Jeg benytter tråden til å takke for tips. Lillefrøkna på fire fikk kostyme med blandt annet alvevinger til jul, slike til å feste på ryggen, og svigermor uttalte begeistret at hun også ønsker seg slike. Jeg velger å ta henne på ordet.
Tror forskjellen er at det er større sjangse for at flere brukere her inne faktisk har "englespy" hjemme hos seg selv, enn at noen her har "furuhelvete". Sistnevnte er noe som for de fleste hører barndommen til, stilen til foreldregenerasjonen. Og den er det mye mindre farlig å disse foreldrenes tidligere stil enn stilen til potensielle samtidige medforumister.
Jeg forstår ikke helt hvorfor. Må man beskrive andres stil og hjem med så sterke ord? Hvis de som bor der liker det, ser jeg ikke behovet for å latterliggjøre.
Enig. Jeg kan sikkert fint synes at enkelte typer interiør er bigrimt, men det er jo helt unødvendig å si det. Så lenge de liker det selv, er det jo fint for nettopp dem.
Jeg tror alle er enig i at man ikke uttaler seg negativt om andres stil irl. Men jeg kommer fremdeles til å tillate meg å si at noe er fint eller stygt på et nettforum.
Furuhelvete gav 43 treff, mens englespy visstnok bare finnes i denne tråden.
Som er av de som bor i dette "furuhelvete" så har jeg ofte lurt på hvorfor det er så til de grader lov å disse akkurat det, på ellers så politisk korrekte FP.....
I et tømmerhus fra 1700 er det lite annet enn slitte møbler fra 1800 og umalte vegger som funker.
Furu kan være flott, Floksa. Jeg druknet bare litt i furu i min etabelringsfase, så jeg har ikke kommet meg igjen. Furu/tømmer kombinert med hvitt liker jeg veldig godt, særlig på hytter og i gamle hus.
Det er mye som er kult hvis det er gjennomført og pent. Shabby chic også. Jeg har alltid likt den stilen og jeg liker den fortsatt, men jeg kommer aldri til å hoppe i takt med interiørbloggere uansett. (For de som fremstår som trendsettere og unike er jo de som hermer mest etterhverandre. Alt er jo likt. :stikker: ) Shabby chic er ut mer eller mindre, det har vel ligget i kortene lenge. Knallfarger har vært inne og er vel nesten ut igjen i og med at jeg har oppdaget det, industriell stil og naturmaterialer ser man også. Og den evigvarige såkalte skandinaviske stilen som er litt vanskelig å få tak på. Jeg synes i grunnen alt er pent når det passer sammen, og best av alt er det når man får ulike ting til å passe sammen og greier å ta vare på gamle ting i et nytt hus. Jeg får vondt langt inni sjela av alle de stakkars gamle fine møblene som er spraylakkert hvite.
Jeg har aldri skjønt de som orker å leve med en gjennomført shabby chic-stil med unger, for det må da bli innmari mye støv og rot som man skal ordne opp i hele tiden. Trenger jeg å si at det er ganske kjedelig og tomt her? :knegg: Bilder av ungene på veggene har jeg også. Var ikke det også ut? :gruble:
Jeg er interiøruinteressert (fullstendig uinteressert, faktisk), og synes i grunn at de fleste okei møblerte og ryddige hjem er fine, både shabby chick, furu og 90-tallsbondestil.
Jeg tror ikke jeg har noen stil i huset mitt, bortsett fra at det er nøytrale farger og visuelt rolig, men har de siste årene oppdaget at jeg har en forkjærlighet for sølv, prismer, små, gamle rare glassting og lyslenker.
Litt som når det diskuteres klesmerker, sko og frisyrer synes jeg også at man kan holde seg for god til å bruke veldig laterliggjørende og negative uttrykk om andres stil, de liker den jo tross alt god, og da er det kjipt å høre at folk vil spy osv.
Om jeg skal si noe jeg ikke liker veldig, så er det den retrostilen som involverer alle fargene og formene fra 70-tallet. For meg blir det alt for visuelt støyende, men jeg synes jo det er kult å se når andre har det slikt.
Vi bygget et helt klassisk hus for fem år siden, og det passer greit med hvordan det er innredet her. Allikevel er jeg så fanatisk lei av alt det gamle og slitte (det er faktisk gammelt og slitt), så en diger funkiskloss frister veldig. Til samboers store fornøyelse:)
Jeg er veldig opptatt av interiør. Jeg vet hva jeg liker og hva jeg ikke vil ha. Jeg synes også de fleste stiler kan være fine så lenge de er gjennomført. Selv liker jeg godt klassisk stil med rosetter og lysekroner, men det må ikke bli for feminimt. Ingen pasteller, hjerter eller engler. Eller skrift på veggene. Fargene her hjemme går i svart, grått, blått og beige.
Er forresten også oppvokst i furuhelvete, og det er vel den stilen jeg er mest allergisk mot.
Hvor unge er egentlig dere som er oppvokst i furuhelvete? :skeptisk: Jeg så aldri noe til dette før jeg selv satte bo, jeg. Lakkert, ubehandla, oljebeisa, syreluta - :værsågod:.
Jeg har vokst opp med teak og retromøbler og greier aldri helt å se hva som er kult eller fint med det. :knegg: Jeg ble nok ferdig med furu også, men greier ikke å se at det er i nærheten av så stygt som teak.
Hjemme hos oss var det 70-talls: orange kjøkken, grønn mønstertapet og prange/brunt gulvbelegg.
Svigers bygget hus i 1980 og mannen er oppvoskt i et furuhelvete av dimensjoner. I stua var vegger, tak og gulv av furu, på kjøkkenet og i gangen var det en forndvegg med strie, resten var furuvegger, furugulv. Og furukjøkken, åff kårs. Til og med på gjestetoalettet var det furuvegger/tak/gulv. :grøsser:
Eklektisk heter det. :knegg: Et ord som står i stil med diverse annet du driver med. :nemlig:
Jeg synes dere har det fint. Det bordet har jeg imidlertid ikke lagt merke til. (Det jeg ser hjemme hos folk er hva slags bøker de har, hva slags musikkinstrumenter de har og hva de har av bilder på veggene. Møbler og interiør går meg stort sett hus forbi. Jeg greier for eksempel ikke å se for meg hva slags kjøkken dere har).
Jeg har et pent bilde hvor du ser ut som du tar kjøkkenet mitt i nærmere øyensyn. :glis:
Men altså eklektisk høres fint ut.
Shabby eklektisk passer kanskje enda bedre.
Den der chic-greia har jeg aldri funnet ut av.
Det som er så innmari bra med furubordet er at det ikke har skarpe kanter. Det er plass til masse rot under som kan dekkes til om det ligger duk på og det tåler nesten alt. Kulepennmerker tåler det heller dårlig.
Jeg vokste opp på 70- og 80-tallet i et hus bygget i 1972 (dere kan se det for dere: husbank, smalt to etasjers, en av veggene oppe nesten bare store vinduer, veranda, høy kjellermur).
Foreldrene mine er som meg (gjerrige, glade i å ta vare på ting, ikke synderlig interiørinteresserte, men liker ting ganske lyse og nøytrale) så huset var litt halvhjertet 70-talls ganske lenge ("det fantest jo bare de der psykedeliske, brune tapetene å få kjøpt!"), med oppdateringer til lysere og mer nøytrale møbler etter hvert som de fikk råd, ingen spesielle trender. Aldri teak eller brunmønstret servise, aldri furugreier, aldri rosa skinnsofa.
Jeg tror faktisk ikke jeg måtte snudd meg rundt og gjort enormt dramatiske ting med interiørene til foreldrene mine for noen epoke etter den motstrebende og ekstrembillige 70-tallsperioden om jeg skulle bodd der selv.
:rofl: Jeg vet hvordan kjøkkenGULVET ditt ser ut ja. Pass deg nå. :knegg:
Er forresten bilder av personer på veggene fortsatt veldig ut i følge de som har peiling? Der oppdaget jeg nemlig på forum en gang at vi ikke hadde stil. :nemlig:
Jeg vokste opp i et hjem i typisk 70-tallstil. Tapeter med mønstre og farger, vegg til vegg-tepper og typiske 70-tallsmøbler.
Hjemmet endret seg med årene og fremstår annerledes i dag, men når jeg tenker tilbake var stilen det opprinnelig hadde ganske kul. Tapetet på do var til å bli svimmel av og kombinasjon av hjerte og stripetapet på barnerommene var broket, men egentlig ganske fin.
Mine foreldre bytter heller ikke ut ting før de er fullstendig utslitt, hvilket er en fin ting. Det som ikke er en fullt så fin ting er at min far er glad i salg, dvs trender på vei ut. Så ja, vi har hatt teak. Ja, vi har hatt furu. Og rosa stressless og rosa hjørnesofa. Hvor mamma rev seg i håret og prøvde å få det til å matche med rosa gardiner. Som de selvfølgelig har fortsatt selv om de byttet ut med ny arvet furu- og grønn sofa for noen år siden. Og alt er selvfølgelig anskaffet etter at det egentlig har gått av moten. Nå har de kjøpt litt hvite englehjertegreier på salg. :knegg:
Likevel greier jeg ikke se at det er stygt bortsett fra den teakkommoden som fortsatt lever.
Det gjør jeg også. Og jeg legger med en gang merke til om det ikke er noen bøker synlig, fordi jeg synes det er så rart.
Jeg legger også lite merke til stil, med noen få unntak. Sist jeg stusset var det en bekjent som hadde kjøpt hus og pusset opp. Det var overhodet ikke min stil. Veldig shabby chic, og med møbler/pynt jeg syntes var veldig rart. En gammel diger seng i et hjørne av stua, fylt til randen med puter. Den skulle aldri brukes, bare være pynt. En seng? Og opp mot en vegg stod en liten hvitmalt stige hvor det hang et par hjerter og et skilt med noen kjærlighetsord. Jeg har aldri noensinne tenkt at en stige er det jeg trenger i stua. For meg var det bare sært, og ikke noe jeg hadde valgt selv.
Vi hadde tidligere mangfoldige hyllemeter med bøker synlig. Nå tror jeg knapt vi har noen bøker synlig.
Jeg ble lei av å tørke støv og har gjemt dem inni skap.
Våre bøker står på kontoret, både i hyller og i skap. Der er det sjelden gjester. Vi er ikke dermed lite belest. De står der fordi det er praktisk, ikke fordi jeg ikke liker å ha bøker framme i stua. Det er bare ikke plass der. Vi har liten stue.
Dessuten tror jeg ikke noen kan se på bøkene hva vi leser, holdt jeg på å si. Det meste av det vi leser, låner vi.
Ja, dere har overraskende få synlige bøker. Jeg har også gjemt våre inni skap. :knegg: Men man kan nesten ikke se på sånt lenger, for folk har ikke like mye bøker lenger, og det er mye som er digitalt.
Grøss, det er det verste hjemme hos oss, alt synlig elektronisk utstyr. Jeg har gitt opp litt.
Og jeg håper virkelig ingen ser på bøkene vi faktisk har og trekker noen som helst konklusjoner derfra. :hehehe: Det som faktisk leses er stort sett digitalt eller lånt. Og det er ganske vanlig etterhvert tror jeg.
Vi har heller ingen synlige bøker.
Vi gav bort en drøss med bøker til loppemarked da vi flyttet i fjor, og de bøkene vi har igejn er pakket i kasser på loftet, i bokskap med dør, på soverommet (der slipper ingen inn) og på ungene sine rom.
Vi har kjøpt få bøker de siste 5 årene, det meste er lånt på biblioteket, kjøpt i pocketform og lagt igjen ferdiglest på feriesteder eller ligger digitalt på i-dingser og Kindle.
Foreldrene mine hadde furu før furu kom på moten, da de bygde hus på slutten av 70-tallet, og de andre i bygda hadde mønstrete tapeter og teak. Folk skjønte ikke hva de holdt på med. :knegg: Vi hadde sofa med karmer i ubehandlet tre, og rød-oransje ullstoff. Alle andre hadde sofaer i mørkegrønn eller mørkebrun plysj. Huset vårt var arkitekttegnet, med åpne løsninger, åpen trapp, åpen himling, og egentlig ganske kult, selv om det var furu eller rød teglstein overalt. Jeg vil likevel ikke kalle dette "furuhelvete", siden det var litt spesielt, og funkis på sett og vis, ble bygget over et tiår tidligere, og skilte seg klart ut fra den syrelutede 90-tallstrenden. Det var mye husflid, som vev, keramikk, smijern etc av høy kvalitet involvert i stilen. Møblene var kvistfrie, ubehandlede og med helt rette linjer, fra Stange Bruk, av denne serien. Spisebordet hadde jeg gladelig tatt imot nå, om jeg hadde fått tilbudet. Så jeg har egentlig ikke noe særlig traumatisk forhold til furuinteriør, hvis det bare er av den rette typen. Men ja, den syrelutede furutrenden som var på 90-tallet har man jo litt i vrangstrupen da. Og vegger dekket av miljøstrie, gjerne malt i gult øverst og blågrønt nederst, adskilt av en blomstrete tapetbord ... Jeg har aldri bodd i et slikt hus, men husker jo godt at det var poppis.
Men jeg mener det er naturlig, på sett og vis, at man disser en tilbakelagt trend, som man har gått lei av, og ikke skjønner for sitt bare liv hvordan man kunne velge. Er det verre å disse furuinteriør enn å disse Miss Sixty-bukser, buffalosko og bar mage? Er det greit å si at man synes at bukser med skjørt utenpå ser helt dust ut, eller er det stygt å si, med tanke på dem som brukte dette på 90-tallet og syntes de var fine da?
Å le av eller gjøre narr av tidligere trender, som vi nå synes er grusomme, er vel egentlig ganske normalt, er det ikke?
Jeg syns egentlig enkeltdeler av furutrenden også var fin, jeg. Jeg likte noen av de mer massive syrelutede tingene, for eksempel. Og lutede gamle gulv mot hvite vegger. Lakket furu likte jeg dog aldri. Og ikke når det ble alle møbler, overalt. Sånn er det vel med det meste.
Jeg har ingen bøker, bare Kindle. Det vil si, jeg har en del fotobøker (blant annet Corbinjs om Tom Waits), noen tegneseriepraktverk, noen oppslagsverk om pop og rock og et par kokebøker som aldri kommer seg opp i hyllen. Ellers nada, og enda leser jeg mer enn noen non-FP jeg kjenner. Tenk det.
Vi har et hus fra tidlig 80-tall der bortimot alt av vegger var furupanel. Noe har vi skiftet ut og noe har blitt malt, men den åpne stue/kjøkkenløsningen har fortsatt umalte furuvegger. Rett og slett fordi vi ikke tar oss tid og ork til å male dem, selv om det er planen på sikt. Er liksom enklere å pusse opp rom som man ikke trenger å bruke konstant og vi prioriterer heller andre ting.
Jeg er ikke shabby chic og har aldri vært det. Og jeg syns det blir veldig feminint og sukkersøtt når folk drar det for langt. Men det er ikke sånn at det plager meg at folk har det sånn hjemme med seg selv.
Vi har et hjem som er en miks av gammelt, nytt, kjøpt og arvet. Og det er egentlig helt ok. Hadde jeg vunnet i lotto, så kunne jeg nok tenkt meg å skifte ut endel. Men i forhold til økonomi, prioriteringer og miljø, så velger vi å heller skifte ut når det trengs. Ikke er jeg noe flink med interiør og ikke klarer jeg å få meg til å bruke masse penger på nips og dekor, så tror nok aldri vårt hjem kommer til å se ut som noe hjem fra et interiørmagasin. Og det lever jeg godt med.
Jeg synes ikke det (jeg vet at enkelte tilhengere av hvitt, grått og beige synes at alle fargene mine er horrible, men jeg bryr meg ikke), men jeg kan jo skjønne at enkelte kan bli både såret og snurt over at noen synes hjemmet deres er lite tiltalende interiørmessig. En bukse er en bukse, mens et helt hus blir så mye mer.
Jeg synes for så vidt det er en forskjell i å si ting som furuhelvete, spyShabby osv. enn å si at "stua til emm er spystygg". Og sistnevnte har jeg heldigvis ikke hørt noen si eller skrive. :knegg:
Moren og faren min har møblene sine i årevis, og selv om de ikke er på høyden motemessig synes jeg det er koselig der. Hjemmekoselig. Og når jeg tenker meg om synes jeg det om de fleste hjem jeg frekventerer. Det handler om atmosfære mer enn om mote.
Men kjøper jeg et interiørmagasin, eller ser på nettet kan jeg ha sterkere meninger. jeg forstår at det bor folk i de bildene også, men jeg regner med at det er laget mer for å synes, se, inspirere osv. Det er jo oppstylet for å vise en stilmessig retning.
Jeg har en fransk venn som bor i en utrolig flott leilighet i Paris med høy takhøyde og stukkaturer i taket som jeg besøkte for et par år siden. Han er over snittet interessert i design og ekspert i å gjøre bruktkupp, gjerne i retrostil. Jeg ble nesten litt overrasket da han lovpriste det skandinaviske furustilen, som jo faktisk i flere år har vært på vei inn igjen hos Ikea.
Denne her synes jeg for eksempel er veldig stilig:
Ikke i min verden. Jeg kan godt si at "jeg liker" eller "jeg liker ikke", men har ikke noe behov for å gjøre narr av eller disse det andre synes er fint. Jeg synes det er en god ting at folk har forskjellig smak, og jeg synes det er bra at ikke alle er like opptatt av klær og interiør.
Vi la furugulv for 2 år siden. Har aldri hatt noe gulv jeg har vært mer fornøyd med enn det. Jeg synes furu er en vakker tresort. "Furuhelvetet" er noe helt annet. Det er for meg beskrivelse av en type stil som ble dominerende da den store massen kastet seg på den nasjonalromatiske stilen med møbler ala det som ble vist tidligere i tråden. Dette i tillegg til lakkede furugulv og gulnede furuvegger så blir det for mye (for mange). På samme måte som Shabby Chic har blitt det nå.
Som noen liker jeg hjem med trivlige mennesker. Det gjør ingenting om personligheten og interessene til menneske gjenspeiles i hjemmet, snarer tvert i mot.
Jeg laget en tråd om dette med stil en gang. Fordi det virket som at alle hadde en veldig definert og enhetlig stil i en diskusjon om lysestaker. Det viste seg at nesten ingen hadde egen stil. De visste bare hva som IKKE var deres stil. :skuffet:
Det som er synd er at mange som ikke er opptatt av interiør ofte ender opp med å kjøpe hele huset i en og samme stil, fra et og samme sted, som er in akkurat da. Det virker enkelt og greit. Så endres trenden og man er ut, kaster ut alt og kjøper inn nytt i en ny stil.
Akkurat det med å skifte ut alt i eget hjem gjør vel også mange som er opptatt av interiør også, men jeg tror de oftere har en mer bestemt oppfatning av hva de selv liker.
Det er bruk og kast-mentaliteten jeg sliter med. Ikke hvordan det ser ut hos andre. Hvor mange sofaer trenger man egentlig i løpet av, tja, 40 år?
Jeg er helt enig. Derfor synes jeg det er mye bedre med et hjem der man holder på furumøblene enn et der man skal følge enhver interiørtrend.
Vi er sånn middels interessert i interiør, og når vi kjøper noe til huset, skal det vare. Vi bytter verken sofa eller småting med mindre det er utslitt. Jeg kjøpte en dyr Hødnebøsofa for 10 år siden, og den håper jeg skal vare livet ut.
Det samme gjelder klær. Jeg prøver å finne plagg som jeg tror jeg kan like både neste år og om fem år.
Jeg snakker ikke om å disse det andre synes er fint. Jeg snakker om forskjellen på å disse det andre synes er fint (shabby chic), og det "alle" syntes var fint for 20 år siden, men som nå er helt utdatert (furu overalt). Har du aldri ledd av tidligere moter? :sjokk: Jeg har ledd meg nærmest ihjel av gamle bilder og hva folk (inkludert meg selv) hadde på seg, hvilke briller de hadde og hvordan de var på håret (for så å gå og ha på meg noe lignende noen år senere, når det er på moten igjen. :knegg: ).
Det er forskjell på å gjøre narr av hvordan kles- eller interiørstil folk har nå, eller ikke minst, hvordan konkrete hus ser ut innvendig (spre og gjøre narr av boligprospekt på finn o.l.), og på å omtale en mote som var for noen tiår siden som grusom, eller le av den. Ser du ikke forskjellen?
Selvsagt kan man spare seg slik ordbruk som "furuhelvete" uansett, hvis man skal være veldig voksen og fornuftig og snakke pent, men jeg får ingen store moralske vondter av at noen ler av gamle, utgåtte trender og kaller dem grusomme. Plutselig er det in igjen, bare i en litt modernisert form, og vips, så liker alle det. Det er da noe alle vet.
Selvfølgelig har jeg fnist over gamle bilder av både klær og annet, men det er stor forskjell på hva du gjør sammen med noen få venner og hva du skriver på nett.
På nett vet du ikke hvordan folk har det hjemme eller hvilke klær de liker, og det er lett å trampe på andres tær. Heldigvis har ikke alle kjørt furumøblene på fyllingen eller malt furupanelen - fordi de liker å ha det slik og tør å kjøre sin egen stil. Det du tror er en utgått trend som du kaller grusom, kan altså være stuen til en annen.
Hytta vår er nok det du kaller "furuhelvete". Jeg synes det er meningsløst å skulle skifte ut møbler og male vegger der for alt alt skal bli perfekt og trendy. Det er godt nok. Og faktisk ganske så koselig også.
Det er STOR forskjell på hytter og bolighus, og det som omtales som "furuhelvete" går heller ikke på furu generelt, men på en bestemt stil som var trendy for 20 år siden. Mulig du har denne 90-tallsstilen gjennomført på hytta di (noe som egenetlig ville være ganske kult, og enda kulere om noen år, når dette blir retro), men jeg mener at det fortsatt ikke kommer særlig høyt på lista mi over drøye uttalelser når noen som er oppvokst med det i barndomshjemmet sitt omtaler moten generelt i negative vendinger.
Det har da vært tråder opp og ned om hva man husker fra f.eks 80- og 90-tallet, der folk har fnist, vist bilder av klær og annet, og kommentert at man ikke kunne forstå hvordan vi kunne gå kledd slik, uten at noen har tatt det ille opp. Det er moten man ler av, ikke konkrete personer eller hus. Mange av dem som bruker begrepet "furuhelvete" nå likte det jo selv den gangen da det var moderne. Må si jeg synes enkelte er litt vel hysteriske på slike ting. Må folk ta alt så høytidelig, at man ikke kan le av det som var moderne for 20 år siden, i tilfelle noen fortsatt synes det er fint?
Vi har slektninger som bor på høyfjellet, har mye furu og har skåret panel fra egen skog.
I byen jeg kommer fra har få hytter noe som helst av furu. Der er det enten minimalismen eller shabbychic som dominerer.
Jeg synes det må kunne gå an å le av interiør og de fleste her ville nok ledd rått om jeg la ut bilder av enkelte rom hos oss også. Det ville ikke passert som englespy eller furuhelvete, men det kunne sikkert blitt laget andre dekkende uttrykk.
Det som er litt vanskelig er balansegangen mellom hva som er morsomt og hva som er sårende og der ser jeg at jeg har måtte lære noe på interiørfronten. For dem som legger mer sjel i sånt er det nok mer sårbart enn for de av oss som vet at ting ikke er stilfullt og trendy. Jeg må derfor passe meg.
Hvordan man innreder hjemmet sitt, er jo en veldig personlig ting. Jeg synes alle sånne ovenfra-og-ned-eier-ikke-stil-uttalelser bør unngås. Og det er forskjell på en stil som gikk av moten for 20 år siden og en som gikk ut i forrige uke. :nemlig:
Ja, den som forsvant for 20 år siden er antageligvis på vei til å bli trendy nå.
Jeg synes vel det er lov å fnise av masseproduserte "stiler" man ser i absolutt alle interiørblad, men det bør sitte svært langt inne å uttale seg nedlatende om andres hjem.
Furu har for øvrig vært hipt og kult ganske lenge nå, dog ikke i den blanklakkerte varianten, men det gjetter jeg på at miljøet er glad for.
Jo, om folk nå har den ene eller den andre stilen her eller der, så har de fleste det litt annerledes på hytta enn hjemme, og har en klar formening om at enkelte ting passer "på hytta", men de vil helst ikke ha det samme i huset. I alle fall på de hyttene jeg har vært på.
Jeg har ikke sagt at alle har furu på hytta og ingen har det hjemme, det var en kommentar til at noen skrev at hytta hennes nok er det jeg vil kalle et "furuhelvete" (en antydning som uansett ikke henger på greip, siden jeg aldri kaller noe som helst for furuhelvete, men bare mener at det ikke kan sammenlignes å kalle en nåværende stil for "englespy" med å kalle en 20 år gammel stil for "furuhelvete", som et tilsvar til dem som mente at det er det samme). Det virker kanskje litt hårsårt at man ikke tåler at noen bruker et nedsettende uttrykk om en trend som var for 20 år siden, fordi de har elementer fra denne trenden på hytta si ...
Whatever. Jeg synes uansett ikke det er så kult å bruke klart negative ordelag om stilen til folk, slik at jeg reagerer både på englespy, furuhelvete og nyrik-russer-stil.
Det er ikke riktig så illle som å si at andres unger er stygge, men ikke så veldig langt unna, egentlig. :nemlig:
Bare så det er sagt, jeg tar meg ikke nær av uttrykk som "furuhelvete", og det er ingen personlige grunner til at jeg har reagert i denne tråden. Hytta er fin som den er og står i stil med meg når jeg tasser rundt der i stillongsen. Jammen tror jeg gardinene foreldrene mine hengte opp på 80-tallet har blitt moderne igjen også. De er rørosrøde, bondeblå og sennepsgule. Reinsdyrgeviret på veggen begynner å bli litt loslitt, men det er det ingen som ser, siden det er pyntet med påskeegg fra siste 6-7 år.
Det jeg er så utrolig lei av er folk som skal snakke nedsettende om det andre synes er fint. "Ovenfra-og-ned-eier-ikke-stil-uttalelser" som pøbelsara kaller det. Jeg har sett det i andre tråder på FP også. En bruker legger ut bilde av sko eller noe annet som h*n synes er fine, og så må folk inn i tråden for å fortelle hvor stygge/utdaterte/feil skoene er. Hva er poenget liksom? At alle skal se klin like ut? At alle til enhver tid må være oppdaterte på hva som er "riktig"?
Ja, jeg er enig i alt dette, det er rett og slett uhøflig. Men skill nå for all del dette fra å le av tidligere moter. Jeg mener fortsatt at det er ganske normalt, slettes ikke samme sak, og ikke spesielt moralsk forkastelig heller, å harselere med det som var på moten for 20 år siden, enten det gjelder klær eller interiør. Det har man da gjort til alle tider, og det er de færreste som tar seg nær av det, selv om de har en eller annen gjenstand eller plagg fra epoken som henger igjen, og som de fortsatt liker.
Jeg klarer ikke å se at det skal være sammenlignbart med å si at skoa noen nettopp har kjøpt seg er stygge, eller å kreve at alle skal være oppdatert til enhver tid. Da drar man det litt vel langt mener nå jeg. Jeg krever ikke at alle skal være supertrendy kledt, og kommenterer ikke hva andre har på seg. Men jeg tillater meg likevel å le av hvordan vi i ramme alvor gikk kledt på ungdomsskolen. :knegg: Så får heller de som fortsatt går med det bare bli fornærmet.
Jeg synes det er helt greit i en tråd der folk spør om noens mening om en lysestake/sko/kjole og hva_har_du, og det er jo oftest der folk kommer med slike uttalelser? Det er iallfall sjelden jeg har sett noen rakke ned på et plagg i "se hva jeg har kjøpt meg"-tråder.
Jeg kan være enig i at det selvsagt ikke er et poeng å si meningen sin om noe som helst hvis man ikke kan si noe positivt, men samtidig ser jeg heller ikke vitsen med å bry seg så mye om hva andre mener om stuebordet ditt så lenge du synes det er fint. Det er snakk om voksne mennesker på begge sider her, tross alt.
Jeg synes ikke det er noen forskjell på å flire av "gråmusbølgen" som herjer i de FPske hjem for tiden og furuhelvete som mange avviklet for noen tiår siden.
Når det er sagt tenker jeg at noen sleivspark bør tåles når det gjelder interiør, men det handler veldig om tid og sted.
Om jeg legger ut bilde av meg selv i en aldeles grusom neongul kjole i hensikt å skryte av handelen min så er det uhøflig å komme med alt for negative karakteristikker. Om jeg derimot legger ut bilde av tre kjoler, deriblant den neongule og spør om meningen deres så tenker jeg at karakteristikker i større grad må tåles.
Det gjelder også på interiørfronten.
Men jeg mener ikke at det ugreit være kritisk eller si at man ikke liker noe. Men det er forskjell på å si "jeg synes den neongule blir for skarp i fargen og spesiell i snittet" og "den neongule er skikkelig blodharry og kjerring". Det går jo an å si at man ikke liker noe uten å nedvurdere andre.
Jeg har aldri hatt SC-stilen, men har absolutt ingenting i mot den. Hadde jeg hatt eget hus hadde jeg trolig også innredet litt i den stilen, men ikke noe overdrevet. Jeg bryr meg ellers fint lite om hvordan folk har det hjemme til seg og tenker aldri over hva slags stil de har. For meg er menneskene som bor der viktigere enn å dømme stilen de måtte ha. På den andre siden kan jeg forstå at man blir lei av å se denne stilen overalt i butikkene om man ikke helt har sansen for den.
Synes du heller ikke det er noen forskjell på å henge ut Ko:ko-bølgen som herjer her nå, og på å le av Safabukse- og buffalosko-bølgen som herjet på 90-tallet? :undrer: Jeg er overrasket over hvor mange her som synes det er galt å harselere med tidligere, utgåtte moter. Det ligger jo en viss selvironi i et også, siden de fleste syntes det var helt ok på den tiden, og hadde gjerne noe av det selv. Er dere så redde for å støte noen altså, at dere ikke tør å le av det som var moderne for 20 år sida? Tar dere det like ille opp hvis noen ler av moten som herjet for 20 år sida, som om noen lo av klesstilen dere har nå?
Jeg for min del kan godt le godt av klær vi gikk med for 20-30 år siden, og har ingen problemer med at andre ler seg skakk av brillene jeg hadde på klassebilde fra 1989, men vil synes det var ganske uhøflig om noen lo av det jeg hadde på meg i dag.
Jeg tipper det er den grå trenden som har overtatt for alt det hvite. Granitt, fabrikk, lys lin, industriell grå, valmue, grå skifer, morgendis, kalk, demring og sånn. :ja:
... men er det helt likestilt for deg om betegnelsen gjelder stilen du, eller folk du kjenner, har i huset sitt nå i dag, og om den gjelder stilen de selv vokste opp med som barn?
Jeg synes det er helt greit å flire og harselere litt av og med stilarter som "alle" hiver seg på. Noen direkte ukritisk, synes det som. Og nå snakker jeg om både interiør og klær. Det er imidlertid ikke greit å hånflire av en konkret persons briller eller hjemmestrikkede jakke, uansett hvor rare man synes de er. Det er lov å flire av "bølger", synes jeg, selv om man selvsagt risikerer noen såre tær. Og så synes jeg det er litt snobbete å si at det er lov å fleipe med furuhelvete men ikke med nye stiler, som om det er en selvfølge at alle har kvittet seg med "furuhelvetet" sitt.
Eh - nei? Eller jeg tror ikke egentlig jeg skjønner spørsmålet. Jeg synes ikke det er greit å bruke negative karakteristikker om folk/husene deres/klærne deres uansett. Og jeg skjønner forskjellen på å si at noe er blodharry og å le godmodig av hvordan vi så ut på klassebildet i 6. klasse. (:skremt:)
Jeg stilte spørsmålet fordi mange her ikke ser forskjellen på å vitse med en stil mange har i husene sine nå, og på å harselere med interiørmoten som var for 20 år siden.
For min del blir det to forskjellige ting, og derfor mener jeg at det er verre å kalle stilen mange har i hjemmene sine nå for "englespy", enn å kalle interiørtrenden som var for 20-30 år siden for "furuhelvete". I første tilfelle er det snakk om å kritisere noens smak, i andre tilfelle er det snakk om at moter forandrer seg, og det er noe helt annet. Det at moten forandrer seg har ikke noe med andres personlige smak å gjøre.