Pelle sa for siden:
For meg er det komboen som blir feil. Kronprinsparet selv preker folkelighet og gjør ofte et offentlig pr-nummer ut av nettopp det, men opptrer langt unna folkelighet, på flere nivåer.
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Pelle sa for siden:
For meg er det komboen som blir feil. Kronprinsparet selv preker folkelighet og gjør ofte et offentlig pr-nummer ut av nettopp det, men opptrer langt unna folkelighet, på flere nivåer.
Esme sa for siden:
Jepp. Vi kan jo ha den konstitusjonen vi selv vil. Det er absolutt ikke sånn at et amerikansk system med president som har helt vilt mye personlig makt er det eneste alternativet til å avskaffe monarkiet.
Underbar sa for siden:
Lade velge sjøl. No problem
Teofelia sa for siden:
Lade? Skal vi gjeninnføre jarleveldet? Håkon Jarl som neste høvding?Katta sa for siden:
Og ikke glem Tormod Kark!
Pøblis sa for siden:
Gode gamle dager! :love:
Inagh sa for siden:
Vår lagnad den er lik, nemlig. :nemlig:
Marit K sa for siden:
Født i samme natt, jah!
Kanina sa for siden:
Nå har jeg nettopp lært at man kan dø av en eller annen gass som utvikler seg i grisebinger, så jeg tror begge egentlig døde av det, og så har historieskriverne pimpa opp dødsårsaken et par hakk. :nemlig:
Divine sa for siden:
Og saman skal vi døy. :nemlig:
Katta sa for siden:
Ah, for rikfolk er like feig og falsk og umoralsk, så svik du meg så svik vel kongen deg. :nemlig:
Nesten riktig tema til og med. :knegg:
Skilpadda sa for siden:
Ikke rikfolk, stormenn. :nemlig: :skaldetværesåskaldetvære:
Katta sa for siden:
Næsj vi pugga rikfolk da jeg gikk på barneskolen. :knegg: Jeg er det står stormenn i teksten dog. Rikfolk er kulere. :nemlig:
gajamor sa for siden:
Og hvorfor skal liksom trønderne få makta? Enten så må vi få tilbake alle småkongene, eller så må vi arrangere kamp mellom ladejarlen og mørejarlen.
Det skal bli interessant i seg selv å finne ut hvem som har mest rett på jarletitlene i dag. Sikkert mange slektsgranskere som hadde kastet seg inn i kampen. Eventuelt kunne fylkesmennene skiftet tittel?
Miss Norway sa for siden:
Trønderne må gjerne ta tronen for min del. :værsågod:
Nytt motto: Ikke lenger "Alt for Norge", men "Alt må da være bedre enn dette?"
Katta sa for siden:
Evt "Rai rai"!
maggypop sa for siden:
Dagens Ladejarl er jo Rema-Reitan. Kuttisme for alle! (Aka Mer salt og vann til folket)
Pøblis sa for siden:
:iiik:
rine sa for siden:
Har en kort "mellomlanding" (neida, jeg tar ikke fly :knegg:)mellom ferier og tenkte at det, stort sett, privatskolebejublende FP hadde godt av å lese denne: www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Nar-noen-skummer-floten-7614686.html#.U6jwc5g4XIV
For det stemmer: Den offentlige skolen blir utarmet når noen velger privatskoler. Pengene følger eleven (en fryktelig usolidarisk ordning in the first place siden svake elever trenger mye ressurser og sterke mindre) og man kommer fort inn i en ond sirkel, vi ha vel for så vidt vært der lenge, der skolen ikke kan gi et tilfredsstillende tilbud, elevene forsvinner og tilbudet blir enda dårligere. Er det vi som foreldre som er ansvarlige for å "redde" den offentlige skolen og "ofre" barna våre ved å la være å gi dem "det aller beste?" Jeg mener ja. Og det er enkelt- for den offentlige skolen er slett ikke så dårlig som media liker å framstille den. Faktisk finnes det langt flere gode skoler og lærere enn dårlige. Og selv om kronprinsfamilien mener at engelskundervisningen ikke er god nok, finnes det langt flere godt utdannede engelsklærere enn dårlige. De lærde strides da også om hvorvidt myten om at norske elever er dårlige i engelsk stemmer eller ikke.
Når det gjelder kronprinsparet og deres valg, synes jeg saken er hårreisende, intet mindre. Selvsagt kan de ikke "gjøre som de vil" hvordan kan noen i det hele tatt mene det? :sjokk: De kan ikke være folkelige den ene dagen, arrangere "dignity day" i offentlig skole, klippe bånd på offentlige broer og hva_har_du, for så å stenge ungene sine inne i privatskoleboblen den neste. Kronprinsparet sender med dette et kraftig signal om at de tar avstand fra det den norske skolen, og ikke minst sier de indirekte at den er for dårlig, ved å ta barna sine ut av den- det synes jeg er fordømt synd og uheldig. Jeg har alltid vært republikaner, og jeg begynner å bli mer og mer lei av at de kongelige skal ha både pose og sekk-være kongelige når det passer dem og være heeelt vanlige mennesker som må få gjøre akkurat som de vil, når det passer dem.
Jeg har også lyst til å dele denne (som jeg selvsagt også er helt enig med.): www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-er-ingen-idiot-som-velger-offentlig-skole-for-mine-barn-7614441.html#.U6j2K5g4XIU
Apple sa for siden:
Mulig idiotisk spørsmål; men hvem er det som bestemmer at nå er tiden med monarki over? Har jo hørt det presentert som et overskrift- spørsmål utallige ganger, men når og hvem kan si ja, nå legger vi det ned? Og må de da ta seg jobb som vanlige folk?
Addison sa for siden:
Må det ikke en grunnlovsendring til? :vetikke:
vixen sa for siden:
Når det blir aktuelt en gang så tenker jeg det blir ved folkeavstemming. Stortinget kunne vel bestemt, men det er en såpass stor sak at jeg er sikker på det hadde blitt avstemming. :synser:
Teofelia sa for siden:
Det er jo uansett Stortinget som må vedta folkeavstemming.
Pelle sa for siden:
...og grunnlovsendringer må vedtas av to ulike storting for å bli gyldige.
...og rine; den der dignity-dagen er jeg så kritisk til at jeg grøsser bare du nevner det. Det er nesten litt diktaturaktig, at statsoverhodet har fått en hel dag til rådighet fremfor å lære elever pensum, når ingen egentlig kan svare for hva elevene sitter igjen med etterpå.
Polyanna sa for siden:
Rine: Det Hege Glad sier stemmer rett og slett ikke.
For det første: Privatskoler har ikke mer penger til rådighet per elev enn en offentlig skole. Vi får ca. 85% per elev ifht en offentlig skoleplass, og har ikke lov til å kreve foreldrene for mer enn de resterende 15%, slik at vi totalt kommer opp i det samme. (Det var annerledes før, men det er en stund siden det ble endret, før min tid). I tillegg har vi ofte høyere kostnader til lokaler fordi vi leier på det private markedet(dette varierer selvsagt veldig med geografi).
Og det er så absolutt slett ikke bare de ressurssterke elevene vi får. Ja, vi har definitivt en større andel av elever fra ressurssterke familier (både økonomiske og akademiske ressurser) og når det gjelder elever som kommer til oss fra 1. klasse så er det også ofte elever med foreldre med en litt større enn snittet interesse for pedagogikk og utdanning.
Men også de kommer med sine "greier". Lese- og skrivevansker, sosiale vansker.
Men de som kommer hit fra offentlige skoler, de som bytter midt i skoleløpet, de kommer som oftest med bagasje. Lærevansker, problematikk knyttet til mobbing/konflikter/sosiale relasjoner. Vi har elever med "vedtak" og elever som skulle hatt vedtak, elever som trenger 100% frimerke men der vi får vedtak på 4 timer per uke (men som mirakuløst får 100% når de flytter til offentlig skole :snill: ). Vi har en langt større andel av to- og trespråklige barn enn nærskolen, med alle de utfordringene (og fordelene!) det fører med seg.
Jeg er 100% uenig i påstanden om at privatskolene utarmer den offentlige skolen. De utfordrer, påvirker og beriker den offentlige skolen, med annen pedagogikk, andre tanker, og andre tilnærminger. Personlig mener jeg jo også at Montessoripedagogikken er en vidunderlig og bedre pedagogikk enn den i den offentlige skolen, og er uendelig glad for at jeg får muligheten til å velge den for mine barn, selv om man har bestemt at den offentlige skolen skal følge en annen retning, og det uten at jeg skal være steinrik for å ha råd til det.
Pøblis sa for siden:
Klart de ikke må ta seg jobb som vanlige folk. De kongehusene i Europa som er avsatt, sitter på digre formuer og lever jetset-liv. Og det norske kongehuset har jo også store personlige formuer, så at de MÅ jobbe kan jeg aldri tenke meg.
Jeg går ut fra at hvis monarkiet skal avskaffes, må det en grunnlovsendring til?
Pøblis sa for siden:
:mumle: Lese hele tråden før man svarer, ja. :mumle:
Kanina sa for siden:
Det er sikkert også en grunn til å beholde status quo. Bedre at de i alle fall jobber litt for landet vårt for de pengene, når de nå først har fått dem. :humre:Pøblis sa for siden:
Ikke sant? :knegg:
Kanina sa for siden:
Jeg er enig med Polyanna i at de private skolene (de med alternativ pedagogikk, vel å merke) tilfører samfunnet og skolesektoren noe viktig, i form av å inspirere, dra i nye retninger, og tilby noe som kanskje passer bedre for enkelte barn enn den vanlige skolen gjør. Da er det heller finansieringsordningen man bør angripe, ikke skolene i seg selv, synes jeg.
Polyanna sa for siden:
Og så syns jeg det er fascinerende at Hege Glad postulerer at privatskoler trekker til seg de kreative, musikalske, beleste og lærevillige, uten et øyeblikk å reflektere over hvorfor de vil bort...
Polyanna sa for siden:
Finansieringsordningen har to hensikter: At alternativ pedagogikk skal være tilgjengelig for andre enn de rikeste og at man skal kunne tvinge skolene til å følge norsk læreplan, innordne seg myndighetenes tilsynsordninger, rapporteringer, nasjonale prøver, etcetc.
Kanina sa for siden:
Ja, det er jeg klar over. Men hvis man mener det er noe skjevt ved finansieringen av private vs offentlige skoleplasser, er det vel dét man bør kritisere, mente jeg. Selv har jeg ikke noen mening om dette, kan for lite til å uttale meg om hvordan skoleplasser bør finansieres.
Toffskij sa for siden:
Ja, det er noe der. Jeg syntes innlegget var skrekkelig tendensiøst og ubalansert, og dette kommer fra meg som faktisk er enig med henne i at et større oppbud av privatskoler i Norge nok ville føre til utarming av den offentlige skolen. Med en så liten andel privatskoler som vi har nå, kan det nok fungere omtrent sånn som Polyanna sier, men jeg er også ganske sikker på at det finnes et knekkpunkt et sted. (Meg bekjent finnes det vel ingen land som har en betydelig andel privatskoler og også en likeverdig offentlig skole? Slå meg gjerne i hodet med eksempler.)
Det som irriterer meg mest ved denne debatten er den automatiske «Klart den norske skolen er bra nok for alle!»-retorikken, for det mener jeg ikke den er. Den er fortsatt ikke god nok til å tilpasse undervisningen, og det er store grupper som går under radaren.
Polyanna sa for siden:
Ja, jeg er enig i et det er et knekkpunkt et sted, og det hadde vært interessant å se litt nøyere på hvor det er hen. :jupp:
Jeg syns "klart den norske skolen er bra nok for alle!!" retorikken er irriterende, men forstår også den bevegelsen som går i forsvar og vil forsvare den norske skolen som tross alt ofte er bra og ofte fungerer flott. Varierende, selvsagt, men ofte bra.
Angående finansieringen: Private skoler får ikke mer per elev enn offentlige, selv iberegnet foreldrebetaling.
Toffskij sa for siden:
Det som irriterer meg er, nærmere bestemt, at ekstra begavede/ressurssterke/talentfulle elever forventes å bli i systemet til glede for fellesskapet uansett hva de selv blir budt. Det er definitivt en grense der et sted også, altså.
Kronprinsdebatten har jeg ellers arkivert i «Glad jeg er republikaner og ikke trenger å tenke på dette»-boksen.
Toffskij sa for siden:
Jeg innser at elitær-egalitær-cocktailen min gjør at jeg ikke er enig med noen i skolepolitikken. :knegg:
him sa for siden:
Har kun satt meg inn i skoler i Trondheimsområdet, og her er det i alle fall blitt en segmentering i de private skolene. Typisk er Birralee en skole som "trekker til seg" ressursterke barn (det er ikke bare det, for all del). Mulig at Trondheim blir anderledes enn Oslo fordi den er veldig liten rent geografisk?Og så må det legges til at Trondheim har mindre geografisk klasseskille enn Oslo. Muligens av samme årsak?
Filifjonka sa for siden:
Akkurat det slo meg også.
Polyanna sa for siden:
Jeg burde presisert: Det som ikke stemmer er det hun skriver om finansieringen (90%) og at private skoler har mer midler enn de offentlige. Det er rett og slett feil.
Det andre var mer en meningsforskjell.
Pøblis sa for siden:
Får man per elev i private skoler? Det som evt. kan væreforskjell, er vel at de offentlige blir rammefinansiert i mange kommuner, tror jeg?
Polyanna sa for siden:
Private mottar 85% av "tilskuddssatsen", og kan ta opp til 15% i tillegg i foreldrebetaling. Jeg tror også offentlige skoler får per elev?
Pelle sa for siden:
Skolen, eller kommunen? For akkurat der kan det jo være en stor forskjell. I tillegg til at det også er forskjell på midler som er bundet, og midler som går inn i kommunesuget, der feks eldrebølgen er presserende.
Inagh sa for siden:
Ja ja, går ut på det samma lell i denne diskusjonen. :nemlig:
Pøblis sa for siden:
Nemlig. :nemlig: Jeg tror kommunale skole ofte får rammetilskudd i kommunebudsjettene.
Polyanna sa for siden:
Pelle sa for siden:
Men du ser forskjellen, Polyanna? De private skolene beholder 100 % av de tilskuddene de får. De offentlige skolene blir avspist med det politikerne i den enkelte kommune mener skolene trenger - og bruker resten på feks konsulentrapporter, sykehjem, ny vei, NAV og andre nødvendige ting. Jeg tror mange offentlige skoler inderlig gjerne skulle hatt 100 % av det tiltenkte beløpet per elev.
ASSS-samlinger (10 største kommuner) har sammenliknbare tall på området, men jeg vet ikke om de ligger på nett. Skulle vært interessant å se.
Polyanna sa for siden:
Nei, det skal være 85% av det som er de gjennomsnittlige utgitene, altså det som faktisk blir brukt, på offentlige skoler. Det betyr sikkert at for noen kommuner så stiller man bedre, for andr dårligere.
Polyanna sa for siden:
Det beregnes fra KOSTRA-tall.
Tallulah sa for siden:
Det som også er problem med den offentlige skolen, som private ikke merker i samme grad, er ulempene med at pengene følger eleven.
En skole kan ha 70 førsteklassinger i sin krets som skal begynne, og de er nødt til å ansette lærere og planlegge ressursene utifra dette, på forhånd. Om 20 av disse elevene allikevel ikke møter opp, på skolen tilbakebetale pengene for disse elevene, selv om lærere allerede er ansatt og ikke kan sparkes igjen. Det er dette som virkelig skaper problemer økonomisk for offentlig skole. Man kan ikke unngå å bruke penger på allerede ansatte lærere, man kan ikke la være å ansette dem, men man må da altså tilbakebetale penger for elever som allikevel ikke kommer og man mangler prutselig økonomi til å betale lønn til ansatte lærere. En privatskole med ventelister vil aldri oppleve dette.
Pelle sa for siden:
Ok. Da bortfaller deler av det jeg skrev. Interessant.
Polyanna sa for siden:
Skjer det ofte? At man får så store uventede svingninger?
Men ja, da vil det være forskjell. Men vi har også svingninger gjennom året. Det er ikke alltid man kan fylle på en plass med en gang, og det er ikke alltid man har søknader til det kullet der det trengs en elev. Og for små skoler er det jo større sårbarhet uansett, også for offentlige, selvsagt.
Polyanna sa for siden:
Det er relativt komplisert, fordi man ønsker å oppnå for eksempel både at det går an å starte små skoler, men ikke for små.
Polyanna sa for siden:
Og så er det mange privatskoler i Norge som ikke har ventelister, altså.
Tallulah sa for siden:
Ja, det er ganske vanlig, spesielt for sentrumskolene som ofte blir kalt "transittbydeler". Det er typisk bydeler med små leiligheter hvor elever flytter rett før skolestart. Dette er jo da gjerne skoler som allerede har store utgifter på grunn av eldre bygningsmasse, større sosiale forskjeller som fører til flere spesialtiltak osv. Det er forresten også et annen forskjell: offentlig skole må løse prioriteringer for elever som trenger ekstra ressurser som assistenter osv. innen budsjettet. Privatskoler får ekstra penger per barn med slike behov.
Man kan ikke sammenlikne det med små svingninger i elevmassen på noen uker her og der, altså.
Pelle sa for siden:
Hvordan er det med elever som trenger spesiell oppfølging, i de private skolene? Får Ole, som bråker i timene bestandig pga en diagnose, plass på en skole som Montessorri eller Steiner? Barn med Downs eller autisme?
Spør fordi jeg er nysgjerrig. Jeg har lærervenner i det offentlige, som forteller om at de mottar mange barn med dysleksi fra privatskoler, særlig i siste trinnene på barneskolen. At de ikke kan lese har ikke blitt fanget opp, fordi målet er at de skal bli modne til lesning, dette gjelder særlig Steinerskolen i de sakene jeg har hørt om. Etterhvert hoper det seg opp med barn som krever mye.
Så skrives det her inne om elever som flytter tilsvarende TIL privatskoler, fordi den offentlige ikke fungerer. Men de flytter kanskje til noe som passer bedre for akkurat dem, slik at barnet får mer harmoni med seg selv, uten at det er diagniose og ekstrabemanning inne i bildet?
Tallulah sa for siden:
Men det fører jo uansett da ikke til at man har budsjettert og ansatt for en klasse ekstra som ikke dukker opp. Privatskoler har mye større kontroll over elevmassen sin, og da også pengestrømmen, enn det offentlig skole har.
Polyanna sa for siden:
Jeg kjenner ikke til sentrumsskoler og hvordan de løser det, altså. Men jeg tror alle skoler, vi opplever det i hvert fall hvert år, opplever at plustelig forsvinner det elever som skulle startet i første klasse, i løpet av sommerferien. Nå løser vi det med ventelisten, men for en skole i distriktet uten venteliste så vil det selvsagt skape en utfordring, fordi man har ansatt, planlagt og budjettert med den eleven og den inntekten.
Tallulah sa for siden:
Dette er ikke noe jeg finner på altså. Dette var en av hovedinnsigelsen til Oslo kommunes utredning av skolenes midler, og som svært mange spilte inn at skaper store problemer. Og selvsagt er det ikke bare sentrumskoler som opplever det, det var heller ikke poenget. Greia er at det går i stor grad utover skoler med store endringer i elevmassen, typ en halv til to klasser. Det skjer mest i bydeler med stor fraflytting. Stor fraflytting skjer mest i bydeler med leiligheter som ikke kan huse store familier og det er ofte sentrumskoler. Hvordan skolemidlene blir fordelt i andre kommuner vet jeg ikke.
Det gjør også at skoler som sliter med økonomien havner i en ond sirkel. De må tilbakebetale fordi de får færre elever, det fører til at de må knipe andre steder, skolen har ikke nok ressurser til å drive god undervisning, flere elever søker seg bort selv om de står i skolekretsen og skolen må beregne dem inn i budsjettet når de søker penger, osv. osv.
Zulu sa for siden:
Jeg er helt sikker på at et stadig økende tilfang av private skoler ikke vil gjøre den offentlige skolen bedre på tilpasset opplæring. Dere snakker om en mulig utarming av ressurssterke elever og foreldre fra den offentlige skolen, men husk på at vi også kan risikere en forflytning av de dyktigste lærerne og skolelederne over i privat sektor ved å tilby dem bedre rammebetingelser enn den offentlige kan, av årsaker som Tallulah og Pelle/Pøbelsara er inne på.
Skoleeier får tilskudd per elev, ikke nødvendigvis skolen. Det er en viktig forskjell.Polyanna sa for siden:
Ja, man får plass etter objektive kriterier, også med diagnoser. Vi får inn elever der vi vet om utfordringer/diagnoser/vedtak fra barnehagen, og vi får de som overrasker oss. Vi har alltid en håndfull elever med "vedtak" det følger midler med (sjelden i nærheten av tilstrekkelig) og noen uten vedtak men med behov likevel.
Grunnen til at vi får "ekstra" midler er at dette er tatt ut av satsene i utgangspunktet. Så totalen skal være lik den i det offentlige.
Pelle: Steiner kjenner jeg ikke godt til, men jeg blir ikke kjempeoverrasket om de ikke alltid fanger opp ting. Men dette er det blitt utrolig mye tettere kontroll med de siste årene, og over de neste tre årene er akkurat dette med å følge opp læringsutbytte noe det skal føres veldig tett tilsyn med. Også for offentlige skoler, som jo også har ganske varierende måter å følge opp forskrifter på (noen skoler følger fortsatt L97 og sånn...).
Vi får søknader fra elever fra nærskolen, og vi har elever som flytter fra oss til nærskolen. Fordi unger er forskjellige.
Zulu sa for siden:
Ja, for eksempel når grendeskoler legges ned og Montessoriskoler popper opp. Det skjer temmelig kjappe politiske beslutninger på nedleggelse i mange kommuner.
Milfrid sa for siden:
En liten kuriositet: Der vi bodde i Houston (eller rettere sagt utenfor Houston) var det ikke en eneste privatskole, kun offentlige skoler. Fordi de offentlige skolene ble regnet for å være så gode, ergo var det ikke marked for privatskoler. De private skolene fant man derimot flust av inne i selve Houston. Det ble imidlertid åpnet en konkurrerende offentlig skole(!) rett før vi flyttet (offentlig as in skolen var gratis og finansiert over samme offentlige budsjett som de andre offentlige skolene. Men skolen hadde en litt annen læreplan med økt fokus på matematikk og naturfag enn det Katy ISD hadde.
Katta sa for siden:
Min erfaring er at private skoler både tiltrekker seg veldig bevisste foreldre OG unger med store problemer. Du har rett og slett mer av begge deler på endel privatskoler, andre tiltrekker seg mest ressurssterke. Birralee i Trondheim har rykte på seg for å plutselig hoste opp en grunn til at det ikke er plass likevel hvis eleven viser seg å være litt mer enn gjennomsnitlig krevende. Mens andre private skoler får mer enn sin andel av lærevansker og sosiale problemer.
Og det er klart, for de skolene som tar ca 2500 kr i måneden per barn vil jo dette utgjøre en ikke helt ubetydelig utgift for endel familier. Fortsatt tilgjengelig for hvermannsen, men ikke for de med minst ressurser økonomisk sett.
Ideelt sett burde det vært flere valgmuligheter innenfor den offentlige skolen synes jeg. Hvorfor skal det være one-size-fits-all? Det hadde vært veldig fint hvis det var litt ulike utgaver av den offentlige skolen man kunne velge mellom.
Polyanna sa for siden:
Nei, guri, det var ikke det jeg mente, altså! Jeg vet ikke mye om det du skriver om, det var bare det jeg prøvde å si.
Som sagt, tilskuddet er beregnet ut fra faktiske utgifter i den offentlige skolen. Det som er brukt.
Zulu sa for siden:
Hva mener du med at noen skoler "følger L97"?Polyanna sa for siden:
Ja, det må være veldig krevende! Det er absolutt tveegget det med at grendeskoler legges ned og erstattes av private. Nå er det ikke gjort i en håndvending å starte en Montessoriskole, altså. Bare å skaffe pedagoger er ekstremt krevende. Så de "popper" ikke akkurat opp over natten.
Polyanna sa for siden:
At de gjør det. At de ikke har fulgt opp forskrifter om nye læreplaner.
Pøblis sa for siden:
Dette er utrolig viktig. Kommunene i Norge har ganske stor selvstyrerett. Selv om de mottar økonomiske midler etter for eksempel forventet antall elever i grunnskole og antall eldre over 80 etc, så er dette rammetilskudd - det er veldig sjelden at noe gis som øremerkede tilskudd til kommunene. Derfor oppstår sitasjoner slik som for eksempel når det ble gitt 180 mill til styrking av skolehelsetjenesten i kommunene fra staten i forbindelse med folkehelsemeldingen i 2013, så brukte kommunene bare ca. halvparten av dette til faktisk styrking av skolehelsetjenesten. Resten forsvant i det store gapet. www.nrk.no/1.11501481
Å øremerke midler sees på som en måte å omgås den kommunale selvstyreretten på, og gjøres derfor ganske sjelden.
Pelle sa for siden:
Men er det mange barn som ikke snakker norsk som feks søker seg til Montessorri/Steiner? Der mor er analfabet fra Somalia?
At skolen koster penger, vil jo automatisk gjøre at en del ressurssvakle ikke søker seg dit-. Og det vil jo prege elevmassen?
Senest i helgen snakket jeg med en elev fra Montessorri, i klassen denne gikk i var det 12 elever per klasse (2 klasser) på trinnet. Det høres jo fantastisk ut, i forhold til proppfulle offentlige skoler. NOE må vel være ulikt, siden de private får det til slik?
(Jeg er for øvrig meget positiv til Montessorri, og hadde det vært en slik skole i mitt umiddelbare nærmiljø ville jeg ha vurdert det selv, så det er sagt)
Polyanna sa for siden:
Ellers skjønte jeg ikke spørsmålet nå?
Polyanna sa for siden:
Det er definitvt færre "analfabet fra Somalia"-elever, men vi har en større andel to- og trespråklige enn nærskolen (som er veldig homogen og hvit). Så språkutfordringen er der, men ikke "analfabet og flyktningebakgrunn"-utfordringen.
Tallulah sa for siden:
Ja, det hadde vært helt supert! Det er jo ikke slik at alle egentlig vil gå på Montessori eller Steiner eller Friskole. Noe passer for noen, annet for andre. Med større valfrihet i det offentlige også hadde det blitt så mye bedre!
Jeg savner at politikere virkelig vil løfte skolen. Ikke bare teste. At de bare sier at nå skal vi lage den beste skolen for eleven å være i, som gir dem grunnlaget for å være kreative, attraktive borgere. Og spyttet i det som trengs. :sukk:
Åja, det var bra. :knegg:
Hva mener du nå? At hver skole får tilskudd beregnet utifra hva hver enkelt skole bruker, eller at kommunen får tilskudd beregnet utifra kommunen som helhet bruker?
Polyanna sa for siden:
Og hele oppsettet er annerledes, det er vanskelig å sammenligne ressursbruken. De er få på trinnet, men er i grupper med 3-4 trinn i en gruppe. Lærerne er i klasserommet hele dagen, fra 0830 - 15 (minus midttime) uten friminutter, og må gjøre mye av forarbeid og etterarbeid mens de er i klassen. Det går opp fordi barna jobber så mye selvstendig.
Polyanna sa for siden:
Igjen, satsen er beregnet ut fra faktiske utgifter.
Pøblis sa for siden:
I Oslo for Oslo-privatskoler, eller et gjennomsnitt av KOSTRA-tallene?
:interessertkommunetjenesteforsker:
Zulu sa for siden:
Men er ikke tilskuddsgrunnlaget det samme for både offentlige og private skoler? Altså vil ikke et reelt forbruk gjenspeiles før ved neste beregning? Typisk prosess ved slike saker er at grendeskolen er nedleggingstruet over lang tid. I kulissene jobber lokale krefter med å stable et privat alternativ på beina. Når den politiske beslutningen så kommer, tar det ikke lang tid før det private alternativet er operativt. Og tro meg, det oppleves som "popper opp" i kommunale driftsbudsjetter. :knegg: Kan du være mer konkret? Er det snakk om lokale læreplaner, vurdering, kompetansemål, timetallsorganisering?Pelle sa for siden:
Kommunene rapporterer inn på faktisk bruk av penger på mange ulike fastsatte ting, som skole (KOSTRA), slik kan man sammenlikne kommuner og økonomifordeling. Polyanna skriver at privatskolene mottar 85 % av de pengene kommunene i snitt faktisk bruker (rapportert inn via KOSTRA) på sine elever. Hvis jeg forstod henne rett.
Pøblis sa for siden:
Men hvis en kommune velger å legge ned en liten grendeskole for å spare et antall kroner - kan de da ende opp med å måtte betale minst like mye til et privat tilbud? :gruble:
Polyanna sa for siden:
Jeg tror du skal finne en del mat her: www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/1997/nou-1997-16/5/5.html?id=345421
Polyanna sa for siden:
De har rett og slett droppet å innføre Kunnskapsløftet. I følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De slipper ikke unna med det, da, når det blir oppdaget. :knegg:
Jeg har av og til tenkt på det, sånn sett fra utsiden, "lurer på om noen reformleie skoler bare DROPPER det, bare fortsetter slik de har gjort det før, og prøver å gå under radaren?". Og noen gjør visst nettopp det.
Zulu sa for siden:
Det beløpet de mister fordi elever flyttes ut av den offentlige skolen, skal jo da gjenspeile det de sparer i gjennomsnittlige driftsutgifter per elev. Bare at driftsutgiftene til en skole blir ikke særlig mindre om du tar ut én elev per klasse, f.eks.
Polyanna sa for siden:
De får i hvert fall ikke den innsparingen de hadde tenkt, vil jeg tro. For de har sikkert hatt en plan om å få stordriftsfordeler ved den skolen elevene skulle flyttes til. Så det gjør selvsagt planleggingsarbeidet ganske trøblete og er nok temmelig frustrerende.
Zulu sa for siden:
Jeg skjønner ikke at det kan være mulig. Det må være snakk om noen helt eksepsjonelle tilfeller.
Polyanna sa for siden:
Jeg kjenner noen som startet en sånn bygdeskole, som startet ganske klassisk, tror jeg: Nærskolen legges ned, foreldre i harnisk, vil starte privatskole, finner ut at Montessori er "enklest" og mest salgbart, innser at det er ikke helt enkelt å sette opp, begynner det nitidige arbeidet med å skaffe pedagoger og materiell og altmedseg, bruker et år eller to på å få det opp og stå. Og da de er i gang så er barnet til initiativtagerne godt installert på den store skolen med skolesyss, storttrives og NEKTER å bytte skole. :knegg:
Zulu sa for siden:
Ja, nedleggingen tar omtrent alltid utgangspunkt i at elevene skal sentraliseres. De færreste lokalpolitikere tar høyde for at elevene forsvinner i privatskoler.
Lisa sa for siden:
Dette skjer jo i utstrakt grad rund omkring i landet. Tall fra i fjor men hver åttende dag legges det ned en offentlig grunnskole i Norge. Der jeg kommer fra er flere små grendeskoler lagt ned og barna busses til en større skole. I noen bygder motsetter de seg og hvis de er heldige får de starte privatskole, ofte Montessoriskole. Problemet er at det ikke akkurat er overflod av kvalifiserte lærere som søker seg til disse skolene.
Polyanna sa for siden:
Det ble nevnt litt anekdotisk av de fra Fylkesmannen (som har tilsynsansvaret). Jeg antar at det er skoler som også har litt av hvert annet å slite med. :vetikke: Men det ble altså avdekket ved tilsyn.
Polyanna sa for siden:
Og si for all del fra om jeg ikke har skjønt den helt, Pøblis. Jeg falt litt av da jeg kom til denne formelen her:
Pøblis sa for siden:
:stuart:
:ikkerealist:
Tallulah sa for siden:
:latter: Ja, den var jo SCHEMPE-enkel! :what:
Guava sa for siden:
Kommunen kan ende opp med større utgifter enn tenkt i alle fall.
En kommune som med god grunn velger å slå sammen grendeskoler må oftest bygge noe nytt. De må ha bygninger nok til å ha kapasitet til å ta i mot alle elever i kretsen. De må også ved langtidsplanlegging ta utgangspunkt i tall som går på antall barn i skolekretsen. Når det så popper opp en montessoriskole vil det medføre færre barn på den nye sentralskolen enn beregnet, men i små kommuner ligger det lite besparelse i dette. Den kommunale skolen må også måtte kunne ta i mot elever fra den private når som helst.
Det siste kjenner jeg eksempler på. Barn som har begynt på montessorri og hvor de har mistrives og foreldre flytter dem over på offentlig skole etter kort tid. Montessorri beholder tilskuddet hele året og den offentlige skolen får flere barn enn beregnet ved skolestart.
Jeg er ganske kritisk til privatskoler som etableres etter skolesentralisering.
rine sa for siden:
Hvorfor er det så vanskelig å forstå at når skolens økonomi i stor grad er basert på at pengene følger eleven, er det negativt når elever velger privat i stedet for offentlig skole? Naturlig nok blir det da mindre å rutte med for den offentlige skolen, og mindre og rutte med, betyr at det kun er penger til det aller, aller nødvendigste, som lønn til lærer og litt spesialundervisning til de aller, aller svakeste. Flere elever på hver skole betyr bedre økonomi og penger å bruke på de kreative og flinke elevene også. M.a.o: Det blir en ond sirkel. Nå tror jeg forresten ikke et sekund på myten om at det er gjengs praksis i norsk, offentlig skole å kneble flinke og kreative elever. Sånt leser jeg mest om på FP og i Dagbladet, men det stemmer ikke med den virkeligheten jeg ser hver dag, både på egen arbeidsplass og på ungenes skoler i alle fall. :niks:
Toffskij sa for siden:
rine, du er stråmennenes dronning! Ingen her har vel noensinne sagt at de flinke og kreative studentene blir kneblet. :hehehe:
Polyanna sa for siden:
Og i områder med fulle skoler så holder ikke økonomiargumentet sammen heller.
rine sa for siden:
Jeg er en stråkvinne. :nemlig: Og, nei, ordet kneblet har jeg vel ikke sett i bruk så mange ganger, men jeg oppfatter det ofte, både i diskusjoner her og i media, som at mange mener at den offentlige skolen ikke ser de flinke og kreative og at den i lite grad er interessert i å møte disse eleven der de er. Jeg er selvfølgelig klar over at jeg ikke vet alt som skjer i norske klasserom, og at det selvsagt finnes lærere som ikke ønsker å tilrettelegge i noen som helst retning, men jeg tror ikke at det er et så stort problem i norsk skole som man ofte vil ha det til. Jeg sier heller ikke at dersom man har et svært evnerikt/kreativt barn som ikke blir fulgt opp av skolen skal man vær så holde ut i 7 år for samfunnets skyld, jeg skjønner at foreldre av og til velger som de gjør. Jeg kunne likevel ønske meg litt forståelse for argumentet om at det er negativt for den norske skolen og fellesskapet om vi opplever en masseflukt til privatskolene, og jeg er utrolig skuffet (eller kunne vært, om jeg hadde hatt noen som helst tiltro til dem i utgangspunktet) over kronprinsfamilien som velger å gi et så solid ballespark til norsk skole som det de gjør nå.
Tallulah sa for siden:
Når man har fjernet estetiske fag fra lærerutdannelsen, samt ansetter allmennlærere som syns det er litt gøy å strikke i stedet for faglærere så er det klart at mye av dannelsesaspektet, samt utvikling av kreativitet er i ferd med å forsvinne fullstendig fra norsk, offentlig skole.
rine sa for siden:
Jeg er skeptisk til hele allmennlærerutdanningen, jeg. Det funker ikke å være litt god i mange ting. :niks: Inn med mer fordypning i færre fag, og gi ungene lærere som virkelig brenner for, og kan, faget sitt, slik man i mye større grad har i vg. skole- det hadde hjulpet godt på, tror jeg.
Matilda sa for siden:
:jupp: Det er hovedårsaken til at jeg er organisert i lektorlaget og ikke udf...
Tallulah sa for siden:
:nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.