Serafin sa for 12år siden:

Men i alle?!?
Rektor sendte ut brev til alle på skolen? Menneattehvapokker feiler det mannen? :dåner:

Darth sa for 12år siden:

Jeg så ikke dokumentaren, og ja, jeg kan ikke skjønne at en ordfører kan bli sittende når han har et slikt forhold til taushetsplikt?

Pelle sa for 12år siden:

Jøssenavn. Man skriver da ikke slik på Facebook?!

rine sa for 12år siden:

Joda, jeg har nettopp skrevet på Facebook at Per i klasse 2B har tvangstanker, 60 % fravær og mest sannsynlig kommer til å stryke i matte. :ser ikke problemet:
:gal:

Pelle sa for 12år siden:

Jeg har også jobb der jeg får innblikk i sensitiv info. Har akkurat twitret om at Gunnar Hansen skylder 800.000 i skatt, har bidragstrekk og at kemner har tatt utlegg i hytta. Kona, derimot, er dømt for underslag. Tenk det!

Mex sa for 12år siden:

Jeg skjønner virkelig ikke at rektor og ordfører kommer unna ved å bryte taushetsplikten på denne måte. Det er jo helt horribelt!

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg har lagt ut melding på Twitter om at Camilla og Pål har strøket på tre av fire eksamner og står i fare for å miste støtte fra lånekassen.

Pelle sa for 12år siden:

Hvis det ikke er brudd på taushetsplikten, så er det uansett utrolig uprofesjonelt.

rine sa for 12år siden:

Uprofesjonelt (og inkompetent) er vel uansett stikkord som preger hele denne saken, fra mattelærer, via rektor, til ordfører og rådmann. Herreminhatt...

Inagh sa for 12år siden:

Jeg kjenner at jeg er så sjokkert og forbanna over den ordføreren og den rektoren at det gjør vondt...

Fløyel sa for 12år siden:

Dette forteller vel ganske mye om ordfører Terje Vadset, denne ligger på hans FB-profil.

Trist at slikt skjer i ett lite samfunn, jeg håper av hele mitt hjerte at familien til Are nå får støtte og hjulpet frem og ikke fryst ut av bygda.

Olifant sa for 12år siden:

Jeg pleier stort sett å ta slike saker med minst et kilo salt. Det ligger ofte mye annet bak og ofte er det instanser med tausehetsplikt som ikke har anledning til å gå ut med sin versjon. I dette tilfelle ser det dog ut til at ordføreren gir totalt blanke i hele konseptet taushetsplikt og det er vanskelig å se hvilke andre sider som ligger bak her.

Ser forøvrig at jeg og denne sjarmerende ordføreren har to felles venner på facebook, hvorav en har vært aktiv på å spre den der saken fra Alta om forskjellen mellom stønader til flyktninger og nordmenn. Samme parti, og jeg lar meg ikke overraske av noe fra den kanten lenger.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg leste kritikken annerledes enn du gjorde, og har tydeligvis gjort det tidligere også. Jeg kan ikke tenke meg at noen synes det er vanskelig å forstå at det må være vondt og kjipt for foreldre å bli mistenkt for manglende omsorgsevne og undersøkt av barnevernet i den sammenheng. Men jeg synes likevel det er skadelig tabloidiserende å fokusere på akkurat det aspektet i denne sammenhengen, fordi "snille folk synes det er trist å bli undersøkt av barnevernet" er sant nok, men irrelevant når man diskuterer hvor profesjonelt, eller anstendig, eller moralsk skolen/kommunen har oppført seg i denne saken.

Dersom skolen hadde hatt grunn til å mistenke omsorgssvikt, ville det vært helt riktig av dem å koble inn barnevernet, samme hvor trist og kjipt foreldrene syntes det var (og også hvis nærmere undersøkelser viste at det ikke var noe galt i familien). Det at foreldrene synes det er ubehagelig er aldri en grunn til å ikke trekke inn barnevernet. Klart det går an å si at det er ubehagelig for foreldrene, og å vise forståelse for deres ubehag og smerte, men det betyr ikke at man kan/bør bruke dette ubehaget som grunnlag for kritikk. Og det var dette siste som ble gjort i mediedekningen, og det var det jeg oppfattet at ble kritisert i denne tråden. Og i tidligere diskusjoner om barnevernet, for den del.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg kritiserte ikke at det var fokus på meldingen i programmet, eller at det var ubehagelig, men Heiskog/berg/whatevers ekstreme "og så, så MELDTE de dem, til BARNEVERNET!" om att og om att, med en veldig undertone av "og så prøvde de å ta ungene fra dem!!!!"

Ellers har jeg forståelse for at det er ubehagelig å stå i en situasjon der man føler at det er en side av saken som ikke har kommet frem, og så får man ikke lov til å si det (for det er jo 100% sikkert at dette ser annerledes ut fra skolens side, samme hva som ligger bak), men sorry mac, det er en del av å være profesjonell embetsperson. Suck it up.

Så ser jeg også i kommentarfeltet til ordføreren den fæle "Her ligger det nok mer bak - skolen ville jo ikke anmeldt uten grunn!" som jeg forstår må være EKSTREMT belastende for foreldrene å leve med. For det er jo alltid noen folk som tenker sånn.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg har ikke sett programmet, men jeg syns ikke den øvrige mediedekningen har hatt et slikt fokus. Der har jeg lest det som at skolen og kommunen brukte barnevernet for å gjøre livet kjipt for familien, ikke at barnevernet gjorde noe feil ved å følge opp. Slik leser jeg også kommentarene fra familien.

emm sa for 12år siden:

Ja.
Jeg synes de var ganske tydlige på at BV var profesjonelle her, og faktisk ikke noen stor stygg ulv. Kritikken gikk på skole (rektor og lærer), med rådmann og ordfører i ryggen.

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, for min del var det TV2-vinklingen som tippet det for meg. Jeg syns det er EKSTREMT uheldig når det fremstilles som en så ekstrem handling som det gjøres i programmet.

emm sa for 12år siden:

Jeg tolket det ikke slik i det hele tatt. I denne saken, slik den forelå, synes jeg faktisk den var ekstrem. Særlig etter konkulsjonen til BV.

Guttemammis sa for 12år siden:

Det samme tenkte jeg.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg mente heller ikke at barnevernet har gjort noe feil, altså. Det jeg mente, var at det - ut fra det som kommer frem i media - var feil av skolen å melde saken til barnevernet, men grunnen til at dette var feil, var at de gjorde det på feil grunnlag. Ikke at det var feil fordi det å bli meldt til barnevernet er ubehagelig. Og det er klart det er hårreisende dersom en barnevernsmelding faktisk blir brukt som "straff" (eller som virkemiddel i en konflikt), men man skal ha tungen rett i munnen når man formidler dette i media, fordi det allerede er såpass vanlig å oppfatte en bekymringsmelding til barnevernet som noe i retning av en straff.

Tallulah sa for 12år siden:

Ja, men jeg syns altså at media har greid å formidle nettopp dette. Med forbehold om at jeg ikke har sett dokumentaren. Hvordan det formidles der vet jeg ingenting om.

Polyanna sa for 12år siden:

Se for deg Hellskog/berg se dypt inn i kamera mens han messer med den konsiratoriske stemmen sin, på sitt aller verste.

:gal:

(Jeg har utviklet helt allergi mot ham etter de "gravende" programmene de lagde for noen år siden. Særlig det om moderne kirker. :gal: )

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg så innslaget, og det var skolen jeg reagerte på. Overhodet ikke barnevernet. Jeg synes heller ikke at innslaget var spesielt negativt ladet til barnevernet, mens aggresjonen var rettet mot skolen.

Skolen gjør jo tre feil:

1. gir ikke gutten tilpasset opplæring (som han har krav på)
2. straffer ham for å ha gjort for mye lekser
3. når foreldrene ikke slutter å mase så sender de bekymringsmelding til barnevernet. Og når barnevernet går gjennom saken så er eneste grunn til bekymringsmeldingen at det er en konflikt mellom skolen og foreldrene på grunn av mangel på tilpasset opplæring (dette er innslaget ganske så klar på at er barnevernets konklusjon). Barnevernet tilbyr seg så å gå i dialog med skolen for å få tilpasset opplæring til gutten.

Guava sa for 12år siden:

Ordføreren beklager.
Han beklager at foreldrene følte dette belastende. :snill:

mkj sa for 12år siden:

Han fossror nå, men whatever som kan føre fram for gutten.

Perhonen sa for 12år siden:

Barn som er sterke skolefaglie har vel like så stor rett som barn som strever til å få en tilpasset opplæring. Men kan så levende forestille meg skolens reaksjoner på den type krav om opplæring. En må nesten ha bodd noe over tid på en slik liten plass tror jeg for å forstå dynamikken i et lite bygdesamfunn. Og hvor lett man påvirker hverandre. I både positiv og negativ retning.

rine sa for 12år siden:

Ah, den velkjente "Jeg beklager at du følte det du følte"-beklagelsen. :nemlig:

Harriet Vane sa for 12år siden:

Jeg har akkurat oppdatert facebookprofilen min med en konflikt jeg har gående med en ansatt, jeg har instagrammet vitnemålet til en student og skal nå twitre avslag på sommerjobb til et par stykker. :gal: Jeg er irritert på en nabo også, hvilken kanal skal jeg velge, montro? Eller jeg kan melde ham til barnevernet, kanskje?

Inagh sa for 12år siden:

Egentlig syns jeg det er noe stort tull at jeg ikke får informere alle foreldrene i barnehagen om hvilke barn som er under oppfølging av barnevernet, hvilke barn som har ulike diagnoser og trenger diverse medisiner...

Jepp, tror jeg setter meg ned og stiler et generelt brev, hvor jeg forteller alt om alle... Ja, kanskje like lurt å gi litt info om hver enkelt ansatt også, det er jo noen og enhver som har litt å stri med, som det er kjekt foreldrene vet om.

Så er det bare å beklage om de føler at dette kommer litt skeivt ut. Det er jo leit at de føler det slik.

Jepp. :nemlig:

Guava sa for 12år siden:

Jeg synes du skal ta det på FB Inagh. :nemlig:

Inagh sa for 12år siden:

Jepp, når flest på det viset. :nemlig:

Skremmern sa for 12år siden:

Jeg leser det likt som Zöe, det er jo ikke ukjent at uttalelser som "hvis man har alt sitt på det rene, har man ingen ting å frykte" kommer frem i bv-saker vi diskuterer? Mitt inntrykk er at folk her inne tar veldig lett på det, jo, man skal melde, men jeg kan likevel og til tross for mitt synspunkt at er man bekymret skal man melde, mene at det må være en forferdelig belastning for de det gjelder, og ikke noe man skal se lett på.

Fløyel. Det bildet. Fy søren, for en tulling! Mister trua!

banana sa for 12år siden:

Jeg luer på hvorfor i alle dager skolen ikke kunne tilrettelegge, jeg. Hvorfor det blir en stor sak ut av noe som - i allefall gjennom media - virker helt opplagt. Kunne han ikke bare utfordringer på sitt eget nivå, er ikke det en lovfestet rettighet? Dette har jo (i allefall i media) endret seg til å bli en sak om skole, politiker(e) og foreldre, i stedet for en sak om tilrettelagt opplæring.

Inagh sa for 12år siden:

Ja en kan jo lure... Jeg tror mye har med holdningen til læreren, rett og slett. Da vi i førsteklasse etterlyste tilrettelagte oppgaver for vår eldste, som kjedet vettet av seg i matematikktimen, fordi han lå godt foran de andre i klassen, fikk vi svaret jeg aldri vil glemme:

"Ta det helt med ro - han vil snart stagnere og komme på nivå med de andre..."

Så, om holdningen er at det er da bare å lene seg tilbake og la ungen stagnere, så er problemet løst, ja så trenger man jo ikke lage seg sjøl ekstra jobb med å tilrettelegge for en unge som ikke har hatt vett på å følge A4-løpet.

:gaah:

mkj sa for 12år siden:

Det kan jo skyldes uvitenhet eller uvilje, det er ikke godt å si. Kanskje var ikke kommunikasjonen på plass med foreldrene, så tok han ut en hevn på guttungen?

Det triste er jo at dette egentlig ikke er et engangstilfelle. Det er mange som sliter med å få gehør. Les denne oppfølgingsssaken som TV2-nyhetene har laget: www.tv2.no/2014/03/25/nyheter/vart-lille-land/skole/innenriks/5440812#.UzMdVI0d8uS

Bokormen sa for 12år siden:

Min erfaring er at mange lærere er positive til å utfordre de sterkeste elevene, men det må skje da alle andre har fått alt de trenger. Ergo kommer aldri den dagen det blir tid til over til slikt.

banana sa for 12år siden:

Jeg savner at skolene ansvarliggjøres mer. Både i Ares tilfelle og i de tilfellene det linkes til via artikkelen over er det bare foreldrenes argumenter som kommer frem. Skolen blir ikke stilt til veggs, de må ikke svare for seg.

Toffskij sa for 12år siden:

Det de sier i den artikkelen er veldig viktig, synes jeg. Det er rett og slett ikke sant at de godt over snittet begavede barna uten videre klarer seg fint uten noen tilpasning.

Darth sa for 12år siden:

Jeg vil tro at skolen(e) ikke kan svare for seg i en slik sak? De er bundet av taushetsplikten, ikke bare overfor det barnet som er i media, men også de andre barna i klassen/på skolen.

Forøvrig så er jeg ikke med på at det ikke tilrettelegges i norsk skole, på generell basis. I den grad tilretteleggingen er dårlig, og det er den i mange tilfeller, så rammer den hovedsaklig de svakeste elevene - og de som er midt på treeet. Det er bare det at den offentlige debatten får oss til å tro at det er omvendt. Nå har jeg jobbet mange år i videregående skole, så jeg er sikker på at jeg har rett. Skolen fucker opp skolegangen for mange elever, og jeg er provosert på ukentlig basis over dette. Jeg er dog ikke med på at "alle" får tilfettelegging - bare ikke de sterkeste elevene. Alle lærere vet hvor utrolig mye enklere det er å tilrettelegge for skoleflinke elever enn å tilrettelegge for elever med svak progresjon, og det blir gjort. Jeg har egne unger fordelt over hele grunnskolen for tiden, og jeg er som vanlig mest imponert over det som foregår på de laveste trinnene - samtidig som jeg, som vanlig, takker høyere makter for at ungene mine henger med. Blir man hektet av, da har man store problemer.

rine sa for 12år siden:

Veldig enig med deg, Darth. Det er veldig i vinden nå med alle de sterke elevene som ikke får et godt nok tilbud. Det kan helt sikkert stemme i noen tilfeller, men mitt inntrykk fra vg. er helt identisk med ditt og stemmer altså ikke overens med medias framstilling av saken. Jeg tror likevel det kanskje er lettere for oss lærere i vg. å tilrettelegge. For det første har vi, iallfall på studiespes. ikke så veldig mange av de aller svakeste og kan derfor legge undervisningen på et rimelig normalt/høyt nivå og tilrettelegge ekstra for de sterkeste. For det andre er det lettere å ha en dialog med elever som er 16-17 år enn med en åtteåring, slik at man i felleskap kan komme fram til en ordning der eleven f.eks jobber med en vanskeligere oppgave et par timer og så møtes vi igjen og snakker om det eller han får en skriftlig tilbakemelding.

Toffskij sa for 12år siden:

Det tar ganske lang tid før man får lov til å begynne på videregående, da.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg tror at det er når det kommer til tilpasset opplæring, sikkert til både "sterke" og "svake", men kanskje enda mer de sterkeste, så skiller man veldig klinten fra hveten og ser ekstremt stor forskjell på kompetente, intelligente lærere og lettvekterne. Jeg tror en lettvekter kan skure av gårde ganske greit sånn på snittet, men når man skal jobbe med et barn med lærevansker eller stimulere og utvikle et intelligent barn, da tror jeg lettvekterne opplever å komme til kort. Veldig til kort. Og det er kanskje aller mest ubehagelig når de møter en lynende intelligent elev? En som er like umoden som alderen tilsier, som mangler erfaring og masse kunnskap, men som tenker lynkjapt, gjerne mye kjappere enn en selv, som kanskje syns - med rette - at læreren er ganske lite kjapp i oppfattelsen og kanskje gir uttrykk for det også. Det er nok veldig, veldig ubehagelig, og det er tist, men ikke overraskende at noen reagerer veldig defensivt. Som hun med viskelæret.

Parallellklassen min på ungdomsskolen hadde en slik og senere fikk Adrienne samme. En lærer som rett og slett var temmelig tett i pappen, kunnskapsløs, ureflektert, ganske slem, ganske uerfaren. Og i begge disse klassene ble læreren velsignet med en eller to LYNENDE intelligente elever. Som i tillegg hadde sterk rettferdighestssans, ikke var skåret for tungebåndet, og ikke kunne UTSTÅ at folk gikk rundt og hevdet noe som var helt FEIL (men som ellers var høflige og bra ungdommer, altså, de var ikke frekke). I begge klassene endte det med at denne læreren nesten tok knekken på disse "bråkmakerne". Samme hvor mye IQ og mot en har - når den står fremst og har makta virkelig setter seg fore å knekke noen, da er det vanskelig å stå i mot. I Adriennes tilfelle gjorde mor og barn en avtale om "hold ut, hold munn, sitt stille. Det er bare tre år, jeg vet at du har rett, men dette kan vi ikke stå opp mot.".

rine sa for 12år siden:

Som sagt, jeg tror det er et større problem i barneskolen enn i videregående, det er ikke det samme som at det er OK å vente med tilrettelegging til elevene er 16 år. Det er vel også mer enn sannsynlig at det høye frafallet i vg. skole (derfor vi slipper å tilrettelegge :jupp:

Darth sa for 12år siden:

Jeg syns skolen burde satt inn støtet med støtteundervisning. I Finland har en tredjedel av elevene støtteundervisning (tall etter hukommelsen, her kan jeg huske feil). Vi snakker ikke om spesialundervisning, men støtteundervisning i grupper der man setter inn støtet der skoen trykker. I klassen til minstegutten min har de kjørt støtteundervisning i lesing - i seksukersperioder er elevene ute i grupper og jobber med leseferdighetene. Jeg ble nesten sjokkert over hvor god effekt det hadde på gutten min, en typisk middels elev når det gjelder lesing.

Noe av problemet i norsk skole, etter min mening, er at mye av støtteundervisningen (i den grad det finnes) og spesialundervisningen utføres av assistenter. De gjør en god innsats de, men det fungerer dårlig at en lærer har ansvaret, mens en assistent gjør jobben.

Jeg har ikke tro på faste nivådelte grupper, men jeg har veldig høy tro på at man på fast basis kjører "kurs" på alle trinn, og på alle nivå. I løpet av et halvår bør alle elevene ha fått støtteundervisning i de tre basisfagene. Det er dyrt, men jeg tror det virker.

Darth sa for 12år siden:

[quote=rine;3954083]Som sagt, jeg tror det er et større problem i barneskolen enn i videregående, det er ikke det samme som at det er OK å vente med tilrettelegging til elevene er 16 år. Det er vel også mer enn sannsynlig at det høye frafallet i vg. skole (derfor vi slipper å tilrettelegge :jupp:

safran sa for 12år siden:

Det er liten tvil om at skolen ikke har gitt gutten tilpasset opplæring, og det er helt forferdelig at man som foreldre må kjempe slik for noe som faktisk er skolen lovpålagt. Min erfaring med to barn, er at det egentlig kun er toerns siste lærer på barneskolen som har gitt tilstrekkelig god tilpasning. Hun gjorde det til gjengjeld til gangs! Hun skaffet til og med bøker og satte i gang undervisning i 3. språk for henne, da hun ønsket å lære et nytt språk.

Og SELVSAGT er det en belastning for foreldre å bli undersøkt av barnevernet. Jeg får helt hetta bare av tanken, og jeg er vel av dem som "har ingenting å frykte".

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, jeg vil tro at selv de som kom inn på læreren med 2 i matte fra videregåendes 1. klassematte og ellers 2-ere og 3-ere vil ha nok kunnskap til å håndtere gangestykker. Men det har sluppet for mange folk som rett og slett er DUMME gjennom lærerskolen, og dumme folk gjør utrolig dumme vurderinger, kanskje særlig i møte med utfordringer.

rine sa for 12år siden:

Der er vi enige. Det kreves utrolig mye mer enn bare karakterene for å bli en god lærer. Jeg vil påstå at karakterene mine, eller fagkunnskapene mine om du vil, bare hjelper meg med halvparten av jobben. Sosial intelligens, klokskap og sunn fornuft er nesten like viktig. Jeg kjenner også lærere som er veldig sterke i faget sitt, men som ikke får til den andre biten, det funker også ganske dårlig. Hva som får en lærer til å skjenne på og viske ut arbeidet til en elev som er a) flink b) ønsker å lære mer og c)har gjort mer enn han behøver i lekse, det skjønner jeg ikke. Det strider på en måte mot alt skolen burde stå for. Det blir nesten det samme som om en lege skulle skjenne på en pasient for å ha sluttet å røyke. :gruble:

Adrienne sa for 12år siden:

Rine: Det at læreren er "dummere" enn eleven er kanskje ikke den største utfordringen, matten vi hadde på ungdomsskolen var jo ikke vanskeligere enn at læreren min fint klarte å undervise i den. Problemet var at vedkommende manglet totalt en intuitiv forståelse for faget, det meste var pugget og tillært og en del av undervisningen bestod i "fordi det er sånn". Matte er ikke et fag som man kan komme unna med det om man da har spesielt faglig smarte elever i klassen. Og det er enkelt for en såpass smart elev som Polyanna refererer til å plukke opp på akkurat det, og man er jo ikke spesielt reflektert når man er i verste fjortisperioden og dermed kanskje ikke har all verdens forståelse for akkurat disse nyansene. Når da læreren i tillegg til å være ikke skarpeste kniven i skuffen (for det finnes sånne lærere også, heldigvis ikke så mange) og i tillegg ikke spesielt hyggelig så kan konsekvensen bli at for eleven blir overlevelsesmetoden å sitte stille, holde kjeft og vente på at ungdomsskolen skal være ferdig. Trøsten er jo at man rekker å se mye ut av vinduet og studere de som spiller fotball i gymmen, og det er jo ekstra hyggelig når de søte guttene i klassen over har gym akkurat på samme tidspunkt som en selv har matte. :sukk: Men man lærer ikke så veldig mye, og arbeidsmoralen kan bli så som så, har jeg hørt.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg tror mye rasende og irrasjonell adferd springer ut av å føle seg presset inn i et hjørne og at man kommer til kort, og det er vel ikke så usannsynlig at det er det denne læreren har opplevd. Å ane at man ikke får til jobben sin - det vil gjøre de fleste veldig defensive. Er man smart/klok/reflektert så kan man tenke fornuftig rundt en sånn opplevelse. Er man ikke det så reagerer man med mer urinstinkter, og det er gjerne både aggressivt og irrasjonelt.

Så har nok denne moren økt og forsterket den følelsen av å være presset inn i et hjørne, og så har det utartet derfra.

Teofelia sa for 12år siden:

Og det å komme til kort overfor en tiåring, som kanskje til overmål gnir det inn eller tilkjennegir sin overlegenhet åpent (Det kan skje med barn og tenåringer. Har jeg hørt.), vil jo ofte føles ekstra ubehagelig og gjøre det ekstra fristende å sette eleven på plass med den moten som i alle fall fungerer: makt.

Polyanna sa for 12år siden:

Ikke sant? Jeg er en del over snittet intelligent, og kjenner jo på irritasjonen av og til over hvor ekstremt TREEEEEIIIIGT det kan gå hos folk, men jeg er 1) voksen og dannet og 2) ikke SÅ intelligent. Så for en lynsmart og kjapp unge som ikke har fått reflektert og modnet over dette, så må det av og til oppleves som ekstremt irriterende å være omgitt av IDIOTER! :knegg:

Adrienne sa for 12år siden:

Det er nettopp det. For selv om barnet er smart så er man jo ikke nødvendigvis mer sosialt utviklet enn gjennomsnittsbarnet, og jeg tror den kombinasjonen kan være ganske så utfordrende å møte. Det tok meg veldig mange år og jeg var godt over ungdomsskolealder da det gikk opp for meg at det var ikke fordi folk ikke ville eller fordi de ikke gadd å gjøre jobben at de fikk dårligere karakterer enn meg, det var rett og slett fordi de ikke forstod de tingene som for meg var helt åpenbart og intuitivt. Jeg kunne se på et mattestykke og bare vite hva svaret skulle bli og kunne også, uten å skrive ned utregningen, forklare ned i den minste detalj hvorfor det skulle løses på den måten og de ulike stegene som måtte gjøres og jeg trodde i min naivitet at alle egentlig hadde det sånn. :flau:

Adrienne sa for 12år siden:

Det er ikke alltid man ser på dem som IDIOTER, men mer at de ikke vil og ikke gidder forsøke og det er faktisk utrolig irriterende. Det at de faktisk ikke kan er for ubegripelig.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg synes dette er en ganske rar virkelighetsoppfatning. :knegg: Og jeg synes det burde være mulig å se på tilrettelegging som et generelt problem uten å sette grupper opp mot hverandre. Det er ikke bra å knuse selvtilliten til en svak elev og sementere vedkommende som skoletaper. Det er heller ikke bra å understimulere en sterk elev (i en obligatorisk setting!) i årevis og håpe at det skal gå bra. Det er skadelig for begge. Barna er ikke like. Undervisningen kan ikke være lik. Kumbayah.

Tallulah sa for 12år siden:

Jupp. jeg vil også komme med et hjertesukk i forhold til å sette fag opp mot hverandre. Når vi snakker om evnerike barn blir matte gang på gang trukket frem. Men barn kan være evnerike i andre fag også, og de kan være evnerike uten å være det i matte. Men skolen (og mange foreldre) fokuserer omtrent utelukkende på mattekunnskapene og det er også det eneste faget det i Osloskolen finnes et system for å følge undervisning på høyere klassetrinn.

safran sa for 12år siden:

:nemlig:

Toffskij sa for 12år siden:

Det Tally sa. :nemlig:

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg tror også dette, og er litt redd for at det er litt vanskeligere å plukke opp på de evnerike ungene innen kunst- og håndtverksfag (stimulerer man disse riktig kan man få noen vannittig gode kreative personer når de er voksne, innen mange områder) eller norsk (hva er forskjellen på en unge som leser mye og en som er ekstra evnerik i hele språkfaget, liksom?) eller andre fag. Sønnen min er ganske langt fremme i språkfag, er kreativ og logisk på samme tid, og jeg ser det at det er vanskeligere for en lærer å tilpasse undervisningen i disse fagene som det er å tilpasse i matte.

Toffskij sa for 12år siden:

Tips til lærere for språklig begavede unger: Lekser med store mengder avskrift er ikke en innertier. :gal:

Tallulah sa for 12år siden:

Ikke sant? Sønnen min er også god i språkfag, men får egentlig bare lese mer, ikke faglige utfordringer. Jeg spurte om bruk av ordbok i engelsk, for å finne ut av endel ting selv, men skolen har ikke klassesett nok slik at barn under 5. klasse kan få bruke dem. Jeg tror tilrettelegging i de andre fagene i stor grad går på tid til egenstudier, de får lese mer og bredere, men ikke nødvendigvis undervisning. I kunstfag ligger han langt foran i kunnskap fordi vi har undervist ham selv, og også latt han delta på fritidsaktiviteter som stimulerer dette. Han vet mest sannsynlig mer om kunst enn læreren.

Teofelia sa for 12år siden:

Men det er da ikke like problematisk å være evnerik i historie og samfunnskunnskap, er det? Jeg mener at det må være mye lettere å finne ekstra utfordringer til et barn som sluker sin samfunnsfag enn sin matematikk, uten å måtte gi barnet alternativ undervisning, fordi matematikk er nivåbasert på en helt annen måte enn for eksempel historie og samfunnsfag, som i stor grad handler om å lære det samme, bare bredere og dypere. (Vi lærte om det samme på grunnfag historie som det datteren min lærer om vikingetiden nå, bare mer og med andre ord.)

Jeg har jo ikke peiling på pedagogikk, men i mitt hode virker det mye lettere å gi en elev ekstra utfordringer i samfunnsfag enn i matte. (I stedet for å svare på oppgave 1-13 på side 70, kan du skrive en fortelling der du forklarer hvorfor Harald Hårfagre ville samle Norge til ett rike. Bruk gjerne andre kilder enn bare boken, for eksempel Wikipedia og Snorres kongesagaer.) Jeg tenker at det er mye lettere å unngå at samfunnsfag blir kjedelig, selv om man må følge samme undervisning som de andre, enn matematikk.

Teofelia sa for 12år siden:

Toffskij sa for 12år siden:

I språkfag har du jo mange av de samme problemstillingene som i matematikk, men det er veldig forskjellig hvordan kunnskapen blir verdsatt. Min tiåring forstår veldig kompliserte grammatiske problemstillinger, men det er jo faktisk ikke snakk om at disse vil dukke opp i normal undervisning før på universitetsnivå. Det er bare ikke noe skoleverket driver med.

Tallulah sa for 12år siden:

Både og. Jeg ser at det er lettere å la unger gå videre på egenhånd i fag som for det meste bare består av lesing. Samtidig får man en ganske anderledes prosess, og muligens da også forståelse, om man ikke har noen å dele den kunnskapen med. Mye klasseromsundervisning i disse fagene består av faglig diskusjon og meningsutveksling. Det er vanskelig å få til om du får servert en bok og beskjed om at du kan lese litt mer om dinosaurer eller andre verdenskrig siden du er så interessert.

I språkfag er det jo masse læring som det er vanskelig å tilegne seg selv. Gramatikk, gramatikalske forskjeller mellom språk, språkhistorie, kanskje til og med få lov til å begynne med et andre fremmedspråk. I kunstfag er det også veldig mye kunnskap som man bør ha en lærer som kan faget med på laget. Og det finnes jo knapt. Kunstfag er også i stor grad nivåbasert vil jeg påstå.

Polyanna sa for 12år siden:

Matematikk og språk har jo sånt sett mye til felles, med logikken, mønster, etc.

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg er enig i at språkfag gir mange av de samme utfordringene som matematikk og at det ville vært logisk med tilsvarende muligheter for tilpassing der.

Teofelia sa for 12år siden:

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg vet. :mumle:

Darth sa for 12år siden:

Det kan det godt hende at du har helt rett i. Jeg underviser ikke i matematikk, så jeg er åpen for at det er vanskeligere å tilrettelegge der. I mitt hode er nemlig tilrettelegging for faglig sterke elever ganske lett, det er noe helt annet å tilrettelegge for svakere elever, rett og slett fordi de ofte ikke får gjort så mye uten at du sitter ved siden av dem og presser dem til å prestere. Det er helt klart mer tidkrevende enn å løfte nivået for en faglig sterk elev.

Jeg er kanskje naiv, men i alle fall fra ungdomsskolealder av, så syns jeg at elever som ligger langt over nivået i klassen (og dermed det nivået fellesundervisningen ligger på), ikke trenger å sitte som tente lys under absolutt all fellesundervisning i matematikk. "De som har skjønt dette, jobber med oppgaver (på sitt nivå), de som trenger flere eksempler følger med." Man vet jo hvem det gjelder, så det burde ikke være vanskelig å sørge for at kun de som har skjønt det, velger bort fellesgjennomgangen. Så kan man kjøre litt "minibaseopplæring" i smågrupper i klassen mens det jobbes. Jeg syns at alle elever skal jobbe med samme tema, har man algebra, så har man algebra. Men nivået på algebraen må man vel kunne tilpasse? Jeg bruker ofte å sette elevene i grupper på tre, da rekker jeg fint over hele klassen minst en gang i løpet av ei økt - ofte lurer mange på det samme, og da slipper jeg å forklare det samme på nytt og på nytt til en og en. Mulig at jeg bare har en ikke-realists naive innstilling til dette?

Tallulah sa for 12år siden:

Det er her mange misforstår forskjellen på skoleflink og evnerik. Et evnerikt barn sitter nødvendigvis ikke stille og jobber seg interessert gjennom oppgaver. De mister kanskje fort interessen og fokuset, og noen må også "nødes" gjennom oppgavene om de ikke er tilrettelagt på riktig måte.

Teofelia sa for 12år siden:

Det er jo litt synd at flinke elever aldri skal kunne sitte på skolen og oppleve gleden av å bli undervist noe de ikke visste fra før. Det og faren for å lære ting feil eller tungvindt, når man baserer seg utelukkende på egentilegnet kunnskap, så klart.

Teofelia sa for 12år siden:

Darth sa for 12år siden:

Det jeg mener, det er at når du sjelden og aldri får til noen av oppgavene du får - da gjør det noe med deg, naturlig nok. Og her skiller denne gruppen seg ganske betydelig fra evnerike barn. Jeg er klar over at evnerike barn presterer ulikt på skolen, og at det ofte har med manglende og utilstrekkelig tilrettelegging å gjøre.

Darth sa for 12år siden:

Jeg trodde jeg skrev at de fikk "mini-baseundervisning"? Det er vel ikke sånn at med mindre læreren har stått foran en full klasse og forklart/gjennomgått noe, så er det ikke blitt gitt undervisning?

Tallulah sa for 12år siden:

Dette er jeg uenig i. Det er en grunn til at mange evnerike barn blir sett på som "dumme" og lite faglig sterke. Det kan hende de f.eks. har stor forståelse for kompliserte matteformler, men de har hoppet over en god del av mengdetreningen.

Og jeg vil også påstå at det også gjør noe med deg at du aldri får en oppgave du syns er interessant eller utfordrende.

Teofelia sa for 12år siden:

Darth sa for 12år siden:

Jeg skjønner ikke helt hva du er uenig med meg i?

Darth sa for 12år siden:

Hvorfor legger du det som premiss? Kanskje eleven fikk undervisning i noe han ikke kunne før?

Teofelia sa for 12år siden:

Altså: det er vel ingen her som bestrider at det det gjør noe vondt med en å ikke mestre skolearbeidet på normalnivå. Det er jo helt opplagt.

Men jeg synes ikke man trenger å sette to svake grupper opp mot hverandre på den måten som skolen tradisjonelt har gjort i alle år. "Det er viktigere at Per lærer å lese enn at Kari får lære norsk og matte på et nivå tre år over de andre barna."

Teofelia sa for 12år siden:

Jeg tror jeg falt av her, jeg.

Darth sa for 12år siden:

Det ER viktigere at Per lærer å lese, enn at Kari får lære matte på et nivå tre år over de andre barna.

Forøvrig presiserer jeg at jeg mener at det bør gjøres mer tilrettelegging for de flinkeste elevene, og at det er det jeg har skrevet i alle innleggene mine i denne tråden. Men - om noen setter kniven på strupen, og sier at jeg må velge bare ett av barna - da er valget enkelt: Jeg lærer Per å lese.

mkj sa for 12år siden:

Dette er et stort problem synes jeg. Og særlig i matte (for de som er flinke i det). Som det ble sagt her, det er greiere å be noen lese mer, skrive lengre historier, gå mer i dybden, men holde på med samme tema.

Liten gladhistorie fra eget liv: Etter 5. året med stort sett alt rett på kartleggingsprøvene spurte jeg med forsiktig røst om det kunne forsøkes hospitering ett trinn opp i matematikk, sånn at hun også kunne lære noe og ikke bare vise at hun kan det de andre driver og lærer. Og på et blunk nærmest var det ordnet. Hun skal hospitere to trinn opp, i første omgang 1 time i uka. Og jeg skal si dere det var ei jente som blomstra opp og gleder, gleder, gleder seg. Og ikke nok med det: hun går glipp av engelsk, noe som er et av de fagene hun er "svakest" i (ikke som i svak, men greit nivå for alderen ikke noe mer) . Da har hun gått med på å bytte ut sengelektyren med en engelsk bok, for aller første gang.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg syns du fortsetter å sette grupper opp mot hverandre.

Selvsagt er det viktig at Per lærer å lese. Og så vidt jeg kan se fra vår skolehverdag setter skolen inn enorme ressurser for å få til nettopp dette. I tillegg setter de inn store ressurser for å heve mattekunnskapene. På bekostning av veldig mange andre fag, og med lite forståelse for at ulike barn lærer på ulike måter. For hvis evenerike Anna aldri får tilrettelagt noe for seg, så får hun kanskje ikke motivasjonen til å fullføre videregående, og ender opp på samme sted Per kunne endt opp om han ikke lærte å lese.

Jeg syns du fremdeles ikke skiller mellom skoleflink og evnerik.

Tallulah sa for 12år siden:

Det er dette jeg er uenig i da. Jeg tror det virker lettere å be noen lese mer, skrive lengre historier eller gå mer i dybden, men jeg syns ikke det er tilrettelagt undervisning. Jeg syns ikke det nødvendigvis er motiverende og en god måte å se barna som har evner i andre fag enn matte.

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg ble en mester på "godt nok for dem" i forhold til skolearbeid. Jeg ble aldri sett, hørt eller "premiert" for å ha gjort mer enn nødvendig, og lærerne hadde overhodet ingen begrep om mitt egentlige potensial, så de visste jo ikke at jeg bedrev aktiv "unnasluntring". Jeg ble aldri kartlagt, testet eller utfordret, for i en klasse med nesten 30 elever, hvorav flere med store læreutfordringer, sosiale problemer eller adferdsproblemer så var det ikke tid eller ressurser til sånt.

For de fleste er jo enige om at det er viktig at Per lærer å lese, ingen kan krangle på det. Men jeg mener det er like viktig at Kari får de utfordringene hun trenger, sånn at hun ikke blir sittende og sløve seg igjennom uhorvelig mange skoleår og aldri lærer skikkelig studieteknikk eller arbeidsvaner og dermed ender opp med å underyte i ekstremt stor grad.

Darth sa for 12år siden:

Jeg tror de fleste er enige i det også. Men skolen bygges ikke på gode intensjoner.

Adrienne sa for 12år siden:

Hva mener du med det?

Darth sa for 12år siden:

At skolen ikke har gode nok ressurser til en optimal tilrettelegging i mange tilfeller. At skolen misbruker assistentene. At en optimal tilrettelegging innebærer, etter min mening, en annen innfallsvinkel til tilrettelegginga - nemlig økt grad av fleksible grupper og mer støtteundervisning (av lærer). Det er dyrt, og derfor blir man nødt til å prioritere.

mkj sa for 12år siden:

Jeg er egentlig enig med deg altså. Men en slik tilnæring vil være umulig i matte, mens det til en viss grad i alle fall er mulig i en del andre fag.

Hospitering kan man gjøre i flere fag, men det er jo en grense for hvor mye man kan hospitere før man rett og slett har skiftet klasse.

For Norge som nasjon er vi helt avhengig av at vi tar vare de beste talentene. At disse elevene går ut som underytere eller dropper ut av skolen er et stort problem hvis vi skal leve av kunnskap i framtida.

Solvår sa for 12år siden:

Noen som har erfaring med den russiske matematikk metoden?
www.nrk.no/rogaland/roser-russisk-matte-pa-smeaheia-1.11465987

Darth sa for 12år siden:

Det hender jeg syns synd på ungdommene i dag. De er utsatt for et helt annet press enn det vi var, og for mange blir det for mye. Det er bekymrende mange som sliter med psyken. Det er bekymrende mange som lever i tidsklemme. Samtidig så er de jo så utrolig greie. Det er nesten aldri noe fuzz med noen av de ungdommene jeg omgås. Det er fine ungdommer, som lever i en verden og et skolesystem som de føler seg utilstrekkelige i. Mange flere enn man tror har elendig tro på seg selv, kjenner sjelden på mestringsfølelser.

I alt snakket om tilrettelegging, så er det viktigste kanskje å se hver enkelt. Hver eneste dag. Som rine har jeg også økende andel gråtende ungdommer på elevsamtaler. De burde ikke føle seg så mislykkede. Det er vanskelig å være ung, det har det alltid vært, men jeg innbiller meg at det er røffere nå enn på lenge. Vi har så store forventninger til ungene våre, og vi bærer dem fremover, fremover, fremover. Jeg er betenkt. Vi vil dem så vel, men det er så utrolig mange ulykkelige. Det burde det ikke være. Ikke i verdens rikeste land. Ikke i et samfunn med velferdsgoder og en av verdens dyreste skoler. Det er noe vi gjør galt, og ungdommene er helt klart blant dem som virkelig betaler prisen.

hjertesukk

Tallulah sa for 12år siden:

Joda, men det burde være mulig å velge andre fag enn matte.

indie sa for 12år siden:

I flere år har jeg lest diskusjoner her inne om tilrettelegging for de flinke. Jeg har aldri valgt å delta i de, for jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg mener. Dette innlegget traff meg, for det setter ord på noe av det jeg synes er problematisk når ambisjonene på vegne av barn med potensiale blir alt for stort.

Jeg var selv et evnerikt barn, men ikke skoleflink i det hele tatt. Jeg valgte alltid letteste vei ut. Effekten av dette har jeg brukt mange år på å rydde opp i, nå er jeg tredve år og snart klar for å ta en master som jeg absolutt har intelligens til å klare å gjennomføre. Samtidig har jeg aldri opplevd et stort press i barndommen, og hadde aldri problemer med angst, depresjon, spiseforstyrrelser eller lignende. Jeg følte aldri at jeg måtte være en "flink pike" for å være god nok. Det er helt umulig for meg i ettertid å vite om det ville vært bedre å få mer tilrettelegging eller ikke igjennom barndommen.

Min datter er nå 7 år, og er av akkurat samme kaliber som sin mor (og far, han var visst sånn han og). Og jeg merker at jeg strever veldig med hvordan jeg skal gripe det an. For meg er det minst like viktig å ikke ha så enorme ambisjoner på hennes vegne. Vi snakker ofte om hva hun kan klare med en innsats, vi snakker med skolen om tilrettelegging (om enn på et fornuftig og kanskje litt varsomt vis) og med henne om hvorfor hun skal få tilrettelegging, vi gir henne ekstra utfordringer på hjemmebane og hun vet sikkert selv hva hun burde kunne.

Samtidig snakker vi minst like mye om at vi er glad i henne uansett, og det samme gjelder lærere, venner osv., vi introduserer begreper som "godt nok", "bedre med ferdig enn perfekt" osv., og gir henne generelt mye tilbakemeldinger og oppbacking som ikke går på det hun presterer.

Jeg vet godt at det å ikke ha noen som har ambisjoner på dine vegne kan gi en mer trøblete studietid, samtidig ønsker jeg ikke at hun skal ha en oppvekst preget av at hun ikke føler seg bra nok, at hun aldri får til det hun føler er forventet av henne. Så får vi heller være åpne om vår egen bakgrunn, kanskje det kan gjøre at hun lettere kan se og diskutere dilemmaer og problemer som oppstår som et evnerikt barn/ungdom/voksen i en gjennomsnittlig norsk klasse/studie.

Tallulah sa for 12år siden:

Jeg syns det er vondt å lese at hjertesukk om tilrettelegging for barn som kjeder vettet av seg i skolen, som ble så inn i margen lei seg når han fant ut hva det å gå på skole egentlig besto i, som ikke føler han lærer noe er "for store ambisjoner på vegne av barn".

Jeg vil ha et lykkelig barn. Og det tror jeg så godt som alle andre som ønsker større utfordringer for ungene sine gjør også.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være et ganske langt strekk fra "gi et barn mulighet til mestring og læring og å finne et fag spennende og interessant og givende" til "press for prestasjon". Et LANGT strekk!

(Ikke for å trekke inn andre tråder, men det er litt som å tolke en ukentlig, rolig, kort, glad joggetur som kroppspress og treningspress....)

"For mykje og for lite skjemmer all ting ut"

Adrienne sa for 12år siden:

Grunnen til at vi er i gang med å presse på med å få mer tilpasset opplæring for eldstemann har ingenting, absolutt ingenting, med våre ambisjoner for ham. Det går på at jeg ser at han konsekvent underyter og at skolen til tider oppfattes av ham som kjedelig og unyttig. Det er kjipt å se et barn som til de grader velger letteste vei, som ikke lærer en brøkdel av hva han kunne lært om han bare hadde fått høyere krav og som har et lemfeldig forhold til lekser. Det skal sies at det er bedre i år enn i fjor, mest fordi vi har en lærer som er strengere og setter krav og som har vesentlig bedre kjemi (dessuten er han tilstede og ikke syk 50 % av tiden) med storebror.

Polyanna sa for 12år siden:

Jeg syns læreLYST er helt vesentlig her.

rine sa for 12år siden:

Det kan godt hende min virkelighetsoppfatning er rar, (:skeptisk: ) men like fullt oppfatter jeg det som om fokuset nå, i 2014, er veldig på de skoleflinke barna. Og ikke bare skoleflinke, men nå virker det jo som om annethvert barn ikke bare er flinkt, men regelrett evnerikt, men strengt tatt handler det vel ikke om så mange (hvor vanlig er det, statistisk sett?)at det burde være nødvendig med nesten daglige avisoppslag om disse barna og om den norske skolen som bare er egnet til å produsere "middelmådige" barn. :himle: For noen år siden var det mye fokus på de svake som ikke fikk det de hadde krav på, så slik sett er det bra at det er fokus på at det også finnes barn i den andre enden av skalaen som sliter. Jeg kommenterte bare det jeg oppfatter som veldig "in" i media i dag, og har ikke sagt noe om at disse gruppene bør settes opp mot hverandre. Tilpasset opplæring skal være for alle.

Adrienne sa for 12år siden:

Og min erfaring er at lærelyst kan trigges av så mangt. For storebrors del så trigges det litt av å få litt krav som er oppnåelige, men likevel litt å strekke seg etter. For lillesøster sin del er bare det å få gå på skolen og lære nye ting hver dag nok til at hun har det helt fantastisk, så det er forskjell på unger.