Hjelpes så ekstremt lei jeg plutselig ble av den. Hadde aldri trodd det skulle skje, men nå virkelig hater jeg alt som har med det å gjøre. Alle de stygge hvitmalte "nedslitte" møblene med sving i bena.. Alle de stygge skiltene med LOVE, HOME osv.. Og alt det hvite klissete, søte interiøret. Hva skjedde? Er det flere som fikk plutselig fnatt, eller er det bare meg? Jeg har ikke overflod altså, og har aldri eid de stygge veggordene.. Men nå ble det plutselig alt for mye.
Ja, og det er nok litt typisk meg. Plutselig er det nok, og da er det virkelig nok. Så nå lurer jeg litt på om det er flere i min bås, eller om jeg er en skikkelig freak:eek:
Jeg er ikke lei, men så tok jeg aldri veldig av heller. Jeg er alt for lite dillete til å være ordentlig shabby chic. Men en "myk" stil passer (dessverre) dette 80/90-tallshuset veldig godt, med de pompøse karnappene og profilert listverk. Og jeg liker helhet. Jeg hadde levd veldig lykkelig med en minimalistisk stil i funkishus også.
Jeg kom aldri inn i stilen, det nærmeste jeg kom var en lysestake i fattigmannssølv og den fikk jeg. Det er absolutt ikke min stil, selv om jeg synes enkelte slitte bord kan være fint, men ikke de "ferdigslitte".
Jeg har aldri vært fan, men det er jo typisk at den typen trender plutselig blir altfor mye så man aldri orker mer. Tenk bare på hvilket hatforhold "alle" hadde til furu for fem år siden. Tipper shabby chic er temmelig over om bare en bitteliten stund.
Ja det er sant. Furu ble jo helt krise, men var ekstremt stilig en lang periode. Syns ikke CC stilen varte så lenge som jeg hadde trodd. Ble kanskje for mye av den overalt. Gikk fra koselig og pent, til harry.
Jeg har aldri likt det, særlig ikke hos de hvor det er helt "over the top". At noen har et hjemmekoselig hjem med den stilen synes jeg kan være hyggelig, men alle bokstaver, veggord osv kan jeg virkelig spare meg for.
Ellers så kan jeg ikke skryte på meg noen egen stil, unntatt rot og kaos-stilen. Men jeg liker det godt litt enkelt og rent.
Etter å ha innredet nytt hus og lest interiørblogger har jeg landet på IKEA-stilen med innslag av litt søtt, to veggord (på soverom og vaskerom), mye grått og hvitt, høyglans kombinert med prismekrone, ingen blonder, lameller, mye blomster og ingen slitte møbler. Jeg skjønner godt at folk får neller av for mye chabby chic, jeg skjønner ikke at noen vil bo i alt det dillet. :hehehe:
Alt er pent hos de interiørbevisste som skaper trender og endrer seg raskt. Det er når enkelelementer blir kopiert av mange, og synlig i for mange finn annonser at det blir for mye. Det skal helst være personlig og passe huset.
Vi bor i byggmesterfunkis fra 30 tallet og er mer på de Danske klassikerne. Angrer ingenting.
Jeg tror det begynte å bli grusomt for fullt, da alt kunne kjøpes på Nille. Hele Nille ble CC, og da blir det glorete.
Har et par gamle skap, kommoder og skjenker. Har malt og pusset dem slitte, og syns de var såå fine for seks år siden. Nå er jeg glad for at at det stygge brune gamle skapet ikke ble hvitt. Nei, ingen blonder, veggord, lysekroner, eller mer dill her i huset.
Får prøve å renske ut stilen litt etter litt.
Vi er så trege med å følge moten så her er såvidt furua ute av huset. :o
Ingen shabby chic her. Vi rakk heller ikke å male om til kaffe-farger før gråtonene kom.
Det er iallefall helt sikkert at ingen vegger her skal males grå.
Jeg har håndmalt veggord fra 2007 på utedoen som skal få bli. Nille-shabby-chic kan du få billig av meg, men jeg liker slitte gamle møbler, malte gulv og prismekroner fortsatt. Hvis man dropper alle de hvite blondene og englevingene og fyller på med lit gamle tekstiler og litt mer farger, er man oppdatert. :ja:
Jeg kjøpte veggord i Liverpool i høst, You'll never walk alone. Det henger på soverommet over den signerte, innrammede drakten. :hjerter: Over Vaskemaskinen henger veggordet myntet på husets ungdommer: Laundry today or naked tomorrow.
Haha, huff vi malte både i kaffefarger, hvitt og nå i grått. Liker godt den grå stilen, men det må heller ikke overdrives. Litt kan være fint.
Tenker jeg kan bytte ut de søte blomsterpottene med noe minimalistisk. Da får jeg tonet ned det søte en hel del. Samme med lysestakene.
Helt oppriktig lurer jeg på om ikke mange kommer til å angre på den "slitte" hvitmalingen de har kladdet på alt av møbler. En dame i familien min tok den prosessen på en aldeles fantastisk spisestue + skjenk som var nesten hundre år gammel og var arvegods etter tipp tippoldemor. :(
Ja, det er jo mye som males gjennom tidene. Bedre det enn å vrake det.
Jeg har tenkt tanken på å male om i knallfarger, men jeg er ikke så knall av meg;)
Må bli bli noe mer klassisk tidløst. Kanskje en gråfarge☺️
Jeg har en nydelig rustrød kiste fra 1800-tallet i gangen. Over den ha jeg en gammel vinduskarm i samme farge, med speil i. Nydelig, ekte og med mange minner fra mannens hjemgård. :hjerter:
Kombinert med kiste og vindu er gangen møblert med Tree Wall fra Svedese og Hemnes skoskap fra IKEA. Opp-på skoskapet: HOME-bokstaver fra...tada...Nille. :humre:
Jeg har ikke noe imot gjenbruk og å gi halvgamle og kjedelige møbler nytt liv, bare så det er sagt. :) Men jeg syntes det var litt trist at det lille som finnes av fine og virkelig gamle arvemøbler skulle havne hos en kreativ, men ikke spesielt teknisk dyktig slektning med forkjærlighet for shabby chic.
Ja Bokormen, det skjønner jeg veldig godt. Min tante var av den sorten. Starta med SC for mange år siden, og har malt og solgt til omtrent alle SC hjem som finnes (er jeg sikker på). Hun fikk forbud av min morfar mot å male det store stygge brune skapet hun arvet av han. Og det er jeg sjeleglad for nå. Dette er over ti år siden, og alt hvitmalt var vakkert da.
Her har det aldri vært SC, men eklektisk rot-og-kaos-stil. 60-tallet møter IKEA hos en familie uten spesielt velutviklet estetisk sans. Og veggene, de er fortsatt kaffe latte. Satser på at det blir in igjen før vi vurderer å male om. :fnise:
Jeg har heller aldri vært fan av SC, men flyttet inn i et hus hvor forrige eier tydeligvis likte det, så badet/vaskerommet er i den stilen. Type vask innfelt i hvitmalt gammel hylle av alle ting plassert i hjørnet som stjeler masse plass på et allerede lite rom. Og med matchende snirklete speil plassert i hjørnet. Har ikke prioritert å skifte ut alt på det badet og til og har med gått til innkjøp av diverse matchende utstyr fra dillebutikker til vaskemidler osv. Skulle gjerne pusset opp hele det badet, men det har jeg ikke råd til.
Selv foretrekker jeg klassisk stil med fargerike innslag, det har jeg alltid gjort.
Alt av stiler går av moten. Da jeg var veldig ung, var det hipt med det som er retrokult i dag. Alle hadde brune og orange og gule og grønne hjem. Plutselig ble det like ut som shabby chic er blitt nå, og på åttitallet fantes det ikke noe mer utdatert enn 70-tallsklassikerne folk går mann av huse for å skaffe seg i dag.
Shabby chic er ikke verken mer eller mindre døvt enn annet som har gått av moten før den. Den er bare ikke in lenger.
Jeg har aldri vært særlig opptatt av interiør, men foretrekker en miks av ikea og 50-60 tallet. Var kommet ganske langt på vei til å opparbeide et ganske gjennomført 50/60 talls hjem da dette ble in, alle skulle ha det og det ble svindyrt.
Nå er det hummer og kanari i min nye leilighet. Jeg trives med det, men får nok aldri besøk av et interiørmagasin! :knegg:
Nettopp. Og ingenting er mer harry enn de som henger med på disse hurtig skiftende trendene og som tilsynelatende mangler ryggrad og selvsikkerhet nok til å utvikle egen stil og egen smak.
Jeg liker elementer fra SC på samme måte som jeg liker elementer fra de fleste andre stiler. Rendyrkede stiler, uansett hvilken, er for meg temmelig kjedelig.
Selv har vi et gjennomtenkt interiør som på grunn av plutselige bruktkjøp alltid dreier i motsatt retning av det jeg tenkte.
Vel, det er vel flere stiler som har kommet og gått siden shabby chic var det nyeste hotte. :knegg: Men den har vært seiglivet her i nord, da, det skal den ha.
Jeg følger ikke med lenger, og det er ganske deilig.
Jeg tenker at det er mye som er in. Svart/hvitt/'myk'-stil, svart/hvitt/industriell, retro/farge, retro/teak/dempede farger, strammere shabby, landlig stil (jeg kaller det svenskestilen) og den sponsa/pengesterkestilen (mest design), Bohusstilen etc. Veldig mange henter elementer fra flere av disse. Noen rendyrker.
Jeg tenker at Shabby Chic aldri ble så enerådende som furuveldet en gang var. Ikke i nærheten en gang. Jeg tenker at de siste årene er det mye som har vært in, parallelt. Alt i fra Shabby Chic til skandinavisk minimalisme. Jeg tenker man må tilbake til furuen for å være helt ut.
Godt å lese at jeg ikke er alene! Når jeg skal pusse opp noe, skal det for pokker se bedre ut enn det gjorde, og når jeg skal ha noe nytt vil jeg ikke at det skal se juksegammelt ut. Vi har en dame her i bøgda som pusser og maler møbler i shabby chic. Evt bare shabby, jeg syns som oftest møblene så bedre ut før hun "forbarmet seg" over de, men... Da vi skulle ha skjenk og vitrineskap til huset, var det vanskelig å komme utenom, det var liksom enten sc eller furuhelvete. Til slutt ble det sc, men så lite jukseslitt at jeg kan leve med det.
Har aldri likt shabby Chic, syns veggord har en tendens til å bli litt 'over the top' for min del. Jeg liker rene flater og luft og blir ofte spurt om jeg ikke har tenkt å kjøpe inn flere møbler. Jeg står imot presset fortsatt.
Det er derfor jeg aldri kunne blitt en fullblods shabby chic'er. Jeg er alt for glad i luft og rene flater. Flere av møblene våre er nok shabby pr definisjon, men det er langt mellom dem, og lite krimskrams.
Jeg er minimalistisk i mitt hjerte. Det har jeg vært fra dagen jeg ble født, og jeg har fått mange kommentarer på det. Det betyr IKKE at jeg lever i et minimalistisk interiør, jeg har vært påvirket og hentet elementer fra mye annerledes i årenes løp. Men min personlighet er minimalistisk. Langt fra svart skinn, glass og stål, som enkelte tror er definisjonen på minimalisere. Jeg trives best med ryddighet, less is more og enkle linjer. Alle som er hos oss synes det er koselig. Jeg liker innslag av knallfarger og blir glad av solgult. Men farger forekommer i små innslag. Ellers liker jeg kontraster, organiske former, retroinspirert, men ikke rendyrket retro. Har mørkebrun sofa, men ønsker meg lysegrå. Har forresten en lysegrå også. Stæsjer opp med svart og hvitt, møtkegrønt og solgult for tiden. Kunsten vi har er fargerik og langt fra dillete, og det setter jo også sitt preg på huset. Likevel har jeg en hvitmalte kommoden med løveføtter og glassknotter fra Lisbeth Dahl i gangen. :knegg: Og til og med et skilt. :tullerdu:
Jeg liker mye ulikt interiør, men det beste er når folk har et bevisst forhold til eiendelene sine. Da er det meste pent, egentlig.
:gruble: Jeg er åpenbart en maksimalist. Jeg elsker f.eks. hyller med mange bøker og ting i, ikke en stor hylle med en designvase og to bøker med rygger som matcher vasen, som jeg har sett i stuene til folk jeg besøker av og til. :humre: Jeg leser aldri interiørblader og handler stort sett aldri interiør som ikke er møbler. (Og veldig sjelden møbler også.) 90 % av de små interiørtingene (lysestaker, vaser, blomsterpotter og bilderammer) har vi fått i gave. Det ser likevel ikke så ille ut her (vel, jeg er vel ganske subjektiv) som man skulle tro, for jeg mistenker enkelte folk i omgangskretsen for å se det som sin misjon å oppdatere oss på pynteting og dilldall på bursdager og til jul. :knegg:
En kjapp opptelling hos oss i stua gir 3 Ikea-møbler (bla sofa), 4 Ikea-lamper, finn.no-spisestue (opprinnelig Skeidar+Bolia), vintage original slagbenk fra 20-talls Sverige (kjøpt for en dyr penge hos Vollywood), hvitmalt skap (ikke shabby) fra bruktsjappe, gulvtepper fra HM og Bohus, hvitmalt (ikke shabby) vitrineskap fra Nordal. Jeg shopper visst overalt. :knegg:
Det er vel heller sånn at jeg bestemmer meg for hva jeg vil ha, og så støvsuger jeg alle tenkelig butikker på jakt etter DET (som ser ut sånn som det gjør i mitt hode).
Selv om jeg ikke liker veggord, jeg heller, så synes jeg det er spesielt å kalle ting andre liker for tragiske og komiske. Spesielt tragisk. At andre folk er glade i sånt betyr vel bare at de liker det, og som jeg sa over her, så synes jeg et hjem som er skapt av menneskene som bor der og det de liker ofte er fint. Fordi det er fint for dem. Og personlig. Det betyr ikke at jeg synes alt er like pent eller ville hatt det selv, men ordet tragisk reagerer jeg faktisk på.
Å kalle folks innredning for Harry og tragisk er helt på kanten - hva skjedde med å være ørlite grann raus overfor andres valg? Eller gjelder det bare på andre felt i livet enn hvordan man innreder hjemmet sitt?
Jeg synes det verste med shabby er at de har stjålet industrielt og gjort det rustikt. :trasser:
Men det er da også en god stund siden? Det må ha skjedd mer siden da - jeg husker at vi diskuterte det for ... hva? 3-4-5 år siden her, og vi er jo ikke akkurat fotballfruer?
IKEA er vel en god pekepinn for hva som er inne for massene i Sverige, som er akkurat frempå bølgen for oss. Da er det fremdeles halvhinting til 50-60-tallet, men i moderne former som gjelder, tenker jeg?
Jeg er gudsjelov så sen i avtrekkeren at de fleste trender rekker å både komme og gå før jeg får bestemt meg for å kjøpe eller endre på noe. Så det jeg ender med er det jeg alltid har likt: hvitt, grått og beige har jeg likt siden jeg var tenåring. Jeg drev fargehandleren til vanvidd for å blande sammen den perfekte beigefargen - til forveksling lik de som senere ble introdusert som kaffe latte og lys antikk. Og har beholdt dem i flere boliger, og maler ikke over de nå heller. Jeg kaster nesten aldri ting eller møbler, og syns mye er fint på sin måte.
Vi har derfor et hjem som dels henger sammen og har en helhet og personlighet, dels er hummer og kanari og forvirrende sammensurium og ting jeg aldri har fått fikset. :knegg:
Aldri hatt den stilen. Heller ikke den industrielle. Stilen har jo endret seg en del opp igjennom tiden, påvirket av ulike trender i varierende grad, men det som har holdt seg er at jeg har alltid likt naturmaterialer, rene linjer, minst mulig dilldall og nips som ikke har noen funksjon (sølvfat med lys, glasskuler, engler, små dådyr etc har jeg med andre ord aldri hatt sansen for). Minimalismen som kom og gikk traff meg midt i sjela, og jeg elsker modernistisk, skandinavisk design. De tidløse klassikerne (som jeg aldri vil få råd til ... ). For tiden har jeg fått litt fargedilla, etter en lang og veldig fargenøytral periode, og liker mye av det som er retro-/50-tallsinspirert, så det er en trend som appellerer til meg. Men fortsatt rette og rene linjer, med minimalt av dilldall.
Ouuch! Sjabbisjikk har vært og er grøss og gru. Det er noe så klaustrofobisk og påtrengende over den stilen at jeg lett ser for meg at den kan gi meg mareritt på en dårlig natt. Masse stygge sjabbisjikke saker som flyr etter meg og skal ta meg. Og jeg står på stedet hvil og får ikke til å løfte beina. Huttetu.
Jeg er oppvokst i furuhelvete møter bonderomantikk og tørkede blomster og har alltid drømt om rene flater, hvite vegger og lys. Men jeg er litt gnien, så jeg kjøper ikke ny sofa før jeg har fått nytt gulv i stuen. Jeg skal heller ikke bruke 30 000 på nytt spisebord før jeg har fått bygget ut den spisestuen jeg skal ha. Så vi lever utmerket med arvesofaer og brukte møbler, mens vi sparer til den store oppussingen. Nå driver vi og forhandler oss frem mot kompromisser mellom smak og hva som er best for huset.
Søsteren min har forresten hatt shabby chic på en veldig stilig og fin måte i mange år før det ble moderne. Hun har kalt det bohemstil og det er så treffende akkurat henne.
Jeg synes jo svært mange stiler kan være flotte hvis folk er gjennomtenkte og bevisste, og ikke bare kjøper alt de har sett i et blad en gang, liksom. Og det er også helt greit at man ikke er så opptatt av trender og interiør også - jeg kjenner flere som har det veldig hyggelig hjemme selv om de blåser i hva som passer seg.
Selv har jeg nokså eklektisk stil. :knegg: Og dyre vaner, så det er ikke snakk om å bytte ut etter trender.
Jeg bor i det som kunne vært en utstillingsleilighet fra IKEA. Det eneste som ikke er derfra er den blå Tripp-Trappen til treåringen. Så trender og sånn funker dårlig for meg.
Uansett stil synes jeg det er utrolig interessant og hyggelig å se nye hjem! Selv om det overhodet ikke er min smak kan jeg synes det er virkelig flott!
Ja jeg synes også det kan være veldig flott med stiler som er helt fjern fra min, når det er gjennomført på en god og harmonisk måte, selv om jeg ikke kunne tenke meg å ha det slik selv.
Også synes jeg de fleste stiler har enkelte elementer som jeg kan bruke, selv om jeg ikke liker stilen som helhet. Stort sett liker jeg bedre hjem der det er innslag av flere stiler, enn der alt er gjennomført i en stil. Det synes jeg fort kan bli upersonlig.
Jeg likte stilen da jeg først så den for noen år tilbake. Nå er jeg som deg, drittlei av den. Heldigvis skaffet jeg meg aldri så mye interiør i chabby chic, det ble med litt pynteputer og nips som var enkelt å bytte ut igjen. :D
Jeg synes forresten at veldig gjennomført shabby chic-stil ofte blir så superduperfeminint, at jeg nesten ikke kan forestille meg at det bor en mann der ...
Også liker jeg ikke at ting ser gammelt ut når det ikke er gammelt. Flunkende nye møbler med "slitt" maling, det synes jeg blir så fake.
Jeg synes mange stiler er fine selv om jeg selv ikke ville hatt det slik, men akkurat dette med at shabby chic-stilen er veldig dillete og feminin er noe jeg også har tenkt på.
Jeg elsker gammelt og slitt som ER gammelt og slitt - men det kunne ikke ramle meg inn å kjøpe noe nytt som er "slitasjemalt". Jeg tenker at det er forskjell på shabby-grenser-mot-industriell-stilen og den superfeminine med rysjer og blonder og roser og engler og sånn.
Ja, er enig med deg der Pøbelsara, hvis innredningen går mer mot det første bildet så kan jeg synes at det er tøft, uten at jeg nødvendigvis hadde valgt stilen selv.
Jeg gleder meg til Retro er helt ut så vi som faktisk liker dette, mote eller ei, kan få kjøpt billige ting igjen. Nå er det latterlig dyrt på bruktbutikkene rundt om.
Vi har egen retoravdeling på loppis. Vi er litt billigere enn bruktbutikkene, men det er ikke mulige å kjøpe retroklassiekere for en tier hos oss lenger, nei. Men det er mulig å gjrøe et kupp uansett, altså. :ja:
Ja, tenk, mannens farmor kastet en original PH5-lampe fra 50-tallet i søpla da hun ryddet på loftet, for den kom i alle fall aldri til å bli moderne igjen. :gal: Min mormors Tivoli-lampe gikk samme veien. :sukk:Min svigerfar, som i sin ungdom jobbet på møbelfabrikk på Sunnmøre, var i ferd med å kassere en tidlig Bratterud-stol som han fikk mens han jobbet der (forløperen til Scandia Senior, som det bare ble laget noen få av), men min svigerinne reddet den i siste liten. :misunnelig:
Nei, en 10er er nå så, men nå er prisene latterlige.
Jeg var kjempeheldig, var på auksjon og fikk kjøpt en del service for 250 kr. Ser på nett at jeg kan selge dette samlet for ca 1500 kr, så egentlig burde man jo selge mens folk enda er gale :jupp:
Det er utrolig hva folk kaster/gir bort. Jeg har med vitende og vilje tatt vare på en del ting som jeg anser for å være klassikere som kanskje blir in igjen selv om de er litt ut akkurat nå - slik som sjokkrosa pumps og svart stretchfløyelkjole med skulderputer. PLutselig er det klassisk 80-talls og ikke bare grussomt og helt ut, slik som nå. Og noen bondeantikviteter som var megatrendy i den nasjonalromantiske oppblomstringen rundt Ol i 1994 og som ikke er så hippe nå lenger.
Sist vi hadde loppis fikk vi ikke mindre enn fire nydelige gamle rokker - bare en av dem ble solgt.
Du får følge med på instagramkontoen min i begynnelsen av april. jeg instagrammer mye av retrogreiene vi får inn og vi selger typisk en god del retroservisedeler samlet for rundt 200 - 250. Er det perfekt og ting vi vet er samlerobjekter, går vi så høyt at brukthandlerne IKKE kan ta tregangen eller (gud forby!) tigangen for det. Vi skal tjene penger til korpset, ikke støtte alle brukthandlerne i disktriktet. :nemlig:
Jeg tenker at ulike hjem krever ulike stiler. Jeg syns alltid det er synd når noen kjøper seg et funkishus og gjør alt de kan for å skjule at det er det det er. Man kan fint la et hus sin stil komme til sin rett ved å sette inn objekter som kontrasterer, men det er jo ikke å komme fra at shabby chic ser bedre ut i en sveitservilla enn i en leilighet fra 1997.
Jeg tror min avsmak for slike trender er at de blir nettopp trender; altoppslukende, alle interiørmagasiner ser like ut, alle blogger ser like ut, alle er ute etter de samme tingene. Jeg liker individualisme. På hytta har svigermor innført en slags shabby stil, og det ser helt greit ut i ei hytte fra 1800-tallet.
Ikke sant? Jeg har et hundre år gammelt sommerhus på Sørlandet og stram funkis/minimalisme hadde ikke funket der - like lite som blondegardiner funker i et minimalistisk betong- og glasshus. :nemlig:
Veldig riktig Tallulah! Jeg skulle veldig gjerne fått kloa i et funkishus da jeg flyttet hjem til Sørlandet, men enten er de fullstendig utslitt eller ødelagt av sånne som ødelegger stilen, eller så var det altfor dyrt å kjøpe nytt i det området jeg ønsket å bo. Dermed ble det relativt nytt i sørlandsstil, så jeg må jo bare få min stil og mine møbler til å gli inn i stilen på huset.
Nemlig. Oppi gata et stykke ovenfor oss har et yngre par voldtatt et praktfullt gammelt funkishus fra 30-tallet, som hadde store hjørnevindu, valmtak, lys, luft og ikke noe ekstra. De nye eierene har nå bygget på med karnapper og utspring med romerske søyler foran inngangspartiet, satt inn falske smårutete sprosser i vinduene, stor carport og skikkelig california-stil. Det ser helt grusomt ut. Nesten rart de fikk det igjennom hos byggesakskontoret.
Vi har en relativt pregløs tidligere tomannsbolig, nå enebolig med utleie, fra 1950-tallet, med store vindu i stua, og jeg føler at det meste egentlig går der. Men det hadde ikke passet like godt med romantisk SC-stil der som i de eldre villaene litt høyere oppi gata, sveitserstil fra begynneslen av 1900-tallet, med spisse tak, gamle blyglassvindu, vinterhager og gamle epletrær.
Ja, det er jeg helt enig i. Vi har 80-tallshus, med karnapper, vitrinedører med sprosser og profilerte karmer/lister. Ikke noe jeg hadde bygget, men det er ikke til å komme vekk i fra at møbler med et visst "shabbypreg" passer fint inn, balansert med en del "strammere" innslag. Mens i det gamle sørlandshuset et vennepar har som hytte, så er det helt riktig og veldig sjarmerende med gjennomført shabby chic. I mine svigerforeldres nybyggede funkishus hadde det derimot vært helt feil. Helhet liker jeg godt, uansett hvilken stil, egentlig.
Jeg synes forresten dissingen av interiørstiler, som enkelte beskrivelser shabby chic i denne tråden, er unødvendig.
Jeg blir helt klart påvirket av trender. Nå har jeg lyst på Stringhylle i stua, det er et sikkert tegn på at det er på vei ut. :nemlig: Men jeg har ikke råd til å gjøre alle endringer og fiksfakserier hele tiden, så da får det bli litt av hvert. Men vi tenker alltid gjennom kjøpene våre, ting må "snakke til oss". Og det er viktigst. Om de gjør det kan de holde i evigheter. Som Bestlite lampene våre.
Jeg må si at den virkelige stylede SC-stilen har jeg kun opplevd på blogger, ikke hjemme hos noen. Elementer ja, det har det vært.
Hvorfor det? På et diskusjonsforum synes jeg det må være takhøyde for å si at man synes noe er fint eller mindre fint når det kommer til interiør. Jeg kunne sikkert spart meg for å ordet tragisk (noe jeg også beklaget), men hva er "lov", da? Furuhelvete, er det lov?
Jeg blir helt varm i magen av stringhyllene. :hjerter: Jeg hadde en sånn en over et nydelig skrivebord i teak på rommet mitt da jeg var liten. Arvet av pappa. Alt er kastet nå så klart. :trist: Men farmor har fortsatt hyllesystem i teak i stua og det er så fint. Spinkelt og fint.
Englespy, er det noen som har skrevet det? :leter i tråden:. I så fall er jeg enig med deg i at det er barnslig, men jeg leste deg som at man ikke skulle uttale seg negativt om andres interiørstil overhodet.
Jeg leste "englepyntstilen" og syntes den var helt grei. "Englespystilen" er vel ikke like grei, selv om jeg omtaler hjemmet mitt fra 1997 som et furuhelvete.
Jeg har forresten kjøpt englevinger på e-bay. Jeg har ikke fått dem enda, men de skal brukes til et fotooppdrag. Og etter å ha lest denne tråden her (og googlet litt bilder) ser jeg at når de ikke er i bruk skal jeg henge dem på veggen. Jeg har ikke så mange engler (bortsett fra i julen), ikke er jeg særlig prektig heller, men englevinger tror jeg vil passe fint inn hos oss.
.jpg)
