Jeg er usigelig trist og ganske sint over at en rett som norske kvinner har hatt siden 1973 nå trues på grunn av hestehandel mellom politiske partier.
Jeg synes at reservasjonsretten alle leger har i forhold til å delta i selve inngrepet, burde være mer enn nok. Jeg synes det er forskrekkelig at sårbare kvinner nå risikerer å ikke få den hjelpen de har krav på fordi fastlegen deres skal kunne toe sine hender og holde sin moralske sti ren.
Jeg er for fri abort for alle. Både for dem som har vært uheldige og for dem som har slurvet eller gjort noe uoverveid.
Jeg blir helt matt. Jeg hadde ikke trodd at vi skulle få en slik utvidet reservasjonsrett, og jeg er forferdelig skuffet over at Høyre kan gå med på noe sånt. Og jeg er sint.
Da jeg begynte på sykepleierutdannelsen og skulle ha praksis på gyn, ble vi informert om reservasjonsretten vår. Vi kunne bare reservere oss fra å delta/assistere i selve inngrepet, ikke fra å gi nødvendig pleie og helsehjelp hverken før og etter. Jeg synes dette er dypt tragisk og skjønner ikke hva som skjer med Høyre som alltid har vært så opptatt av frihet og individets rett til å velge og tillit til den enkelte og sånn.
Jeg hørte en lege snakke om dette i Ukeslutt, og det ble helt corny. Hun gjorde dette allerede i dag: Om en pasient ønsket abort så viste hun henne til sin kollega som så gjorde henvisningen. Jeg har problemer med å se forskjellen...
Selv om hun i og for seg argumenterte konsistent for det: En henvisning er en medisinsk handling (å vise pasienten over gangen var ikke det), og hun måtte kunne stå inne for en medisinsk handling etisk sett. Og mente at det var riktig og viktig å ha leger som reflekterte etisk.
Jeg er helt rystet over at det er politisk vilje til å true abortloven. Det er flere steg tilbake, og jeg kjenner en angst for sniketablering av det neste trinnet - ikke lenger fri abort.
Jeg er fullstendig enig, det hører ikke hjemme en plass. Men når det nå først har blitt sånn, så håper jeg inderlig at det i det minste kommer et pålegg om at legene informerer grundig om dette, både i brev til pasientene og med (tydelige) skilt på venterommet, sånn at vi som pasienter kan reservere oss mot dusteleger.
nemlig. :sukk: Akkurat slik tenker jeg også. Jeg synes dette er skummelt og ekkelt og jeg blir satt ut når jeg ser hva slags holdninger som brer seg - for eksempel når jeg leser diskusjoner der menn hevder at de også skal ha medbestemmelsesrett over ufødt liv.
Det der gjør meg så sint, så sint! Så virkelig eitrande sint! At noen som frivillig har valgt en jobb skal fritas fra å utføre den jobben er viktigere enn pasienten er så feil at jeg ikke greier å sette ord på det engang.
Jeg har fått sansen for hun Kaluza, altså. Det gjorde meg også sint at politikerne sutret over epostkampanjen hennes.
Jeg tenker at den abortsøkende kvinnen virkelig fortjener å ikke måtte vite om hvem som reserverer seg for å hjelpe henne, altså. :nemlig: Jeg er virkelig, seriøst opprørt over dette - fordi dette handler om viktige prinsipper og rettigheter. Og kvinnens/pasientens rett kommer før legens. Eller sykepleierens. Eller hvem som helst som er der for å hjelpe og bistå.
Jeg mener også at de kvinnene som er i den vanskelige situasjonen bør slippe å forholde seg til hvilke leger som har reservert seg, men sånn som det blir nå, så risikerer de å måtte forholde seg til det uansett, og de risikerer å finne ut at legen har reservert seg når de sitter på kontoret og ber om hjelp. Og det må kanskje være verre? Når man først har tatt en (ofte vanskelig) beslutning, og så å få et "Nei, det vil jeg ikke hjelpe deg med."
Jeg har aldri personlig vært i den situasjonen at det har vært et valg jeg har vært nødt til å vurdere, men hvis den fastlegen jeg bruker i dag er en av dem som kommer til å reservere seg, så vil jeg ha muligheten til å vite det allerede nå, så jeg kan bytte lege sånn at jeg ikke trenger å forholde meg til den fordømmelsen hvis jeg en gang havner i den situasjonen.
Det argumenteres med at det bare er for legen å videresende kvinnen til en fastlege på nabokontore. Vel, ikke alle går til en lege som deler praksis med andre eller bor på steder hvor det er flust av leger.
Og hvis man har så store problemer med abort at man ikke engang kan skrive en henvisning så bør man finne seg noen annet å gjøre. Det er nok av andre felt man kan jobbe som lege.
Dette er jeg helt enig i og jeg mener at man hverken skal jobbe som fastlege eller (gud forby!!) gynekolog hvis man har slike moralske skrupler. Jeg synes det er helt for ille at det er politisk vilje til og ønske om at kvinner må forholde seg til leger som setter seg på sin moralske høye hest og sier at de ikke vil hjelpe.
Jeg tenker forøvrig også at jeg gjerne vil velge bort en fastlege som ikke henviser. Selv om jeg helt sikkert aldri vil komme i en slik situasjon selv at jeg vil ha behov for det, så er det så utrolig viktig prinsipp for meg at jeg 1) gjerne velger bort en fastlege som ikke henviser og 2) ikke vil stemme på et parti som går inn for at leger skal få utvidet reservasjonsrett - eller partier som støtter partier som mener dette.
Jeg er enig med deg. Samtidig er jeg så glad i min lege at jeg ikke tør spørre. Jeg vet at hun er katolikk. Jeg mener også at hun er et godt menneske og håper at det betyr at hun henviser. Men av ren egoisme, så har jeg ikke tenkt å spørre henne. :sparke:
Og en stor fiskedask både til legene som ikke vil henvis og til politikerne som vil tillate dem det. Jeg leste Kaluzas kronikk nå og er så hjertens enig.
Jeg er enig, og jeg forstår ikke forskjellen mellom å henvise til abort og henvise til en annen lege som kan henvise til abort, resultatet er jo uansett det samme.
Ellers synes jeg det er rart å velge et yrke hvor man har store problemer med å utføre deler av oppgavene som hører med til yrket. Da burde man enten latt være å bli lege eller valgt en gren av legeyrket hvor man ikke trenger å møte kvinner som ønsker å ta abort. Når legen er på jobb bør i grunnen personlige meninger ligge igjen hjemme, og hensynet til pasienten være prioritert.
Det bør kanskje opplyses i fastlegelisten hvilke leger som ikke henviser. (Legg dem helst i et eget vedlegg som er vanskelig å finne.)
En mulig ulempe med det kan kanskje være at noen vil være presset til å velge en defekt lege fra denne listen av sin familie/nærmiljø, men jeg tror ikke jeg syns det vil være verre enn å ikke informere i utgangspunktet.
Ben "ranger listen fra rimelig til urimelig" Murphy
Det er jo stor mangel på leger til å jobbe på sykehjem, eller til å ta seg av sykehjemspasienter, der slipper man ihvertfall å forholde seg til abortspørsmålet.
Problemet med dette blir jo aller størst for de som ikke bare kan gå over gangen eller gata til neste lege. På små plasser kan det være fryktelig langt mellom fastlegene, og for ungdommer som ikke vil at foreldrene skal vite om det, kan det jo bli vanskelig å forklare hvorfor man plutselig trenger skyss til en tur i nabobygda som ligger 5 mil unna.
Og så kan det jo også hende at det enkelte plasser blir slik at de fleste legene reserverer seg, og det blir vanskelig å finne de få legene som henviser.
Jeg forstår ikke at Krf har fått Høyre og Frp med på dette.
Huff. Jeg synes det er tragisk at KrF benytter posisjonen de er kommet i til krle (som vil gi oss problemer med med strassbourg) og denne reservasjonssaken. Hva med å bruke litt av makten til ting som er viktige og fine og viser at de har et fint menneskesyn?
Det kan jo potensielt bli fryktelig ubehagelig for den eneste fastlegen i mils omkrets som henviser også, i kristne miljøer i bibelbeltet. Jeg ser for meg at bygdedyret kan utøve stort press i slike situasjoner.
Jeg er i mot reservasjonsretten. Kan du ikke forholde deg til norsk lov, da må du finne et annet yrke. Eller spesialisere deg innenfor øre-nese-hals eller noe. Kan du ikke gjøre hele jobben som fastlege eller gynekolog, da er du ikke egnet.
Hvorfor skal legene ha denne individuelle reservasjonsretten egentlig?
Jeg er enig med dere i at dette ikke er noen bra endring.
Personlig tenker jeg at dette er noe de har gått med på fordi at det i realiteten kommer til å få ganske få (=et lite antall) konsekvenser. (Konsekvensene slik de er beskrevet i tråden er selvfølgelig ikke noe hyggeligere eller bedre for de som kommer til å oppleve dem, for noen blir å få det akkurat slik dere beskriver. Ei eller annen ungjente i ei eller annen bygd som ikke blir henvist og som ikke kommer seg til noen annen lege. Men jeg tror alikevel ikke det blir å skje i stor grad.)
Du mener den som kom nå? Den er vel ikke etter etterspørsel fra leger, men et politisk "statement". (Eller mener du den reservasjonsretten som eksisterer i dag?)
Jeg mener egentlig begge, altså at legene ikke bør ha reservasjonsrett. Kan du ikke gjennomføre aborter - da er kanskje gynekologi noe for deg? Jeg sier jo ikke at du ikke kan bli lege, bare at man da må holde seg unna stillinger som gjør at du kommer i konflikt med deg selv - i dette tilfellet fastlege og gynekolog.
Jeg er også veldig i mot denne evt. lovendringen, og håper den blir stoppet før det kommer så langt. Det forbauser meg også at Legeforeningen vel er for? :gal:
For meg er det en stor forskjell mellom å reservere seg mot å fysisk foreta en abort og det å reservere seg mot å henvise. Leger som foretar aborter jobber på spesielle avdelinger, og det vil ikke være noen abortmotstandere som søker jobb der.
Men at selve grunnstammen av legebestanden, fastlegene skal stå i veien for abortloven finner jeg utrolig provoserende, og jeg er megaskuffet over at Høyre har gått med på dette. Jeg skifta til Venstre før dette valget, og der tror jeg jammen at jeg blir.
Jeg er kjempesint over dette og det er jo selvsagt bare sjølpompøst sprøyt at man ikke kan henvise for sin egen samvittighets skyld. De gjør det for å jævles overfor de som trenger den helsetjenesten. Det er ikke noen grunn til å ha respekt for en lege som holder på sånn.
Jeg er feks sterkt i mot aktiv dødshjelp og hadde nektet å utføre det, og sørget for at jeg ikke hadde kommet opp i det i jobben. Ellers hadde jeg funnet meg en annen jobb.
Jeg hadde selvfølgelig ikke nektet å henvise. Da setter man seg til doms over andres rett til å bestemme selv.
Jeg har lyst å fike oppe de sjølrettferdige folka og fatter ikke at legeforeningen godtar det.
I forhold til henvisning til abort tenker jeg at det ikke nødvendigvis er så mye bedre for kvinnene som møter fastlegen at fastlegen må henvise på tross av sin overbevisning. Dersom en lege er veldig sterkt i mot abort er det på små steder gjerne noe man vet om eller har en anelse om. Kanskje det er like greit om pasienten i utgangspunktet vises videre til en annen. Nå blir det den ganske abortmotstanderen som også skal stå for veiledningen. En god del leger som er prinsipielt i mot abort velger å henvise fordi de vil beholde muligheten til å veilede.
Det er ingen som kan nekte en lege å flagge sitt synspunkt på privaten.
Jeg mener at henvisningsproblematikken for abort kanskje burde blitt sett på i det hele tatt. Trenger man at fastleger henviser til abort i grunnen? Om en kvinne pr i dag ønsker abort trenger hun ikke å gå veien om fastlegen selv om det kanskje står slik på papiret. Hvorfor kan ikke kvinner oppsøke fastlege for sjekk og evt bestille time på sykehuset?
Når det gjelder assistert befruktning og prevensjon synes jeg ikke det skal være reservasjonsrett.
Abortloven er her og jeg tror i praksis ikke reservasjonsretten mot henvisning er en stor sak annet enn prinsippet. Jeg er litt i tvil om det er en god løsning om de mest innbitte motstanderne skal være dem som tar i mot abortsøkende kvinner.
Nøytralitet finnes ikke og spørsmålet handler mer om hvem det er som skal veilede enn om underskriftens betydning tenker jeg.
Jeg tror ikke leger kommer til å slutte i protest om reservasjonsretten ikke går gjennom. Det vil ende opp med at de få dette gjelder kommer til å ta i mot pasientene sine og henvise dem videre. Det er jeg ganske sikker på.
Jeg er vel uenig med Legeforeningen her, men jeg har lest det som kom derfra og jeg ser at det er litt mer nyansert enn jeg tenkte da jeg fyrte meg opp først. Leger er nødt til å jobbe med etisk vanskelige spørsmål nærmest uansett hvilken spesialitet man velger. Dette må man håndtere for sin egen del. Jeg tror ikke det finnes noen spesialitet hvor man kan være garantert å aldri komme opp i en situasjon hvor man blir bedt om å utføre noe som går på akkord med egen overbevisning. Jeg tror dette er noe av grunnen til at legeforeningen har landet på dette standpunktet.
Det presiseres også i legeforeningens standpunkt at pasientene ikke skal bli skadelidende, at det skal være synlig og åpenbart for alle hvilke leger dette gjelder og hvordan det fungerer. Og at det ikke skal være adgang til noen reservasjonsrett derso pasienten ikke kan ivaretas på en god måte. Hvis dette overholdes vil det bli et veldig lite problem i praksis. Kanskje kan det til og med være en fordel fordi det er åpenbart for alle hvem som ikke fungerer i den situasjonen slik at man kan velge seg en bedre veileder.
Jeg ser ikke helt den prinsipielle forskjellen mellom reservasjonsrett til abort og å skrive ut prevensjon/henvise til assistert befruktning. Det er områder som oppleves som etisk vanskelig av enkelte, men ikke av flertallet alle tre. (prevensjon fordi de fleste prevensjonsmidlene vi har til en viss grad genererer tidligaborter, assistert befruktning fordi det griper inn i forholdet mellom liv og død og innebærer at man destruerer embryoer).
Jeg er ikke enig i at en henvising er en medisinsk handling, men klart, hvis man oppfatter det sånn skjønner jeg at det kan være vanskelig å henvise til aborter. Vi har områder som oppleves vanskelig av enkelte leger på min arbeidsplass også, og vil løser det ved at det er noen andre som gjør disse oppgavene. Det er ikke mulig å være nøytral i vanskelige etiske problemstillinger, vi oppfatter det derfor slik at det er best for alle at man forsøker å unngå at man må holde på med noe som man har problemer med. Jeg skulle gjerne visst hvor mange fastleger dette gjelder. Det kan godt hende at det er en pragmatisk god løsning som ikke er negativ for pasientene selv om jeg ikke er tilhenger av dette i utgangspunktet.
Kan eg komme med eit litt ved-sida-av-spørsmål? Er dette med reservasjonsretten eit nyaktualisert tema, eller har det vore diskutert gjennom heile historia til abortloven? Det har jo vore nokre oppslag om seinabort og livreddende behandling på fortidlig fødte i veke 22-23 på naborommet det siste året. Er det slike problemstillinger som aktualiserer dette, eller har enkelte legar "alltid" ønska reservasjonsrett?
Leger har jo alltid hatt reservasjonsrett for selve inngrepet så vidt jeg vet. Da jeg var student på slutten av 80-tallet, ble alle abortinngrep gjort på fredager, da hadde de som reserverte seg turnusfri, både leger og sykepleiere. Men dette gjaldt bare for selve inngrepet og personalet på operasjonsstua.
Jeg tror ikke det blir et stort problem at legene får utvidet reservasjonsrett, men jeg synes at endringen av det grunnleggende prinsippet er opprørende. Og jeg er himla opprørt over at venstre er med på å støtte en regjeringsplattform hvor dette var en av greiene som ble forhandlet, selv om de ikke ville skrive under på akkurat dette. Og så er jeg utrolig skuffet over høyre, altså.
Dette passer jo med noe av den verdikonservatismen som ligger i høyre.
Når det gjelder hvorvidt dette er aktualisert nå: Det har vært en pågående debatt gjennom mange år. Det har ikke vært formell reservasjonsrett, men det har likevel vært det i praksis og det påstås at det ikke har vært noe praktisk problem. Jeg vet ikke hvorvidt dette stemmer. Dette med reservasjonsrett for inngrepet er jo også noe som stadig diskuteres, og det er ikke akkurat sånn at det er veldig populært blant de som ikke reserverer seg heller. For det er ingen som liker å gjøre abortinngrep selv om man ikke kan si man har såpass samvittighetsgrunner at man velger å reservere seg.
Problemstillingene rundt grenseoppgangen 22-24 uker blir en annen diskusjon selv om den er veldig mye mer spennende, det er der min spesialitet har de tyngste etiske problemstillingene.
Det som er problemet med at Legeforeningen har det standpunktet de har, er at Høyre da med OK samvittighet kan lene seg på at dette er profesjonens eget ståsted. :gaah:
Jeg er som dere andre her imot denne endringen, uansett om det gjelder abort eller assistert befruktning.
Jeg har dog googlet litt, og det er altså (så vidt jeg kam skjønne) ikke noe krav om at man må ha henvisning fra en lege for å ta abort, mannskap henvende seg direkte til et sykehus med gynekologisk avdeling i følge denne linken: http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Uonsket-graviditet/Om-abort.aspx
Og et annet poeng: jeg antar at reservasjonsretten mot henvisning ikke gir leger lov til å la være å informere om saksgang i abortsaker, jmf. offfentlighetsloven..?
Jeg ville ha ringt rett til gynekologisk hvis jeg var sikker på at det var abort jeg ville ha, men gått til fastlegen hvis jeg var usikker og trengte å vite mer om alternativene. Da blir det helt feil om legen (fagpersonen) sitter der og moraliserer. Det har noe med hvilken rolle jeg forventer å møte. Hadde jeg gått til Amathea eller en prest ville jeg forventet moralske betraktninger (vet at Amathea er mer nøytral i dag enn tidligere), men legen skal i mitt hode være en nøytral part.
På samme måte som jeg forventer at en lærer legger fram lærestoffet på en mest mulig nøytral måte, og vil protestere om det f.eks. blir forkynnelse i RLE-faget fordi læreren er troende muslim/kristen/hindu.
Noe av det som man vet helt sikkert pr i dag er at man ikke får nøytral veiledning av fastleger. Der spriker veiledningen veldig og man kan også bli møtt med "abort er da eneste fornuftige løsning". Uavhengig av resevasjonsrett vil aldri veiledningen bli nøytral, men farget av legens holdninger og verdier. Reservasjonsrett handler så vidt jeg har skjønt om underskriften på henvisningen. Man avviser ikke en pasient som ønsker veiledning om abort.
Jeg er helt enig med HI, og synes at de oppgavene som hører med til legegjerningen - og hovedoppgaven som er å hjelpe pasienten å få den helsehjelp de har krav på - er noe man må finne seg i å utføre når man har valgt å være lege. Har man selv etiske problemer med å utføre oppgaver så bør man velge en spesialitet der problemet unngås. :firkantet:
Hm. Du har rett i at det ikke finnes noe som er nøytralt i denne verden, men så farget som det der håper jeg ingen veileder folk altså. Såpass proff må man greie å være at man ikke pusher i noen retning. Jeg går alltid en runde med meg selv før vanskelige samtaler og tenker på hvordan mine verdier påvirker den saken jeg står oppi og gjør så godt jeg kan for å luke dem ut av ligningen. Det håper jeg alle gjør.
Nå leser jeg at Høyre ikke vil fristille representantene sine i dette spørsmålet, men binde dem til avtalen som er inngått under forhandlingene, og det gjør meg opprørt. Dette spørsmålet har ikke vært en sak i valgkampen, og Høyre har ikke signalisert tidligere at reservasjonsrett var noe de gikk inn for, så her føler jeg at velgerne blir ført bak lyset i et viktig spørsmål.
Enig. De er nok bastet og bundet til den avtalen, den ligger til grunn for hele regjeringserklæringen. Men det burde jo ikke være nødvendig, all den tid at Venstre + Høyre +FrP er større enn 50%. Hva har Krf bidratt med til regjeringsplattformen foruten dette her, som de andre allerede ikke var enige om?
Synes de/vi har måttet betale en alt for høy pris for å å få med Krf i samarbeidsavtalen.
Den førte faktisk til at vi sa opp abonnementet vårt i Bergens Tidende.
Sidan Bergens Tidende no har gjort det slik at mesteparten av innholdet på nettet blir forbeholdt abonnementer blir det frå no av begrensa kva eg får lest i Bergens Tidende. Men den lederen gjorde meg skikkelig forbanna, så då får det heller bli sånn.
Når man leser i kommentarfeltene, så undres jeg over debatteknikken. Det man diskuterer er reservasjonsretten. Men argumentasjonen angriper selve retten til selvbestemt abort. Da må de jo heller gå for å få forandret den loven da ? (Ikke det at jeg tror at de greier det, men argumentasjonen henger ikke på greip)
Hørte han ene høyremannen klaget på radien i morges over at mailboksen hans var full av kjedemail ang denne saken. Han mente det var dumt da han ikke fikk diskutert viktige ting med velgerne sine. Bah!
Jeg har vært litt avventende i forhold til denne saken fordi jeg føler at jeg ikke kjenner til alle sidene i saken. Ble litt klokere etter Kattas informative innlegg i tråden her, men kjenner at jeg på generell basis ikke kan forstå hvordan noen kan nekte å henvise videre på bakgrunn av personlig ståsted (eller egentlig å utføre handlingen også). Man vet jo hva man går til når man tar den utdanningen, mener jeg. Har absolutt stor forståelse for at det må være tøft å avbryte et tilsynelatende normalt svangerskap på en pasient, men man er ikke i posisjon til å ta den avgjørelsen bare i kraft av yrket sitt - det er det pasienten som gjør og da må det vel være det samme hvem som utfører handlingen. Det er nå allikevel én ting, men at Regjeringen går med på dette er jeg veldig skuffet over, og håper virkelig ikke det byr på noen vanskeligheter i praksis for de som skulle være så uheldige å komme i den situasjonen. Håper det blir god og tilgjengelig informasjon rundt dette slik at de eneste som merker vedtaket er legene som ønsker å reservere seg, men det er kanskje vel idealistisk å tro det.
Eg trur det er heilt umulig å unngå at dette går ut over pasienten. Ikkje eingong på eit legekontor der det er fleire legar. Sjølv om det sannsynligvis ikkje er meir enn maks 1 av 3 legar på kontoret som reserverer seg vil det gå ut over pasientar som har denne aktuelle legen som fastlege. Det må vere forferdelig ydmykande å sitte i stolen hos legen og fortelle at du vil ta abort og så få beskjed om at du då må gå til legen over gangen. Det er veldig lett å tenke at fastlegen din då fordømmer det du har tenkt å gjere. Den følelsen syns eg alle som vurderer abort skal sleppe å kjenne på når dei går til fastlegen sin.
Det er mange jobbar å velge mellom for ein person med utdannelse som lege. Dersom ein ikkje vil henvise til abort kan ein velge noko anna enn fastlege. Det er også fullt mulig å vere allmennlege utan å vere fastlege.
Det jeg ikke forstår er denne illusjonen om at man har mulighet til å velge bort reservasjonsleger. Til og med i min mellomstore by hvor man skulle tro det var et ok utvalg på leger, men sist jeg ønsket å bytte vekk en lege var det bare en annen som hadde litt plass på pasientlista. Tok noen tilfeldige søk på minFastlege, og i Giske er det 7 leger, bare en har ledig plass. I Bardu er det fem leger, en av dem har noen få ledige plasser. I Gol er det fem leger og en ubesatt stilling, bare en av legene har ledig plass. I Fosnes har de en lege, som ikke har plass til noen flere pasienter.
Jeg leste et sted at det er 200 leger som ønsker å reservere seg, av 5000 fastleger. Det er dermed ganske stor sjanse for å møte en slik en, uten reell mulighet til å velge ham/henne bort.
Det er vel ikke snakk om at man kan velge bort å ha reservasjonsleger som fastlege? Det det er snakk om er at noen andre enn dem tar veiledningsbiten for dem som ønsker abort.
Kvinner som ønsker abort har rett til å få time uansett.
Jo mer jeg tenker på det jo mer tullete syns jeg denne reservasjonsretten er. Skal det bedre legens samvittighet å la kvinnen gå gjennom ett til ledd før hun får henvisning til et lovlig inngrep? Reservasjonslegen gjør ikke inngrepet selv, han bare henviser til gynekologisk avdeling i stedet for å henvise til en annen allmennlege som så skal vise til sykehuset. Det han oppnår med det er å legge sten til byrden for et menneske i krise, sluttresultatet blir det samme - svangerskapsavbrudd.
Jeg lurer på hvor viktig denne henvisningen skal være.
Reservasjonslegene vil så vidt jeg har skjønt ikke avvise en pasient som søker veileding om abort. Kvinnene selv er de som tar valget. Ergo er henvisningen mest et prinsippspørsmål eller er det ikke det?
Underskriften fra legen er ikke nødvendig.
Er det best for kvinnene om reservasjonslegene velger å henvise/blir nødt til å henvise. For meg som mener at det å ta abort er å ta liv tenker jeg at det kanskje ikke er så dumt om de svelger kamelen og velger å være en del av denne prosessen.
Jeg er inmari skuffet over denne varslede reservasjonsretten. Sint og litt redd også, synes det er helt utrolig at dette tilbakeslaget mot det mødrene våre har kjempet for ser ut til å bli en realitet.
Håper ikke fastlegen min vil benytte seg av den retten, jeg vil nødig bytte lege, jeg er så fornøyd med familielegen vår. Nå har ikke jeg vurdert og vil heller i fremtiden vurdere abort for meg selv uansett, men jeg vil likevel ikke ha en fastlege som benytter seg av denne reservasjonsretten. Jeg vil ærlig talt ikke vite hva min fastlege personlig mener om dette, for meg blir vedkommende lege ikke trygg og profesjonell nok og jeg opplever hn ikke lenger som faglig og pålitelig hvis hn reserverer seg mot å sende henvisninger for sine kvinnelige pasienter.
Nei, den underskriften fra legen er ikke nødvendig. Det kvinnen trenger hjelp til er først og fremst å finne frem i jungelen av helsetilbud. Det er hun selv som må skrive under på begjæring om svangerskapsavbrudd. Hvis man fyller den ut sammen med henne skriver man under som lege også, men det er ikke nødvendig. Man skal i teorien si noe om svangerskapsliengde, men det er ultralyd som avgjør uansett. Da jeg jobbet i Oslo var det i hvertfall fullt mulig for kvinner å ringe sykehuset å bestille time selv der, jeg vil tro det gjelder flere steder.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor leger føler behov for å reservere seg mot dette. Akkurat som det er noe de bestemmer eller gjør? Enkelte ting må man leve med at er utenfor det området man kan bestemme over tenker jeg, selv om man finner det etisk vanskelig. Jeg har mindre problemer med å forstå det når det gjelder prevensjon faktisk, selv om jeg ikke synes at det heller er greit hvis man skal jobbe som fastlege.
Jo mer jeg tenker på dette jo mer harm blir jeg. Dette er virkelig et steg tilbake, og jeg skjønner ikke helt hvordan de kan si at dette er greit for leger av etiske grunner, men at det ikke skal være slik for politi, UDI ansatte, NAV ansatte og hva har du. Det er en skremmende utvikling og reservasjonen er et kompromiss i den nye regjeringen jeg syns skurrer veldig.
Nei det er det jeg heller ikke forstår Katta. At det er så viktig å ikke sette på den underskriften som strengt tatt ikke er nødvendig.
Det jeg ikke kan forstå helt er at folk hisser seg sånn opp over at ikke de mest innbitte abortmotstanderne skal være dem som tar i mot kvinner som søker abort. Jeg tror nemlig det blir konsekvensen. Jeg nekter å tro at alle reservasjonslegene slutter i jobb om de ikke får reservasjonen i orden.
Men også veldig ulikt det Høyre jeg trodde jeg kjente. Det høres litt ut som at de har vært villig tilmå selge sjela, sin førstefødte og litt til for å komme til regjeringsmakt. Og KrF-gjennomslagene (KRLE og dette) er ikke det jeg jubler høyest over.
Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig, men mener du at problemet løses ved at kvinnen ikke kommer til reservasjonsleger? For det er vel ikke mulig å unngå. Man er ikke alltid åpen på hva man skal snakke med legen om når man bestiller time. Og med mindre det lages lister over reservasjonsleger, vet jo ikke kvinnen hva legen mener om saken.
Jeg skjønner ikke hvorfor dette er så viktig for noen leger og hvorfor det har seilet opp som en politisk sak med noe størrelse. Jeg vil ikke tro det gjelder spesielt mange, og jeg skjønner egentlig ikke de som føler de trenger denne reservasjonsretten heller.
Det skal stå tydelig merket, det er vel en del av premisset. Jeg er delvis enig med Guava i at det ikke er sikkert at det er bare negativt at disse legene får et stempel i listen. Men jeg ser helt klart problemet hvis det i enkelte bygder er to leger som egentlig ønsker å reservere seg og det blir mye bråk rundt hvordan disse kvinnene skal gis et skikkelig tilbud.
Jeg ser ikke for meg annen mulighet enn at det er offentlig kjent hvem som reserverer seg og at kvinner som har disse til fastlegen kan ringe legesenteret/legekontoret og be om at legen fikser time hos en annen om det er noe slikt hun vil ha hjelp til.
Nå er det allerede offentlig kjent hva mange leger mener om saken og enkelte leger som har sterke meninger reserverer seg ikke. Det kan likevel godt hende at kvinner ikke vil til dem, men da har de ikke krav på at det blir fikset for dem om de vil til en allmennlege først. Da må de fikse annen lege selv evt. ringe sykehuset.
Her er skjemaet. Jeg vil tro at de som henvender seg rett på sykehus får veiledning der, det får de vel uansett de fleste steder. Fastlegenes rolle i dette er egentlig så underordnet at jeg ikke helt skjønner hva de bråker for.
Jeg synes hele reservasjonsretten er rar. Den eventuelle aborten vil fortsatt bli foretatt enten man selv lager henvisninger eller sender pasienten videre til en annen lege for dette. Om man synes man blir delaktig i en abort bare ved å skrive ut et papir, så blir man og, etter min mening, delaktig ved å henvise pasienten til en annen lege for å få skrevet ut henvisningen. Man har bare lagt til et ekstra ledd i kjeden. Hvis ikke poenget er ansvarsfraskrivelsen da.
Jeg har skrevet om det tidlig i tråden, at jeg håper det blir en offentliggjøring av legene som reserverer seg, og at jeg kommer til å bytte fastlege hvis hun velger å reservere seg. Ikke fordi jeg vil holde muligheten åpen for abort, men fordi prinsippet er så ufattelig viktig, at jeg vil gjøre det lille jeg kan for å sende signal om at jeg ikke synes reservasjonsretten er ok.
Men nå har jeg uansett har måttet velge fastlege utenfor kommunen jeg bor i, for det er ikke fastleger å oppdrive her, så jeg ser helt klart det flere i tråden skriver om at å bytte fastlege kan bli vanskelig for mange å gjøre, spesielt på små steder hvor det er få eller ingen leger å velge mellom.
Om disse to har stempelet i listen er det det lokale legekontorets plikt å hoste opp andre leger til å ta i mot abortsøkende kvinner.
Uten dette stempelet vil kvinnen bli tatt i mot av en av disse to trass i at de kanskje har flagget sine standpunkt mot abort ganske så høyt. Om da ikke kvinnen ønsker å gå til dem så er det hennes ansvar å finne en annen å gå til.
Jeg tror ikke det vil være et stort problem i praksis, men for meg er det prinsippet. Om man starter med reservasjonsrett for en yrkesgruppe, hva med andre yrkesgrupper? Hvis dette ikke er et problem, hvorfor gjøre det til en stor politisk sak der partimedlemmer blir kneblet og fortalt hva de skal mene?
Jeg tenker at det er bra at vi kan ha reservasjonsrett på noen områder, det er endel etiske minefelt man beveger seg i, og det er ganske mange jobber man aldri kunne ha hatt hvis man ikke følte seg rimelig sikker på at man kunne reservere seg dersom en eller annen veldig vanskelig handling plutselig havnet på stillingsinstruksen. Samfunnet endrer seg, nye muligheter og nye arbeidsoppgaver kommer til. Noen av disse omhandler liv og død. Hvis noen ber meg utføre aktiv dødshjelp vil jeg nekte. Det vil jeg gjøre også om det medfører at jeg mister jobben. Selv om det skulle gå gjennom i lovverket som noe man har krav på. Jeg er glad for at det er en tradisjon for at det går an å reservere seg mot såpass etisk vanskelige oppgaver. Og jeg er veldig glad jeg ikke er gynekolog, for jeg hadde nok slitt med aborter også.
Jeg synes dog ikke at en henvisning til noe som helst kommer i den kategorien.
Vil det være mer OK å reservere seg mot å delta på aktiv eutanasi? Evt. henvise til eutanasi?
Der vil det nok være flere leger som av overbevisningsmessige grunner, både religiøse og ikke-religiøse vil kjenne at det er vanskelig å delta i prosessen.
Men hvis det er sånn at en annen lege blir tilkalt hver gang en kvinne bestiller en time for å snakke om alternativene rundt et uønsket svangerskap, så risikerer man jo, spesielt på små steder på grunn av gjennomsiktigheten, at det blir voldsomt synlig hva man skal snakke med legen om. Og det er ikke bare problemfritt. Hva hvis det er en ung jente utsatt for overgrep, som synes det er vanskelig nok fra før (det synes de fleste, altså, jeg er klar over det) å skulle ta den samtalen, og så skal hele venteværelset på legekontoret se at hun bli ropt inn til "abortlegen"?
Det som gjør at dette har gått ganske kjapt gjennom er at dette har vært praktisert fram til presiseringen kom i 2012. Det oppleves nok ikke som en "ny" praksis og jeg ser også for meg at en del ser de praktiske fordelene her selv om man kan være uenig i prinsippene.
I praksis har det vel fungert slik at kvinnen har fått ordnet time på den andre legens kontor.
Da bør i såfall reservasjonslegen betale kjøring.
Tror du at det er bedre at den unge jenta som er utsatt for overgrep ikke får bistand til å få time hos annen lege, men må ta en av de to ekstreme abortmotstanderne?
Jeg er selvfølgelig enig med Guava i det at det kan være en fordel når man skal ha en legetime angående et allerede sårt valg, at man da slipper å møte på de mest hardbarka motstanderne, jeg ser bare for meg at det kan by på vanskeligheter på flere felt. Blant annet på små steder hvor det er en eller få fastleger.
At leger skal kunne reservere seg mot å utføre selve inngrepet, det er for meg noe helt annet. Det anser jeg som en selvfølge at man skal få reservere seg mot. Men så utføres kanskje sjeldent denslags inngrep av andre enn de som har valgt å spesialisere seg innen et felt hvor man vet at man regelmessig kommer til å komme over problemstillingen?
Når det gjelder det å utføre inngrepene så kan jo premisser endre seg. For gynekologer som i dag synes det går an å utføre etter gjeldende lovverk kan det reises nye etiske problemer dersom politikerne vedtar å endre lovverket.
Nei, i utgangspunktet så tror jeg ikke det er bedre å bli møtt av en lege som har helt tydelige meninger og motforestillinger, men jeg tror (håper) vel kanskje at så lenge man ikke kan reservere seg mot å henvise, at man som fastlege i større grad ser seg nødt til å legge litt lokk på sin personlige mening om emnet? Jeg ser jo også at det ikke alltid kommer til å være tilfellet, jeg har møtt på min dose både ubrukelige og "bare litt klønete" leger, men de er forhåpentligvis i mindretall.
Aktiv dødshjelp er jo slett ikke lov i Norge. Jeg ser stadig at abortmotstandere drar frem dette som sammenlikning med abort, men jeg forstår ærlig talt ikke hvordan det skulle være relevant. Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, abort er lovlig. Jeg forutsetter selvsagt at fastleger også forholder seg til og følger lovverket.
Det er relevant på den måten at det ved et politisk vedtak kan bli lov. Det samme kan en utvidet abortgrense. Det siste er kanskje mer realistisk.
Det finnes leger som utfører aborter etter dagens lovverk og kjenner at det går an, men som er såpass restriktive at en særlig utvidelse av abortloven vil være vanskelig.
Man er veldig opptatt av prinsipper og da tenker jeg at en god del etiske problemstillinger som vi ikke møter i dag også må rammes av samme prinsipielle holdning senere.
Er det innenfor assistert befruktning greit å bestille gutt fordi de mangler gutten i søskenflokken? Skal en lege kunne utføre sånt på bestilling eller skal han kunne si nei uten å miste jobben?
Begge berører forholdet mellom liv og død, avslutning av liv.
Abort har ikke alltid vært tillatt.
Abortloven er under stadig diskusjon, det er ikke usannsynlig at vi vil få fri abort frem til minst 18 uker, i praksis har vi allerede det da nemdene inntil dette tidspunktet er ganske pro forma.
Selv om eutanasi er forbudt idag er det diskusjoner også her, og jeg tør ikke vedde mye på at det ikke blir større aksept for det og en ordning for det på sikt.
Å delta i noe man oppfatter som avslutning av menneskeliv strider mot manges overbevisning. Lovverk eller ikke. Og siden lovverket ikke er konstant er det ikke bare å kreve av folk at de skal presse grensene sine stadig lenger heller.
Derimot er jeg ikke enig i at en henvisning er en medisinsk handling det skal gis fritak fra. En henvisning er en forespørsel om noen andre kan vurdere. Det er der jeg ikke henger med.
Jeg har problemer med å godta at det skal eksistere reservasjonsrett for leger. Virkelig. Hvis man ikke ønsker å utføre abortinngrep/dele ut abortinduserende piller, så blir man ikke gynekolog/fødselslege. Hvis man ikke ønsker å henvise til abort, blir man ikke fastlege.
Hvis man ikke ønsker å henvise til tvangsinnleggelser bør man holde seg langt unna legevaktsarbeid.
Hvis man ikke ønsker å obdusere, bør man ikke bli patolog.
Hvis man ikke ønsker å sende bekymringsmeldinger til barnevernet eller sende brev til Fylkesmannen om at kravene for førerkort ikke er oppfylt, kan man i hvert fall ikke jobbe i rusmedisin.
Det er mye ubehagelig man må gjøre som lege og jeg skjønner at disse (få?, håper jeg) legene det gjelder i denne saken mener at de har en bedre grunn enn alle oss andre til å avstå fra selvfølgelige oppgaver i jobben sin. Men jeg aksepterer det virkelig ikke.
Jeg synes det blir feil å sammenligne abort med å obdusere Appelsin.
For legen som nekter å ta livet av et foster handler det for henne om å drepe et menneske, ikke om å unngå å gjøre noe som er ubehagelig.
Henvisning er ikke drap.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
