Altså, jeg er helt for flere festdager, det gjør meg ingenting at handelsstanden "utnytter" ting kommersielt, godteri er bare fin-fint og alt sånt.
Gresskar er fint. Utkledning er fint. Godteri er fint. En anledning til fest er fint.
Men jeg har faktisk ganske store motforestillinger mot alt det død-greiene. Både spøkelsesdyrkingen, og det mest groteske av pynt. Jeg syns ikke blodige, avrevne hender eller barn sminket som lik er morsomt i det hele tatt. Og sånne spøker som dette: www.vgtv.no/#!/video/72699/denne-halloween-spoeken-fikk-politiet-til-aa-rykke-ut
det kan da ikke være morsomt??
Nå er jeg nok litt var for "Å, så gøy med døde folk, groteske dødsfall og blod!! :hyper: " akkurat i år, men spesielt den barneliksminken sliter jeg med ellers også. Jeg sier ikke noe til barna, altså, de sminkes de også, og jeg følger dem rundt, men jeg blir nok aldri noen entusiast.
Og så er jeg litt "redd" for å si det til noen, for man vil jo ikke settes i bås med surpomper som ikke liker noe slags nymotens moro og syns vi burde nøye oss med julebukk og bursdag med slå-på-ring, sånn som da vi var små. :nemlig:
Andre skap-halloween-mislikere der ute? Er jeg helt alene, tro? :leppe:
Jeg er litt der jeg også.
Men av litt praktiske årsaker. Både barn og hund blir vettskremte av for skumle kostymer.
Eldstemann vil faktisk ikke kle seg ut som noe skummelt. Han vil være indianer i år. Og jeg tenker at det må være rom for slike også.
Jeg får helt vondt i hjertet mitt når Poden ser ut som en djevel eller gjenferd eller noe i den gata. Og jeg liker ikke Halloween, egentlig. Kle seg ut så skremmende man kan, og be om godteri på døra? :skeptisk:
Men jeg innser at den koselige julebukktiden så og si er over og at Halloween har tatt over . Vi velger å gjøre det til en morsom dag for Poden og ungene som skulle finne på å ringe på, og noen år har vi hatt mye opplegg med gresskar og slikt også.
Men jeg syns ikke det er en god erstatning for julebukk. Jeg liker mer kos og hygge og jul, enn den halloweenmarkeringen ungene våre vokser opp med i dag.
Jeg er ute av skapet for lengst, og har nettopp blitt kalt "surkjerring-mor" i en annen tråd. Åpenbart stilte jeg ikke med et åpent sinn til dødningehoder og godteri.
Men jeg lever fint med deg, altså- og er hoppende glad de andre 364 dagene i året! :jupp:
Litt samme her, og siden storebror erklærte tidligst i går at han ville gå halloween i år får han pent innfinne seg med å være Peter Pan. Lillesøster er Tingeling, det får være skummelt nok.
Jeg synes at det har blitt bedre. I begynnelsen var det veldig skummelt, men nå ser jeg flere unger i vanlige kostymer også. Jeg tenker at vi som voksne får prøve å tilpasse det til det vi ønsker det skal være og så følger vel både handelsstanden og andre etter.
Jeg kjøper ikke kostymer til barna mine og de får velge av det vi har her hjemme. Regner med at lillesøster vil være prinsesse eller minnie mus og gutten min kan velge mellom pirat, ridder og viking. Storesøster bruker nok et heksekostyme hun fikk et annet år. Så ingen av mine barn får liksminke i fjeset.
Der er jeg også.
Har ingen sterke meneinger om selve Halloween, men HALLO!!!
Ikke kom på døra mi i ekle/skumle kostymer og forvent at jeg skal GI deg godis.
Jeg HATER all type skremming, masker, etc og er veldig, veldig glad for at vi bor et sted der det ikke feires.
Bare tanken på hus pyntet med hodeskaller og kroppsdeler skremmer vettet av meg.
Og de ekle greiene de solgte, som så ut som avhugde hender. Herregud, jeg har hatt mareritt om dem flere ganger.
SYKE SYKE mennesker!!
Jeg mislikte Halloween til vi flyttet til USA. Nå elsker jeg det. Inkludert blod og gørr. Men ikke den delen det unger tror at de kan kaste egg og andre teite "knep". Det gjorde de nemlig ikke i USA, så der har nordmenn misforstått. Kraftig.
Det som var i den videoen var forferdelig, jeg hadde vært ganske sinna om jeg var nabo. Jeg pleier å være ganske laid-back, men jeg tenker at det bør finnes en grense. Også fordi folk kan la være å melde fra om alvorlige ulykker fordi de tenker at det sikkert bare er en Halloween-dekorasjon.
Jeg oppfatter det først og fremst som gøy, og tåler fint den groteske siden, og det oppfatter jeg at barna gjør også. Men jeg er sikkert farget av at jeg bor i et nabolag med veldig mange små barn og solid oppslutning om Halloween – de fleste er jo fryktelig søte, da! (Og jeg er veldig streng og grensesettende mot de få som er virkelig ubehagelige på den ene eller andre måten.)
Jeg er litt der at jeg tenker "alt med måte".
Jeg ser ikke ensidig negativt på fokuset halloweenfeiring retter mot død og det skumle. Jeg tror kanskje det til og med kan være bra å ha noe som ikke bare går på det snille, pene og pyntelige.
Så er det noe med grenser. Halloween skal sprenge noen grenser, men enkelte ting mener jeg går for langt.
En ting som ikke jeg er negativ til, men som jeg tror en del kanskje ikke liker er hva slike tradisjoner kan gjøre med synet på døden. Der har det skjedd en stor endring blant barn og unge. Jeg tror Halloween påvirker der mer enn veldig mye annet.(åndenes makt og sånt i tillegg). Når ungdommer og voksne nå snakker om død hører jeg stadig oftere at tanker og språk om døden har klangbunn i slike tradisjoner der hvor det tidligere var snakk om å ikke tro at noe skjer etter døden i det hele tatt.
Det kan synes som en lek, men leken gjør noe med en del. Jeg synes det er interessant og tror det også kan være fint, men der er nok ikke alle enig.
Vi har aldri opplevd "tricks" - aldri noe hærverk eller den slags i området her. Vi bor i et nabolag der foreldre slår veldig sterk ring rundt "SÅNN OPPFØRER MAN SEG ALTSÅ IKKE"-verdier, så jeg ser levende for meg reaksjonene om noe sånt skulle skje. :knegg:
Å, Halloween i USA er fantastisk! Jeg var i Chicago til Halloween et år og gikk tur i noen gater som var spesielt kjent for ytterliggående pynting, og det var jo fabelaktig!
Min eneste ekte Halloween opplevelse var da jeg i stummende mørke (det er jo ofte det om kvelden sist i oktober....) skulle gi mat til hestene mine.
Og ut av mørket gled Mannen med ljåen.
Heldigvis for han (og de andre ganske store naboungene) var mitt eneste våpen et fange med høy. Hadde jeg hatt noe for hånden kunne jeg ha skadet dem alvorlig før det hadde gått opp for meg at det ikke var farlig.
Det ER ikke alle som synes sånt er moro.
Jeg liker ikke blod og gørr.
Jeg liker ikke tigging ved dørene.
Jeg liker ikke kommersielle arrangementer laget for at vi som forbrukere skal bruke mer penger.
Jeg liker at vi importerer høytider fra andre land.
Jeg liker ikke at ungene spiser store mengder godter på hverdager.
Allikevel stiller mine unger i dag med innkøpte kostymer for å tigge godterier av naboene våre. Det er helt tydelig at det er viktigere for dem at de deltar enn for meg at de ikke gjør det. Kamelen har ikke vært spesielt hårete å svelge.
Det har ikke jeg opplevd eller hørt om hver vi bor heller. Så jeg er litt usikker på hvor vanlig det er. Og så er vel spørsmålet om det de gangene det skjer er de barna som går rundt som er syndebukkene, eller om det er f.eks. ungdommer som ser sitt snitt til å hevne seg på den strenge læreren.
Jeg syns det er litt prippent ja. Men jeg er ikke vant med at Halloween fører til at alle ser ut som statister i SAW, her er det hekser og Batman og Mario og spøkelser og feer i god kombinasjon.
Jeg skjønner at du er var på det i år ( :klemme: ), men ellers syns jeg det bør være greit.
:jupp: Og døden er så himla tabu nå i våre dager. Jeg synes det er helt greit å leke seg litt med det. Fjerne seg litt fra det kliniske og sterile. Kjenne litt på grøsset.
Det er mye det er lov å ikke like, men det er dumt når man presser motforestillingene nedover hodet på andre. Og det gjør du jo ikke.
Jeg synes Halloween er kjempegøy, men det er andre greier jeg ikke er fullt så entusiastisk ovenfor. Jeg holder det for meg selv, og så jobber jeg ikke så hardt for at ungene skal mase om det.
Jeg kan feks ikke FORDRA sånne lekeland. Altså - Legoland og sånt er morsomt, men sånne små bråkete der de voksne liksom kan "slappe av" i en krok med en kopp kaffe. Fysj og fy.
Tror nok noe av uviljen min nok også er farget av at jeg er møkklei av at populærkulturen mer og mer skaper et univers der ånder finnes, overnaturlige krefter finnes, sånn at når folk har rotter eller ubudne gjester i huset så tror de faktisk oppriktig at det er spøkelser:www.dbtv.no/?vid=2680444368001
Å, så enig! :knegg: Jeg blir alltid like overrasket når jeg ser på FB at folk frivillig har valgt å bruke en søndag der! Men som deg så gnåler jeg ikke om det. Jeg er mer sånn om de spør om å dra dit: "Ja, kanskje det en gang? Eller hva med Risenga bad? :hyper:" Og så blir det det i stedet. :lur:
Den skepsisen synes jeg absolutt du kan ha dersom du ønsker er mindre "åndelig" univers. Selv om det er lek så påvirker det. Jeg vil påstå at det påvirker mer enn veldig mye annet.
Det gjelder ikke bare barn og unge, men i høyeste grad også voksne.
Jeg er forresten litt der at jeg ikke egentlig er for eller mot Halloween, jeg bare synes det er så sliihiitsomt. :dramaqueen: Tårnfrid her som knapt har et pusterom i dagene, dermed kan slike eventer vippe meg helt av pinnen. Men, vi gjør det jo fordet da.
Jeg liker Halloween. Men jeg liker ikke godteritiggingen, og det går en grense for hvor morsomt jeg synes alt det virkelig groteske er.
Gresskar er gøy. Kle seg ut er gøy (det trenger absolutt ikke være skummelt). Lage litt ekstra ut av maten er gøy. En fest i hverdagen er gøy. And so on. Masse som er kjekt med Halloween selv om man ikke dyrker død og fordervelse, synes jeg.
Språket ungdommer og en del voksne bruker når dere "moderne" åndetro blir kommunisert er hentet fra populærkultur. Bilder og univers likeså. Det har endret seg veldig raskt.
Jeg synes det er spennende å gå i dialog på dette, men at dette påvirker åndetro. Det er jeg ganske sikker på.
Jeg er helt på linje med deg, Polyanna. Jeg forsøkte å tute med ulvene i fjor. Da var jeg ute på isete villaveier i stiv kuling og regn, med ansvaret for en håndfull små hekser. Prøvde å holde oversikten over dem blant trettenhundre andre små hekser, men etter hvert måtte jeg justere ned, og fokuserte på å ikke få noen i manko, antallmessig. Noen gråt av kulde, andre av redsel over halve, blodige kropper som lå henslengt i hagene boretter. Aldri mer, sa jeg da.
Aftenposten skrev for flere uker siden at Halloween er kommet for å bli, og at vi foreldre pent må omfavne denne nye tradisjonen. Men jeg har det bare ikke i meg, og heldigvis ble Ullungen jublende glad da jeg foreslo badeland og pizza i kveld.
:knegg: Nei, åpenbart ikke alene. Men den totale mengden av vampyrgreier, spartikkelmysteriegreier, supernaturalgreier, psycic-greier - jeg tror det bidrar i den retningen. Jeg føler at det før var et tydeligere skille mellom det som åpenbart var en "vanlig krimfilm eller drama" og det som var "skrekk og spøkelser og overnaturlig". Nå har man MANGE serier som den Medium-serien, der det at det finnes en etterforsker med overnaturlige evner er en integrert del av en ellers helt vanlig krimserie.
Enig. Folk kan gjerne mislike, jeg nuller i alle fall ut en som misliker med mitt liker. Så da blir det ikke så galt. :jupp:
Jeg gikk langt over streken i går og introduserte 11-åringen til noen scener fra Blair witch project på You Tube. Man ser jo egentlig ingenting i den filmen, men man grøsser jo langt inn i margen, om man har fantasien i orden. :hyper: Mannen kalte meg "mother of the year", mulig noe sarkastisk over den. Jeg husket egentlig ikke at det var så skummelt, men grøss. :humre:
Min ellers stoiske og nøkterne 11-åring kom sent i går kveld hikstegråtende ut fra rommet sitt. Noen hadde vist ham bilder fra det halloween-drapet og fortalt ham at det var SANT (og det er det jo), og fra en halloweenfest. Og jeg var ute på et foreldremøte, og han hadde fått for seg at jeg var på halloweenfest og kanskje ville bli myrdet. :gal: Han takler fiksjon veldig greit, men skumle ting som han skjønner er sanne blir han veldig skremt av.
Vi har skjeletter og gravstøtter og full pakke. Og synes at en hver anledning til å samle en gjeng og være sammen er en god ting. I år orker jeg ikke lage fest, men neste år er Halloween på en fredag, da blir det party. :hyper: Arrangerte tre år i USA (midt i eksamensperioden), og det var utrolig gøy. Men der er jo "alle" med. Det er en egen stemning over det.
Jeg lærte jo til og med sette pris på de sinnsyke utendørs juledekorasjonene også. :knegg:
Jupp! :jupp: That's the spirit. Jeg hadde heller ikke noe forhold til det, men det betød da null og niks når de ble gamle nok til å forstå konseptet. Så da stiller man opp. Ikke for Halloween sin skyld, men for dem. Det er så mye morsommere når jeg også er engasjert. At jeg ser at det er viktig for dem. Vi pynter litt også vi, og har fat og servietter som er litt kule i dag. Ellers er vi verken slemme eller kjempeskumle, men bare søtskumle og greie. Ikke så mye død og fordervelse, bare skummel påkledning/sminke. Heks og ninja og sånn. Likevel ranker de dette som 3. viktigste dag i året. :nemlig:
Nå er mine unger for små foreløpig, men ellers er jeg enig. Jeg synes Halloween er noe fjoll fra ende til annen, men jeg skjønner jo at ungene synes det er gøy, så jeg ender vel med å skjære gresskar og kjøpe tonnevis av godterier om noen år, lell.:rolleyes:
Jeg liker godt å få utkledde barn på døra, jeg. At man oppfatter det som «tigging» er jo bare et tegn på at «kontrakten» ikke er ferdigskrevet ennå. Klart halloween blir en kjip dag om man sitter inne med lyset av og har forbannet seg på at ingen skal få så mye som en eneste liten karamell. :knegg:
det skumle er jo at man etter å ha skåret gresskar og skumlet hus og laget avkuttede finger-brød og edderkoppmuffins og gresskarkake og mumie-pølser og saft i punsjebollen etter grandtante Ruth med isbiter som er frosset i engangshansker og heksepynt på døren og gravstein i hagen - så synes man plutselig det er skikkelig dødsmorsomt selv også! :hyper:
Hvilken dingsebutikk er best for sånne billige effekter forresten? Er Nille greit? Fake spindelvev and such? Og innpakka godis? Hvor mye godis må jeg kjøpe? Hvor mye godis deler dere ut til hver?
Og vi får ikke så mange barn på døra heller, tror den lange, mørke oppkjørselen vår og den knirkende gamle porten skremmer dem bort, tross gresskar på trappa og lys i portlampen. :knegg:
Gresskar, edderkoppspinn, skummel mat, fest og kostymer er gøy! Knask eller knep synes jeg ikke er noe stas i det hele tatt. Men selv om jeg alltid prøver å lure ungene fra det, så vil de jo. I år er eldste på fest, og yngste går ut med mannen og nabobarn, mens jeg skal være inne og susse på baby. Mellomste tenkte å ha med godteri hun da, slik at hun kunne dele ut litt. Men ja, det er jo lov å ikke like Halloween da! :raus:
DET skjønner jeg godt. Og den facebook-gruppen "Vi som vil ha julebukk i stedet for Halloween" er intet mindre enn puteflau. :dåne: Jeg er sikker på at det er de samme folka som legger ut sånne lister om at de kjørte uten bilseler og datt ned fra trær ustanselig gjennom hele barndommen og likevel mener at det gikk bra med dem som melder seg inn i gruppa. Er litt fristet til å tenke mitt om hvor bra det egentlig har gått med dem. :knegg:
Det ER definitivt dem, de som vil ha Jul i Skomakergata på barne-tv. Vurderer å lage en gruppe med samme logikk; "Vi som vil feire 17. mai og ikke julaften" (En festdag i året får da holde LENGE!), "Vi som ikke brukte sykkelhjelm og døde i trafikken på 70-tallet". Dere kan sikkert komme på noen bedre grupper, så del. :værsågod:
Jeg liker selve konseptet halloween. Jeg har derimot store problemer med å velvillig dele ut godterier til store slamper som ikke har lagt større innsats i utkledning enn ei fæl gummimaske over hodet. Det er ikke godt nok synes jeg.
Jeg har ikke noe forhold til Halloween som sådan, og hadde ikke savnet det om det døde ut, men Guttungen har telt ned i ukesvis og gleder seg stort til å ut og gå med bestisen. Og det gir ham slik glede at jeg spiller på lag - pynter med gresskar og levende lys, samt en flaggermus som flyr rundt i ring ved inngangspartiet, og så tenker jeg at ja ja, en gang i året, når det gleder ham slik, så kan jeg være med på moroa. :humre:
Jeg digger å få barn på døra, og bor dessverre slik til at det kommer alt for få. Jeg liker tanken på å kle seg skummelt for å skremme det onde vekk. Jeg synes de små i nabolaget er hysterisk søt-skumle. :love: Jeg liker å lage til for ungene, både selskap, pynting av hus og laging av kostymer, men da må jeg ha tid til det, ikke at det kommer på toppen av alt annet jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke rekker å gjøre skikkelig (og litt sånn er det i år, dessverre). Jeg liker å gjøre ting skikkelig, så når halloweenfeiringa først er kommet for å bli kan jeg like gjerne gjøre det beste ut av det, kjøre på for fullt og være med på galskapen. Jeg vil ikke være den som surmuler på sidelinja mens andre har det gøy. Det er livet for kort til.
Jeg FORSTÅR virkelig ikke det der med at Halloween liksom skal være en erstatning for julebukktradisjonen og en trussel mot denne. De foregår jo med to måneders mellomrom og har ikke noe med hverandre å gjøre. Ungene mine går julebukk også de! Da har de på seg noe helt annet (gamle forkler, skjørt, skaut, kofter etc) og gjør noe annet (synger) og får noe annet (julegodt og kaker i stedet for vanlig godteri). Det er vel opp til oss foreldre å holde den tradisjonen i hevd, det er vel ikke noe ungene kommer på av seg selv.
Litt sånn "Jeg liker ikke at vi skal drive og feire påske. Jeg synes tradisjonen med julefeiring er mye koseligere, og liker marsipanen mye bedre når den er formet som en gris enn når den er formet som et egg. Blot og feiring midtvinters har vi hatt siden hedensk tid, påskefeiringa er noe nymotens tull som kom med kristendommen. Ut med påska, inn med jula!".
Men det er lov å mislike halloween :raus: men bland for all del ikke julebukkene borti det!
Ideologisk sett har jeg vel så mye i mot julefeiringen. :dukker: Og hvis man snakker om kommersiell utnyttelse av en høytid, hvorfor nevnes ikke julen? :snurt:
Halloween har vel vært feiret i ulike former også i vår kultur i århundreder, som Allehelgensdag, lys på gravene, og enda lenge før det, førkristne markeringer av at man skulle jage bort onde ånder, udøde, hvahardu. no.wikipedia.org/wiki/Halloween
Jeg synes ikke noe om at aktiviteter utgår, det er da plass til begge deler. Vi har til nå ikke deltatt eller gjort noen markering, men i år blir det gresskar og godteri for barnas skyld, og trening som normalt.
I 2005 hadde vi noen aggresive truende gutter på døra, de kunne ikke være mer enn 12 år. Halloween 2009 var det noen som brant søppel i nabogården. Sikkert tilreisende pøbel. :rolleyes:. Men slike episoder ødelegger for de hyggelige feirende. Jeg hadde egentlig tenkt å by på chili brownies til fæle smågutter, men jeg har ikke tid, eller velger å være positiv.
Jeg tenker at man kan tilpasse "skummelhetsgraden" til alder på barna. Mine klarer seg fint med edderkopper, flaggermus og spindelvev liksom. De trenger ikke gørr og blod for å synes at ting er skumle.
Jeg liker ikke halloween og vi feirer ikke eller gir godteri til de (få) som evt måtte komme på døra.
Vi bor sånn til at det er ytterst sjelden at det kommer noen, men gjør det det forteller jeg at vi ikke feirer halloween, og så forklarer jeg dem hva slukka utelys betyr.
I følge minsten er jeg verdens verste mor, og han skal hate meg for alltid (sagt kl.07 i morges, han er sjelden blid når han vekkes). :humre:
Nr.2 er heller ikke så blid, men lot seg blidgjøre med godteri og film. Jeg tror det er godteriet som er forlokkende.
Jeg får helt hetta av spesielt den liksminkingen (selv om jeg altså har gjort det med mine). Jeg blir helt overtroisk av det, tenker "troll-i-ord", får lyst til å banke i bordet og kaste svarte katter over skuldra og alt hva man nå kan gjøre for å avjinxe. :p
Akkurat dette gjorde vi for noen år siden, bortsett fra saft i punsjbollen etter grandtante Ruth. Det det endte med var at ungene nektet å spise noe av det vi hadde laget fordi det så så ekkelt og skummelt ut og vi endte med å raide Storebror sitt lager av grandis og alt det andre ble tatt med på jobb og servert litt himmelfalne kolleger dagen etter. :dåne:
I år, som i fjor, er inngangspartien pyntet litt og godis kjøpt inn. De som kommer på døren er unger vi kjenner godt, til og med noen kompiser av Storebror har dukket opp og heller fått en øl enn karameller. :knegg:
Fordi jeg strengt tatt kan tenke på 100 andre ting jeg heller vil gjøre på bursdagen min enn å sminke og kle ut unger og tråkke rundt i nabolaget og følge dem på trick-or-treat? :p
Kanskje det er Polyanna som har begynt å tro på ånder og sånt på grunn av populærkultur og Halloween! :nemlig:
Angående det, det var veldig poppis med Uijaboards, si Bloody Mary 21 gnger i speilet med et stearinlys osv. da jeg vokste opp også. Jeg har ikke inntrykk av at det er mer av slikt nå, til tross for at vi er inne i en klar vampyrtrend. Jeg er ikke videre bekymret, egentlig.
Jeg har aldri vært i USA, allikevel er jeg superfan av Halloween og misunner Halloween-kulturen der borte. Årh, som jeg håper vi en dag får det slik her også! Jeg får flass av all sytingen om Halloween, egentlig (skjønner jo de som synes det er litt slitsomt altså, men reagerer på all sytingen om hvor kommersielt det er osv). Og Hallo Venn er det latterligste jeg noensinne har vært borti.
Det er lov å mislike halloween, det er lov å mislike jul, påske, bursdager, konfirmasjoner, 17. mai og hva har man av feiringer. Men det kan være lurt å slå av lyset om du ikke ønsker besøk.
Joda, men det er jo så himla teit. :knegg: Vi får avslørt alle teitingene i samfunnet da. Man hadde for øvrig sånne historier på seksti og søttitallet også, jeg hører på en skeptikerpodcast, og det er mye sånne historier osm har fått etablere seg i samfunnet oppigjennom.
Jeg synes absolutt at det er lov å ikke like Halloween. Og jeg ser innvendingen. Selv om jeg ikke har noe i mot alle disse skumle barnene. Jeg synes egentlig at det er litt fint at man bruker det skumle og ikke bare det søte. Jeg er nok litt preget av å ha vært jentemamma en god stund. :rolleyes:
Selv har jeg et litt distansert forhold til det. Jeg skjønner at barn liker utkledning og snop, så jeg lar dem kle seg ut, og gå runden til de vi kjenner og som er klar over at det kommer noen og så trenger vi ikke å plage gamle naboer som synes at det er noe tull. Og jeg deler ut snop til de som kommer til oss.
Men jeg orker ikke å lage masse stæsj og pynt til det. Og jeg skjønner ikke at folk orker å bruke masse penger på plastræl.
At det er kommersielt. Vel, handelsstanden prøver jo å tjene penger på det, selvsagt. Det er det de lever av. Men det er jo opp til oss hvor kommersielt vi vil gjøre det. Jeg er velsignet med en kreativ mann og de eneste ferdigkjøpte kostymene jentene har hatt er sånne nissepysjamaser fra Lindex. I tillegg til noen kjoler jeg har funnet på Fretex opp gjennom årene. I år kommer begge mine til å gå i hvite klær og være hvitsminkete i fjeset = gjenferd. Enkelt og rimelig.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor folk maser sånn om at dette dreper julebukktradisjonen. Er det sånn at det er en kvote på hvor ofte barn orker å kle seg ut og få snop? I Bergen lever i hvert fall julebukktradisjonen i beste velgående. Det kommer mange flere julebukker enn Halloweengjester. Og jeg har aldri sett noen grunn til at barnene bare skal få snop en gang i året. Om julebukktradisjonen dør ut, så er det vel vi foreldre som dreper den. Så det er jo bare å gjenopplive den. Eventuelt å feire nyttårsaften i Bergen selvsagt. :hyper:
Jeg synes det er bra jeg. Vi lever i et oppkonstruert samfunn hvor man ikke har noe forhold til døden, og mange voksne har ikke sett en død person noen gang.
Vi glemmer litt at noen ganger (og da tenker jeg ikke på de uventede tragiske dødsfall) er døden en venn og at det er en naturlig ting med livet. Og at man kan leke litt med det.
Jeg har stor sans for hvordan man feirer de dødes dag i mesoamerika feks.
Det er jo lov, men jeg tror du lett havner i surmagegjengen. :humre:
Jeg elsker det estetiske rundt Halloween. Som Blå synes jeg det er strålende at også jenter kler seg ut skummelt og gørrete. Jeg elsker Tim Burton-props og ekle kaker. Det er et deilig anti-hæppimøffinunivers. :glis:
Tenk så rart at man kan se så forskjellig på det.
Jeg oppfatter Halloween helt motsatt.
At det mystifiserer og skrekkeliggjør døden.
Noe skummelt og ekkelt som hører til i mørket, i skyggene, om natten.
Jeg skjønner heller ikke hva det er med Halloween som gjør at så mange bare må være høylytte motstandere av det. Jeg synes faktisk juleoppstyret er verre, men ingen ser ut til å plages av det.
Jeg har ikke noe spesielt forhold til Halloween og vi gjør heller ingenting spesielt ut av det, men det kan godt hende det blir mer når barna blir større og har klare ønsker om feiring. Det er da ikke verre enn at man lar være å delta hvis det er så fælt, jeg synes det er unødvendig å være sur for noe som bare er ment som moro og hygge.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
