Jeg trenger hjelp til å formulere en invitasjon. Jeg må få den avgårde med guttungen i morgen tidlig og jeg er helt fullstendig tom i hodet ...
Det er til et "mammatreff". Dvs. vi er noen mødre i klassen som har lyst til å invitere til at alle mødrene treffes for å bli litt bedre kjent med hverandre - vi tenker at det vil kunne være en fordel å treffes utenom skolen som arena og ha en god tone! :jupp:
Jeg skal ha det hos meg og satser på godvær og en hyggelig kveld på terrassen, evt. inne dersom det regner.
borte
Jeg hadde litt lyst til å skrive en hyggelig invitasjon som innbyr til at flest mulig av mødrene får lyst til/tør å komme uavhengig av livssyn, nasjonalitet, hvor vidt man kjenner noen fra før eller ikke osv. En invitasjon som ønsker alle velkommen.
Noen gode forslag?
"Komiteen" er litt uklar, det har vært snakket litt hit og dit, flere har ment noe, folk har kommet til og falt fra, og det har drøyd og drøyd, så nå kjører jeg gjennom og inviterer bare. Hvis ikke skjer det ikke noe på denne siden av sommeren. Kan jeg skrive bare hilsen meg? Evt. meg m.fl og min kontaktinformasjon?
Det kommer litt an på hva du vil med invitasjonen og hva tanken bak treffet er.
Om det er egentlig et møte for at foreldre skal bli bedre kjent (også alenefedre, som ofte blir helt utenfor og strever med det) eller om det er mest viktig at det bare er kvinner der?
Altså, jeg prøver å tenke hva som skulle stått for at jeg skulle vurdert å møte opp og ord som mødretreff eller mammatreff hadde blitt helt skivebom. Jeg tror at jeg hadde holdt meg unna ord som på en måte hadde innsnevret det og bare skrevet i invitasjonen et eller annet om at foreldre var velkommen.
Jeg liker ikke det ordet selv, så akkurat det skal ikke stå i invitasjonen nei. Men nå er det nå en gang sånn at flere av de andre mødrene har bestemt at det bare er kvinnene som skal inviteres denne gang, og fordi det har vært en del gnisninger etc., så orker jeg ikke ta den kampen nå. :sparke: Kanskje feigt av meg, men ... Vel, jeg tenkte bare å få det gjort, og så kan vi heller utvide horisonten senere. Jeg har mer kontakt med flere av fedrene i klassen enn mødrene, så for min del ville det vært veldig kjekt å ha de med også.
Jeg vil ikke ha noe mammatreff som sådan, men ...what to do!?
Tanken bak treffet er heller ikke å ha noe spesielt tema, bare bli bedre kjent og ha det hyggelig sammen. Ikke snakke om kjipe ting, "nagle noen til veggen" osv.
Noen får nella av mammatreff, men mange gjør det jo ikke. Jeg hadde muligens meldt meg ut fordi det var eksklusivt på kjønn, men jeg vet jeg er sær der. Det er mulig jeg hadde sett mellom fingrene på det hvis jeg var enig i at det var et viktig formål.
Men... hva med å invitere til ost og kjeks hjemme hos deg, terrassen hvis det er fint vær?
Jeg ville gått for noe ala det Pelen skrev. Da slipper dere å styre med å samle inn 30,- fra hver og alle får det de har lyst på å drikke. Så kjøper dere/lager noe snacks/lett mat. Alternativt kan du gjøre det enda lettere og kjøre ost/kjeks. Be alle om å ta med en ost, så sørger du for kjeks og evnt. annet tilbehør.
Sånn ellers skjønner jeg godt hva Esme mener :nemlig: Vi diskuterte faktisk dette på sist foreldremøte. Den største utfordringen er vel kanskje størrelsen på gruppa? Inviterer man begge foreldrene kan det, i verste/beste fall, ende opp med 60 stk, og det har vel de færreste plass til...
De fleste har jo ikke plass til alle foreldrene, så kjønn er jo en grei måte å dele opp på så det ikke blir så mange. Evnt kan man jo skrive en forelder pr barn, så kan de velge selv om det er mamma, pappa eller aleneforeldren som får barnevakt og møter opp?
Vi har foreldrefester for alle, leier borettslaglokale/hus og har spleiselag mht mat. Men jeg har vært på et mammatreff også, veldig hyggelig.
Som sagt har jeg lyst til å invitere alle, men det har ikke jeg kapasitet til og det er i seneste laget for å leie lokaler, ordne med betaling mm på en ukes tid bare, ettersom flere angivelig er opplyst om datoen for lenge siden. Jeg har ramlet litt av, men forsøker nå bare å gjennomføre, jeg blir litt lei ting som bare forblir snakk og aldri blir noe av.
Når det gjelder det med å ta med penger, så er det visst rett og slett fordi noen har ganske sterke meninger om alkohol, og jeg har skjønt at det er mange såre tær der ute, så jeg er nesten livredd for å legge opp til et løp der flere evt. tar med øl/vin. Det høres jo helt teit ut, men jeg snakket med en mamma på telefonen før i dag, som var veldig klar på at visse andre ikke kommer til å komme dersom det serveres alkohol. Det blir jo helt håpløst og jeg får nesten lyst til å rive av meg håret, man kan jo ikke gjøre alle til lags. Jeg føler det er lagt veldig mange føringer, og har nesten begynt å angre på at jeg tilbød meg å stille hus og heim til disposisjon, men føler ikke jeg kan gå tilbake på det heller.
Har allerede tenkt tanken om foreldrefest, men ikke før til høsten igjen. Og da, da skal ingen andre mene så himla mye kjenner jeg ... Det får bli som det blir!
Sånn generelt så er jo det en mye mer sympatisk og nyttig ting å gjøre. Jeg jobber feks mye, så det hadde jo vært synd om det da ikke kunne kommet noen fra oss.
Dersom det er et godt nettverk man ønsker å bygge mellom foreldrene (som jo er viktig) så synes jeg det er mer nyttig at man involverer både fedre og mødre, det er ikke gitt at det er alltid mødrene som er mest proaktiv og til stede.
Bomull: Det høres ut som en ganske kjip setting ja:( Du får nesten bare bite det i deg og få det overstått, og heller lage istand foreldrefest til høsten.
Vi hadde mammakveld. Jentemammaer tok med ost, guttemammaer tok med kjeks, og alle tok med egen drikke. Dette var en fredag, så det ble en del vin.
Hvis dere skal ha det midt i uka, synes jeg det er OK med en presisering om at det er en alkoholfri kveld. Så kan dere heller ha en heidundrande fest senere.
Og så synes jeg det er helt OK med en kveld for mødrene. Det er ikke til å stikke under en stol at det svært ofte er de som er toneangivende når det gjelder familien AS, og kanskje i særlig grad oppfølgingen av barna, og da må det være greit at de treffes for å bedre/skape relasjoner.
Er noen redd for at noen blir fulle og detter av stolen og under bordet i løpet av noen glass en hverdag? Eller er det mer sånn prinsipiell ikke alkoholservering uansett på foreldresammenkomster?
Jeg lurer på den samme som Lykken. Prinsipielt er jeg enig i foreldreinvitasjon kontra mammsinvite, men i praksis kommer jeg på det som kan bli gøy. Blir det for mye styr og regler og sånt så kjenner jeg at jeg lett kan droppe ut. :svett:
Jeg synes det må være helt greit å begrense alkohol i en sånn setting. Det er nok flere som godt kan tenke seg en hyggelig prat for å bli kjent med andre foreldre, men som på ingen måte kunne tenke seg fest med de samme menneskene. (Og jeg vet at man fint kan drikke vin uten å bli full, men det går også fint an å hygge seg uten hvis det er et poeng for noen man ønsker å ha med).
Jeg er enig med deg i det synspunktet, Katta, selv om jeg personlig er en av de som gjerne tar et par glass vin eller øl til maten i hyggelig lag.
Jeg har nå formulert noe ala det Pelen og Trulte foreslo, og har fått tommel opp fra en annen mamma (som mener det samme som meg vedr flere ting). Har ikke spesifisert at alkohol er "fyfy", men at jeg sørger for innkjøp av mat og drikke, og at de som kan tar med 30,- (slik at de som evt ikke har 30,- å avse, også kan komme). Så få de som evt tar med seg en pils eller flaske vin, gjøre det.
Jeg lever i andre miljø enn deg, tydeligvis, for blant mine venninner og venner er det ikke sånn, det er hipp som happ. Hos oss er det ikke noe vits i å ringe på min telefon, jeg er nesten aldri tilgjengelig, så det er mannen min som ordner med playdates, avtaler om å gå sammen til skole og sånne ting.
Jeg synes det er synd å stelle til sammenkomster som er ekskluderende for noen foreldre. Jeg har ikke noe imot at folk arrangerer mammakvelder, men om det er for å bedre nettverket i klassen så synes jeg virkelig at man skal ta med fedre også.
I dag er det pappatreff (med barn)i klassen til yngste. Jeg synes det er genialt... Hadde det vært "foreldretreff" hadde det vært meg som hadde gått siden jeg synes det er gøy mens mannen synes det er litt pes. Han har godt av et litt vennlig puff for å få ansikter på andre foreldre! Jeg har vært på to mammatreff tidligere i år, og det er gull for miljøet at vi kjenner hverandre. Så får det bare være om jeg ikke kjenner pappaene så godt og mannen ikke kjenner mammaene så godt. Det får komme senere.
Jeg blir helt urimelig av å få servert mødretreff-tankegangen og hadde aldri gått uansett. På alle institusjonene hvor jeg nå har barn har vi fått innført foreldrefester. Det handler som oftest om at man ikke har tenkt seg om, ingen har turd å protestere når jeg har ridd denne kjepphesten.
Nei, det er kjønnsdiskriminering og er for meg et oppgulp fra tiden hvor oppfatningen var at mor var den eneste med kontroll på barna. Sånn er det heldigvis ikke lenger.
Jeg ønsker hverken å forsvare valget som er gjort eller hakke det i stykker. Det er uansett ikke jeg som har bestemt denne gangen. Ferdig med det. Nå ville jeg bare ha hjelp til å gjøre det så greit som mulig ut fra det spillerommet og de føringer som er lagt uten mine (og mange andres) synspunkter. Begynne et sted.
Næsj.. den ser jeg ikke.
Vi er kommet lengre enn som så. Det har med litt at damer snakker om andre ting enn det mennene gjør. Vi har feks ingen menn med i syforeningen vår. Ingen syr, men vi har jentekveld med kjas og fjas. Så det er bare et ord.
Så en blanding av jentekveld, guttekveld, og begge kjønn kvelder, jeg ser ikke problemet.
Det å bli så opphengt i gamle fordommer, viser heller at man er der ennå.
Hvorfor er det da ikke kjønnsdiskriminerende at barna våre inviterer alle jentene eller alle guttene i bursdag, avhengig av hvilket kjønn de er selv? Det er vel oppgulp fra den tiden jenter måtte leke med jenter og gutter med gutter, vi burde jo klart kreve at alle i klassen ble invitert, eller et tilfeldig utvalg barn av ulikt kjønn. Eller kan det kanskje i noen tilfeller være lov å skille på kjønn?
Mine jenter MÅ gå i blått hvis de vil ha rosa på seg, slik at det ikke blir overveldende jentete. Og leker de med dukker, ja så må de kjøre gravemaskin.
Det blir for teit kjenner jeg.
Det var ikke rettet til deg, Bomull, mer en generell betraktning og et svar til et spørsmål lenger oppe i tråden. Du har jo allerede sagt at du ikke er komfortabel med denne formen.
Og til bursdagsspørsmålet; jeg er like imot å invitere bare gutter eller bare jenter. Dette med foreldregruppa på en skole er likevel litt annerledes enn bursdag eller syklubb, synes jeg. Å utelukke halvparten av foreldrene fordi de er feil kjønn er mer enn middels sært synes jeg. Noen har løst det med å arrangere fedrekvelder også, helt greit. Selv om jeg ikke for mitt bare liv kan forstå at det skal være så komplisert å arrangere for alle.
Jeg prøver å få tak i hva du mener:
Dersom man mener at det er en Fin Ting å prøve å inkludere fedre (og dermed familier hvor far er kontaktperson) så kan man likegodt forlange at barn må ha et tilfeldig utvalg av gjester på bursdagen sin?
Enig.
I mitt hode er det ikke likestilling at det aldri skal skilles på kjønn, men at man ikke skal skille bare for å gjøre det. Jeg synes det blir panisk og påtatt at man ikke skal kunne invitere den ene eller andre gruppa, og jeg mener man ikke kommer et skritt nærmere likestilling av det, heller lengre fra.
Nei, selvfølgelig ikke. Men det kreves at alle jentene inviteres, tross i at bursdagsbarnet ikke ville invitert alle jentene dersom hun fikk velge selv. At ikke alle jenter og alle gutter inviteres, handler om plass (for de fleste). Hvorfor er ikke det noe mer kjønnsdiskriminerende enn å invitere bare mødre, når det også der er slik at man ikke har plass til å invitere alle?
Jeg ser jo også at noen synes det er bra det skilles på kjønn slik at pappaene får et ekstra dytt, og det er vel ikke feil å si at mange pappaer kanskje trenger det? Akkurat som mange trenger et ekstra dytt for å ta pappapermisjon.
Jeg er, bare for å ha det sagt, helt enig i at mødretreff er et latterlig konsept, og jeg føler veldig lite behov for å delta på noe slikt selv. Jeg ser bare ikke helt at det er kjønnsdiskriminerende.
Jeg synes det er helt greit at noen inviterer mødre på privaten som en ren sosial greie, da er det bare å la være å møte opp om man ikke liker sånt.
Om det derimot hadde vært noe mer formelt, at det var klassekontaktene som arrangerte, som et konkret tiltak for å bedre klassemiljøet, og da inviterte kun kvinner, da er det langt fra greit.
Vel, det var bare for å lage et bilde hvor langt ute jeg synes det var. Sette ting på spissen, for å lage et poeng.
Vi lever i 2013, og der jeg bor så er det ingen som rynker på nesen hvis man har lyst å bare invitere damene. Man ekskluderer ingen for det. Har ingenting med at "damene har hovedomsorgen".
Jeg blir litt matt av slike holdninger. Hos oss, så tar jeg meg av huset og mannen av tungt arbeid, og hage. Men det har ingenting med tradisjonell arbeidsfordeling å gjøre. Det er bare det at jeg kan ikke fordra å stelle i hage, tomt, snekring og hva vet hva. Og da må nesten jeg og bidra med noe. Men det betyr ikke at jeg IKKE maler, eller han IKKE vasker.
Men det er alltid noen som skal bikke og kverullere slik at det tar hele gleden ut av å prøve å få istand noe hyggelig.
Jeg har sittet i diverse velferdskomiteer, og det vi gjør er aldri godt nok.. for noen.
Jeg oppfordrer varmt alle her som synes mamma- og pappatreff er helt forkastelig til å
a) be alle foreldrene hjem til seg på fest, skaffe barnevakt så man selv og partner også kan delta, fortrinnsvis velge en lørdag og bruke lørdag og søndag på forberedelser og rydding
b) formulere en invitasjon der man ber ENTEN mamma ELLER pappa til alle barna i klassen, men på en høflig og hyggelig måte sier at man av kun ønsker at 1 av foreldrene stiller
Er det vanskeligere enn å invitere til foreldresammenkomst? Jeg fatter ikke hvorfor man må være så innmari detaljert i invitasjonen. Hvis det blir for mange mennesker kan man vel møtes et annet sted enn hjemme privat?
Vi har møttes på den lokale stranda eller på en kveldsåpen kafé.
Det skal sies at det er arrangementer i regi av klassekontakter jeg har reagert på (noe privat initiativ har jeg ikke vært med på), men prinsippet blir litt det samme. Skal man jobbe med klassemiljøet tenker jeg at det er hensiktsmessig å ha en blandet gruppe også.
Vi har løst problematikken ved å invitere til mammakvelder med vin og fjas, pappakvelder med øl og hva de måtte ønske seg, og foreldrekvelder med mat og øl og vin og moro.
Gågruppe i lysløypa og Friskis og Svettis har det også vært invitert til.
Det som er litt morsomt er at det treffer og det ikke nødvendigvis er pappaene til de mammaene som kommer og motsatt. Og på foreldrekveldene har stort sett de fleste vært innom, men ikke alle hver gang.
Det er stor forskjell fra trinn til trinn, merker jeg. På Ws trinn har det vært slik at en noen ganger mistenker at ingen foreldre vil ha noe med noe eller noen som har med skolen å gjøre, mens det på lille Es trinn ar vært helt motsatt. Skolen er også en sosial arena for de voksne er tonen der.
Hø hø, hadde du sett stua mi, hadde du skjønt hvorfor det var enklere å invitere bare den ene halvdelen.
Jeg er enig i, at man prinsippielt bør inkludere hele foreldregruppa. Men ofte er det jo et plassproblem. Og det å leie lokaler er da litt mer komplisert (og dyrt) enn å bare være hjemme hos noen.
Så jeg synes mammafester og pappafester er helt greit, men mener klassekontaktene bør oppfordre til at begge deler arrangeres (om man ikke får til et felles arrangement).
Å invitere til treff ute på en kafe eller en bar, er minst like eksluderende. Det er veldig mange som aldri kommer hvis det ikke er hjemme hos noen, litt avhengig av det lokale kafetilbudet (hos oss er det en pub som mange aldri setter sine ben på). Mitt poeng er at det er fint at folk finner på noe, og at det er fint at noen gidder ta initiativ. Da må det være noe hver enkelt synes er gjennomførbart og enkelt. Så får det heller være om det en gang kun er for mødrene, en annen gang er for fedrene, en tredje gang er for dem som liker pub, en fjerde gang for dem som liker å henge på en strand, en femte gang er et kjempebra opplegg for alle. Totalen er viktigst. For meg er dette nok et eksempel på at det beste ikke skal bli det godes fiende.
De aller fleste har rammer de må forholde seg til, og da blir det visse begrensninger. Det er ikke å forvente at noen gidder noe som helst hvis reglene blir så strenge for hva som er ok.
Vi har hatt noen sosiale opplegg som har inkludert hele familien (type "vi møtes i akebakken/parken"), men vi kan selvsagt gjøre noe lignende med foreldregruppa.
Problemet her har jo vært at det kun har vært mødrekvelder det har vært lagt opp til, det er det jeg synes blir feil. Hvis det er andre arrangementer for fedre og et tredje for begge parter er jo situasjonen løst.
Det hadde aldri ramlet meg å invitere foreldregruppa inn i min egen stue, så den problemstillingen er fullstendig fremmed for meg.
Vi har hatt ila dette første skoleåret hatt 4-5 samlinger med alle invitert, med treff på gård, i akebakken, ute i skogen der ungene har en gapahuk i regi av skolen etc. Mer med fokus på miljø. Så det er ikke som at ikke alle har vært inkludert. Bare for å ha det sagt. Og det er mer eller mindre alltid de samme som ikke kommer - det er dog en helt annen diskusjon.
I vårt tilfelle vil jeg, om ingen andre kommer meg i forkjøpet, ta initiativ til at alle foreldrene kan samles, uten barn, utpå høsten igjen.
Og finner jeg virkelig tonen med en eller flere, er det dog også mulig jeg inviterer til noe mer type jentekveld igjen. Også.
:skremt: Aketur med foreldregruppa - da hadde jeg satt foten ned tror jeg. :humre:
Jeg syns det må være greit med en mammakveld nå og da. Og en pappakveld. Mannen min hadde aldri i livet blitt med på pappakveld, det er virkelig ikke hans greie, men jeg har vært på mammakveld. Med vin. Veldig koselig, men ikke noe jeg har lyst å dra på hver helg. :humre:
Miljøet blant foreldrene tror jeg har mye og si for miljøet blant ungene, og hvis en mammakveld kan hjelpe, så hvorfor ikke.
...og jeg innser at jeg virker som den overentusiastiske mammaen som digger slike sosiale settinger, styrer på og skal spleise alt og alle, mens sannheten er at jeg egentlig er ytterst lite engasjert og hater såkalt "tvangssosialisering"!!
Jeg skjønner virkelig ikke hva problemet med mødretreff er? Hvorfor er det et latterlig konsept? :undrer: At damer treffes, mingler og blir kjent med hverandre er en uting? Å ha skoletreff eller på noen måte diskutere og løse problemer relatert til skole, er jeg enig i at blir noe annet, men å bare samles alle damene som vil komme og skravle litt må da være helt ok? Jeg for min del hadde satt pris på en sånn invitasjon.
Men det er jo supert at noen gidder.
Jeg antar at alle her i tråden som er mot mamma/pappatreff, selv har arrangert et foreldretreff i en eller annen form, men generelt er det jo ikke sånn at det renner over av arrangører.
For min del ligger problemet i at jeg inviteres til ost, kjeks og vin, men hadde jeg vært en mann hadde jeg blitt invitert til øl og ..eh.. ostepop? Det handler om føringene man legger når man inviterer den ene gruppa kontra den andre, ikke at den ene gruppa inviteres.
Jeg hadde ikke invitert til ost og vin hadde jeg stått for inviteringen, (liker bare pils og norvegia :knegg:), hadde det vært heeelt opp til meg hadde jeg invitert til wasteland etterfulgt av grilling og pilsing i hagen. :sparke:
Jada. Og jeg tror det kan bli veldig hyggelig jeg. Har allerede en god tone med et par av mødrene, og kommer det ikke så mange fler, vel - så får vi en koselig jentekveld vet jeg. Kommer det fler blir det i grunnen ok å lære de andre å kjenne noe bedre. Så, aldri så galt osv ... :cool:
Det var jo nettopp fordi ingen andre fikk ut finger´n etter evig prat, at jeg tross alt tilbød meg som jeg har gjort, så det faktisk skjer noe. Nå finner man jo også ut om det faller i smak eller ikke, eller om man skal/bør gjøre det annerledes i fremtiden.
Jeg ble invitert til ost og vin med alle mødrene i andre klasse for et år tilbake.
Jeg tok med meg to flasker vin, slik at jeg kunne dele med meg. Det var bare pinlig. Alle drakk brus eller te, selv om det ble skrevet i invitasjonen - ost og vin.
Og det var fredag...
Uff da. Det er vel slike tendenser åt andre sida av by´n også, vil jeg tro. Selv om jeg ellers merker svært lite til at jeg/vi bor der vi bor altså, generelt.
Jeg liker både vin og fjas, men jeg ville ikke bedt inn med den formuleringen.
Da jeg bød inn til mammatreff, ønsket jeg at flest mulig av mammaene skulle føle at opplegget passet dem. Derfor bad jeg alle ta med en smårett, stilte selv med brød, salat og dessert; og bad dem ta med det de selv ville drikke, tror jeg skrev "med eller uten" for å indikere at vin var greit, men ikke noe must.
"Vin og fjas" er kjempeflott hvis man er en vennegjeng (eller venninnegjeng, for den del). Det er de aller færreste foreldregrupper som kan karakteriseres som en etablert vennegjeng der alle faktisk er venner. Hvis poenget er at man ønsker at alle skal komme og føle seg inkludert og, tja, "trygg", så er det nok lurt med en litt mer nøytral formulering. :nikker:
For min del, så tenker jeg sånn: Enten hadde det vært et formål for å bygge skolenettverk, og da er det mest praktisk å bli kjent med alle foreldrene, og det hadde jeg prøvd å møtt på.
Eller så hadde det vært rent sosialt, og da vil jeg heller bruke dyrebar fritid på mine venner som jeg ser for lite, så da hadde jeg ikke møtt.
Så du tenker at enten møter du på en nettverksbygging som er rent pragmatisk, må den måten at du prøver å rekke over alle og kun gjør det for nytte, eller så gidder du ikke møte?
Jeg tenker at veien til et godt nettverk går gjennom en god sosial tone, og at man godt kan få det gjennom bare mammaene den ene gangen, og så gjerne noen andre en annen gang. Jeg har også venner jeg ser for lite, men SÅ dyrebar er ikke tiden min at jeg MÅ vite at alle foreldrene er der for at jeg skal se noen vits i å møte dem. Jeg synes faktisk det kan være nyttig å bli kjent med bare noen av dem også. I ditt tilfelle burde du jo strengt tatt kartlegge hvor mange som kom før du gadd møte uansett? "Kun 15 av 25 familier representert? Nei, da blir det ikke effektivt nok, jeg dropper det".
Godt ikke alle tenker likt, da hadde det ikke blitt mye til nettverk i slike klasser. Jeg synes det har en hensikt å bli kjent, både i en klasse og i et lokalmiljø.
Jeg kan forøvrig melde at forrige gang jeg var på den lokale puben med (nettopp) en mamma i storebrors klasse (for sosialt, men OGSÅ fordi jeg synes det er viktig med slike kontakter - selv om det kun i dette tilfelle var 1 person, og dermed ganske ineffektiv bruk av tid), dumpet vi oppi et pappatreff i parallellklassen. Og tro det eller ei, litt utpå kvelden var vi faktisk integrert både på tvers av kjønn og klasse :sjokk: .
Jeg tror nå generelt det gir verdi at man ønsker å bli kjent med en klasse og i et lokalmiljø, jeg, og at man på sikt får større bredde i bekjentskapene om man ikke filtrerer anledningene så voldsomt.
Bomull: Jeg skjønner at du ikke orker å gå inn i mamma-/pappa-/foreldreinvitasjon altså. :klemme:
Likevel må jeg kommentere denne:
Jeg synes det er du som viser "gamle fordommer" nå du påstår at kvinner snakker om andre ting enn menn. For noe tull! Jeg blir helt sånn :skremt:/:gal: av "jentekveld med kjas og fjas". Det er ikke på langt nær alle kvinner eller menn som faller inn i din stereotypi. Det er kjekt om det er rom for oss også. Ellers er jeg enig i det Esme skriver.
Esme, det er kanskje noe spesielt med oss som har en sånn jobbsituasjon at vi er like mye gift med jobben på kveld og natt som med hjemmet for å sette det på spissen? Jeg ser jo det at mange som jobber sammen med meg har en litt annen familiedynamikk enn mange av de jeg møter andre steder.
:jupp:
Problemet er som følger: Dametreff for å bli kjent med andre damer på privaten, kjempefint! Hvis dette er den arenaen der man skal løse opp i klassemiljøet og man da inviterer bare kvinner fordi man antar at det er de som er forventet å følge opp barn, ha oversikt over famlien og i det hele tatt være de som er den som styrer sosialt liv i familien blir det feil. Ikke fordi det ikke fortsatt er vanligst, men fordi det er ganske mange som ikke har det sånn også. Noen fordi de er alene, noen fordi de har en familiestruktur som er litt mindre tradisjonell.
Og jeg hadde nok møtt opp på det treffet som har som agenda å fikse klassemiljøet, men ikke prioritert et dametreff med mødrene i klassen tror jeg. Kanskje. Det kommer an på hvor mye jeg måtte sette i sving for å få det til. Luktet det fyll og fest hadde jeg uteblitt uansett, det blir feil setting med feil folk for meg.
Dette er jeg enig i. Dersom det er spesielle greier som virkelig skal løses opp i, bør man finne en annen løsning. Og da synes jeg uansett ikke alkohol bør være med.
Vel, det hadde blitt godt nettverk faktisk, for da hadde man kommer i kontakt med også de fedrene som involverer seg med barna.
Å bli sur over at ikke alle vil ha kontakt med andre mødre som en sosial berikelse for seg selv, men først og fremst fordi det gjør klassemiljøet tryggere for barna, jaha, det er nå også noe å bli sur over.
Jeg tror vi er ganske enige sånn egentlig jeg, mange av oss. Det ble en gøy tråd egentlig også. Man kan jo ikke gjøre alle til lags, hele tiden/hver gang.
Nettopp. I sykehusmiljø hvor begge foreldrene prøver å bidra så mye de kan, men at det er hipp som happ hvem av mor og far som er hovedansvarlig blir jo "mødretreff" helt pussig. Omtrent som at man skulle bare ha treff for foreldre som har oddetalls gateadresse.
Jeg er av dem som nærmest får litt panikk når jeg inviteres til "skravling med jenter" når jeg knapt har møtt damene før, og når jeg ikke helt skjønner hvorfor jeg skal skravle med disse damene, på samme måte som jeg styrer unna det meste av homeparties og, gudforby, syforeninger (når forsamlingen kaller seg for nettopp det). Jeg elsker fjasing og snakk om alt og ingenting med andre mennesker (og menn er ofte morsommere å fjase med enn damer), men det må komme og føles naturlig.
For det er bare i sykehusmiljø begge foreldrene bidrar så mye de kan? I mitt hode har forøvrig ikke mødre eller fedretreff noe med fordeling på bidrag å gjøre.
Ellers sa jeg vel nettopp at jeg IKKE ønsket kontakt m andre mødre som en sosial berikelse for meg selv, men at jeg tror at en sosial vinkling er minst like nyttig for et godt miljø som den taktiske nettverksbyggingen du skisserer. Jeg tror det er taktisk å være sosial, uten å tenke over hvordan man skal nå over flest raskest. Det er ikke sånn man kommer inn i et lokalmiljø.
For meg er ikke mødretreff eller fedretreff (hatt sistnevnte også hos oss) en greie der man skal ekskludere eller anta at mødrene bidrar mest med barna, men for å kunne be hjem til seg må man nødvendigvis ha et akseptabelt antall. Antallet har jo også litt med hvor intimt og lett det er å prate med folk. En gruppe på 15 stk blir bedre kjent enn 60 stk. Den ene utelukker jo ikke det andre, man kan ha fest for alle foreldre og treff for mindre grupper. Men det er klart at det beste er å be en foreldrer pr barn. I vårt lokalmiljø er det ihvertfall en god greie at vi har blitt kjent med hverandre og ikke har høy terskel for å spørre om f.eks innetider, mobilbruk, sykle alene til trening, henvendelser hvis noen har vært slemme etc. Og noen treffer man jo veldig med tonen og kanskje omgås litt privat, mens andre prater man med når det faller seg naturlig og andre skygger man unna. Grunnlaget legges jo også i barnehagen og de første årene på barneskolen. Nå som eldste er 11 år ser jeg knapt andre foreldre, vi henter eller leverer ikke på skolen og sfo og ungene flyr imellom alene uten at vi følger eller avtaler pr. tlf.
Jeg forstår meg ikke på negativiteten og synes virkelig at vi kan holde oss for god til å fremstille "jenteskravling" eller samlinger med kvinner generelt som noe negativt og lavmål. Atter en gang kastes alt ansvaret over på kvinner, fedrene stakkars må jo inkluderes, gud forby at de kan invitere til sammenkomster selv. Jeg kunne fint invitert damene på treff, jeg kunne også invitert alle hadde jeg hatt plass til det. Å invitere en forelder (og la det være opp til dem selv hvem som kommer) er også en idé.
Jeg legger nok mange negative følelser i begrepet skravling. Ikke alltid, men noen ganger. Jeg synes ikke samlinger med kvinner er negativt i seg selv, men la oss da heller fokusere på de positive kreftene vi som gruppe står for, og ikke på skravlingen (igjen; jeg legger en del negative følelser i begrepet enkelte ganger).
Jeg oppfattet det sånn at de som ikke ønsket at man skulle bruke "jenteskravling" eller "fjas" i invitasjonen mente det i denne settingen, ikke at det er noe galt i ordene i andre sammenhenger. Jeg synes i alle fall det ville være kunstig å invitere relativt ukjente damer på "jenteskravling", selv om jeg kanskje kunne brukt ordet hvis det var snakk om venninner. Det har ikke med nedvurdering av skravling og fjas å gjøre, men mer at det kan føles ubekvemt dersom det er noen av de inviterte som ikke kjenner de andre så godt.
Kanskje du heller skal jobbe med de negative følelsene enn å legge dem i en invitasjon til å¨bli kjent med andre foreldre, som i utgangspunktet bør være positivt, enten det er mammaer, pappaer, med vin, ost og kjeks eller uten.
Jeg har et bevisst forhold til begrepet, og føler slett ikke at jeg må jobbe med det. Hvorfor må jeg jobbe med meg selv fordi om jeg enkelte ganger legger negative følelser i skravlebegrepet? Synes du at skravling utelukkende klinger positivt? :confused: Og jeg har absolutt en svært positiv holdning til det å bli kjent med andre foreldre (hvor i all verden trekker du slutningen om at jeg ikke er det? :confused:, og tar ofte selv initiativ til å bli kjent med andre, både foreldre og andre mennesker.
Jeg ville aldri bedt en mammagruppe til fjas eller skravling, men at sosialisering med mødrene ikke har nok verdi for klassemiljøet, at alle må være der for at det er noen 'vits', blir merkelig for meg.
Et treffkveld innebærer jo nødvendigvis skravlings, det sier seg selv. Så om det står i invitasjonen (har jeg aldri sett) så er det jo ganske opplagt. Har man negative følelser til det, så blir det jo rart.
Hm. Det jeg tror misforståelsen kanskje er at det ikke virker som at de som argumenterer for mødretreff ikke helt har tatt inn over seg at mange kvinner ikke synes det høres noe koselig ut med rene kvinnetreff.
Om det er noe som har formelt med klassemiljøet å gjøre, så skal alle foreldre kunne inkluderes. Det er samme grunn til at jeg feks synes man kan holde det alkoholfritt for å kunne inkludere muslimer som at det skal være ikke kjønnsbetinget.
Rene sosiale greier er det ingen som har kranglet på er greit, bortsett fra at en del synes det ikke er noe fristende. Og det må da også være greit. Eller?
Synes ikke at dersom man arrangerer noe som i utgangspunktet er eksluderende at man bør være fortørnet dersom det ikke blir oppfattet som viktig. Hadde det vært viktig så burde alle blitt inkludert.
For å si det på en annen måte, da; jeg ville brukt et annet begrep i invitasjonen. Og jeg ville dessuten møtt opp til tross for at det stod skravling i invitasjonen, men ville nok rynket litt på nesen før jeg gikk inn for å ha en hyggelig kveld.
Så man kan godt ha negative assosiasjoner til et begrep uten at dette styrer livet. :)
Som igjen er litt av poenget mitt, de aller fleste av oss skravler ikke i vei om intime detaljer til en gruppe mennesker man kun møter i hente- og bringesituasjoner, så man kan jo legge godviljen til og berømme vedkommende for innsatsen fremfor å flisespikke eller få panikk.
Jeg vet ikke om det har så mye med arbeidsmiljø og/eller arbeidsbelastning å gjøre. Jeg har god kontakt med foreldrene til alle de nære vennene til ungene, og det er omgrent 50/50 om det er pappaen eller mammaen jeg har kontakt med. Men det er i all hovedsak enten mammaen eller pappaen jeg holder kontakten med, så for meg ville "kvinnenettverk" i foreldregruppen vært en temmelig upraktisk greie.
Vi har for øvrig tradisjon for foreldrefest på vår skole, i tillegg til flere sammenkomster med både foreldre og unger, og jeg har hatt uendelig god nytte av å bli kjent med foreldrene til ungenes venner. Kvinnesammenkomst hadde vært nøyaktig halvparten så nyttig, så det er jeg glad vi ikke driver med.
