Jeg er vel mer sjokkert (eller nei mer sånn avslepet gååååddd folk ass) over st noen kan mene sterkt ene eller andre veien.
Jeg synes det er en veldig grei regel at man går bare der det er signalisert (det praktiserer vi) og samtidig så har jeg seriøst problemer med å skjønne at det
er et problem å skjønne at man bare ringer på der det er signalisert, såpass skjønner barn
et problem å holde småbarn unna når det kommer noen på døra , om noe. Ikke skjønner regelen (jeg har gjort det to år på rad, og seriøst, det er ikke noe problem sånn i virkelighetens skala over tragedier)
et problem å svafe hyggelig uansett.
Om man hadde fått gangren og måtte amputere av å få zombie på døra, eller pådratt seg akutt leukemi av å bli møtt med sur gammel person, vel det hadde skapt irritasjon hos meg. Ellers ikke.
Hvis alle diskuterer ut fra at det bare kommer småbarn så skjønner jeg litt mer, for jeg tror heller ikke at utkledde sjuåringer greier å skremme så mange. Men de største har jo omtrent voksen størrelse.
Jeg tenker IKKE åh, de stakkars arme barna, tankene mine går til voksne mennesker og deres oppførsel. Klart det ikke er noe tvang eller obligatorisk over halloweenfeiringen, men det må da være fullt mulig å mene noe om disse menneskene uten at det er et stort problem av den grunn eller betyr at man bor i en småbarnsboble? Jeg mener mangt om mye, jeg, spesielt hvis det dukker opp en tråd på fp om det. Og jeg synes det er noe litt grinebittert (hvis ikke det er et ord allerede, har jeg lagd det nå) når folk slår av utelys eller moraliserer (om tonen er enda så høflig) overfor barna at de ikke feirer halloween. Jeg skjønner at man ike gidder å åpne døra ørtifjørti ganger hvis man ikke har godteri eller interesserer seg for det, men å åpne døra og så demonstrere for barna at man tar avstand fra sånt, synes jeg er teit. Jeg mener likevel at det skal respekteres, og barna mine vil (fra nå av :knegg: nå som jeg er klar over regelen) holde seg unna hus med slukkede utelys, men om de har fått høre noen ord om hva den enkelte mener om feiringen de har nedtelling til i lang tid, tåler de det uten problemer. Men jeg mener at det er synd å nekte sine egne barn sin plass i feiringen på bakgrunn av grunne prinsipper og overbevisninger om at handelesstanden er opphavet til alt som er ondt her i verden.
Jøsses ... ingen har sagt at det er en PLIKT å være med. Da tror jeg du får lese en gang til. Det er helt greit å ikke være med. Jeg for min del er veldig streng med mine unger på at det ikke er lov å ringe på der utelampa er slukket, og hvis ingen åpner første gang de ringer på der det er lys, så går de bare videre, de får ikke ringe på mange ganger. Det eneste jeg sier er at det kan virke noe surmaget om man opplyser om at man ikke feirer, og forklarer barna at utelampen viser det. Litt mer enn om man bare dropper å åpne (etter den første gangen da man ikke var klar over at det var halloween selvsagt), eller bare forteller at man ikke har kjøpt inn noe. Det er hverken forbudt eller skadelig å bli oppfattet som surmaget.
Hvis det sjokkerer deg så er du passe sart.
Men at noen kan se på dette som en SÅ big deal, det at ungene løper rundt denne ene gangen i året, det sjokkerer meg nesten litt. Det er da bare å slokke utelampa, la være å åpne døra, og holde ut de tre-fire timene det gjelder (er det ikke mellom 18 og 21 man skal gå helst?). Så er det et helt år til neste gang. SÅ fælt er det da ikke.
Og hva småbarnsboble angår - det er ikke bare småbarnsmødre som lever i bobler gitt. Jeg er langt forbi både russefeiring og studentliv, likevel gleder jeg meg på studentenes vegne når det er fadderuke, eller UKA. Jeg synes det er gøy med alle mulige banale sprell fra russen, og har høy toleransegrense for deres bråk de to-tre ukene i året det er aktuelt. Jeg er definitivt ferdig med å ha babyer, men klarer likevel ikke å irritere meg over barseldamer som tar stor plass med vogner og ammer på kafé. Fordi jeg husker hvordan det var.
Mange som ikke har den evnen tydeligvis, og som mener at så snart de er ferdige med en livssituasjon så kan man le litt overbærende av dem som er der nå, og klage fordi det ikke passer en like bra lenger. Og bli overrasket over at man da blir oppfattet som negativ.
For både russ og Halloween forventer jeg oppførsel.
Jeg har ikke særlg høy toleranse for noen som oppfører seg dårlig og bruker feiringer som alibi. Det gjelder forresten også julebordsfylla.
Spørsmålet for halloween er hva som er grei oppførsel synes jeg. Det er vel der jeg egentlig ikke synes det er greit å ha på seg skrik-maske og ringe på hos de som ikke åpenbart er med på leken.
Veldig godt sagt. Jeg syns det er hyggelig at både barn, unge og eldre feirer og er glade, men jeg forventer at de oppfører seg ordentlig mot folk og hverandre og følger spilleregler. God, gammaldags folkeskikk er en grei ting.
Og igjen, kjepphesten min, når det kommer til unga, for jeg har en merkelig tro på at de aller fleste "ordentlige" voksne springer ut fra "skikkelige" unger - unger som følges opp hjemmefra, av foreldre som lærer dem hvordan man oppfører seg ute i samfunnet. Og når det da kommer til Halloween - veit man at barnet kan ha en utfordring mht sosiale koder, eller veit man at barnet har venner som har slike utfordringer, så ta for søren ansvar og vær kip nok til å dasse bak og holde oppsyn med dem.
(Med høyde for alle eventuelle "det gikk da bra med meg, til tross for- alternativer. :nemlig: )
Som med alt annet er det forskjell på småunger og store unger, men små unger er som regel ledsaget av voksne. Men små barn er ofte ikke så skumle at det gjør noe.
Det er jeg enig i Skremmern. Men at en voksen, på en hyggelig og ordentlig måte, forteller dem om reglene, det klarer jeg heller ikke å se at er dårlig oppførsel.
Jeg synes at barn fortjener litt hjelp til å oppføre seg ordentlig. Og å lære å ta hensyn til andre er en god ting.
Det er ikke dårlig oppførsel, men det er å ikke skjønne/bryte regler, og da syns jeg det er helt strålende at voksne gidder å forklare dem reglene. På en hyggelig måte. (Jeg syns generelt man skal legge til en god klump sukker i stemmen når man snakker til andre barn i forhold til sine egne, for det å bli irettesatt av fremmede er ganske rystende for mange av dem, samme hvor mildt det er).
