn som virkelig ikke trivdes ute der poden gikk, å det må være pyton både for små og store.

Vi valgte forøvrig korte dager og fri en dag i uken for poden, sånn hadde han det i alle barnehageåra sine, jeg er glad vi hadde muligheten til det så han slapp 9 t i barnehagen hver dag

Bille sa for 12år siden:

Ofte er det vel et økonomisk spørsmål. Man har ikke råd til å ta ekstra permisjon, rett og slett. Jeg tror nok en del ville valgt et år ekstra hjemme, hvis de hadde hatt mulighet.

millact sa for 12år siden:

Da min eldste gikk på småbarnsavdeling var de faktisk ute to ganger hver dag, både før lunsj og etter soving. De var mye ute i alle slags vær. Vær var ikke noe hinder. Alle ble sett, flott bhg! Hun stortrivdes der.

Polyanna sa for 12år siden:

I våre barnehager har de alltid vært ute, hver bidige dag, bortsett fra ved ekstrem kulde (maks et par dager i året). De tusler stort sett rundt og leker, sitter i sandkassa eller ruller i gresset. De blir ikke satt i vogn, nei. Bare tanken...

Og så er det ikke støy inne. Det tror jeg har mye å si spesielt for de minste. Alle snakker med lav stemme, stoler blir løftet, ikke skjøvet, osv.

Chanett sa for 12år siden:

Jeg er positiv til barnehage og har veldige gode barnehageerfaringer som mor og barn, og på ingen måte en stakkars-deg-mamma. Snarere så gøy og spennende-mamma. Likevel tenker jeg at ettåringen ikke bør være full dag i barnehage. Det går an å ha to tanker i hodet, nemlig.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg er jo "mot" bruk av vogn til barn som kan gå selv til annet enn helt nødvendig transport (da er det fint fordi de voksne får trim), og syns man frarøver barn en helt masse om man passiviserer dem i en vogn i stedet for å la dem tusle og stoppe, gå sikk-sakk og omveier, grave litt i grøfta og rulle litt i gresset. Lekeplasser greit nok om man ikke av natur å bruke, men ingenting slår en liten skog, noen steiner og berg og en bakke å rulle på. Våre barnehager har hatt naturtomter som uteområder, og tross et og annet benbrudd og noen tenner, så syns jeg det er utrolig mye bedre for barn og deres utvikling enn en steril lekeplass.

Chablis sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig med deg i det her.:jupp:
Å sette poden i vogn i stedet for å la han gå selv og få utforske, var veldig uaktuelt for oss.

Tilde sa for 12år siden:

Ja takk, begge deler sier jeg da.;)
Vi hadde ofte med vogn, så kunne barnet bestemme selv om det ville gå, eller sitte oppi. Å ha barnet i vogn betyr ikke at da sitter de fast der fra A-Å, ikke for vår del iallefall.
Vi bruker mye badestrendene og naturen vi har her i kommunen, der er vi utrolig heldige. Vi har skogsveier en kan ha med vogn på, som kun er omgitt av natur, ingen biltrafikk, store flotte strender m.m.
Vi har tatt med vogn eller bæremeis, så har barnet vært med på å styre det selv. Barnet gikk/løp/klatret og utforsket gjerne en time, for så å sovne i vogna på vei hjem. Kos for mor/far og barn.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg tror ikke du hadde klart å ta min seksåring på strak arm. Det var poenget mitt. Treåringen hadde jeg ikke noen problemer med før kommunen fant ut at med full barnehagedekning er ikke behovet for åpen barnehage til stede, lenger. Så dem legger vi ned. :nemlig: Nå er heldigvis én barnehage igjen, men som er åpen bare to dager i uka og litt lenger unna, men der går vi, og da blir gjerne treåringen med. En ettåring har enkle behov, større unger trenger mer utfordring.

Pøblis sa for 12år siden:

Skremmer'n: Er det prinsipielle eller praktiske årsaker til at du ikke har treåriingen i barnehage?

m^2 sa for 12år siden:

Og de har en helt annen kvinnedeltagelse i arbeidslivet og andre arbeidstider, i den grad det har noe å si.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg har treåringen min i barnehage, men han spør så fint så fint om å få bli med i den "ande banehagen", og det får han innimellom. Hadde det vært opp til treåringen selv, hadde han vært hjemme med meg på fulltid. Hver helg jubler han fordi han har fri. Og han trives i barnehagen, altså, og barnehagen er veldig fin, minsten skal begynne der til høsten.

Men jeg tror vi foreldre har forandret oss i takt med forandringene i samfunnet, vi har tilpasset oss. Noe man kanskje er nødt til for i det hele tatt å være i stand til å levere fra seg en liten ettåring hele dagen etter bare 2-3 dager med tilvenning? Da eldste var rundt 4-5 gikk vi i åpen barnehage hver dag, og det var flust av 4-5-6-åringer der. Veldig få babyer. Nå når jeg har med 09'ern er han stort sett eldst, og det er mange babyer der. Stort sett små 11'ere, men mest 12'ere. Holdningene våre har hvert fall forandret seg, noe ingling er et godt eksempel på:

Dette er veldig fjernt fra min tankegang om ettåringer, jeg mener nemlig omvendt, at barnehagen ikke er i stand til å gi min ettåring det jeg er i stand til å gi ham. Bill.Mrk sovende ettåring på brystet as we speak ... write.

Nessie sa for 12år siden:

:nikker:

Den utviklingen som går litt feil vel (eller henger etter en del land, iallefall våre naboland) - er jo at det fortsatt kuttes i antall ansatte pr barn. Det er for få gode regler og lovverk på dette. Jeg synes det burde vært 3 x 100 % stillinger på en avdeling med feks 9 små eller 18 store. Det er jo ikke lovbestemt.

I tillegg bør det være flere pedagoger enn det er i dag.

noen sa for 12år siden:

Det er jeg enig i, men jeg tror du og jeg tenker veldig forskjellig om det. Da jeg og mine søsken var babyer, lå vi mye av døgnet alene - i en vogn, i en seng på et halvmørkt rom, i en lekegrind. Moren min var opptatt med husarbeid. Faren min var i mer enn full jobb. Etter hvert ble husarbeidet enklere, folk fikk bedre råd og det ble mer tid sammen med barna.

Det du snakker varmt om er noe barn aldri har fått tidligere. Og jeg tror heller ikke det er noe de trenger for å klare seg godt.

Bokormen sa for 12år siden:

Der er jeg og. Nå har våre vært veldig aktive og utadvendte som smårollinger, det hadde nok en del å si. Vi har en liten en i slekta, jeg synes han er "baby" fortsatt.. 16 mnd, men går nesten ikke enda, og sitter mye rolig på fanget, sover lange blunder på dagtid osv. Vi har film av yngste på samme alder der han er opp og ned på en liten sklie, turner og løper og prøver å sparke fotball..

Mine raste rundt på to ben fra 9 mnd alder. Skulle jeg laget et godt tilbud for dem på dagtid måtte vi vært mye ute så de kunne løpe, hoppe, klatre og være i aktivitet. Det er jo ikke umulig, men jeg er veldig lei etter en time ute med ettåring i gummibukse og bøtte og spade. :flau:

Nå, derimot, har jeg ofte vært fristet til å ta poden ut av barnehagen. :sukk:

Skremmern sa for 12år siden:

Joda, og jeg skrev det jeg skrev uten å si om det var verre eller bedre. Men tanken er ny, at vi ikke klarer å tilby barna våre en hverdag som er meningsfull, variert og god nok.

Vi har mer fokus på barna nå enn tidligere og jeg er på ingen måte en forkjemper for gamle dager. Jeg liker nåtiden. Jeg liker utviklingen, men er som sagt uenig i at barnehagen topper foreldrene når vi snakker om små ettåringer og deres behov.

m^2 sa for 12år siden:

:nemlig: Akkurat det synes jeg er et viktig poeng!!

At vi ikke nødvendigvis er enige i hva som er "meningsfull, variert og god nok" er jo noe annet :knegg:

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg er opptatt av det noen sier her. Jeg tror nemlig heller ikke at det var så vakkert og mykt og omsorgsfullt før og at samfunnet plutselig har blitt så kaldt og fælt og slemt. Jeg mener virkelig at vi har et enormt fokus på barn og familier nå - vi har en fantastisk permisjonsordning og et voldsomt stort fokus på barn og god oppvekst.
Det er ganske historieløst å tro at vi har i Norge har vært mer opptatt av mye verdier og omsorg før enn nå, altså. Det er rett og slett ikke sant.

Pøblis sa for 12år siden:

Ikke sant? Vi drukner jo i informasjon og alle grader av råd fra gode til hinsides dårlige og meninger - og hvordan skal man egentlig kunne orientere seg i informasjonsjungelen?:knegg:

Nessie sa for 12år siden:

Og mest av alt så er jo disse barna små individer, og de er utrolig ulike. Noen elsker jo å være sosial og sammen med andre fra de er pittesmå. Jeg har tror ikke jeg har opplevd at mine barn har grått når de ble levert i barnehagen en eneste gang, og de har mast om barnehage i helgene. :sparke: Så jeg er nok en mor som ikke nødvendigvis har vært flink nok til å aktivisere mine barn. Jeg har fortsatt en 7 åring som heller vil være på SFO enn hjemme i vinterferien. :vetikke:

Uansett. Det er sjelden en formel passer for alle. Og man må jo tilpasse seg det som fungerer best mulig ut i fra det livet man lever. Men likevel må det være lov å ta debatt på dette. Ikke minst for å få politikerne til å forstå at de må følge opp ved å sørge for nok (kompetent) personalet.

ingling sa for 12år siden:

Så fint at du mener noe om holdningene mine. :himle: Jaja, du om det. Ja, jeg syntes faktisk at min ettåring var helt klar for barnehage og den variasjonen i dagen som det gir, og jeg er glad for at hun trives og springer i armene på de barnehageansatte om morgenen, og at hun er fornøyd både når vi leverer og når vi henter. Jeg synes det er helt topp at hun knytter bånd til andre barn og voksne, at hun lærer nye sanger og ord og lager ting og lærer om naturen. Hun er trygg, er det vi oftest får høre om henne, trygg og glad. Jeg er stolt av det, og vet at det skyldes at vi gir henne trygghet og nærhet hver dag, selv om vi ikke er sammen med henne hele dagen. Så sånn er mine holdninger - so shoot me.

At bemanningen og en del rammeforhold rundt barnehagene ikke er bra nok, er en helt annen sak. Der er det mye å ta fatt i.

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg snakker ikke spesifikt om dine holdninger, ingling, men at vi er i endring, holdningsmessig, og at tendensen i samfunnet er generelt den at barnehagen klarer å dekke et behov hos barna som vi foreldre ikke er i stand til å dekke selv. Og jeg er enig i det når vi diskuterer større barn, men ettåringer?

Og jeg snakker ikke varmt om gamle dager av den grunn, jeg tviler på at barna var i fokus selv om de altså var hjemmeværende, men alderen på barna har sunket, og nå er det altså ettåringene som trenger å være i barnehagen, som trenger mer utfordring og sosial kontakt.

Pøblis sa for 12år siden:

Men det er jo ikke slik at mors økte yrkesdeltakelse har skjedd samtidig som ettåringene har gjort sitt inntog i barnehagene. det har vært ganske vanlig med to yrkesaktive foreldre lenge før det ble rettighetsfestet med barnehageplass til ettåringer, og derfor kan man ikke bare sammenlikne tiden der barn var hjemme med nåtiden hvor mange av dem altså starter tildlig i barnehagen.

ingling sa for 12år siden:

Joa, men du peker meg ut som eksempel på holdninger du åpenbart ikke liker. Da reagerer jeg Det sagt, vi er nok uenige, ja. Jeg synes ikke ettåringer er babyer, og jeg ser at i hvert fall min og mange andre ettåringer rundt meg har hatt stor glede av å begynne i barnehage, leke med andre barn og lære nye ting. Selvsagt kunne vi vært hjemme med henne og hatt fine dager, men jeg ser at barnehagen gir henne større variasjon enn vi ville ha gjort, og jeg synes hun blomstrer med den variasjonen. Så kan hun være i barnehagen og kose seg der, og vi kan være på jobb og få input og tjene penger, og så har vi det egentlig ganske så fint hele gjengen. Sove på brystet gjør hun uansett bare når hun er sjuk. Kose gjør vi hele tiden når vi er sammen.

ingling sa for 12år siden:

Sant, og før en fikk rettighetsfestet barnehageplass til ettåringene var det jommen mange løsninger som ikke kan ha vært stort bedre enn barnehager hvor det tross alt er pedagogisk utdannet personale, om enn ikke mange nok av dem. Det var jo ikke sånn at alle var hjemme med ettåringene frem til for ti år siden eller når det nå var det ble rettighetsfestet. De fleste har jo ikke råd til det, ikke er det alle som ønsker det heller.

oslo78 sa for 12år siden:

Skal jeg da si at jeg ikke tror du hadde klart å ta mine ettåringer på strak arm? Barn som sutret konstant hvis de ikke hadde noen på egen alder å leke med? Barn som bare skulle bæres, som aldri ville leke alene, som ikke villle leses for, som kun var fornøyd når vi var i åpen barnehage (to ganger i uka) og resten av uka var direkte misfornøyd med livet og i hvert fall med mamma.

Jeg tipper du hadde fikset mine ettåringer også selv om jeg kom til kort.

Veslemøya sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig skremmern jeg, selv om ungene våre har begynt i barnehagen når de var mellom åtte og tolv måneder. Jeg skulle gjerne vært sammen med dem hvis vi hadde hatt råd. Men jeg har derimot vært så heldig at jeg har hatt flere av dem hjemme når jeg har vært hjemme med nestemann, altså fra de var rundt to til tre år. Jeg/ vi har heller ikke hatt problemer med å aktivisere dem med åpne barnehager, åpen gård, lekebesøk, tur i skog og hei, inneaktiviteter, hoppet og danset osv. Tror de har blitt vel så mye stimulert og vært vel så fornøyde dette året som de årene de har vært i barnehage.

Jeg blir litt trist av slike tråder som det her. Hva er liksom de virkelige verdiene i livet? Hva er meningen med å få barn? Jeg ønsker virkelig å være mer sammen med barna mine.

Anne C sa for 12år siden:

Hva er det som er trist med denne tråden? Jeg skjønner ikke hva du mener.

millact sa for 12år siden:

Jeg kan signere Ingling, jeg! Mine to har elsket bhg fra dag en, funnet seg godt til rette, vært trygge og hatt stort utbytte av det. Jeg har ikke hatt dårlig samvittighet heller for at de begynte der som henholdsvis 14 og 13 mnd gamle barn. I mine øyne er en 1-åring heller ikke en baby.

Niobe sa for 12år siden:

Saken er jo at en ettåring neppe trenger all den aktiviseringen. Jeg er ikke i tvil om at de fleste barn i større grad kunne trenge å slippe all stimulien de utsettes for i barnehagen, i så mange timer hver dag.

Chablis sa for 12år siden:

Hva mener du er trist med den tråden her?

ingling sa for 12år siden:

Og jeg er ikke så sikker på at det er sånn for alle.

Men altså, hvis en mener at det er prinsipielt feil å ha ettåringer i barnehage, må en jo ta konsekvensen av det. Jeg sier jo ikke at alle ettåringer, eller toåringer eller femåringer for den del må gå i barnehage. Jeg tror bare ikke det er så grusomt for de minste som mange later til å mene. Og så vil jeg gjerne se forskning fra Norge, ikke Tyskland.

ingling sa for 12år siden:

Jeg skjønner heller ikke hva du blir trist av? Mener du at en har feil verdier hvis en har barn i barnehage? Ja, for vi som har det er jo ikke interessert i å være sammen med barna våre, liksom. :snill:

Niobe sa for 12år siden:

Jeg er faktisk rimelig sikker på at selv om ikke alle har noe i mot det, så er det ytterst, ytterst få ettåringer som har behov for den grad av stimuli. At vi kan venne barna til det og at noen trives godt med det, det er jo noe annet. Barn er tilpasningsdyktige.

millact sa for 12år siden:

Enig med deg!

Min eldste både sov og spiste svært godt i bhg. Det tar jeg som gode tegn på at hun likte seg der. Vil jo og anta at de dyktige voksne som var utdannet visste hva de gjorde når de aktiviserte dem. Når jeg tenker etter var de kun fem barn de første mnd, fire voksne, luksus rett og slett.

Niobe sa for 12år siden:

Dette blir en fordumming av en interessant og viktig diskusjon.

Skremmern sa for 12år siden:

Men det ER jo en holdning du har, du sier jo det rett ut selv. Vi er uenige, men jeg tror du misforstår hvis du oppfatter mine innlegg som angrep på deg og dine valg. For det er ikke min intensjon. Etter å ha tuslet rundt på jorda noen år og i tillegg satt en del barn til verden selv, innser jeg jo at barn er veldig forskjellige, og det mener jeg er riktig å ta hensyn til i denne sammenhengen også. Det kan være 100 grunner til å ha ettåringer i barnehage, utover økonomi og karriere, men at det er nødvendig for barnet alltid, tror jeg ikke. Jeg har hatt en av fire i barnehage som femtenmånling, resten har vært (og vil være) rundt 2 år ved barnehagestart.

Men jeg mener altså at jeg er mer i stand til å ta meg av min ettåring enn det en barnehage er, selv om barnehagen er aldri så bra og fin.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg er helt sikker på at jeg hadde klart å ta meg av ettåringene våre like bra som barnehagen, bedre på mange måter. Men det er ikke det som er poenget for min del, med eldste hadde jeg nok blitt lenger hjemme enn de ekstra 3 mnd jeg tok uten lønn hvis vi hadde tatt oss råd til det. Men jeg innrømmer at livet mitt består av mye mer enn bare barna mine.

ingling sa for 12år siden:

Mens jeg kjenner flere ettåringer som ble ganske rastløse av å være hjemme på slutten av permisjonen, og som har løpt inn i barnehagen fra dag 1 og nyter å være sammen med andre barn og voksne og leke og lære. Men klart, unger er forskjellige.

Men hva tenker dere skal være alternativet da, dere som mener at ettåringer ikke har noe i barnehagen å gjøre? Skal alle ta ekstra permisjon og være hjemme til de er større? Hva med de som faktisk ikke kan det? Jeg er som sagt ikke opptatt av at unger skal være i barnehagen på død og liv, men jeg er opptatt at det skal være mulig å få barnehageplass til ettåringer for de som trenger og ønsker det, også selv om ungen er født på "feil" tid av året. Og så mener jeg at det er mye jobbing igjen for at bemanningen og kvaliteten skal være god nok i alle barnehager, for det er den jo helt klart ikke.

Tilde sa for 12år siden:

Du har vært usedvanlig heldig.
Dette er ikke normen i barnehager, dette hører til sjeldenheten.

Bokormen sa for 12år siden:

Er jeg den eneste som synes det er lettere å aktivisere større barn hjemme? Jeg synes det er en fryd med de på 4-5-6 år kontra ettåringer. Jeg vet godt at barn er forskjellige altså, og som sagt, våre var veldig aktive og langt fra babyer da de rundet året. Jeg kjenner jo småbarn som synes å sitte i vogna eller på fanget og pusle rolig rundt hjemme er toppers, og som ikke trives med mange rundt seg også.

Niobe sa for 12år siden:

Jeg mener heller ikke at alle ettåringer burde være hjemme. Det har jeg aldri sagt. Men jeg synes argumentet med at man ikke kan gi dem samme aktivitetsnivået som i en barnehage er irrelevant. Jeg tror mange som mener de ikke er i stand til å stimulere en ettåring hjemme, ser for seg et helt annet nivå enn det en ettåring faktisk har behov for.

Og jeg synes absolutt man burde diskutere hvordan barnehagehverdagen skal være for de yngste. Kanskje man faktisk burde ha mindre fokus på all slags hobbyaktiviteter og den slags på småbarnsavdelingen, for å frigjøre tid for de voksne?

ingling sa for 12år siden:

Ok, da skjønner jeg litt mer hva du mener. Og jeg synes jo alle skal velge det som er best for dem selv og barna, så der er vi jo faktisk enige. :jupp:

ingling sa for 12år siden:

Nei, jeg mente ikke at du hadde sagt det. Jeg begynte bevisst på nytt avsnitt for å skille det fra kommentaren til det du sa, men det var kanskje ikke tydelig, det beklager jeg.

Niobe sa for 12år siden:

Ja, vi er egentlig ikke så uenige. Jeg mener bare at selv om noen ettåringer trives i barnehage, så betyr det ikke at de har behov for barnehage. De hadde klart seg meget godt med omsorg fra oppegående, normale foreldre også. Jeg trives veldig godt på sydentur, men det betyr ikke at jeg egentlig har behov for det. :knegg:

millact sa for 12år siden:

Ja, det vet jeg. Hun begynte i april, nyåpnet avdeling, og så kom de siste fire barna i midten av august/sep.

Simone sa for 12år siden:

Eg ønskjer også å vere med barna mine, men ikkje heile dagen, 365 dagar i året. Det har verken eg eller dei godt av.
Og eg hadde nok fint klart å gi 1-åringen min riktig stimuli, nok utetid og nok kontakt med andre barn dersom eg virkelig måtte vere heime eit ekstra år. Men på sikt ville eg nok blitt deprimert av det sidan eg kvar einaste dag måtte ha handla mot mine eigne ønsker. Eg er ei elendig husmor og hatar husarbeid. Eg er virkelig heilt elendig på det. I tillegg er eg innemenneske og hatar å vere ute i rufsevær. Det hadde nok vore veldig enkelt for meg å finne på unnskyldninger mot å gå ut dersom det regna eller blåste litt, med påfølgande dårleg samvittigheit. Og så et eg altfor mykje når eg går heime om dagane og legg på meg. Og då føler eg meg endå meir råtten.
Alle tre gangene eg har hatt permisjon har eg merka at sjølvtilliten har gått gradvis nedover. På slutten har eg følt meg stygg og feit og tenkt at eg eigentlig ikkje er flink til noko som helst og like godt kan seie opp jobben sidan dei sikkert ikkje har bruk for meg uansett. Eg har blitt ein surpomp med kort lunte. Med ein gang eg har komt tilbake på jobb har dette snudd. For eg er flink i jobben min og får masse skryt for det eg gjer der. Etter kort tid er sjølvtilliten og humøret på topp igjen og det trur eg nok er gunstig for ungane og, også for 1-åringen. Han liker nok bedre mammaen han har no enn den slitne heimemammaen som syns alt er eit ork.
Eg kunne kanskje ha likt å jobbe 80% eit år eller to, men å vere 100% heime med barn hadde ikkje vore bra verken for meg eller barna.

Nessie sa for 12år siden:

:juhu:

Tjorven sa for 12år siden:

Det er mange ting jeg lurer på når jeg leser om dette.

Mine barn har aldri grått når de har blitt levert i barnehagen. Skal jeg da anta at de har vært veldig stressa?

Knerten min kunne sikkert hatt det minst like bra hjemme som ettåring. Snuppa var ikke sånn. Både helsesøster og lege mente at hun burde begynne i barnehage som ettåring (noe vi var helt enige i). Helsesøster var villig til å gi oss attest slik at hun fikk prioritering i barnehagekøen, men vi fikk plass før det gikk så langt. Men Snuppa har hatt noen ekstra utfordringer som bedres med omgang med unger på samme alder. Sånn har set vært fra hun var 8 måneder og er sånn fremdeles nå som hun er 8 år.

Men det er vel helst sånn at for noen ettåringer så er barnehage et behov, mange har set greit nok og for noen så er det for tidlig.

Forøvrig, ungene mine gikk sitt første år i en liten barnehage med en småbarnsavdeling med 9 barn og 3 (fantastiske!) ansatte som knapt var syke, men i forhold til møter og sånt så var det en fast vikar som ungene kjente godt. Det var en veldig god barnehage å levere små barn i. Så slikt er mulig.

Skremmern sa for 12år siden:

Det kommer an på 4-5-6-åringen. :nikker: Jeg hadde Storesøs hjemme på fulltid i den alderen der, og det funket veldig bra. Men med mellomsøs går det ikke. Hun er avhengig av utfordringer, og trenger andre enn meg og lillebroren å bryne seg på. Ettåringer er naturligvis forskjellige, de også, men de har helt andre behov enn den aldersgruppen du nevner.

Input sa for 12år siden:

I hvert fall er min sønn sånn, jeg var en sånn mamma som nesten gruet meg til planleggingsdager og ferier i fjor, mens nå gleder jeg meg. Jeg tror ikke vi gjør så veldig mye annerledes enn vi gjorde før, men det er til enorm hjelp at han snakker og kommer seg fremmder han vil selv.

Jeg skulle, i en ideell verden, sett at ingen ettåringer måtte gå i barnehage med mindre det var det beste for dem, men så er det nå engang sånn at verden ikke er ideell. Og da er spørsmålet hvordan vi kan gjøre barnehagehverdagen best mulig for dem, det er det denne diskusjonen handler om for min del.

Anne C sa for 12år siden:

I min ideelle verden hadde jeg fremdeles ikke vært hjemme med unger til de var to-tre år. Pappaen deres hadde kanskje villet det.

vixen sa for 12år siden:

Ikke min heller.

Chanett sa for 12år siden:

Om penger ikke var issue kunne jeg vært hjemme lenge.

Input sa for 12år siden:

Men mitt innlegg handlet ikke om hva som vsr best for foreldrene.

Filifjonka sa for 12år siden:

I min ideelle verden ville jeg også vært hjemme med barna til de var 2-2,5 år. Ikke for min skyld, men for deres. Jeg er helt for at barnehager skal være best mulig for de aller minste, men at det er noe primærbehov for de fleste ettåringer å gå i barnehage tror jeg virkelig ikke.

løve70 sa for 12år siden:

Ikke jeg heller og heller ikke LøveMannen. Jeg kan være enig i at i de tilfellene en av foreldrene virkelig ønsker å være hjemme og finner det givende fra barnet er 1-2 år, så er det helt sikkert en bra løsning, og i mange tilfeller sikkert bedre enn barnehage. I tilfeller der en av foreldrene er hjemme fordi de føler at de 'må' for barnet sitt skyld - not so much..

Nå er et jo lenge siden LilleVenn var 1 år og gikk i barnehage, men jeg husker at jeg ble overrasket over hvor stor glede hun virket til å ha av de ulike aktivitetene de holdt på med. Før hun begynte var jeg nok litt mer på, 'Trenger virkelig en ettåring barnehage' tanken.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg kjenner til aktivitetene ettåringer gjør i barnehage altså, og det er igrunnen svært lite en ikke kan gjøre hjemme.

vixen sa for 12år siden:

Vi har ikke økonomi til det så har ikke vurdert det alvorlig. For familien som helhet hadde det nok ikke vært det beste å gå hjemme, men er kan forsåvidt være enig i at en ettåring ikke trenger barnehage. Men fra det til å synes at de ikke bør være i bhg er et stykke synes jeg.

Bille sa for 12år siden:

Ikke dermed sagt at pendling er så fælt, men vi har prioritert å unngå det. Det var en reell mulighet, men vi slo det fra oss og valgte å bli boende i et dyrt område. Igjen, det er snakk om prioriteringer og å finne ut hva som fungerer best for sin familie.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg vet at jeg hadde klart å aktivisere ettåringene mine hjemme, og jeg tror ikke det er best for en ettåring å gå i barnehage. Likevel hadde jeg ikke blitt hjemme til de var to år.

Chablis sa for 12år siden:

Jeg ville fortsatt latt poden starte i bhg når han ble 1 år, men jeg jeg hadde gjort som vi gjorde, korte dager og fri en dag i uken. Det tror jeg hadde vært og var det beste for poden.

Jeg hadde uten problem klart å aktivisere han om han hadde vært hjemme på fulltid, så det er ikke det som er greia.

Input sa for 12år siden:

Jeg tenker også at det nok hadde vært helt annerledes å være hjemme med en ettåring dersom det var normen. Det er svært få som sier de aldri kunne vært hjemme med en baby på seks mnd. Hvorfor? Der er vel minst like kjedelig og slitsomt (?) det, men det er sånn det skal være. Jeg også hadde synes det var pyton å være hjemme med poden etter fylte ett år, men jeg tror det dreier seg mye om at samfunnet jeg lever i ikke på noen måte er tilrettelagt for å være hjemme med "store" barn.

Jeg tror dessuten at det er mer nyttig for ettåringene å "hjelpe" mor eller far med å brette klær, lage mat og vaske gulv enn de aktivitetene som foregår i en barnehage. Og som Filifjonka sier; det skjer ingenting på en småbarnsavdeling man ikke kunne gjort hjemme. Og jeg tror ingen ettåringer virkelig har nytte av å male karnevalsmasker eller lime glitter på en papp-katt.

Meissa sa for 12år siden:

Jeg ser det er mange som skriver hva de ønsker og legger ut om hvorfor de velger barnehage eller ikke. Jeg tror ikke det er så fruktbart å diskutere dette opp i mot hvilke årsaker som er "gyldige". Barnehager for ettåringer er kommet for å bli og gode barnehager er mest sannsynlig ikke skadelig for dem, men det må komme mer forskning slik at tilvenningstiden kan så bra som mulig og barnehagehverdagen for de minste skal fungere godt. Noen her skriver om barnehager med stabilt personal og god bemanning, men slik er det dessverre ikke overalt og det ser ikke ut som om det kommer til å endre seg med det første. Jeg tror ikke vi klarer å forstå rekkevidden av de skadene en dårlig barnehage kan gjøre ovenfor de barna det gjelder. Når jeg ser at kommunene kutter i budsjettene til barnehagene så skjønner jeg såpass at de som bestemmer ikke aner hva de gjør og hvor viktig en god barnehage er.

Og når noen sier at dette ikke har noe med likestilling å gjøre så er jeg til dels uenig. Kvinner har stått på barrikadene i 30 år og kjempet for kvinners rettigheter og vi kan takke dem for å ha uendelig med muligheter idag som vi ellers ikke ville hatt. Det forventes at vi deltar i arbeidslivet, men mest av alt så ønsker de fleste av oss å bidra. Men ungene? Hvem har kjempet for dem? Ja, vi har kjempet fram barnehageplasser. Det måtte til hvis vi skulle få mulighet til å være med, men kvaliteten har ikke fulgt etter. Det er på tide at vi, ikke bare mødrene for dette angår fedrene i like stor grad, også krever mer for våre barn. Likestilling er tross alt heller ikke noe som bare angår kvinner!

Røverdatter sa for 12år siden:

For lillesøster var det viktigste med barnehagehverdagen at hun fikk utfoldet seg fysisk og brukt energi i lek med andre barn. Jeg kunne sikkert ha greid å være ute med henne store deler av dagen hjemme også, og satt opp fysiske hindre rundt omkring for å gjøre omgivelsene mer sikre. Inne hadde det vært vanskelig å la henne utfolde seg så mye som hun ønsket, men klart det hadde vært mulig om jeg måtte. Jeg tror nok det er viktig å huske at det er stor forskjell på ettåringer. Lillesøster ville aldri trivdes med å sitte i vogna hele utetiden eller å stusle rundt i huset med meg. Jeg måtte vært veldig bevisst på å la henne utfolde seg og på å eliminere farer. Hun var hjemme til hun var 15 måneder så jeg vet hva jeg snakker om.

Også minnet hun langt fra om noen baby der hun løp og klatret omkring. :hehehe:

Jeg er fortsatt enig i at mange ettåringer hadde hatt best av å være hjemme lenger, men jeg syns det er rimelig ensidige beskrivelser av ettåringer her. For meg ligger mye av poenget i hvorvidt barna kan gå og gjøre seg litt forstått, for kan de det så er barnehagehverdagen lettere å takle både for voksne og barn.

En annen ting er jo all sykdommen de utsettes for den første tiden i barnehagen. Det ville sikkert blitt litt lettere om de begynte etter den verste sikle-tygge-spisepåalt-delesmokk-perioden. Jeg syns det første halvåret/året var et sammenhengende sykdomshelvete.

Også tror jeg at småbarnsavdelingene svartmales litt vel mye i denne tråden. Det finnes mange gode barnehager der ute som greier å ivareta barnas behov også når de er under tre år. Enkelte i denne tråden får det til å høres ut som om alle tilbudene til småbarna er elendige, og det tror jeg rett og slett ikke på.

Nessie sa for 12år siden:

Men noen ganger er det som er best for foreldrene faktisk best for barna også. Jeg hadde jo taklet å være hjemme med barna til de var 2-3 år, det hadde gått. Men jeg hadde nok ikke trivdes så godt selv, og jeg tror heller ikke barna ville ha trivdes alt for godt. Men nå har jeg barn som har elsket barnehage over alt på jord. :vetikke:

Det er klart at de færreste barna på 1 år trenger barnehage, men det er en lang vei fra det, til at det er veldig skadelig. Jeg synes det er viktig med fokus på det, men jeg synes ikke nødvendigvis det er rett å gjøre det på en måte som får foreldre til å få (enda mer) dårlig samvittighet for at de har barna i barnehage. Da må man heller jobbe for at det å ha ettåringer i barnehagen blir en bra ting, gjennom gode lokaler og stabilt og kompetent personale.

Jeg er iallefall glad for at trenden med store åpne barnehager, der det ikke er mulighet for å skape litt ro og trygghet i små intime rom, er på vei borte. Jeg synes det er håpløst. Og jeg opplevde selv at min 4 åring i fjor taklet den type lokaler veldig dårlig.

Tjorven sa for 12år siden:

Men Meissa; var det så mye bedre før? Jeg vet ikke om foreldrene stimulerte ungene så himla mye mer når de var hjemme med dem tidligere. I dag har vi veldig mange mekanismer som gjør livet enklere, og dermed får vi gjort ting fortere. Klesvask i gamle dager var jo et lite evighetsprosjekt som ikke akkurat tillot at man "passet på ungene", for eksempel.

Jeg aner ikke hvor vanlig det var, men selv begynte jeg i barnehage da jeg var 5 måneder (på midten av 70-tallet).Dette samtidig som mannen min (født året før meg) aldri gikk i barnehage. Så det burde jo finnes noe forskningsmateriale på dette nå.

løve70 sa for 12år siden:

Som sagt, dersom man virkelig ønsker, og ikke minst setter pris på, å være hjemme med barna når de er 1 år, så er jeg ikke i tvil om at det kan være bra. For de fleste er vel ikke dette særlig aktuelt, hverken av økonomiske, karrieremessige eller interesse årsaker, derfor er det viktig at det finnes et godt tilbud for 1 åringer i barnehage.

Nessie sa for 12år siden:

Barna ble nok ikke så himla mye stimulert av voksne før tror jeg. Men jeg tror nok kanskje de lærte å være litt mer kreative og oppfinnsomme på egen hånd før, fordi de ikke fikk alt lagt til rette på samme måte som i dag. :vetikke:
Men små babyer ble ikke akkurat stimulert ihjel om man går 30 år tilbake iallefall. Mamma sa at mine søstre, som er to år eldre enn meg, lå på loftet de 3-4 mnd, hele tiden (utenom mat og skift da).

Anne C sa for 12år siden:

Mamma var hjemme med alle oss, og selv om jeg ikke husker noe fra jeg var pitteliten så husker jeg i alle fall ikke at jeg gjorde ting med mamma. Hun vasket bare huset. Vi løp rundt alene i borettslaget vårt og styrte oss selv.

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg kjenner meg ikke igjen i det der i det hele tatt. Jeg tror de fleste tok seg av ungene sine og ikke bare vasket, også for mange tiår siden. Min eldste er født i 86 og han lå definitivt ikke alene på loftet. Jeg tror det er en illusjon det der med at å ta seg av barna er noe folk har skjønt de siste ti årene.

Anne C sa for 12år siden:

Jeg har nok ikke ligget alene på et loft jeg heller. Det er jo blitt folk av oss, så vi hadde det nok helt fint. Men vi måtte jo finne på mer ting selv i gamledager før alle spilldingser fantes.

Mamma tok meg forøvrig ut av barnehagen jeg gikk i et par mndr, fordi jeg heller ville være der enn sammen med mamma. Hun sluttet i jobb og var bare sammen med meg etter det.

Nessie sa for 12år siden:

Da jeg kom, 2 år etter (i 1977), så var det annerledes sa mamma. :nikker:
Så det skjedde noe i den tiden. Men søstrene lå på loftet. :nemlig:
Mamma var hjemme til jeg var 9 år. Vi bodde på gård, med farmor i nabohuset som også alltid var hjemme. Jeg husker det mye bedre, at farmor var tilgjengelig :hjerter:, enn at mamma var det.

noen sa for 12år siden:

Jeg har snakket en del med foreldrene mine og andre i deres generasjon om dette. De eldste brødrene mine ble født tidlig på 60-tallet. I følge foreldrene mine var anbefalingen og det allmennt aksepterte at babyene skulle skjermes og ha alenetid. De lå mye alene på et rom for å hvile. Det endret seg noe til jeg ble født tidlig på 70-tallet, men også jeg lå mye alene i vogn, lekegrind osv. Det var ikke tid i hverdagen til å bruke mye tid på barna. Det var på kvelder og helger de voksne hadde rom for det.

Røverdatter sa for 12år siden:

Jeg har unge foreldre og tror nok at min barndom og mine barns barndom er ganske lik når det kommer til oppmerksomhet. På åtti- og nittitallet var det mange som snakket om at barnehagebarn var overstimulerte husker jeg, og jeg lurer litt på hvordan det gikk med disse barna vs. de som lekte i gata sånn som meg. Jeg var litt stille og engstelig, så jeg kunne nok trivdes bedre med de rammene av trygghet en barnehage gir enn den jusitisen som fantes blant gategjengen der alle lekte sammen uansett alder. Der tror jeg barnehagene spiller en stor forskjell faktisk - i det å utvikle en balanse i empati på den ene siden og i å styrke selvbildet på den andre. Gatejustisen brøt meg ned på mange områder fordi jeg var en av de yngste og fordi jeg ikke hadde søsken å lene meg på. Det gikk bra med meg, for all del, men jeg var veldig usikker og ofte utrygg i mange situasjoner som barn.

Vi har tre oldemødre til ungene som vi har mye omgang med, og jeg vil nok si, ut fra den erfaringen de deler, rådene de kommer med og hvordan de snakker om de oldebarna som ikke er tilstede, at synet på barn er ganske revolusjonert i forhold til hvordan det var vanlig å oppdra barna sine på 50- og 60-tallet. Ikke at det var dårlig omsorg eller mindre kjærlighet, men det er noe med hele holdningen til barn og hvordan de skulle innordne seg voksenverdenen som er helt annerledes.

Meissa sa for 12år siden:

Jeg vet ikke om det var så mye bedre før og har heller ikke sagt det. Vi kan ikke godta dårligere barnehager fordi det mest sannsynlig ikke var bedre før? Hvorfor har det noe å si? Jeg skjønner ikke det argumentet. Virkelig ikke. Er vi ikke for framgang? Skal vi begynne å snakke om hvordan vi hadde det i steinalderen da vi levde livets glade dager og gjøre det til et uttalt mål?

Det jeg mener er at dersom samfunnet ønsker at BEGGE foreldre skal være ute i arbeidslivet fra ungene er ett år så er det ikke for mye forlangt å ha gode barnehager! Er det noen som mener noe annet? Ettåringer fortjener mer enn å bli overlatt til samlebånd-barnehager, men det virker det ikke som om det er så mange politikere som skjønner. Hvorfor roper ikke kvinnene for bedre barnehager? Er det fordi de er redde for å virke sytete og at de skal få slengt i fjeset at de heller burde prioritere annerledes? Hvorfor roper ikke mennene? Er det fordi de tenker (ubevisst) at det er kvinnenes ansvar? Det er først nå i 2013 at jeg har sett tog med faner som taler barnehagebarnas sak. Hvorfor har det tatt så lang tid?

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg er ikke enig i at folk flest/foreldre som meg selv og de jeg kjenner ikke har vært opptatt av gode barnehager tidligere, Meissa. Jeg har hatt barn i barnehage nå sist fra 2003 til 2008 og vært med i FAU og SU og de tingene vi virkelig jobbet med den gangen var kvaliteten på tilbudet til barna, bemanningstettheten og hvordan man best kunne ordne seg ved fravær hos personalet. Vi sendte kollektivt protestbrev til kommunen da det ble vedtatt at man ikke skulle tas inn vikar ved sykefravær, og fikk en annen ordning på det.
Men nå synes ikke jeg i utgangspunktet at norkse barnehager er katastrofalt fårlige, da - så det kan hende det er derfor jeg ikke er så opprørt som du er Meissa.

Meissa sa for 12år siden:

Ja, jeg har jobbet i tre ulike barnehager på ulike steder og har i tillegg vært i praksis i tre ulike barnehager. Jeg synes ikke det er så mye som har skilt dem, egentlig. Bemanningen er dårlig og sykefraværet er høyt. Det er vanskelig å få gjort pedagogiske aktiviteter fordi det ikke er nok folk. Selv om basisbemanningen har vært tre voksne på 9/18 de fleste steder så er det sjelden man er mer enn to stykker sammen med barna og hvis noen på huset er syke så må alt omrokkeres og planene går i vasken. Det dyttes stadig flere unger inn med like mange voksne på det samme arealet. Min tidligere sjef fortalte at da hun startet i jobben som pedagogisk leder for 17 år siden hadde hun 12 barn fra 3-7 år og to assistenter. Når jeg tok over hennes avdeling fikk jeg 19 barn fra 2-6 og hadde fortsatt kun to assistenter og i tillegg en ny rammeplan som har mye mer krav og "skal" og "må" enn den forrige. Jeg fatter ikke at det har gått an at utviklingen har blitt sånn?

Og så lurer man på om det går ut over barna og kvaliteten. :skuffet:

Chablis sa for 12år siden:

Det er veldig forskjell i kvalitet på barnehager ja, jeg har jobbet i en som var elendig men de andre 4 jeg har jobbet i var det stabilt og bra. Jeg har også vært i praksis i 3 forskjellige som var bra.

Poden har gått i en fantastisk bhg med lite sykdom, lite utbytting av personale osv. Han har også gått i en elendig, ikke at det var så mye sykdom men det var mye annet som ikke var bra, styreren var også et kapittel for seg selv.

007 sa for 12år siden:

Jeg er enig med deg, kjenner jeg.
Mine begynte i barnehagen da de var 1,5 år, 2 år og 2,5 år. Vi jobbet begge fra de var rundt året, men jeg hadde anledning til å jobbe natt og helg, og dermed kunne jeg gå litt ned i stilling uten at det gikk ut over økonomien og ha en (veldig fin) dagmamma noen dager i uka slik at jeg fikk sove etter nattevakten. Ikke særlig bra for meg personlig, jeg hater å jobbe natt, men veldig bra for barna og bra for familien. Dessuten begynte jeg på deltidsstudeier etter siste permisjon og det lot seg heldigvis fint kombinere med nattevaktstilling og hjemmeværende barn. Sikkert ikke lurt med tanke på pensjonspoeng, men jeg har aldri regnet på hvor mye jeg tapte økonomisk.

For oss ble dette en vinn - vinn-situasjon. Vi utsatte barnehagestarten og jeg fikk likevel begynne igjen i jobb + at jeg fikk studere.

Katta sa for 12år siden:

Jeg har en ettåring i barnehage. Jeg har hatt til sammen fire ettåringer i barnehage. Jeg er overbevist om at det aller beste for dem alle hadde vært å være sammen med oss hjemme lenger. Et eller annet sted mellom 1 og 3 år går skillet mellom at det ville vært best for dem å være hjemme og at det er viktig å ha et barnehagetilbud. Dette varierer nok litt fra barn til barn og fra familie til familie, men jeg vil på generelt grunnlag tro at det er veldig få ettåringer som har behov for barnehage.

Når det er sagt har jeg ikke dårlig samvittighet for det at de har begynt i barnehagen når de har vært ett år. Det har gått helt fint. Vi har hatt fine barnehager med stabilt personale som har latt små barn være små. Ingen store prosjekter, ingen store ambisjoner på ettåringenes vegne, bare en trygg base med voksne mennesker. Da jeg kom dit idag klokka 10 for å hente med meg minsten (jeg har jobbet i natt og vil ikke at han skal ha mer tid i barnehagen enn nødvendig) satt de og sang. Minsten min satt på fanget med smokk i munnen og var med med hele seg. Han var trygg og blid og hadde det ikke travelt med å bli med hjem. Etter amming ville han egentlig inn igjen en tur. Slik har de andre hatt det også.

Så selv om det kanskje hadde vært optimalt å ha han hjemme endel lenger synes jeg på ingen måte barnehage er noe dårlig alternativ når det en gang er slik at en viktig del av det å være foreldre er å sørge for nok penger til familien. Det viktige å få ut av en sånn forskning synes jeg derfor ikke er en opphausing av hvor fæle foreldre kan være som sender disse små babyene bort, men å se om man kan hente ut noe informasjon om hva som betyr noe for at barna skal være trygge og minst mulig stresset. For det er ingen tvil om at trygghet er veldig mye viktigere enn spenstig eller lærerikt opplegg for en liten tass som knapt har lært å gå.

Blå sa for 12år siden:

Jeg har hatt to ettåringer i barnehage. Den ene begynte riktignok ikke før hun var 18 måneder. Hun gikk hos dagmamma først.

Jeg merker at jeg egentlig er ganske avslappet på dette. Jeg tror at mine ettåringer ville hatt det fint hjemme hos meg eller mannen. Jeg tror at hun som var hos dagmamma hadde det fint der og jeg tror at hun som begynte rett i barnehage hadde det fint der. Uansett så har de hatt fredelige voksne rundt seg. Dager som har bestått av litt "opplegg" - biblioteket eller tur eller andre aktiviteter og mye sitting på fanget og lesing eller annet. De hadde nok sett litt mer tv hjemme enn i barnehagen, men ikke så mye at det hadde vært skummelt.

Ideelt sett ville jeg ha jobbet deltid da jeg hadde så små barn. Vi hadde mulighet til å flekse veldig. De var aldri i barnehagen før 9-9.30 og ble hentet ca kl. 16. Hadde jeg kunnet redusere slik at jeg hadde hentet dem tidligere så hadde jeg likt det. Men jeg har stort sett måttet dra med meg protesterende barn som ikke ville gå fra leken, så jeg har ikke hatt veldig dårlig samvittighet for det heller.

Vi valgte rolige hverdager ellers. Storesøster hadde en aktivetet en gang i uken før hun begynte på skolen. Lillesøster hadde aldri noen. :flau: Vi hadde en halv time å gå hjem fra barnehagen og brukte som oftest mye lenger tid for å gå langsomt, prate, balansere, plukke blomster og gjøre andre ting.

Det er mye rart jeg kommer til å ha dårlig samvittighet for, men ikke at mine barn gikk i barnehage.

Bokormen sa for 12år siden:

Signerer denne. Vesla hadde en venninne på den alderen som var et halvt år eldre, og jeg tror ofte både venninnen og hennes mor trakk en lettens sukk da vi dro hjem av og til. :sparke: Vi fikk jo høre det også, at hun var "fiks ferdig barnehageunge" da hun startet. :) Og det er kanskje gjerne slike barn som er litt utfordrende å ha hjemme på den alderen. Det er ikke negativt ment i det hele tatt, jeg ser mange fordeler med den typen personlighet også. Vi har en "baby" i familien på 16 mnd, som er enkel på mange vis, men krevende på måter mine ikke var. Fikk de rom å boltre seg på var de blide, fornøyde, robuste, sosiale og enkle.

Skremmern sa for 12år siden:

Min 09'er høres veldig ut som Røverdatter sin, han var ekstremt energifull, klatret på alt som kunne klatres på og plukket på absolutt alt. Åpen barnehage funket veldig fint for oss, der kunne han plukke på alt han ville. :knegg:

Filifjonka sa for 12år siden:

Jeg hadde også en av den typen, han fikk ikke barnehageplass før han var seks år. Sånn var det da, vi søkte fra han var fire. Men vi hadde det helt fint hjemme vi altså. Jeg holdt meg skikkelig syltynn.

Røverdatter sa for 12år siden:

Ja, jeg hadde god kondis uten å trene i to år. :humre:

Polyanna sa for 12år siden:

:fnise:

Var det han du fant hengende under overskapene på kjøkkenet, som en flaggermus? :p

Filifjonka sa for 12år siden:

Akkurat han ja. :knegg:

Niobe sa for 12år siden:

1 år og 2 uker, men 11 måneder korrigert. Uten krakken klatret han på skuffehåndtakene. Fant ham hengende etter øverste skuffen en gang, for den hadde sklidd ut mens han klatret. Her brukte han forøvrig 68/74 i klær, og så definitivt ut som en klatrende baby. :knegg:

Skremmern sa for 12år siden:

:knegg: Så herlig, Niobe!

Filifjonka sa for 12år siden:

Søt. :) Min ville ettåring var også knøttliten, litt over 8 kg på ettårskontrollen. Null hår, rett og slett en lurebaby.

Synd jeg ikke fikk tatt bilde da han hang i overskapet. Han hang ikke under, han sto med bena i nederste hylle i overskapet og holdt seg fast i øverste hylle.

Chablis sa for 12år siden:

Min var også en klatremus, vi flyttet da ham var 7 mnd, det var et mareritt, han krabbet opp den ene trappen konstant,han var også bitteliten av vekst.

Filifjonka sa for 12år siden:

Kombinasjonen krabbe og klatre som en gal fra en er seks-sju måneder, kombinert med liten interesse for annen mat enn morsmelk, fører vel gjerne ikke til de mest blubbete babyene.