Hyacinth sa for siden:
Det kan nok stemme, særlig i 95-96. I 1993 var det 5% av Norges befolkning som brukte Internett. Så vanlig kan man vel ikke kalle det.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjon av reiser, reisemål, og fremmedspråk.
Hyacinth sa for siden:
Det kan nok stemme, særlig i 95-96. I 1993 var det 5% av Norges befolkning som brukte Internett. Så vanlig kan man vel ikke kalle det.
Katta sa for siden:
Jeg møtte internet på universitetet i 1995. Før det hadde jeg hørt om det som et fenomen nærmest. :knegg:
Niobe sa for siden:
Ja, mulig det var mest siste årene, men mannen min er jo et år eldre enn meg. Nå var riktignok han veldig datainteressert, og gjennom jobben til svigerfar fikk de veldig tidlig internett hjemme.
Nå skal det sies at skolene på stedet vi vokste opp var nokså langt fremme i bruk av IT. Det ble laget tv-innslag om barneskolen jeg gikk på, fordi vi hadde tilgang til datamaskiner og lærte tekstbehandling. Skolen arvet nemlig maskiner av et oljefirma med base der vi bor. #oljebarn :knegg:
Tjorven sa for siden:
Jeg tror NHH lå litt bak skjema på it. Jeg avla en eksamen der i "databehandling" i 1996 hvor jeg skrev side opp og side om cd rom'ens fortreffeligheter. Og fikk en grei karakter.
millact sa for siden:
Men, tilbake til spørsmålet. Jeg kan huske at jeg og min bror var hjemme et par dager alene mens mine foreldre var bortreist. Synes å huske at de var på kurs i Oslo, men kan ta feil. Jeg var neppe mer enn 13 år eller noe sånt, han litt yngre. De visste de kunne stole på meg. Jeg har aldri hatt fester, kunne ha venner på besøk, men vi drakk ikke og hygget oss bare som venninner gjør.
Kan huske jeg skulle ha klassefest på vgs, første klasse. Mine foreldre var hjemme, men i en annen etasje. Det var jeg glad for, for ryktet om at det var fest der gikk fort, gitt.
Jeg har foreløpig små barn, så hva jeg gjør når de er 16 vet jeg rett og slett ikke. Kanskje er de slik at de kan stoles på, kanskje ikke. Men, jeg ville hatt en back-up om de skulle vært hjemme, ville ikke vært komfortabel med noe annet.
Mest sannsynlig vil jeg lage en ferie hvor de begge ønsker å bli med, så altså litt på deres premisser. All den tid jeg er alene med dem har de i grunnen bare vært i Danmark og London med meg, så vi har mye vi skal utforske når de blir litt eldre. Jeg er glad i å reise og gleder meg derfor til vi kan ta litt mer "eksotiske" turer sammen.
Hyacinth sa for siden:
Ja, det høres ikke ukjent ut. Det er mange skoler som har blitt forsynt med avdanka olje-pc-er her i området. Haha, nå virker det jo helt absurd, men den gang var det jo helt normalt.
millact sa for siden:
Det kan godt hende de gjorde det. Jeg gikk der kun det ene året, tok engelsk for næringslivet. Så ble det siv.øk studier i USA i stedet.
millact sa for siden:
Var jo bra de kunne brukes!
Niobe sa for siden:
Ja, jeg ler litt av det nå. :knegg: Hvis vi ble fort ferdige med tekstbehandlingsoppgavene, så fikk vi spille Blocks 3D. :hyper: Jeg tror jeg la grunnlaget for tastehastigheten min allerede da. :knegg:
Isolde sa for siden:
Jeg fikk ikke lov å være med på ferie når jeg var 16. Var veldig skuffa når jeg ble tvungen til å være 2 uker hjemme alene i slutten av Mai mens mamma, lillebror, og besteforeldre reiste til Mallorca. Var greit å være hjemme. Ingen problem det. Men ville mye heller vert med på ferie. Men jeg reiste også på ferie til kjæresten min samme sommer. 2år i hans leilighet på andre siden av landet. Hadde ikke vert sammen i mange ukene heller. Dumskap. Men er nå gift med han nå så helt idioti kan det ikke ha vert.
Når det kommer til internett så hadde jeg brebånd på denne tiden. Jeg har hatt internett hjemme siden jeg var 9år, og pc siden jeg var 3.
nolo sa for siden:
Jeg var hjemme alene i to uker den sommeren jeg fylte 17. Det var helt ypperlig for meg, og min bestefar var tilgjengelig på telefon. Eldstemann blir 17 i høst, og han får ikke være hjemme alene en helg en gang. Vi har ikke (friske) besteforeldre i nærheten.
millact sa for siden:
Ble du der i 2 år?
Dere er forresten unge, dere, tenk å vokse opp med internett.
apan sa for siden:
Jeg møtte Internett på NTNU i 94, man kunne gå inn på datasalen og trykke på mosaic. Og så skrev vi epost i pine sånn etterhvert. Jeg brukte det lite før i 96, tror jeg.
Jeg synes en 16åring kan slippe å være med på ferie om det er andre den kan være med, nære besteforeldre eller noe. En 16-åring hjemme alene en uke er uaktuelt.
Jeg skjønner at en på 16 synes Norway cup er kjedelig.
Teofelia sa for siden:
Det vil jeg tro, siden WWW ikke ble fritt tilgjengelig før i -93. :humre: (Det har eksistert bare siden -91.)
Jeg holdt kurs i bruk av internett i -94, og da var WWW noe vi nevnte det siste kvarteret av et tretimerskurs, under headingen "Ganske unyttig, men kan komme til å bli stort en dag". :knegg:
Neket sa for siden:
Jeg fikk forbud mot å være med på familieferie etter to uker på Kreta når jeg var 15, sur og ufordragelig. :humre: Men jeg var fornøyd med det altså. Neste gang jeg ble invitert med på ferie var jeg 19 og hadde flyttet hjemmefra. Jeg jobbet stort sett om sommeren, og koste meg hjemme. Jeg hadde en fest som gikk litt over stokk og stein en gang, men da var foreldrene mine på helgetur, ikke lang ferie. Og det gikk jo fint, men det er ikke ideellt at 100 stykker kommer når man er 16 år. Heldigvis var alle veldig hyggelige, og jeg hadde i et anfall av ansvarlighet låst inne alle de dyre glassene og all alkoholen til mamma og pappa.
Jeg er usikker på hva vi kommer til å gjøre hvis ungene ikke vil være med. Jeg vil tro at vi satser på gøy ferie de vil være med på, men vil de ikke kan de sikkert få være alene litt, gitt at de er ansvarlige. Jeg elsket det husker jeg. En tusenlapp på benken til mat og to uker helt alene - det var himmelsk.
Chanett sa for siden:
Jeg hadde sommerjobb fra jeg var 13 år. Men jeg hadde alltid ferie likevel. Internett møte jeg på høyskolen på midten av nittitallet. Da var jeg voksen. knirk
Neket sa for siden:
Sommerjobben min var forresten den samme som helgejobben. Jeg jobbet på en cafe, og jobbet tilnærmet fulltid om sommeren, så de heltidsansatte fikk tatt ferie.
Candy Darling sa for siden:
Jeg var på min siste familieferie da jeg var 15, og det kjentes som ett år for lenge. Da jeg var 16, bodde jeg alene hele sommeren i byen i farmors hus og hadde sommerjobb som vaskehjelp og så ikke et menneske.
Og drev med chat og ftp fra 91. Knirk.
Puslingen sa for siden:
Familieferie? Eg har sett at mamma har eit bilete i albumet der me visstnok var på ferie. Ser ut som om eg var 3-4 år gamal. Eg kan i alle fall ikkje hugse det.
Om mine får vera åleine heime når dei er 16- 17 år, kjem nok heilt ann på ungane og miljøet. Til no har eg ikkje høyrt noko om fester med hundrevis av uinviterte gjester i vårt nabolag. Me kjem nok uansett til å forsøkje å ha dei med lengst mogeleg, men ikkje fordi dei ikkje får vera åleina.
Sjølv fekk eg knapt vera åleina heime før eg flytta heimefrå. Mor mi hadde bestemt seg for at eg var ein frekk og ufordragleg drittunge som ikkje var til å stole på. :sukk:
Sneglo sa for siden:
Jøsses.
Mange fantastiske foreldre her. :gruble:
Selv flyttet jeg som 15åring, så det var ikke snakk om noe ferie etter den tid.
Mine egne barn, vel jeg ser for meg at yngste hvertfall vil være med mamman sin på ferie til hun blir 30. :knegg: Så får se hva ståa blir når hun blir eldre. Men om de har lysst å være hjemme, vel ja, da får de vel kanskje det om jeg har noen som kan sørge for at det IKKE blir noe hjemme alene fest.
Himmel jeg har vært på noen hjemme alene fester oppigjennom tennårene. Og jeg lovte meg selv den gang til og med at mine barn skulle aldri få ha det nei. :p
apan sa for siden:
Jeg var forøvrig med på ferie siste gang da jeg var 20 år, og det er helt utenkelig for meg at ikke vi skal ha ferier når barna går på videregående som de har lyst til å være med på. Da får vi rett og slett se om vi finner ut av det sammen og blir enige om noe for alle parter.
Filifjonka sa for siden:
"Familieferie" var ikke noe som omfattet utenlandsturer og uker i Thailand da jeg var liten, ihvertfall. Det var å kjøre (av og til ta toget) 120 mil til gården til besteforeldrene mine, og der hadde vi veldig fine ferier. Fikk også sett mye av Norge underveis. Da jeg var 12 år var på en ukes ferie i sommerhus i Danmark. Det er ganske rart å tenke på hvor annerledes det har blitt. Mange småbarn har jo vært mer ute og reist enn det jeg som nærmer meg 50 har.
nolo sa for siden:
Ikke sant, Fjonka. Jeg var i utlandet første gang da jeg var ti. Minsten min er ni, og har vært i mer enn ti land allerede.
Sneglo sa for siden:
Tenker det har litt med hvor tilgjengelig verden er blitt i forhold til hva den var.
Himmel, husker vi skulle til Bodø for 20 år siden el no sånnt. Og himmel for en pris. Var jo sånn type 6-7tusen per person. :knegg:
Idag kan du fly til Spania for 299kr.
Så det har nok med på å gjøre dagens barn vesentlig mer bereist enn vi foreldre var når vi var små.
Filifjonka sa for siden:
Ja, selvfølgelig har det det.
Divine sa for siden:
Jeg tenkte på det senest i helga da jeg så på FB hvor mange mor&barn-turer til London jeg hadde i feeden min. Ta med ungene til London på konsert, f.eks. Hadde ALDRI skjedd i min tid. Vi var i syden tre ganger på 1,5 år da jeg var 7–8, men etter det var vi aldri lengre enn Sverige. Da jeg var 12 dro vi til Vasa. Det var nesten litt galskap. Såååå langt. Da jeg reiste som utvekslingsstudent til USA da jeg var 17, var det ni år siden jeg hadde vært oppe i fly. Feriene ble stort sett tilbragt hos besteforeldre eller hjemme.
Jeg var for øvrig på min siste familieferie da jeg var 14. Jeg tror dog ikke jeg var hjemme alene noe særlig før jeg var 18. Ikke fordi jeg ikke fikk, men fordi jeg var hos besteforeldre og venner mens resten av familien var på ferie.
Min eldste har fått være alene hjemme siden han var 16. Vi har hatt en eller annen voksen-backup i tilfelle sykdom og sånn.
Harriet Vane sa for siden:
Jeg flyttet hjemmefra som 16-åring og har aldri vært på ferie med foreldrene mine noen gang. En og en av dem på veldig korte turer, men aldri alle søsken og aldri begge foreldre. Etter fylte 15-16 hadde jeg virkelig ikke noe behov for å være med familien på ferie heller, jeg ville virkelig virkelig være voksen og selvstendig. For min del innebar det at jeg var ansvarlig og jobbet.
Min eldste nærmer seg tenårene og jeg er veldig opptatt av å lære henne å klare seg selv. Jeg synes at omsorg for store barn innebærer å la dem lære å håndtere ting på egen hånd og ta kloke valg, diskutere dilemmaer og få inn en del valg på autopilot sånn at de faktisk velger rett på første forsøk når de står midt oppi det.
I jobben min - der jeg møter veldig mange store ungdommer/unge voksne opplever jeg en infantilisering fra foreldrenes side. Disse - som for halvannen generasjon siden ville vært gift og i full jobb- er totalt hjelpeløse. Foreldrene ringer for dem, skriver for dem, ordner alt praktisk for dem og diller og duller så det er helt pinlig. Når skal de begynne å ordne opp selv, egentlig? Hvis noe skjer - om det så er tryning i fylla eller en dårlig eksamen - så er det noen andres feil. Det finnes en masse hederlige unntak og veldig mange flotte ungdommer, men jeg må si jeg overraskes av at mange som gjør feil eller ikke presterer det de burde/ønsket skylder på andre og til og med har nerver til å bli rasende på andre.
Så ja, om min sekstenåring ikke har lyst til å være med sine mye yngre søsken på ferie i to uker, så er det greit. Vi bor i et nabolag der hun kan ses litt etter og passes på av gode naboer. Hun kan være hos besteforeldre og skjemmes bort hvis hun ønsker det eller hun kan være hos de andre besteforeldrene og jobbe og være med de kule små-onklene sine hvis hun heller ønsker det. Hun skal forøvrig jobbe i to uker denne sommeren og jeg ser på det som en selvfølge at hun jobber sommeren 2018.
Polyanna sa for siden:
Jeg er spent på hvordan dette vil bli, kjenner jeg. :gruble:
For meg er ferien også viktig som "familieprosjekt" og teambuilding. Da er vi sammen bare oss 5 og det er viktig for oss som en enhet. Jeg håper det vil vare ved lenge. Men det er bare 1,5 av ferieukene som er det, resten er mye samvær med storfamilie og venner. Jeg trog jeg vil pushe/tilrettelegge for at den ene felles ferien er for oss alle så lenge som mulig, men resten er ikke like "hellig".
Angående å være alene hjemme så aner jeg ikke, det får vi ta når vi kommer dit.
rine sa for siden:
Jeg ser for meg at jeg ville ha vært med på ferie dersom vi hadde reist til USA eller noe annet spennende da jeg var 17, men foreldrene mine dro mest til Danmark/Sverige eller rundt omkring i Norge og da var det mer fristende å være hjemme. :nemlig: Nå var det veldig få av min foreldregenerasjon som dro så veldig langt på tur på åttitallet og begynnelsen av nittitallet, så jeg tror min familie var ganske gjennomsnittlig hva ferieturer angikk?
Nå er det jo så klart andre boller, og jeg tror nok at vi kommer til å prøve å legge ferieplaner som tenåringen har lyst til å bli med på, men aldri i livet om jeg drar et sted jeg har null interesse av å dra til bare fordi han ønsker det. Min lommebok = jeg bestemmer. :nemlig:
Tenker ellers veldig likt som HV, ser jeg, både ang. jobb og selvstendighet hos barn.
allium sa for siden:
:nemlig:
Derfor drar vi ikke til Svalbard, selv om det er det attenåringen helst vil.
Niobe sa for siden:
:nemlig: Vi var på noen sydenturer, men de aller fleste feriene bestod i å reise på hytta. Som var en knøttliten hytte i heia, med utedo, uten innlagt vann og strøm. Det fristet ikke mye da jeg var tenåring. Ikke nå heller.
Fintdethei! sa for siden:
Jeg hadde kanskje klart å lokke eldste med på ferie om det ble USA, men det har jeg faktisk ikke penger til nå. Tror ikke det er feriene våre i seg selv som er kjedelig, heller det at hun må tilbringe tid med sine foreldre og småsøsken som er problemet.
Neket sa for siden:
Vi var i sydenland annenhvert år når jeg var liten. Når vi ikke var der var vi på båtferie i Oslofjorden eller til Sverige. Jeg tror sydenturer var helt vanlig på 80-tallet? Men ikke mer eksotiske ferier tror jeg.
rine sa for siden:
Sydenturer vanlig på 80-tallet? Verken jeg eller noen av venninnene mine fra barndommen dro til Syden i feriene, i alle fall. Jeg tror at min familie hadde sånn midtpåtreet-økonomi da jeg var barn. :vetikke:
Niobe sa for siden:
Jeg vil ikke si det var vanlig. Tvert om. Jeg kjenner like mange som ikke var i syden i det hele tatt som barn, som de som reiste en del.
Sneglo sa for siden:
Jeg var ikke i syden før jeg var 15. Samme med mange av mine veninner var ikke i syden før de var gamle nok til å reise alene.
Så i min omgangskrets var det ikke vanlig.
Blå sa for siden:
Denne synes jeg det er vanskelig å forholde meg til før mine er litt eldre. Problemet er at det ikke kommer så mye an på egne barns modenhet, men på de som er rundt dem.
Eldste, på 13, begynner på ungdomsskolen nå, og jeg må simpelthen vite mer om ungdomsmiljøet rundt oss før jeg sier noe om det. Slik det er nå ville jeg ikke ha problemer med å la henne ta ansvar for seg selv. Hun kan lage mat, hun skjønner at døren må låses om natten og hun er i stand til å komme seg i seng i en skapelig tid. Jeg ser for meg at hun om 2-3 år fint kan være alene hjemme i en uke med besteforeldre i telefonavstand. Og vi har, enn så lenge, friske besteforeldre.
I går var hun og lillesøsteren for første gang alene hjemme om kvelden mens mannen og jeg gikk på teater. Det gikk helt strålende. De hadde spist kveldsmat og var på vei i seng da vi kom hjem. Akkurat på den tiden vi hadde avtalt.
Jeg håper at mine barn vil være med oss på ferie lenge. Vi har det fantastisk hyggelig sammen alle fire slik som det er nå og jeg kommer nok til å legge mye inn på at vi skal finne et feriemål som alle synes er hyggelig og som vi kan samle oss om i ca to uker om sommeren. Barnene har jo uansett masse flere ferieuker der de kan arbeide eller henge med venner. Om de får sommerjobb er jo en annen sak. Min 13 åring er heldig nok til å allerede ha en liten deltidsjobb, som forhåpentligvis fører til sommerjobb. Men den er skaffet gjennom kontakter og jeg tror ikke det hadde vært mange muligheter for henne på det åpne jobbmarkedet.
Neket sa for siden:
Der jeg bodde var det hvertfall ganske vanlig, og det var absolutt ikke noe riking-strøk. :vetikke: Vi hadde også midtpåtreet-økonomi tror jeg, men jeg inbiller meg at farfar ofte betalte, han var med på de fleste turene.
apan sa for siden:
Vi var kun på camping i Sverige og hos bestemor til jeg var 12, men hadde noen mer eksotiske ferier etter det. Da jeg gikk på videregående var vi på biltur i Europa og i USA, og det var jo veldig kjekt å være med på - når det er sagt, elsker jeg teltferiene i Sverige også.
Enig, jeg kjenner knapt noen som var i syden på 80-tallet, tror jeg.
Mei sa for siden:
.....
Candy Darling sa for siden:
Altså, eksen min hadde ikke fysisk vært i et fly før vi dro hjem på juleferie fra Trondheim som ferske studenter. Jeg hadde bare flydd et par ganger før. Det var ikke helt uvanlig.
rine sa for siden:
Når jeg tenker etter, tror jeg nok ikke det bare var et økonomisk spørsmål om folk dro til Syden eller ikke på 80-tallet. De mest eventyrlystne reiste nok sydover, mens de som syntes det var enkelt og greit å kjøre inn på danskebåten (slapp å snakke engelsk/veksle penger/spise skummel mat og alt det der) gjorde det. Den siste gruppen kan kanskje sammenlignes med de som drar på charter i dag? :vetikke:
Candy: Jeg var 20 år første gang jeg reiste med fly. :nemlig:
Harriet Vane sa for siden:
Jeg var 19 første gang jeg fløy. Min datter var 6 mnd.
Candy Darling sa for siden:
Min sønn var 4 uker i Dominikanske republikk da han var 4 til 5 måneder. Min datter like så, i Brasil. :knegg:
Neket sa for siden:
Jeg aner ikke hvor gammel jeg var første gang jeg fløy. :gruble: Jeg fløy ganske mye, jeg ble støtt og stadig sendt til besteforeldre i NordNorge, med "jeg reiser alene" lapp på magen. Jeg vil tro at jeg sikkert var baby første gang jeg fløy, siden begge besteforeldrene bodde nordpå når jeg var liten. Begge ungene fløy som babyer.
Akkurat det å bli sendt avgårde med fly alene tror jeg ikke var så vanlig, ingen jeg kjente drev med det hvertfall.
Filifjonka sa for siden:
Jeg fløy (innenlands) noen ganger da jeg var helt liten og det fortsatt var sekstitallet, så ble det ikke flere flyturer før jeg var 15 og dro på språkreise til England.
Fibi sa for siden:
Frem til jeg fylte 18 var vi på to ferier i utlandet, om man ser bort i fra jenteturen mamma og jeg hadde til Danmark med Haga Bussreiser da jeg var 10. En uke i danmark, og to uker i england. Utover det var det båtturer, hytteturer, og bilferier som gjaldt. Og flere uker på østlandet hos tanten min, som gjorde at jeg snakket kav drammensdialekt da jeg kom hjem til Stavanger. :knegg: Fine ferier, og mange flotte opplevelser.
Vi drar ikke på utenlandsferier hvert år. Faktisk har vi vel vært på to i løpet av de elleve årene vi har hatt barn. Vi har ikke prioritert det økonomisk, selv om det hadde vært veldig gøy. Vi har hatt en uke i feriehus i danmark, sammen med foreldrene mine, og vi hadde en uke i Gdansk for to år siden. Planen var egentlig å dra tilbake til Gdansk i år, men så fikk vi plutselig barn nr tre på vei, så da blir det hjemmeferie i år også. Men vi drar på stranda, på båttur med foreldrene mine, og plasker i bassenget hos svigermor, så vi får jammen ferie vi også. :jupp:
apan sa for siden:
Det er ingen motsetning mellom å bli voksen og selvstendig og å være med foreldrene på ferie når de er 15-16 år. Jeg synes det er helt greit at man kan finne andre løsninger for en 16-åring, men dette har virkelig ingen sammenheng med annen putesying under armene til barna.
Det er ikke noe problem å bli et voksent og ansvarlig menneske, og likevel være med lenge på ferie. På samme måte som man godt kan bli et totalt uansvarlig menneske og ikke være med på ferie noen gang.
Men det er klart at hvis foreldrene i oppveksten hele tiden skisserer at når man er 15-16 år er det på tide å ta ansvar for eget liv, og at det innebærer at man ikke er med på ferie, kan man ikke vente at de vil være med på ferie i den alderen heller.
Polyanna sa for siden:
Jeg syns liksom vi nettopp har kommet dithen at det er virkelig utelukkende HYGGELIG å være sammen, oss fem. :p Altså, det har vært mye kos før også, men det er jo minst like mye halloi som kos mens de er i barnehagealder. Bleieslutt midt i ferien, sutring om mat, krangling, kjeeeeder meg (fordi de ikke leste bøker enda), måltider som ble lange, venting på restaurant.... Nå har vi jo lange, sammenhengende samtaler som inkluderer alle fem, liksom. Det er jo fantastisk! Jeg har IKKE lyst til å tenke på at rett rundt hjørnet så er det slutt på det igjen!
Selma sa for siden:
Jeg er litt overrasket over hvor voksen mange synes at 16-åringer er i denne tråden. Det er temmelig utenkelig at eldstejenta (15 år) ikke skal være med på ferie neste år. Jeg er også ganske sikker på at hun selv ser det som en selvfølge at hun skal være med på ferie. Jentene liker heldigvis både sol, strand og storbyer like godt som sine foreldre så jeg ser for meg flere år med kjekke familieferier framover. Vi har det jo så kjekt sammen på tur!
millact sa for siden:
Når endret det seg til at det ble HYGGELIG? Yngste er snart 6 og snart skolegutt, så jeg ser kanskje snart en ende på det? De to har kranglet endel denne helgen. Det må da snart ta slutt?
Niobe sa for siden:
For meg har det vært kos å reise på ferie med barna helt fra de var bittesmå. Begge våre elsker å reise og har vært en fryd å ha med, enten det er biltur til Dyreparken eller fly til USA. Hele familien gleder seg, og mannen min og jeg snakker ofte om det gode feriehumøret barna våre har. Og det har bare blitt kjekkere og kjekkere. Minsten er jo 4 år allerede!
Polyanna sa for siden:
:knegg:
Jeg vil ikike gi noen løfter heller, men jeg har følt at det har vært en gravis prosess, men særlig det siste året, etter at minste har blitt skolegutt, så har jeg følt at vi har levd i en harmoniboble. Alle tre barna har en fase der de er veldig "på plass" i livene sine og trives godt på skole, i vennskap og med aktiviteter, og det hjelper veldig på ALT.
Polyanna sa for siden:
Ja, vi har også alltid kost oss, altså, og våre er også på sitt beste på reise, nesten, men når alt det småbarnsstyret som jo er der, men man tar for gitt når de er små, blir borte, så er det bare harmonien tilbake og det er så FINT! :hjerter:
Niobe sa for siden:
Ja, det merkes godt at minsten er 4, altså. Mye mindre tid og krefter går til denne "småbarnsoppfølgingen". Men jeg har aldri opplevd det som "styrete" å reise med småbarn. Våre er vel greiere på tur enn hjemme, egentlig. :knegg:
Apple sa for siden:
Jeg var ganske ung da jeg fikk være hjemme alene en natt. Rundt 13. Da var venninnen min og jeg hjemme med småbrødrene våre. Var ellers endel hjemme alen i helger sånn fra 14/15-års alder, mener jeg. Elsket det og fant ikke på så mye tull, tror jeg. Hovedferiene var jeg dog alltid med på. Til jeg var rundt 20. Det var de feriene jeg hadde mulighet til. Var stort sett Danmark, Sverige og Tyskland. Elsket fornøyelsesparker og da jeg ble eldre var det shopping, restaurantbesøk osv som trakk. Billig snop på Danskebåten.
Vi var aldri i Syden, men uvanlig var det ikke blant mine venner. Jeg reiste ikke med fly før jeg var 14 og det var uvanlig. Jeg er født i 76. Vi dro på bilferier, ett år kjørte vi helt til Østerrike og Ungarn! Det føltes vilt og eksotisk. :humre:
Ungene mine har reist med fly fra ca 3 måneders alder og sånn ca 4- 6 ganger i året.
Jeg håper ungene vil være med så lenge som mulig. Om de får være alene hjemme endel kommer an på så mye.
Malama sa for siden:
Ei i klassen min dro på sydenferier da vi gikk på barneskolen, sånn på siste del av 80-tallet, de andre begynte nok senere.
Jeg, vel, en gang, Malta for straks 7 år siden, bryllupsreise. Jepp.
Vel, kanskje neste år?
Hvor lenge ungene vil være med har jeg ikke egentlig tenkt så mye på, de er små enda. Jeg sluttet vel selv ikke før jeg var... tror jeg var med siste gang når jeg var 19 jeg.
Bokormen sa for siden:
I fjor leste jeg ut 6 eller 7 bøker i løpet av to ukers ferie, det er rekord siden vi fikk barn. :D Vi er glade i å reise og har vært mye på tur med barna helt fra de var bittemså. Men avslappende var det jo ikke da de var 1-2-3 år, de har ikke likt å sove på dagtid, og begge var av den aktive sorten som måtte gjetes hele tiden.
Harriet Vane sa for siden:
Det har alltid vært koselig å være på ferie, men jeg tror at i år og neste år blir høydepunktene for ferie sammen. Ungene er store nok til å kunne bære ting selv, trenger ikke fotfølges på samme vis og små nok til at de synes det er hyggelig å være med familien.
Jeg mener det er bra og riktig å løsrive seg og faktisk ikke ha så lyst til å være med familien hele tiden når man er fjortis.
løve70 sa for siden:
Jeg er oppvokst med at ferie er noe som skal prioriteres og at den helst skal gå et sted man er sikret sol og varme. Dette har jeg (muligens..) tatt med meg videre i livet. Foreldrene mine var langtfra rike, men ferie var prioritert. I begynnelsen var det telttur, så økte standarden med årene. Vi reiste ikke på så mange charterturer, men noen ble det. Hadde ikke inntrykk av at det var så vanlig på den tiden (født 1970) å dra til sørligere strøk. De fleste holdt seg nok til Sverige/Danmark.
Klarer ikke helt å huske hvor lenge jeg reiste sammen med foreldrene mine på tur. Da jeg var 16 var vi ihvertfall på en meget fuktig tur til Rhodos, tror ikke mine foreldre var helt fornøyd med den turen. Jeg hadde med en venninne og det var ikke så mye vi så til foreldrene og broren min.
I og med at vi bare har ett barn, er det lettere å tilpasse ferien for alle og dermed håper jeg at hun velger å bli med oss på ferie en del år til.
Polyanna sa for siden:
I fjor så jeg meg rundt på et tidspunkt, der alle satt i hver sin solstol med parasoll over, fordypet i hver sin bok, og tenkte AAH, nå! er vi der!!!
Harriet Vane sa for siden:
Høres helt fjernt ut for min del. Prioritere ferie, liksom? Sol og varme? Jeg leste om det i bøker og blader, ellers var det helt fjernt.
Dette var min sommer:
Man blir brun, da. Og de hadde nå gudskjelov funnet opp walkmanen på 1980-tallet. Hvis det ikke var noen veldig kjekke sommerjobb-gutter man kunne snakke med.
Tjorven sa for siden:
Jeg synes alltid at ferie med ungene har vært hyggelig, men det har blitt veldig mye mindre jobb de siste par årene. Nå som de begge klarer å sysselsette seg selv med enten en bok, tegne, DS eller noe annet enn å springe rundt.
Jeg håper at ungene skal feriere med oss i mange år. I år skal vi "gjøre" østkysten av USA. Dette har mannen og jeg ventet lenge på, og de andre tingene vi drømmer om å gjøre tror jeg også vil inkludere barna i ganske lang tid fremover. Men selv takket jeg altså nei til tradisjonelle sydenferier for å få være hjemme alene og jobbe. Jeg ville faktisk helst det i ganske mange år. Når jeg begynte å studere ble jeg med foreldrene mine på ferie igjen, for da trengte jeg noen til å betale. :knegg:
Blå sa for siden:
Vi var aldri på Sydenferier som barn, og knapt i utlandet, før jeg reiste på språkreise som 14 åring.
Jeg ønsker at mine barn skal ønske å være selvstendige og ha lyst på et liv som ikke er i mine skjørtekanter. Men jeg ser ikke at det nødvendigvis er et tegn på uselvstendighet om man synes det er hyggelig å være sammen med sine foreldre i en eller to uker på ferie om sommeren. Og, som sagt, jeg håper at mine barn vil ha lyst til å reise på ferie med oss lenge. Allerede nå planlegger vi feriene delvis sammen og prøver å finne noe som alle vil synes er hyggelig. Og vi reiser veldig godt sammen.
Kanina sa for siden:
Vi er nok heller ikke kommet dit at ferie kun er hygge og avslapning. I dag har mannen bursdag, og jeg foreslo at vi kunne gå ut og spise sammen (på et antatt barnevennlig sted), men det vil han helst slippe, for han ser for seg at barna vil begynne å sutre over menyen, sitte urolig på stolen, mase og i det hele tatt. :hehehe: Så da kan man jo forestille seg en uke på reise med noe sånt som det. Det er morsomt og spennende og avvekslende, og hyggelig, men særlig mye avslapning er det ikke ennå. Det har jo blitt mye bedre, da. Barna har litt selvinnsikt, da. De vil skrive ukeplan for sommerferien, slik at det blir lettere å fylle dagene med noe annet enn krangling om hvem som skal leke hva.
Men dette er jo totalt sidespor, da.
Jeg var med på utenlandsferier da jeg var 16-18 år. Det var jo kjempespennende, og jeg trengte jo ikke gå sammen med foreldrene hele tiden. Men det er jo forskjellige ting som fenger forskjellige folk, helt uavhengig av alder.
Jeg forstår sønnen i HI meget godt, egentlig. Aller mest ønsker jeg meg hjemmeferie uten mas og kjas.
apan sa for siden:
Enig, jeg synes ikke det er noen sammenheng i det hele tatt.
Polyanna sa for siden:
Selvstendighetsdiskusjonen gikk vel mer på om 16-åringer var i stand til å være alene hjemme, ikke på om de skulle/ville være med på ferie.
Jeg HÅPER at mine vil både ha lyst til å være med oss på ferie og være i stand til å være trygt hjemme alene når de er 16, men jeg aner jo ikke.
(Ser for meg at det vil fordele seg slik: Barn 1: Vi ville kommet hjem til rotete hus og barn som hadde kost seg glugg ihjel og latet seg maksimalt i en uke. Barn 2: Vi hadde kommet hjem til strøkent hus og nybakte boller. Barn 3: Hjemme-alene-fest! :rairai: )
Blå sa for siden:
:fniser: av Polyanna.
Begge mine ville være som din nr 1 tror jeg. De ville klart å ta fint vare på seg selv, og ville sannsynligvis elsket alenetiden. Men det ville ikke vært særlig strøkent. Jeg ser for meg at vi ringer hjem en time eller to før vi kommer for å gi dem muligheten til å rydde opp i det verste.
007 sa for siden:
Helt enig. Eldste har jobbet siden han var 15, men var likevel med oss på ferie. Nå har han ikke vært med noen år, så da var det ekstra hyggelig å ha han med på fotballweekend og til Kanariøyene nå i vinter. Ferie sammen med familie har etter mitt syn ingenting med uselvstendighet å gjøre.him sa for siden:
Jeg ogsaa tror at jentene vaare blir med paa ferie i mange aar fremover, MEN jeg tror ogsaa det fordrer at feriene blir paa deres premisser, ogsaa. I mange familier er kanskje foreldre og barn saa like at man ikke reflekterer over det en gang, det bare blir slik automatisk. Eller at man er saa forskjellige at man har hatt det innarbeidet hele tiden at man har separate ferieturer eventuelt legger opp ferie slik at det blir litt av alt.Harriet Vane sa for siden:
Barn 1: Rotete hus og nybakte boller
Barn 2: Hjemme-alene-fest
Barn 3: gjest på søsterens hjemme-alene-fest :knegg: Og hvis alene: strøkent hus og nybakte boller.
Pelle sa for siden:
Nr 1: Passe ryddig, dog rotete rundt tv-spillgreiene. Null problem.
Nr 2: Vill og hemningsløs fest.
Señora sa for siden:
Nr. 1 her: Ser nesten ingen forandring i heimen bortsett fra et par tre tallerkener og hundre glass på rommet hans.
Nr. 2: Ser aldri for meg at han skal være alene noensinne :rairai: :humre:
Tallulah sa for siden:
Det var absolutt ikke vanlig i min krets på åttitallet. Da jeg kjørte til Spania med pappa da jeg var 11-12 var jeg den første i min klasse som hadde vært utenfor Skandinavia. Dette var på landet. Da en klassekamerat noen år senere skulle feire jul på Kanariøyene syns vi det var temmelig kreisi. Dette var i byen.
Min familie kjørte til Spania et par år, også var jeg med en venninne "hjem" til hennes hjemland, sydøst i Europa. Det var også en kjøretur. Da jeg reiste til USA som 16-åring hadde jeg kun flydd et par ganger før, og bare innenlands. Ferier var enten på landet hos familie, eller bilferier i Europa og Skandinavia.
Neket sa for siden:
Med mine to vil jeg tro at strøkent hus når vi kommer hjem er et sikkert tegn på at vill festing har vært på gang.
millact sa for siden:
Må presisere at det ER hyggelig å dra på ferie med barna. Vi koser oss alltid da, men jeg ser jo frem til yngste blir litt mer moden og satser på at det skjer en endring etter skolestart.
Anne C sa for siden:
Mine er vel omtrent her:
Nr 1: rotete hus, innestengt luft, tomt for alt av brus og søtt
Nr 2: hjemme-alene fest og damebesøk.
Chanett sa for siden:
Jeg lurer på hva som hadde skjedd og Chanett, 40år, hadde vært alene en uke? #drømmeromegentidboblervenninnerogkanskjeherrebesøk
Bayone sa for siden:
Det virker helt utopisk lenge til vår snart 13-åring kan være hjemme alene en hel helg. Nå vet jeg at veldig mye skjer i løpet av ungdomsskolen men nå virker det ikke som noe sånt er aktuelt på mange år ennå. Ser nok for meg at campingferien utgår om noen år og at vi må tilpasse oss ungdommene etterhvert. Nå er det ungene som vil på campingferie, de har venner vi møter hvert år som de henger sammen med.
Jeg husker jeg var med familien på ferie til jeg var 18 år. Vi reiste alltid på tur med en familie med barn på samme alder som oss så det var alltid veldig kjekke ferier. Var aldri i syden da, campingferie i Sverige eller sommerhus i Danmark.
Hyacinth sa for siden:
Mine er 10 og 12 og krangler fremdeles. Noe enormt. Den ene har spesielle behov, men jeg tror uansett at de har totalt ulike personligheter. Den eldste kjeder seg hele tiden og må aktiviseres. Den yngste trives i eget selskap og med en bok. De snakker surt til hverandre hele tiden, men søker likevel hverandres selskap. De oppsøker voksne konstant. Den eldste liker ikke forandringer og uforutsigbarhet. Vi blir tidvis gale på ferie, men at vi likevel reiser en god del, sier nok mest hvordan det er hjemme. Hjemmeferie er virkelig ikke noe bedre, tvert i mot.
Vi trives på tur, men det ER slitsomt.
millact sa for siden:
Mine er på en måte litt like. De kan ofte snakke surt til hverandre, men liker samtidig å være sammen. Når jeg ser tilbake har jeg likevel hatt det flott på ferie med dem de siste årene og gleder meg like mye til årets ferie. Det er deilig å ha fri sammen, ha late dager, ikke skulle rekke så mye og roe ned på en annen måte.
Hyacinth sa for siden:
Ja, vi koser oss også på ferie. Mer enn hjemme. Altså, hverdagene hjemme går greit, men fridager uten struktur er vanskelig for det ene barnet vårt, og det kan bli sur stemning i hele familien av det. Det andre barnet må man dessuten gjøre en stor innsats for å holde borte fra skjermer.
Men ferie er supert. Vi reiser så mye vi har råd til og også litt mer. Ungene er store på den måten at de kan være lenger oppe, trives på restsurant og kan tas med på ting. Men det er alltid situasjoner som ender med sutring, grining og klaging, flere ganger om dagen. Det er sånn det er. Og dersom vi ikke gjør noe bestemt, krangling. Ofte (som hjemme) er den mest utfordrende tiden etter leggetid. Og det faller tilfeldigvis ofte sammen med det tidspunktet mor har minst krefter...
millact sa for siden:
Jeg gleder meg til yngste blir bittelitt eldre, klarer litt mer, tør å smake litt mer osv. Da ser jeg for meg flere turer til varmere strøk, ikke bare Danmark (som forøvrig er veldig greit nå i hans alder). Han storkoste seg med besteforeldre på Tenerife i vinter, klaget aldri over flyturen som ble lang, blid og fornøyd. I grunnen bør han reise mer med dem.
Señora sa for siden:
Da kunne jeg vurdert å sykle til der du bor med min rosa champagne i en kjølebag.
millact sa for siden:
Vi kan sykle sammen.;)
Mirasol sa for siden:
Hmmm, usikker. Stoler på egne barn, men ikke på andre som kan finne på å dumpe innom. Men jeg er usikker på hva jeg sier om 4 år, da jeg selv har 16 åring. Han kan nok finne på å veie ferien i penger er jeg redd, rettferdighetssansen er til tider (for) stor. :dere skal på ferie i 1 uke, hva koster det om jeg blir med? Hva koster det om jeg blir hjemme? Kr XXXX kontra en uke i XXXX, hm, da tar jeg pengene og blir hjemme: :dåne:
Polyanna sa for siden:
Hoho, de kunne prøvd seg!! :rofl:
(Jeg TROR jeg skal ha plukket av dem den slags tendenser før den tid, det er lenge siden sist gang de dro "de fikk is da de var i bursdag i går og da fikk ikke jeg, så i dag skal jeg ha is og ikke dem!!!", fordi jeg blir så helt EKSTREMT sur av det. :knegg: )
Jålebeinet sa for siden:
Vi har en 16-åring som ikke har lyst til å være med oss på ferie dit vi skal (sol og bad). Vi lokker og tilrettelegger så godt vi kan (basseng og wifi), men at han skulle vært hjemme de 10 dagene er ikke aktuelt.
Vi er en familie og når vi reiser bort sammen så har vi en god anledning til å være sammen og prate, uten hverdagens gjøremål.
Når det er sagt skal han være hjemme en helg alene om ikke så lenge. Vi skal bort på en årlig greie og vanligvis ville farmor kommet og bodd hos oss (vi har en på 12 i tillegg). Nå skal 12-åringen bort samme helg, og da skal han få lov til å være hjemme. Naboen har lovt å være tilgjengelig for spørsmål og voksenkontakt.
Tallulah sa for siden:
Jeg må innrømme at jeg blir helt :hylgrine: av tanken på at Hiawata kanskje ikke vil være med oss på ferie en gang i fremtiden.
Niobe sa for siden:
Ja, ikke sant. Siden det er fem års aldersforskjell på våre, så innså jeg at vi på et eller annet tidspunkt antagelig reiser på ferie med bare minsten... :eek::o
nolo sa for siden:
Ja, sant? Men det blir annerledes når de blir eldre - nå når eldstemann er 16, og dette sannsynligvis er nest siste året han er med mor på ferie, er det lettere å forestille seg ferie uten ham enn da han var liten. Men jeg sliter med å forestille meg ham med vodkashots og skumdisco i Aya Napa. :neglebit:
Apple sa for siden:
Ja, våre er jo jevnaldrende, så den tanken har slått meg også.
Tallulah sa for siden:
:lalala:
Toffskij sa for siden:
Jeg kjenner en familie der hele familien fortsatte å dra på fantastiske ekspedisjoner sammen til begge barna var godt over 20. Til Vietnam og India og slikt. Sånn vil jeg ha det. :trasser:
Tallulah sa for siden:
Jeg og!
Niobe sa for siden:
Å, det hørtes fantastisk ut. Det er jo nettopp det som er så herlig med stadig eldre barn: man kan gjøre mer ut av reisingen. Jeg har veldig lyst til å ta dem med til Korea, men de må bli eldre først.
Malama sa for siden:
Åhh, DIT vil jeg
teller år
din yngste er et år eldre enn min eldste. Vi har et stykke igjen...
rine sa for siden:
Jeg tenkte også på selvstendighet i forhold til det å klare seg alene og få lov til det av foreldrene, ikke at man skal nekte en fjortenåring i å bli med på ferie fordi han skal bli selvstendig.
Ang. rolige ferier: Vi har vær der noen år og det er herlig! En litt "nedadgående kurve" etter at vi fikk tenåring som helst vil diskutere det meste og gjerne surmule en del når det passer seg slik har vi dog hatt, men jeg tar en litt mutt tenåring fremfor en trassig og overtrøtt toåring any day. :knegg:
Nenne sa for siden:
:nemlig:
Foreløpig bekymrer jeg meg ikke. Storesøster har lært planlegging av sin mor og driver nå lobbyvirksomhet for sitt fremtidige, lutfattige, student-jeg for å sikre fine ferier frem til hun begynner å tjene penger selv. Jeg er egentlig ikke sikker på at hun stopper da heller. Kjenner jeg henne rett ville hun sikkert bli med oss da også og spare pengene. :humre:
Trixie sa for siden:
Jeg synes vi har en fin alder på våre nå.
De er med, uten veldig store krav, men har ønsker, og de er lengre oppe og det er mye roligere enn for noe år siden.
Nå kan vi legge planer sammen også, det er stas synes jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.