Jeg har barna mine på en skole som har strukket seg lenger enn langt for å tekkes den lille mattenerden vår. Og jeg ble helt satt ut over hvordan den omtalte skolen angrep problemstillingen. Gutten det var snakk om ble satt til å pusse ut sider i matteboka når han hadde regnet for langt, og når foreldrene gjentatte ganger etterlyste tilpasset opplæring så ble det til slutt sendt bekymringsmelding til barnevernet. Skolen mente at foreldrene hadde for høyt konfliktnivå. Barnevernet gjorde sin utredning og tilbø seg å hjelpe foreldrene å snakke med skolen.
Er det virkelig vanlig at foreldre møtes på denne, eller mindre drastiske, måter når de ber om tilpasset opplæring for ungene sine?
De er jo pliktige å undersøke dersom de får bekymringsmelding, og er den graverende nok, må de jo kjøre en skikkelig utredning. De kan jo ikke vite på forhånd at det er en ikke-sak.
Jeg skjønner ikke at foreldrene sender ungen tilbake til samme skloe.
Jeg vil tro at det handler om det sosiale og at vennene hans jo går på denne skolen. Dette var jo en liten skole og jeg vil tro at det ikke er så lett å bo i en liten bygd og ikke gå på samme skole som alle naboungene.
Jeg reagerte kraftig på dette innslaget og hvordan gutten og foreldrene ble møtt.
Det er ikke bare å bytte skole når man bor i en så liten kommune som Skodje kommune. Da har man valget mellom å bite tennene sammen eller flytte, hvilket familien nå vurderer.
Brevet med bekymringsmeldingen kom fra Skodje kommune. Rektor, ordfører og rådmann stilte seg bak hverandre. Da er det jammen godt at saksbehandler i barnevernet tør å gå i mot gutteklubben grei.
Synes det er helt absurd hvor langt skolen vil gå for å unngå å tilpasse matematikkundervisningen, og tenker helt klart at dette er en "hevnaksjon" fra skolens side. :sjokk: Nå har jeg, heldigvis, aldri hørt om andre skoler som varsler barnevernet av slike grunner, så her er det tydeligvis noe alvorlig galt fatt på mange plan. Jeg blir flau på skole-Norges vegne når jeg hører om slikt.
Så godt å høre at dere andre også reagerer like sterkt som meg. Både jeg og mannen min satt måpende i sofaen i går.
Vi tenkte begge at det nok ikke akkurat hjelper med dette innslaget. Både lærer, rektor og skoleadministrasjon kommer til å gjøre livet surt for denne familien nå, og jeg ville ikke sett noen annen løsning enn å flytte fra kommunen.
Gutten gikk på en liten skole med 5 elever i klassen (om de da hadde undervisning på tvers av trinn sa innslaget ikke noe om). I mitt hode burde dette gjort det enklere å tilpasse.
Så litt på dokumentaren nå; 5 elever og så er det vanskelig å tilpasse? :tullerdu: Nå har jo barn rett på tilpassing om det så er 40 elever i gruppa, men i dette tilfellet skjønner jeg rett og slett ikke hva som er problemet i det hele tatt. Jeg er også fullstendig månebedotten over læreren som visket ut femgangen i lekseboka.
Når jeg er ferdig med å være sjokkert, tenker jeg at risken for å oppleve slikt er mye større på bygda, dessverre. Jeg tror janteloven er sterkere der, og jeg tror det kan være lenger mellom de virkelig flinke elevene slik at skolen ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til dem. :vetikke:
Det hadde vært eh... interessant å være flue på veggen i rådhuset eller på skolen der i dag. De må jo se at de kom veldig uheldig ut av dette. Det er ikke til å tro.
Jeg tror ikke dette er vanlig, men tror dessverre heller ikke at det er en helt enestående hendelse. Får håpe det skaper debatt rundt omkring på ymse skolearenaer, slik at vi slipper å høre slike historier om igjen. FIkk helt vondt av den flotte gutten.
Barnevernet endte jo opp med samme konklusjon som foreldrene: at barnet burde få tilpasset undervisning i matte. Men foreldrene hadde bekymret seg veldig i forkant om hva de kunne komme til å mene.
Jeg har lest om denne saken i andre medier i dag, og jeg synes det er skrekkelig synd at det fokuseres på hvor fælt det er å bli sjekket av barnevernet for snille foreldre, all den tid manglende innrapportering til barnevernet er et kjempeproblem i mange flere tilfeller enn overrapportering. Det er kjempebra at barnevernet sjekker ut grundig. Og det er klart det ikke er nok med bare en samtale. Da ville man jo aldri kommet til bunns i saker som innebar hjem med noenlunde ressurssterke foreldre.
Skolens metoder høres jo helt bak mål ut, hvis det som står i avisene er etterrettelig.
Jeg tenker ikke at det bare at det er fælt at gode foreldre blir sjekket av barnevernet. Jeg tenker at det er misbruk av makt her, og ikke minst misbruk av ressurser. For at skolen skal melde en sak til barnevernet, så må det da være noe hold i den? At skolen sier de syns skolen har negativt syn på skolemiljøet klassifiserer ikke akkurat for noen utredning spør du meg.
Jeg reagerte også veldig på at det å bli "meldt til barnevernet" ble fremstilt som en STRAFF.
Jeg orket ikke å se hele dokumentaren, men dersom skole og foreldre var fullstendig i rasende skyttergravskrig med hverandre, så virker det ikke urimelig at barnevernet kunne hjelpe til med å gjøre den relasjonen bedre, til beste for barnet.
Det er klart at et barn lider under et så stort konfliktnivå, samme hvem sin feil det er.
(Utgangspunktet, utpussingen av oppgaver og mangle på tilpasset opplæring var selvsagt helt bak mål. Men det var typisk TV2-kommentar, med en helt merkelig og konfronterende vinkling, særlig på den barnevernssaken)
Det er ikke dette jeg er opprørt over. Heller en barnevernrapportering for mye enn en for lite, selvsagt. Jeg reagerer på at barnevernets ressurser blir misbrukt på denne måten, skolen er ikke oppriktig bekymret, de ønsker å straffe foreldrene for å "blande seg" for mye.
Ja, altså: Jeg synes det virker som hårreisende håndtering av skolen (med forbehold om at jeg ikke vet mer enn det som stpr i media). Men jeg synes ikke barnevernet gjør noe galt i saken. De må jo følge opp en bekymringsmelding fra skolen. At den i ettertid viste seg grunnløs, betyr jo ikke at det var feil at de sjekket.
I dette tilfellet her skjønner jeg godt at de følte dette som en hevnaksjon. En helt normal og oppegående familie blir rapportert inn til barnevernet fordi de er opptatt av å få de tjenestene de har krav på fra kommunen.
Synd også for de barna som kanskje hadde hatt bruk for oppmerksomheten til barnevernet, men som nå ikke fikk det.
Jeg synes selvsagt også at man skal melde fra til barnevernet om man er bekymret for et barn, men ser ikke at det kan være det som lå til grunn i denne saken.
Som Mex skriver så tenker jeg også at det her er snakk om å bruke barnevern som maktmiddel i en konfliktsituasjon.
Det er bra at vi har et barnevern og barnevernet gjør en viktig jobb. Det er likevel ikke til å komme fra at det å skulle bli sjekket av barnevernet er noe som oppleves som veldig belastende for dem som det skjer med. Dette vet skolen og det vet også andre som kan finne på å bruke bekymringsmeldinger som ledd i hevnaksjoner og for å straffe mennesker.
Det betyr ikke at man ikke skal melde fra ved bekymring og at man har massevis å frykte om barnevernet skal sjekke, men det er belastende og det er misbruk av barnevernets ressurser å melde inn saker som skal håndteres på andre måter.
Jeg er enig med Teofeila. At barnevernet tar henvendelsen alvorlig er bra. Skolen ga beskjed om at henvendelsen skyldtes høyt konfliktnivå. Det skal de jo ta på alvor.
Det var dog ingen i kommunen som avkreftet den versjonen som foreldrene ga. Ungen hadde måtte pusse ut det som var regnet for mye og "tilpasset opplæring" innebar ekstraoppgaver over samme tema. Skolen ville ikke (fikk ikke?) uttale seg.
Grunnen til at jeg startet tråden var for å høre om den fullstendig mangelen på vilje til tilpasning er vanlig.
Jeg har jo forsøkt å spørre i tråder om eksempler på velfungerende tilpasset opplæring, men har fått veldig lite respons. Derfor lurte jeg på om dette kanskje kunne være vanlig (dog ikke med påfølgende bekymringsmelding til barnevernet). Nå ser det kanskje ut til at vi finner ut av det med skolen til knerten, men det er litt prøving og feiling underveis. Dette er tydeligvis litt ukjent grunn for dem også. Men vi har aldri måttet kjempe mot skolen. Skolen har selv tatt opp behov for tilpasset opplæring og samarbeidet fungerer svært godt. Vi er fornøyd med dem og de med oss, og vi skryter mye av hverandre hele tiden.
Selvsagt, men skolen har jo ikke gjort noe selv etter at barnevernet fastslo at manglende tilpasset undervisning var det eneste som var galt i familien. Hvis de virkelig ønsket seg råd fra barnevernet, ville det vel vært naturlig å høre på hva som kom fram av granskningen?
Nå har ikke jeg sett dokumentaren, bare lest saken det er lenket til her. Og der virket det på meg som at skolen ønsket å straffe foreldrene, og brukte barnevernet som et middel i dette.
Jeg syns for øvrig at det ikke er galt at foreldrene sier at de syns det var fælt å bli saumfart av barnevernet. Med en skole som reagerer slik hadde jeg på ingen måte vært bombesikker på at barnevernet ville sett min sak. Selvsagt blir man redd. Det er ikke dermed sagt at barnevernet kunne gjort noe annerledes. Det virker jo mye mer fornuftige enn skolen. Jeg syns det er en veldig snodig prioritering av skolen å melde noe slikt til barnevernet. De har jo på alle måter bidratt til det høye konfliktnivået selv.
Er det rart å oppleve barnevernets handlinger her som straff?
Jeg synes ikke det.
Det er knalltøft for mange å bli gransket. Man må brette ut ganske personlige ting til mennesker man ikke selv har ønsket å brette ut til. Ens psykiske helse blir brettet ut og helsevesenet blir kontaktet.
I en konfliktsituasjon hvor kommunen melder (og kommunen også er ansvarlig for barnevern) kan jeg se at det oppleves som straff fra foreldrenes synspunkt.
Barnevernets handlinger er ikke straffen, men skolens bekymringsmelding er det. Foreldrene hadde ingenting å utsette på barnevernets prosess. Bare at de aldri skulle vært koblet inn i utgangspunktet.
Handlingene er også straff. Foreldrene har ikke noe å utsette på prosessen,men opplevde handlingene som ubehagelige og handlingene er en konsekvens av bekymringsmeldingen.
Selv om barnevernet ikke kan klandres har kommunen fått dem til å utføre "straff" på vegne av seg uten grunn.
Ja, her satte mannen min colaen fullstendig i vranstrupen. Han ble helt perpleks, går det an, lissom?
Det er vel en av de viktigste beskjedene knerten har fått på skolen: "Her har du en egen bok som passer for deg. Du kan jobbe så mye du vil i den, men du skal gjøre minimum 3 sider hver uke som lekse." (Som regel gjør han 5-10 sider.)
Selvfølgelig er den ikke det. Mitt bestemte inntrykk, både fra egen arbeidsplass og andre skoler, er at tilpasset undervisning er en mye mindre deal enn det har vært tidligere. (At mange skoler ville reagert som Skodje skole for bare ti år siden, tror jeg faktisk stemmer, dessverre.) Den norske skolen har fått mye pes for å være middelmådig og for å ikke klare å løfte de sterke elevene, og jeg tror det er/var mye sant i det. Jeg ser derfor at flere og flere skoler ønsker å vise at de også er der for de sterke elevene. Spesielt i byene der folk i større grad har mulighet til å benytte seg av fritt skolevalg, blir det viktig å vise at man tar vare på alle. I en bygd med bare en skole og der lærere og skoleledelse tilsynelatende har blitt sittende igjen på 50-tallet når det gjelder pedagogikk og elevsyn, blir det dessverre andre boller.
Jeg vet ikke om det er vanlig, men vi har et barn som helt fra første trinn har fått ekstra utfordringer i matematikk. Dette er noe begge skolene han har gått på (mindre bygdeskole og stor tettstedskole) har lagt flott til rette for hele tiden. Vi har ikke hatt behov for å pushe på skolen i det hele tatt. De har sett hans behov hele tiden.
Jeg opplever for mitt barns vedkommende at viljen er der, men at det ikke helt finnes tilstrekkelig ressurser til å få det til optimalt. Det blir noe helt annet enn å bli møtt på den måten denne familien har blitt møtt på.
(vi skal diskutere muligheten for hospitering i matematikk, har foreldresamtale i dag, og har spilt inn det på forhånd. Men for at Knerten din skal få utbytte av det, Tjorven, må han jo flyttes mange trinn opp, vi tenker opp ett trinn fra 5. til 6. Å flytte mange trinn opp kan jo være utfordrende på mange måter)
Jeg har barn som får tilrettelagt matteundervisning. Det er ikke snakk om mange trinn opp. Men jeg har en som slipper noe av repetisjonen og heller går videre. Skolen bruker også stasjonsundervisning i mange trinn, så det er tilpasset på den måten også.
jeg lurer på hva konsekvensene av innslaget blir, for familien. Blir det enda verre, hvordan oppfattes de i lokalsamfunnet etc. hadde fryktelig vondt av moren på slutten. For en surrealistisk situasjon, du ber om tilrettelagt undervisning for sønnen din, og så ender du opp med å bli gransket av barnevernet. (Kanskje også spesielt surrealistisk for henne, som er lærer selv, og antagelig aldri har vurdert å bruke samme virkemiddel mot foreldre som har bedt om tilrettelagt undervisning for sine barn.)
Jeg lurer også fælt på hvordan familien får det i lokalsamfunnet etter dette innslaget.
Det synes skolen (rektor og undervisningsinspektør, men ikke kontaktlærer) også. Derfor prøver vi ut en god del annet først. Jeg er helt enig i at det vil være utfordrende for en førsteklassing å ta timer i fjerde.
Snuppa har bøker for trinnet over sitt eget trinn, men jeg er litt usikker på hvor mye hun faktisk gjør i dem. Læreren sier at hun gjør en god del, men foretrekker å fungere som hjelpelærer i matte. Snuppa er flink til og glad i å forklare for andre, og det er en god del læring i det også. (Men snuppa er ikke som knerten, altså. Snuppa er bare normalt flink.)
Men jeg er VELDIG interessert i å høre fra dere om hvordan slik hospitering fungerer når dere etterhvert får noen erfaringer.
Jeg så ikke programmet, men har lest om dette. Det er jo helt hårreisende. Som mattelærer på ungdomstrinnet synes jeg ikke det er noe vanskelig å gi de flinkeste elevene mine mer utfordringer i matte. Pr i dag har 6 av mine 50 håpefulle 8. klassinger en 10. klasse mattebok som de jobber i når det vi andre holder på med blir for lett. Men ingen av disse elevene er det man kaller evnerike elever, bare på toppen som skoleflinke.
Jeg skal ikke skryte på meg å ha tilrettelagt for evnerike barn, for det tror jeg faktisk ikke at jeg har hatt.
Det kommer an på definisjonen det da. Foreningen lykkelige barn snakker om 2-5% av barna. Så dette er ikke noe fenomen som dukker opp hvert jubelår. På hvert trinn på de fleste større skoler finnes det slike elever.
Men suverent at du ser elevene dine og gir de utfordringer :riktig:
Jeg så ikke programmet, men synes det er hårreisende at elever med behov for utfordringer blir møtt med slik motvilje.
Jeg hadde en sterk elev i 7. som lå langt foran de andre i klassen, og jeg gav han 8.klasse pensum å jobbe med. Han strakk seg i alle fag etter dette. På skolen her er det 3 elever i 10.klasse som følger undervisning på 1T over nett.
Det finnes folk i denne verden som har et følelsesliv som ikke er helt rasjonelt. Jeg har møtt på noen, der man i utgangspunktet forholder seg rasjonell og åpen, til man får seg en på tryne. Det kan være både paranoide, psykopatiske eller faktisk sadistiske personlighetstrekk, som nevnt over. Man tror kanskje at disse vil skille seg vesentlig ut fra 'vanlige folk', men ofte kan de ha sine gode sider som gjør at de blendes inn i mengden ellers.
Er man så uheldig å møte på en slik person innenfor skoleverket (de finnes jo ulike steder rundt oss), så kan det å ta opp noe som er så naturlig og egentlig relativt 'urpoblematisk' bli oppfattet som kritikk og 'et angrep' på personen ansvarlig. Selv om det overhode ikke er det. Og så kan det balle på seg. De føler seg truet eller presset opp i et hjørne.
Nå står det ingen steder at noen sånt forekom her, men jeg bare nevner det når folk blir månebedotten av adferd som ikke henger på greip. Av og til ligger det en 'logikk' bak som ikke harmonerer med den verden vi andre befinner oss i. I denne saken er det snodig at resten av skolen har forholdt seg slik de har gjort, men igjen så kan det også handle om hvem som serverer de den 'fakta' de forholder seg til. Å straffe en dyktig elev (hvem tror du at du er) med å viske ut oppgaver (dominere, få noen til å bli ydmyket/lei seg), handler jo om å svekke et barn - ikke å bidra til vekst og utvikling.
Syns det er spesielt ille at dette har null konsekvenser for skolen og ledelsen - de kan godt finne på å bruke samme maktmiddel igjen seinere. Og foreldrene har gitt opp å få mer avansert matte - dermed har jo skolen "vunnet". Det burde være en eller annen form for motreaksjon om bekymringsmelding sendes uten grunn. Ialllefall om det skjer mer enn én gang..
Jeg reagerer på at man konkluderer med at motivet for bekymringsmeldingen er straff. Vet man egentlig noe om det?? (har ikke sett programmet selv). Det er helt utvilsomt for min del at noen foreldre når de slåss for barnet sitt kan oppfattes på en annen måte og som om DE har andre motiver enn de selv sikkert mener å kommunisere til f.eks. skolen. Som jeg tenker det må være åpning for at kan ha gitt næring til bekymring for hvordan barnet har det, og for at det burde undersøkes. Det er helt utvilsom slik at også barn i ressurssterke familier kan ha en vanskelig hjemmesituasjon, og jeg ville tro det var mer underrapportering for tilsynelatende ressurssterke familier enn for de som ikke er det.
Bare sånn malapropos.
Har selv et barn som kunne trengt mer utfordringer i matematikk, men som ikke får det. Unnskyldningen er at barnet ikke har alt riktig, alltid, og ikke er nøye med å sette to streker under svaret (ja, faktisk...) . Mens jeg mener det er et resultat av manglende tilpasning, fordi ungen ikke gidder å prøve lenger. Fordi det er kjedelig.
Kjenner på meg at årets samtaletime blir helt lik de foregående.
Vinklingen til den dokumentarserien er jo veldig dårlig da. Jeg blir aldeleles flau av dialogen de har på togturen helt i starten f.eks, det blir så voldsomt tabloid fremstilling.
Ja det er unødvendig å fremstille det sånn som TV2 gjør det, men jeg har blitt mer ydmyk de senere årene i forhold til å se hvilken enorm belastning det kan være for folk å måtte gjennom slike undersøkelser. Det kan oppleves ganske forferdelig selv for dem som ikke har noe som helst å frykte.
Jeg er også enig i at introen er dårlig, og jeg har forsøkt å være kritisk til innslaget, men jeg synes det er ganske interessant at bv konkluderer med at det ikke er noe de kan ta tak i hos familien, har i sine papirer at den eneste grunnen til at kommunen sendte inn en sak var pga. at de etterlyste tilrettelegging i matte og tilbyr seg å hjelpe familien å kommunisere med skolen for å få til tilrettelegging...
Dette er en sånn ting jeg ville pratet litt med skolen om. Hva kommer tror de er årsaken til at han ikke klarer å konsentrere seg bedre?
Dette er årsaken til at jeg er så glad i skolen vår. De tok kontakt med oss og fortalte at nå MÅTTE de gjøre noe. Knerten lå en del under pulten sin, og de sa selv at årsaken var at han ikke fikk utfordringer. Det gjorde samarbeidsklimaet veldig godt. Det er lett å gi og ta litt når det går begge veier. Veldig mange andre skoler ville hatt en helt annen tilnærming.
Min er også litt sånn. Når han kjeder seg og er umotivert kan han henge over pulten eller plutselig være på gulvet. Jeg tror dog ikke dette kun skjer når de jobber med matte, men at det skjer av og til uavhengig av hva de driver med. Men vi fikk beskjed om at hun ikke kan tilrettelegge for han I timen fordi hun har altfor mange barn og følge opp. Vi fikk beskjed om å gjøre ekstra matteoppgaver på nettsidene til matteboka sammen med han. Jeg synes det er litt rart at han ikke kan få en ekstra bok å gjøre oppgaver i på skolen, for jeg tror han gjør det ferdig på et blunk. Men, hun fokuserte heller på at han ikke må klusse/tegne når han skriver tallene. At de skal skrives pent. (Han tegner gjerne ekstra kruseduller på tallene for å underholde seg selv. :knegg:)
Vi har begynt med ektra matteoppgaver på nettsidene, men da må jeg sitte ved siden av han hele tiden, og det er litt dumt. Hvordan kan jeg gå videre på dette? Er det noen steder jeg kan printe ut oppgaver til han?
Det finnes noen hefter som heter Gullstjerne. Gøy med [sett inn fag]. Har kjøpt dem på bokkilden. De er i forskjellige alderstrinn. Kanskje noe han kunne prøvd?
Det var jo slik denne familien opplevde det fordi det kom fram i papirene at skolen ikke hadde noen andre bekymringer angående gutten og hans omsorgsituasjon enn denne konflikten som gikk på tilpasset undervisning i matte. Jeg synes det er et et maktovergrep når man kobler inn barnevernet fordi man ikke klarer å tekkes engasjerte foreldre som vet hva de har krav på.
Ja, nettopp. Det handler ikke om at ikke ressurssterke foreldre bør meldes til barnevernet, eller om at barnevernet er en straff, det handler om at melding til barnevernet ikke skal være en "in your face" til foreldre man ikke klarer å "sette på plass" på annen måte.
Selvsagt skal man melde mistanke om omsorgssvikt uavhengig av om foreldre er ressurssterke eller ei, men ubegrunnede bekymringsmeldinger kan bli brukt som maktmiddel og straff i konflikt og det er svært belastende for dem som står oppi det og det er misbruk av barnevernets ressurser.
Altså, det er jo ikke umulig å se for seg at konfliktnivået her også bestod av, for eksempel, foreldre som ringte skolen daglig og skjelte ut dem de traff på, utviklingssamtaler som utartet til hyl og skrid med barnet til stede, telefoner til læreren hjemme og til alle døgnets tider, trusler, etc. Og da ER det jo faktisk grunn til bekymrning for barnets beste. Ikke som i "vurder om dette barnet skal tas fra foreldrene" men "kan denne familien få hjelp til å håndtere denne konflikten bedre"?
Jeg forundres ikke av noe når det gjelder TV2s evne til å fremstille ensidig, altså.
Men hvis dette er tilfelle her Polyanna ser jeg for meg at konklusjonen til barnevernet hadde vært annerledes.
Da hadde bekymringen blitt meldt på grunnlag av trusler og bekymring for at barnet ikke fikk den omsorgen som behøves. Konflikt mellom skole og foreldre skal vel heller ikke håndteres av barnevern. Den konflikten burde andre vært inne i om den var såpass omfattende.
Tenk om vi kunne hatt dette i Norge også. Da ville alle enklere kunne lære både matte og andre fag. Jeg ville til og med gått tilbake til skolebanken! :)
Khan vant en pris fra Bill Gates for et år siden også, utrolige saker.
Å jeg vet ikke hvor jeg skal starte - jeg får høy puls bare av å tenke på denne saken - og fremstillingen fra TV2 sin side. Jeg har ikke sett programmet, bare lest artikkelen på nettsidene.
Alle offentlige instanser har meldeplikt. Som regel skal det alt for mye til før særlig skoler melder. Lærere er redd for å få et dårlig forhold til foreldre, og Rektorer er redd for å få rykte på seg for å "melde uten grunn".
Barnevernet gjør ikke en "granskning" - de starter en undersøkelse. En uke etter at meldingen er mottatt skal barneverntjenesten ha vurdert om det foreligger så alvorlige opplysninger at det skal startes undersøkelse eller ikke. Barneverntjenesten starter altså ikke undersøkelse for hver eneste melding de får.
Det er alltid - alltid - mye som ikke kommer frem når en slik sak kommer til media. Ikke minst når TV2 får tak i den virker det som. Det er så mange ukjente faktorer og ting vi ikke vet at det er umulig å uttale seg, og vi skal være veldig forsiktige med å synseføle - men;
Barneverntjenesten starter ikke en undersøkelse på bakgrunn av at foreldre krever tilrettelagt undervisning for sine barn eller en vanlig konflikt mellom skole og foreldre.
Også må jeg bare :gaah: :gaah: :gaah: over at også denne saken ender med å bli en heksejakt på barneverntjenesten og hvor "fælt det er å bli meldt" når det som faktisk står i artikkelen er at barneverntjenesten faktisk ikke fant noe kritikkverdig og tilbød foreldrene hjelp til å løse opp i en fastlåst situasjon.
Jeg blir alltid irritert og vantro når man her på FP rister på hodet over at det oppleves traumatisk å bli grunnløst meldt inn til barnevernet. Selvfølgelig er dette en enorm belastning. Jeg blir kvalm og begynner å kaldsvette bare av tanken på at vi skulle får en telefon fra barnevernet med beskjed om at skolen/en nabo/ennellerannen hadde ringt dem med mistanke om at vi ikke klarer å ivareta barna våre.
Å innrømme/anerkjenne dette står på ingen måte i noe motsetningsforhold til å samtidig mene at folk ikke må la være å melde saker til BV i frykt for at de ta feil om det er sterke indikasjoner på at barn ikke har det bra, eller å være enig i at det eksisterer en underrapportering per i dag, og at det er et langt større problem enn enkeltmenneskers ubehag ved grunnlsøe rapporteringer.
Det er sjelden jeg er 100 % sikker i min sak om noe, men jeg hevder at det ikke finnes én eneste normalt god forelder som ikke hadde blitt vanvittig fortvilet over å få BV grunnløst på døra.
Er det noen som betviler at det oppleves traumatisk å bli meldt inn til barnevernet, eller at barnevernet starter en undersøking? :undrer:
Det er jo ikke det det er snakk om i det hele tatt. Det er den negative mediedekningen rundt problemstillingen: "det er helt skrekkelig at skikkelige folk kan bli meldt til barnevernet! Og beviset for at det var helt unødvendig å melde dem, er at barnevernet ikke fant noe kritikkverdig. Så det så!".
Poenget er at slik mediedekning gjør det vanskeligere for folk å melde fra når man mistenker at ikke alt er helt som det skal. Og tanken på hvor fælt det er for skikkelige foreldre å få barnevernet på døra er jo akkurat det som holder folk flest igjen. "Tenk om det ikke er noe i det og jeg setter hyggelige folk i en så lei situasjon" er jo det som forhindrer sikkert 99 % av bekymringsmeldingene, ikke "Ja, det er jo opplagt at den ungen lider, men det gidder jeg ikke bry med med".
Vær oppmerksom på at hjelpetiltak hos barneverntjenesten er frivillig helt til bekymringen blir så stor at barneverntjenesten tar saken til retten med ønske om å overta omsorgen eller sette inn andre hjelpetiltak som tvungen undersøkelse, medisinsk hjelp e.l. Det vil si at foreldre som regel når som helst kan si "nei takk vi ønsker ikke flere tiltak" til tross for at barneverntjenesten på det sterkeste anbefaler at de tar i mot enten det ene eller det andre. Jeg sier ikke at det er det som har skjedd her - for denne saken vet jeg som de fleste andre alt for lite om. Det er imidlertid en utbredt misforståelse at når barneverntjenesten har avsluttet saken/ikke satt inn tiltak etter endt undersøkelse så er det fordi alt er i skjønneste orden.
Er det ikke? Da har jeg lest en hel haug med folk helt feil mange ganger.
Jeg skjønner godt poenget, Teofelia. Selvfølgelig er det problematisk at BV fremstilles på en veldig negativ måte, og det er veldig bekymringsfullt om det fører til at folk får høyere terskel for å ta kontakt med BV når det vi trenger er at folk får lavere terskel, spesielt ansatte i barnehage og skole. Jeg opplever at folk blir så ivrig etter å få fram dette (og det er jeg også) at man nærmest fnyser av den personlige belastningen det er for de som opplever å bli kontaktet av BV uten at det er noe galt. Dette blir noe som nærmest skal hysjes ned fordi man frykter at det å anerkjenne en slik belastning vil hindre folk å ta kontakt med BV når det trengs. Jeg synes sjelden alvorlige belastninger skal hysjes ned og bagatelliseres - selv når det i utganspunktet har en misjon.
Vi må tåle å bære muligheten for at vi ved å ringe inn en bekymringsmelding til BV kan påføre uskyldige mennesker smerte.
Jeg tenker at det er så opplagt at en barnevernsgransking er traumatisk at det ikke trenger noen videre utbrodering. Alle skjønner at det er vondt å bli gransket i kjernen av noe av det viktigste som definerer mange av oss: våre evner som foreldre. Og det siste man trenger er ytterligere fokus på hvor skrekkelig det er å bli gransket, nettopp for å ikke gjøre terskelen enda høyere for fremtidige bekymringsmeldinger.
I denne tråden ble det kritisert at foreldernes smerte ved dette i det hele tatt fikk fokus i innslaget. Det synes jeg er provoserende og uforståelig. Det er en viktig del av deres historie når den først skal fortelles.
Mei..
Jeg er enig i at man skal være kritisk til det som vises på TV, men ofte blir det fra kritikerene (meg inkludert) lettvint antatt at "her er det noe mer som ligger bak".
Det er noe jeg har sluttet å anta lettvint etter grundig gjennomgang av enkelte saker. Det kan være veldig ulike opplevelser av samme hendelse, men det finnes en del saker som ikke inneholder så mye mer enn det som kommer frem.
Her vet vi ikke mer enn det som er presentert. Det eneste vi kan her er å synse.
Jeg tror ikke barnevernet er tjent med å bli koblet inn i saker de ikke skal og det er et ganske stort problem at barneverntjenesten blir brukt som trussel og maktmiddel både av private og offentlige. Det er ikke slik det skal være.
Kanskje hadde skolen mange gode grunner til å be barnevernet gjøre noe. Kanskje skolen gjorde noe riv ruskende galt. Vi vet ikke, men som foreldre i en slik situasjon står man ganske maktesløs. Jeg har dessverre mistet en del illusjoner om at alt i det offentlige systemet fungerer og styres fullstendig rasjonelt.
Jeg startet ikke denne tråden for å henge ut barnevernet, og jeg synes ikke at det er det som skjer i tråden heller. Det er traumatisk å få vite at noen har sendt inn en bekymringsmelding og man blir redd. Men barnevernet gjør jobben sin, og i dette tilfellet trakk de akkurat samme konklusjon som foreldrene til barnet.
Det jeg reagerer på er at skolen har sendt bekymringsmeldingen i utgangspunktet. Nå vet vi jo ikke noe om hvordan fremferden til foreldrene har vært.
Jeg så et innslag på TV2 nyhetene der det kom fram at rektor hadde sendt med hjem brev, til alle elevene på skolen, om at det var startet en bv-sak om gutten. Han hadde altså offentliggjort taushetsbelagt informasjon.
De kommenterte også, med et lite smil, at ordføreren ikke ville la seg intervjue av tv2, men kommenterte saken på sin fb-profil.
Hvis dette virkelig stemmer, så er det jo hinsides hårreisende! :sjokk:
Til sammenlikning - jeg har hatt endel barn i barnehage, som har vært under oppfølging av barnevern. Det har vært styrt ned til nøye gjennomtenkt detaljnivå hvilke ansatte i barnehagen som i det heletatt trengte vite det, og da var det begrunnet hvorfor de trengte vite det. Trengte de ikke vite det, så fikk de ikke vite det.
Dette burde være oppsigelsesgrunn, dersom dette har riktighet - det er et grovt overtramp mot denne gutten og familien hans.
Nå er det vanskelig å spekulere, i og med at man ikke kjenner alle detaljer i saken, men om det virkelig er slik det ser ut til, at familien er meldt til barnevernet nesten som en hevnaksjon fordi de forlangte at gutten ders skulle få hva han, etter lovverket, har krav på, ja så er det fler som bør vurdere sin stilling i den kommunen.
Forferdelig sak forøvrig, jeg kan ikke se det på noen annen måte enn en hevnaksjon. Med forbehold om at det ligger alvorligere ting bak som ikke kommer ut på grunn av taushetsplikt.
Skummelt at det skal være mulig. En ting er å møte en udugelig lærer, men her har jo rett og slett systemet rottet seg sammen. Skummelt.
Partitilhørigheten ble jo oppgitt i Brennpunkt-programmet, og jeg Tenkte jo Mitt allerede da. Ellers er jeg så sjokkert over både ordfører og rektor (som vel må miste jobben for å ha brutt taushetsplikten så ettertrykkelig?) at jeg ikke har ord. :sjokk: :sjokk: :sjokk:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
