< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Dronningen sa for siden:
Så denne artikkelen, og ble litt smårystet. Har aldri opplevd lignende selv, og ble faktisk overrasket. I årenes løp har ikke tanken slått meg at de burde grise og leke i dyrere klær. Fornuftige uteklær ja, og varme/praktiske klær. Men bare for å vise dem fram?
Mirasol sa for siden:
Fjernt fra min verden. Om jeg hadde slike venner som gjorde at jeg følte meg presset til å kjøpe dyre merkeklær jeg ikke egentlig hadde råd til, så hadde jeg droppet de vennene og klart meg helt fint uten!
Dronningen sa for siden:
Ja jeg tenkte også sånn. Da var de så 'snevre' at vi nok ikke kunne ha noe særlig til felles.
Problemet i denne saken var vel dog også at mor gjerne ville vært som vennene. :himle:
frukt sa for siden:
For noe tøv! Barn blir ikke lykkelige av dyre klær!
Mirasol sa for siden:
Jeg har venner som bor i hus til mer enn det doble av hva mitt er verdt, de har to biler som til sammen er verdt ca en million mer enn min, de har dyre vaner når det gjelder klær og reiser, men de har også lønn som tilsvarer dette. Jeg ønsker ikke å bytte mitt liv med deres, jeg vil ikke ha deres ekstreme jobbhverdag med lange reiser, sene kvelder og lite samliv, og jeg bryr meg overhodet ikke om jakka kostet 50 kr eller 5000 så lenge den holder ungen varm. Og så lenge de ikke ser ned på oss av den grunn så er vi gode venner og alt er vel. Den dagen jeg ville følt meg underlegen eller de viser seg overlegne så er vennskapet over.
Dronningen sa for siden:
Gjensidig respekt og forståelse er fundamentalt ja. Selv snakker jeg fint lite om klær, hva ting koster og prioriteringer med venner. Det er liksom ikke greia.
Heddamor sa for siden:
Har aldri følt noe sånn press, men nå er heller ingen i nær omgangskrets opptatt av merkeklær. Det hadde vel heller blitt sett ned på egentlig. Vi kjøper stort sett bare klær fra billigkjedene, med unntak av yttertøy (der går vi ett hakk opp, til f.eks polarn o pyret som jeg er veldig fornøyd med).
Men jeg skjønner at hvis man bor veldig "fint" og så og si alle er merkebevisste, at dette kan være vanskelig. Men da snakker jeg ikke om for foreldrene, men for barna, det å skille seg ut. Det gjelder jo uansett ikke så små barn som det ble linket til i artikkelen.
IzziCreo sa for siden:
Fullstending fjernt fra hvordan vi også har det. Når vi snakker om klær blant venner så går det på funksjon, f.eks. holder skoene tett, hvilken egenskaper har jakken, er dressen slitesterk. Vi betaler gjerne mer for klær som har god funksjon - men altså, ikke kun selve merket. Det går kaldt nedover ryggen på meg når jeg leser utsagn som dette i artikkelen:
Hvordan samfunn lever vi i? Hvorfor trenger man en jakke til 5000,-? Hva ønsker man å oppnå ved å kjøpe dyre klær til barna?
Jeg har lest i flere artikler i denne "serien" at de som kjøper dyre merkeklær til sine barn hevder at kvaliteten er så utrolig mye bedre, så det svarer seg. Vel, er det bare jeg som erfarer at disse plaggene skal vaskes på 30 grader - enkelte faktisk også håndvask?! Joda, jeg har kjøpt noen dyre klær til barna - på salg vel og merke. Men altså, disse holder seg ikke bedre enn andre, rimeligere merker. Det er min erfaring. Og hva gjør man når barnet får masse grønske på buksen, ketchup på skjorten og banan og tran på bodyen? Sender de barna i bhg med Chanel body til 1000,- på tomatsuppedagen liksom?! Får barna leke fritt i disse eksklusive plaggene?! :vetikke:
En annen ting jeg stusser litt over at det kun virker som det er unge foreldre (type 20-25 år) som står frem som merkeklær-foreldre. Er det tilfeldig? Det har jo vært mye snakk om den gerasjon og at de har hatt det så altfor lett, med foreldre som har kjøpt og betalt så mangt for dem. Og nå skal det være en menneskerett å ha dunjakke til poden til 5000,-?
Vi er en smule bekymret for fremtiden for våre barn. Ungdomsskolen barna skal begynne på er kjent som verstingskole når det kommer til must have's på merkefronten. Jeg kjenner jeg gruer meg. Gruer meg fordi tidlig tenår er en tøff tid, hvor det er vanskelig å motstå gruppepress. Man vil så gjerne passe inn. Men Canada Goose jakker til 8000,- er bare ikke ok - synes vi foreldre. Ikke fordi vi ikke kan kjøpe det, men fordi det ikke henger på greip. Hvilke verdier ønsker vi at våre barn skal ha?! Skaper vi gode, selvstendige individer som skal ha et sunt forhold til økonomi hvis vi sier det er greit med Burberry, Prada og whatnot?! Vokser de ikke da opp og tror at dette er ja, en menneskerett?!
Som dere skjønner - jeg er rystet, betenkt og fortvilet. Hvor skal dette ende?!
Inagh sa for siden:
Jeg kjenner jeg er glad for å ha en vennekrets hvor dette er fjernt for oss alle. Og ja, vi har venner som tjener mer enn hva mannen min og jeg noensinne kan drømme om, og som sitter i villaer vi måtte vinne i lotto for i det heletatt ha råd til å drømme om. Venner som likte seg så godt på Gran Canaria i mai, så de bestilte likegjerne en tur dit i oktober og, ja for i juli skulle de jo til Frankrike som vanlig...
... Venner som ikke har en eneste økonomisk bekymring - og hva kler de ungene i? Klær fra Hennes og Maurits og Lindex, de som oss, ungene skal jo leike i klærne og slite dem ut.
Jeg begriper ikke hva det er med folk som kjøper klær i fleretusenkronersklassen til små unger - jeg skjønner det bare ikke.
Snippa sa for siden:
Fjernt fra min verden også.
Og kvalitetsargumentet? Give me a break... Små barn bruker ikke klær lenge nok til at du vil merke noen forskjell. Det er ikke akkurat sånn at du kjøper en body i str 62 for at den skal brukes jevnlig i 10 år.
Tallulah sa for siden:
Jeg tror det kan være et sterkere press på slikt hos unge, kanskje ikke så utdannede foreldre. :fordomsfull:
Jeg ser overhodet ikke vitsen. Jeg kan være villig til å legge mer penger i klær som er produsert fairtrade og bærekraftig, og som er unike. Barneklær fra Burberry og Chanel er like masseproduserte og lite unike som de store kjedenes. Og de er virkelig ikke i bedre kvalitet heller.
Hyacinth sa for siden:
Den der H&M-kommentaren er jo så fjern at jeg nesten har problemer med å tro på den.
Billa sa for siden:
Minner meg om den gangen Storesøster fikk Ralph Lauren Polo hettejakke. Mannen hadde vært på outlet i Tyskland, og kjøpt med seg fordi den hadde bilde av hest på ryggen. Stor stas på grunn av det fine hestebildet, og noen små formaninger fra mor om at akkurat dette var et plagg som hun kanskje kunne prøøøve å ta litt vare på...
Etter 1 uke var det hull. Hun hadde brukt jakka til å bære høy til hestene hos en venninne, glemt jakka inne hos hestene, og våre firbente venner hadde brukt den som fotball. Needless to say, det er meningsløst å kjøpe snobbete klær til husets to små....
Ole Brumm sa for siden:
Slikt press ville jeg ikke merket om det var rundt meg, tar overhode ikke slikt innover meg. Men det er dumt at andre føler presset. Jeg synes det er utrolig teit å kjøpe plagg til små barn for mange tusen, når kvaliteten er like bra på mye rimeligere plagg.
indie sa for siden:
Jeg tror det kan eksistere overalt, men ofte i mer sofistikerte former. Fokuset blir da på at det bare er visse merker som inneholder visse kvaliteter, og at det er de merkene man gjerne vil at barna skal bli sett i.
Det er jo masse snakk om hva som er bra og ikke bra ytterklær her inne. Og klart, noe av det har med kvalitet å gjøre. Men dersom man hadde kjøpt Europris sin vinterdress i årevis, fordi den hadde riktig prisklasse og fungerte godt nok for sitt barn, så ville man kanskje ikke flagget det like høyt her inne. I motsetning til om man hadde kjøpt POP eller Isbjørnen.
-Trevor-R.jpg)
Primrose sa for siden:
Jeg leste det der og det er veldig veldig fjernt fra min verden.
Olympia sa for siden:
Jeg har også vanskelig for å tro dette.
I mange tilfeller tror jeg foreldre bruker gruppepress-argumentet for å legitimere eget handlemønster, at det i grunn og bunn er dem som ønsker seg disse dyre klærne til barna sine. Uansett hvordan man snur og vender på det så er dyre klær til barna (og seg selv) en måte å vise at man har penger på. Og det er selvsagt mange mennesker interessert i å gjøre.
Just for the record så snakker jeg ikke om dyre og praktiske ytterplagg og sko, men Burberry-bodyer, CG jakker til åtteåringen osv osv.
Billa sa for siden:
Det er jeg enig i! Det er ikke helt uvanlig å kamuflere ønsket om å flashe merker/penger bak tekniske egenskaper og passform. Jeg tror kanskje det handler litt om modenhet som forelder også? For egen del har jeg hvertfall blitt betydelig mer avslappet med tanke på både merker og testresultater etter hvert som ungene blir større.
Chablis sa for siden:
Jakke til 5000, luer til 1500 osv er helt uaktuelt å kjøpe, skal han ha det så får han spare selv.Jeg så en artikkel hvor foreldrene forsvarte merkeklær med at de ikke ville la ungene se helt gal ut, derfor kjøpte de ikke kjedeklær. For kjedebutikker hadde bare klær med store trykk som biler, fly og figurer.
Rundt her ser det ut som om det er større press på jenteforeldre, det er mye like klær på de "populære" jentene.
Poden har en salig blanding av levis, cubus, reflex, isbjørn osv, det er det samme som jeg ser på de andre guttene.Han har vel ikke noe av de merkene som er nevnt i artiklene rundtomkring som parajumpers, gant, burberry.
Lavender sa for siden:
Det er som om valget er Burberry eller Cubus for de som forsvarer de dyreste klærne. Det er langt flere valg, og jeg håper å kunne overbevise jentene mine om at det er alternativer til 8.000,- jakkene og 10.000,- veskene når den tid kommer. Vi bor i et område med høye inntekter og formuer, men opplever naboene flest som moderate. Det er ikke mange skolebarn i 5.000,- jakker og dresser, heller svært få.
Blondie sa for siden:
Som alltid når jeg leser artikler som dette så tar jeg meg i å undres over hvem dette egentlig gjelder. Jeg har aldri noensinne møtt noen som legger vekt på at parkdressen til poden skal utstråle status, virkelig ikke. De fleste jeg kjenner er opptatt av vannsøyler, varme etc, ikke hva den heter. Det samme med ungdomsklærne det refereres til hele tiden, jeg har aldri enda møtt en ungdom som synes det er en selvfølge å få jakke til 7000 kr. :niks:
(jeg tar høyde for at det er jeg som er blind på slikt altså, men i min verden er altså klær fra kjedebutikkene helt vanlig og både jeg og de fleste andre snakker høylydt og glad over den gode dressen vi fikk kjøpt brukt).
Blondie sa for siden:
Her er det forresten motsatt, Chablis. Jenta vår på 14 handler stort sett alltid på HM eller Cubus, mens sønnen på 12 sparer ukepengene sine i årevis for å kjøpe DC-genser.
Ine sa for siden:
Det som er mest ille i det hele, er at psykolog Peder Kjøs sier at de fleste ville ha kjøpt dyrere tøy/merkeklær til barna om vi hadde råd til det. :rofl:
Matilda sa for siden:
:blinke:
Jeg har råd til å kjøpe dyrere klær til barna enn jeg gjør. Mine er små ennå, men det er jo barnet på bildet i artikkelen også. Jeg legger mer penger i klær jeg vil at skal holde, som mellomlag og yttertøy og sko, men alt annet kjøpes der det er billigst eller mest praktisk, for det slites jo uansett. Jeg må tilstå at jeg synes de foreldrene det snakkes om i artikkelen mest av alt bør lære seg å argumentere bedre. Hvis de får reaksjoner på å kjøpe HM-klær, så er det jo ikke dem det er noe i veien med ...
(Jeg har vært tenåring uten merkeklær på en skole med stort merkepress sjøl, så jeg veit hvor sårt det kan være å kjenne på det presset, men jeg synes nå man kan øve seg på å balansere det mot fornuft likevel. Hvis ungene mine noen gang kommer hjem og ber om jakker til 8k som de skal bruke til og fra skolen, så kommer jeg til å le så kaffen spruter. De kan få dyre jakker om de skal på nordpolekspedisjon. :raus: )
Bluen sa for siden:
Jeg har også ledd og ledd av den - det velkjente misunnelsesargumentet.
Filifjonka sa for siden:
Jeg så også noen av disse sakene, og er overrasket over at babybodyer til tusenlappen i det hele tatt er et alternativ for 22 år gamle foreldre.
oslo78 sa for siden:
Signerer. Selv om jeg faktisk jobber like mye i antall timer som dem, slipper jeg reisene.
Generelt bryr jeg meg ikke det spøtt om klær, mote, penger, osv - venner er venner av helt andre grunner enn dette.
Trixie sa for siden:
Ja, lest jeg også.
Og ser at det er unge foreldre som kjøper.
Jeg synes det er så trist.
Men jeg er merkebevisst selv, men det går på andre ting, som andre han nevnt her, det er yttertøy. Der skal det være bra kvalitet, det går på vannsøyle og slitesterkhet.
Må si jeg gruer meg til ungdomsårene, og håper virkelig ikke det er slik her.
oslo78 sa for siden:
Vi har også råd - og vi bor i merkeland - og vi gjør det ikke likevel.
Storm sa for siden:
Det må jo bunne i forferdelig mye usikkerhet hvis man ikke klarer å stå i mot presset? Da snakker jeg om voksne som føler presset om å kle opp babyene sine, jeg skjønner det er noe annet for tenåringer.
meisje sa for siden:
Vi har råd til merkeklær men våre må gå i brukte ....eneste unntak er yttertøy der vi kjøper pop som ikke er det billigste akkurat, dog syns jeg prisen er grei når tøyet kan arves. Forsøkte meg på en vinterjakke fra H&M, den var billig men gikk hull i så fort at jeg syns det ble for ille av miljøhensyn.
Jeg la også merke til at de foreldrene som ble intervjuet var veldig unge. Håper de har god råd, siden de bruker så mye penger på klær.
Adrienne sa for siden:
Det der gjør meg en smule oppgitt og sint. Vi har mer enn nok råd til å kjøpe merkeklær til ungene, men vi gjør det ikke. Vi legger litt penger i gode sko og ytterklær, for her vi bor så blir det skikkelig kaldt på vinteren og mye snø. Men bortsett fra det så er jeg stor fan av kjedebutikker, og ungenes klær er kjøpt på Cubus, H&M, NameIt og KappAhl for en stor del. Jeg nekter å være med til å bidra til økt kjøpepress og merkebevissthet, rett og slett.
frukt sa for siden:
Jeg hadde faktisk kjøpt litt dyrere klær om jeg hadde hatt råd. Men bare fordi da kunne jeg kjøpt mer økologisk og ikke alltid måttet funnet det billigste alternativet. Merkeklær bryr jeg meg fint lite om.
Dronningen sa for siden:
Startet dagen med å diskutere denne saken. Han hadde også lest den. Han kunne ikke fatte og begripe at hun tok en sånn sak ut i media, men nå slapp hun vel å slite med disse vennene lengre. De ville vel kutte henne ut etter å ha blitt utlevert på en slik måte. :rolleyes:
Dessuten burde hun kanskje vært beskyttet mot seg selv? Hva sier dette om henne som person for en framtidig arbeidsgiver?
Merker snakkes det heldigvis svært lite om enda. Det eneste har vært Uggs, men det brukes om en 'type' sko, og at det skal være originalt har ikke vært noe tema. Så hvert år som går der ikke noe spesielt dukket opp er jeg fornøyd. Jeg antar jo de vil finne ut noe på egenhånd etter hvert.
Hyacinth sa for siden:
Tja. Jeg skjønner hva du mener og har tenkt det samme, men så har du slike folk også: [url]www.dentinista.no[/url]
Chablis sa for siden:
www.altaposten.no/lokalt/nyheter/article8672729.ece
Det er tydeligvis kun de som kjøper merkeklær til barna, som kjøper de beste klærne.
Madicken sa for siden:
Men hun her er vel også i gruppen som Tallulah henviser til?
Blondie sa for siden:
For en merkelig artikkel i Altaposten, den utviklet seg jo til den reneste tekstreklamen for PompDelux (som jeg forøvrig ser på som snobbeklær, selv om det skulle være motvekt i denne sammenhengen). Hun Rannveig vet jeg ikke om jeg orker å kommentere.
Katta sa for siden:
Hva er merkeklær da? Det er jo merkebevissthet også blant mange av de som ikke er så opptatt av buerberry med venner, bare at da er argumentet at det er bedre kvalitet. Polarn o pyret, småfolk, molo, reima, ticket to heaven og bergans er også merker. Jeg vil påstå at jeg velger merker som jeg har erfaring med gir meg god kvalitet i forhold til pris, men jeg er helt sikkert påvirket av omgivelsene. Selv om de jeg jobber sammen med har et ekstremt nøkternt forbruksmønster mhp klær og utstyr til barn, så der ville man ikke akkurat fått plusspoeng i margen av å kjøpe luksusmerker til barn.
Chablis sa for siden:
Jeg leste blogginnlegget til hun Rannveig, kjenner jeg i grunn ble tom for ord.
Katta sa for siden:
Er pomp deluxe snobbeklær? Eneste grunnen til at jeg kjøper det er at det er pangsalg et par ganger i året og da blir det innmari billlig. :knegg:
Inagh sa for siden:
Pomp deluxe har da vitterlig jeg og til gutta mine, kjøpt på "homeparty" via jobben. Akkurat det klarer jeg ikke se på som snobbeklær. :knegg:
Det eneste jeg legger litt penger i, er yttertøyet til gutta. Da ser jeg ikke på merke (ha ha, selv om jeg stort sett ender opp med Stormberg eller Bergans), men ser på vannsøyle, slitesterkhet og komfort. Sko legger jeg og penger i, da jeg mener livet er for kort til å plages med vonde sko, spesielt om vinteren. Vinteren blir mer overkommelig om man ikke er våt og kald.
Da gutta var bebiser, og ikke sleit ut tøy overhodet, gikk jeg kun for komfort, og da var dresser fra HM like greie som noe annet.
Adrienne sa for siden:
Og der kom misunnelseskortet igjen. :mumle: Jeg kan da umulig være alene om å råd til merkeklær, velge bevisst å ikke kjøpe det og ikke være misunnelig på en flekk?
Lillesøster ønsker seg Uggs som vintersko, men det ville ikke falt meg inn å faktisk kjøpe det, selv om jeg har råd til Uggs både til henne og meg og så litt til?
Blondie sa for siden:
Nemlig. For meg er det omtrent som en bilulykke, jeg må bare kikke litt selv om jeg vet jeg ikke burde.
For meg er utførelsen/stilen av PompDelux snobbete, prisen aner jeg ikke noe om. Jeg liker ikke klærne derfra. Forøvrig er jo jeg også merkebevisdt, når 12-åringen kom drassende med sko med en liten krokodille på så sa jeg nei av prinsipp selv om de ikke kostet mer enn han endte opp med.
Katta sa for siden:
Stilen på Pomp delux snobbete? :gruble: Det er jo helt vanlige bukser og gensere? Omtrent som HM? Jenteklærne er jo litt mer jålete, men de er mer sånn overdådige enn snobbete synes jeg. :gruble: Men nå forbinder man kanskje ulik stil med snobbete.
Snippa sa for siden:
Jeg har også råd til merkeklær, men det er uaktuelt å kjøpe så dyrt og unødvendig. Jeg er heller ikke misunnelig på dem som gjør det. Det er mer himling over hvor teit jeg synes det er (uten at det er en høyverdig holdning).
Pdl er da ikke snobbete? Heller ikke i stilen? Mine 8-åringer elsker merket, fordi det er myke, posete og komfortable klær. De holder dårligere i farge og form enn hm, forresten. Prisen er det samme som kjedebutikkene, og kjempebillig på det halvårlige salget.
Blondie sa for siden:
Jenteklærne jeg har sett har en helt annen stil enn HM hvertfall, derfor har jeg lagret det sim snobbete. Det er sikkert noen år siden. :nemlig: Jeg legger ikke mer i det enn at jeg ikke kjøper det, jeg tenker ikke 'åh, snobb!' hvis jeg ser barn kledd i det.
Éowyn sa for siden:
Jeg har ikke lest blogginnlegget, bare artikkelen, men jeg klarer ikke å ta noen som har deltatt i Unge Mødre seriøst. Men hun fikk jo oppnådd det hun ville da. Masse reklame for seg selv og PDL.
Filifjonka sa for siden:
Vet ikke hvor gammel hun er, men tannlege er vel ikke "lite utdannelse" ihvertfall.
Tallulah sa for siden:
Det eksisterer selvsagt merkepress i alle grupper, men det fenomenet som bekrives her ser jeg på som litt usofistikert. Litt sånn "chav", nesten.
Ang. merkepress på FP, det er nok mange som er opptatt av merker her, og grensegangen mellom å velge merker man stoler på teknisk og å velge noe som er unødvendig dyrt under dekke av at det er ikke noe annet som er like bra teknisk kan sikkert være litt ullen noen ganger. Jeg har f.eks. ofte valgt Reima, men det kunne ikke falle meg inn å kjøpe de avsindig dyre Isbjørngreiene, f.eks.
Koma sa for siden:
Jeg kjøper sjelden høyt profilerte merkeklær til barna, og har aldri kjøpt noe til fullpris. Det meste de har er arvet, gaver eller fulgt med en klespakke jeg har kjøpt brukt på Finn/Foreldreportalen/Ebay.
Lillebror på 5 år arver tøy fra en familie hvor barna går mye i dyre merkeklær. Det er snakk om godt brukt basistøy som bomullsgensere, piquet og t-skjorter, fleece- og hettejakker etc. Han går derfor ofte i barnehagen med til dels høyt profilerte klær fra Polo/Gant/Hilfiger etc. Jeg velger å tro at det er de færreste som legger merke til dette, og jeg gir uansett beng i hva folk måtte mene. Vi bor i ett usnobbete miljø.
Søstrene har veldig lite sånt. Jeg kjøper iblant Abercrombie klær til storesøster når jeg reiser, men det ser jeg ikke på som merkeklær på samme måte. Jeg synes Abercrombie har helt spesielt myke og herlige bomull og fleece klær.
Madicken sa for siden:
:bort:
Madicken sa for siden:
Tannlege, altså, jeg fulgte ikke med i timen.
mrc sa for siden:
Avisen burde her gjort en vurdering i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 og 4.8:
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft. Husk at mennesker i sjokk eller sorg er mer sårbare enn andre.
...
4.8. Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. Dette gjelder også når foresatte har gitt sitt samtykke til eksponering. Barns identitet skal som hovedregel ikke røpes i familietvister, barnevernssaker eller rettssaker.
Det er på en måte en fillesak, men samtidig er det ikke elementer man vil ha tilgjengelig via søkemotorer senere når arbeidsgiver og andre på skolen googler navnet ditt. Jeg mener man skal være svært forsiktige selv på "enkle" saker når det det kan skapes en del debatt rundt det og man bruker barnets navn. Disse punktene i VVP er nok med tanke på litt andre saker enn dette, men mener likevel det ville vært relevant å gjøre en vurdering av verdien på saken opp i mot konsekvensene i framtiden. Er det her av relevans at man går ut med bilde og navn?
Floksa sa for siden:
Jeg tenker at om man har råd til å bruke 4-5000 på en jakke til en fireåring bør man gi minst 3500 til :sett inn organisasjon som jobber med noe viktig: og nøye seg med en jakke til maks 1500.
Men nei, verden funker ikke sånn.
Jeg sitter i nettbanke akkurat nå og ser at vårt totalforbruk på klær og sko for siste 12 mnd er 12149 kr. Ikke så mye merkeklær her mao, men pussig nok er det sjelden vi er våte eller kalde.....
m^2 sa for siden:
Jeg skjønner ikke helt at disse bloggene er så populære heller, jeg :sparke:
Jeg mener, en ting er "klarer ikke å la være å se på/togkræsj i sakte film"-aspektet, men f.eks fotballfrue har jo hva var det... mange mange tusen lesere hver dag. Tror jeg leste over 100 000. HVER DAG. Og det er jo liksom ikke den eneste bloggen heller, det er jo mange av dem - hva er det folk får ut av å lese dem??
Og det går jo bare på å ta seg ut. Være tynn, pen, vakker, ta seg ut for mannen. Og bruke masse penger. På klær, utseende, interiør. Det er vel noen ord om trening og kosthold der og, men... Samme som denne altajenta - utseende og bruke masse penger. Sophie Elise - hun 15/16-åringen (eller hvor gammel hun er blitt) med brystimplantater og førsteside i "herremagasiner". Og populær blogg.
Jeg synes litt synd på spesielt de unge jentene som vokser opp i dag jeg, med dette utseende/penge-presset som pågår. Det er vel det som blir overført til småbarna også.
her er forøvrig fotballfrues fødebag. Sånn a propos. (også ga jeg henne visst noen lesere til/annonseinntekter i samme slengen)
Madicken sa for siden:
Og godt voksen. Himmel, jeg "må" følge bedre med.
Snippa sa for siden:
Kanskje jeg skal lese fotballfrues tips om fødebag :gruble: Jeg har f.eks aldri hatt med meg rettetang eller bikintopp (i tilfelle man skal i badekaret under fødsel) på sykehuset...
Interference sa for siden:
Jeg handler ikke på HM eller Cubus. Jeg prøver å velge klær fra merker/kjeder som opplyser om produksjonskjede og velger økologiske og giftfrie materialer.
Jeg kjøper mye brukt, og det skal være tungtveiende grunner for at jeg skal velge å kjøpe nye klær. Jeg synes kjøpskarusellen har tatt helt av, og gjør det jeg kan for å ikke støtte oppunder kjøpepresset som er.
Det å bruke 800 kr på en body til en baby er så hinsides teit at jeg finner det vanskelig å forstå at folk faktisk gjør det.
vixen sa for siden:
Jeg innrømmer at jeg hadde kjøpt dyrere klær om jeg hadde hatt veldig god råd. Ikke chanel, Hilfiger, Prada og dess like, men holdt meg til PoP, småfolk, Katvig og slikt. Klær jeg liker som er komfortable og slitesterke. Og mye som jeg synes er fint i klare farger uten hello kitty og cars på. Nå kjøper jeg Reimadress (på salg), nøstebarn mellomlag og innetøfler. Jeg synes det er dyrt nok og sikkert også dyrere enn nødvendig.
Vianne Rocher sa for siden:
Jeg kjøper merkeklær til barna mine. Jeg kjøper ikke Burberry og Dior, fordi jeg, som Tally sier, synes det er ganske harry/chav med store, synlige logoer- og tøyet er uansett ikke det jeg synes er pent.
Men merkeklær har de nå læll og jeg er ærlig talt ganske lei av fordummingen av debatten rundt dette. Det er ikke til å ta feil av når noen starter en slik tråd her inne, da halger konklusjonene og man er både ung, har lav utdannelse og dårlig selvtillit om man kjøper merkeklær til barna sine. Eller, ref. tidligere tråder: Man bruker barna sine som statussymbol og mangler sosial samvittighet. Det blir en moraldebatt der det å kjøpe dyrere tøy til ungene sine blir sett på som umoralsk.
Jeg kjøper merkeklær fordi jeg stort sett aldri finner noe jeg liker hos de store kjedene (men det hender seg) og jeg liker stort sett passform og kvalitet bedre om man går litt opp i pris. At mange her inne hardnakket påstår at det ikke er noen forskjell får være så, min erfaring tilsier noe annet. Men først og fremst går det på utseende og passform og at jeg har en interresse for klær. Jeg er ikke særlig ung, jeg bryr meg ikke om hva andre velger for barna sine, og i min vennekrets er vi veldig forskjellige der. Jeg har ingen interesse av å vise frem formue (ikke har vi sett noe til den, heller :knegg:).
Jeg kjøper klær som passer vår økonomi, jeg velger det jeg synes ser pent ut/ vet erfaringsmessig eller på anbefaling har god kvalitet. Jeg stiller meg høyst tvilende til at andre foreldre i barnehagen har bitt seg merke i Sønnemannens antrekk noen gang, all den tid det på ingen måte er opplagt at det er merkeklær. Klær og klesmerker er forøvrig aldri noe vi snakker om, og min eldste kunne vel neppe hatt mindre interesse for tema :humre:.
millact sa for siden:
Helt fjernt fra mitt miljø, men nok ikke fjernt fra mitt gamle oljemiljø.
Men nei, jeg kjenner meg ikke igjen. Mine to går i klær fra kjedebutikkene samt noe annet litt dyrere i ny og ne, men da er det kjøpt på salg. Har god råd og kunne fint brukt mye mer på klær enn vi gjør, men ser ikke vitsen, prioriterer heller sparing. Hva andre gjør får de stå for, men jeg blir ikke overrasket om mange av disse svært unge får problemer med økonomien senere.
Veslemøya sa for siden:
Hvorfor ikke bare slappe helt av å drite i hva alle andre mener og synser.
Jeg liket godt arveklær uansett hvor de kommer fra. Men jeg er også glad i søte retroklær til er minste fra Småfolk, Alba baby osv. Og jeg gir alt videre til søskenbarnet mitt slik at klærne blir godt brukt. Jeg tenker egentlig aldri over hva andre har på barna sine.
Maverick sa for siden:
Nei, eg har ikkje kjent på noko behov for å kjøpe merkeklede til borna. Ikkje til meg sjølve heller.
Underleg nok, siden eg både er uutdanna og har vore ung mor. :knegg: (Ikkje at eg til vanleg reknar det son skjellsord, sjølv om Vianne tydelegvis meiner at det er svært fornærmande å bli kalla noko slikt.)
Vianne Rocher sa for siden:
Pøsh. Nå leser du meg med vrangbriller. Det var vel heller flere andre i tråden som strengt tatt satte det i sammenheng med å være så urteit at man kan bruke penger på merkeklær. Også må jeg bare si at jeg overhodet ikke blir fornærmet over andres meninger om dette.
Tallulah sa for siden:
Nå syns jeg dere leser med "kaller du meg dårlig mor"-øyne. At det kan eksistere et sterkere press blant unge, uutdannede foreldre er hardly breaking news. Det betyr selvsagt ikke at alle uutdannede, unge mødre presser eller blir presset. Ei heller betyr det at alle med merkeklær er unge, uutdannede mødre.
Vianne Rocher sa for siden:
Nei, men i denne tråden ble det satt et likhetstegn mellom dette. Og jeg, som den eneste i tråden som faktisk sier at jeg kjøper merkeklær til ungene mine, synes ikke jeg passer inn i den generaliseringen, derfor preisiseringen. Jeg føler derimot ikke at noen her inne synes jeg er en dårlig mor på noen måte, men jeg er i grunnen ikke av sorten som tar til meg andres meninger på den måten, heller (om man ser bort i fra når jeg er gravid, da tar jeg meg nær av alt og ingenting :knegg:).
Lisa sa for siden:
Jeg vet ikke helt jeg men siste ukene har jeg (dessverre) måtte tilbringe en del tid på Starbucks i Bogstadveien og det slår meg hver gang hvor utrolig mange fjortiser som slenger rundt med ekte Mulberry og LV vesker.
Nå ønsker jeg ikke å starte en vestkant-østkant diskusjon igjen men disse kidsa jeg ser her er så polerte i designer gear fra top til tå at de ser ut som de kommer rett ut av Paris Hilton sitt realityprogram. Og disse veskene er definitivt ikke fakes. Det ser jo helt merkelig ut synes jeg med vesker i prisklassen 8000 - 15000 kr til barn. Litt av samme greia tror jeg, noe med tida vi lever i ....
Billa sa for siden:
Jeg har på reiser bevisst gått inn for å finne et par enkeltplagg fra store motehus til barna. På f.eks Harrods i London eller KaDeWe i Berlin. Jeg synes nemlig det er stas med mote og kjente merker, og har forsvart meg selv ved å tenke at det jo da egentlig bare blir som en Souvenir fra byen jeg er i.... Til dags dato, så har jeg ikke klart å overvinne galskapsfølelsen over å kjøpe en Chanel-genser til 2500 kroner, helt bort til kassa. Det handler på ingen måte om hva andre måtte mene eller at lysten ikke er der, det handler rett og slett om at jeg fornuftsmessig ikke klarer å bruke en hel ukes matbudsjett på enkeltplagg.
Og, som så mange andre understreker, det har faktisk nødvendigvis ikke med økonomi å gjøre heller.
Tallulah sa for siden:
Jeg er også opptatt av mote, men jeg syns ikke logoklær er mote.
Madicken sa for siden:
Jeg har til nå ikke merket meg at en barnebukse til 250 kroner er dårligere enn en til 2500 kroner, så da ser jeg ikke noen som helst grunn til å kjøpe den til 2500. Ingen som helst grunn, faktisk, og jeg synes folk som kjøper spinndyre klær til barn prioriterer rart.
Guava sa for siden:
Det aller meste av klær vår seksåring bruker er brukt av minst to barn før ham. Enten er vi ekstremt heldige med passform og kvalitet på billigklærne våre ellers må det være minsten vår det er veldig synd på som går med klær som ikke foreldrene ser er utslitt og har dårlig passform.
Ikke er vi opptatt av mote heller. På barsel brukte jeg heller ikke blondetruser eller rettetang. Jeg tror vi klarer oss bra likevel selv om andre ville dødd av å se ut som oss.
Tallulah sa for siden:
Jeg syns for øvrig ikke det gjør noe om man kjøper ett og annet svinedyrt plagg, så sant man har råd til det, og så sant man passer seg vel for å i samme slengen disse mer økonomiske alternativ. Jeg ville prioritert anerdeles, men det er garantert endel av det jeg har brukt penger på som andre syns er hull i hodet også.
linne@ sa for siden:
Jeg er nok over middels interessert i klær til meg selv og barna, og liker en nostalgisk og klassisk stil. Mitt fokus er på farger, detaljer og passform. Jeg liker å sette sammen antrekk til guttene, og det blir en blanding av klær fra kjedebutikker, strikkede plagg og "eget design" o.l. Fra Zara, H&M og Memini f.eks. Ingen av klærne de har spares til spesielle anledninger.
Jeg er helt klart opptatt av at selve plagget er som jeg har sett for meg, og ikke merket. Nå leter jeg etter en svart shorts som skal brukes til den prikkete skjorta fra Cubus. Skulle ønske jeg hadde en Fretexbutikk i nærheten. Det er så mye fint å finne i bruktbutikker. Og tenk om jeg kunne sydd selv, og vært flinkere til å strikke. Har mange ideer, men har ikke ferdighetene til å lage det selv.
Det er helt uaktuelt å kjøpe et plagg bare fordi det er dyrt, men jeg er villig til å betale mer for ullplagg og yttertøy. Hva andre bruker pengene sine på får bli deres sak.
oslo78 sa for siden:
Folk må gjerne kjøpe akkurat hva de vil til barna sine, bare de tar de bort og brenner de første gang de får tilbakemelding fra skolen om at barna deres mobber andre fordi de ikke har det samme.
(Raus i dag kombinert med møkkalei denne problemstillingen på jobb for tiden).
Tallulah sa for siden:
Jeg skjønner at man blir både lei og rasende av mobbeproblematikk. Jeg regner med at du er usaklig fordi du er sint, og det er forståelig det, altså.
Men tror du barn som mobber hadde blitt greiere i billigere klær? Et mangfold må jo være ønskelig, og stor aksept for å skille seg ut.
Veslemøya sa for siden:
www.barnehage.no/no/Nyheter/2011/Oktober/Gucci-barna-inntar-barnehagene/
oslo78 sa for siden:
Barn som stadig mobber med "har du jakke fra Cubus??? Hahahahaha" kunne godt fått inndratt Canada Goose-jakka og utdelt en jakke fra Cubus selv, ja - av egne foreldre vel og merke. Man hadde ikke trengt å brenne den da, det var usaklig.
Barn som går i merkeklær og ikke gjør noe vesen ut av det, kan gå med akkurat hva de vil for meg. Mangfold er finfint.
millact sa for siden:
Skremmende etter min mening!
Dronningen sa for siden:
Jeg måtte gå litt i meg selv om hvorfor dette irriterte meg så mye. Jeg tror egentlig ikke det var prioriteringene i seg selv, men synet på andre som provoserte meg. Greit nok at noen liker merker, men å være så snever at man da nedvurderer andre ut fra sin egen 'fetisj', nei det er ufint. Fryktelig ufint. Og slike overfører sine holdninger til barna sine. En absurd forestilling om hva som er bra nok. Når du måler mennesker i kroner og øre, og ikke vet hva reelle problemer er, da har du en ganske så forvrengt bilde av hva som er viktig her i livet.
millact sa for siden:
:dulte: Du sa det bra der! Jeg er så enig så enig.
Lisa sa for siden:
Men det er greit for en femåring å få en Bergans ski-jakke til 3000kr men ikke fin Burberry kåpe i julegave fra bestemor og bestefar? Det er helt legitimt å himle med øynene over kåpa men ikke "nyttig" ski-jakke?
Prøver bare å finne noen nyanser her altså til diskusjon. Jeg vet jeg hadde foretrukket av vesla fikk ei pen kåpe. Men for "folk flest" hadde nok ikke det vært så greit mens ei ski-jakke sikkert bare hadde gått på "så flott jakke".
oslo78 sa for siden:
Jeg hadde ikke himlet av noen av delene - bare tenkt at det var da vanvittig med penger å bruke på ei jakke til en femåring - både i Bergans- og Burberrytilfellet. Men vær så god - det bidrar til arbeidsplasser.
En femåring erter antakeligvis ikke andre for at de ikke har tilsvarende, og dermed har det ingen praktisk effekt.
zinatara sa for siden:
Jeg kan innrømme at når jeg hadde ett barn, så kjøpte jeg dyrere klær enn det jeg gjør til ungene nå som de er tre. Da gikk det mye i nøstebarn og danske retroklær. Nå har vi rett og slett ikke råd til å kle opp alle ungene i sånt, selv om det hender at jeg plukker med meg noen plagg på salg. Hva jeg hadde gjort dersom jeg hadde midler til dyrere klær vet jeg ikke, det er nok mulig at noe av klærne hadde blitt byttet ut med merkeklær. Jakker til 5000 hadde det ikke blitt, sånne summer får jeg meg ikke til å bruke.
Men helt ærlig, så hadde jeg heller brukt penger på en ungdom som kan bruke klærne i et år eller to. Man kan ikke komme med kvalitetsargumentet når det gjelder små babyer som vokser ut av tøyet før det har fått noen som helst form for slitasje.
millact sa for siden:
Lisa: For meg så hadde heller ikke en Bergans jakke til 3000 kr vært greit. Det er ikke prisen eller merket, men det at såpass små barn legger seg til den (u)vanen med dyre klær i tidlig alder (uansett hvem som kjøper). Hvordan i all verden skal disse barna ha råd til å kjøpe så dyre klær når de flytter hjemmefra og skal studere? Det er ikke bare bare å legge vekk disse vanene da. Dette er noe vi har diskutert under dagens middag hos besteforeldre, dvs. mine foreldre. I mine øyne gjør foreldre barna en bjørnetjeneste.
Lisa sa for siden:
ok, nå sa jeg vel femåring men litt samme greia. Så du mener alder er vesentlig her og jeg ser poenget, så absolutt.
oslo78 sa for siden:
Jeg så det og redigerte det - men ikke raskt nok...
Lisa sa for siden:
Jeg har bare et barn og har nok kjøpt i over snitt dyre klær til henne. Veldig mye nøstebarn og katvig i "gode gamledager" da jeg kunne bestemme hva hun gikk med. Men det var ikke bare fordi jeg synes dette tøyet var mye finere men også fordi jeg visste at det ikke var masseprodusert av små barn i sørøst Asia. Heller tre gode strømpebukser fra Nøstebarn en disse pakkene fra HM.
Lisa sa for siden:
Men når det er sagt, dette handler jo ikke om Nøstebarn eller Katvig. dette handler om Chanel og Chloe til barn. Det er noe helt annet etter min mening.
Koma sa for siden:
Hva med sportsmote? Det er jo gjennomsyret av logoklær? Sko? Hva er forskjellen på en Polo-hest og en Nike-bue?
Lisa sa for siden:
På skolen vår er de også veldig opptatt av om noe er "ekte". Dette gjelder særlig for Uggs og Converse. "Ja, jeg har fått nye Converse MEN det er ikke ekte da". :rolleyes:
Tallulah sa for siden:
Jeg syns ikke det er noen forskjell.
Guava sa for siden:
Det er forskjell på dyre klær/tilbehør og hva de signaliserer og ikke minst hvilket fokus det blir på merker i ungdomsmiljøer. Det er ikke prisen som nødvendigvis sender ut signaler, men kulturen og holdningene som gjør at det blir veldig stas med enkelte merker framfor andre.
Kvaliteten på en håndsydd spesialdesignet skinnveske laget på et lite verksted kan være helt ypperlig, men trass lik pris vil den ikke kunne erstatte en Mulberry i de miljøene hvor Mulberry er viktig.
Logoklær er i en egen kategori. Ingen kan fortelle meg at en masseprodusert genser fra DC har fantastisk mye bedre kvalitet enn en tilsvarende fra Cubus (vi har visst begge deler i skapet). Hva de signaliserer for enkelte er veldig forskjellig. Blant enkelte unger snakkes det om rating av andre ut i fra merkeindikatorer.
Det er kanskje ikke populært å si, men det virker som om det kam være en god andel sosial arv ute og gå med tanke på hvor viktig enkere merker blir som sosial indikator.
Jeg blir litt provosert av "har man råd har man lov"-kapitalismen. Å forsyne unger med sterke klesindikatorer er ikke det samme som å kjøpe et par kvalitetsbukser av ukjent merke til en formue. Sistnevnte markerer ingen ting i gruppen.
Jeg synes noe av nøstebarn/småfolk/pomp - tendenser blant gjenger av småbarnsmødre kan likne. I alle fall hvis merker blir hypet veldig i den sosiale gruppen.
Jeg var midt i en nøstebarn-hype hvor det å kle barnet i ull fra innerst til ytterst året rundt nærmest ble sett på som et verdivalg. Det var samt og si innmari snobbete og dumt. Hypen gav seg.
Kvalitetsklær som funker og som man gjerne planlegger at flere barn kan bruke er noe ganske annet enn en La Coste-body i tynn bomull. Den siste kjøpes utelukkende på grunn av krokodillen.
Guava sa for siden:
Jeg er ikke så flink til å oppfatte sportsmote. Jeg ser at det er enkelte merker som er dyrere enn andre, men er det enkelte merker som skiller seg veldig ut med høy pris som ikke kan gjenspeiles i kvalitet?
Forresten så har jeg sett det i alpinklær, men ellers?
Nike og en del av de vanligste merkene er både dyrt og billig avhengig av produkt.
Tallulah sa for siden:
Langrennstøy er helt avsindig overpriset. Jeg prøvde å finne en løpejakke i fjor og likte ikke fargene på de xxl hadde, men så en helt streit, blå jakke fra Bjørn Dæhlie. Den kostet 3000! Og den innehar virkelig ikke sååå ulike egenskaper fra nike-jakka til 500 at prisen kunne forsvares.
Jeg har kjøpt endel dyrt turtøy fra Norrøna til meg selv, men planlegger å bruke det i 10 år. Jeg ville ikke kjøpt det samme til et barn som vokser.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg bruker turtøy fra Bergans og Hagløf i ti år, så jeg mener det kan forsvare prisen. Pop har blitt arvet og lånt ut og hver dress har i snitt hatt fire små eiere. Dress til 12-1500 delt på fire er meget akseptabelt når vi snakker om den verste slitealderen. Vis meg gjerne den dressen til 300,- som er fleksibel nok til å kunne brukes over to størrelser og i fire år uten å miste egenskapene, da skal jeg kjøpe den i stedet.
Vi kunne tatt oss råd til noen UGG og et og annet snobbeplagg. Men jeg føler faktisk et visst ansvar både når det gjelder dette og barnebursdager for at vi som har råd ikke skal legge listen så høyt for dem som ikke har råd. Derfor har vi hatt minimalt med ekstragavante feiringer og heller gått for enklere bursdager med innslag som kun krever kreativitet, ikke penger. Vi bor i et strøk der de fleste har ganske eller veldig god råd, og de få som ikke har det kjenner nok på det. Det er viktig for meg å være solidarisk med dem.
(En venninne av eldste har dessuten UGG. Maken til bortkastete penger, hun er i voksealderen, det regner 275 dager i året i Bergen og disse skoene er av semsket skinn, hun tar selvsagt ikke vare på dem, hun er jo et barn, og de ser ikke ut. Et par gode støvler ville nok vært langt smartere. Og jeg vil sette en femmer på at det kan begrense henne, siden hun sikkert får mer kjeft og formaninger og føler seg kanskje mindre fri i lek, siden hun har disse dyre skoene.)
millact sa for siden:
Du skriver akkurat det jeg mener.:dulte:
My sa for siden:
Langrennstøy er helt absurd dyrt ja!
Er ellers veldig enig med Guava og Harriet Vane her. Det er viktig hva man signaliserer utad, og hvilke holdninger man er med på å støtte opp om. Ikke bare hvor mye penger man bruker i kroner og øre.
Polyanna sa for siden:
Vi bor relativt "fint" og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har merket noe merkepress, og barna mine sier det samme. Vi har venner og bekjente som er som oss (blanding av brukt, arvet, H&M og kvalitet i yttertøy og sko), andre som blander dyrt og billig, og noen som bare kjøper "merkeklær". Jeg og mine opplever ikke noe press rundt dette.
Damen i artikkelen bor i Nittedal, liksom. Kjempefint sted, men "fint" er det virkelig ikke. :knegg:
Jeg tror som Tallulah at press rundt dette oppstår mer i ganske ukritiske miljøer med lav utdanning og ikke stor grad av refleksjon. Og de finner man vel i lommer overalt.
millact sa for siden:
Har bror med barn på Oslo Vest, stort press der, og der er det folk med høy inntekt samt mye utdanning.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.