Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Noen som så på TV Norge i går kveld om den seksårige gutten som fortalte at han hadde vært på øyen Bara, hva familien hans het, hvordan det så ut, at det var en hvit og sort hund der, at flyene landet på stranden etc.?
Noe var feil, men forbausende mye var riktig. Familien hadde aldri vært på øyen Bara, de kjenner ikke noen som har vært der og det har ikke vært noe på TV. Gutten har fortalt disse historiene så lenge han har kunnet snakket. Han var tydelig berørt når de reiste til Bara.
Jeg så ikke programmet, men tror ikke på slike ting. Sønnen min på to år snakker også om masse jeg ikke skjønner hvor han har plukket opp i tillegg til mye fri fantasi som allikvel kan høres logisk ut.
I tillegg er det et TV-program som kan være klippet finurlig, spørsmål kan være stilt temmelig ledende uten at man snapper det opp.
Jeg så det, og fikk vondt av gutten. At han kunne beskrive stedet, famillien og til og med hunden var litt skummelt. Han så så fortvilet og lei seg ut da han fikk se huset igjen. Synest at moren så ut til å være flink oppi det hele. Virket ikke som om han ble presset.
Jeg er enig med deg. Det virket jo også som om han ble roligere etter at han hadde vært der. Profesjonelle mente jo også at dette ikke var ting han kunne ha funnet på, det var ikke typiske historier til barn som finner på og i tillegg stemte så mye.
Jeg så begynnelsen og mannen spurte hva jeg så på. Han er veldig skeptisk til slike ting. Han begynte å se og ble fascinert. Det var jo fortsatt mange uklare spørsmål, som hvem som var faren hans, hvem han i tilfelle hadde vært selv etc. Jeg vil vite mer!
Jeg så det, og ble sinnsykt fasinert! Han beskrev jo huset, familien, hunden, det at flyene landet på stranden osv. Likte kommentaren hans når de landa på stranda, jeg. "I told you it was true!" :D
Som han psykologen, dr. ettellerannet, sa så kunne det jo være at han hadde blandet med ting han hadde hørt, lest, sett på tv, evt. andre tidligere liv. Men reaksjonen hans når han så huset "beviste" for meg at der er noe i det. Og også når de satt foran peisen inne i huset, og han ble lei seg fordi han savnet den andre moren sin.
Jeg tror nok der kan være noe i dette med tidligere liv, helt klart. Jeg syns det var interessant at flere barn, over hele verden, hadde snakket om disse kortene, eller billettene, som de fikk av "Gud", og at de kom gjennom et hull/en åpning og inn i det nye livet. For ikke å snakke om kommentaren til han som hadde vært sin egen bestefar. (Til faren mens han ble skiftet på.) "When I was your age, I used to change your diapers.":knegg:
Og jeg får lyst til det samme når jeg hører noen komme med arrogante utsagn som "bare sprøyt" som om de tror de vet alt her i verden.
Helsike, jeg glemte å se det! Jeg vil verken påstå eller avskrive noe som helst, siden jeg ikke vet hva som er sant eller ikke. Men jeg tror nok på slike ting ja.
Fryktelig enig!
Jeg blir ganske oppgitt over de som overhodet ikke greier å forholde seg til noe som ikke kan forklares eller bevises. De må ha et kjedeligere liv enn oss med litt åpnere sinn. :rolleyes:
Jeg skjønner og har full forståelse for at folk ikke tror. Men å sitte og kalle ting for sprøyt og PÅSTÅ at det ikke finnes, blir litt vel arrogant, synes jeg, for å si det mildt.
Det er spennende å våge seg på ukjente felt.
Jeg er overbevist om at verden stadig mer får øynene opp for det ennå ganske ukjente og overnaturlige. Vi blir mer intelligente og kunnskapsrike.
Ja, men at noe er ukjent betyr ikke at det har en overnaturlig forklaring. Å ikke tro på spøkelseshistorier betyr ikke at man ikke våger seg in på ukjente felt. Man har bare en annen innfallsvinkel.
Jeg synes allikevel ikke at man skal gå rundt og kalle andre for tullinger direkte eller indirekte fordi de tror på noe en selv ikke tror på, når en faktisk ikke VET om det er sant eller ikke. Man har fullstendig lov til å mene at noe er sprøyt, men å direkte kalle det sprøyt og bestemt mene at det er det, mener jeg blir altfor arrogant.
Her er forresten en liten artikkel skrevet av en skeptiker om programmet med noen litt mer sannsynlige forklaringer, desverre ikke fullt så spennende som reinkarnasjon.
Eh, nei. Men han sier ikke akkurat at det sant heller.
Mange barn har en enorm fantasi, mange har fantasivenner og det er lett å "plante" minner i hukommelsen deres. Det er forholdsvis lett å overbevise barn om at de har opplevd noe, selv om det ikke har skjedd. Barn får enorme mengder inntrykk fra andre steder enn foreldrene, det kan være venner, det kan være skole, TV, radio, overhørte samtaler osv.
Barn kan også spinne videre på noe fordi de ser at det gir en reaksjon, og dermed "lese" når de treffer korrekt info eller ikke.
Alt dette er veldig sannsynlige, naturlige, psykologiske forklaringer. Men la oss for all del ikke velge den, vi velger heller den som ikke er så veldig sannsynlig fordi den er så utrolig mye mer spennende! :lykkelig:
Herregud så arrogante dere er. Jeg sier ikke at man skal ta den morsomste utveien, fordi det er så mye "kulere" å tro på spøkelser og ufoer og diverse. Jeg sier bare at så lenge man ikke VET hva som er sant og ikke (for kan dere virkelig påstå at DERE vet det?) så bør man holde seg for god til å kalle det sprøyt og at alle som tror på slikt er tullinger. Er dere virkelig uenige i det?
Jeg har absolutt ikke noe behov for å påstå verken det ene eller det andre. Jeg tror på endel selv, men jeg kan ikke med sikkerhet si at det jeg tror på er sant, like lite som at dere kan påstå det motsatte.
Jeg er enig med deg i det. Jeg så ikke programmet og hadde vel vært skeptisk dersom jeg hadde sett det. Men hva vet jeg? Mulig dette programmet bare var sprøyt fra ende til annen, men det utelukker ikke at det finnes historier som dette. Historier vi ikke kan forklare. Om det betyr at vi har levd før eller ikke, det vet vel ikke jeg, og det vet ikke noen av dere andre heller. Vi må bare slå oss til ro med at noen ting er uforklarlige uten at det nødvendigvis betyr at det ligger ånder, spøkelser og reinkarnasjon bak. Det blir dessuten for dumt å krangle om hvorvidt "min personlige overbevisning er bedre enn din".
Nei, jeg VET ikke. Men jeg velger heller en sannsynlig forklaring som lettere kan bevises enn en som ikke virker spesielt sannsynlig, men har større underholdningsverdi.
I dette tilfellet kunne de kanskje ha fått bevist at det ikke var reinkarnasjon, hvis de valgte å utforske de mer sannsynlige forklaringene i stedet. Men at det er reinkarnasjon vil man aldri kunne bevise.
(og mitt forrige innlegg var skrevet med en stor dose humor, men det var tydeligvis ikke så lett å skjønne. Til tross for smileybruken.)
Det at ingen har noen mulighet å 100% avkrefte denne historien betyr ingen som helst ting. Påstander, som ikke kan bli avkreftet uansett, som er immune mot enhver motbevis, er fullstendig verdiløse.
Som sagt, hvis jeg påstår at det står ti rosa romvesener i grønne drakter i rommet mitt, som bare jeg kan se og som bare kommuniserer gjennom meg, så har du ingen som helst mulighet til å motbevise at de ikke eksisterer og at jeg ikke forteller sannheten.
Det er visse krav jeg mener at noe bør oppfylle før man begynner å ta alt som blir sagt for god fisk.
Men går det ann å være noe annet enn "arrogant" da :confused: . Jeg mener, jeg tror virkelig ikke på historier som denne, ergo må jeg per def mene at mennesker som tror på dem ikke har rett. Hvis jeg skulle tro at de kunne ha rett, så måtte jeg jo være en tviler selv. Og det er jeg ikke. Jeg tror jeg har rett. På samme måten som dem som tror på historiene tror de har rett. Det handler vel ikke om arroganse?
Jeg klarer bare ikke å tro på det, ergo tror jeg de som tror på det tar feil. Og gjør det meg arrogant får det så være :nemlig: .
For å si det med teskje: det jeg kaller arrogant i denne sammenhengen er det å si rett ut at dette er sprøyt. At reinkarnasjon er sprøyt, at gjenferd er sprøyt og at alt annet som blir betegnet som overnaturlig, er direkte sprøyt og bullshit!
Det å ikke tro på noe, blir noe helt annet.
Dersom noen forteller meg at det står romvesener i hagen hennes, velger jeg å ikke kalle henne gal og le henne opp i trynet, men heller tenke "okei, kanskje det står romvesener der, kanskje ikke". Jeg kan verken motbevise det eller bevise det, så da velger jeg å forholde meg nøytral.
Dette er som å diskutere religion med en ateist :D
Jeg har en god porsjon skepsis i meg, men det er befriende og lærerikt (for meg) å leke med tankene om at diverse overnaturlige ting* faktisk forekommer - og la seg fascinere litt.
Det føles mindre dumt, enn å avfeie alt uforklarlig kontant.
*) overnaturlige ting kan defineres langt, her kommer graden av skepsis inn.
Er det like ille å si 100% sikker at julenissen ikke finnes?
Er jeg arrogant når jeg sier at det er sprøyt å tro at det finnes et usynlig univers, styret av (selvsagt usynlige) antiloper, under motorveien vår?
Er du arrogant når du sier at Påskeharen ikke finnes?
Synes du ikke at det bør være en bevisbyrd på noen som påstår disse ekstraordinære ting?
Svar på spørsmålet mitt, er du snill. Er greier du det kanskje ikke?
Det er ingen som helst, som noensinne har kunnet komme med en bevis for julenissens eksistens. Og det finnes like lite bevis for reinkarnasjon heller. Ergo stiller de faktisk i samme klasse, tro det eller ei.
Men jeg klarer ikke å være nøytral. For jeg tror ikke på det, og for meg blir det da sprøyt (hvis du på død og liv skal tvinge en betegnelse ut av meg da, jeg pleier å være høffligere enn som så ;) ).
Jeg er rett og slett ikke skapt slik at jeg må ha beviser for å tro på noe - eller rettere sagt la være å tro på noe. Hadde jeg følt at noe måtte bevises eller motbevises for at jeg skulle ta stilling, så hadde jeg vært en skeptiker. Og det er jeg ikke.
Så da får du bare synes jeg er arrogant. Så kan jeg si at du er arrogant som tror at jeg tar feil ;)
Greier det ikke? Jeg syns det er helt latterlig å komme med julenissen og påskeharen i diskusjoner som dette. Har virkelig ingen klart å finne ut noe om julenissens og påskeharens bakgrunn? Jeg trodde virkelig ikke dette var noe "mystisk", men da skal jeg prøve og google litt.
Foreningen Humanistene i Sverige har utlovet en pris på 100.000,- til den som et vitenskapelig kontrollert vis kan bevise å inneha overnaturlige evner. Ingen har fått den. På Insider (Svensk TV-prgram med Robert Aschberg) så testet de en spådame, hun stilte opp, godkjente måten det skulle gjøres på og det gikk desverre svært dårlig. Kan lese mer om det i Aftonbladet.
Men Iset, ikke mystisk. Bare LIKE sannsynlig. Hvor går skillet for deg? Hva er det som gjør at noe som aldri har blitt bevist automatisk er tull mens andre ting, som er like usannsynlige utifra alt vi vet om naturlover osv. faktisk "kan være sant hva vet jeg?"
Det er faktisk, fra et vitenskapelig ståsted, MYE mer sannsynlig at Elvis lever enn at reinkarnasjon forekommer. For å bare ta et eksempel.
Jeg skjønner hva dere mener, og jeg har heller aldri sagt at man skal være ukritisk til alt. Det eneste jeg sier her er at jeg ikke synes noe om å nedverdige de som tror på noe annet enn det man selv tror på, ved å indirekte eller direkte kalle dem tullinger fordi de tror på "sprøyt". Dersom dere virkelig er uenige i dette så får dere heller bare være det. Selv prøver jeg å ha litt mer respekt for andres tro enn det, selv om jeg ikke tror selv.
Jeg er i grunnen enig med Iset her.
For meg er det er helt i orden å mene eller tro det ene eller det andre om sånne tema. Det jeg reagerer på her er at er at det øyensynlig skal være helt i orden å gjøre narr av andre menneskers tro eller tvil. Utsagn som at man får lyst til å denge hodet i veggen fordi det er teit, eller sammenligne det med at hjernen ramler ut kan jeg vanskelig oppfatte som annet enn arrogant.
Om noen hadde sagt til dere skeptikere at de så et program på Tv i går om Jesus oppstandelse og død så tviler jeg på om dere ville respondert med å si; herregud så teit, jeg får lyst til å denge hodet i veggen. Du må da skjønne at det bare er oppspinn.
Respekt og litt ydmykhet for andre menneskers tro og tvil er stikkord for meg her.
Jeg har forøvrig ikke sett programmet og har derfor ingen meninger om det.
Jeg håper du husker å lekse det opp til de barna som kommer til å fortelle ditt barn at julenissen bare er en utkledd voksen. Snakk om å disse noens følelser. :knegg:
Fra spøk til revolver: Ja, jeg sliter med å respektere Gry Jannicke Jarlum når hun mener at hun er blitt bortført og besvangret av romvesener. Og på samme måte sliter jeg med å respektere avgjørelsen til denne guttens mor som ikke hadde ører for mange fornuftige, holdbare teorier om hvorfor gutten hennes har det som han har det, og la ut etter overnaturlige fenomener, sammen med et TV-team. Det går faktisk omtrent hånd i hånd med å ikke ha respekt for foreldre som viser barna frem på Nanny 911.
Jeg så også programmet, og må signere det du sier her Olympia.
Jeg opplevde det som om hun (om enn forsiktig) presset gutten og var aldri så lite sensasjonslysten. Om hun virkelig trodde han kunne levd før kan jeg ikke begripe hvorfor hun ville ta ham med ut dit - HVA godt kunne komme ut av det!!? Tap-tap-situasjon for alle parter. Guttungen så jo bånn ulykkelig ut. :(
Pøh! Der må jeg si deg i mot. Etter å ha vandret på jorden noen år så må jeg konkludere med at det dessverre i alt for mange tilfeller er fullstendig tomt mellom ørene til enkelte. Eller kanskje mennesker er litt på samme måte som elefanter - liten hjerne i en stor ræv? ;)
Jeg er i grunnen enig med Iset her. For meg er det er helt i orden å mene eller tro det ene eller det andre om sånne tema. Det jeg reagerer på her er at er at det øyensynlig skal være helt i orden å gjøre narr av andre menneskers tro eller tvil. Utsagn som at man får lyst til å denge hodet i veggen fordi det er teit, eller sammenligne det med at hjernen ramler ut kan jeg vanskelig oppfatte som annet enn arrogant.
Om noen hadde sagt til dere skeptikere at de så et program på Tv i går om Jesus oppstandelse og død så tviler jeg på om dere ville respondert med å si; herregud så teit, jeg får lyst til å denge hodet i veggen. Du må da skjønne at det bare er oppspinn.
Respekt og litt ydmykhet for andre menneskers tro og tvil er stikkord for meg her.
Jeg har forøvrig ikke sett programmet og har derfor ingen meninger om det. Skrev Mani
Er enig med Mani her, man må respektere andres tro og meninger,det går begge veier. Jeg tror ikke på gud og alt det der men jeg sier da ikke at de som gjør det er noen tullinger og mene at de ikke har noe mellom øra.
Jeg tror på at det er mye mellom himmel og jord og har selv opplevd en del ting som gjør at jeg vet.
Jeg er ingen tulling for det om jeg tror på det overnaturlige.
Dere må huske en ting man skal ikke dømme andre før man har gått et år i deres sko.
Visst. Det gjør jeg også, men da spør om jeg kan få komme i hagen og ta en titt. Erfaringsmessig blir da personen pottesur fordi de ikke blir trodd uten videre.
Siw = Jeg skjønnte vel ikke heeelt hva du mente her, men pyttsan.
Forøvrig har jeg bare lyst å si at jeg synes det er stor forskjell mellom å ha respekt for noens tro (som i religiøs forstand) og troen for det overnaturlige.
Eh? Er du seriøs? Det er nå langt flere rapporterte tilfeller om mennesker som f.eks. healer andre enn hva det er av rapporter om at man har sett en gud eller fem. :snill:
Jeg tror du misforstår. Jeg synes det er forskjell mellom noen som har en tro på en gud (som de vanligvis selv vet er hinsides enhver vitenskapelig teori) og noen som tror at det virkelig finnes spøkelser, men at vitenskapen ikke har funnet ut om dem ennå.
Jeg ser absolutt ingen forskjell der. Vitenskapen kan ikke bevise at det ikke eksisterer en gud mindre enn de kan bevise at det ikke eksisterer et spøkelse.
Hvorfor er det vitenskapet som skal bevise at det ikke eksisterer? Hvorfor kan ikke de som tror på det bevise at det gjør det? Det er jo de som tror, ergo sitter på "bevisene".
Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg har lest en bok om en indisk jente, tror jeg det var. Hun ble født i en landsby i India (eller noe sånt). Etterhvert som hun ble større begynte hun å snakke en dialekt som ikke passet der hun bodde. Hun fortalte at hun var gift, hvordan huset så ut, hun hadde en sønn osv. Hun var veldig glad i sine svigerforeldre og kunne si navnet på dem osv. Etterhvert ble dette sjekket. Jenta fikk reise til denne byen. Hun traff mannen hun hadde vært gift med og sine svigerforeldre.... osv. En ganske fantastisk historie. Det kan jo selvfølgelig være en god historie, men jeg vil ikke avfeie det som vrøvl. Samtidig som jeg ikke vil påstå at dette ER sant. Like lite som jeg vil nekte for at denne gutten har levd før.
For 5 år siden ville jeg avfeid dette som sprøyt. De siste årene har det skjedd ting i livet som gjør at jeg har akseptert at det finns noe som vi ikke kan forklare.
Alt vi tror på er ut i fra hva vi har erfart. Det blir for lett å si at det vi ikke har erfart finns ikke. Nå kommer jeg inn i filosofien. Kanskje vi tror det er nå vi lever, men kanskje livet egentlig begynner når vi dør..... Hvem vet?? Jeg vet ikke jeg ;)
Jeg kan ikke bevise mine opplevelser på det åndelige planet. Jeg kan bare si at det var min opplevelse av det og for meg var det virkelig. For meg er det bevis nok. Kanskje vi skal være såpass ydmyke at vi aksepterer at alt ikke kan bevises? Sånn er det bare....
For å ha ting på det rene; JEG tror ikke. Jeg tror at åndelige opplevelser er like ekte som en sinnssykdom. Men jeg går vanligvis ikke rundt og kaller folk for sinnssyke særlig ofte.
Jeg ser nå at jeg har gått glipp av et program jeg gjerne skulle ha sett. Synd denne diskusjonen gled helt ut i tullball i stedet for å diskutere hovedinnlegget.
Jeg tror vi lever flere liv. Jeg så ikke på programmet igår. Men jeg synes det er leit om gutten husker sitt forrige liv så klart og er sorgtynget pga. det.
Jeg synes slike diskusjoner ofte blir lite fruktbare.
Det blir så steilt fordi man har så veldig ulikt syn på livet.
Det blir som om en Frp'er og en kommunist skulle prøve å enes om politikk ...
Det er lett å oppfatte "tror det ikke før det bevises"-gjengen som arrogante. Det ligger en lite tilslørt latterliggjøring der som er vanskelig å ha noe til overs for.
Samtidig er jeg selv like bombastisk med mine meninger; jeg er nemlig helt sikker på at folk som ikke åpner døra på gløtt for alt man ikke kan ta og føle på, ikke gjør rom for en åndelig side ved tilværelsen, ikke lever så fullt og helt som de kunne ha gjort. Jeg er helt sikker på at vi alle trenger en himmel over tilværelsen. Når vi lytter innover, finner vi det guddommelige i oss selv. Og det gir tilværelsen en ekstra dimensjon som er kilde til økt livskvalitet.
Men DETTE har jeg fått mye kjeft for å si! For hvordan VÅGER jeg?! :realmad:
Dette er min overbevisning. Og om noen vil kjefte på meg, så gjør jeg bare sånn :lalala: .
Skal ikke kjefte, jeg synes du er klok, jeg! :nemlig: Og det selv om jeg ikke er enig med deg i at vi som ikke "tror" lever et amputert liv ;) .
Forøvrig må jeg bare gjenta mitt mantra. Gud så kjedelig verden hadde vært om vi alle var enige!! Takk og lov for heftige diskusjoner (måtte jeg klare å ta noen i RL også snart....).
Jeg ble forøvrig geleidet inn på FP av en for meg fremmed, men veldig klok dame som så at jeg møtte veggen på det forumet jeg vanket:
Nå vil jeg bare presisere at jeg ikke tenker at andre må tro det samme som meg, tilhøre en religion eller noe annet konkret. Jeg tenker på åndelighet i sin mest løse definisjon - tid til ettertanke, ro, kontakt med sitt sanne jeg bak hverdagens kjas&mas. Og en åpenhet for at vi er del av en større sammenheng.
Men skjønner at det kan provosere at jeg mener det er en nødvendig del av et menneskeliv.
Vet du, jeg tror at du har helt 100% rett i at tid for ettertanke, ro, og kontakt med sitt sanne jeg er veldig viktig :nemlig: Det med åpenhet for at vi er en del av en større sammenheng kan vi godt krangle litt om :duell:
Jeg så programmmet og det var veldig interessant og spennende. Vet ikke helt hva jeg skal tro på, men det er veldig spesielt at barn kan komme med slike "påstander" og så viser det seg at det stemmer. Moren sa på slutten av programmet at gutten har forandret seg etter at han var på Barra. Forandret seg på en positiv måte.
Det er nok mer mellom himmel og jord en hva vi tror!
Nå hadde jeg tenkt å skrive et skikkelig sarkastisk innlegg til alle idiotene som tror på slikt sprøyt ...
... og så kom jeg på at jeg er kristen. Fillern. :sukk:
Ja ja. Astrologi suger. Jeg kan velge meg hvilket som helst av de 12 stjernetegene, horoskopet stemmer like bra for meg uansett. Eller like dårlig.
Snakker du om aviser og ukeblader nå? Det er jo ikke ordentlig astrologi, det er jo bare underholdning. Det er jo mye mer enn bare det tegnet man er født i, å ta hensyn til.
Det har vært flere store, seriøse studier ang. astrologi, som har fulgt testpersonene over flere år og har virkelig gjort alt som kan betegnes som seriøs forskning. Uten å finne noe som helst bevis whatsoever at astrologi er noe mer enn overtro.
Men jeg snakker vel for døve ører, fordi det finnes jo mer enn det vi kan forske på. :riktig:
Jeg, som den store skeptikeren jeg er, er over gjennomsnittet interessert i overtro og fanteri. Jeg har utallige bøker om emnet og koser meg glugg ihjel med en god konspirasjonsteori.
Jeg vant et horoskop en gang, skikkelige greier. Det var bare piss. Men jeg tror det er noe i det som de drev med i Sør Amerika. Temmelig avansert på den tiden.
Jeg har fått et skikkelig horoskop i gave, en sånn dyr greie som regnet ut ascendent, hvor sola og månen sto i det jeg ble født osv. Det var så vagt skrevet at jeg egentlig kunne skrevet under på det meste, og det stemte like mye på meg og alle mine venner som fikk lese det. :knegg:
Og bor du i Oslo anbefaler jeg kveldene på Kjettersk Kjeller. Ingenting er som en øl og foredrag som ligger et sted mellom akademia og stand-up, og så langt har de tatt for seg temaer som Jack the Ripper, vampyrer, hekseri, kultarkeologi, nazi-okkultisme og Aleister Crowley.
Jeg har forresten kjempelyst til å besøke Erich von Däniken-fornøyelsesparken!
Jeg er helt enig med deg, Iset. Jeg synes enkelte har arrogante og flåsete svar i denne tråden. Enkelte av oss tror at det er mer mellom himmel enn jord enn det andre tror. Jeg trodde ikke på slike ting tidligere. Absolutt ikke. INNTIL en dag jeg selv opplevde noe så skremmende og uforklarlig at jeg aldri, aldri skal tvile på at mennesker opplever rare uforklarlige ting og snakker om det, og jeg skal aldri avblåse folks opplevelser som sprøyt og innbillning. Jeg har fortsatt ikke svar på min "gåte" .
Jepp. Jeg har selv opplevd et par helt (ja, faktisk helt) uforklarlige saker, men den største overbevisningen har jeg fått fra et par venner som tidligere var mer skeptiske enn både Glitter og Olypia tilsammen, men som snudde helt om etter egne opplevelser. Slike mennesker snur ikke om for ingenting, spesielt ikke da de var like mye, om ikke mer, opptatt av å finne vitenskapelige forklaringer på alt enn flere i denne tråden. Jeg KAN bare ikke la være å tro på dem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
