Jeg går inn der for å kjøpe EN skrue, EN mutter og EN stoppskive. Går ut derfra med TI skruer, HUNDRE muttere og HUNDRE stoppskiver. Når kommer jeg ever til å få bruk for noe av det igjen? I den dimensjonen? At jeg har ni skruer til overs er greit nok, men hva med de 99 mutterne? Hva kan jeg finne på å bruke dem til? Lage meg et smykke kanskje.
Det er menn som pleier å kjøpe kvanta. Litt sånn "får sikkert bruk for det siden". Pappa er i alle fall sånn. Og brødrene mine. Onkler. Alle har et velassortert lager av skruer og diverse. Det er sikkert kjekt det, når man etter femten år igjen trenger en mutter i akkurat den dimensjonen. For meg, som enslig kvinne som ikke skrur noe særlig, hadde selvplukk i butikken vært en sikker vinner.
Jada, de har det sikkert på byggesjapper, men jeg gadd faktisk ikke fly byen rundt for den ene skruen, den ene mutteren og den ene stoppskiva, jeg.
Det er jo det som er så genialt. Slippe å kjøre land og Strand rundt for den ene skruen. Da er det bedre å ha et lite lager. Og det gjelder oss som mennesker. Ikke menn. For akkurat nå synes jeg du stakkarsliggjør kvinner. Rett og slett fordummer dem.
Men altså¨- jeg kjøper også alltid store pakninger med skruer og sånn - etter "kjekt å ha"-prinsippet. Som jeg har lært av pappa. Også har jeg overført det til å gjelde innkjøp av sko også. :nemlig:
Jeg tipper at om den første kommentaren har vært en kneggesmil, hadde du fått massiv hyggelig respons. Når den første kommentaren peker på at noe er feil, er det det som setter retningen på resten av kommentarene. :nemlig:
Jeg knegget litt, men var for sen med å poste først. :nemlig:
Jeg syns Biltema er fint. De har også sett med assortert utvalg skruer og ting man trenger. Eller kan komme til å trenge. Hele boksen til prisen av én liten pakke skruer i byggevaresjappa.
Det er en ting som jeg lurer på og som jeg spør litt åpent. Hvorfor er det så ofte sånn at når en kvinne er litt teit, eller litt redd noe eller whatever så kommer det som en proklamasjon på halve befolkningen på kloden!?
Det irriterer meg og er et føkkings problem at kvinner blir i så stor grad stereotypet i forhold til menn. Menn finnes som Sportsfyr, Nerd, Komiker, Sur tykk fyr, Hissigpropp etc etc. Kvinne/Jente er liksom en egen personlighet.
Det er ikke bra for småjenter å ha så lite å spille på, disse kravene om at jenter er sånn. Jenter er slik. Og det hjelper ikke heller når voksne damer, istedet for å si Jeg, sier Vi kvinner.
Vel, Vi kvinner er faktisk lei av de som gjør seg til talspersoner for hele røkla av oss. Vi kvinner mener vi er individer og man bør se på seg selv som et individ.
"Hva skal en enslig kvinne med skruer", my bloomin arse.
jeg holdt på å kaldkvæle en kollega i dag som sa "Vi damer er jo litt pysete". Hun hadde ikke turt å sitte på sin egen terrasse i går fordi det var en humle der. "Snakk for deg sjæl", tenkte jeg. "Jeg er ikke redd for noen dyr som er mindre enn løver", sa jeg høyt.
Det var jo egentlig en litt interessant kommentar. For det er vel strengt tatt kvinner som har ord på seg for å hamstre i alle andre sammenhenger? Så egentlig burde da storpakninger appellere til kvinner også når innholdet er av metall? :gruble:
Jeg skjønner imidlertid at man ikke nødvendigvis synes det er supersmart å kjøpe 100 skruer man ikke trenger for å få den ene.
Nei, jeg gjorde også det. Ser ikke noe dramatisk med denne "båssettingen" i det heletatt. Dette var hennes mening og ferdig med det. Jeg har masse skruer og sånt, men føler meg ikke satt i bås for det akkurat.
Jeg blir alltid sur av akkurat den kommentaren der, Joika. Jeg har i hele mitt yrkesliv jobbet i kvinnedominerte miljøer hvor dette blir sagt ofte. Gjerne som en slags universalløsning for å få bedre arbeidsforhold og høyere lønn og sånn.
Jeg lurer på hvorfor. Og så har jeg spurt mannen min, som jobber i en veldig mannsdominert bransje, om han noen gang har hørt mannlige kolleger si at "vi trenger flere kvinner her"? Og det har han ikke.
Jeg tenker at det ville vært hyggelig med flere hyggelige folk her på forumet. Men menn bare fordi de har et x og et y-kromosom? Not so much. Og hvorfor egentlig? :gruble:
Hvis vi ser bort fra alt som har ned kjønn og båssetting å gjøre, så synes jeg det ER et stort problem at man må kjøpe 100 skruer når man trenger én. Eller "ta tre, betal for to" når man trenger to. Eller at man må kjøpe fire kakemenn når man har lyst på én. Alt sånn prakk-på-meg-ting-jeg-ikke-trenger-greier misliker jeg intenst.
Jeg sa det nå, fordi jeg mener at menn = mindre drama. Er sikkert mange her som ikke syntes det er en morsom kommentar, men den er altså sagt med et lite ;). Jada, jeg generaliserer og står for det.
Min avdeling består av menn og meg. De sier de vil ha flere damer, så det skjer det og.
IngenTING gjør meg mer forbanna enn den uttalelsen der. Seriøst - hvem er det som starter kriger? Myrder? Begår forbrytelser? Joda. Menn, gitt. Men mindre dramatiske er de selvsagt. :nemlig:
Morsomt å se alle 40-50-åringsgubbene som rakket ned på JB-hysteriet. Kan jeg minne om at på JB-konsert kunne man faktisk ha ståplasser? Det kan man faktisk ikke på fotballkamp - de tråkker hverandre lett i hjel, nemlig. Disse gubbene.
Nei, dette er omtrent det eneste stedet på nettet hvor man ikke kommer unna med billige klisjéer og lettvintutsagn. Bli vant til det, om du har tenkt å være her.
Dette er et diskusjonsforum, ikke et mammaforum, om du legger ut en tråd så bør du forvente reaksjoner.
Alle synes det er såååå superstas at vi skal ha en gutt til. Det er såååå mye enklere og mye mindre drama, nemlig. :snill: Hva sier folk til de som venter jenter egentlig?
Jeg tenker alltid at når du har en overbevisning, så må jo målet være å få flere til å bli enig med deg eller skjønne hva du mener.
Jeg tror at en diskusjons rundt kjønnsstereotyper og roller kan være veldig interessant og bra.
Men nå legger du jo bare opp til å få folk til å føle seg dritt, eller bli sure eller et-eller-annet som jeg ikke helt får taket på?
Ikke uten grunn at Biltema kalles Gubbedagis i markedsføring forum. Men jeg kjenner da mange av begge kjønn som heller ikke ønsker 100 eks av hver skrue. Selvplukk på Maxbo passer bedre.
Jeg synes at de som skriver fordomsfulle ting, være seg mot samer, svarte, kvinner eller hva det skal være, godt kan få reaksjoner mot det. De kan godt få vite at folk blir sinte og lei seg når de skriver sånt.
Ja, jeg ble irritert på hovedinnlegget, og overså humoren. Grunnen er at jeg er veldig handy av meg. Her i huset er det jeg som rygger med henger, løfter de tyngste løftene, kverker fisken som blir fisket, henger opp ditt og datt med både skruer og spiker, skifter til sommer- og vinterdekk. Jeg har mitt eget verktøyskrin, fordi jeg er så lei av mannens rot, ødelagte verktøy og dill.
Jeg er så drittlei av alltid å få masse oppmerksomhet for noe som jeg mener ALLE bør kunne klare (med begge hender og alle ti fingre i behold), uansett kjønn. Jeg blir rasende når kvinner og menn blir satt i bås. Og jeg innrømmer glatt at jeg har ømfintlige tær når det omhandler dette tema.
Jeg synes reaksjoner på fordommer mot kvinner bør presenteres på like mange måter som det er folk som reagerer på dem. Jeg kan ta meg av sintemåten så kan du presentere på din måte.
Ingen synes det er noe rart at en same eller en homofil eller noen andre som er utsatt for fordommer blir sint over å møte dem. Hvorfor kvinner skal sitte og nikke og le, og ikke få være rettmessig irritert, det vet ikke jeg.
Nå drar du alle inn under en samlebetegnelse også.
Også ser jeg at du leser meg som om det er feil å bli sint.
Jeg syns alltid det er bra at folk sier i fra om det de mener og synser og reagerer på.
Kvinner, menn, fargede, kortvokste, homofile.. alle. Si i fra. Og om man reagerer på vegne av noen andre. Si i fra.
Og det er bra å føle sinne og irritasjon og alt det der når det blir begått urett også.
Det er jo ikke det jeg forsøker å si noe om. Det er måten man presenterer det på. Hva vil man oppnå? Vil man bare oppnå at den andre ser at den har trampet noen på tærne så er det jo forsåvidt helt greit.
Men nå har vi jo avklart at du vil presentere det nøyaktig slik, så jeg skal ikke gnåle mer.
Jeg tar langhelg og tar kjønnsrollediskusjonen med meg på hytta.
Jeg husker det var en radiostasjon i Oslo som fikk massiv motbør på grunn av rasisme på nittitallet en gang. Etterhvert tok de til fornuften, men mente at damer og homser, de måtte fremdeles tåle litt tyn. Ingen gikk i demonstrasjon mot det. Det syns jeg var ganske trist.
Det var ikke i mine tanker i det hele tatt, men skjønner nå at det var flere som tolket det sånn. Jeg setter overhodet ikke menn i den ene båsen og kvinner i den andre. Men jeg setter nok MEG i den ene båsen og handy-menn (og kvinner) i den andre. Man er som man er oppvokst/tillært/har interessert seg for? Jeg har i alle fall en far som heller sier "ikke rør den, den virker ikke" (i min bil, som JEG eier) enn å forklare meg hvorfor jeg ikke skal røre den og hva som evt skjer om jeg vrir på den likevel.
Jeg sa det sist i går, da vi fikk ny vikar. Og han var MANN. For vi trenger menn for å holde balansen i harmonien på arbeidsplassen. Det er nemlig helt klart at det er et stort kjerringproblem der og det er IKKE de få mannfolkene som står for misnøyen, sladderen og nedrakkingen av de andre ansatte...
Jeg ønsker meg flere menn på arbeidsplassen, ikke fordi det nødvendigvis er så mye drama der, men fordi jeg tror at det at begge kjønn er representert er positivt.
Mener du at det bare er kvinner som gjør slikt? På min arbeidsplass er kjønnene ganske likt representert, og det er ingen forskjell på mengden sutring og sladder. Det er i hvert fall ikke noe jeg vil ha på meg å drive med, det du nevner over her!
Jeg tenker at det er veldig trist at det faktisk er helt greit å tillegge ett kjønn slike karakteristika og ikke engang se at det er riv, ruskende galt. Det er så dårlig miljø fordi det er kjerringer de liksom. Erstatt kjerring med neger eller jøde. Da synes det ganske godt at det ikke er spesielt stuerent.
"Skal man aldri kunne si at et visst handlingsmønster er rasenbetinget?"
Nei, oppførsel er ikke rase- eller kjønnsbetinget. Det er kultur- og miljøbetinget. Det kan selvsagt føre til at kvinner og menn som har blitt oppdratt likt reagerer likt. Men ikke fordi de er kvinner og menn.
Det finnes definitiv "kjerringer" blant begge kjønn. :nikker:
Jeg har gått fra å jobbe på veldig kvinnedominerte arbeidsplass - til nå å jobbe på veldig mannsdominert. Forskning pågår. :nemlig:
Det lille jeg har sett av forskjell, som jeg har bitt meg merke i, er måten de kan diskutere - ganske så heftig - på møter, og så er det over når møtet er over. Og jeg har nok en del motsatte erfaringer på de møtene jeg har vært med på med nesten bare kvinner. Der dras det med lenger. Mer personlig. Mer surmuling.
Det siste der er min erfaring også. Jeg er mer typen som diskuterer og er ferdig med det, men husker godt den gangen jeg ble kalt inn til styreren i barnehagen som lurte på om jeg hadde blitt sur på personalmøtet dagen før. Vi hadde jo diskutert ganske heftig, også var det sånn at når møtet var ferdig så måtte jeg stikke i full fart for å rekke bussen. Hun hadde trodd at jeg hadde blitt sur fordi jeg hadde fått en del motbør. Mens jeg sto der som et spørsmålstegn og skjønte ikke først hva hun snakket om, sur var jeg jo alldeles ikke, jeg var jo ferdig med saken.
Og jeg, villoggal som jeg er, har gått på Biltema og kjøpt pakker med assorterte spikre og skruer helt uten å skulle bruke dem til noe. Bare fordi det kan hende at jeg kommer til å trenge dem en dag. :what: Ikke visste jeg at tissen min peker feil vei for å skulle hamstre skruer. Jeg skal huske det til neste gang. :nemlig:
Jeg har i alle fall lest forskning som har dokumentert at arbeidsmiljøet blir best dersom det er en noenlunde jevn blanding av kjønn på en arbeidsplass, i stede for at det ene kjønnet er veldig overrepresentert. Nå finner jeg selvfølgelig ikke artikkelen igjen...
Jeg hamstrer bits. PH2 og PZ2 blir liksom alltid borte. På Biltema selger de dette i store kvanta også. 50 i pakken! Da har jeg for resten av liiiivet (hvis ikke jeg roter boksen bort da).
Jeg fikk nylig et verktøysett av mannen min. I rosa etui, og ditto rosafarget håndtak på verktøyet. Jeg sliter ennå med et kaos av følelser for presangen.
Biltema er forresten gøy. Mye gøyere enn Clas Ohlson.
Nå har jeg lest HI fem ganger, og jeg kan slå fast at limpistolentusiaster er ikke i stand til å finne humoren i det. Vi er rett og slett bitre og humørløse.
Vi synes Missa og Katta er morsomme da. Og vi ler godt av Are Kalvø.
For det er nemlig slik at Skikkelige Piker ikke er sinte.
Etter å ha vært medlem av menneskeheten i noe som nærmer seg 36 år innser jeg at slike uttalelser er teite. Snu nå på dette; sett inn neger/jøde/sigøyner istedetfor kvinne i enhver av uttalelsene og det er helt utenkelig å ikke reagere, mens kvinner skal bli tråkket på for å unngå å bli kalt humørløse? Ja vel. Jeg er ei sur megge, men ikke faen om du får fortelle meg noe om hvem jeg er og hva jeg kan basert på kjønnet mitt.
Jeg synes innlegget var et humoristisk hjertesukk. Må man ta alt så himla alvorlig?
Jeg opplever sel at det er forskjeller mellom gutter og jenter. Jeg er som oftest mer hjemme blant gutta enn damene på jobben. Jeg vet ikke om det skyldes dem eller meg. Antakelig meg. Jeg synes at menn (de jeg kjenner) er enklere å ha med å gjøre enn kvinner som kan ha en tendens til å føle og overanalysere.
Dette gjelder selvsagt ikke alle, og jeg har ikke sett noen forskning, dette er utelukkende min personlig opplevde oppfatning.
Den forskningen har jeg også lest. Den var ganske klar på at mennesker av begge kjønn trivdes best i et arbeidsmiljø hvor det var en jevn kjønnsfordeling. Jeg ønsket dokumentasjon på at oppførsel og kjerringtakter var kjønnsbetinget.
Ikke enig i dette. Jeg båssetter kvinner i like stor grad som menn. (:knegg: ) Blondiner, handykvinner (som det finnes ganske mange av, men ikke så mange som menn) bakekvinner, sportykvinner, nerdekvinner, lage trutmunnogleggeutbildeavsegselvpåFB-kvinner (ofte de samme som i kategori 1, forresten) osv. Jeg mener altså at kvinner har like mange forskjellige sider som menn, men synes ikke det er særlig kontroversiet å si at det er flere menn enn kvinner som handler på Biltema, eller at flere menn enn kvinner snekrer. Det finnes det vel også dokumentasjon på, vil jeg tro?
Jeg har ikke noen god forklaring på at det er sånn, og synes ikke at det "bør" være sånn, men jeg skjønner likevel ikke hvorfor det blir så mye fuzz.
Kjerringtakter er jo et veldig lite vitenskapelig begrep, så jeg vil tippe at det er gjort lite forskning på det. Man kan selvfølgelig lage seg en definisjon på hva kjerringtakter består i også forske på det, men jeg tror det vil være vanskelig å treffe den folkelige definisjonen godt nok, samtidig som det ikke vil være spesielt nyttig forskning.
At det finnes kjønnsbetinget oppførsel som ikke er kulturelt betinget er noe helt annet. Dette ser vi jo hos de aller fleste dyrearter, og menneskene er jo tross alt dyr vi også. Aggresjon er jo som du selv påpeker typisk mer fremtredende hos menn, siden testosteronnivå er en viktig faktor her, mens kvinner jevnt over bruker langt fler ord i døgnet enn det menn gjør. Og listen kan sikkert bli lang om man begynner å lete.
Min arbeidserfaring er i stor grad fra arbeidsplasser med mest menn, og jeg kan meddele at menn sladrer og dramatiserer i stor stil, de gjør det bare med lavere stemmeleie.
Jeg tar dette (dvs alle de artige utsagnene som er "ment med et blunkefjes til slutt") alvorlig og fullstendig humørløst fordi det er alvorlig og ikke morsomt.
Og mental-grønnprikker Esme og pøbel, siden jeg ikke får lov til å gjøre det på ordentlig.
Jepp, både menn og kvinner sladrer, baksnakker og lager drama, de gjør det bare på litt forskjellige måter. Toneleie er ett av dem, og så synes jeg at damer "stikker" mer, men det kan hende at det bare er fordi jeg bare har opplevd å bli stukket av damer. :vetikke:
Jeg opplevde en gang å få en ny sjef som startet første ledermøte med å si: ja dette skal bli gøy- bare damer og sykepleiere attpåtil. :snill: Han skulle være sjefen til seks damer som hver for seg hadde lederansvar for 30 stykker. Vi syntes ikke det var noe gøy. Og hver gang vi ikke var enig med ham, ble han sur og sa: typisk damer å være så .. Endringsuvillige. Jada. :gaah: Han har formet mine holdninger til folk sombull-shitter kjønnsstereotypier.
Ja, og jeg lurer litt på hvordan det er mulig å ikke bli ihvertfall lettere irritert når folk sier sånt. Min erfaring er at de fleste damer som ler med av slikt, kjenner seg nok igjen i stereotypiene at de ikke føler på det selv, men det gjelder sikkert ikke alle. Kanskje noen her kan si noe om det? Hva er det som gjør at dere ikke ser på slike holdninger som problematiske?
Jeg vet ikke om jeg helt skjønte hva du spurte om, men jeg kan forsøke. Jeg hadde blitt rimelig irritert om sjefen min satt og himlet over at han bare var sjef for bare damer og "her blir det bare kakling," liksom. Det er jo komplett idiotisk oppførsel, fordomsfullt, uooplyst og i det hele tatt. Derimot blir jeg ikke spesielt opprørt over at noen hevder at det er flere damer enn menn som liker å sy bunader, eller at flere menn enn damer handler på Biltema. All min livserfaring, og sikkert salgslister fra Husfliden og Biltema også, sier jo at det er sånn.
Hvis noen hevder at de ikke kan gjøre spesielle ting fordi de tilhører feil kjønn, synes jeg det er tåpelig. Som at en mann ikke kan flette hår, eller at en kvinne ikke kan skifte dekk. Sånt handler om at man ikke gidder/ikke har gjort det før, ikke om hvilket kjønn man tilhører.
Jeg vet ikke om dette var særlig oppklarende? :gruble:
Nei, ikke så veldig, egentlig. Det virker ikke som om du er en av dem jeg sikter til (ut ifra hva du skriver over her).
Jeg tenker på det som folk reagerer på i hovedinnlegget her, og som mange andre tydeligvis mener er uproblematisk; nemlig å snakke om "menn" og "kvinner" som om det var to helt adskilte kategorier som det er meningsfullt å bruke når det gjelder f.eks. egenskaper og evner (se Tallulah i #11). Jeg skrev ikke mer utdypende om hva jeg mente fordi det meste allerede var sagt da jeg leste tråden, men Esmes innlegg #14 beskriver godt det jeg tenker på. Flere har uttrykt at de ikke ser det problematiske i det E skriver om her, og det synes jeg er utrolig rart. Derfor er jeg nysgjerrig på hvorfor noen ikke opplever dette som problematiske holdninger. (Vet ikke om dette heller var oppklarende. :knegg:)
Toern skulle i jentebursdag forleden dag. Hans resonnement for gaveinnkjøp er som følger: "Jeg liker ikke dukker, rosa og zhuzhupets. Mottaker er ei jente, ergo må hun like de greiene jeg ikke liker. Vi kjøper zhuzhupets-prinsessegreier". :knegg: Litt som HI: "biltema har et opplegg som ikke passer meg. Jeg er kvinne. Ergo passer det for menn". Jeg føler meg i grunnen sikker på at det var litt humor i HI slik jeg kjenner hun som skrev det dog.
Grunnen til at jeg ikke synes sånt er morsomt er fordi jeg ikke kjenner meg igjen i det (og derfor synes det er begrensende, dermed alvorlig, og enda mindre morsomt). Det morsomme i dette er vel basert på at det er litt gjenkjennende, mens i mitt hode er det bare merkelig.
Jeg kjenner meg heller igjen igjen i hovedinnleggets "problemstilling" (jeg synes det er veldig greit å ha esker og hauger med muttere og skruer tilgjengelig, og kjøper helst i kvanta), men klarer ikke å automatisk synes at utsagnet til HI blir "begrensende, alvorlig, og enda mindre morsomt", for å sitere deg. Jeg synes man kan tillate seg å fleipe med menn og kvinner som grupper, i hvert fall så lenge det kun er snakk om skruer og muttere. Jeg liker ikke å bli satt i begrensende, alvorlige og mindre morsomme båser, men dette synes jeg heller mot den ufarlige båssettingen, og jeg tillater meg derfor å flire litt (selv om HIs innlegg muligens kunne hatt litt mer snev av glimt i øyet og selvironi for å være helt ufarlig).
Men her er jo det som jeg mener er problemet med fordommer mot kvinner, at dersom man reagerer, så nøyer ikke de som ikke blir sure seg med å la være å bli sure, man retter faktisk mer kritikk mot de som reagerer enn den som kom med utsagnet.
For som flere har sagt her også, problemet er ikke bare det at kvinner blir tenkt på som mer ensartet enn hva vi er, det er også sånn at man i større grad legger seg opp i hva man synes andre skal reagere og hvordan de skal reagere.
Som om man skal finne en "kvinnekonsensus".
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
