Tallulah sa for 12år siden:

Det sier vel noe om at tilpasset opplæring ikke funker særlig bra, uansett hva man har behov for.

Polyanna sa for 12år siden:

Oh, yes. Det der er meget gjenkjennlig. :knegg: Mellomsøster her lærer noe av alt, og syns alt er spennende. Det er kanskje ikke så mange som kommer hjem fra bursdag hos Freia sjokoladefabrikk og er MEST begeistret for "vi lærte så masse, mamma!! De hadde et museum og vi lærte om da sjokolade kom til Europa til han kongen i Frankrike og så om hvordan de lager den og det var helt utrolig spennende!!!!!". Sjokoladespisingen var helt underordnet. Den ungen der har virkelig ikke et eneste gen fra meg. :hehehe:

Skilpadda sa for 12år siden:

3-5 %, sies det; det er vanlig å regne en IQ på over 130 som "evnerik", sånn omtrent. Så av hele befolkningen fra 6 til 16 år (som er 615 010 iflg. SSB) skulle dette bli rundt 25 000. Det er ikke bare snakk om en håndfull, altså.

rine sa for 12år siden:

Nå merker jeg at jeg er ganske glad for at jeg ikke er så intelligent, det må være slitsomt å være omgitt av idioter hele tiden.

25.000 var ganske mange, ja, Skilpadda.

Polyanna sa for 12år siden:

:knegg: (velger det, i stedet for :himle: )

Vi snakket om barn. Det er jo en av de tingene som kommer med modning og refleksjon, at man forstår at folk er forskjellige, tenker forskjellig og bringer med seg ulike styrker til bordet. Når man er liten så forstår man ikke nødvendigvis det, og på samme måten som driblemesteren på 7 år ikke FATTER at det går an å bare la den ballen gå forbi og ikke klare å ta den, så kan ikke alltid en 7-åring som intuitivt forstår annengradsligninger forstå at de som ikke forstår det ikke er helt tette i pappen.

Før den forståelsen er på plass så kan de være både frustrerte og frustrerende.

(Jeg har kun møtt ett voksent menneske som hadde det på den måten, men han ble relativt raskt jekket på plass i sin første jobb. "Bli mindre arrogant eller så får du sparken", sånn mer eller mindre)

mkj sa for 12år siden:

Ja, 3-5 % - det er en del unger det.

Og av de siste 95-98% så er jeg sikker på at det også er mange av de som har potensiale til å tilegne seg mer kunnskap enn det løpet dagens læreplaner legger opp til. Og summen av det at mange av de mest lærenemme ungene sitter og venter, underyter eller faller ut av skolen må jo få store samfunnsmessige konsekvenser.

Jeg aner ikke hva som er optimalt, men at alder skal være det som er fellesnevneren for undervisningen vet jeg ikke om jeg er enig i. Det er jo like ille for de i den andre enden av skalaen, hvor det pøses på med nytt pensum i fag hvor de ramlet av lasset for mange år siden.

Tallulah sa for 12år siden:

Ikke sant, det er jo en gradering dette, det jo ikke slik at de evnerike sitter i ene enden og resten i den andre.

rine sa for 12år siden:

...

Polyanna sa for 12år siden:

Ja, jeg mente det ikke som en unnskyldning for den læreren som tok ut egen utilstrekkelighet på et barn, altså. Men det er ikke vanskelig å se for seg at det kan skje om man både blir stilt til veggs og ikke har evne til å innse egne begrensninger eller reflektere rundt egen frustrasjon.

indie sa for 12år siden:

Jeg brukte ordet ambisjoner i stad - det er nok kanskje litt feil eller i beste fall unyansert.

Det jeg kanskje heller mener er at jeg synes at tendensen er at dagens foreldreskap handler mye om å skape den perfekte oppveksten for våre barn. Våre barn skal ha de absolutt beste forutsetninger for å kunne nå sitt potensiale på alle felt, og det er vi som foreldre sitt ansvar. Det å godta noe annet enn det perfekte for våre egne barn er ikke noe man snakker noe særlig høyt om. Dette igjen fører til at særlig ungdom føler presset med å leve opp til denne illusjonen om det perfekte.

For meg er det mye viktigere å jobbe mot det som er bra nok. Selvfølgelig er det lov å gjøre noe som er "mer enn bra nok" også, og barn skal få anerkjennelse for ekstraordinær innsats og perfekte resultater også. Men de skal også lære at verden er ikke perfekt, foreldre, skole, venner er ikke perfekte, og at det å tilpasse seg en ikkeperfekt verden er like viktig som mange andre ting de skal lære i oppveksten.

Selvfølgelig gjelder dette spesielt de med barn med evner innenfor noe, men siden jeg selv var et barn som ikke fikk utnyttet sitt faglige potensiale så ligger selvfølgelig akkurat den saken nært til mitt hjerte.

Adrienne sa for 12år siden:

Det er sjeldnere nå at jeg opplever at folk er skikkelig treige, ja, men det hender. :knegg: Men nå har jeg et yrke som eksponerer meg for veldig mange mennesker i mange ulike organisasjoner og roller, så at jeg møter på en og annen idiot er nok umulig å unngå. Dessuten er jeg blitt voksen og har fått en smule mer tålmodighet og ikke minst forståelse for at hodene til folk virker ulikt, så det går som regel greit.

Men som barne- og ungdomsskoleelev var det vanskeligere, jeg må innrømme det, og da spesielt når det gjaldt personer som på grunn av rolle hadde autoritet, men som ikke alltid var like flinke til å forvalte autoriteten sin. Men det var bare den ene læreren jeg virkelig hadde et stort problem med, sånn på ordentlig.

Najade sa for 12år siden:

Jeg synes også det er utrolig vanskelig å delta i diskusjoner rundt dette, samtidig som jeg leser dem med stor interesse.

Jeg har etter all sannsynlighet et evnerikt barn, og jeg synes det er ekstremt utfordrende. Kjenner utrolig godt igjen dette med å være omringet av idioter, for det er akkurat sånn han oppfører seg innimellom, som om vi alle er idioter som bare er i veien for han.
Han misliker både at vi ikke alltid har svar på spørsmålene hans, og at vi korrigerer han når han (naturligvis) tar feil/gjør feil. Han vil ha utfordringer, men hater alt som er av rutinearbeid og regelmessig jobbing. Han vil være som alle andre, samtidig som han vil være best.

Vi har gjort et kvantesprang når det gjelder skrivetrening, jeg tror det er fordi jeg sa til han at han sannsynligvis kan bli det han vil, og at det kan være litt kjipt å ha veldig stygg håndskrift som ingen skjønner når man skal skrive under på viktige papirer (etter mange mer pedagogiske oppfordringer).

Vi har allerede i 1. klasse kommet dit at han tror han ikke kan noe fordi han ikke forstår det umiddelbart. Dette føler jeg veldig er vår feil, siden det har tatt litt tid å få skolen på banen. Han får nå mer tilpasset undervisning, og møter "veggen" ved leksene hver dag når han faktisk må tenke gjennom et mattestykke f.eks. Heldigvis ser det ut til å ha positiv effekt selv om det akkurat nå er kjempeutfordrende.
Personlig har jeg slitt så pass med å kunne streife innom tanken på at han var evnerik (godt oppdratt i jantelov som jeg er), at det først er nå jeg tør å si det høyt. Jeg har også (hatt?) et verdigrunnlag som tilsier at jeg mener at skolens oppgave først og fremst er å sørge for å få alle med (satt litt på spissen). Jeg føler jo det fortsatt på et vis, men samtidig vil jeg kjempe for at han skal få det han trenger.

Kan ellers skrive under på at konfliktnivået kan bli/oppleves rimelig høyt i en familie hvor man har en 6-årings trass og hormonelle atferd kombinert med krav fra skole, krav fra foreldre, småsøskens behov som skal gå foran osv osv.

Mitt "mål" på hans vegne er at han skal få lære nye ting på skolen, at han får brukt evnene sine, og at han lærer arbeidsmetodikk. Gjerne sammenfallende med at han har færre frustrasjoner å ta ut hjemme. :knegg:

Tallulah sa for 12år siden:

De færreste barn er racergode i alt, og de aller fleste har noe i løpet av skoleprosessen å strekke seg etter. Jeg tror de aller fleste lærer seg at ikke alt er optimalt, enten det nå er de som ikke får utfordrende nok oppgaver, de som får for utfordrende oppgaver og de i midten.

Det er kjempeviktig å lære å tilpasse seg, å ta hensyn og være (relativt) tålmodig. Men jeg syns ikke det er fair å knekke lærelysten til elever fullstending, enten de er evnerike eller ikke. Og jeg oppfatter det som mye mer akseptert at evnerike barn ikke har en fin skolehverdag enn barna i andre enden av skalaen, samt veldig store misforståelser av hva evnerik egentlig er.

Tjorven sa for 12år siden:

Noe av forskjellen ligger vel i at det har blitt mer lov til å si at enkelte barn er evnerike. Og at det faktisk er en del. På skolen til ungene mine er det litt over 100 barn på hvert årstrinn. Det tilsier at statistisk sett er sannsynlig at det er mellom 3-8 evenrike barn pr årstrinn. Det er ikke sånn at evnerike barn er det som skiller seg ut slik at ingen lærere noen gang har sett maken.

Mitt mål for ungene er at de skal oppleve skolen som meningsfyllt, og at de skal få utfordringer. De skal føle at de lærer noe og må anstrenge seg bittelitt. Og jeg har barna mine på en skole som klarer dette helt fint. Dog på helt forskjellige måter siden ungene mine er ganske så forskjellige.

Toffskij sa for 12år siden:

Der har du meg også. Men jeg mener at min eldste har opplevd dette i ganske liten grad (mens min yngste både har vært heldig med lærere og er en entusiastisk og ekstrovert sjel – lett å engasjere og liker å imponere andre).

oslo78 sa for 12år siden:

Jeg melder meg som en lærer som slett ikke klarer å undervise hele spennet i klassen min (de befinner seg på nivåer fra 3. til 9. klasse i matematikk og går altså i 6. klasse). Det blir mye egne oppgaver til de sterkeste og at jeg i høyden kan stikke innom pulten for en kjapp gjennomgang av algebra mens de andre sitter med vanlig multiplikasjon. De svakeste krever kontinuerlig hjelp, de urolige krever stadig tilsyn, de i midten trenger også hjelp fra tid til annen. Noe av tiden står jeg også foran klassen og underviser, og da følger jeg prinsippet med at enhver undervisningsøkt skal inneholde noe for alle - det vil si at jeg starter på 3. klassenivå og beveger meg oppover til 9. klassenivå innenfor samme tema. Samtidig kan ikke økten være for lang, for da blir de urolige bråkete og ingen lærer noe som helst.

Jeg blir helt fortvilet av å lese hva dere forventer av meg (vet at dere skriver om lærere generelt).

Matte er forøvrig enormt mye mer arbeidssomt å tilrettelegge i enn norsk, samfunnsfag og RLE. (Jeg har undervist mye i alle disse fagene).

Adrienne sa for 12år siden:

Nemlig, så enkelt kan det sies.

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg forventer det ikke av deg, oslo, jeg forventer at skoleledelsen tar konsekvensen av at spennet er så stort og IKKE prøver å undervise alle sammen på en gang.

Tallulah sa for 12år siden:

:nemlig:

indie sa for 12år siden:

Vi er for øvrig veldig heldige skjønner jeg. I matten har de laget en gruppe med sterke matteelever som får egen undervisning en time i uka deler av året.

oslo78 sa for 12år siden:

Det hadde vi i fjor. Det var fantastisk. Ikke ressurser til det i år dessverre.

Darth sa for 12år siden:

Hvilken løsning foreslår du?

Teofelia sa for 12år siden:

Til sammenligning så hevder Norges dysleksiforbund at det finnes ca 5 % dyslektikere i landet.

Tallulah sa for 12år siden:

Det er jo et godt eksempel på at en gjennomsnittlig norsk skoleklasse er ekstremt mangfoldig, og det vil variere stort hva det enkelte barn trenger. :nikker:

Toffskij sa for 12år siden:

Jeg ser det ikke som min oppgave som foreldrer å foreslå løsninger, men jeg observerer jo at nivådelte grupper ser ut til å være en absolutt nødvendighet på vår ekstremt nivåsprikende skole. Og nei, den pedagogiske debatten om nivådelte grupper har ikke gått meg hus forbi.

rine sa for 12år siden:

Når man skriver at man er "midt på snittet smart" hvor smart virker man egentlig da? :gruble:
:knegg:

mkj sa for 12år siden:

Sånn midt på snittet antakelig :knegg:

Tjorven sa for 12år siden:

Og noen er begge deler. :nemlig:

Katta sa for 12år siden:

Jeg synes det er litt snodig å sette en strek under de 3-5% med høyest iq i en klasse og kalle dem "evnerike" og si at de har helt spesielle utfordringer. Det må jo være et kontinuerlig spenn hvor de som er på prosentene under også har tilsvarende utfordringer, bare i litt mindre grad? Og unger har talenter på ulike områder. Det som kanskje er litt nytt er at det har blitt lov til å snakke om at det ikke bare er talenter i musikk og fotball som bør få utvikle seg, men også i vanlige skolefag. Og der finnes det ikke noe talentprogram, ikke noe kretslag man kan strekke seg etter.

Jeg er imidlertid helt overbevist om at noe av grunnen til at så mange foreldre opplever at barna deres er for smarte for den undervisningen som foregår i vanlige klasserom ikke er at ungene deres tilhører de øverste 2-3 prosentene i IQ, men at de er smartere enn snittet og sitter i en klasse med et undervisningsopplegg som ikke virker. Fordi de svakeste elevene ikke får sine behov tilfredsstilt. Jeg er overbevist om at hvis man fikk til adekvat støtteundervisning for de svakeste elevene ville det vært mulig for en helt vanlig lærer å tilrettelegge både for de middels flinke og de som har behov for ekstra utfordringer. så sitter man kanskje igjen med noen veldig få som trenger helt spesiell tilrettelegging i den enden av skalaen, men jeg tror ikke på at de er så mange som det virker som for tiden.

Jeg har som mange vet byttet skole på ungene mine. Det jeg ser er at når man faktisk får en klasse hvor læreren ikke må bruke hele dagen på møter, brannslukking og forsøk på tilrettelegging for urolige og svake elever, er det faktisk rom for å skreddersy et opplegg som fungerer for et barn som ligger et godt stykke foran resten av klassen i realfag.

mkj sa for 12år siden:

Det er disse ungene som har lengst faglig avstand fra de andre, og det er disse som gjerne ikke finner noen å speile seg i på skolen, nettopp fordi det ikke er noen helt på deres "planet". Man kan føle seg utenfor det sosiale miljøet, fordi man ikke behersker de sosiale kodene som unger flest gjør.

Men ellers er jeg jo helt enig i at det er en gradering her, og at behovet for tpo gjelder alle elever uansett hvilke evner de har. (Det har også kunnskapsministeren sagt på TV nå denne uka i forbindelse med saken i Skodje.

Nå har ikke vi IQ-testet min datter, men hun har alltid vært litt annerledes, aldri vært et barn om man kan si det sånn. Og kunnskapstørst. Heldigvis har hun en superbestevenninne, for jentesamspillet i en klasse fikser hun ikke i det hele tatt. Det er en del utfordringer på det sosiale planet, heldigvis oppdager hun det ikke selv (ennå). Hun er på mange måter en minivoksen i hodet, og kanskje bare 6 år når det kommer til finmotorikk, så jeg synes det er viktig at hun skal få blomstre på det hun er bra på og føler mestring på, på lik linje som de som har de sterkeste evnene andre steder kan (for eksempel på idrettsbanen).

Og i tillegg blir mange unger bråkmakere da de kjeder seg eller føler seg misforstått oftere enn andre barn gjør

Tjorven sa for 12år siden:

Jeg er veldig enig med deg i dette. Det finnes en definisjon på evnerike barn, og det er slett ikke alle av de 3-5 % flinkeste som passer inn i den definisjonen. Er man da evnerik eller bare skoleflink?

Knerten min er virkelig eksepsjonelt skoleflink (i alle fag, men spesielt i matte), men det er masse i definisjonen som slett ikke passer på ham.

Og jeg kjenner at jeg egentlig ikke bryr meg om han er evnerik eller skoleflink. Skolen gir ham utfordringer både i lesing, skriving og matte, og etter at de begynte med dette for noen måneder siden så har han virket mer fornøyd med skolen. Grunnen til at det startet var at kontaktlærer henvendte seg til oss, og jeg vil gjerne høre om også hun har merket noen bedring.

Pøblis sa for 12år siden:

Jeg regner med at de skoleflinke ofte er evnerike barn -det er vel vanskelig å være eldig skoleflink uten å være ganske smart? Det er jo ikke alle som mistrives sterk eller ikke får utnyttet evnene sine/klarer å nyttiggjøre seg av undervisningen eller kjeder seg selv om de er intelligente? Jeg var skoleflink og latsmart og kan ikke huske at jeg kjedet meg på skolen - i hvertfall ikke i en sånn grad at jeg mistrivdes.
Pøbelprinsessen er god i matte og kommer nok til å få gode karakterer i det meste når de begynner med slik, men hun er ikke akkurat plaget av voldsom flittighet og arbeidslyst. Lurer på hvor hun har det fra? :lyve:

mkj sa for 12år siden:

Jeg bruker også skoleflink-begrepet slik dere gjør. Men jeg ser at de som står på barrikadene for de evnerike er veldig opptatt av å skille. Antar at de mener at det er streberne/puggerne de kaller skoleflinke.

Som i at flink = flittig.

Og klart noen kan jo være både smart og utrolig flittig, men det krever da at man får utfordringer man kan være flittig med.

Jeg sier også om meg selv at jeg var skoleflink, men jeg var nok underyter av rang, det var utelukkende skippertak som fikk meg gjennom skolegangen, med et lite unntak i 9. klasse hvor vi hadde to dyktige og kravstore lærere.

mkj sa for 12år siden:

Etter det jeg har lest om Knerten kan det da ikke være spesielt tvil om at han er utrolig evnerik?

rine sa for 12år siden:

Mener du at du i løpet av 12 års skolegang bare traff på to dyktige lærere, mkj? :undrer:

mkj sa for 12år siden:

Nei, det er vel å ta hardt i, men det var på en måte to veldig spesielle lærere.

Han ene var ungdomsskolelæreren vår i matematikk. Han snakker alle om som har gått på den skolen, og jeg greier ikke å sette ord på hvorfor han var så flink. Men han er den beste læreren jeg har hatt (og jeg har hatt samme foreleser i tysk som Bluen, og hun mente at han var den beste noensinne, men han her synes jeg var bedre om man blir truet til å sammenligne. )

Rett og slett en fantastisk fyr, som nøt respekt, var kompis, men rettferdig og faglig dyktig. Var litt sånn at jeg hadde dårlig samvittighet om jeg ikke hadde gjort leksene.

Så hadde vi en til, hun vil jeg ikke rangere som så utrolig god, men for de av oss som var de "flinkeste" så var hun bra. Vi fikk særoppgaver, og jeg tror over halve klassen jobbet 24/7 med disse over et par uker. Det gikk jo utover for eksempel engelsk hvor vi bare hadde en noe mer grå og uengasjerende lærer.

Hadde nok gode lærere også på småskolen i barneskolen, men det husker jeg ikke så mye av.

Adrienne sa for 12år siden:

Jeg er ikke mkj, men jeg hadde fire-fem helt elendige lærere, mange helt ok men ikke spesielt kravstore og en tre-fire helt fantastiske. Fransk- og historielæreren min på videregående var faglig sterk, streng og rettferdig, norsklæreren min på ungdomsskolen av samme kaliber. De er de eneste som fikk meg til å virkelig ville yte.

Norskundervisningen jeg hadde på videregående går det ord om i bygda enda, først en lærer som var mer opptatt av å være morsom enn han var av å følge pensum, andre året fikk vi en som viste seg å ha så store psykiske problemer at han til slutt både lot være å komme på jobb og si i fra og vikaren var en som gikk ut av videregående to år tidligere og nettopp var ferdig med militæret. Siste året fikk vi et råskinn av en lærer, men han fikk den utakknemlige jobben å lære oss tre års pensum på ett år. Det gikk unna, for å si det sånn. :knegg:

Katta sa for 12år siden:

Poenget mitt er at det vil måtte være en kontinuerlig skala her, det er ikke sånn at det finnes noe "de andre". Tror jeg. Eller mener du det er sånn at 97% av barna befinner seg under en strek og så kommer det et skikkelig hopp før den neste? Selvfølgelig er det sånn at det er noen som har større avstand til resten av klassen enn andre, men jeg tror ikke på at det er en liten gruppe som ligger et kvantesprang over de andre. For "de andre" er ikke en ensartet gjeng de heller.

Og noen av de smarteste vil slett ikke være utilpasse på grunn av manglende utfordringer, de vil ha det helt greit selv om de helt klart kunne lært mer.

Men noe av greia er vel at det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom modenhet i fag og modenhet sosisalt. Og at det ikke er slik at de med de største evnene er de med størst indre drive. Jeg har et barn selv som helt sikkert vil kunne beskrives som evnerikt etter de definisjonene som finnes. Og han har de karaktertrekkene som ofte beskrives i samme åndedrag. Jeg er imiderlitid litt i tvil om det nødvendigvis hører sammen selv om det gjør livet hakket vanskeligere.

Input sa for 12år siden:

I løpet av barne- og ungdomsskolen hadde jeg bare 6 lærere totalt, siden de alle underviste i flere fag. Det er bare én av dem som jeg vil kalle dyktig. De andre var sikkert helt normalt gode.

mkj sa for 12år siden:

Enig i det altså, at overgangen er glidende. Dessuten er det bare et fåtall av ungene som IQ-testes, så man kan jo aldri vite presist hvem det gjelder, men de av ungene som har problemer grunnet manglende tilpasset opplæring, bør jo få det uavhengig av hvor de er på IQ-skalaen.

rine sa for 12år siden:

Nettopp, og jeg vil jo anta at det er slik med de fleste av oss, at vi er "helt normalt gode" i jobbene vår, eller?

Tjorven sa for 12år siden:

Han er definitivt flink i matte (og de fleste andre fag). Man han er sosial nok og ser ut til å være en veltilpasset liten kar. Det er liksom opplest og vedtatt at de evnerike barna skal ha problemer med å finne seg til rette. Det har han overhodet ikke. Han er en utrolig grei og enkel unge. Han er heller ikke typen som stiller en million spørsmål og kommer med innsiktsfulle kommentarer.

Han kom aldri på å fortelle oss at han syntes skolen var så kjedelig. Hjemme sa han at alt var greit. Det var læreren som tok opp dette som et problem (og ja: læreren hans er verdt sin vekt i gull). Men jeg ser jo at nå som han gjør oppgaver på et annet nivå så er det ikke lenger noen diskusjon om å gjøre lekser. Nå gleder han seg til å gjøre dem.

Input sa for 12år siden:

Eh, ja. Og da er det vel ikke noe i veien for å si at man bare har møtt to dyktige lærere?

Jeg har gått på én barneskole, to ungdomsskoler og tre forskjellige videregående skoler. Jeg har møtt til sammen TRE lærere jeg vil betegne som dyktige. Både utifra hva jeg følte da, og hva jeg har lært i ettertid.

Katta sa for 12år siden:

I løper av mine år på skolen møtte jeg mange flinke lærere. Det er imidlertid de som virkelig var dårlige som huskes best. :knegg: Jeg hadde en middels lærer i alle fag på barneskolen. En god matte- og naturfaglærer på ungdomsskolen, tre gode og en håpløs realfagslærer på VGS (som fikk opp de 6 med best snitt på hele skolen til muntlig eksamen, der fikk han et snitt på klassen han ikke hadde fortjent), en grei lærer i engelsk på ungdomsskolen og en helt håpløs i norsk og fransk. Men så en veldig god norsklærer på VGS, og først ei veldig flink ei i fransk som ble avløst av en helt håpløs som hadde fastere jobb, dessverre. Alle lærere jeg har hatt i samfunnsfaglige fag har vært helt gjennomsnittlige tror jeg.

Mao - gode lærere: 5 stk.

Skilpadda sa for 12år siden:

Det er klart det er en glidende overgang på IQ-skalaen, det er jo ikke akkurat noen eksakt vitenskap, dette. Det er vanlig å bruke 130 som omtrentlig grense for det man kaller "begavede barn" - men det er klart det er liten forskjell på 128 og 130, og stor forskjell på 130 og 160. Som Katta er inne på, er det ikke sånn at alle over 130 er én type og alle under er en annen.

Grunnen til at jeg trakk inn konkrete tall her var fordi rine spurte om hvor mange "begavede barn" det egentlig dreier seg om, og jeg var nysgjerrig selv også. Jeg ble overrasket over hvor stort tallet var, og tenkte at kanskje flere kunne være interessert i det.

Katta sa for 12år siden:

Ja. Og jeg tror man kan være såkalt evnerik og sosialt så gjennomsnitlig at man bare glir inn, og evnerik og sosialt umoden eller evt sosialt sett litt på siden. Forskjellen er vel at man kan ha noen barn som er direkte utilpasse fordi de ikke får faglige utfordringer og som reagerer på noe av samme måten som de mindre sterke elevene som ikke skjønner noe på skolen. (Det blir jo noe av det samme, det som undervises er kjedelig og fullstendig irrelevant for dem). De kommer i tillegg til alle de som ikke når sitt potensiale fordi de kan endel mer enn gjennomsnittet.

Og jeg vil påstå at hvor mange som ikke får nådd sitt potensiale ikke bare er avhengige av sin egen iq, men også hvem som ellers befinner seg i den klassen. Jo mer læreren faktisk frigjøres til å undervise fra gjennomsnittet og opp istedenfor ned, jo mer vil det komme alle de som idag lærer lite til gode. Også de aller smarteste. Jeg tenkte ikke sånn før, men etter å ha fått en lærer og en klasse til barnet mitt hvor det fungerer mer sånn ser jeg at det finnes muligheter i et vanlig klasserom også.

rine sa for 12år siden:

Selvfølgelig er det ikke noe i veien for å si det, men jeg har lenge følt veldig sterkt på at det blir forventet mer av lærere enn av de aller, aller fleste yrkesgrupper, og følelsen blir ikke svakere etter å ha lest denne tråden.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg har ellers hatt stort sett greie, flinke lærere, det jeg kan huske. Det var et veldig lite mindretall som jeg mener var dårlige (og et enda mindre mindretall som jeg syntes oppførte seg dårlig), og et noe større mindretall som jeg synes var virkelig gode.

Najade sa for 12år siden:

Jeg må bare si at vårt møte med skolen har vært positivt, og jeg opplever at ungene blir sett og lærer utrolig mye.

Men litt påfallende er det at de to kontaktlærerne som har hatt Smitt, begge var helt enige i at Smitt var i behov av tpo, og de hadde jo observert det samme som oss. Men de gjorde jo ingen tiltak eller fremstøt før vi tok det opp, så jeg oppfatter det jo slik at det bare tas i om det blir et problem. Og det har ikke vært problematisk på skolen, fordi han er veldig opptatt av å gjøre det riktige. Men hjemme har han kjedet vettet av seg, klaget på leksene, klaget på oppgavene de gjør på skolen m.m.

Jeg er overbevist om at han etterhvert hadde blitt en urokråke på skolen, og det er ikke så lett å nøste opp dette seinere i skoleforløpet. Tror jeg.

Tallulah sa for 12år siden:

Dette er feil, altså. Selvsagt er det stor forskjell på de evnerike barna, akkurat som alle andre barn.

safran sa for 12år siden:

Er det egne tester for barn? Jeg kjørte for moro skyld Mensa-testen på jentene for et par år siden, men den er kanskje beregnet kun for voksne?

zinatara sa for 12år siden:

Min ble testet med WISC. Tror det er den som er vanlig å bruke.

Skilpadda sa for 12år siden:

WISC, ja. :nikker:

safran sa for 12år siden:

Aha. Jeg ser liksom ingen grunn til å få gjennomført en skikkelig WISC-test, men det var morsomt å se resultatet på Mensa sin hjemmetest. Kanskje det fins tilsvarende på nett for barn/ungdom?

Tallulah sa for 12år siden:

Sønnen min har tatt en WISC-test, men jeg husker ikke det nøyaktige resultatet i tall. Jeg er usikker på om vi snakket om det i det hele tatt. Han lå skyhøyt på noe, litt høyt på annet og helt normalt på noe. Jeg har ingen formening om hans IQ er over 130, eller om han er i kategorien "evnerik". Jeg er ikke spesielt interessert i å vite det heller, egentlig. Jeg er bare interessert i at han, og alle andre skal ha en meningsfull hverdag. Hadde man i større grad fått til dette hadde det nok ikke kommet en motreaksjon med mye snakk og kategorisering av "evnerike" barn.

Toffskij sa for 12år siden:

:jupp:

rine sa for 12år siden:

Seriøst, driver dere og IQ-tester barna deres? :hehehe:

Skilpadda sa for 12år siden:

Kutt ut snipingen, da. Jeg blir så utrolig lei og provosert av at du som lærer sier sånt. Det er helt vanlig å ta en WISC-test som ledd i en utredning av mange læringsvansker og andre utfordringer og problemer som barn kan ha, særlig i forhold til skolen, og du vet fint lite hva som er bakgrunnen hos noen av oss. Poenget er jo blant annet å vurdere evnenivået for å se om det kan være en medvirkende årsak til utfordringene barnet har - og det kan det være i begge ender av skalaen. Dessuten kan ubalanse i evner på ulike områder være grunnlag for utfordringer, det også.

zinatara sa for 12år siden:

:jupp:

Jeg har et barn som har en veldig ujevn evneprofil, men kommer innenfor evnerik samlet sett. Det vil altså si at på noen områder ligger hun mange år over sin egen alder, mens på andre ligger hun 2-3 år under. Men for oss er det viktigste at hun holder følge med resten av klassen, samtidig som det ikke blir for mange stressfaktorer i livet hennes. Dermed har hun nok med det hun skal gjøre og vi presser ikke på for å få undervisning på høyere nivå. Da får hun heller bruke det overskuddet hun har til å lære ting om det hun interesserer seg for på fritiden.

rine sa for 12år siden:

Vel, jeg synes-generelt-at det testes litt for mye i norsk skole, selv om jeg selvsagt vet at testing er til god hjelp for noen. Dere får heller bli provosert og lei over at jeg er lærer og mener det, men det er fordi jeg er lærer jeg mener det.

Skilpadda sa for 12år siden:

Jeg blir ikke provosert hvis du sier at du som lærer synes det er for mye testing i norsk skole. Jeg ble provosert av at du, slik jeg leste deg, gjorde narr av foreldre som IQ-tester barna sine. Det synes jeg er en usaklig og latterliggjørende måte å si det på.

rine sa for 12år siden:

Skilpadda: Jeg leste litt fort nedover og ting som Mensa, "klart vi tester" og "finnes det tester på nett?" dukket opp fortløpende. Da ble jeg litt lattermild. Selvfølgelig burde jeg tenkt at det finnes mange med gode grunner for å teste (jeg vet jo det) og selvsagt burde jeg ha lært, etter å ha tråkket i baret så mange ganger, at generell fjasing med ting som kan være såre for mange, ikke er smart. Iallfall ikke hvis jeg ikke har god tid til å forklare meg etterpå. Kanskje det er jeg som burde la meg teste? :gruble: :slow learner:

Skilpadda sa for 12år siden:

Den er grei, rine. :)