Trulte sa for siden:
Finnes det? At man kan utstyre barnet med klokke og om man skal finne det, gå inn på nettet?
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for generell diskusjon av temaer som ikke passer inn under andre kategorier.
Trulte sa for siden:
Finnes det? At man kan utstyre barnet med klokke og om man skal finne det, gå inn på nettet?
007 sa for siden:
Det gjør det sikkert, men trenger man noe slikt?
Trulte sa for siden:
Ja. Vi gjør. Men kommer bare til å utstyre ham med den når det er lange sommerdager og de glemmer tiden. Jeg ønsker ikke detaljstyre gutten min, men feks ja du kan gå til xx ble i dag til fire timer, og da jeg forhøre meg med moren så var de ikke der.
De er ute å løper i området, men jeg er alene med tre og trenger å få fatt i ham.. Uten at jeg skal behøve å lete og ringe rundt.
Han er syv og får ikke mobil.
Hvorfor følte jeg nu at jeg måtte forsvare meg?
Lenam sa for siden:
Hva med en billig mobilsom på en måte ikke har hans, men som du sender med han når han skal på slike ting. Det hadde vi her i huset før det ble aktuelt med egen mobil.
Ciela sa for siden:
Det finnes men den løsningen koster mellom 3-6000 kr . Da er 200 kr mobil fra claes olson billigere . Det var vel reklamert tidligere at det finnes abonnomang som også fungerer som gps .
Trulte sa for siden:
Han er veldig fysisk, og spiller fotball løper etc, og da ser jeg mobil blir bare krøll og ha med. Shorts og tskjorte.
Ciela sa for siden:
her er en tjeneste . www.lociloci.com/signup/no/finn-barna-dine-med-mobilen/
Trulte sa for siden:
Eller noen som har erfaring på hvordan de greit bærer med seg uten at det blir farlig ihht klatring, snorer, henger i veien etc?
Einhyrningur sa for siden:
Ønsker jeg og meg, hadde vært supert til niåringen.
celebelen sa for siden:
Hva med en klokke med alarm som du kan sette til å ringe når det er på tide å gå hjem?
Ciela sa for siden:
Det finnes jo mange telefonholdere som kan festes i bukselinningen eller med borrelås rundt overarmen .
Trulte sa for siden:
Vel, da må man jo ha mobil på barnet, og da er man jo like langt.
Da kan man jo feks bare ha find my android app. Og det er gratis, og man kan ringe og.
Trulte sa for siden:
Bra tips.
Trulte sa for siden:
Ikke dumt!!!
polarjenta sa for siden:
Min erfaring er at mobil ikke alltid fungerer, ikke på min sønn og hans kompis. Så jeg ville gått for klokke med alarm.
Bomull sa for siden:
Vi setter alarm på mobilen vi, så er han innenfor døren ila 5 min som regel! ;-) Han ble nylig 7 og det har fungert ypperlig så langt dette sommerhalvåret. Han har den i holder som festes på bukse/shorts og kun med seg når han løper ute på egenhånd.
Katta sa for siden:
Jeg hadde chippet toern hvis det var mulig da han var i den alderen. hjelpsom
Input sa for siden:
Jeg har ingen etiske betenkeligheter med å "gps-tracke" barn, men tenker at om du må løpe "bygda rundt" for å hanke ham inn igjen, er du vel ikke så mye lenger på vei enn du var før?
Katta sa for siden:
Det er veldig stor forskjell på å vite sånn omtrent hvor man skal løpe og ikke. Jeg har hatt politiet etter min rømling to ganger for å si det sånn, da har jeg lett og lett med småbarn alene hjemme i sengene sine og vært helt desperat. Ingen god situasjon.
venla sa for siden:
Det finnes et slikt produkt under utvikling/test, men er ikke til salgs enda.
www.adressa.no/nyheter/trondheim/article6956465.ece
(Håper den er tilgjengelig om 1-2 år!)
Siritk sa for siden:
Jeg jobber med GPS-lokalisering og kan ikke anbefale det som finnes i salg nå, teknologien er der, men alt annet er umodent. Begynner å komme noen klokker, skal si fra om de fungerer. Inntil det finnes bedre løsninger anbefaler vi faktisk "find my iPhone".
Nextlife sa for siden:
Jeg kjenner at jeg har store etiske betenkeligheter med slik overvåkning. Klokke og konsekvenspedagogikk funker stort sett veldig bra på unger.
Siritk sa for siden:
Jeg er bekymret for utviklingen. Jobber hovedsaklig med personer med demens, der også er det er store etiske utfordringer i alle retninger. Verste jeg har sett til nå ift barn er et firma som ønsker å samarbeide med barnehager som vil tracke barna.
Når det er sagt så mener jeg GPS er et fantastisk hjelpemiddel om det blir brukt rett.
Input sa for siden:
Hvorfor det egentlig? Jeg har aldri hørt noen argumentere "for" betenkelighetene og spør av oppriktig nysgjerrighet.
Nextlife sa for siden:
Ja, jeg tenker at når man har store etiske betenkeligheter med å tracke folk som ikke kan ta vare på seg selv, bør det jo være det samme med de som er adekvate, de har jo tross alt mental kapasitet til å forholde seg til samfunnet og deres forventninger til hvor man skal være til hvilken tid.
Se svaret overfor.
Med de debattene vi har om personvern, datalagringsdirektiv synes jeg det er betimelig å spørre seg om det å overvåke barn (eller mennesker generelt) via GPS er etisk rett.
Jeg mener at det ikke er det all den tid at hvor jeg befinner meg er en strengt personlig sak, og at det er noe jeg gjerne vil at mine barn også skal oppleve.
Som sagt i mitt første innlegg, vi har da fått ungene hel hjem i alle år uten GPS, så en slik overvåkning fremstår både unødvendig og kanskje krenkende.
Jeg tror også at grensene for hva som er greit vil utvides hvis dette blir normalt å gjøre, og plutselig sitter vi her å tracker jentungen på 17 på date eller mannen som er på "fisketur", og anser det som vår soleklare rett.
Ugreit, spør du meg.
Trulte sa for siden:
Den ser jeg ikke. Ikke i det hele tatt. Har ikke tenkt å chippe ham som 16 åring, selv om det hadde nok vært ønskelig!!
Men å kunne finne sin egen syvåring? Hvordan er det etisk mer betenkelig enn å fotfølge om det er alternativet? Man vil jo ha kontroll på hvor ungene er når de er små?
Her får min gutt løpe opp til skolen og leke i skogen, ut å sykle i nærområdet. Mens nabogutten kun får gå rett til annet hus og leke der.
Jeg ser det som en trygghet for jeg ønsker virkelig at gutten skal få utfolde seg annet enn på besøk hos andre og uten konstant overvåking av meg.
007 sa for siden:
Men om man trenger GPS til å finne barnet sitt er han kanskje ikke moden nok/stor nok til å slippes?
Nextlife sa for siden:
Ved å fotfølge han har han reell opplevelse av å være overvåket, det har han ikke ved tracking, og vil da lettere kunne veiledes i fht hva som er greit og ugreit.
Sånn lærer man av.
Trulte sa for siden:
Joda, det er en samvittighetsfull unge. Men problemet ligger mer i at jeg IKKE ønsker å detaljstyre. Men at han kommer hjem når han er sulten, og jeg ikke forstyrrer i lek unødvendig. Men siden far ikke er tilstede i sommer, så må jeg få tak i ham når vi skal noe. Det er slettes ikke alt jeg vet om når han løper ut... :)
Og i dag hadde han i tillegg det så gøy at han ikke kom på fire timer, og hadde visst blitt fôret.
Skremmern sa for siden:
Enig med deg. Etiske betenkeligheter når vi snakker om en sjuåring? :sjokk:
Input sa for siden:
Jeg ser den, men slik jeg forstå HI var det ikke sånne situasjoner dette var tenkt til?
Mulig jeg bare er lat mamma, men jeg hadde gitt ungen min en kjip mobiltelefon og sluppet å springe etter ham. Men må innrømme at jeg sliter hardt med å se at det skal være noen privatsak for en sjuåring hvor han er, mitt barn må nok bli betraktelig eldre, sikkert nærme seg 17, før vi er der.
Darth sa for siden:
Jeg er veldig enig med det nextlife skriver. Man flytter noen grenser når man overvåker barna på den måten. Jeg slår et slag for å heller være litt strengere overfor ungene når det gjelder hvor de får lov til å gå, og når de skal komme hjem.
Trulte sa for siden:
For å si det slik, jeg hadde ganske kraftige ilinger i magen da jeg ikke hadde sett gutten på fire timer og nabogutten han løp ut sammen med var hjemme. Jeg kjenner ikke gutt nr 3, og bare sett moren på skolen, ikke snakket med henne, og ikke fant jeg noen tlf.nr.
Siritk sa for siden:
Hva gjør dere når GPS-lokaliseringen viser at poden er i sjøen? Mest sannnsynlig feilposisjonering, men likevel. Eller poden er inne i et hus og gpsen ikke greier å få sendt ut signaler? Teknologien er ikke feilfri.
Jeg mener at mobil/klokke osv er en bedre løsning enn GPS såfremt barnet ikke har behov for å bli funnet på sekundet.
Katta sa for siden:
Jeg ser betenkelighetene, men jeg er ikke med på en "sier du a, så må du si b og så c"-argumentasjon. Det går faktisk an å bestemme seg for at grensa går på b og holde på det. En sjuåring er stort sett i vimsealderen, men stor nok til at de kan gå fritt. Spørsmålet er hva som skjer idet de glemmer klokka. Hvis man da kan ringe til 4 utvalgte foreldre eller gå seg en runde og finne dem igjen er det ikke noe problem, men hvis man må forlate sovende småbarn og løpe rundt i boligfeltet er det ikke noe særlig. Unger er veldig forskjellige. Jeg tenker at gps-tracking kan være helt greit på yngre barn hvis teknologien er der. Idet barnet selv ikke lenger synes det er greit synes jeg heller ikke det er greit lenger. Jeg ser at grensa mellom trygghet og overvåkning er hårfin, men etter å ha vært på desperat jakt et par ganger ville jeg vurdert det dersom det hadde vært mulig. Løsningen for vår del ble mobil, jeg ser ikke helt at det er noe mindre invaderende egentlig.
Darth sa for siden:
Men hvorfor får gutten så stor frihet til å gå rundt som han vil? Kan du ikke si at han skal komme hjemmom og si fra hvis han "bytter sted"?
Nextlife sa for siden:
Jupp.
Dessverre er barns personvern en tåkeformulert rettighet i norsk lovverk, men det har vært gjenstand for debatt. Midt inne i denne artikkelen
personvern.info/tag/barn/
står det noe om det, og jeg klipper ut litt relevant i denne diskusjonen:
FNs barnekonvensjon artikkel 16 bestemmer at ingen barn skal utsettes for ulovlig innblanding i sitt privatliv, og at barnet har rett til lovens beskyttelse mot slik ulovlig innblanding. Dagens gjeldende personopplysningslov har ikke direkte noen bestemmelser som begrenser slike handlinger og tiltak fra foreldre som er beskrevet her. I følge Datatilsynets blir dette, per i dag, et etisk spørsmål – ikke et rettslig spørsmål. Dermed svikter også norsk lov barna i disse situasjonene. Personvernkommisjonen pekte i sin rapport# på en rekke svakheter i forhold til barns personvern. Kommisjonen pekte også på at det er uheldig for barn og unge å vokse opp med at overvåking er et akseptabelt virkemiddel. Kommisjonen peker på at man risikerer at våre barn og unge mister perspektiver som vil være viktig for samfunnet når barnet blir voksent og skal ta del i vårt demokratiske samfunn.
Lovgiver bør sikre at barns personvern blir gitt en sterk og tydelig sikring i lov. Barns rettigheter må tydeliggjøres rettslig; også barnas rettigheter i forhold til egne foreldre. Det er tilsynelatende et behov for å balansere Barnekonvensjonens artikkel 16, som gir barn og unge en selvstendig rett til privatliv, og konvensjonens artikkel 18 som oppstiller et ansvar for foreldre å ivareta barnets behov for sikkerhet og trygghet. I dagens samfunn kan det ikke være tvil om at involvering fra foreldre er nødvendig. Utfordringen for foreldre ligger imidlertid i å involvere seg, uten og innvadere og krenke.
EU-kommisjonen la den 25. januar 2012 frem et forslag til ny personvernlovgivning. Dette er på høy tid. Den gjeldende personvernlovgivningen i EU og EØS baserer seg på et direktiv fra 1995, og teknologien har for lengst gått fra denne lovgivningen. Forslaget fra EU innebærer klarere og strengere regler for personvern, og vil styrke den enkeltes rettigheter. Her må også barns rettigheter befestes.
Katta sa for siden:
Superenkel forskning viser at mobil ikke funker. Den ligger nemlig aldri slik at ungen hører den. Heldigvis blir de større.
Trulte sa for siden:
Nei, som også andre sier, så er den ikke god nok. Så det blir nok å kjøpe mobil med lomme til belte. Vi har allerede en :kjip: en, men den sender jeg med niåringen min når hun skal ut på vift.
Siritk sa for siden:
Du er reflektert og vil nok benytte det på korrekt måte. Min erfaring er at langtfra alle er det.
Trulte sa for siden:
Nextlife: Jeg klarer ikke kjøpe den argumentasjonen.
Mennesker mener mangt og forskjellig. At det er trykket et sted, gjør ikke argumentasjonen mer vektig. Man må henvise til harde facts eller gi meg god argumentasjon. Jeg ser ikke noe av dette her.
Når det er sagt, så er jeg enig med Katta.
Nextlife sa for siden:
Greit nok at du ikke kjøper den argumentasjonen og ikke aksepterer kilden som harde fakta, jeg skrev bare at dette har vært diskutert som en etisk problemstilling, viser deg en kilde, og noe jeg mener er relevant i denne diskusjonen.
Jeg mener det er krenkende å overvåke barn med GPS og at det finnes mye bedre midler for å lære ungene å holde tiden.
Trulte sa for siden:
Hvis overskriften hadde vært: Kjøpe GPS klokke, trenger å finne mannen. Da kan man vel kanskje bevege seg i den retningen. Men mannen er 37, ikke syv.
Men vi får bare være enige om å være uenige.
Nextlife sa for siden:
Jepp.
Anbefaler uansett klokke med alarm, faste meldetidspunkter og konsekvens om det ikke overholdes. 1/2 t kortere utetid påfølgende dag gikk veldig bra her, det gikk å langt at hun måtte være inne til barnetv, deretter forholdt hun seg uterket til tidene hun fikk.
millact sa for siden:
Jeg kjenner igjen det Katta sier om å måtte gå desperat ut på leting. Jeg har lett med yngste i vogn for å finne eldste, mørkt og kaldt. Det er ikke gøy! Barn vimser og planlegger ikke alt. En sånn klokke hadde vært gull verdt enkelte ganger.
Tjorven sa for siden:
Unger jeg ikke kan stole på at kommer hjem til avtalt tid, holder seg på avtalt sted og/eller ikke hører mobilen sin, får ikke gå ute alene. Men jeg vet at jeg er streng.
007 sa for siden:
I så fall er jeg også streng, Tjorven, for jeg er helt enig med deg.
DollyDuck sa for siden:
Enig med Tjorven!
Neket sa for siden:
Enig med Tjorven, og stemmer for klokke med alarm.
Og jeg er enig med Nextlife. Jeg syns ikke det skal være "greit" å GPS-overvåke ungene. Det begynner der, men så finner vel noen ut at det "jo hadde vært fint å vite hva tenåringene driver med" osv, så har man det gående.
Jeg så en dokumentar en gang (husker desverre ikke hva den heter, gikk på NRK tror jeg), der en amerikansk far hadde gps tracking på tenåringsdøtrene. Han fikk en alarm på mobilen hver gang de beveget seg utenfor et forhåndsdefinert lovlig område. Skumle greier.
Puslingen sa for siden:
Eg kjenner eg er mykje enig med Nextlife. Mine unger har fått springe fritt, og ja, det har vært mykje frustrasjon, men å tracke dei på GPS har aldri falt meg inn. Ikkje berre med tanke på det etiske (som har mykje å sei), men også på å få tillit og visa ansvar. Brot på reglar har fått konsekvenser, og det mest effektive har vært å kun få vera i nabolaget dagen etter.
Sjølv 7- åringar er i stand til å følge reglar og skjønne konsekvensar. Ei klokke med alarm er kjempeflott, og han vil antageleg læra klokka samtidig. Sjølvsagt er ungar vimsete, vaksne kan og vera det, men øvelse gjer mester.
jolie sa for siden:
Også enig med Nextlife (men får ikke prikket deg).
Vi bor i et veldig trygt nabolag. Mine har vært selvgående ute siden de var 3-4. Først fikk de bare være en halvtime alene på lekeplassen rett utenfor (mens jeg var på balkongen og stadig overvåka), også fikk de gradvis mer og mer frihet. Nå har de beveget seg til neste boligfelt og i løpet av sommeren skal de lære seg å krysse en vei for å komme seg til neste boligfelt og til butikk som åpner snart.
De må komme hjem og spørre (eller låne tlf og ringe hjem) om de kan få gå inn til noen. Funker veldig bra. De får også et tidspunkt når de skal hjem og informerer antageligvis foreldrene der de er om det, for de kommer alltid hjem til riktig tid. Det har vært et par runder med at minsten ikke vil inn når han ropes inn for kvelden, at han stikker av i raseri og at eldste har vimset seg bort. Det har ført til kortere utetid, restriksjoner på hvor de får dra osv.
De har relativt stor frihet, men jeg er også ganske streng om de tøyer strikken for langt. Mobil er ikke aktuelt på et par år enda, og å tracke unger via GPS er veldig i gråsonen for meg. Ikke bare barn, men alle mennsker. Ja, det ville vært praktisk å tracke individer som er "ustabile". Barn, gamle, mentalt ustabile. Men hvem skal bestemme hvor grensa går? For det hadde vært innmari fint å kunne tracke 15-åringen når hun skal på "overnattingsbesøk" hos ei venninne. Eller mannen, når man mistenker at all den kveldstreninga egentlig er noe annet. Evt kan vi jo bare chippe oss alle sammen og la myndighetene ta hånd om trackingen. På den måten reduserer vi i alle fall antallet kidnappinger og andre forsvinninger drastisk.
Carrera sa for siden:
Der er jeg også. Virkelig.
Og hvor ender man egentlig med å spore dem med GPS? Jo, man ser hvor de (mest trolig er), men man må gå ut for å hente dem.
Vi har hele veien vært klare på at vi til enhver tid skal vite hvor barna våre befinner seg. Det har vært et krav. Om de nå skulle gå til venn A, og denne ikke var hjemme, og de dermed ville gå til venn B i stedet, så måtte de komme hjemom for å si fra. Det var et krav, selv om det betydde en stor omvei for å varsle fra.
og begge to har fulgt det kravet. Gud vet hvor mange ekstra turer de har tatt for å følge dette, men de ha gjort det. Vi har selvfølgelig også hatt våre runder i nabolaget hvor vi har ringt på alle dører for å høre om vår håpefulle var der, men stort sett har de fulgt regelen.
Vi har også utstyrt våre med mobil ganske tidlig. Dels for å gjøre ting enklere for dem, og dels for vår del. Da er det bare å ringe, og alle sparer mange unødvendige turer.
vi har mulighet til å spore dem på telefonene, men søren heller...den stikker dypt. Vi ønsker rett og slett ikke å overvåke dem.
Jeg kan se behovet for små barn, men samtidig så kjenner jeg at det blir helt feil. ført og fremst pga at det jo egentlig ikke hjelper. Javel, vi ser hvor de er, men de må uansett hentes, og kan man stole på at lokaliseringen er riktig? Jeg tør liksom ikke tenke tanken på at en GPS viser at de befinner seg midt ute i et vann...
En annen ting er at en slik lokalisering vil bli en hvilepute, både for barn og foreldre. Barna trenger ikke tenke på klokka og tiden, for de blir jo varslet uansett, og vi foreldre trenger ikke følge med på hvor de er, for det er jo bare å søke dem opp...
Nei, jeg heller til den gode, gammeldagse metoden: stille krav, lære klokka, skjønne at avvik betyr konsekvenser. Jeg tror det har stor betydning for fremtiden. De MÅ lære seg å ta ansvar tidlig. Når de blir eldre og får tider å forholde seg til, så kan man ikke hvile seg på at noen finner dem via GPS.
Input sa for siden:
Jeg skjønner ikke argumentet med at mannen er neste om ungene overvåkes. Betyr det at en sjuåring må få bruke Internett helt fritt fordi vi ellers ender med å kontrollere partnerne våre? De fleste har vel ulike regler for barn i ulike aldre og partnere som lever fritt?
Trulte sa for siden:
Argumentasjonen som faller inn gjør at det hele blir useriøst.
Dette er snakk om en SYVåring. Ikke 17.
Og ja. Hvis jeg blir dement skriver jeg gjerne under på tracking. Trygghet for meg og mine pårørende.
Og ja. Jeg er for røyking av dop om det kan stille smerter hos en dødssyk.
Det hele koker ned til hvordan.
Tjorven sa for siden:
Så du mener at vi som synes at barn som ikke klarer å forholde seg til enkle regler, og dermed mister privilegier er useriøse?
Jeg har en vimete sønn som straks begynner på skolen. Han følges fremdeles når han skal være ute. Det er upraktisk som bare det, men sånn må det bli når han ikke er til å stole på. Han kan finne på å vandre avgårde.
Det er to løsninger: 1) at vi passer på ham 2) at vi tracker ham sånn at vi kan ha oversikt over hvor han befinner seg til enhver tid. Det siste kunne ikke falle meg inn å gjøre.
Når det er sagt; jeg kunne lett ha gjort det på min demente bestemor. Hun var også av typen som bare vandret av sted i rasende tempo og som satt seg på en buss/tog for senere å gå av på en helt vilkårlig stasjon. Da gjerne uten å kunne gjøre rede for seg overhodet. Vi plukket henne opp over store deler av Østlandet, og jeg er utrolig takknemlig for alle de snille menneskene som så denne forkomne damen og tok seg bryet med å finne ut hvem som kunne hente henne.
Men det er utrolig stor forskjell på en sprek, gammel dame med en sykdom og et småskolebarn som ikke gidder å følge regler.
Trulte sa for siden:
Nei Tjorven.
Trulte sa for siden:
Jeg er veldig for å respektere innhold i HI. Svare eller la være, og starte spinoff dersom man blir engasjert.
Skremmern sa for siden:
Ikke sant? Blir for enkelt, og det overrasker meg at så mange her inne ikke er i stand til å sette enkle regler, men i stedet ikke stoler på seg selv og frykter at de skal gå over streken og miste kontrollen.Å ha track på en sjuåring er ikke å krenke barnet, og det er ikke slik at mannen eller syttenåringen blir de neste. :hehehe:
Trulte sa for siden:
Word.
Tjorven sa for siden:
Jeg tror det er der vi ikke er helt enige. Hvor skal grensen gå?
Det vil helt klart finnes folk som mener det er greit å tracke både 17-åringen og mannen.
Trulte sa for siden:
Så totalforbud er veien? Total fordømming av alle varianter?
Skremmern sa for siden:
Ja, og det finnes også folk som synes det er greit å ha Grandiosa til middag hver dag og som kikker over meldingene partneren får, så vi er forskjellige. Dette går i samme kategori som å begrense telefonvalgene og kontrollere internettsidene mindre barn bruker. Etterhvert som barna vokser gir man mer og mer slipp på denne kontrollen, og det er helt naturlig. Men å passe på en sjuåring med de teknologiske hjelpemidler man har bør være helt innafor foreldrerollen og jeg synes det er dumt hvis forsøk på å gjøre det enklere og tryggere for en selv og familien sin, skal tolkes som invaderende og etisk forkastelig når det faktisk er små barn det er snakk om.
Tjorven sa for siden:
Jeg har allerede sagt at totalforbud ikke er noe jeg er for. Men at man bare skal bruke det med uhyre forsiktighet.
Jeg synes ikke at tracking av småskolebarn er noe godt alternativ. Det blir en hvilepute. Hva med å lære ungene at for å gå ut alene så må man klare å forholde seg til foreldrenes regler?
Katta sa for siden:
Selv om det da medfører at barnet faller fullstendig utenfor sosialt? Og selv om det går bra det aller meste av tiden?
Greia med toern min var jo ikke at han stakk av eller ikke hørte etter. Det gikk bra stort sett. Men en og annen gang, stort sett da det passet aller dårligst fant han seg noen nye venner og så glemte han tid og sted. Det var såpass sjelden at en periode med tidligere innetider ikke ville virket, men det var likevel et problem i og med at det var to sovende småbarn hjemme. Og han selv var kjempelei seg. Jeg ønsket meg aldri noen gps-tavle som gjorde at jeg kunne følge med hvor jeg hadde han, men hvis det var mulig å ha nødpeiler på han så hadde jeg hatt det i den perioden der.
Skremmern sa for siden:
Det overrasker meg at dette kommer fra deg, unger er fryktelig forskjellige og noen er veldig svimete og trenger mer tid for å lære seg disse reglene. Å holde dem helt utenfor det sosiale eller fotfølge dem er ikke et godt alternativ i mine øyne, da er den ekstra tryggheten man kan få gjennom å bruke GPS et mye bedre alternativ. Så fremt at utstyret er bra nok, såklart stadig feilmeldinger og misvisende posisjoner gjør vel bare vondt verre.
De lærer seg etterhvert, og bruk av f.eks. Gps utelukker jo ikke terping på regler og øving på å holde tider og bruke klokka.
Tjorven sa for siden:
Jeg tror bare vi konstaterer at jeg er uenig med dere, og at dette ikke er et tema blir vi blir enige om med det første.
Jeg vet veldig godt at barn er forskjellige. Derfor slapp jeg ut et av barna mine tidlig, og det andre fotfølges fremdeles.
Skremmern sa for siden:
Har du tenkt å fotfølge det til det blir voksen? Hvor går grensen på fotfølging? Er det riktig å fotfølge en svimete fjortenåring?
Katta sa for siden:
Jeg tror noe av greia her er hva man gjør når man ikke har mulighet til å fotfølge fordi man har yngre barn hjemme. Da kan man velge å holde skolebarnet innendørs eller man kan slippe taket og terpe på regler og leve med at det glipper av og til. De fleste velger jo det siste, det er ikke akkurat uvanlig at foreldre leter etter halvstore unger på kveldstid. Problemet er når man egentlig ikke har mulighet for å bruke mye tid på den letingen. Det er da jeg kunne ønske meg nødpeiler. Vi snakker om to ganger totalt for min del, men det var ille nok for å si det sånn. Og selvfølgelig fikk han kjenne på manglende frihet de nærmeste dagene, men det er egentlig fånyttes, det var jo ikke som om han vanligvis stakk av. Å bruke GPS til å holde oversikt over hvor ungen er til enhver tid ville jeg ikke gjort.
Tjorven sa for siden:
Men hvorfor er en mobiltelefon et så ubrukelig alternativ?
Skremmern sa for siden:
Svimen min hører aldri når den ringer og glemmer stort sett å ta den med seg. Hun har mistet den to ganger allerede, men vi har heldigvis klart å finne den igjen.
Seksåringen fotfølger jeg ikke, hun er for liten til å dra steder på egenhånd.
him sa for siden:
Jeg er veldig enig i dette. Så vidt jeg skjønner så baserer alle apper på telefonen seg på den innebygde implementeringen i telefonen. Jeg kjenner en del som bruker dette aktivt (spesielt i forhold til trening) og her er det mange morsomme treningsrapporter: Man jogger midt i elva, løper i 50km i timen, beveger seg under havoverflaten etc. Det spiller jo ingen rolle når man gjør det for "morro skyld" (som jeg i alle fall karakteriserer treningsrapportering på FB), men for å faktisk vite hvor noen er ville jeg aldri ha brukt det.Jeg også tror at vi bare har sett begynnelsen på GPS teknologien. Utrolig mye spennende som skjer der.
Siritk sa for siden:
Forhåpentligvis er vi ferdig med GPS om ikke så altfor mange år og over på det europeiske systemet. Det er mye bedre og gir ikke så mange feilposisjoneringer.
gajamor sa for siden:
Junior lommevib og Lynx tactum ville nok dekket ditt behov, men jeg tror ikke man får kjøpt det på vanlig vis, det må nok komme gjennom NAV hjelpemiddelsentralen.
De kobles opp til de vanlige varslingssystemene for brann, dørklokke, osv. Men ihvertfall på junior kan man også installere en knapp hjemme som man trykker på hvis barnet skal komme hjem. Da blinker det på hussymbolet på mottakeren. Junior har også bedre rekkevikke enn Lynx, men man kan sette opp forsterkere, slik at i teorien kan man dekke et område på flere km i omkrets (avhengig av terreng). Tactum-klokka er i største laget til barn, men det finnes også en variant uten urdelen som er mindre og bedre egnet til barn.
Siritk sa for siden:
Du får kjøpt de om du tar kontakt med leverandøren. Ulempen med junior er at den lett forsvinner. Og ingen av disse går på gsm-nettet, så du er avhengig av at de ikke går utenom rekkevidde (selv med forsterkere kan jo det skje).
Billa sa for siden:
Gitt at man gir ungene mobil fordi alltid man vil kunne få kontakt med dem når man lurer på hvor de er, ser jeg ikke helt den store, prinsipielle forskjellen... Begge deler er med på å gi foreldrene en trygghet. Mobilen kan selvsagt barna velge bort å svare på eller de kan lyve når de blir spurt om hvor de er, men utgangspunktet er for å utstyre et barn med mobil er det samme som for om man benytter et annet trackingsystem. Ved behov.
noen sa for siden:
Enig. For meg er dette å tråkke over en grense i forhold til barns integritet, så jeg kunne aldri sette GPS-sporer på ungene. Er ikke barnet modent nok til å vandre på egenhånd, må jeg som forelder sette grenser som gjør at det lærer dette sakte men sikkert.
Ja, det gjelder jo i mange slike diskusjoner, at det å være tilbakeholden kan gjøre livet vanskeligere og ha noen andre uheldige virkninger for barnet. Men for meg går det altså en grense ved GPS-sporing, som gjør at jeg ikke vil ta det i bruk.
Her vi bor er det ikke vanlig at 7-åringer løper avgårde og er borte i timesvis. De er på besøk hos hverandre, og der er det voksne som vet hvor de er og som ville reagere hvis en av dem stakk av. Nettopp fordi mange 7-åringer er for små til å slippe ut på egenhånd.
Og til å diskutere utenfor spørsmålet i HI: Jeg mener det er greit, særlig i spørsmål som dette som er relativt kontroversielle.
him sa for siden:
Kjempespennende! (Jeg har bare jobbet helt perifert i forhold til posisjonering, og det er et veldig fasinerende fagfelt)him sa for siden:
Jeg tenker at man da må svelge noen kameler, men som jeg har sagt over her så er jeg usikker på om jeg ville ha opplevd denne teknologien som beroligene. Jeg synes Siritk sier det veldig treffende når hun spør om hvordan man ville ha reagert hvis man tok en titt på sporingen og så at barnet sitt var posisjonert ute i havet - helt stille de siste 30 minuttene ... (og så er det egentlig ungen som bader, mobilen som ligger stille på stranden i bukselommen og en feilposisjonering som viser at den er ute i havet). Personlig tror jeg hjertet mitt hadde stoppet og jeg absolutt ikke hadde opplevd det som en god hjelp.Tjorven sa for siden:
Personlig ville jeg på ingen måte funnet det betryggende om ungen (7 år) badet alene.
Kanina sa for siden:
Jeg er på linje med Tjorven og noen her. Ikke bare fordi det føles helt feil å overvåke egne barn så til de grader, men også fordi det handler om foreldres frigjøring fra egne barn. På et tidspunkt mener man at barna er store nok til å dra steder på egen hånd, og da må man jo selv også gi slipp. Det finnes helt sikkert unntak hvor man har gode grunner til å følge med på barnet sitt med GPS, men i de fleste tilfeller tror jeg ikke det har noe for seg. Utfra overskriften trodde jeg det handlet om mindre barn, og GPS i stedet for navne-armbånd når man er på f.eks. Tusenfryd.
Trulte sa for siden:
Jeg tror ikke du har lest tråden.
gajamor sa for siden:
Jepp, men der må man nesten gjøre avtaler med barnet om hva som er omkretsen det får leke i. Det som er et større problem rekkeviddemessig er om de leker hjemme hos noen i en kjeller, e.l.
Skulle ønske Vestfold Audio kunne laget en klokkevariant, for Junior har utrolig mye bedre rekkevidde enn Lynx.
Kanskje mobilklokke er tingen?
Embriksmamma sa for siden:
Gi slipp? Når de er SJU år?!
Darth sa for siden:
Altså, jeg har stor forståelse for argumentene om å finne igjen ungene sine når de har vært ute og lekt - jeg har også gått rundt på feltet og lett etter min unge, for all del. Jeg klarer imidlertid ikke å ikke se denne overvåkninga i et større perspektiv. Vi blir allerede veldig overvåket alle mann, og jeg har store betenkeligheter med å venne ungene til å bli overvåket elektronisk fra de er en neve stor. Den generasjonen vil vel antagelig bli enda lettere å overvåke som voksne enn det vi allerede er?
Å overvåke demente pasienter elektronisk, det kan jeg til en viss grad forstå, men det skremmer meg at dette trolig vil gå på bekostning av personkontakt og bemanning.
Når man som foreldre velger å elektronisk overvåke barnas minste bevegelser, så bør man tenke på hva slags samfunn man ønsker seg i framtiden.
Tjorven sa for siden:
7-åringer pleier da normalt sett å få gå til kompiser og til lekeplassen uten følge av foreldre.
Embriksmamma sa for siden:
Mulig det, men å gi slipp er da noe helt annet enn å la dem gå til en kompis man vet hvem er/vet hvor bor - og kanskje man sjekker at de er der de skal?
Jeg har iallfall hatt stålkontroll på mine sjuåringer (har hatt fire av slaget og får en ny om to år), de er små og vimsete og skal da ikke gis slipp på.
Billa sa for siden:
Modenhet er viktigere enn alder. Min sjuåring får i tillegg til å bevege seg i det umiddelbare nærområdet, til å sykle alene til kompiser og fotballbane, en strekning på i underkant av 1 km. Han er moden og fornuftig, og for forsiktig til å bevege utenfor kjente rammer. Min kjepphest har alltid vært at barna skal føle seg trygge her de bor, at pappaen og jeg er trygge på området vi bor i.
Når Sigrid forsvant var Storesøster den eneste av venninnene dom fortdatte å sykle til stallen og ridningen. Alle andre ble kjørt, og de var sjokkert over at hun måttet fortsette å sykle, for det var jo livsfarlig! Vi måtte til slutt kjøre vi også, for Storesøster ble etterhvert så påvirket at hun ikke følte vi var like glad i henne som de andre foreldrene var i sine jenter...
Embriksmamma sa for siden:
Det er jeg helt enig i, jeg tror vel mer på god kommunikasjon med egne barn og foreldrene til andres unger. Og å lære ungene klokka.
Tjorven sa for siden:
I begrepet "gi slipp" legger jeg at de får lov til å gå til lekeplassen eller venner helt alene. Når de er 3 år og skal besøke venner, så følges de jo. Da har man jo gitt slipp når de får gå alene.
Og gradvis gir man slipp på mer og mer.
Elise sa for siden:
Mens der jeg bor er det vanlig, ok og føles helt trygt, at jeg slettes ikke vet hvor 5-åringen befinner seg. Hun går ut, vet hvilket område hun må holde seg innenfor og jeg vet hvilke unger det er aktuelt at hun er på besøk hos. At jeg skulle hatt stålkontroll på hvor 7-åringen min befinner seg til enhver tid er for meg en fremmed og uvant tanke.
Men de er ikke små og vimsete, da. Det er vel der forskjellen ligger. De er store, fornuftige og ansvarsfulle. Om de ikke kommer hjem til avtalt tid pleier de å komme hjem kanskje en halvtime senere, da lekekamerater av og til har annen innetid.
Når det gjelder GPS-tracker tenker jeg at noen barn hadde hatt god nytte av det. Jeg kjenner en som har det på sin demente mor, det funker utmerket (på mobilen). Lillebroren min ble gjentatte ganger kjørt hjem av politiet da han var liten, da han rømte hjemmefra og gikk så langt han orket. De aller, aller fleste klarer seg fint uten.
Skremmern sa for siden:
Men når de man diskuterer mot slenger inn argumenter som "overvåke barnas minste bevegelse" skjønner man at man ikke kommer noen steder med egen argumentasjon. Ingen skal si at man ikke lærer noe etter flere år på forum.
Darth sa for siden:
Siden du siterer meg, så påpeker jeg at man bør lese hele innlegget mitt, ikke bare den setninga. Jeg er skeptisk til et samfunn der vi venner oss til å bli overvåket fra vi er en neve stor. Til vanlig er jeg ikke særlig konspiratorisk av meg, men akkurat dette med overvåkning er jeg svært skeptisk til. Hvem kan overvåke, hvordan lagres det. Når du overvåker barnet ditt med mobilen, da er det jo ikke bare du som sitter på informasjonen om hvor barnet er, for å nevne det mest åpenbare. Et barn som er vant med overvåkning vil ha svakere sperrer for overvåkning som voksne. Vi går i retning av et samfunn der alt vi gjør blir sett, hele tiden. Det ønsker ikke jeg.
Puslingen sa for siden:
Eg har nok aldri hatt stålkontroll på mine då dei var sju år. Dei sykla frå hus til hus, leika i buskar og kratt og var stort sett høgt og lågt.
Mange vil nok sei at eg er alt for laid back, og lar ungane mine gå på sjølvstyr. Eg ser at eg har to barn som har lært av sine erfaringar, og i dag er svært sjølvstendige og ansvarsfulle. Det har også vært mitt mål, og er det framleis.
GPS- tracking av barn er endå ein form for kontroll, og for enkelte vil det føra til overbeskytting. Eit barn er også eit eneståande menneske, og har rett til å bli behandla deretter. Gir det rom til å veksa på sine erfaringar, og tillat det same for deg sjølv.
noen sa for siden:
Godt skrevet. Dette er mye av grunnen til at jeg er betenkt.
Katta sa for siden:
Jeg synes på mange måter at en mobil og krav om at ungen svarer er like mye overvåkning. En sånn type avtale er det ikke uvanlig å ha med nesten voksne unger heller.
Darth sa for siden:
Men det er en type overvåkning som forutsetter gjensidig kontakt mellom to parter.
Tjorven sa for siden:
Det er der jeg synes at den store forskjellen ligger.
Katta sa for siden:
Jo, ja. Hvis man ikke har tjenester som "find my iphone".
Mobil var forresten det første politiet spurte etter da jeg ringte dem. Jeg lurer på om de kan peile den?
(Jeg kunne aldri tenke meg å overvåke ungen, men jeg kunne tenke meg en nødløsning når de andre foreldrene faktisk ikke har reagert på at ungen gikk videre da de ropte inn sin for å sove). Og dere som sier at dere har modne, flinke barn som er godt oppdratt? Det trodde jeg også for å si det sånn. Men det var lyst, det var sommer og barna i nabobyggefeltet var fortsatt våkne og utendørs og det ble servert is.
him sa for siden:
En slik avtale er det vel vanlig å ha med voksne også? Jeg har feks en implisitt forventning om at folk har med seg mobilen sin og svarer når man ringer, eventuelt ringer tilbake innen rimelig tid. Jeg hadde feks blitt redd for moren min (vi bor på forskjellig plass i landet) hvis jeg ikke fikk tak i henne innen (det jeg definerer som) rimelig tid.Posisjonering tenker jeg er nødvendig når man ikke kan forvente seg at folk svarer på telefon. For hvis man ikke tiltror vedkommende å svare på telefonen er jeg ikke sikker på om jeg hadde tiltrodd vedkommende å ikke legge fra seg telefonen ...
zinatara sa for siden:
Jeg har også betenkeligheter når det gjelder denne teknologien. Jeg vet at de har et prøveprosjekt når det gjelder demente her jeg bor, men det blir kun gjort på de som er klare nok til at de selv har gitt samtykke. Dette kan jo være gode hjelpemidler dersom alternativet er at de må bo innenfor låste dører.
For oss har det så langt fungert bra med mobil. Men i tillegg har vi også regler om at hun må avtale hvor hun drar. Så det er sjelden vi må ringe for å finne ut hvor hun er.
Klart det kan være greit å vite hvor barna befinner seg, men hvor går grensene? Både når det gjelder alder og hvordan man bruker disse verktøyene. Jeg håper at jeg kan klare å stole på barna mine og gi dem gradvis mer kontroll over livene sine etter hvert som de blir eldre. Jeg husker fra min egen barndom at de foreldrene som prøvde å kontrollere barna sine mest, gjerne var de som visste minst om hva som skjedde. Og jeg skal garantere at iallefall eldre barn kommer til å finne ut hvordan de lurer foreldre til tross for teknologien. Er jo ikke noe problem å legge igjen gps-senderen hos venninna man skulle "overnatte" hos. Eller finner måter å deaktivere apper på smarttelefonene sine.
Ja, det er surt å måtte lete etter barn, men kanskje det også gjør at man reagerer sterkere på at de ikke holder avtaler og dermed lærer barna etterhvert. Kanskje kan det også være flott for barna at man ringer litt rundt til foreldre til vennene deres og på den måten har kontakt med hele nettverket til ungene.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.