Hvis en ordning er mindre tungvindt - er ikke det en bra ting? Eller er det et poeng at det skal være tungvindt og vanskelig å få kabalen til å gå opp?
For mydighetene er det overordnede målet at samfunnet skal bli bedre. Jo mer likestilt kvinner og menn er i arbeidslivet jo bedre.
Da står de fritt til å støtte økonomisk de familiene som får til en mer likestilt fordeling av permisjonen. Det er fullstendig uinteressant at enkelte familier har det mer tungvint enn andre for å benytte seg av den økonomiske goden.
Det er enda mer tungvint for kvinner å leve i et samfunn der hvor man ikke får jobb fordi menn er mer stabil arbeidskraft.
Jeg synes dette med fedrekvote er som å få studielånslette om man bor nordpå, det er ikke pålagt, og det er klart mer lettvint for de som har studert i Troms og har familie der å fortsette å bo der. Men om dette økonomiske incentiver gjør at noen fler holder seg der så er det bra, selv om det er tungvint for andr å benytte seg av det.
Fedrekvote er på samme viset. Om man velger å takke nei til det, så har man fortsatt lang periode med økonomisk støtte fra myndighetene.
Joda. Jeg kan skjønne det der med at noen syntes det var urettferdig at far skulle ha mer enn mor. Jeg bare synes det er dumt å gjøre det mindre valgfritt enn det trenger å være. Men nå synes jeg mest mulig valgfrihet bør være utgangspunktet, og det har så langt egentlig ikke vært nødvendig å kvotere uker til mor. Men hvis det kan være med på å gjøre fedrekvoten mer spiselig så kjøper jeg den altså.
Men, altså, om jeg har lyst til å være hjemme i 2-3 år med ungene, og mannen min ikke vil/kan ta permisjon, er det jo ingen som nekter oss dette? :gruble: Grunnen til at systemet er som det er er vel at det a) er bra med lange permisjoner slik at barna kan bli ammet og mor kan komme seg igjen og b) man ønsker at far og barn også skal få mye tid sammen. Men man står jo like fullt fritt til å velge bort amming, velge kortere perm, velge bort pappaperm, eller for den del, være hjemme et ekstra år.
Jeg synes det er veldig rart at da man skal vekte verdier så er det mange som anser det som en Bra Ting at mor prioriterer barna foran kalde verdier som jobb og penger, mens det er stor aksept for fedre som jobber masse, er borte hele uka etc. Det er jo ikke uvanlig med damer som sliter med å få hverdagen til å gå opp fordi mannen er så mye borte, og fordi man til syvende og sist synes penger likevel er såpass viktig at å gå ned i levestandard og få en enklere hverdag med to tilstedeværende foreldre ikke er verdt det.
Jeg er ikke uenig i at hver familie skal velge det som passer dem best, men jeg synes ikke man kan klage over at man ikke får godene fra valg a) da man velger løsning b) selv.
Jeg lurer på om ikke en del av dette tiltaket er fordi man ser konsekvensene ved samlivsbrudd. Plutselig er det ikke like ok at mor ikke har jobb som dekker det hun trenger, og at far aldri har lært hvordan det faktisk er å følge opp ungene på alle plan.
Noe av greia her er vel at godene for de som ønsker valg b har blitt degradert en smule.
Jeg synes at det er veldig bra at vi har en lang permisjon og jeg synes ikke at man skal legge opp løpet slik at det blir vanskelig å fullamme barnet etter WHO-retningslinjer. Mao synes jeg at det er nok fedrekvote fra fellespotten nå.
Jeg synes det er bra med fedrekvote pga likestilling, og jeg synes ikke at man skal oppheve den ordningen allerede nå, det vil da i praksis medføre en lengre mammapermisjon og ellers rykk-tilbake-til-start likestillingsmessig.
Jeg synes dessuten at det nå er mer enn nok permisjon og at man bør se på andre tiltak for barnefamilier som hjelper i alle de årene man ikke har en forelder hjemme.
Det var disse kommentarene jeg reagerte på, og da kanskje spesielt "sist jeg sjekket var prevensjon enkelt tilgjengelig og ganske sikkert", det var den som førte til "da burde jeg vel tatt abort, da, om jeg plutselig ble gravid! :snurt:", kommentaren min.
Jeg er ikke fornærmet. Og så klart mener jeg at dette er noe man skal tenke over.
Jeg er litt usikker på hvor du har det fra at de som har problemer med å ta ut en hel permisjon mener at det overhodet ikke er suboptimalt?
Jeg har ikke "tydeligvis ment" at du har dømt meg uegnet som forelder. :knegg: Det hadde tatt seg ut. Igjen, det var de to utsagnene fra deg og Darth jeg quotet oppi her, det synes jeg var, tja, litt tøft å lese. Så da sa jeg det.
:nikker: Jeg tenker ikke på hverken betalt fødselspermisjon eller fedrekvote som en ordning som primært skal gjøre livet enklere for den enkelte familie, men som en ordning som skal gavne samfunnet som helhet. At folk velger å få [flere] barn, at menn og kvinner i større grad blir likestilt i arbeidslivet, og at barn vokser opp i familier med trygg økonomi, det er ting som er bra for samfunnet. Og det er viktig å vurdere og eventuelt justere ordningene for å sikre disse viktige tingene best mulig.
Jeg syns du er mye mer hårsår enn du trenger å være på bakgrunn av mitt innlegg, Maverick. Abortfabuleringene er forøvrig dine alene, absolutt ikke mine.
Det at vi i det hele tatt har betalt foreldrepermisjon er jo fordi staten ønsker at flest mulig skal jobbe. I motsetning til f.eks. barnetrygden er ikke fødselspermisjonen ment som et utlignende tiltak, om jeg har forstått det riktig.
Da blir permisjonen på 49 uker, inntektstapet når far skal ta ut permisjonen blir ikke så stort, som er ett av argumentene mine medkvinner bruker for at far ikke kan ta ut permisjonen, de har ikke råd til det.
Da bringer du argumentet om at det blir vel kort tid til amming og innføring av fast føde på banen så det holder, og du gjør at de som fortsatt ikke har mulighet til sammenhengde fedrekvote må søke barnehageplass eller dagmamma fra 7-8 mnd alder.
Jeg synes at fedrekvote er en fin ting. Likestilling er viktig. Men fedrekvote er ikke for meg et så opphøyet og overordnet mål at god omsorg for spedbarnet kommer i annen rekke.
Jeg lurer mer på om mor og far burde få velge ulik dekningsgrad om de ønker det. For eksempel fedrekvote 12 uker med 100% og 16 uker med 80% (eller hva de faktiske tallene blir). Og at man evt også kan få velge helt ned i 60-70% dekningsgrad om man ønsker det for å få hjelp til å strekke finansene frem til barnehagestart.
Ja, sånn som det er nå så er fedrekvota 14 uker uansett om det er åtti eller hundre prosent dekning. Det inntektstapet man snakker om på grunn av dette, det er reelt, men i mitt hode er akkurat den diskusjonen litt et symptom på at vi har det vanvittig godt.
Men, jeg er enig i at mor og far burde kunne velge ulik dekning. Først da får man kanskje virkelig bra valgfrihet. Så lenge fedrekvoten ikke blir lengre ved åtti prosent dekning så vil det jo lønne seg å ta hundre prosent for far - samtidig som det da vil korte ned den øvrige permisjonen med dagens ordning.
Klart vi har det vanvittig godt. Man skal ikke heve blikket veldig høyt før man ser at vi har det i overkant godt også. Men jeg synes ikke det er grunn til å ikke prøve å komme frem til den best mulige løsningen på velferdsgoder vi tross alt bruker ganske mye penger på.
Jeg synes valgfri dekningsgrad for begge foreldrene hadde vært lurt. Også er jeg enig med Katta at dersom 80 % faller bort, så begynner det å gå på bekostning av barnets velferd, og det er absolutt ikke en god ting.
Jeg ønsker heller at det blir rett på barnehageplass fra det tidspunktet en 100%permisjon går ut enn å flekse med 60-70 prosenter. Det er ingen god løsning for de som har minst eller bare sånn passe økonomi å fikse ventetid med redusert inntekt.
Jeg er imot å fjerne muligheten til 80%, men utover det er jeg enig med deg. Det beste er om man kan melde inn tidspunkt for barnehageplass til kommunen for eksempel 6 mnd i forveien, og så har man da krav på plass.
Det er jo allerede slik i en del kommuner at man får plass fra når man har behov og hvis det blir et krav om å kunne skaffe plass på 6 mnds varsel tror jeg dette vil være mer samfunnsøkonomisk og likestillingsmessig lønnsomt enn situasjonen i dag hvor folk (flest kvinner) tar ut ulønnet permisjon i ganske lang tid fordi det ikke er barnehageplass å oppdrive når de trenger det.
Det kan være litt spennende å administrere ser jeg. Her i byen får vel omtrent alle en eller annen plass, men det er ikke helt uvanlig på mine kanter å ta ulønnet permisjon til man får den plassen man vil ha. Og jeg skjønner det jo, tidsklemmehverdagen går ikke akkurat opp hvis man skal levere og hente to unger på ulik kant av byen. Jeg valgte å betale for plass et halvår i forveien for å være sikker, den muligheten har falt bort nå.
Eg pleier vanlegvis ikkje hoppe inn i ein diskusjon utan å ha lese meg opp på resten av tråden, men eg tenkte det var meir på sin plass å fortsette i denne tråden enn å starte ein ny med omtrent same tema.
Ap holdt fast ved at det var god innvandringspolitikk å få kvinner ut i arbeid, og mente at dette var et viktig virkemiddel. Jeg er enig i det første, men ikke det andre.
Det er vel for at ikke utenlandske mannlige arbeidere skal komme hit, jobbe en stund og få selvstendig opptjeningsrett, hente hit sin gravide kone som ikke jobber, ha permisjon med barnet og jobbe svart mens kona er hjemme med barnet.
Som Katta sa - penger, altså.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.