rine sa for siden:
My eyes, Skremmern! :skremt: Den skrivefeilen var skumlere enn de verste Halloweenmonstre hittil.
:knegg:
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Et forum for å diskutere praktiske forberedelser knyttet til jubileer, bryllup, konfirmasjon, bar mitzva, ramadan, dåp og navnefest, mm.
rine sa for siden:
My eyes, Skremmern! :skremt: Den skrivefeilen var skumlere enn de verste Halloweenmonstre hittil.
:knegg:
Skremmern sa for siden:
Hæ? Skrivefeil? Jeg?! :skremt:
rine sa for siden:
Å legge
Å ligge
:nemlig:
Toffskij sa for siden:
Jeg tenker jo at det ikke er noen motsetning her i det hele tatt: Foreldre bør lære ungene sine at det ikke er alle som feirer halloween, og at man skal unngå å plage disse. Og alle bør kunne greie være vennlige og blide mot unger som ringer på på halloween, uavhengig av prinsipper. Nok snakka.
rine sa for siden:
:sjokk: Mener du at jeg bør vende tilbake til arbeidet?
Adrienne sa for siden:
Hvorfor det? Det er jo fredag og klokka er nesten to, er det ikke da alle i offentlig sektor finner frem kaffekoppen og wienerbrødet og koser seg i sofakroken på jobb? :dukker og løper:
Toffskij sa for siden:
Nei, du virker flink til å undervise og diskutere halloween samtidig. :knegg:
rine sa for siden:
Multitasking på høyt nivå! :trenger ikke lærerløft:
Adrienne: :kjevlesnurteogfurtesmiley!: :sjokk:
noen sa for siden:
Ja, det er jo så enkelt som det. Og jeg oppfatter ikke at minas svar utelukket vennlig og blid. Det er vel der vi er forskjellige kanskje? :vetikke:
Pøblis sa for siden:
Jeg tenker at man nok kanskje blir kjent som hu kjipemora uansett hvor hyggelig man er når man sier at man ikke feirer, altså. :nemlig:
Skremmern sa for siden:
:flau: Fiksa!
Skremmern sa for siden:
Mulig det.
noen sa for siden:
Men det er jo utrolig kjipt hvis det er sånn. Hadde ungene mine antydet noe sånt om folk som ikke vil delta i denne feiringen (eller andre), hadde jeg blitt skuffet tror jeg. Jeg prøver å lære dem at det er greit å gå mot strømmen, å være den eller de som velger annerledes osv. I smått og stort. Det skal jammen ikke mye til for å få stempel som kjipemor.
Adrienne sa for siden:
:moahaha: :knegg:
Neket sa for siden:
Det finnes en sur nabo i hvert eneste nabolag. I noen tilfeller er det nok berettiget, men som regel basert på rykter og overdrivelser. Hvis ingen i nabolaget har rollen som "surpomp" skal man ikke se bort fra at alt som skal til er et "vi feirer ikke Halloween, det skjønner du vel, lyset er jo av".
Vi hadde en surpomp når jeg var liten. Når jeg ble voksen skjønte jeg jo at det bare var tull, han er faktisk kjempehyggelig. Jeg har en barndomsvenninne som fortsatt er overbevist om at han løp etter oss med luftgevær (!) en gang vi tok ringpigg, det skjedde jo aldri. :hehehe: Men etter alle historiene fra barndommen er hun overbevist om at det er sant.
Pøblis sa for siden:
Jeg vet - og jeg har skrevet litt om det over her.
jeg synes både Esme og Vianne Rocher skrev fint om det litt tidligere i tråden - det at man må veie sine prinsipper og behov for å ri disse opp mot barnas opplevelse av de samme tingene.
Og barnet Pøbelsara hadde garantert sittet og sett storøyd trist og lengselsfullt ut av vinduet på de utkledde barna hvis hun ikke fikk lov til å være med på noe slikt når hun var liten, altså.
Skremmern sa for siden:
Å antyde at noen er kjipemor er virkelig ikke greit, og jeg hadde virkelig fått mine på andre tanker hvis de sa noe sånt.
Maverick sa for siden:
Jeg synes det er ganske snevert å ikke skjønne at folk kan ha sine grunner for å ikke feire Halloween, og slår av utelyset og ikke vil ha noen på døren, eller ikke lar barna sine gå knask og knep. Det er ikke slik at man automatisk er en kjip forelder om man ikke lar barna være med på alt alle andre er med på.
Det er mange religioner Halloweenfeiringen egentlig ikke matcher spesielt godt, og definitivt ikke vanlig kristendom, (men nå har jo Kirken vist seg å være svært så tilpasningsdyktig, ref. julefeiring), og jeg er veldig opptatt av at man respekterer ulike livssyn, uten å nødvendigvis synes så fryktelig synd på barna som ikke er med på det en selv i ens eget liv synes er veldig stas.
mina sa for siden:
Jeg synes kanskje du leser litt med vrangbrillene på nå. (Og herregud og "roping" m/utropstegn er noe du dikter)
Jeg er faktisk et ganske trivelig og blidt menneske selv om jeg ikke har noe til overs for Halloween. :nemlig:
Jeg forstår ikke hvorfor det er surmaga å fortelle at vi ikke feirer, og derfor slukker utelyset. Det kan "redde" ungene fra å treffe noen som faktisk blir sure fordi de ringer på.
mina sa for siden:
Takk! Det var godt skrevet!
(Og jeg bør egentlig holde meg unna diskusjoner, jeg som ikke er god til å ordlegge meg og argumentere)
nokon sa for siden:
Vi har ikkje utelys, men vi har ein stor pose fruktkarameller.
Tangerine sa for siden:
Sånn helt generelt: Mot til å velge annerledes. :nemlig:
Polyanna sa for siden:
Jeg klarer ikke med min beste (eller verste) vilje å se hvordan minas smilende beskjed i døra kan tolkes som surmaget.
Katta sa for siden:
Det må være greit å velge å ikke delta i en feiring som flertallet deltar i synes jeg. Det er ikke greit å gå løs på de andre, men å velge å ikke delta i noe som man ikke liker eller ser poenget med må da være helt greit? Halloween har jo dette elementet hvor man tvinger seg på omgivelsene med feiringen sin også og forventer at de deler ut godterier, jeg skjønner at alle ikke synes at det er en strålende ide. Jeg regner med at dere synes at det er greit å droppe religiøse feiringer hvis man ikke er tilhenger av den aktuelle religionen, er det bare rent sekulære feiringer man er surpomp hvis man ikke deltar i?
Skremmern sa for siden:
Jeg synes denne beskjeden er surmaga, men vi er forskjellige:
Opprinnelig lagt inn av mina:
Dette er hva jeg har sagt: "Beklager, jeg har ikke godterier til dere. Vi feirer ikke Halloween, det er derfor vi har slått av utelyset. Når utelyset er slukket betyr det at vi ikke vil ha besøk. Ha det bra!"
Polyanna sa for siden:
Jeg syns det er en helt nøytral beskjed som kan gjøres sur med et surt oppsyn og et smell med døra, og hyggelig med et smil.
Skremmern sa for siden:
Som sagt, vi er forskjellige.
Katta sa for siden:
Man kan jo også diskutere om det er de som trenger seg på noen som ikke har markert at de ønsker besøk eller den som ikke svarer politisk korrekt som er mest på kanten.
Miromurr sa for siden:
Jeg ville deltatt i religiøse og sekulære feiringer jeg ble invitert i. Det vil si, jeg gjør det. Det hadde kanskje stilt seg anderledes dersom jeg var religiøs selv, men jeg tolker det som mer surpomp å ikke delta på halloween/julefeiring/i dåp/bryllup/nyttårsfeiring etc. enn å ikke delta, dersom man er invitert.
Katta sa for siden:
Hva skal til for å være invitert på halloween da? Å ikke delta på et selskap hjemme hos noen blir noe annet enn å ikke kjøpe inn stæsj og godterier til andres feiring synes jeg.
Miromurr sa for siden:
Ja, selvsagt. Men jeg ville strukket meg for å møte de som kom på meg uforvarende. En på jobben som ikke var forberedt delte ut after eight til ungene som kom på døra. Jeg synes det er fint.
Polyanna sa for siden:
:fnise:
Jeg hadde nok tatt en blid nødløgn heller enn å gi bort aften eighten min, tror jeg. :knegg:
Unger LIKER det jo ikke en gang.
Miromurr sa for siden:
Nei, men da lærer kanskje de noe også? Dersom jeg hadde vært ansvarlig for halloweengodteriinnkjøpet hadde jeg garantert kjøpt noe jeg likte, så jeg visste at jeg ble kvitt overskuddet etterpå. :knegg:
Katta sa for siden:
Joda. Men det er også fint at barna lærer at det ikke er alle som er med. Jeg synes ikke at man skal føle seg forpliktet til å dele ut noe man har i skapet dersom man ikke er med. Det er ganske mange som opplever det som litt vanskelig å ikke kjøpe inn godteri, noen fordi de synes det blir flaut eller vanseklig når de står der, andre fordi de er (som regel uten grunn) redde for hva som skjer hvis de ikke har noe. Halloween er først og fremst gøy for barna og enkelte av deres foreldre, det er ikke en høytid eller en fest som feires av befolkningen ellers. Egentlig synes jeg at man burde ha omvendt merking, altså at man merket med gresskar eller pynt hvis man deltar, ikke at man må si fra hvis man IKKE er med. Først da synes jeg det er helt greit. Uansett hvor surpompete det måtte være å ikke synes dette er så gøy.
Miromurr sa for siden:
Jeg synes ikke det er surpompete å ikke synes det er gøy altså, men jeg synes det er surpompete å gi uttrykk for det overfor de som synes det er gøy.
I mitt nabolag går ungene bare til de som har pyntet ekstra, så her er det ikke et problem. Det er sikkert den beste løsningen.
Katta sa for siden:
Selv om det skjer i en situasjon hvor man blir påtvunget en feiring man ikke ønsker å delta i?
Miromurr sa for siden:
Ja.
Katta sa for siden:
Ok, der er vi uenige. Hvis noen kommer til meg med noe jeg ikke ønsker synes jeg at jeg må få lov til å si fra hvor landet ligger. På en grei måte selvfølgelig.
Miromurr sa for siden:
Da er vi uenige. Vi har til tider jehovas vitner på døra, med unger og greier. Jeg synes det er en skikkelig uting, men er høflig og hyggelig likevel.
Katta sa for siden:
Høflig og hyggelig ja, men du slipper dem vel ikke inn? Du sier vel at du ikke er interessert? Jeg mener selvfølgelig at man skal være høflig og hyggelig. Men det må være lov til å si det som det er at man ikke feirer og derfor ikke har godteri. Jeg synes ikke folk skal måtte dra en hvit løgn for å unngå festbremsstempel i nabolaget.
Miromurr sa for siden:
Nei, som sagt, jeg synes ikke det er surpompete å ikke synes det er gøy, men å gi uttrykk for det overfor de som ikke synes det er gøy er surpompete i min mening. Å høflig avså er noe annet i min bok.
Katta sa for siden:
Men hvis du høflig avslår og sier du ikke er med så er det vel å gi uttrykk for at man ikke synes det er så gøy?
Jeg synes i og for seg det er greit å gi uttrykk for at man er livredd også hvis det er tilfelle. Eller at man blir sint fordi skumle masker skremmer småbarna i huset. Når man ubedt ringer på andres dører utkledd med stygge masker og tigger godteri synes jeg i grunnen at det er der ansvaret ligger. Ikke hos de som får besøk. Bortsett fra at man alltid skal utvise normal høflighet selvfølgelig, jeg synes bare ikke at normal høflighet går lenger på halloween enn andre dager.
Miromurr sa for siden:
Jeg har kanskje inntrykk av at normal høflighet noen ganger strekker seg kortere på halloween enn andre dager. Jeg tror ikke vi er så uenige egentlig.
Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må møte de man er livredd for (åpne døra?) dersom man er det? Det går an å ikke åpne. Eller er det det at man møter halloweenkledte mennesker på gata på ettermiddagen 31. oktober?
millact sa for siden:
:dulte:
Halloween i USA er virkelig gøy.
Men
Et år var jeg på Horror Night i Universal Studios i Florida. Grusomt! Aldri vært så redd og skremt i mitt liv.
My sa for siden:
Jeg må jo bare dele dette diktet som jeg kom over på face:
Ding dong sier klokka. "Har du en kjeks?" Utenfor står det en søt liten heks.
"Nei," brøler sofaen - "Vik fra min dør. Gå hjem og gjør slikt som VI gjorde før".
...
"Vi, hvem er det," lurer småheksa på. "Er det de gamle, de syke og grå?"
"Nei," brøler stemmen, "jeg er trettiseks! Men skikkene våre var bedre, din heks."
Heksa hun tenker litt mer, før hun spør: "hva er det du misliker sterkt at jeg gjør?"
"Du tigger ved døra og skremmer min hund.
Du støtter Amerika, grådige munn.
Den skikken du har, har du lært et sted. Ta den tilbake og la meg i fred."
"Jeg så det på Tv, jeg kan ei gå dit. Men skikkene der, jo de kommer seg hit".
I stua blir stillheten ruvende stor. "Så skikkene sprer seg SLIK på vår jord?"
"Javisst," svarer heksa, "slik er det nu. Men hvordan dette var før, det vet du."
"Bedre" er svaret. "Snillere da. Da danset vi rundt og var hoppende glad.
Gresskar var fremmed, og skremming var ut. Vi var gode barn, og vi trodde på Gud.
Vi hadde ei penger!" (Nå er hun i fistel). "Vi spiste ei godis, til jul åt vi tistel!
Forresten, vi fikk ingenting, lille krek, mens DU og din søster får knask, klem og knep!"
"Men tiden den går,"sier småheksa så.
Ingenting før var slik det er nå! Noe er bedre, og noe er ei, noe vi mister og får på vår vei".
En meter kostyme snur seg og går. Kurven er tom, dett var dett for i år.
Inne i stuen fortæres en kjeks.
Utkledd som kvinne, egentlig heks.
:)
Turban Smukk sa for siden:
Så på en gjøre-narr-av-facebookstatus-side følgende vri:
"Snop eller dop?"
Og min favoritt: "Digg eller ligg?"
Hilsen aleneboende, singel Turban, hvis eneste barn er over tyve og bor utenlands. Hun (altså ikke barnet) kom til å spise opp alt snopet selv også, ups.
(Øh, ja, altså, det var i tilfelle noen kjekkaser i snasne klær plutselig skulle stå på trappen, ikke barn. )
Blå sa for siden:
Jeg synes at det må være helt legitimt å si at man ikke har snop. På en hyggelig måte. Jeg er enig med Katta at man kan ikke tvinge folk inn i en tradisjon, og særlig ikke når det gjelder å komme og tigge snop (som jo er det de gjør).
Selv i Bergen med etablert julebukktradisjon har jeg da opplevd at vi ringer på dørene til folk som litt forfjamset sier at "beklager, men vi har ikke noe". Da synger jentene høflig sangen likevel og går videre. Selvsagt.
Turban Smukk sa for siden:
Mine foreldre var forresten temmelig møkkalei hele Halloween på begynnelsen av 2000-tallet. De var ikke vant til tiggingen og var ofte ikke hjemme, men fikk gleden av å møte et hus dekket av egg og dopapir. Nå har de vent seg til det, er stort sett hjemme med en stor forsyning snop og er attpåtil blide. Raust av dem, spør du meg.
I parentes kan jeg jo nevne at jeg tror jeg mer eller mindre innførte Halloweenfeiring i min datters klasse da hun var liten, komplett med blodige pølser og utskårne paprika (fantes ikke gresskar i butikkene :knegg:). Men jeg er veldig enig med Katta i diskusjonen over her. I går lå jeg i badekaret og spiste snop, fordi det passet meg. I fjor delte jeg sikkert ut snop. Året før hadde jeg sikkert glemt hele saken.
Av og til opplever jeg småbarnsforeldre som veldig i sin egen boble, altså.
My sa for siden:
Det er jo helt greit om man vil reise bort, ligge i badekaret eller hva som helst, og ikke gidde hverken å feire eller å dele ut til dem som gjør det. Det er forskjell på det, og på å åpne døra bare for å opplyse ungene om at de ikke er velkomne.
Jeg har inntrykk av at det er svært mange som er i sin egen boble jeg, uansett hvilken livssituasjon de er i. Både tenåringer, studenter, småbarnsforeldre, karrierejegere, middelaldrende, og pensjonister. Og mange har en sterk tendens til å glemme den situasjonen de selv var i for bare få år siden.
Turban Smukk sa for siden:
Vi snakker om en helt vanlig torsdag for veldig mange. Ikke gidde å feire høres nesten ut som om man ikke gidder å løfte stumpen til å feire jul eller møte i sin beste venns bryllup. Tipper veldig mange uten barn ikke en gang får med seg at det er Halloween. Og da ikke fordi man er hverken lat, gjerrig eller surpomp.
Edit: der endret du innlegget, ja.
My sa for siden:
Jeg mente "ikke gidde" som "ikke ha interessen for" eller "ikke ha lyst til". Ikke som i å "være for lat til". Dårlig formulering.
Formulerer på nytt: Det er helt greit at de som velger å ikke feire, eller som glemmer at fenomenet halloween eksisterer (i den tro at hele handelsstanden bare plutselig liker orange veldig godt på slutten av oktober hvert år - man kan jo lure på hvem som lever i en boble) ikke engasjerer seg og kjøper inn godteri for å stå parat til å fore andres unger, og at man da slår av utelyset og lar være å åpne. Det har jeg ingen problemer med å forstå.
Jeg synes det blir noe helt annet enn å åpne for de små barna, bare for å opplyse dem om at de ikke er velkomne, fordi man er motstander av det de driver med. Og det jeg tenker på som surmaga er ikke først og fremst folk som er likegyldig til feiringen og føler at det ikke angår dem, fordi de ikke har barn i huset. Jeg tenker mest på dem som faktisk har små barn, og som nekter dem å være med på feiringen fordi de selv synes det er noe tull, og ikke minst alle de som legger ut disse klagestatusene på fb og andre steder, og ønsker seg julebukk i stedet for.
Veslemøya sa for siden:
Når man går så langt som det her begynner jeg å bli enig i hovedinnlegget i tråden: :eek:
nokon sa for siden:
Eg synest knask-biten er heilt grei. Eg reagerer på knep-biten, sidan det er ein såpass ny tradisjon. Vi har ikkje godteri i hus, utanom den dagen vi har planlagt å spise det. Eg kan ikkje ha godteri i skapet. Når vi då - fordi vi ikkje hadde barn - ikkje hadde fått med oss at det var Halloween og endte opp med velta søppelbøtte og søppel utover heile oppkjørselen, etter å ha delt ut nøtter og mandariner til naboungane, kjenner eg det er meir plikt enn glede over nye tradisjonar som får meg til å kjøpe godteri til Halloween. Det forandrer seg sikkert når Ungen blir eldre.
Men eg synest det skal vere greit å ikkje delta. Mange opplever det som ubehageleg i forhold til religion, assosierer med okkultisme og andre uhumskheter, og dei bør slippe rot og griseri i oppkjørselen.
My sa for siden:
Her har jeg heldigvis aldri vært utsatt for det med knep, og kjenner ingen som har vært det heller. Trodde ikke det var vanlig i Norge jeg. Er i alle fall ikke vanlig her i området. Men det er jo alltid noen som greier å utnytte enhver situasjon til å bølle og ødelegge for andre, enten det gjelder halloweenfeiring, russefeiring, fotballkamper, festivaler eller annet. Og det er aldri greit.
Det er selvsagt greit å ikke delta, spørsmålet er jo bare hvordan og i hvilken grad man formidler at man ikke deltar. Og når barn ikke får lov til å delta, men holdes utenfor fellesskapet med de andre barna, på grunn av foreldrenes overbevisning, så synes jeg det er litt trist på barnas vegne. Uansett om grunnen er religion, miljø, avsky for det makabre, eller (som jeg har inntrykk av er argumentet til de fleste) "det er noe fordømt nymotens amerikansk tull som ikke eksisterte inntil for bare få år siden".
På samme måte synes jeg det er litt trist for barn av Jehovas vitne når de ikke får feire jul og bursdager som andre barn. Selv om det blir litt annerledes, siden jul er en familiegreie, mens Halloween så til de grader er en sosial greie, en feiring man har først og fremst sammen med venner.
Rug sa for siden:
Bare en sånn liten forklaring på hvorfor man åpner når det ringer på: ofte ringer det på før leggetid for husets barn. Ofte vil da disse åpne, eller lure på hvorfor man ikke åpner, eller se maskene i vinduet og ikke få sove på timesvis. Btdt. Det var ikke slik at vi boikottet, men våre barn var for små til å delta og store nok til å oppfatte at noe var på gang.
Da er det fristende å benytte anledningen (jada, vennlig og med et smil) til å presisere at utelyset er av, omtrent slik det ble beskrevet tidligere. Det er ikke surmaget, det nekter jeg å ta til meg.
My sa for siden:
Om det ikke er surmaget ment, så må du nok ta til deg at det kan virke surmaget. ;)Rug sa for siden:
Nei, det tar jeg faktisk ikke til meg. Det aktuelle året var vi ikke med på feiringen. Halloween er fremdeles ikke altomfattende, flere steder er barna aldeles ikke utenfor noe sosialt fellesskap om de ikke blir med, mange hus aner ikke engang at det foregår noe. Da er det faktisk den som går sitt ansvar å følge spillereglene.
Samme om jeg har små barn, store barn, er gammel, brukte sytten minutter til døra, har selskap, er i sorg - det er mange, mange grunner til at jeg ikke er surmaget om jeg sier neitakk.
Og ja, nå er jeg surmaget, for jeg blir irritert over at flere dømmer ut fra sin egen situasjon. Jeg vedder en oransje Nillekrukke sprekkfull av godis på at ingen av barna som var innom oppfattet meg som sur. Jeg laget ikke noe nummer, la ikke noe ansvar på dem, men minnet dem om spillereglene. Og gikk inn for å trøste småbarn etterpå.
nokon sa for siden:
Eg synest argumenter som at religion ikkje er grunn til å nekte barn å delta, vitner om skremmande lite respekt for kor viktig del av identiteten til religiøse mennesker religion er. Religion er ikkje ei sær meining, slik det ofte verkar i diskusjoner på FP. Religion er ei djuptgåande forståing av kva verda, verkelegheita, livet og mennesket er.
safran sa for siden:
Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.
Rug sa for siden:
Men det er her jeg protesterer, Safran. Jeg er ikke Jehovas vitne, men jeg oppfatter ikke at det alltid går ut over barna. De har andre markeringer og ting som er betydningsfulle. Og å dra det inn i Halloween synes jeg blir rart, all den tid det fremdeles er mange som ikke feirer - både mennnesker med og uten religiøs bakgrunn. I går var 18 av 21 i klassen til eldste på et annet arrangement, jeg lover deg at de ikke følte at de gikk glipp av noe som helst. Mange av dem skal ha Halloweenfest i helga, men da uten å gå på andres dører.
My sa for siden:
Jeg gjentar: det kan virke surmaget, altså høres surmaget ut, selv om det ikke er slik ment. Jeg sier ikke at det er det. Jeg er helt enig i at man ikke skal ringe på der utelyset er slukket, og at foreldre har ansvar for å lære barna sine å respektere dette.Rug sa for siden:
Men hva er da poenget med å nevne det?
My sa for siden:
Det kan man selvsagt diskutere veldig mye rundt, og jeg har mine meninger der (også). Men jeg tror nok ikke de fleste som nekter barna sine å gå knask eller knep er dypt religiøse. Jeg tror de bare er surmaget. :pMy sa for siden:
Fordi det tidligere her ble argumentert med at budskapet "pell deg vekk, du er ikke velkommen" ble sagt med et smil, og pakket inn i bomull, og dermed ikke var surmaget. Muligens riktig, men jeg vil påstå at det fort kan virke slik likevel. La meg forklare:Hvis døra ikke blir åpnet løper barna skrålende videre til neste hus. Hvis noen åpner og forklarer barna at "her feirer vi ikke, og slukket utelampe betyr at vi ikke vil at noen skal ringe på", så gir man barna beskjed om at de har gjort noe de ikke burde gjort, de har gjort noe feil, altså ringt på et hus med slukket utelampe. Det å bli irettesatt av fremmede (selv med et smil), særlig når man ikke mente å gjøre noe galt, kan vel kanskje virke en smule mer stemningsdempende enn at man bare finner ut at her var det ikke noe å hente, enten ved at det ikke blir åpnet, eller at man får vite at "beklager, vi har dessverre ikke noe, vi har glemt å kjøpe, men bedre lykke i neste hus!"
Er det vanskelig å se forskjellen altså?
nokon sa for siden:
Nå trur eg at verdinøytralitet er oppskrytt og at foreldre alltid tar val på vegne av barna sine, heile tida. Det er naivt å tru at sekulær humanisme ikkje har eit verdisett kor foreldre tar val på vegne av barn. Sjølvsagt er det ekstreme sekter som driv med ting som minner om barnemishandling og det er jo ikkje lov. Men innanfor normal religionsutøving så ja, klart foreldre tar val på vegne av barna heile tida, til dei blir gamle nok til å tenke sjølv og definere sin eigen identitet.
Lenam sa for siden:
Nå er jeg ateist, så det er kanskje lett for meg å si men jeg sier det okke som. Min tro er mitt valg og IKKE et valg jeg akter å ta for mine barn, selv om de enda er relativt små. Jeg lar ikke min "ikketro" være førende for mine barn. Ønsker de 6 årsbok, gå i kirken, lese bibelhistorer osv så vil jeg støtte dem i det. Jeg har to barn, minstemann har sin barnetro. Han sier selv at han er kristen, jeg prøver så godt jeg kan å ikke la mine tanker og meninger overstyre hans.
Skremmern sa for siden:
Veldig enig!
Skremmern sa for siden:
Enig med deg, nå er akkurat halloweenfeiring relativt harmløst, men jeg går ikke med på at religion er frikortet man må respektere okke som.
Rug: Jeg synes også det virker veldig surmaget å informere om noe sånt, det holder lenge å si "beklager, vi har ikke godteri" og kanskje litt skryt for kostymet, for så å skjønne at neste gang det ringer på, gjelder det sikkert det samme, og kanskje la vær å åpne døra. Jeg ante ikke noe om utelys-regelen før jeg leste denne tråden, så jeg har følgelig ikke lært ungene mine dette. Har man regler for hvilke hus det er lov å ringe på til, kan man godt ha regler i forhold til hva som er greit å si til barna, også.
zinatara sa for siden:
Jeg passer meg for å moralisere overfor unger som kommer på døra her, uansett hvilket formål de kommer fra. Jeg har feks. ikke så mye til overs for misjonering og vil helst ikke støtte misjonsselskapene b
Husker ennå godt den gangen jeg som 7 åring skulle hjelpe mamma med å selge lodd til inntekt for mållaget og ble skjelt ut av en dame som ikke likte formålet. Akkurat som om jeg engang ante hva mållaget var.
Blå sa for siden:
Men det er da forskjell på å skjelle ut unger og å fortelle dem på en hyggelig måte at man ikke "er med på leken". Jeg ser ikke hva som er så galt med å fortelle barn at "dersom lyset ikke er på, så er vi ikke med. Det er bedre å gå til de husene der lyset er på". Dersom barnene ikke har fått den veiledningen hjemmefra, så er det fint at noen andre gir dem beskjed. Ellers kaster de jo bort masse tid på å gå til hus der de likevel ikke får snop.
Jeg synes at det er bedre å åpne døren og si nei på en hyggelig måte, enn å bare la være å åpne døren. Det er ikke sikkert at man vet hvem som ringer på. Skal de som ikke har lyst til å dele ut godteri heller ikke kunne ta i mot besøk på Halloween? Ellers skal barnene stå der ute og ringe på, se at det er lys inne, så det er sannsynligvis noen hjemme, men ingen åpner og bli helt forvirret. Er det høfligere og hyggeligere?
Dixie Diner sa for siden:
Hahahaa, så fantastisk!! :hyper:
Maverick sa for siden:
Det går ikke nødvendigvis negativt ut over barna.
Maverick sa for siden:
Selv om jeg er glødende ateist og utbryter fra sekt blir jeg virkelig ekstremt provosert over det som fremstår som en svært arrogant avfeining av andres verdier og tro. Man kan altså ikke bare konkludere med at det er trist for barn av Jehovas Vitner å ikke feire jul eller bursdager, og man kan ikke hevde at det er negativt for barn av Jehovas Vitner å ikke gå Halloween.
For noen barn - ja, helt sikkert. Men ikke alle.
Noen barn av Jehovas Vitner har derimot lært seg at folk er svært forskjellige og har svært forskjellige verdier, at man ikke skal føyse vekk andres livsetikk bare fordi man ikke forstår den selv, eller er enig, og de har også lært seg svært godt at det eneste som var trist eller negativt i barndommen var uopplyste voksne som syntes synd på dem.
Esme sa for siden:
Men om barna selv har veldig lyst å feire Halloween, så mener jeg at foreldre godt kan gi seg, selv om de ikke er så positiv i utgangspunktet. Om barna ikke er interessert så er det jo helt greit.
Guava sa for siden:
Jeg tror ikke vi ville lagt opp til egen eid-feiring selv om ungene hadde hatt veldig lyst og jeg ser heller ikke for meg at alle ateister ville lagt opp til en kristen-inspirert pinsefeiring om barna hadde veldig lyst.
Jeg er temmelig pragmatisk anlagt når det gjelder feiringer, men tenker at det finnes enkelte grenser og at man i et livssynsåpent samfunn kanskje må lære å leve bedre med ulike tradisjoner og feiringer side om side og at ikke alle deltar på alt.
Jeg kjenner at jeg synes synd på ungene som ikke får gå Halloween når de har veldig lyst, men tenker at det må respekteres og at ungene i alle fall kan lære å respektere at ikke alle er like keen på halloweenfeiring på samme måte som ikke alle er like begeistret for vår måte å feire påske eller jul på.
Esme sa for siden:
Det er forskjell på å la barna feire og lage stort halloweenselskap da. Dette er jo som å la barn delta i eid-feiring om de var invitert eller la de få være med på julegudstjeneste, selv om man har annen tro.
Guava sa for siden:
Ja jeg ser den og jeg er som sagt veldig pragmatisk anlagt, men ser at det ikke er like uproblematisk for alle.
My sa for siden:
Jeg synes det blir litt på siden å diskutere dem som lar være å delta i halloweenfeiring på grunn av religiøs overbevisning, for jeg tviler sterkt på at det er det som ligger bak hos de fleste med "ut med halloween-inn med julebukk"-status på fb, og som heller vil at ungene skal sitte hjemme og spise godteri og spille data eller se film denne kvelden.
Når alt kommer til alt har nordmenn flest et lunkent forhold til religion, og ser overhodet ikke problemet med å døpe ungene sine eller gifte seg i kirka selv om de ikke er troende, og burde sånn sett ikke ha problemer med en eldgammel, katolsk feiring som vi har fått innført til landet via global påvirkning.
Jeg tror de fleste motstanderne bare synes det er noe kommersielt tull som kommer av massiv amerikansk påvirkning, og det er jo helt sant. Andre liker bare ikke grøss og gru og tigging ved dørene, og synes det er en utrivelig skikk. Men like fullt er det moro og sosialt for ungene, og de har ikke noe forhold til hvordan og når tradisjonen oppstod, noe mer enn karneval/fastelavn eller jul. Og tradisjonen har kommet for å bli, det føler jeg meg ganske sikker på. Og da synes jeg det blir sært å skulle sitte og krampaktig holde igjen, og på død og liv nekte å forholde seg til det.
Maverick sa for siden:
Det synes jeg er en underlig holdning. Mener du at vitnene bare skal skjerpe seg og feire jul hvis ungene har lyst også? Selv om det strider i mot deres overbevisning? Bare droppe prinsippene fordi man skal tilpasse seg alle de "normale"?
Men, jeg ser dette blir på siden, jeg bare trigger litt på "alle som ikke gjør det samme som oss er surpomper"-holdningen.
Pøblis sa for siden:
Jeg har også sagt noe om foreldre som ikke vil feire. jeg synes det er forskjell på religiøse og andre årsaker, altså. Det jeg tenker, er at foreldre som har prinsipper bør gå en ekstra runde i forhold til om det er barnas interesser eller egne kjepphester de rir. Jeg hadde en venninne i barndommen som ikke fikk Barbie og ikke fikk leke med Barbie fordi moren syntes de ga et feilaktig bilde av kvinner. Men venninnen syntes det var gøy å leke med Barbie og lekte følgelig masse med barbiene til oss som hadde mødre som ikke var så bevisst på dette. Hun syntes det var supergøy, men samtidig var hunn redd for at moren skulle finne ut at hun hadde gjort noe hun ikke fikk lov til - og vi hadde derfor ordre om å ikke si at vi hadde lekt med Barbie hvis mammaen hennes spurte. SÅ egentlig torr jeg at jeg mener at de som ikke vil la barna feire halloween fordi de synes det er en dustete skikk og at julebukk er bedre, burde være litt mer åpne for at samfunnet utvikler seg - og ikke minst at det er gøy for barna å kle seg ut og vandre rundt i nabolaget i mørket, og kanskje revurdere - og så kan de som har sterke religiøse overbevisninger argumentere utfra det hvis barna spør.
mvh ryggradsløsPøblis
Milfrid sa for siden:
Med fare for å være ekstremt flåsete så fniser jeg godt i skjegget av den som verserte på FB om Halloween og at Jehovas vitner, og det at de ikke ferier Halloween. "Fordi de sikkert ikke liker folk som ringer ubedt på dørene til folk". :knegg:
Ja, og så den om unger som hele året får beskjed om å aldri ta i mot godteri fra fremmede, for så å bli sendt på dørene til folk og tigge om det.
Esme sa for siden:
Nei det synes jeg ikke. Som jeg sa, jeg skjønner at man ikke lager feiring selv. Men jeg synes faktisk at JV-foreldre som nekter sine barn i å delta i julegudstjeneste på skolen dersom barnet har veldig lyst, eller nekte barn å delta i 17.mai tog dersom de har veldig lyst, er litt, ja, litt kjipe.
Blånn sa for siden:
Hos oss er det et nabopar som kommer innom med vindunken. Den tradisjonen liker vi. Vårt hus er sist på rekka, så neste år blir det party her!
Katta sa for siden:
Jeg synes det blir et litt ensidig bilde når det er søte, små, utkledde, uskyldige hekser som ber pent om godterier og surpompvoksne som vil ha kjeksen sin for seg selv og synes det var bedre i gamle dager som er bildet som tegnes. Eldre som er redde for hærverk og skumle masker på personer av nær-voksen størrelse som skremmer vettet av småbarn er også endel av dette bildet. Samt endel "knep" selv om ingen på fp har sett det. Det som er spesielt med halloweenfeiring er at man er avhengig av andre for feiringen sin, man tvinger seg på andre. Selv om det er mulig å signalisere at man ikke er med ved å skru av lyset synes jeg egentlig at det burde være unødvendig å reservere seg på den måten. Det hadde vært veldig mye greiere om man markerte at man var med. Hvis det var tilfellet ville jeg vært enig i surpompkarakteristikkene av de som sa fra.
My sa for siden:
Tja, det er snakk om en kveld i året. Halloweenfeiringa er ikke drøyere enn at de fleste burde tåle det den ene kvelden.
Skremmern sa for siden:
Nemlig.
Esme sa for siden:
Det går jo på hva man liker av spas og greier sikkert, men jeg skulle ønske at alle høytider var synlige jeg, skulle gjerne hatt tydelig kinesisk nyttårsfeiring og diwalifeiring feks og så hadde jeg ønsket meg at folk hadde kunnet støtte på en blid måte uten å nødvendigvis måtte delta, litt sånn passiv-positiv.
Å mene at det er fært (og da tar jeg med ikke ramponering eller sånt altså) med påringing av dør noen ganger, da blir jeg sånn: virkelig? Et problem? Virkelig?
Katta sa for siden:
Ikke påringing av dør, men überskumle masker. Jeg hadde en unge som brøt sammen hver gang det ringte på døra i flere uker etter halloween. Jeg vet det er endel eldre som er redde. Jeg har ingenting imot feiring, fest og moro, jeg har ingenting imot at hele nabolaget er gresskarpyntet og dekket med kunstig spindelvev og jeg synes det er hyggelig med utkledde barn på døra. Men jeg skulle ønske det ikke involverte de som ikke deltar selv.
Katta sa for siden:
Er det overførbart til alt man ønsker å finne på bare en kveld i året?
My sa for siden:
Ikke så lenge du er den eneste som vil finne på det. Og det er ikke et reelt tema så det gidder jeg ikke å diskutere. Det blir bare søkt. Kom igjen når vi virkelig har så mange tradisjoner som en stor del av befolkninger tar del i, som går ut på å involvere fremmede, at det begynner å bli plagsomt ofte, så kan vi diskutere det på nytt.Men jeg tåler skolekorps som marsjerer forbi huset mitt grytidlig om morgenen en dag i året. På 17.mai. Og jeg tåler å bli narret på 1.april. Jeg tåler smelling og bråk midt på natta en natt i året, på nyttårsaften. Og jeg tåler at barn med skremmende masker ringer på døra mi 31. oktober. Og det tror jeg de fleste tåler, hvis de bare har en litt positiv innstilling.
Katta sa for siden:
Men du er ikke redd. Du er selv i den alderen som har barn som feirer. Tåler du festbråk klokka 3 om natten hvis du har studentnaboer som har en eller annen vitkig happening? Jeg synes ikke halloween er sammenlignbart med 17. mai og nyttårsaften i og med at halloween i den formen tross alt bare er en feiring for barnefamilier foreløbig. Jeg skjønner ikke at du ikke ser at man trenger seg på andre på en helt annen måte enn at det bråker litt når man ringer på, ser skummel ut og ber om å få noe fra dem?
My sa for siden:
Nei vet du, når det skjer en gang i året, og alle er klar over det, da ser jeg faktisk ikke det. Og ja, jeg tåler festbråk fra en studenthappening hvis det skjer en gang i året, og de sier fra på forhånd slik at jeg er klar over det. Jeg har studentleieboere. Og definitivt hvis det er en tradisjonell greie som skjer på en bestemt dato hvert år.Om noen år har jeg ikke lenger barn som feirer. Hvis jeg da har glemt hvordan det var, og snakker om hvor forferdelig det er, så kakk meg i hodet med noe hardt!
Katta sa for siden:
Jeg ser jo hvordan jeg endrer meg selv i takt med alderen på ungene. Da toern var liten og hadde angstanfall når det ringte på døra i ukevis ville jeg gjøre halloweengreier straffbart. Nå synes jeg det er uskyldig moro innen rimelighetens grenser. Jeg ser ikke bort fra at jeg vil synes det er mindre sjarmerende igjen når jeg ikke lenger har barn som er med. Men jeg har lært å skru av lyset og er ikke redd. Men det sitter noen inne med slukket lys og fortrekte gardiner. Jeg synes man bør begrense seg til å ringe på hos folk som markerer at de er med. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal avtale et signal for å melde seg UT, ikke INN? Det er vel bare reservasjon mot telefonsalg som fungerer etter samme prinsipp.
Teofelia sa for siden:
Alle er jo ikke klar over at det er Halloween. Det tror jeg det i hovedsak er foreldre med hjemmeboende barn som har et forhold til og som greier å holde styr på.
Vi hadde et år der Teomannen måtte gjemme seg på badet med treåringen, siden hun var hysterisk redd for folk som hadde kledd seg ut og ikke turde være i stua i frykt for at noen med maske skulle titte inn av vinduet. Jeg var ikke så veldig forståelsesfull eller festglad det året, for å være ærlig.
Men jeg slamret ikke igjen døra i ansiktet på dem som ringte på og låste døren demonstrativt etter meg altså, slik hun gjorde, hun som åpnet for de to veldig søte og veldig høflige syvåringene jeg fulgte rundt på i år. Jeg lot ganske enkelt være å åpne døren når det ringte på.
Teofelia sa for siden:
Vi observerte at langt de fleste husene der det var pyntet til Halloween, der var det ingen som åpnet når vi ringte på. Folk var formodentlig ute med sine egne unger på knask eller knep-runde? Så vi ringte etter hvert også på de husene der utelyset var på, og det var mye mer innbringende.Pøblis sa for siden:
Da vi var ute på torsdag, gikk vi kun til hus som hadde tent lykter/pyntet/viste helt tydelig at de feiret Halloween. Vi lot være å ringe på hos dem med utelys på men ingen pynt/lykter. På den måten tenker jeg at det går an å kombinere st de som feirer får feiret ig de som vil være i fred, får det.
My sa for siden:
Jeg tenker på min sjef, som har voksne barn, som aldri feiret halloween da de var små, for da var det ikke vanlig enda. Hun spurte meg flere ganger når det nærmet seg, nøyaktig hvilken dag barna skulle gå, for å være sikker. Kjøpte inn godteri og gledet seg til besøk. Ba den voksne sønnen som kom hjemom en tur om å holde fingrene vekk fra godteposen hun hadde kjøpt, for det var til barna. Det bor veldig mange barnefamilier i det borettslaget hvor hun bor, så mange at hun gikk tom for godteri, så da gikk hun bortpå kiosken og kjøpte mer.
Jeg tenker at en sånn en vil jeg bli. Det skal jeg minne meg på når den tid kommer.
Pøblis sa for siden:
Mamma som er 72, hadde utstyrt seg meg masse snop, men det kom ingen. :leppe:
Katta sa for siden:
Ja, og det er kjempefint tenker jeg. Jeg vil også bli sånn. Det betyr ikke at jeg synes alle bør være sånn. Og jeg synes man bør ha mer rett til å slippe å være redd enn å få feste slik det passer en selv best.
Polyanna sa for siden:
Jeg er helt sjokkert over at det faktisk skal være en PLIKT å være "med" - å åpne, å dele godteri, å for ALL del ikke si at man ikke feirer. Ungene må jo for GUDS skyld ikke få følelsen av at de har gjort noe GALT, stakkars søte små, om de ikke har klart å få med seg den VELDIG enkle regelen om at avslåtte lys = ikke ringe på. Det er en skikkelig småbarnsboble, altså.
Gamle folk som må stavre seg ned trapper og uforberedt (ja, for det kan man faktisk være hvis man ikke har små barn) åpner døra for det de tror er et hyggelig besøk, og møter liksminkede unger som brøler noe uforståelig for dem...
Jeg håper at det etter hvert etablerer seg en sedvane som den som er her i vårt nabolag: det er de som vil ha besøk som må gjøre noe aktivt for å "invitere" til det, ved å sette ut lykter eller gresskar. De som ikke vet om tradisjonen/ikke vil/er syke/har småbarn som er redde for maskene/er midt i legginga av 2-3 unger de ikke vil ha vekket akkurat når de sovner/har angst/er fyllesyke/ikke liker unger/whatever, kan få slippe.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.