Anne Eskild, Professor Ved Kvinneklinikken, Akershus Universitetssykehus
Har skrevet i Aftenposten i dag, om at biologi ikke kan vedtas bort. Hun viser til at det var annerledes, og kanskje hun mener at det var bedre før?
For 50 år siden hadde kvinner respekt og rettigheter som mødre. De fikk være over en uke på sykehuset etter fødselen. På sykehuset tok noen seg av barnet slik at den nybakte moren fikk hvile. Hun fikk gratis husmorvikar når hun kom hjem. Det var en selvfølge at pappaen forsørget mor slik at hun fikk gi barnet omsorg de første årene av barnets liv. Helsestasjoner var utbygd som støtte for mor og barn.
Det er liten anerkjennelse av at det tar tid å være mor – og far – i dag, mener Karianne Gamkinn.
Om vi skal 50 år tilbake i tid hadde kvinnene 12 uker fødselspermisjon, kan det virkelig sammenlignes, og deretter i samme artikkel si at man nedprioriterer mødrene?
1 uke på sykehus og 12 uker permisjon, versus et par netter på sykehus og 49 uker total permisjon?
Kanskje det var mer status å være hjemmeværende for femti år siden, men fikk du barn var det ikke alltid du fikk fortsette om du tok mer enn 12 uker permisjon.
Jeg synes at det er litt lite nyansert av Anne Eskild, å bare sammenligne liggetiden på sykehuset.
Jeg synes debatten hele tiden polariseres voldsomt.
Jeg synes dessuten det er ganske historieløst å hevde at det var bedre for femti år siden. Man fikk ikke ha babyen inne hos seg og det var få som ammet. Å hevde at dagens permisjonsordning i Norge er lite kvinnevennlig/barnevennlig er virkelig helt bak mål.
Jeg er enig. Man kan kanskje si at statusen til husmorrollen vs. yrkeskvinnen som sådan har endret seg en del i favør yrkeslivet, men statusen til kvinner som likeverdig deltaker i samfunnet har virkelig bedret seg mange hakk. Og for fedre som vil prioritere familien også. Jeg tør ikke tenke på hvordan stakkars lille Lysbakken hadde hatt det på 60-tallet. :blånn:
Jeg synes det der var historieløst vissvass. Og jeg er helt månebedotten over at Høyre synes det er godt valgflesk å ville fjerne historiens mest effektive politiske grep for å fremme likestilling, nemlig den meget skånsomt innførte fedrekvoten. Jeg skjønner at man kan være uenig i de siste justeringene av den, men å foreslå å fjerne den synes jeg er helt koko. Det virker! Det forandrer på ting på ordentlig! Hallo!
Jeg er jo prinsippielt helt enig med Høyre i at dette er noe familien skal og bør bestemme selv. På den annen side kommer jo noen ganger samfunnets interesser foran enkeltindividenes rett til egne valg. Dette er typisk et veldig vanskelig skjæringspunkt for meg.
Jeg er jo for det meste sosialist (om enn en vrang og elitær en med hang til individualisme), og for meg kommer samfunnsperspektivet soleklart i første rekke her. Jeg er temmelig overbevist om at familiene vil falle tilbake på strukturelt uheldige og samfunnsmessig kvinnefiendtlige valg om Høyre får gjennom forslaget sitt.
Litt på siden kanskje, men jeg synes fortsatt det er rart at så få velger at far tar mer av "støyten", si, mens ungene er i 1-3 års alder. En del tenner jo på alle pluggene så fort man nevner ordet likestilling, og tenker automatisk permisjon delt nøyaktig på midten, gråtende mødre som pumper seg på do og ettåring med nitimers dager som det eneste alternativet. Samtidig har jeg inntrykk av at en del mødre jeg ble kjent med da vesla var bitteliten for 11 år siden startet ut som veldig tradisjonelle, for så å ha havnet i en rolle hjemme de ikke trives i. Det er kanskje kos å ta 80% av ansvaret hjemme med en liten en, men ikke like mye kos da man har 3-4 barn i ulik alder og en hverdag hvor man er avhengig at mannen jobber mye, pendler og hva-har-du. Hva er det som gjør at så mange havner der?
Nå har jeg diskutert dette med min mor som fødte for femti år siden, og hun kan fortelle at det var forventet at hun sa opp jobben sin lenge før hun ble høygravid og at man knapt fikk ta på barnet sitt før man fikk det (eller meg :knegg:) hjem. Pappaer fikk kun komme på besøk i vistittiden en tine hver dag, søsken fikk ikke vær med i det hele tatt, man måtte bli på sykehuset den tilmålte uken uansett hvor sprek man var, og ingen hadde nok melk til babyene som skrek hele tiden men kun skulle mates hver fjerde time. Alt var så mye bedre før. :stuart:
Forøvrig er familiepolitikken til høyre så hinsides at jeg aldri noensinne kunne finne på å stemme på dem, selv om jeg synes næringspolitikken deres av og til har noe for seg.
Jeg er veldig imot kontantstøtte og veldig imot å fjerne fedrekvoten.
Jeg tror de fleste i Venstre har det som meg. Noen havner på den ene siden, noen på den andre. Jeg har vel vinglet mer her enn i noen annen sak jeg kan huske. (Jada, Esme. :knegg: )
Men ja, jeg tror Venstre (og KrF) har landet på å beholde fedrekvoten i hvert fall en stund til. Det er vel der jeg også er. (Jeg var i mot å innføre den, men er for å beholde den. :stuart: )
Jeg blir oppgitt over argumentet "Folk må få bestemme selv" som om det er slik i alle yrker at menn kan velge foreldrepermisjon om det blir helt frivillig. I mitt yrke hadde det blitt slutt på dagen at mennene hadde tatt permisjon, ikke fordi de ikke har lyst, de fleste av dem gleder seg skikkelig, men fordi de ikke hadde turt. Det er så hard kamp om de faste jobbene, at de ikke hadde tatt sjansen.
Dessuten er det så fleksibelt,de kanjo ta ut tiden som annenhver fredag over tre år feks. Fedrekvoten er et gode, som folk kan si ja eller nei til. Jeg er helt imot å fjerne den.
Mens i andre yrker kan det være vanskelig å ta ut den forbeholdte kvoten, enten for mannen eller kvinnen. Da mister man den. Det er ikke som om begge kvotene kom på toppen av den eksisterende felles foreldrepermisjon, mesteparten ble kjønnsbestemt innen den som var der.
Når det gjelder dette med kvinner som blir mødre og før vs nå er det noe som har endret seg i negativ retning, og det er at det ligger i systemet eller i forventningene at man skal være så friske og glade alt for tidlig. Det at man før i tiden lå på barsel i flere dager og at familien tok over hus og hjem en periode slik at den nybakte moren fikk konsentrere seg om den nyfødte og seg selv i barseltiden tror jeg var bra, og det har vi mistet i overgangen til effektive føde- og barselopphold og mer kjernefamilie med likestilling enn kvinnefellesskap i storfamilien. Jeg tror på ingen måte at det er noen løsning å skru tilbake klokka, men det er viktig å ikke glemme at det koster å gå gravid og føde, det koster å amme og det er store omveltninger man skal igjennom både fysisk og psykisk. Det gjelder først og fremst barseltiden, men det er en prosess som kan vare ganske mye lenger. Dermed stiller aldri kvinner og menn likt når de blir foreldre. Menn kan aldri få opplevelsen av å ha et barn i magen, men de stiller på sett og vis friske og uthvilte i motsetning til mor.
Mens det før ble forventet at man skulle si opp jobben og bare være mor blir det nå forventet at mødre (og til en viss grad far) skal greie å sette biologien til side i større grad enn det som føles greit for mange.
Men hva høyre rører med nå sliter jeg med å forstå. For det er jo allerede idag en utfordring for menn å få forståelse for at de skal ha permisjon. Og menn som vil ha mer permisjon har en utfordring hjemme også. Det er ikke sånn at pappapermen er så gammel i dette landet heller, for selv om det har vært der endel år var det 4 uker i mange år. Det er først de siste 4-5 årene det har vært en permisjon som arbeidsgivere har merket noe særlig til. I tillegg må de forhandle på hjemmebane. Jeg har ingen tro på at det føles naturlig for flertallet å ha far hjemme såpass lenge, spesielt i og med at mor som regel er hjemme først og da vil det ofte være tungt å bryte av hvis man ikke må. Jeg er enig med høyre i prinsippet her, men jeg tror ikke det vil fungere ennå.
Det er da man får 7 mnd gamle babyer i barnehage. Jeg er ikke helt enig med deg der, men jeg mener likevel at fedrekvote er det minste ondet om man skal si det sånn.
Hva med argumentet om at det er vanskelig å håndtere de korte permisjonene? Jeg har lest noen innlegg de siste dagene som handler om det. En lang permisjon medfører ansettelse av vikar, en kort permisjon (f.eks. 2-3 måneder) er et mye større problem. Skal bedriftene høres når det gjelder dette, eller må de bare skjerpe seg og omstille seg til den nye virkeligheten?
Det har du rett i, men jeg er også redd for at fler menn kan oppleve hva Esme nevner, at de rett og slett ikke våger ta ut pappapermisjon fordi de enten da kan gå glipp av fast stilling, eller miste andre goder de har opparbeidet seg på jobben.
En nær venn av oss, han sa faktisk opp jobben sin -(har ettertraktet utdanning, og kan velge og vrake blant jobber, så han er som sådann heldigere enn mange andre) - da han kom til sin sjef og fortalte han skulle bli far:
Han fikk til svar: "ja, gratulerer... Men en ting skal du vite - det er mulig du har krav på pappapermisjon, men her i vårt firma, blir det ikke praktisert, for å si det slik." Han var, direkte uttalt, forventet å stille på jobb fra dag 1 baby ble født og la være ta ut permisjon, for slik gjorde de det der.
Vår venn kunne si opp, og han tok en god og lang permisjon med barnet sitt.
Ikke alle menn er like heldige, og så lenge det eksisterer forstokkede holdninger i samfunnet om at far ikke skal ta permisjon og være hjemme med barnet sitt, så mener jeg at ordningen med permisjon øremerket far, slik den fungerer i dag, er nødt til å beholdes.
Det er ikke mange dagene siden jeg snakket med en sjarmerende bedriftsleder som fortalte at de ikke ansatte kvinner i fertil alder og at de forventet at menn hverken tok sykt-barn-dager eller permisjon. Jeg tror det er vanligere enn vi liker å tenke på.
Men min sjef som på ingen måte er noe sånt sjarmtroll sliter med permisjoner på 2-3 mnd. Dvs 3 mnd begynner å monne, da må man liksom regne med fraværet såpass at det må bli vikar. 2 mnd + ferie blir bare en lang periode med dårlig bemanning, for man kan ikke ansette noen for så kort tidsrom.
Jeg er så heldig å ha en bedriftsledelse som selv tar permisjon, men jeg tror nok ikke det er uvanlig at ledere litt opp i åran er som Katta beskriver.
Jeg mener altså at vi må beholde fedrekvoten til en ny generasjon bedriftsledere (og fedre) er vokst fram.
Hvorfor har ikke Toffskij utvidet prikkekvote? Det er fryktelig irriterende å alltid få beskjed om å prikke andre, når man egentlig bare blir grønnprikke Toffen.
Nå har jeg ikke lest kronikken, men sitatet viser at dette dreier seg om en kvinne som tror at alle kvinner i gamle dager var priviligerte hjemmeværende fra den høyere middelklasse. Med mann med god lønn og hushjelp.
Prøv å finne en hvilken som helst arbeiderklassekvinne og fortell henne at hun hadde det bedre enn hennes døtre har det nå. For eksempel en av de som måtte gå fra to-tre år gamle barn alene hjemme når hun skulle på jobb. Og håpe at det gikk bra. Eller en av dem som hadde en mann som ikke ønsket, eller ikke maktet, å forsørge henne. :sint:
Jeg skal innrømme at jeg misunte min mor den husmorvikaren hun fikk etter keisersnitt. Men ettersom hovedgrunnen til at hun fikk den var at ingen regnet med at min far kunne gjøre noe som helst med hus og barn. Og min mann faktisk kunne det, så tror jeg likevel at jeg foretrekker min etter-keisersnitt tilværelse, fremfor hennes.
Og det er en sannhet at for mange menn er det fremdeles vanskelig å gå til arbeidsgiver og si at de skal ha permisjon. Julie Brodtkorb har vel aldri levd i den virkelige verden.
Jeg tror dessverre det er ganske mange menn det ikke er så viktig for, jeg. Det er jo ganske slitsomt, med et barn som nærmer seg året og mye husarbeid og styr, dessuten skjer det veldig mye viktig på jobben for tida og det passer rett og slett ikke å ha permisjon nå. Dessuten skal vi jo tre uker til Thailand i ferien og da får jeg knyttet masse kontakt med barnet, og jeg koser og herjer masse når jeg kommer hjem fra jobb (mens mor lager middag) og fram til leggetid.
Det er ganske mange kvinner som mener at fedre knytter nok bånd til barna selv om de nesten ikke ser dem også. Og som kommer med utsagn av typen "jeg har jo lyst til å være hjemme. Han har ikke lyst, og det passer ikke på jobben. Det er veldig dumt at familier som oss ikke kan velge det som passer best". Sitat en som bor ikke så langt fra meg.
Jeg er en av de som alltid argumenterer mot å binde opp mer av permisjonen enn det som er gjort til nå, og da av hensyn til mor, barn og amming. Men å fjerne pappapermen fullstendig blir litt i overkant mye frihet for den norske befolkningen foreløbig, i hvertfall hvis man faktisk mener det er viktig at papper tar permisjon.
Det festlige er at mange av mødrene som sitter med slike holdninger synser ganske høylydt om andre mødre som benytter barnevakt, har for kort permisjon, ikke jobber deltid..
Samtidig kommer det kanskje litt an på hva man legger i foreldrerollen. Jeg er der at bortsett fra ammingen kan visselig mannen gjøre alt like bra som meg. Om jeg mente at mor og far var/er to svært ulike roller ville jeg sikkert sett annerledes på det. Men jeg kommer aldri til å forstå logikken i at hver ekstra mnd man tar ulønnet ekstra perm/jobber deltid er ren investering i barna, samtidig som man sier at pappaperm ikke er så viktig, og at lange arbeidsdager ikke står i veien for barnas tilknytning til far.
Dersom fars tilknytning ikke er viktig, og hans rolle er bare å finansiere mors sin familie, så henger det på greip. Jeg synes derimot at de bør innrømme at det er det de gjør.
Det jeg blir sur over er folk som argumenterer heftig for at det ikke er viktig at far har alenetid med barna, og som klager i ettertid på at han ikke tar ansvar.
Om man skulle kjempe for noe nå burde det være at fars inntekt danner grunnlaget for fars permisjon. Ellers kan reglene være som de er nå synes jeg, fint at far har tid med barnet.
Jeg hørte på Ap på debatt på radio i dag om dette. Det var virkelig goddag-mann-økseskaft. :gal: Det var kjempeviktig at far hadde fedrekvoten, men ikke hvis mor var innvandrer som ikke deltok i arbeidslivet, for da var det viktigere at hun kom i arbeid, og det ville hun ikke hvis faren kunne snylte ... eh, bruke sin selvstendig opparbeidede fedrepermisjon. Hallo?
Det må være deilig å være politiker, for uansett hva han ble spurt om ("Men er det ikke urettferdig at en mann som har jobbet fullt ikke har rett til sin fedrekvote uansett hva mor gjør?"), så kan han åpenbart svare på noe helt annet, og si det samme hver gang. :stuart:
Jeg tolket også artikkelen slik. At mor har kommet litt bort i debatten. Artikkelen som fulgte opp denne var også litt mer nyansert (her).
Men tar de menn som har vanskelige sjefer/veldig viktige jobber ut permisjon slik løsningen er i dag, eller er de tallene vi ser representert av de menn som ikke har spesielle hinder/utfordringer med å ta permisjon?
Hvordan løses det hjemme hos de der far ikke tar permisjon til tross for fedrekvote? Ulønnet perm hos mor, tidlig barnehage, dagmamma?
Det er jo et paradoks dette at mor får permisjon uansett, mens fars permisjon er avhengig både av mors opptjening (fedrekvoten) og mors aktivitet (hvis far skal ha noe mer av permisjonen). Dette skyldes selvfølgelig at det ikke er så mange år siden menn ikke kunne ha permisjon mens mor studerte for eksempel. Det var i praksis en ren mammapermisjon. Og så har man gradvis argumentert for at det er viktig at far er hjemme med baby og far har fått mer rettigheter, men ennå ikke uavhengig av mor. Og ingen tør ta i det faktum at gitt at argumentasjonen stemmer, at far er like god som mor hjemme, så er det et paradoks at mor har rettigheter til å være hjemme uavhengig av hva far gjør, men ikke motsatt.
Jeg tror ikke et øyeblikk på at Norge er fullt av potensielle og reelle fedre som har så viktige jobber at de ikke kan være borte. Jeg synes også at det er p tide at fedre får egen opptjeningsrett, og jegbtror jeg mener at permisjon med lønn at til en forelder må forutsette at den den andre av foreldrene gjør noe annet i permisjonsperioden til den ene, men jeg har ikke tenkt ferdig på det.
Jeg synes høyre har blitt fryktelig bakstreversk, først abortutspillet og nå dette. Jeg skal i hvertfall ikke stemne på dem denne gangen selv om jeg har gjo det mange ganger før.
Jeg tror helt ærlig at de kaster det ut til alle de damene som egentlig ikke vil "gi bort" sin permisjon til far. Jeg tror hovedmålgruppa her er damer.
Jeg tror at Høyres innspill kommer for tidlig i forhold til hvordan folk rundtom ser på dette med lik rett til å være hjemme med barna. Vi har rett og slett ikke kommet så langt, og derfor må myndighetene fortsatt presse gjennom kvoter og oppdeling av velferdsgodene, dessverre. Damene er ikke flinke nok til å kreve at pappaene kommer på banen. Mange har ikke LYST til å dele med seg av noe som er blitt sett på som noe MØDRE har KRAV på under dekke av melkeproduksjon og spesielle biologiske bånd. Pappaene er ikke tøffe nok til å kreve sin plass hverken hjemme, eller overfor arbeidsgiver, og ikke alle pappaer ønsker det heller.
Jeg mener Høyres innspill er helt riktig i forhold til tanken om at Staten AS ikke skal styre absolutt alt i våre liv, men inntil vi klarer å endre den særdeles innkjørte tanken som eksisterer rundt foreldrepermisjon, vil dette frie valget dessverre ikke egentlig gi den friheten som mange ønsker.
Dette er for mange et kontroversielt standpunkt, og jeg synes partiet bør ha kred for å fronte noe som de VISSTE ikke var ullent og mainstream i Norge (i valgåret 2013), men som allikevel er helt riktig Høyre-politikk.
Fjerning av fedrekvoten er grunn nok til ikke å stemme Høyre. Og jeg havner som vanlig hos partiet med cookiesene. :knegg:
Jeg blir superprovosert av "jeg har så viktig jobb at jeg ikke kan ta fri" argumentet. Ikke minst fordi mannen i teorien kunne ha brukt nettopp deg argumentet. Mens deg har gjorde, to ganger, var å forbedrede og legge opp permisjonen på en slik måte at det fungerte godt både for arbeidsgiver og ham. Og det er mulig å være tilgjengelig. Eller ta ut noen dager hver uke. Eller dele 50/50 ved å dele ukene i to. De fleste får det til. Og de få som ikke klarer det får gjerne godkjent overføring fra far til mor.
Jeg synes det er helt rimelig hvis jobben kompenserer permisjon og ferie man ikke får anledning til å ta ut. Man betaler jo ikke mor, man betaler arbeidstaker for utgifter til barnepass.
Ja. Min nåværende kjæreste har måttet gi fra seg permisjonen tre ganger. Han har et håndverkeryrke der han er en av fem i fylket, og det alle andre i samme båt driver for seg selv. Han kan ikke ta fri i ukesvis for de deltidsansatte kan ikke gjøre hans jobb, og vikarer finnes ikke. Og han er ikke alene om å være i den situasjonen. Problemet er vel her ikke selve ordningen ned fedrekvoten, men at det er så vanvittig vanskelig å få den overført på mor i slike tilfeller.
(Og nei, mannen kan heller ikke være syk, jeg har kjørt ham til legevakten med så sterke smerter at han lå på gulvet og vred seg - han gikk på jobb med sterke smertestillende. Og nå i sommer var han på jobb to halve dager i løpet av de 2,5 ukene med ferie han tok.)
Jeg er vel ikke mot fedrekvoten. Men jeg synes det er snodig at far har flere øremerkede uker enn mor. Og synes som sagt det burde være en viss fleksibilitet. Begge veier. Jeg vet om mødre (adopsjon) som ikke har fått overføre de to ukene etter "fødselen" til far fordi mor MÅ ha dem.
Forøvrig er det tragisk at menn må tvinges til å ta permisjon. Og så skulle jeg ønske at det var valgfrihet og at folk valgte rett av seg selv. :knegg:
Milfrid, man kan strekke permisjonen over flere år og ta fri en dag i uka f.eks. Jeg ser vanskelig for meg ett eneste yrke der noe sånt er heeeelt umuuuulig, altså.
Det betyr likevel at barnet må i barnehage tre mnd tidligere enn andre barn, all den tid noen må passe på ungen de fire andre dagene. Så da blir det mer prinsippet "pappa SKAL ha de ukene enn at barnet får far hjemme hos seg". Så velg ærlig, om man ikke får til mer enn en dag i uka over tre år så tenker jeg at man like gjerne kan la den som kan ta fri i strekk permisjonen.
Som sagt, det passer for mange, men ikke for alle. Og det kan la. Løse ved å ha forståelse for at folk som driver enkeltmannsforetak , hvor man ikke kan få en vikar, får overføre sin del til partner (det finnes jo mødre også Om havner i samme klemme, selv om problemet blir mindre der pga mindre øremerkede uker). Som du selv sier, der er jo ikke snakk om veldig mange. Så da klarer jeg virkelig ikke se problemet. Og så skulle jeg gjerne ha prikket Billa.
Det høres usannsynlig ut. Vi har gått rett i permisjon begge to etter adopsjonene. Det var aldri spørsmål om fedrekvote eller mors uker når vi delte hele permisjonen 40/60. Akkurat som at de tre ukene med permisjon før fødsel utgår ved adopsjon, utgår også de to ukene øremerket mor etter.
Og innimellom leser jeg grumset i VG, og masochisten i meg må sjekke hva Folket mener. Ikke overraskende viste et digert flertall av VGs lesere at det er Høyre som virkelig har skjønt hva Folk vil, og ikke Arbeiderpartiet.
Jeg kjenner en del damer som driver for seg selv, og de har ikke vært tilbake på jobb dagen etter fødsel. Men jevnt over ser det ut til å sitte mye lengre inne hos folk å tape penger på pappaperm. Det er jo haugevis av damer som over mange år frivillig tjener lite. Jeg er klar over at det er forskjell på å redusere inntekten med 5000 i mnd vs 50 000 altså, men likevel. Og jeg er ikke bedre enn at jeg synes det er spesielt pussig da mor på den ene siden proklamerer stolt at hun mener :hjerter: TID :hjerter: er viktigere enn penger, samtidig som mannen jobber bestandig og tjener penger som gress.
Men Milfrid, denne diskusjonen har du og jeg hatt før. Og da var det dine barns far du sa det var bortimot helt umulig for å ta ut permisjon. Og han jobber slett ikke for noe enkeltmannsforetak. Han var bare veldig viktig der han var.
Poenget er at det ikke er vanskelig å finne grunner til at det er vanskelig å ta ut permisjon. Hvis man lager en haug med unntak, så vedder jeg på at de blir brukt for det de er verdt.
Min oppfatning er at holdningen har endret seg de siste årene. Det klages mye mindre over hvor vanskelig det er å få tatt ut permisjon enn før. Det har blitt høyere aksept for at pappapermisjon, det er noe man faktisk skal ha. Tror du det hadde kommet av seg selv? Det tror nemlig ikke jeg. Jeg tror ikke vi har kommet langt nok til at dette kan styre seg selv rett og slett.
Hehe, stemmer. Og jeg er fremdeles enig i at det hadde vært vanskelig å få til for Eksen min. Og synes ideologisk sett at man bør få bestemme selv hvem som skal ta permisjon eller ei. Selv om jeg ser behovet for at enkelte får et litt større insentiv til å ta ut permisjon enn de ville hatt om man ikke hadde fedrekvoten. :nemlig: Men jeg håper ar fedrekvoten er en ordning som på sine kan fjernes fordi det a) blir mer vanlig for kvinner å ha "manneansvar" og b) mer vanlig for fedre å ta ut permisjon. Jeg ser ikke noe poeng i at det nødvendigvis skal være 100% likt for alle. Det er vel trenden man vil endre?
Ergo tror jeg at fedrekvoten er et nødvendig onde. Og håper at den forsvinner til fordel for valgfriheten om ikke så veldig lenge.
...men kanskje bør menn som ikke mener de kan ta ut kvoten ikke få barn? På samme måte som nok enkelte kvinner velger bort barn fordi det ikke passer med jobb og familie? :vetikke:
Jeg inn i barselgruppe med ei som jobbet de første to permisjonen (dette var før noe særlig fedrekvote) og først tok permisjon tredje gang. Fordi hun var høyt på strå i en bedrift mens mannen var sykepleier. Det passet dem.
Som sagt, jeg ser behovet for å gi mannen insentiv til å ta ut permisjon. Men jeg ønsker ikke det skal bli en varig ordning. Fordi jeg er for valgfrihet og tenker at samfunnet har godt av at ikke alle alltid gjør alt likt.
Hvis noen er fullstendig uunnværlige på jobb er det å få barn et risikoprosjekt. Hvis det er umulig å ta ut fedrekvote må det være enda mer umulig å overta hele permisjonen om mor blir syk. Det vil også være umulig å følge opp et sykt barn.
Jeg mener at fedrekvoten bør være som den er og at det skal være selvstendig opptjeningsrett, men det hadde ikke fått meg til å la være å stemme høyre ved valget dersom jeg ellers mente at deres politikk var best. Fedrekvote er en bitteliten sak i valgkampen sammenlignet med mye annet.
Jeg tenker at argumentene om at fars jobb er så viktig at han ikke kan ta perm, er 99% på grunn av holdningene man har og bare 1% basert på reell uunværlighet. Og så synes jeg at argumentet om at man skal få velge fritt, ikke kan brukes så lenge et overveldende flertall velger tradisjonelt. Og jeg er helt på linje med bokormens undringer over hvor viktig det er med tid sammen med barn for mor samtidig som det tilsynelatende er så uproblematisk at far jobber ekstra mye og derfor ikke får tid til barna sine.
Litt på siden, men jeg husker jeg reagerte da Erik Solheim måtte være hjemme med sykt barn da det skulle være fredsforhandlinger i Oslo om Sri Lanka. Noen har faktisk for viktige jobber til å ta ut alle rettigheter, tenkte jeg da.
Jeg kan skjønne at noen har så viktige jobber at de ikke kan ta ut tre måneder permisjon og synes ikke de bør la være å få barn av den grunn. Og da får de ordne seg på andre måter (au pair, at den andre foreldren tar ulønnet permisjon osv).
Hva som er små og store saker er vel litt opp til folk å avgjøre også. Jeg er delvis enig i at fedrekvote er en liten sak. Det handler helt klart ikke om grunnleggende oppbygging av samfunnet og offentlig vs privat eller filosofien bak, men for sånne enkle sjeler som meg som vingler litt og som synes at fasiten ligger et eller annet sted midt imellom alle partiene (:knegg:) kan en slik sak bli utslagsgivende. Litt fordi jeg er opptatt av politikk som berører barn og familier mer enn det meste annet. Men jeg er enig i at en sånn sak ikke bør velte lasset dersom man kan skrive under mesteparten av resten av partiprogrammet.
Joda. Men jeg synes ikke vi skal ha et land som gjør at viktig jobb gjør at man ikke kan få barn fordi systemet er rigid med hensyn på hvordan man organiserer familielivet sitt.
Enig. Men jeg mener at det ikke er så mange som har sånne stillinger. De fleste som klager over at man ikke kan ta ut permisjon er mer i kategorien upraktisk enn umulig. Selv om jeg skjønner at det er en utfordring for næringslivet med alle disse semilange permisjonene. For korte til å lære opp vikar, for lange til at det passerer som ferie.
Selv ikke erik Solheim er i fredsforhandlinger hver dag, og de fleste av oss har dager med viktige møter eller liknende som ikke kan avlyses. Allikevel mener jeg at de aller, aller fleste har mulighet til å ta permisjon i en eller annen form.
Ja. Men man skal også ivareta denne babyen, og det er helt sikkert noen familier som virkelig har problemer fordi det ikke er mulig for far å ta sammenhengende fri, ikke (økonomisk) mulig for mor å ta ulønnet permisjon og ingen barnehageplass før august året etter. De burde kanskje ha planlagt bedre, men jeg synes det er litt synd at det må være sånn når det er virkelig vanskelig. For hvis far velger å ikke ta ordinær pappapermisjon er barnet etterhvert ganske ungt når det ikke finnes finansiering av hjemmesituasjonen lenger. Hvis barna hadde vært litt eldre når far evt skulle begynne med en-dag-i-uka-permisjonen sin hadde jeg vært enig i at alle familier burde kunne få det til.
Det jeg mener med at det er en liten sak er at økonomien til samfunnet som helhet, velferdsgoder, finanspolitikk osv. betyr utrolig mye mer for den enkelte persons og families økonomi og velferd enn tre mnd fedrekvote. At det betyr noe i en sum av mange ting kan jeg forstå, men som enkeltstående sak synes jeg den er ganske liten.
Det var skremmende da KrF gjorde braksuksess i valget på kontantstøtta.
Det blir jo sånne symbolsaker. Jeg ble jo helrød ganske lenge på grunn av kontantstøtta. Jeg har glidd litt tilbake igjen nå og befinner meg i ingenmannsland. :knegg: Du har selvfølgelig rett, men det er noe med at slike saker kan irasjonelt nok si noe om det er et parti for sånne som meg eller ikke. Det er ikke himmelvid forskjell på hvordan de ulike partiene fremstår hvis man ser bort fra ytterpunktene, og da kan slike saker ende med å bli mer utslagsgivende enn de burde.
Det handler litt om at kommunikasjonen i hjemmet mellom mor og far kanskje ikke er helt på topp, hvis foreldre ikke klarer å lage et opplegg som passer begge uten at det offentlige må lage kvoter og begrensninger. Mødre må være mer lydhøre og fedre må ja baller nok til å si fra hva de egentlig vil. Jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke fedre kan ta mer fødselsperm UTEN at det er nedfelt i en lov. Sånn det er i dag så fortsettes det jo fra regjeringshold at fordelingsnøkkelen EGENTLIG er sånn vi alle vil ha det, men vi lovfester det allikevel liksom, for sikkerhets skyld...
Det er vel den evige forskjellen på "lyst på" og "vil". Lovgivningen må til fordi vi i øyeblikket ikke har lyst til det vi egnetlig vil. Rett og slett fordi tankemønstre og samfunnsmønstre er fastlåste. Derfor er jeg i prinsippet enig med høyre, men jeg tror en slik løsning ikke vil føre dit man egentlig vil på sikt. Vente noen år, så kanskje.
Så på nrk nettopp, en høyredude som sa at det var så vanskelig for mange menn å ta seg fri i så mange uker. Da blir jeg helt forundret - at et partimedlem kan argumentere så dårlig for en sak. Nå er jeg uenig i at fedrekvoten skal fjernes, men hvis jeg hadde vært for det så skulle jeg jammen klart å finne bedre argumenter enn det der. Det kjentes ut som om noen sto og viftet med en rød klut foran meg. Hva er det så gjør at menn er så mye viktigere i arbeidslivet enn kvinner? gaaah
Høyre bør i det minste bestemme seg for hvorfor de vil ha den bort. Er der fordi så godt som alle menn har viktigere jobber enn kvinner som han her mente, eller er det fordi "det ikke er noe problem å ta pappapermisjon lenger" som Yngve Brox mente?
Hvor surrete fremstår Høyre her nå? Jeg kommer fra eldgammel Høyrefamilie men de er jo helt populistisk og tåpelig. Jeg forventer at Høyre er et pragmatisk parti som er for at næringslivet går godt, og å fjerne fedrekvote er ikke noen fordel for å ha flest mulig i arbeid.
Jeg håper virkelig at vi en gang i fremtiden kommer dit at permisjonen blir såpass likelig fordelt mellom mor og far at det ikke lengre trengs noen regler rundt dette. Personlig skjønner jeg ikke at det skal være så f....vanskelig. Lenge før det var aktuelt å få barn hadde jeg da sett for meg at permisjon var noe som skulle deles. Slik ble de også, selv om det ikke akkurat var poppis på LøveMannen sin arbeidsplass.
At deg finnes noen jobber der man bare ikke kan være fullstendig borte i 3 måneder skjønner jeg selvsagt. Men dette er tross alt meget begrenset og jeg vil da tro at man, enten det gjelder mor eller far, ordner seg på annen måte (au-pair, ulønnet permisjon for den andre foreldren etc.)
Mnja, permisjon kan komme til å måtte tas ut på et tidspunkt som er skikkelig ugunstig karrieremessig. På tampen av en doktorgrad, rett før en gründerbedriften din er i ferd med å "ta av", rett før en viktig mulig forfremmelse og hva_har_du - ting som er viktig der og da, men som ikke er et problem på lang sikt. Barnet skal du ha i mange år.
De ansetter en ny. Det er vanskelig å gjøre når arbeidstakeren fortsatt er ansatt, men i perm.
Vel, hvis det passer så dårlig å få barn, så bør man kanskje vente til et annet tidspunkt. Sist jeg sjekket var prevensjon enkelt tilgjengelig og ganske sikkert.
Jeg er enig i dette. For meg ødela virkelig permisjonen mine muligheter i bedriften/ avdelingen jeg var, big time. Og jeg kjenner virkelig på hvor viktig det er å ha (eller beholde) en jobb man er virkelig glad i. Selvsagt er barna viktigst, men som forelder er det jo lov å gjøre en liten konsekvensanalyse også, uten at det blir satt spørsmålstegn ved det. eller at en slik analyse blir latterliggjort.
Tilstedeværelse hadde gjort ting annerledes, og så skulle jeg "reise kjerringa" og få alt på beina igjen som fersk småbarnsmor med to-tre timers søvn hver natt. Jeg forutså ikke helt denne, selv om ting har gått seg til greit nå. Mannen hadde det likedan på permisjon nr. 2, midlertidig ansatt som prosjektleder i et prosjekt han virkelig brant for. Vi var kreative, og fikk det jo til på et vis. Det er ikke det at man er så viktig at verden ikke går rundt altså! Men selvsagt er jobben man har en stor del av livet, også etter at man får barn.
For den store majoriteten er jo ikke det vanskelig i det hele tatt vil jeg tro. Eller tenker du på de det aldri passer for å få barn - det blir jo i så fall en annen problemstilling.
Det er jeg helt enig i, men om man ikke kan ta permisjon overhodet så bør man vurdere hvordan og hvorfor man vil ha barn. Er det en kort periode det ikke passer eller har man egentlig tenkt å ikke ha så mye med barnet å gjøre?
Egentlig litt begge deler. At man burde droppe barn om man ikke får tatt hele permisjonen synes jeg høres rart ut. Avgjør det i så stor grad om man duger som forelder at man benytter seg av hele dette velferdsgode? Hva skal man si om tidligere tider da? Andre land?
Vel, om du er bedriften så stopper det der. Og får du hjerteinfarkt eller kreft, vel da går du sannsynligvis konk. Det bør du slippe å gjøre når du får barn. Jeg ser behovet for at det skal være mer lik fordeling mht hvem som tar ut perm. Både for menn og kvinner og barns skyld. Jeg ser dog ingen grunn til at de skal være helt likt for alle, at alle familier må velge samme løsning.
Det finnes jobber der man jobber helt normale dager, kanskje til og med kortere dager, men der man ikke kan være borte hele dager likevel. Feks 10-16 (19) og en lørdag i mnd. Masse tid til å være mor/far da. Man trenger virkelig ikke å ha en 24/7-jobb for å slite med å ta ut permisjon.
Men som flere har sagt, de aller fleste klarer det. Og da mener jeg det er vrangskap å ikke gi unntak for de få som virkelig ikke får det til. Til syvende og sist er det barnet som taper.
Å beholde et oppdrag med stor fleksibilitet i forhold til arbeidstid i hverdagen vektet i alle fall mye mer enn de to månedene med perm vi mistet. Neste oppdrag kunne fort være en låst 8-16 situasjon. Dette var mer tanker som svar til at det omtrent ikke finnes jobber som er viktige nok, eller latterliggjøring av at man er så viktig. Det kan rett og slett være så enkelt som at man har en jobb man vil fortsette å ha. Som kvinne tenker jeg i alle fall på de samme tingene, og har vel egentlig nok av venninner som har kommet mellom jobber i forbindelse med det å få barn, særlig i mindre firmaer i min bransje.
Her er jeg ikke enig. Det kan tenkes at dette i såfall er en forelder som er VELDIG tilstede etter jobb, i helger og i ferier. Det kan tenkes at det er en som selvstendig næringsdrivende, eller som er under utdannelse med obligatorisk undervisning. Gårdbruker? Hele vitsen med Høyres sak er de tror familiene selv klarer å finne de beste løsningene utifra sin egne hverdag. Mannen min og jeg klarte det, men selvom jeg tjener mest, og har en "viktigere" jobb, var det ALLIKEVEL jeg som tok den største delen av permisjonen (av andre årsaker er morsmelken og biologi).
Og så synes jeg mange av kommentarene her bærer preg av litt lite forståelse for at ikke alle jobber er i de offentlige eller store bedrifter med mange ansatte.
Siden menn er uunnværlige er sannsynligvis like mange kvinner uunnværlige. Disse kvinnene må også kunne få barn. Det ville være dumt om kvinner må velge barnløshet bare fordi de ikke kan ta seg fri. Skal kvinnens ukenr også være fleksible? Slettes ikke alle kvinner er arbeidsuføre etter fødsel og amming er et personlig valg. Det kunne sikret at ikke selvstendig næringsdrivende kvinner ikke må gi opp bedriften om de får barn.
Nettopp, og etter år på forum, også i barselgrupper, så er det ikke skjelden tråder om rettigheter på arbeidsledighetstrygd etter endt permisjon, for damene. De jeg hører om i midlertidige oppdrag, eller jobber der perm er vanskelig, ender kanskje ofte der? Noen ofrer seg i alle fall, og da er det ofte kvinnen. Jeg synes denne delen av debatten burde synliggjøres i større grad, for hva om damene nektet å betale denne prisen? At menn betaler det samme gjør jo ikke noe positivt for at denne situasjonen er blodig urettferdig. At nær 40 % av arbeidsstokken i fødselsklar alder er i slike midlertidige oppdrag snakkes det lite om, det er først rundt 45 års alder at dette tallet synker og de fleste av oss er i trygge ansettelsesforhold.
Jeg synes denne diskusjonen er ganske teit. :knegg: Omsorgsevnen avhenger ikke av hvorvidt det passer å ta fri ti uker innen mars til august 2014.
Jeg synes overhodet ikke at disse ukene der far skal ha ansvar for barn er viktige nok til den graden av statlig inngripen det medfører. Det eneste, og da mener jeg eneste, argumentet for å opprettholde fedrekvoten for min del, er at kvinner i fertil alder ikke skal sees på som en risiko i arbeidslivet, mer enn menn. Da må det bli vanlig at fedre er borte i noen måneder, ikke bare mulig.
Omsorgsevnen handler ikke om mulighet til å ta fri i det hele tatt. Omsorgsfulle foreldre finnes i hele verden, også i land uten permisjon. Det er nå ord som "tvinges" til å være hjemme med barnet og "umulig å ta permisjon" brukes som argumenter mot fedrekvoten jeg reagerer. Spørsmålet er om spesielt uunnværlighet både blant menn og kvinner skal medføre at permisjon blir overført til den andre. Jeg synes ikke uunnværlighet kan brukes som argument mot fedrekvoten, hvis det ikke samtidig brukes som argument mot kvoten som er forbeholdt mor.
Jeg tenker at det er et mål om full valgfrihet hele permisjonstiden, men at tiden ikke er inne ennå.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
-Trevor-R.jpg)
