Ja, hva gjør man da? Alt i februar i Thailand gav han (16 år) uttrykk for at dette var hans siste familieferie på en stund. Han ønsker å være hjemme på øya til besteforeldre, i byen med kompiser for å dra på båttur til øyene utenfor, og for å spille golf.
Vi skal ei uke til Oslo på norwaycup. Han var der i fjor så han vet hva det går ut på, og sier at han inke vil, for det er bare mas, kaos og jag.
Tusenfryd frister ikke.
I pinsa skal vi til Tønsberg, pga seiling for minstejenta. Han vil ikke dit heller. Og enn så lenge har vi sagt han må.
Men det er jo litt kjipt, å tvinge han med...
Turen blir lagt opp så de av oss som ikke seiler kan finne på annet kjekt. Kanskje det er en golfbane der nede han kan prøve?
Hva gjør dere andre når barna begynner å melde forfall til turer?
16 år? Jeg hadde latt ham være hjemme eller på øya til besteforeldrene, som han ønsker. Kanskje ikke som et alternativ til den ordentlige familieferien, men definitivt som alternativ til å være med som bystander til seiling eller Norway Cup.
Kanskje han finner ut at det er kjipt å være hjemme alene mens resten av familien er sammen på ferie. Kanskje han synes det er superstas og vokser på det. Uansett kan resultatet godt bli en positiv opplevelse.
Også hadde jeg latt ham få være med å bestemme hvor familien skal reise på ferie heretter.
Skal dere på ferie alle sammens der det bare er ferie? Jeg kan godt skjønne fotball i 1 uke ikke føles som ferie om han ikke spiller selv, det seile greine også av samme grunn. La han slippe det han er 16 år og mange i den alderen flytter faktisk ut, drar på folkehøyskole etc, kan han ikke være i nærheten av besteforeldre sine feks. Så kan dere heller finne på noe der dere alle bestemmer og gjøre noe sammens som ikke innebærer andre planlagte ting som fotballcup etc
Jeg ville latt han være hjemme. Vår 15-åring kan velge hytteliv fremfor familieferie, det blir hyggeligere for alle. Jeg har respekt for at småbarnsaktiviteter ikke frister. 13-åringen har foreløpig ikke flagget noe ønske om å være hjemme.
Jeg skjønner han, spesielt hvis feriene er lagt opp mer for søsken enn for han sånn sett. Hvis det er besteforeldre der så la han bare gjøre som han vil. Hvis dere ønsker felles familieferie må dere nok i forhandlinger om typen ferie.
La han slippe Norway cup og seiling dersom han ikke har noen relasjoner dithen. Vår 15 åring har vært hjemme ved et par anledninger når jeg har reist avgårde med yngstemann med hans fritidsaktivitet.
Ang. lengre reiser så er det et alternativ å reise med en vennefamilie som har jevngamle barn, evt. ta med en venn på tur.
Nå er mine barn små enda, men tanteskatten var med på sin siste familieferie i fjor, da var hun 16. I år skal hun være hjemme og jobbe mens foreldrene drar til syden. FOrdelen er jo at både jeg og besteforeldrene bor på plassen, så det er noen voksne som kan følge med. I tillegg bor storebroren enn så lenge hjemme.
Jeg ville latt han velge.
Jeg flyttet hjemmefra det året jeg ble 16 så...
Men enten må det vel bli at de får være med å velge hvor man drar, ellers bestemmer de selv om de vil være med eller ikke.
Du finner for øvrig en golfbane rett på utsiden av Tønsberg.
Ja. Familieferien i år var 14 dg i Thailand i februar. Årets sommerferie blir derfor på øya til besteforeldre, norwaycup og muligens Kristiansand (12åeingen skal spille) og nå om en uke, ei langhelg i Tønsberg pga seiling. Men han lider ingen nød. Han og faren er i Trondheim i helga på golf. Vi har sagt han får være hjemme Norwaycuphelga, men det gjør litt vondt i mammahjertet når han ikke vil være med til Tønsberg heller.... :sukk: han vokser jo fra oss... Men det er kanskje mest mitt problem...
Besteforeldrene synes det var veldig stas at han heller ville på hytta med dem, enn til Oslo med oss... ;)
Jeg ville ikke tvunget med noe barn, uavhengig av alder, på en ferie som er lagt opp etter Norway Cup og/eller ett av barnas interesser, med mindre jeg ikke hadde noe valg (om jeg fortsatt var bare én voksen i husstanden).
Tror ikke jeg hadde tvunget en 16-åring med på vanlig ferie heller. Det er en vanlig alder å slutte å være med på ferie.
Jeg hadde heller ikke tvunget jentene med om de ikke ville. "Fordelen" vår er at da må de være hos pappaen, enn så lenge i hvert fall. De vil heldigvis fortsatt være med oss på ferie. De er 16 og 17 1/2 år.
Enig med de andre. En sekstenåring trenger ikke følge med rundt på yngre søskens aktiviteter, så lenge det fins ok alternativer. Noen flytter for seg selv når de er 16-17, så en helg hjemme alene går sikkert helt fint hvis han ikke er av typen som kan finne på å invitere til hjemme alene-fest fra åpen Facebookprofil. :)
Han hadde fått styrt rundt som han ville selv. Det gjorde han i en annen ferie vi var der også. Da hadde han med en kamerat. Nå kan vi ikke ta med venner, da det ikke er soveplasser nok.
14-åringen vår er ikke lenger med, det er helt i orden. Vel og merke er han en stor og selvstendig ungdom som nok er temmelig moden for alderen.Han har masse venner og er mye ute å reiser uten oss både innland og utland pga egen idrett. Vi styrer ikke fridagene hans!
Til sommeren må han være med en uke fordi vi ikke har noen han kan være hos eller som kan følge med her hjemme. Derfor har vi sammen valgt et reisemål hvor han kan svømme og trene så mye han ønsker uavhengig av oss andre. Det er nok siste sommeren han er med. Han skal også 2 uker til Spania alene med klubben på NM -oppkjøring.
Synes det er helt greit, mindre bråk mellom søsknene og mer fokus på de små. Han får mye tid med oss voksne i hverdagen. Rimeligere blir det også. :) Synes det er flott med store,selvstendige unger!
Det kommer helt an på ungdommen og miljøet de vanker i om jeg hadde latt de være alene hjemme eller ikke. Jeg synes det er uansvarlig å reise langt fra barna dersom man ikke har noen voksne i nærheten som kan se etter dem, og det har ikke vi. Så om vi reiser bort blir de alene, med besteforeldrene 30 min-1 time unna.
Men om man har voksne i nærheten som kan se etter og evt være der om ungdommen skulle bli syk osv, så synes jeg de kan få være alene hjemme i kortere perioder fra de er 16.
Eldste var med oss til og med året han var 17, da hadde han med seg en kompis og de dro hjem til kompisen 5 dager før oss. Mellomste er 15, hun vil heldigvis fremdeles være med, men ellers kunne hun ha vært hjemme med 20-åringen. Vi skal til USA neste år, både fordi vi vil og fordi da er jeg ganske så sikker på at mellomsøster vil bli med oss.
Jeg også. Faktisk flyttet jeg, med barnevernets velsignelse, fra fosterhjem og ti hybel. Uten videre oppfølging fra bv. Så det er litt rart å se at 16-åringer ikke kan være alene hjemme i en uke eller to fordi besteforeldre ikke bor nærmere enn 30 min.
Jeg hadde ikke latt snart 16 åringen vært hjemme alene mens vi dro på ferie nei.
Da fikk hun være hos besteforeldre eller faren sin i stedet. Jeg tror ikke jeg ville latt henne være alene en helg en gang heller jeg.
Enn så legne vil hun være med da. Så jeg slipper å bekymre meg for det enda.
Så lenge dere ikke har spesifikke grunner til å tro at han ikke vil takle å være alene hadde jeg latt han velge selv.
Jeg sluttet selv å reise på familieferier sommeren etter ungdomsskolen, og foretrakk å være hjemme og jobbe og være med venner. Det var nok lett for foreldrene mine å stole på meg, men såvidt jeg kan huske var det vanlig også blant de noe mindre "fornuftige" av vennene mine.
I tillegg er jeg lærer i vgs i et fylke med store avstander og dermed mange hybelboere blant elevene i vgs. Når jeg ser hva de aller, aller fleste av disse takler fra de er 15-16 er jeg ikke i tvil om at en 16-åring som ikke tydelig har demonstrert det motsatte kan være hjemme alene en kortere periode på sommeren.
Mellomste min har ikke vært med til Spania de to siste årene. Da har han hatt speiderleir deler av tiden og vært hjemme med besteforeldre tilgjengelig et lite stykke unna resten av tiden. Det har gått helt fint.
Ferie skal være hyggelig for alle, og når han ikke opplever det som hyggelig (han er ikke så glad i sol og varme, raringen), så har han fått slippe. I år blir han med igjen, jeg tror han kjenner på at det snart er slutt på familieferier og vil være sammen med oss. Han skal slippe å bli med på stranden hvis han ikke vil.
Rart? Vel, det kommer kanskje an på hvor en bor og hvordan kulturen er der.
Jeg hadde aldri reist fra en 16-åring i en uke uten tilsyn fra andre, de er fremdeles barn og kan trenge voksne. Å overlate en 16-åring til seg selv over lang tid i ferien (ikke nødvendigvis når de bor på hybel for å gå på skole og har et snev av hverdagsrutiner) ser jeg på som ansvarsfraskrivelse.
Frøkna greier seg nok fint alene hjemme noen dager om ikke så altfor lenge. Men der jeg inviterte en venninne eller to hjem på overnatting, og vi holdt oss til rolige filmkvelder, aner det meg at vår eldste er en ganske annen type. :skremt:
Jeg hadde aldri latt en 16 åring være hjemme alene i en uke! Aldri. Det er ikke lenge siden vi hadde besøk av politiet på et foreldremøte på ungdomskolen jeg jobber. Hun sa blandt annet at foreldre måtte slutte å være så naive at de trodde at ikke noe skjedde når ungdommen var hjemme alene. De var ute hver helg og stoppet bråk på hjemme-alene fester. Hus blir rasert, og man får heller ikke noe igjen på forsikringen.
Det er ikke dermed sagt at jeg kommer til å tvinge gutta til å være med oss på ferier om noen år, men hjemme alene skal de ikke være.
Det ER forskjell på sekstenåringer altså, og noen eksemplarer av arten kan faktisk ta ansvar for seg selv på en sånn måte at en kan stole på at de ikke arrangerer fest.
Det er ofte like mye "vennene" til ungdommene som er problemet når det gjelder fester. Og andre som plutselig dukker opp fordi de vet at ungdommene er alene hjemme.
Den første ferien de ikke vil være med på, er den verste (for mor, altså). Min straks 18-åring var ikke med på ferie i fjor. Da var hun 17, og en uke hjemme alene. Gikk veldig fint. Hun har vært flere helger alene siden hun var 16, aldri vært noe tull. Så ja, det er forskjell på ungdommer.
Tror jeg får bakoversveis dersom hun plutselig vil være med oss på ferie i år...
Får henne omtrent aldri med på helgeturer til besteforeldre, en gang.
Da er der i alle fall ikke huset mitt som blir rasert. Jeg fikk forøvrig aldri være alene hjemme, og har ikke tatt spesielt skade av det. Selv om jeg var litt lei noen ganger.
Vel, jeg tviler på dette skjer veldig ofte med ungdommer i f.eks. kristne miljøer. Det er ikke alle sekstenåringer som ferdes i miljøer med mye alkohol og fest. Ikke de utenfor kristne miljøer heller.
Tror ikke mine sekstenåringer var hjemme alene så mye, men de hadde fint klart det.
Broren min er noen år yngre enn meg og fikk lov til å ha noen venner på besøk (liten fest eller filmkveld eller hva det nå var tenkt som) en fredag kveld. Han var vel 16-ish. Det gikk helt fint helt til ryktet gikk om at det var hus uten voksne og det kom 100 andre fra andre fester rundt omkring. Da var broren min veldig glad for at han hadde voksenbackup like ved.
Jeg tror det er denne typen hendelser som er grunnen til at man avbefaler å la 16-åringer være hjemme alene. De håndterer fint seg selv og huset, men er ikke voksen nok til å håndtere invasjon logisk nok. Det er kanskje ikke like attraktivt å invadere en hybel som et hus heller. Jeg ser for meg at mine sikkert kan få være alene i huset, men da må de ha backup i nærheten på kveld og natt.
Jeg tror at eldste fint kunne vært hjemme alene en helg. Men jeg er ganske sikker på at han ikke kommer til å tørre det. Dessuten stoler jeg overhode ikke på han som er bestekompisen hans i dag i alle fall. Yngste kommer jeg neppe til å ta sjansen med.
Min 15-åring får være alene hjemme en helg, da har hun en venninne på besøk. Jeg er veldig trygg på henne når der gjelder fester o.l, og som lærer på vgs/ungdomsskolen har jeg også vært i tett dialog med politiet ang ungdomsmiljøet her vi bor.
For meg er det forskjell på en helg og en uke. Jeg er aller nest redd for at ungene skal bli syke når vi er borte, og at jeg både burde og ville vært der for dem. Vi avlyste hyttetur da eldste var russ og ble syk med lett feber, med all hjernehinnebetennelsen som florerer i russemiljøet hadde jeg ikke lyst til å reise fra han.
Jeg var helger hjemme alene fra jeg var 13 år. En venninne bodde sammen med meg de helgene. (Og jeg hos henne når foreldrene hennes var borte.) Vi visste at vi alltid kunne gå til naboene hvis det var noe. Alle naboer var informert om at vi var alene. Og de hadde garantert blandet seg hvis vi fant på noe tull. Men vi fant ikke på noe tull.
Men man ser vel an ungene også. Broren min fikk ikke være alene hjemme. Med god grunn. Og derfor blir det litt vanskelig å diskutere på generelt grunnlag.
Jeg har forresten reist fra mine over flere dager og dratt utenlands. De var hjemme og gikk på skole. Da tenkte jeg egentlig det motsatte av 007, jeg passet på at jeg ikke var borte fredag og lørdag kveld. Hverdag klarer de fint alene, og besteforeldrene bor 10 minutters kjøring unna. Jeg kommer til å gjøre det igjen til høsten.
Jeg hadde ikke tvunget han med om det var andre, gode alternativ feks besteforeldre. Hjemme helt alene kommer an på 16-åringen, noen takler det helt fint, andre ikke. Vi som flyttet hjemmefra som 16-åringer mener nok at han burde klare det, men 16-åringer er ulike. Ellers er det golfbane på Nøtterøy om du får han med i pinsen. På Tjøme også.
Jeg FIKK ikke være med familien på ferie den sommeren jeg fylte 17. Tuller ikke. De fleste jeg har sagt dette til reagerer veldig. Men det er sant. De tok medlillesøsteren min på 14 på utenlandstur den sommeren. Jeg hadee ikke ytret noe ønske om å være hjemme, men det måtte jeg.
Eldste blir nok ikke noe problem å ha med på ferie til han er 16-17 år, hvis ikke noe drastisk skjer med personligheten hans. Lillebror er 3.5 år yngre, og så lenge han er med så er storebror med. Tro jeg. Håper jeg. Jeg regner med at vi vil prøve å tilpasse ferien slik at de har lyst til å bli med. Den ene broren til mannen har fremdeles med seg gutta sine på ferie, og de er 25 og 22 år gamle. Det må sies at han eldste har en kromosomfeil, så han er med uansett. De to har vært med foreldrene sine på ferie hele veien. Men han yngste har selvfølgelig vært på ferier alene også.
Vet. Men nå feier dette seg bare inn i rekka over ganske mye annet mine foreldre gjorde som andre fikk bakoversveis av. :knegg:
Vår 17 1/2 åring er fortsatt velkommen med oss på ferie og vil selv gjerne være med også.
Det selv om vi egentlig har avtale om at faren og jeg skal ta de med på ferie annet hvert år. Siden han ikke gjør det blir de med oss.
Jeg har en yngre bror, han blir 18 i august, han gidder ikke reise på ferie med mine foreldre. Men det som gleder ett søsterhjerte er at han vil reise hele ferien vår, 2-3 uker, med oss i Norge og Danmark.
Jeg hadde nok latt 16 åringen være med besteforeldre ol.
Jeg tviler på at vi har noen besteforeldre som orker å ha ansvaret for tenåringsgutter om 5-6 år. Så da får vi bare finne på morsomme ting som forhåpentligvis fenger de. Eller noe.
Falt deg inn å være med? Er det en selvfølge at 17-åringer ikke ønsker å være med familien på ferie? Vår ferie er tilpasset alle aldre, de små og de store. 4 uker i Thailand med de opplevelser som finnes der er like artig for alle. Ferie i Legoland kan jeg forstå ikke er så stas da.
Jeg regner med at mine med glede blir med meg på ferie til de er godt oppi 20-åra. Ikke fordi de er mammaunger eller uselvstendige, men fordi vi aldri har hatt råd til å reise på ferie hvert år (annet enn til feriehuset seks timers kjøring herfra) og "større" ferier derfor fortsatt er en happening som de sikkert vil ha med seg framover også. :knegg:
Lurte mer på om du mente det burde være slik for alle i den alderen. Selv fikk jeg ikke være med som jeg skrev over her. Jeg syns det var kjipt. Og det hadde ingeting med selvstendighet å gjøre. Jeg flyttet hjemmefra som 18-åring og har klart meg selv lenge før den tid. Det handler mer om følelsen av å være inkludert...
Jeg håper jo guttene vil være med oss på ferie lenger enn jeg var! Og jeg innbiller meg at jeg vil være villig til å legge opp til det i større grad enn mine foreldre gjorde.
Da jeg var 17 jobbet jeg nok hele sommeren, sånn i alle tilfeller.
Fra jeg var 15 år var somrene fylt med egne planer - sommerjobb, språkreise, sommerleir, teateroppsetninger, turer med venninner, så min siste familieferie var da jeg var 14. Da jeg var 15, var jeg på språkreise samtidig som familien var på sin ferie, og fikk tre vidunderlige dager i tomt hus da jeg kom hjem litt før dem. Siden gledet jeg meg bare til muligheten til å være for meg selv. Den ene festen som kom litt ut av kontroll, skjedde natt til 1. mai, mens mamma og co var på vennebesøk noen gater unna. Når jeg var alene hjemme ville jeg slett ikke fylle huset.
Straks 14isen vår blir nok med oss på ferie både i år (bil- eller togferie i Norge og Sverige) og neste år (familietur til Sydenland, sammen med mine foreldre + søsken og deres familier), og så får vi se. Minstemann er såpass mye yngre at det kan være vanskelig å tilfredsstille alle aldre, med mindre man har råd til fantastisk-eksotisk-ferie-til-fjerne-himmelstrøk. Jeg kan ikke helt se for meg at hun her jubler hverken over Lollo&Bernie, kaptein Sabeltann eller Legoland - som vil være midt i blinken for minstemann om to år.
Jeg tenker at en fornuftig og stødig 16-åring med fornuftige og stødige venner godt kan være alene hjemme en uke eller så, gitt at det finnes naboer som er hjemme og vet om "aleneheten". Men tenker at eldste her muligens er troende til å ønske seg togbillett til mormor dersom hun velger bort famlilieferie når hun er 16.
Ja, jeg irriterte meg mest over at jeg aldri ble spurt. At jeg måtte være hjrmme og passe hunden. At de alltid har gitt uttrykk for at det ikke var stas å tilbringe tid med meg. At de fremdeles er sånn. Jeg vil ikke være med dem heller, så det var ikke helt som du beskrev det. Det handler om å bli vurdert som verdifull, på en måte. Å bli akseptert. Ikke bare om denne ferien.
Sånn var det hos oss også. Jeg har hatt sommerjobb siden jeg var 14 år og var hjemme alene, mens foreldrene mine og brødrene mine reiste på ferie. Naboen var orientert og passet på( et eldre par som alltid var hjemme om sommeren). Det ble noen fester og tomme kjøleskap, men aldri ute av kontroll. Broren min som er to år yngre enn meg måtte være med på ferie, selv om han flyttet og gikk siste året av ungdomsskolen på internatskole.
Jeg ser at det fortere blir ute av kontroll i dag enn den gangen, men vi har naboer som kan følge med, og den dagen det blir aktuelt må vi ta diskusjonen med ungen det gjelder og naboene. De har unger som er litt eldre enn våre og har gjort noen erfaringer.
Det er flere muligheter fol golfing i distriktet her. Både på Tjøme, Nøtterøy og Vear, på den andre siden av buen, mot Sandefjord(og Re og Borre) er det golfbaner.
Og det er en flott bane i Larvik! Ellers vil jeg tro at Høyt og Lavt på Brunstad er et flott sted for 16-åringen.
Hva mente du nå, egentlig? Jeg er veldig sår i dag, det vet jeg. Senest i dag falt det en kommentar fra nevnte opphav som jeg tolket i retning "jeg liker ikke måten du er på".
Jeg husker siste familieferie, da var jeg 15 eller kanskje 16 som utrolig kjedelig og som en endeløs rekke av små og store krangler med søsken og foreldre. Neste sommer, da var jeg altså 16 eller 17, var jeg alene hjemme alene i over en uke. Litt festing og sånn ble det jo, men jeg var ganske ansvarsfull, så det tok aldri helt av. Husker at jeg nikoste meg med fred og ro i huset. :ja:
Jeg kommer ikke til å tvinge 16-åringen til å være med oss på ferie, en problemstilling som sikkert blir aktuell for oss om ikke så lenge, men kommer til å sikre at det er noen kontrollpunkter underveis (besteforeldre, naboer o.l).
Min snart 17-åring får bare være hjemme en natt alene, og da med nabobackup. Jeg vet at ryktene går fort i vårt område, og jeg vet at mange er på jakt etter fest. Jeg ville aldri overlatt "ansvaret" til naboer i mer enn en natt om gangen.
Samme her, Rine. Jeg elsket å være hjemme alene. Jeg orket ikke å ha fester da, ble så mye og rydde. Men jeg likte veldig godt å ha huset for meg selv. Venner på besøk og ingen innetider :humre:.
Det var forresten helt vanlig med fester som tok av den gangen også. Det kjenner jeg mange som opplevde back-then. Internettet eksisterte jo og i min hjemby var omtrent alle på min alder på byens IRC-kanal, 90-tallets facebook :knegg:.
Jeg reiste på min siste familieferie da jeg var 15-16 (sommeren før videregående). Jeg er jo minst, så da reiste jeg alene med foreldrene mine til Hellas. Det var helt ok, men jeg ville heller vært alene hjemme.
Året etterpå da noen av oss var 17, reiste jeg og fire venninner på sykkeltur til Danmark. Tok toget til Oslo og danskebåten. At vi fikk lov til det var mye mer crazy enn noe, når jeg tenker meg om :eek:.
Jeg ville latt 16åringen være alene hjemme. Særlig når dere har besteforeldre som back-up.
Jeg kommer nok til å pushe på og legge opp ferier så de blir med frem til de er 18.
Jeg var alltid med på hovedferien frem til fylte 18.
Var igjen hjemme når de var på campingen i helger,
men ellers var jeg med dit frem til 18-19-års alder (hadde jevnaldrende venner der).
Jeg prøver å gripe alle muligheter for samvær og opplevelser med gutta,
synes tiden går aaaaltfor fort, og jeg merker at de begynner å bli mer og mer opptatt av at
vi foreldre skal holde oss unna.
Jeg var på min siste familieferie da jeg var 13. I de to årene etter det var jeg på språkreise i England, og når jeg ikke var der så hadde jeg ansvar for butikken til besteforeldrene mine i noen uker slik at de kunne ha ferie. Åpnet, stengte og jobbet der hele dagen med litt sporadisk hjelp av en venninne. Altså fra jeg var 14 år.
Jeg vet at jeg ikke akkurat var på normalen, men hvis mine unger blir som meg så vil de kunne være hjemme når de er i vgs-alder. (Men det gjør de nok ikke ... jeg oppdrar ikke små voksne.)
Jeg ville aldri latt en 16-åring være alene hjemme i huset vårt en helg. Barna mine er fornuftige og greie de altså, men jeg vet hvor attraktivt det er for mange andre ungdommer med sånne foreldretomme store eneboliger.
Et foreldrepar her i nabolaget reiste på weekendtur, barna på 15 og 17 var alene hjemme. Barna i den familien er vel egentlig både pripne og prektige og kristne og alt, men det var ikke de ca 100 andre som kom og lagde bråk der utover lørdagsnatten.
Politi kom, barnevernet blir også automatisk koblet inn her i byen ved slike saker med mindreårige hjemme alene med mange rusa ungdommer rundt seg. Og vips måtte mor og far komme hjem fra Paris, gitt.
Jeg ble ikke oppdratt som noen liten voksen, ikke noen av mine venner som jeg vokste opp med heller. Men det var uansett helt vanlig å være alene hjemme når man gikk på vgs. Som noen sier over her så var/er det vanlig at noen måtte flytte hjemmefra i den alderen. Vi dro på hytteturer til Oppdal i vinterferiene og påska bare vennegjengen og var hjemme hele somrene kobinert med litt jobbing, for de som hadde det. Vi var jo en samvittighetsfull gjeng (f.eks. drev vi ikke å sladret om venner som var alene hjemme), men på vgs. var vi ikke bare dydsmønster altså.
Jeg blir litt i sjokk av at 16-åringer ikke skal få være alene hjemme en uke eller to jeg. Særlig når det er snakk om at besteforeldre bor i nærheten og kan hjelpe til/sjekke opp under veis. Jeg skjønner jo at ting kan være veldig annerledes nå, men når jeg var 16 hadde jeg omtrent hele livet mitt utenfor familien. Det gikk i venner, kjærester og trening. Var hjemom for å spise og sove. Og det til tross for at jeg hadde og har et veldig nært og godt forhold til foreldrene mine. Jeg hadde nok et stort behov for å være selvstendig, og det er det jo sikkert mange på den alderen som har nå også. Da tenker jeg at det er viktig at de får rom til det, selv om vi som foreldre helst hadde sett at det ikke var slik.
Eldste blir tenåring i år, og i år er siste året jeg og faren har full regi på ferien. Så i år skal vi på Nord-Norges turne, jeg ønsker at de skal se en del av de stedene jeg er knyttet til. :) Vi har vært mye i Nord-Norge, men bare på ett sted. Til neste år vil jeg åpne for at ungene bestemmer mer (økonomien er det nok fremdeles vi som bestemmer).
Jeg tror jo at innflytelse vil gjøre at de er lengre med oss på ferie, men hvis de får sommerjobb vil jeg tro de prioriterer det. Jeg tror dog det er et stykke frem i tid - har ikke inntrykk av at det er lett å få seg sommerjobb for ungdommer (uten at jeg har drevet noe grundig research)
VR: Internett eksisterte? :sjokk: Når var du ungdom, egentlig? :knegg:
Sånn ellers kan jeg informere om at jeg både fikk lov til og likte å være alene hjemme fra nokså ung alder. Foreldrene mine har aldri vært curling eller høneforeldre eller noe som ligner. Det å ikke få lov å være med foreldre på ferie var vondt fordi de ikke ønsket å ha meg med.
Hun snakker om 90-tallet - jeg brukte Internett (og etter hvert IRC) fra omtrent 1991; man trenger ikke akkurat være blottende ung for å ha vært tenåring på den tiden.
Jeg aner virkelig ikke, men jeg er veldig spent. For vår familie er ferieprosjektene veldig viktige, og samtidig har vi to ytterst egenrådige døtre som definitivt vil kunne gjøre livet ganske surt for oss på en ferie de ikke egentlig vil være på. Så vi har allerede satt inn ganske store doser medbestemmelsesrett i planleggingen, og håper det ikke kommer år der det blir vanskelig å gjennomføre lengre ferieturer.
Jeg tror jeg var 16-17 første gangen mine foreldre var på ferie uten meg. Og rundt samme tid begynte jeg også å reise sammen med venner uten at det var snakk om organiserte aktiviteter.
Jeg kommer nok ikke til å tvinge dem når de er såpass store, men de kommer nok til å få tilbud om det. Så får de heller vurdere hva de vil være med på som vi sponser. Jeg tenker at jeg ikke kommer til å sponse sydenturer med venner i den alderen, så da får de vurdere om de vil være med oss til syden eller spare til det selv.
Jeg vet ikke hvordan det blir med egne barn. Men jeg har et familiemedlem som ikke fikk lov før han var myndig, etter en episode der diskokule ble skrudd opp i stuetaket, 200 kom, svimerker på diverse benker og klage fra kreftsyk nabo som han bare blåste av. At politiet kom var også helt dust syntes han, siden han tross alt hadde leid inn dørvakt.
Jeg føler for å si at jeg ikke ser på det som "å overlate ansvaret" til besteforeldre/naboen dersom vi reiser fra tenåringen om noen år. Vi har en noenlunde ansvarlig tenåring nå, og om ikke ting endrer seg altfor mye, ser jeg for meg at han kan være alene hjemme med meldeplikt til besteforeldre o.l av og til. Det er likevel vi, og han, som har ansvaret for hva han gjør. Jeg ville aldri holdt evt. voksenpersoner som visste at han var alene hjemme ansvarlig om noe skulle skje. Jeg forventer ikke det samme av folk jeg ber passe på tiåringen om vi er borte en natt som av folk som ser innom en tenåring av og til. :niks:
Man vet jo ikke hvordan det blir tenker jeg. Ungene er jo ulike.
Jeg flyttet ut som 15 åring og var veldig selvstendig, kom hjem etter et år og flyttet på hybel kort tid etter.
Søsteren min som er født i 75 husker jeg hadde en fest som tok helt av, heldigvis kom en nabo og "reddet" henne.
Jeg var mye alene, jeg er noen år yngre enn henne og hun hadde flyttet ut og lillebroren min var på tur med foreldrene mine. Jeg jobbet hver sommer fra jeg var 14-15 ish og koste meg hjemme. Fikk ha med meg venner på hytta fra jeg var 17, alene, det var tider det, hehe.
Men helt alene, uten tilsyn, nei, det får vi se på, men at de vokser fra familieferier er jo helt naturlig.
Jeg var alene hjemme da jeg var 16, og så ble jeg syk. Mamma og pappa var i London, så det var jo lite de kunne gjøre. Jeg hadde kjempehøy feber, halsbetennelse og klarte verken å få i meg mat, drikke eller paracet. Jeg har aldri følt meg så ensom og forlatt som da.
Jeg ser på det som et stort ansvar å være backup når foreldre er bortreist. Vi bruker naboer til slikt, en natt om gangen, det samme gjør naboene våre. I disse tilfellene går vi ikke innom for å sjekke e.l., men vi er hjemme og er beredt til å "rykke ut" dersom ting skulle ta av. For litt siden brukte ca 80 ungdommer 5 minutter på å innta et hus i nabolaget der to jenter var alene hjemme. Sosiale medier sprer dessverre slike rykter fort, og det har lite med hvor ansvarlige de unge er å gjøre.
Uaktuelt å overlate ansvaret for huset til 16-åringer her vi bor. De kan få horder på besøk før de vet ordet av det. Vi satser på ferier det er attraktivt å være med på.
Om de vil flytte på hybel som 16-åringer, så skal de gjerne få lov til det. Det er noe helt annet.
Samme her, 96-modellen blir hjemme for første gang i år. Han har valgt å dra på guttetur til Kos fremfor 3 uker til USA sammen med oss. :what:
Han hadde ikke fått være hjemme alene som 16-åring men å være andre steder enn sammen med oss er greit. Heldigvis har han selv sett på det som en selvfølge å være med frem til nå. (Men nå er han tross alt myndig. :knegg: )
Jeg har alltid tatt det som en selvfølge at ungene mine skulle ha sommerjobb. Men allerde i min tid var det vanskelig. Jeg var heldig, men fikk avslag på alt jeg søkte om, ofte ikke svar engang. Men jeg fikk en sommerjobb jeg hadde i flere år. Mannen min fikk ikke, men har hatt diverse småjobber, men ikke mange. Han mener det slett ikke er noen selvfølge at våre unger får sommerjobb.
Det er det. Det var ikke så lett uten rette kontaktene da jeg var ung heller, og nå er det bort i mot umulig. Veldig synd. Jeg hadde to sommerjobber som jeg hadde i flere år, og begge fikk jeg gjennom familie.
Min eldste sier at i fjor var det første året det var lett for ham å få jobb. Den ene jobben han hadde var likevel gjennom forbindelser. De orket ikke å utlyse jobben og ga den til barn av ansatte, året før hadde de hatt annonse og fått 3000 søknader.
På jobben min tar de gjerne inn barn av ansatte til sommerjobbing på biblioteket (tape bøker, klistre etiketter og sånt), sfo etc. Da er det ikke snakk om hele sommeren, men ei uke eller to. Det er vel gjerne sånn man kommer inn i det nå, får referanser og stiller litt sterkere neste sommer?
Nei, vanlig var det vel ikke. Jeg gikk på NHH i -93 og husker han ene professoren snakket om www og internett. Det var enda nokså nytt blant folk da virket det som.
,
Jeg hadde første sommerjobb som 12-åring og har alltid hatt somrene etterpå, også mens jeg studerte. Da hadde jeg også julejobb og helgejobb osv osv. Har i grunnen jobbet mye og tjent bra. Men, jeg har stått på for å få jobbene selv, skrevet søknader, gått innom butikker, ringt osv.
:gruble: Jeg gikk på ungdomsskolen fra '93-'96, og vi brukte internett da. Jeg husker sånne skoleportaler hvor vi chattet med elever på andre skoler. Og mannen min gikk på samme ungdomsskole samtidig (et år eldre), og de laget sine første hjemmesider i den tiden.
Gjorde dere virkelig? Kanskje var jeg bare sent ute da? Jeg flyttet til Orlando aug-94 for å studere. Tror det var da jeg begynte å bruke internett for fullt og fikk meg mail adresse. Kan ikke huske at jeg hadde epost før det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
