Siden jeg selv på ingen måte er opptatt av vogner og trendy vognmerker, er det lett for meg å ta avstand fra slikt unødvendig forbruk som "fire vogner på en gang" tilsier.
Det er lett for oss alle å kritisere forbruk av varer eller gjenstander en selv ikke er spesielt opptatt av å eie.
Men om jeg ikke bytter ut vogner til stadighet, så er jeg bl.a skyldig i følgende punkter:
-Innkjøp av for mange billige HM-klær
-Har kaffetrakter OG kaffemaskin ( :eek: )
-Har to biler ( dyd av nødvendighet, men dog)
-Kaster for mye mat
-Minst 1-2 flyreiser årlig
-Ikke flink til å slå av lys i rom jeg ikke er i
Alle disse tingene er ikke bra for miljøet og jeg føler rett og slett at jeg selv ikke er så mye bedre enn mange andre og at det derfor blir med en dårlig smak i munnen jeg evt. skulle rettet en irettesettende pekefinger mot andre som kanskje bare er hakket dårligere enn meg selv til å vær bevisst på forbruk/miljø.
"Stein i glasshus" comes to mind, når jeg legger merke til at endel klyver opp på en vel høy hest i sin kritikk av andre som ikke er like flinke som dem på ett område.
Kanskje noen av de vogngale damene er skikkelig flinke til å spare på strømmen og reiser med tog på Norgesferie i stedet for å hoppe på et fly til Thailand i ferien?
Jeg må innrømme at jeg ikke helt følger tankegangen. Jeg er selvsagt enig at man ikke skal moralisere, egentlig uansett hvor flink man er selv (og jeg har mye å forbedre meg på). Men betyr det at man ikke er perfekt at man ikke kan påpeke at noen ting ikke er bra?
Jeg synes det er en fin måte å minne seg selv og andre på å stadig bli bedre.
Jeg må bare avspore og si at jeg aldri helt har skjønnt hvorfor det er så ødeleggende for jordkloden å kjøpe H&M klær. Kanskje jeg er den eneste, men jeg har H&M klær som jeg har hatt i ti år og som har beholdt både farge og fasong og som jeg går ofte i. Barna har en god del H&M klær og de har på ingen måte vært dårligere enn f.eks. MEXX og andre dyrere merker.
Eller er det virkelig sånn at man kjøper mange flere klær bare fordi de er billigere? Det har jeg ikke inntrykk av. Mitt inntrykk er at de som har dårlig råd kjøper mange H&M plagg, og de som har bedre råd kjøper like mange plagg av dyrere merker. Når det gjelder forurensing, barnearbeid osv så er H&M på ingen måte noen versting. (Mulig de var det før, men de er det ikke nå lenger, hvis man skal tro på diverse organisasjoner som arbeider med disse problematikkene)
Jeg er ikke helt med på den tankegangen om at dersom man selv ikke lever på bønnespirer og sykler rundt i klær av økologisk bomull, så har man ikke rett til å bekymre seg for miljøet og påpeke at folk har for høyt forbruk.
Forbruksnivået i Norge og mange andre vestlige land er helt over alle grenser og har vært det over lang tid. Vi forbruker ting som ikke er gjenvinnbare over en lav sko, og det har store konsekvenser for miljøet. Det gjelder slett ikke bare vogner, men det meste av forbruksvarer skulle jeg tro. At det påpekes i forhold til vognmenneskene ser jeg på som et generelt tegn på at folk er bekymret for trenden som sådan, og ikke at de spesifikt mener å henge ut vogngjengen. Vogn er jo en vare som slett ikke trenger å være en forbruksvare så lenge den er av god nok kvalitet til å tåle to-tre unger. Mye av problemet med overforbruk ligger jo nettopp i at folk forbruker varer som egentlig ikke er forbruksvarer, eventuelt kaster varene før de er brukt opp.
Jeg syns det er fint at vi kan være klar over dette problemet og at det kommer på dagsorden selv om de fleste gjør seg skyldig i å bidra til overforbruk på et eller annet vis. Antakelig vil den økte fokusen føre til at den enkelte blir flinkere til å reflektere over eget forbruk og forhåpentlig gjøre noen grep for å redusere det.
Når det er sagt så er den vestlige verdens overforbruk såpass stort at det må dramatiske livsstilsendringer til for at det skal ha noen merkbar effekt på miljøet. Jeg er såpass pessimistisk at jeg tror det blir vanskelig å få til de endringene.
Jeg synes det er inspirerende at folk er opptatt av miljø og gir uttrykk for det.
Men selv har jeg mer sansen for å peke på seg selv enn å påpeke feil hos andre.
Jeg prøver å gjøre så gode valg jeg til en hver tid klarer i livet mitt.
Og jeg kan godt påpeke alvoret av overforbruk og andre negative tendenser i samfunnet.
Men det å rette pekefingeren rett mot en annen person og den personens vaner, sitter ganske langt inne (heldigvis).
Både fordi jeg ikke synes om irretesetting av andre generelt, og fordi jeg føler at jeg ikke har noen sterk sak siden jeg ikke er mer enn gjennomsnittlig flink selv.
Når det er snakk om å gjøre verden til et bedre sted, så er det helt klart mest effektivt ( og sympatisk) å gå foran med et godt eksempel.
På skolen sier jeg stadig til barn som har glede av å sladre og kjefte på andre barn, at de skal konsentrere seg om seg selv.
Det har jeg av og til lyst til å si til voksne også.( og siden jeg starter dette innlegget med å quote deg, Kasia, skal jeg bare poengtere at jeg på ingen måte tenker på deg spesielt - jeg snakker generelt.)
Å høre om hva andre gjør, hva de synes er negativt i samfunnet generelt etterfulgt av en god diskusjon om hva vi alle kan gjøre bedre - det er utviklende.
Godt innlegg, Zoë.
Jeg er ikke særlig flink, men jeg er heller ikke totalt ignorant, snobbete og overfladisk, noe jeg synes vogndamene i artikkelen er.
Nei sånn tenker vel jeg også. Det at jeg har forbedringspotensiale i min hverdag betyr vel ikke at jeg ikke kan reagere når noen går alldeles over alle støvleskaft?
Jeg må si jeg deler Kasia sitt noe pessimistiske syn. Ja, jeg prøver å bidra, men jeg innser også at det i lengden ikke bidrar veldig mye. Tror at det skal mye mer enn de dråpene jeg bidrar med, men for all del, alle monner drar.
Klart man reagerer når noen går over alle støvleskaft.
Men mitt poeng er vel heller at man går litt i seg selv før man kritiserer andre - for det er jo sånn at de aller, aller fleste av oss i vårt hjørne av verden har et uhørt forbruk.
Jeg handler på HM selv, og ved siste opprydningsrunde i klesskapet fant jeg en kjole jeg husker jeg kjøpte i 1993. Og jeg bruker den fremdeles. Så HM er absolutt ikke ensbetydende med dårlig kvalitet/bruk og kast. Problemet er vel heller at klær har blitt så billig etter hvert at de aller fleste har råd til å kjøpe seg flere topper og skjørt i uken.Klær koster så lite/vi har så god råd at om det er kø i prøverommet rasker man heller med seg plagget uprøvet. Passer det ikke blir det gjerne bare liggende med lappen på. Hva er vel 79 kroner, liksom?
Dette er sikkert ikke handlemønsteret til den jevne HM-kunde - heldigvis. Og HM er vel ingen versting (lenger). Men jeg steilet da jeg leste en artikkel om (forholdsvis) nyåpnede Gina Tricot. En av de svenske sjefene uttalte nettopp at prisene skulle være så lave at unge jenter hadde råd til å kjøpe seg flere plagg i uken. Da han ble konfrontert med det miljømessige aspektet ved dette trakk han på skuldrene, og sa at det tenkte han ikke på. Hans jobb var å selge flest mulig klær.
Denne uttalelsen (og alt annet jeg har lest om kleskjeden) gjør at jeg ikke vil handle i den butikken. (Og siden jeg også synes klærne de selger er skikkelig kjipe, faller det meg lett å være prinsippfast. :knegg: )
Jeg går stadig i meg selv og finner mengder av ting jeg kunne gjort bedre både mht forbruk og miljø. Har for eksempel akkurat bestemt meg for at neste gang jeg skal på konferanse o.l. i jobbsammenheng i Norge så skal jeg toge heller enn fly - noe jeg selvfølgelig burde tenkt på og tatt konsekvensene av for lenge siden. Men jeg synes ikke det er god nok grunn til å la være å ytre min mening i en diskusjon om en avisartikkel (som jeg riktignok ikke har lest) om et forbruk som etter mitt hode er temmelig på trynet.
Dette som HI skriver var vel igrunnen det jeg ville frem til i tråden om de vogngale. Det er lett å dømme og kritisere andres forbruk, sløsing og bruk-og kast-mentalitet, men kanskje man ikke er det døyt bedre selv, bare på andre områder, og på områder som er mer "stuerent" i forhold til den tid vi lever i.
Jeg synes de "vogngale" fikk ufortjent mye pepper forøvrig :nemlig:
Men når forbruk blir en livsstil, et fellesskap og en livsholdning - da mener jeg at man godt kan få lov å si i fra at dette ikke er greit og at folk er på villspor.
Det handler ikke så mye om at man kjøper eller hva man kjøper, men at man så til de grader "degger" for denne livsstilen. Og forsvarer sin rett til forbruk med nebb og klør, og også sender ut ganske klare negative signaler til dem som ikke er med på karusellen.
En ting er at de gjør det selv, men slik jeg ser det så er denne "vognmafiaen" med for å legge premisser for ganske mange. Hvordan påvirker dette de andre mødre og for ikke å snakke om disse barna som etterhvert vokser opp?
Jeg synes faktisk at man har et ansvar utenfor sin egen nese - både for forbruk og for holdninger.
Dette er ikke et personlig problem, men et globalt et. Og det er ikke som en liten bekymring eller "Huffameg som ungdommen bruker penger" - det er leve eller dø for fremtidens generasjoner.
Jeg syns det er lov til å være skeptisk til kjøpetrendene selv om man kjøper ting selv. Når shopping er hobby for mange så skaper det et overforbruk. Jeg forbeholder meg retten til å uttrykke bekymring for det selv om jeg av og til handler ting selv. Og det har ikke noe med at jeg tror jeg er bedre enn andre til å redde verden, men at jeg er oppriktig bekymret.
Det er vel ikke noe værre å være vogngal enn skogal?
Jeg er ikke det førstnevnte. Jeg blir ikke ør av tanken på barneutstyr. Jeg har kjøpt en vogn, anser den ikke som helt perfekt, men som grei skuring. Jeg har betalt mye for den og beholder den av den grunn.
Sko derimot: Jeg kan bli litt ør. Nesten slik at jeg føler meg litt beruset. Ikke nok med det, men om jeg i tillegg gjør et varp (prøvepar er ofte i min størrelse og er ofte billige) liker jeg det enda bedre. For meg er det ikke nødvendigvis kvalitet (selv om jeg stort sett kun har skinnsko), men pris...så jeg kan kjøpe flere med litt bedre samvittighet.
Det er jo helt politisk ukorrekt - men jeg skal ha for at jeg i det minste slår av lysene, passer på at vi ikke har vann som drypper/do som renner, sorterer søpla mi og sånn.
Å sitte og mene at man har forstått det mens andre ikke har gjort det, er jo bare tåpelig når det kommer til slike ting. - Å komme med refleksjoner i håp om at noen skal ta til vett er jo en annen ting.....
Jeg syns alle som har overdrevent mye stäsj, det väre vogner, sko eller knekkebröd, fortjener pepper. Dety å pepre for en ting, betyr ikke at man selv ikke kan ta imot pepper for en annen selv.
Det ER framleis mange som ikkje ser koblinga mellom forbruk og skader på miljøet. Det ER framleis mange som ikkje veit at syntetisk mat ikkje er særleg bra for kroppen. Det ER, som Kasia også påpeikar, mange som ikkje ser dei alvorlege konsekvensane av i-landa si rovdrift på ressursane. Eg er langt frå perfekt når det gjeld både kosthold og forbruk, men eg prøvar å verte litt betre heile tida. Nettopp på grunn av at eg vert stadig meir kunnskapsrik. Eg hadde aldri vore såpass miljøbevisst sjølv dersom folk skulle vere perfekte før dei kunne agrumentere for ei meir miljøvennleg livshaldning. Skal samfunnet kunne verte betre må vi jobbe mot det saman. Steg for steg. Og eit heilt grunnleggjande utgangspunkt må då vel vere å dele kunnskapar om kva som er bra for miljøet og kva som ikkje er bra for miljøet.
Eg kan ikkje tvinge folk til å leve etter livshaldningar som er gode for miljøet, men eg kan dele av det eg veit i eit førsøk på å få folk til å ønske å ha slie livshaldningar.
Jeg ser ikke hvorfor man ikke kan kommentere andres forbruk, forid man selv har skjeletter i skapet. Forutsatt at man er åpen om skjelettene selvsagt.
Vi lever i et samfunn som er preget av overforbruk og en generell bruk-og-kast-holdning. Heldigvis får flere og flere opp øynene for dette og en trend er nettopp å tenke gjennom hva man har før man kjøper noe nytt. Trenger man virkelig ny sofa?
Jeg synes det blir feil å si at man ikke kan kritisere andre så lenge man selv er en del av overforbruket. Hvorfor ikke?
Poenget mitt er hvertfall at jeg vil sette fokus på den vanvittige materialismen og i barneutstyrs-sammenhenger forstår jeg ikke behovet. Det betyr ikke at de jeg himler med øynene over ikke himler med sine øyne over at vi har to biler, men det handler om å sette fokus på et problem som blir større.
Selvsagt kan man være ydmyk i forhold til sin egen situasjon og ikke dømme andre, men på et diskusjonsforum som dette blir det lett temperatur og det er kjapt å bli misforstått i kampens hete. Det synes jeg er noe av det som er morsomt med forum som dette. :o
Ja, jeg har jo to av disse beryktede vognene og sånn ellers i hverdagen:
-Har ikke lappen, sykler til butikken.
-Tar aldri fly for å komme meg på ferie.
-Har ikke kaffemaskin.
-Prøver å kjøpe mest mulig økologisk.
-Sorterer hver cm. med søppel. (har 5 søppelbøtter i skapet:D )
-Bruker kun solkrem som er bra for miljøet.
Som noen eksempler...:p
Jeg ville f.eks ikke kastet meg inn i en tråd om dyre merkeklær for å fortelle at jeg synes det er en helt tåpelig ting å bruke penger på.
Rett og slett fordi jeg selv har ting andre ikke forstår seg på.
Det vitner om unødvendig høyt forbruk. Det er ikke bra - men sannelig ikke verre enn de aller fleste andre i Norge, som også har et unødvendig høyt forbruk.
Holdningen til verdien av materielle ting. Dette at man mener man selv får høyere verdi av å eie noe av et spesielt merke, dette at andre som ikke eier det samme, kan latterliggjøres, dette at å eie blir langt viktigere enn det strengt tatt burde være - og den effekten en slik tankegang har på egne barn og andre mennesker. Når det gjelder dette, tror jeg mange har en langt sterkere sak når de kritiserer - mange er nemlig flinkere enn dette når det gjelder å se hva som er de virkelige verdiene i ett menneskeliv.
:nemlig:
Nei, det er nettopp ikke noe verre å være vogngal enn skogal. Eller klesgal. Eller designmøbelgal. Eller bilgal. Eller interiørgal.
Og da er det faltisk GRENSER for hvor krass og bedrevitersk man kan være med andre.
Det er jo nettopp dette jeg prøver å si - vi kan dele av det vi vet, inspirere, utfordre, opplyse og oppmuntre.
Å tillate seg å irettesette og kritisere derimot... Det vitner om dårlig selvinnsikt og dårlig folkeskikk.
Nei, man kan virkelig ikke kritisere andre når man ikke er bedre selv.
Her tillater jeg meg å sitere Bauche for andre gang:
Å sitte og mene at man har forstått det mens andre ikke har gjort det, er jo bare tåpelig når det kommer til slike ting. - Å komme med refleksjoner i håp om at noen skal ta til vett er jo en annen ting
Hvorfor skal man absolutt himle med øynene over hverandre?
Hva godt har noen gang kritikk, latterliggjøring og fordømming av andre noen gang ført med seg?
Jeg synes ikke det er misforståelser og fordømming av andre som gjør en diskusjon morsom og interessant, akkurat.
Man kan godt diskutere og argumentere for egne synspunkt uten å latterliggjøre andres.
Refleksjon, kunnskap, selvinnsikt, humor, tydelighet og vidd - det er det som gjør en diskusjon interessant, morsom og utviklende.
Min bruk av uttrykket "å himle med øynene" var ikke så veldig bokstavelig ment. ;)
Mitt engasjement i vogn-debatten (som likegjerne kunne vært en merkeklær-tråd) bunner i at jeg ikke kan fatte og begripe at så mange er opptatt av dette. Et godt eksempel synes jeg det er når det i signaturen står hva slags vogn man har. Det forstår jeg bare ikke. For meg er ikke type vogn viktig, rett og slett.
Jeg mener ikke selv at jeg latterliggjør eller fordømmer andre som er opptatt av andre ting enn meg, jeg mener at jeg setter spørsmålstegn ved en ting jeg ikke forstår.
Hvis andre mener jeg fordømmer dem, må jeg selvsagt ta dette til etteretning og tenke gjennom måten jeg diskuterer på.
Jeg syns det er et tilbakevendene problem at generelle tanker og bekymringer, og en generell kritikk av negative samfunnstrekk blir tatt personlig av enkelte. Det er det som skaper den høyeste temperaturen i de fleste trådene. Både at enkelte føler seg personlig krenket av generelle utalelser og at det ikke skilles mellom sak og person.
I miljødebatten er vi særs lite tjent med at man bruker personlige preferanser. Det er såpass få som ikke er materialistiske og overforbruker på et eller annet område at hele diskusjonen går i stampe om man må være ren og gyllen for å delta. En generell kritikk av trenden med hyppig utskifting av barnevogner (eller sko) er IKKE en kritikk av enkeltbrukere. Det er en kritikk av en negativ samfunnsutvikling som sier at man bør eie mange ting, og når man blir lei av de tingene kaster man dem og kjøper nye. De færreste av oss er helt fri for å følge denne trenden, men det må da være mulig å se at den finnes for det?
Jeg ser at vi har endel ting hjemme som er helt unødvendig. Vi foretar kjøp der vi burde ha tenkt oss om en ekstra gang - "har vi egentlig brukt for dette". Hos oss er "forbruk" et område med stort forbedringspotensiale. Slik tror jeg det er for langt de fleste her i Norge.
Men når jeg da leser tråder der temaet er "hva har du kjøpt nå", og folk ramser opp ting de venter på og ting de har kjøpt, og de som kan vise fram de "rette" tingene blir applaudert - så blir jeg helt matt. Da handler det ikke lenger om at man har noen vogner/TVer/sko/... mer enn man trenger. Det er å trekke forbruk ut i det ekstreme, og det må det være lov å stille spørsmålstegn ved.
Og ja - det er sikkert stygt å latterliggjøre, men jeg må si at etter at jeg hadde lest vogntråden så trodde jeg rett og slett at dette er tull - slike mennesker fins ikke i fullt alvor. Og da er det kanskje ikke så rart at man blir litt fnisete... Det er ikke så lett å respektere og ta på alvor noe som er helt far out (i min verden da).
Nå orker jeg rett og slett ikke lese hele vogntråden en gang til, men jeg syns det var særdeles lite klyving opp på høye hester. Man diskuterte tendenser i samfunnet, ikke enkeltpersoner og så vidt jeg husker var det lite "jeg gjør det mye bedre"-holdninger. Samtidig startet det en tråd om signalene en selv sender rut ved forbruket sitt, og alle innrømmet vel der at de hadde et visst overforbruk og kunne bli bedre.
Nettopp. Jeg er for eksempel veldig dårlig på kildesortering. Flere venninner har kommentert det og påpekt at jeg burde bli flinkere. Hvordan reagerer jeg? Sier snurt at alle må få gjøre som de selv vil og siden de har bil så har de ikke rett til å kritisere mine miljøsynder, eller blir jeg litt flau fordi jeg er klar over og innrømmer at jeg gjør en dårlig jobb på det området?
Hvis man hver gang man diskuterer noe må ta med alt man selv eventuelt gjør galt, og alle mulige kombinasjoner av forutsetninger blir det ganske vanskelig.
Leser at dine venninner påpeker at du burde bli flinkere til å kildesortere.
Kunne aldri falle meg inn å gjøre det samme.
Jeg har ikke for vane å irettesette andre voksne mennesker.
Om jeg skulle påpekt feil andre gjør til enhver tid, hadde jeg ikke gjort stort annet.
Skal jeg stadig påpeke overfor venner at de "burde" ditt og datt? Burde slutte å røyke, begynne å trene, bli flinkere til å gjøre rent, luke oftere i bedene sine, kjøre saktere, se mindre på tv, være mer presise etc, etc.
Man skal ikke ha for stor fokus på andres feil.
Man skal ha fokus på sitt eget liv, og hva man selv kan gjøre bedre.
Etter min mening er det ikke dine venners sak hvorvidt du er flink til å kildesortere eller ikke. De trenger ikke å belære deg - du vet selv at det er viktig. Men du er ikke spesielt flink til det, for ingen av oss kan være spesielt flink på alle områder til enhver tid. Du er helt sikkert flink til mye annet - også noe venninnene dine ikke er flinke til.
Plager det dem at du ikke kildesorterer godt nok, i den grad at de slett ikke kan leve med det - så får de heller gå foren med et godt eksempel, og snakke om hva de gjør selv og diskutere temaet generelt.
Nå får du søren meg slutte å legge til informasjon som ikke stemmer. Hvem har sagt noe som helst om at de ikke kan leve med det? Hvem har sagt at vi påpeker, belærer og irettesetter hverandre for alle feil til enhver tid? Hvem har sagt at vi ikke har fokus på eget liv? Jeez. Jeg gir opp.
Jeg tror veldig mange glemmer egne dårlige kjøpsvaner. De kaster seg på antioverforbruksbølgen og joiner vognmafiakritikerne med en harmdirrende (økologisk) pekefinger uten å se seg tilbake i sine egne klesskap, skoskap, kjøleskap osv.
Materialisme er et universelt begrep som like gjerne kan brukes om møbler, barneutstyr, klær og interiør. Hvordan det kan være MER miljøfiendtlig å ha et overforbruk innen barnevogner enn kjøkkenmaskiner, se det skjønner jeg bare ikke. At ungene tar skade av det er jeg heller ikke med på. Tror nok barn i kjøpesterke/kjøpeglade omgivelser har en større sannsynlighet for å få et usunt forhold til forbruk, enn babyer som trilles rundt i en Bugaboo.
Nei, men tror du ikke noen av de som er så veldig kritiske til disse vogngale damene (på vegne av miljøet), har utstyr for eksempel på kjøkkenet som også egentlig bare er "morsomt" å ha?
Zoë: Jeg tror nok du har en annen tone med dine venninner enn Glitter har med sine. Jeg forstår akkurat hva hun mener, og har mange venninner jeg kan gi en vennskapelig irettesettelse og som gjør det samme til meg. Rett og slett fordi vi har så stor tillit til hverandre og kjenner hverandre så godt. Det er slett ikke snakk om å være frekk og fordømmende overfor voksne mennesker, det er snakk om vennskapelig omtanke og at venninneforholdet har rom for både gode og kritiske tilbakemeldinger uten at det blir vonde miner av det. Hvis du virkelig mener at dette er å dømme andre, eller å oppføre seg dårlig, så tror jeg ikke du forstår hva slags vennskap det er snakk om her.
Jeg selv tar meg sjelden bryet med å påpeke feil hos folk jeg ikke bryr meg filla om, men til gode venninner som kjenner meg og som jeg kjenner godt kan jeg si sånt når som helst, og høre det tilbake.
Ikke at det har noe med denne tråden å gjøre, men jeg vet akkurat hva slags vennskapsforhold Glitter sikter til (tror jeg). Hvis du hadde vært min venninne så ville jeg antakelig ikke sagt sånt til deg siden du ikke ville forstått hvorfor. Jeg har sånne vennskapsforhold også og da forholder jeg meg annerledes. Sosialt samspill kalles det.
Det er faktisk helt irrelevant om det dreier seg om vognutstyr, sko, kjøkkenutstyr, HI-FI, film, musikk, sportsutstyr, biler, overdrivelser i matkjøp, klær eller hvasomhelst. Overforbruk er overforbruk samme pokker.
Nå var det ikke akkurat antall vogner jeg reagerte på i den artikkelen. Men uttalelsen om hvor håpløst det var å arve vogn eller å velge en annen vogn enn det de gjorde. "Hvorfor kjøre Opel når man kan velge Rolls Roys?"
Alle har vi vel våre svin på skogen. Jeg reiser masse med fly og har nesten like mange par sko som Imelda Marcos. Jaggu skal jeg kjøpe bugaboo vogn til den kommende babyen også.
Det jeg etterlyste fra damene i artikkelen (i hvert fall sånn som de ble fremstilt), så er det litt respekt for andres valg.
Så det er bare syntetisk mat som faller inn under kategorien forbruk og miljøskadelig? Hva med all gourmet-mat, frukt, grønt og sunn mat som importeres til dyre dommer, som fraktes med fly og båt da? Er det miljøvennlig. For ikke å snakke om all emballasjen som skal til for å frakte slik mat forsvarlig frem til bestemmelses-stedet.
Jeg tror etter hvert at det er svært mange som tenker slik som deg! Spesielt i i-land som Norge. Det betyr ikke at vi som tenker slik nødvendigvis er noe bedre, dersom man f.eks. ser litt bredere på det enn at det eneste saliggjørende er å spise sunn mat og ikke kjøpe dyrt barneutstyr. Dessuten blir vi (heldigvis) påtvunget enten man vil/vet det eller ikke slike holdninger bl.a. i Norge.
Utfordringen blir vel å få med de (hele kontinent verden over) som ennå ikke vet hva miljøsatsning er. Jeg bor i et forholdsvis sivilisert land (ettersom det er nederlandsk koloni) men det er fattig her. De fattigste her i landet bor i stusselige blikkskur og har ikke penger til noe særlig annen luksus enn mat og klær. De bidrar ikke til overforbruk, men likefullt er de miljøsvin enten det er rettferdig å si at de er det eller ikke. Søppel sorteres ikke, hvitevarer og bilvrak plasseres i grøfta eller bak huset, da det ikke er brukelig lenger, kloakken går rett ut i ..... og søppel kastes gjerne rett bak huset selv om det finnes søppelcontainere og oppsamlingsplasser for bilvrak/hvitevarer flere steder. Det ville aldri i verden falt meg inn å klandre dem, når jeg vet hvordan jeg lever selv.... men spesielt miljøbevisst er ikke de heller. Jeg har kunnskap, det har ikke de.
Ja, men går vi tilbake til vogntråden så gikk det faktisk på personlig kritikk av disse vognmafia-mødrene. Det var latterliggjøring på høyt plan, og bedreviter-snakk som var direkte kvalmende. Enkelte tok absolutt ikke hensyn til det du skriver over her.
Det eneste som er spesielt i den saken er vel at disse kvinnene er åpne og snakker høyt om sitt forbruk av barneutstyr, mens vi andre sitter inne i skapet og ikke skriker så høyt om hvor mye klær, sko, design-møbler, fjernsynsapparater vi egentlig handler eller hvor unødvendig stort hus og stor bil vi har.
Fnis litt av deg selv, så er det ikke sikkert du har behov for å fnise av andre;)
Og det er ikke verre enn at man forteller andre hvor elendig kvalitet det er på H&M-klær og Cubus-parkdresser, og i samme vending tillater seg å fortelle om hvor bra jeans fra Armani er, eller hvor utrolig mye bedre Reima Tec er. Dette ser vi daglig i fora som FP, NM og andre steder blant annet. Jeg ser virkelig ikke forskjellen. Kanskje de som bruker ReimaTec har en ørgammel Simo fra slutten av 80-tallet? Kanskje den som kjøper Armani går til jobben og har enebolig oppvarmet med sol-energi?
...og se her innrømmer du at du flyr masse, og at du har masse sko, og at du ønsker deg Bubagoo... Hvorfor flyr du masse, hvorfor har du masse sko, og hvorfor kjøper du Bugaboo? Du forteller ikke grunnen, og det er i grunnen eneste forskjellen på deg og damene fra artikkelen om barneutstyr i DN. Likefullt signaliserer du at du ikke har lyst til å kjøpe en bruktvogn, for du har allerede faktisk fortalt at du vil ha en Bugaboo (som er den dyreste, mest trendy, moderne og mestselgende vognen på verdensbasis for øyeblikket). Du har skapt nysgjerrighet og interesse rundt det at du skal ha en Bugaboo....
Det gjør sikkert de også! Hva gir deg grunn til å tro annet utifra det jeg beskrev i innlegget mitt til deg over her? Tenker du på kommentaren om Opel kontra Rolls Royce?
Det jeg husker fra artikkelen (jeg har den ikke foran meg nå) så lød det noe som: det er jo bare helt håpløst å arve vogn/kjøpe brukt. Etterfulgt av noe som lød som "hvorfor velge Opel når man kan velge Rolls Royce?"
Jeg har ikke vært særlig kritisk til at de velger å ha mange vogner eller kjøpe matchende stellevesker. Det får være deres valg. At det er lite miljøvennlig er en annen diskusjon (men der er jeg altså ikke stort bedre selv). Men at det er feil å velge å bruke mindre penger enn de selv gjør er det jeg er kritisk til.
Jeg må helt ærlig innrømme at det ofte er overfladiskheten og dumskapen som skinner igjennom hos mange overforbrukere som irriterer meg. Altså er det mer på verdisyn-fronten at vi ikke er helt på bølgelengde.
Jeg opplever ofte folk som er så til de grader materialistiske som grunne, kjedelige og intetsigende. Og jeg skjønner ikke helt hvorfor det skulle overraske noen at det kommer enda mer idioti frem om man sier noe om overforbruk, milø etc. Idioti som "alle er så misunnelige på oss, for vi er så kuuule!"
Det gir meg flashback til tragiske jentegreier på grunnskolenivå. Det fenget ikke dengang og det fenger ikke nå. Men jeg skjønner jo at dersom man er så trangsynt at man tror den ultimate lykken for alle er de materialistiske tingene man selv tilber, så vil nok alle som ikke enten jakter på det selv eller i det minste applauderer de som gjør det, være misunnelige.
Veldig ofte virker det forresten som om det er de kjedeligste menneskene som har et vanvittig behov for å "smykke" seg med dilldall. Enten det er ekstremt mange piercinger, hanekam etc. eller det er snobbegreier. Det er ikke nødvendigvis slik det er med alle, men jeg har ofte inntrykk av at alt det ytre stæsjet skal kompensere for en heller kjedelig personlighet.
De mest spennende personene jeg har truffet har derimot ikke sett ut som om de har dette behovet for å definere seg utad gjennom stæsj, utseende osv. Ikke at de skyr ting, frisørbesøk, piercinger eller slike ting, men det er ikke det som definerer dem eller som de vektlegger ved seg selv. De trenger ikke slike effekter.
Jeg kjenner ikke den såkalte "vognmafiaen". Jeg er veldig klar over at det ofte er variasjoner innen en gruppe. Innlegget mitt handler nok først og fremst om overfladiske og materialistiske mennesker generelt, selv om jeg må innrømme at jeg selvsagt nå og da ramler over tråder som er prakteksempler på hva jeg selv oppfatter som rimelig hjernedødt og overfladisk.
Da spør jeg igjen, for det ser ikke ut til at du forstår hva jeg mener:
Er det feil at de ordla seg på denne måten? Jeg ser at de for enkelte (som ikke velger å se humoristisk eller ironisk på det) kan virke arrogante med slike uttalelser, men hva så?
Hva er forskjellen på å si hvorfor kjøre Opel når man kan velge Rolls Royce, kontra å fortelle andre hvor dårlig kvalitet det er på en Cubus-parkdress kontra en Reima Tec-dress på et forum på nettet eller blant en gjeng i barselklubben på café?
Eller for å gå til en tråd som ligger ferskt i minne. Den med bøker.... :leter, leter,leter:
Folk innrømmer gladelig at de har metervis på metervis, tusenvis av bøker. Bøker som har kostet titusener av kroner, bøker som har gjort stort innhogg på skogen i form av papirproduksjon. Overforbruk og innkjøp av bøker er kanskje mer PK enn annet?
Ingen fniser i denn tråden, ingen synes de med bøker er teite eller rare som kan oppbevare og samle bøker, som i tillegg absolutt er med på å ødelegge miljøet. Ingen snakker om det, men mange forteller oss hvor stygt og tomt et hjem uten bøker er. Andre tydeligvis aksepterte grunner for over-forbruk er helt ok.
"Gubben leser masse og bestiller bøker i hytt og gevær."
"Jeg har syv banankasser med bøker hos mamma."
[b][/b] "Jeg synes det er underlig at folk kan leve et godt liv uten bøker. Bokløse hus virker tomme."
[b][/b] "Vi har uhorvelig masse bøker av mange slag, og masse bokhyller. Jeg er glad i bokhyller"
[b][/b] "Jeg har mange flere bøker enn jeg egentlig har bruk for"
[b][/b] "Vi har masse bøker. Vi har 2 bokhyller i stua, 1 bokhylle på barnerommet og loftet er overfylt av bøker."
[b][/b] "Vi har mengder med bøker. Har satt av et rom i huset til bibliotek, men der er det fullt. Soverommet vårt har også en vegg full av bøker. Vi har stort sett skjønnlitteratur, samt rundt 3 hyllemeter med barnebøker.
Hus uten bøker virker tomme"
[b][/b]
Ja det er vel det vi har sagt alle sammen. Overforbruk er ikke OK. Hvor du har greid å finne at noen er uenige i det skjønner jeg ikke. :vetikke:
Nei, det er ikke det eneste spesielle. Ikke bare har de et høyt forbruk, men det forsvarer det med at de har råd til det så da må det være lov og har bestemt seg for at alle som ikke velger som dem pr. def. må være misunnelige. At noen kan gjøre andre valg her i livet basert på verdier og ikke på økonomi tror de ikke på, for det kan da ikke tenkes at noen kan synes at shopping ikke er toppen av lykke.
Det ligger da en ganske kraftig nedvurdering i Opel og dem som velger å kjøpe det i denne setningen, gjør det ikke? I tillegg til at man greier å framheve sin egen "rikdom", med å trekke sammenligningen til et rådyrt, snobbete merke. De kunne like godt ha sagt "jeg har penger nok til å velge det aller dyreste, så hvorfor skal jeg kjøpe noe vanlig".
Det er annerledes om jeg vurderer å kjøpe en ny dress (eller bil eller vogn), og spør folk til råds. Da må folk gjerne si at Reima er bedre kavlitet enn Cubus, eller at Rolls Royce er bedre kvalitet enn Opel. I allefall så lenge det er greit at jeg velger Opel framfor Rolls Royce.
Jeg ser heller ikke noe galt i at folk sier - jeg kjøper alt for mye klær (bøker), jeg har kassevis av klær (bøker) hjemme eller hva det nå skal være. I det ligger det ingen oppfordring til at andre skal gjøre det samme, og heller ingen nedvurdering av folk som ikke har tilsvarende.
Dersom man velger å se på artikkelen med humor og ironi, så kanskje man ikke tar det som står der så nedverdigende og kvalmende? Journalisten har jo i tillegg gjort sitt til at de ble fremstilt i et mer negativt lys enn det som er virkeligheten.
Ingen vet noe om disse jentene er rike eller ikke. Der er det vår egen snuskete fantasi som lager fordommer om at de vil fremstå som rike. De er kanskje overlegne og litt arrogante hva gjelder den kunnskapen de har om barneutstyr, men det er da virkelig ikke det samme som å si at de er hjernedøde, snobbete eller rike (for å nevne noe av det de har blitt stemplet som).
Og jo, jeg synes at folk som ikke forstår at andre folk ikke har interesse for bøker, som ikke synes det er dekorativt eller noe som helst annet, er akkurat like selvgode, ovenfra og ned, arrogante og kvalmende som de som koser seg i sine hus fylt med barneutstyr.
Elin, jeg forstår egentlig ikke hva du forsvarer og argumenter for. Friheten til å være arrogant, snobbete og nedlatende? Hvorfor skal man velge å lese artikkelen med ironi og humor, jeg vet ikke helt om det var hensikten til de jentene?
Nei, det er ikke bedre å rakke ned på folk som kjøper billigere og mindre trendy enn seg selv. Uttalelsene i artikkelen taler for seg selv, og selv om annet kan være like idiotisk gjør det vel ikke det noe bedre.
Mener du at bøker ikke tilfører de som leser dem noe?
Kjenner du mange overfladiske/hjernedøde bokormer, altså?
Kall meg gjerne fordomsfull, men jeg synes jeg ofte merker forskjell på de som kun fokuserer på ytre greier og statussymboler og de som leser. Det kan godt være at jeg ikke føler at det er så veldig mentalt stimulerende å snakke om dilldall i det uendelige.
Heldigvis finnes det mange nyanser mellom ytterpunktene, men nå var det nå engang disse interessene som ble satt opp mot hverandre og som man spurte om.
Mitt synspunkt på forbruk har jeg vel nevnt før også. Jeg er en av de som nyter godt av at andre har et høyere forbruk, siden jeg jo ofte kjøper brukt. Så den er vel forsåvidt grei til et visst punkt.
Det er vel mer det at jeg synes det virker utrolig hjernedødt å være så til de grader av materialistiske ting og møte helt greie poeng om miljø, forbruk, verdisyn med hjernedødt piss om at alle andre bare er misunnelige. Da har man virkelig ikke skjønt poenget.
Da er det mye bedre å lese/høre folk si at "joda, jeg har tenkt på det og sånn løser vi det". F.eks. ved å selge rimelig videre, kanskje gi bort en vogn til krisesenter/barneavdelingen på sykehuset etc.
Men når fokuset til folk bare virker som om det kun ligger på at man skal "ha, ha og ha" og sole seg i glansen av tingene og la de definere seg, så må jeg innrømme at jeg ikke ser for meg at de er særlig intellektuelle. Jeg synes at det virker intetsigende, overfladisk og gørr kjedelig. Misunnelses-argumentet bekrefter i grunnen bare inntrykket.
Det er i grunnen der jeg synes forskjellene trer frem. De som tåler å høre andres betenkeligheter og kan komme med egne refleksjoner rundt temaet virker ganske mye mer oppegående enn de som bare blåser tyggisbobla, tvinner en blånd lokk og tror at alle som mener noe annet bare er misunnelige og vil være som dem.
Det er godt mulig jeg har oversett et og annet geni blant de sistnevnte, men de fremstår i alle fall som rimelig blåst.
Så for meg er det tankegangen som virker teit. Ikke nødvendigvis at noen har ny bil, nye møbler eller de dyreste barnevognene.
Friheten til å si hva man mener være det seg gjelder barnevogner, biler, bøker eller annet. Det ene er ikke bedre enn det andre. Den ene er ikke bedre enn den andre. Alle har svin på skogen. At disse damene uttalte seg slik i en artikkel i DN er ikke det samme som å si at de er slik på alle områder og at de sløser og shopper for den store gullmedaljen innen alle interesse-områder. Interessene er forskjellige.
Hvem er den som skal dømme om barnevogn er et bedre sløse-formål enn bøker dersom interessene for hhv barnevogner og bøker er forskjellig? Kanskje man til og med kan være bokorm og barnevogn-mafia samtidig?(tenk det Kie!!;) ).
Jo, jeg mener det. Men det spørs selvfølgelig hva man leser også. Hvem har sagt at ikke det er ok med bøker? Likefullt er det forbruk og miljøsvineri å kjøpe tusenvis av bøker som man med all sannsynlighet kan låne på biblioteket, i bok-ringer kan man byttelåne, man kan kjøpe brukte bøker. Akkurat som med alt annet.
Jeg ser ikke bort i fra at det er en del av dem i denne kategorien heller nei :nemlig: Hvorfor skulle det IKKE kunne finnes overfladiske bokormer ? Det er mange bokormer som dessverre ikke er stort annet enn det. Firkantede- og at med den tro man finnner alle svar i de bøkene man har lest.
Ja, da mener jeg du er svært fordomsfull. Man kan sikkert fint kombinere det å være opptatt av, i dine ord, dilldall, og mentalt stimulerende bøker, film eller annet.
....og da forsvarer du ditt eget forbruk med at du kjøper i hvert fall brukt du! Hvem har sagt at disse vogndamene ikke kjøper brukt?
(Jeg misliker ordet hjernedødt piss.....) Jeg har ikke nevnt et ord om misunnelse. Jeg har kun snakket om at jeg ikke synes man bør sitte på sin kjepphøye hest og snakke moralistisk så lenge man ganske sikkert har like store svin på skogen selv, bare at svinene ikke dreier seg om hjernedødt piss som barnevogner....
Selvfølgelig. Men utelukker det ene det andre?
Ja, fordomsfull er du, som sagt :nemlig: Jeg tror oppriktigheten i å være genuint interessert i vogner/utstyr er minst like definerbart som at de lar interesset definere hvem de er. Noen av dem reiser jo til og med på vognmesser i utlandet for å kikke på nye vogner, og da kan det vel umulig være for å vise seg frem, definere seg selv osv. De synes vogner er gøy! Noen synes bøker er gøy, eller biler, eller matlaging, eller cd-samlinger eller, eller, eller....
bla,bla, bla fordommer igjen og helt sort hvitt. Enten tygger man tyggis og tvinner en blond lokk og tror at folk er misunnelige og handler nye barnevogner eller biler eller merkeklær, eller man leser bøker som er mer intellektuelt og politisk korrekt, kildesorterer sykler til jobben.
Men kan du dømme noen etter å ha lest én artikkel i DN fra en journalist som aktivt har bidratt til å sette frem det bildet av disse damene som slik du beskriver? Er det ok å si at noen er blåst og teit og hjernedødt piss ut i fra en slik artikkel?
Det jeg var opptatt av å belyse i denne tråden, var den noe ukritiske kritiseringen av selve forbruket, når jeg antar at mange selv har et altfor høyt forbruk.
Når man peker på andre, er det fire fingre som peker tilbake på en selv, kaste stein i glasshus, se flisen i den andres øye men ikke bjelken i sitt eget osv.osv.osv.
Jeg synes vi har en fin, egen evne til å være uenige veldig lenge på veldig tynt grunnlag! ( Det aner meg at vi er ganske enige når vi hever oss over detaljnivå.)
Ja, jeg spissformulerte meg i det innleget du nevner. Tok ordentlig i, og brukte ord som "belære" og "irettesette" om måten dine venninner omgås deg.
Og det vet jeg selvsagt ingenting om - annet enn at du selv sier at de sier at du bør bli flinkere.
Nåh.
MEN i vogntråden blir vogndamene irettesatt og personlig kritisert, altså.
For høyt forbruk.
Og i min verden er det hyklersk - når man selv har et høyt forbruk.
:hakk i plata:
(... også kan du si "Klart man kan kritisere andre selv om man har egne svin på skogen", også kan jeg si " Nei, det kan man faktisk ikke" ... også er vi i gang igjen! Eller kanskje vi bare skulle slå oss til ro med å "agree to disagree"... ; )
Nå tror jeg kanskje du går litt vel mye i forsvar, for du kan da umulig ha lest det jeg faktisk skriver?
Jeg snakker om overforbruk og overfladiskhet. Jeg har ikke lest artikkelen og har heller ikke uttalt meg spesifikt om akkurat dette. Jeg sier også at det kan være store variasjoner i en gruppe. At det mest er tankegangen bak som kræsjer mest for meg. For de som har den tankegangen jeg snakker om.
Jeg har også skrevet noe om dette med å skulle definere seg selv og andre utifra eiendeler, utseende osv. Det er interessant at du velger å overse at jeg nevner flere andre eksempler.
Jeg gidder ikke skrike opp om fordomsfullhet fra din side her. Jeg antar at du er litt vel mye i forsvar nå og feil/overtolker det du leser. Og da kan vi muligens heller fortsette en generell debatt om mentaliteten bak overforbruk, materialisme og det å knytte egenverd og andres verdi til klesmerker, vognmote, frisyrer, antall piercinger eller hva det måtte være en annen gang når det er mulig å bevege seg inn på temaene uten å snuble i følsomme tær.
Mitt utgangspunkt er vel at bøker, i likhet med vogner, biler, hus etc. blir brukt.
Det er holdningene bak som er greia for meg. Ikke at det hjelper miljøet stort om motivet er sånn eller slik, men jeg synes altså at overfladiskhet og det å skulle ha, ha, ha og ha enda litt mer bare fordi virker uopplyst. Og jeg blir ikke særlig imponert over at vettuge poeng om miljø etc. blir avfeid med at folk bare er misunnelige. Det synes jeg vitner om at man virkelig ikke har fattet poenget.
Har tatt ørti år for meg å forville meg gjennom denne tråden, og jeg er enig med deg. Jeg synes det er veldig merkelig å kritisere andre for noe man gjør selv. Selvfølgelig er det forskjellige måter å si ting på, men regelrett kritikk av noe man selv er like ille på, det blir ... absurd?
Jeg jobbet med en fyr som ikke kom på jobb før 14.00 på formiddagen - hadde han kritisert meg for å være sen på jobben hadde jeg revet ørene av på ham. Jeg veier for mye, hvis noen med en BMI på 35 hadde fortalt meg hvor helseskadelig det var at jeg veide for mye hadde jeg bare stirret på vedkommende.
Hvis en lavmælt person derimot hadde kritisert meg for å være støyende og ta mye plass hadde jeg lyttet. Hadde noen som jobbet 12 timer om dagen fortalt meg noen triks i arbeidslivet hadde jeg lyttet.
Jeg synes jo ikke dette er så merkelig? De fleste av oss vil vel helst få hjelp fra folk som selv mestrer problemene? Det er vel ingen som vil gå på et slutt-å-røyke-kurs med en storrøyker som kursholder? Fyren kan jo være så grei, hyggelig og kompetent som bare det, men slutte å røyke kan han jo tydeligvis ikke. Og hadde han fortalt kursdeltakerne for noen idioter de var som ikke greide å slutte å røyke, ja, da ... Det forekommer i alle fall meg helt merkelig. (Han måtte gjerne ha fortalt privat om hvilken svøpe han syntes røykingen var, men han var etter min mening definitivt ikke i en posisjon til å belære andre om hvordan man slutter å røyke.)
Men bør de som vil komme seg ut av glasshuset fortelle de som vil være der inne at de er noen idioter? For det er vel det som diskuteres her, eller har jeg misforstått noe?
Jeg er temmelig praktisk anlagt og for meg betyr det ikke så mye hvor folk vil, hva de tenker og hva de tror. For meg spiller det en stor rolle hva de faktisk gjør. Jeg ser ikke den helt store forskjellen mellom en storrøyker som ikke ønsker å slutte og en storrøyker som vil slutte. De støtter tobakksindustrien like mye og begge sine lunger er like fyllt til randen av tjære. Det er handlingen som etter min mening er avgjørende.
Dette får meg til å tenke på dette med Hitler sine dødsleire. En av dem som sendte tusenvis i døden var en "vanlig kontorist", han så aldri noen jøder, de var bare tall på papiret. Var hans forbrytelse mindre eller større enn de som fysisk sendte jødene inn i ovnen? (Neida, jeg mener ikke å hitle tråden, men jeg synes det er relevante spørsmål. Er det intensjonen, moralen eller bevisstheten om egen adferd som er betydningsfull? Eller er det resultatet, konsekvensen av adferden som er betydningsfull?)
Neida, i følge ham var det enda morgen ... :knegg:
Nå synes jeg virkelig du kjører alle over en kam. Man kan strengt tatt både være stæsji, ha mye bøker og i tillegg være kunnskapsrik. Vet ikke hvem som er fordomsfull her jeg?? Det må strengt tatt være deg.:nemlig:
Selv om jeg innrømmer at jeg at godt kunne ha redusert mitt eget forbruk, så er jeg sannsynligvis MILEVIS fra de damene det her er snakk om! Jeg vil påstå at jeg ikke kritiserer andre for noe jeg gjør selv. Jeg har overhode ikke shopping og forbruk som hobby, interesse og holdning i livet.
Det er så jeg få lyst til å sitere Jokke "i forhold til deg så drikker jeg normalt" ;-) Eller for å relatere det til saken "i forhold til dem så handler jeg normalt".
Jeg får litt "rus-assosiasjoner". Det er som om man sier til noen at de burde se litt på alkoholforbruket sitt, at det ser ut til å være i ferd med å komme ut av kontroll. Og så blir man møtt av - du skal ikke snakke du tar deg jo gjerne et glass vin på lørdagskvelden selv du.
Man må da kunne påpeke at noe er riv ruskende galt, selv om man selv ikke er 100% perfekt??
Jeg for min del opplever som sagt kritikk fra andre som gjør det samme selv som noe pussig. Jeg har faktisk opplevd (i oppveksten) en alkoholiker som kritiserte en annen alkoholiker for å drikke for mye. Weird, spør du meg. Det var for så vidt bare en digresjon. Det har ikke noe med diskusjonen å gjøre.
Jeg forlanger ikke at folk skal være 100% perfekte for at de skal kunne gi råd eller kritisere, men jeg synes det er et kriterium at de som gir råd eller kritiserer er bedre (på det gitte området!) enn dem man kritiserer eller rådgir. For meg er dette helt åpenbart og jeg har aldri reflektert over at det kunne være anderledes (og det er jo en grunn til at det er morsomt å være på forum, man blir oppmerksom på andre vinklinger).
Dette gjelder både praktiske ting (feks hører jeg mer på frisører enn møbelsnekkere når det gjelder hår), men i mitt tilfelle gjelder det også moralske spørsmål. Jeg ville heller ha tatt i mot ekteskapsråd fra noen som hadde vært lykkelig gift i 20 år, enn en som hadde hatt 10 forhold bak seg, med 1 unge i hvert. Mulig det var en flott og hyggelig person, men ingen jeg ville ha hørt på som rådgiver.
Når det gjelder forbruk så er det for meg samme sak. Hvis det er noen som har mindre eller "bedre" forbruk enn meg så hører jeg på dem. Hvis de bruker mer penger enn meg, men på noe helt annet så synes jeg det er helt merkelig at vedkommende skal fortelle meg om mitt forbruk. (På nett har jeg jo ingen mulighet til å skjekke opp hva som er folk sitt reelle forbruk så da prøver jeg å holde meg nøytral, generelt sett.)
Ja, vi gjør det.
Og jeg tror det er det som gjør av vi er tilsynelatende uenige, mens vi egentlig er ganske enige når det gjelder det store bildet.
Så langt ser jeg tre ulike debatter:
Er det greit å kritisere andres forbruk på ett område, når man strengt tatt er like ille selv på et annet?
Hvilke ting er mer miljømessig skadelig enn andre, og hva kan vi alle gjøre for å bedre miljøet?
3.Hvilke holdninger forfekter en i sitt eget liv og overfor egne barn og andre når en dyrker overforbruk som en hobby?
Selv om jeg startet tråden med utgangspunkt i diskusjon 1, er jeg mest interessert i diskusjon 3 ...
Men om du er langt flinkere enn disse damene til å forbruke lite, ja da er du jo i en posisjon hvor du med tyngde kan påpeke at det er galt.
Da sitter du ikke i glasshus - noe jeg føler at jeg gjør, siden jeg aldri kjøper brukt, og igrunnen handler for mye.
Jeg synes det er helt greit, forutsatt at man er åpen om sine egne laster.
Forøvrig er det forskjell på å kritisere noe og det å undre seg over fenomenet.
Jeg innser at jeg er mer miljøvennlig enn jeg tror - og at det meste av det er utilsiktet! :fnise:
Kan hende jeg er en skikkelig gjerrigknark, at det er der det ligger. Vi har hatt to barnevogner. En kombivogn, som ble brukt av begge barna etter tur, og en sportstrille, som også ble brukt av begge barna, og som sovevogn i barnehagen. Ikke kjøper vi spesielt mye klær til ungene heller, jeg er ikke shoppe-typen, og bryr meg minimalt om salg. Så impulskjøp? Nei, det forekommer vel knapt. Vi kjøper det de trenger, og verken mer eller mindre.
Bil - vi har en bil, og det greier seg. Ikke reiser vi mye til syden heller (3 år siden sist nå), og reiser generelt lite med fly. Vi er også nøye med å unngå å kaste mat, kjøper ikke inn en masse som vi ikke spiser opp.
Panter flasker og leverer klær til fretex... jeg skjønner jo nå at jeg er et skikkelig forbilde!
Det hadde muligens vært en fordel om du så hva jeg svarte på, da.
Jeg skrev om overforbruk. Om mentaliteten som ligger bak i en del tilfeller. Altså var det ikke så mye antall ditt og datt jeg misliker mest, men overfladiskheten.
Så var spørsmålet hva som var forskjellen i forhold til bøker. På det svarte jeg som jeg gjorde. Jeg har ærlig talt ikke sett så mye av den overfladiskheten og dumskapen blant de jeg vet om som kjøper (og leser) mange bøker.
For meg og mange andre er ikke bøker en "se hva jeg har"-greie, men noe som faktisk krever noe av en og som veldig ofte gir mer innsikt, kunnskap osv. Så nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg vet om så mange overfladiske bokormer.
Jeg skrev også dette:
Og som sagt. Jeg synes ikke at jeg finner så mange av dem på biblioteket, for å si det sånn.
Jeg synes også at det å lese har en egen verdi. Jeg er til og med så grusom at jeg vil påstå at man ofte får økt både kunnskap og innsikt av å plukke opp en og annen bok.
Når det gjelder fordomsfullhet som enkelte hyler opp om...
Bare det at man inntar offerrollen og absolutt skal tolke generelle betraktninger om materialisme og verdisyn som fordømmelser sier litt om hvilke fordommer man selv leser innlegg med.
Eventuelt kan man si noe om at man selv synes at enkelte ting er idiotisk?
Det er mye jeg synes er idiotiske handlinger, altså.
Er det for eksempel lov å mene at det å kjøre motorsykkel uten hjelm eller å ikke sikre barn i bil er idiotisk selv om man har gått over på rødt lys selv en gang?
Eller er det en typisk "alle er de beste mødrene for sine barn"- og "kaller du meg en dårlig mor?!"-greie man får her da?
Er det lov å synes at folk som kun er opptatt av materialistiske ting virker intetsigende å snakke med? Det er måte på hvor mye interesse jeg klarer å spa opp for andres stæsj, altså. At folk kan være begge deler er jeg da fullstendig klar over.
De jeg snakker om er de som på død og liv skal definere både seg selv og andre utifra slike ting. Da mener jeg at det har fått et altfor stort fokus til at jeg har særlig utbytte av å være sammen med. Det er måte på hvor spennende materielle ting kan bli.
Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk som selv anser seg som oppegående mennesker som balanserer alt helt greit, nærmest slåss for å føle seg truffet av noe som handler om overfladiske og materialistiske mennesker som ikke balanserer i det hele tatt.
Og ja. Jeg synes den "alle er bare misunnelige på meg!"-greia er en ekstremt teit måte å forholde seg til helt greie motforestillinger andre har i forhold til å selv hive seg på kjøpefesten og karre til seg med begge hender.
Du skal ikke undervurdere misunnelse. Misunnelse er i langt større grad en årsak enn vi ønsker å tilkjennegi og akseptere for oss selv, og andre. Hvem skulle noensinne få seg til å si "Ja, jeg er misunnelig - det innrømmer jeg glatt!".... Ikke så veldig mange tror jeg. Det er da mye mer behagelig og selvtilfredsstillende å skylde på alle andre ting.
Det er jo også en veldig fin unnskyldning å bruke overfor seg selv og andre når noen er kritiske til ens høyt forbruk - "De er bare misunnelige". For et menneskesyn man har hvis man tror at resten av verden går rundt og er misunnelige på det en selv har. Ikke alle syns det er stas med dyre ting vet du.
:latter: Dette er jo et meningsløst eksempel, så lenge det eksisterer inflasjon. Hvis gjennomsnittslønnen øker, øker prisene, så i det siste samfunnet HAR du jo mye mindre kjøpekraft enn i det første. Det har ingenting med misunnelse å gjøre at jeg så klart hadde valgt det første.
Ellers synes jeg misunnelseargumentet som oftest er å skyte langt utenfor mål. Da forutsetter du at
jeg ønsker meg det du har og
jeg har ikke midler til å skaffe meg det og
jeg er uærlig og bruker vikarierende argumenter når jeg sier at jeg ikke vil ha det.
Det er egentlig ganske fornærmende. Spesielt det siste.
Jeg synes ikke dyre ting er stas. Noen dyre ting er mer stas enn andre, men slik har vel alle det en gang innimellom. Jeg sier bare at jeg mener (akkurat slik det skrives i artikkelen- at misunnelsen styrer oss mer enn vi liker å vite eller innrømme.
Jeg tror svært få har et menneskesyn som går på at man tror at andre hele tiden er misunnelige. Jeg tror svært mange innimellom er misunnelige uten at de vil innrømme det for seg selv - eller andre. Jeg tror det er helt menneskelig å være misunnelig en gang i blant, men ikke hele tiden. Jeg VET at noen ganske ofte er misunnelige uten at de sier det selv, og uten at de gir uttrykk for det til den de er misunnelige på direkte, men kanskje indirekte.
Jeg husker f.eks. da jeg kjøpte bilen min her borte. Uten å skryte så er det en bil som koster 1,5 millioner kroner i Norge. Her koster den 230 000 kroner..... så jeg brukte pengene jeg hadde tjent på min bruktbil til å kjøpe (hvor egoistisk det enn lyder) for første,eneste og siste gang en skikkelig fin bil! Fy fader jeg er gal, jeg er miljøsvin og jeg er ekkel! Jeg har til dags dato hørt 2-3 (utenom familien) som har sagt at det var en fin bil! Resten av kommentarene har vært:
"hva skal du med en sånn bil'a" - gjerne med et mismodig uttrykk i ansiket,
"Herregud, har du virkelig ikke noe annet å bruke pengene på? Du kunne kjøpt 3 Huyndai for den prisen jo",
"jeg skjønner virkelig ikke vitsen med en sånn bil når bilen blir skitten med en gang".
Noen ganger hadde til og med lille, enkle meg, syntes det hadde vært hyggelig(ere) om noen kunne være ærlige å si
"wow, det var en fin bil, du koser deg sikkert når du kjører rundt i den"
"Så fin bil du har!! Sånn skulle jeg GJERNE hatt"
"oj, det var noe annet enn den kørja vi kjører rundt i gitt!"....
Mulig de ikke er misunnelige... jeg vet ikke jeg. Men en aldri så lite snev av det, er jeg helt overbevist om at det bunner i - hos noen. Merk, hos noen!
Men nå har denne diskusjonen igjen sporet av til å dreie seg om noe annet.... igjen! :flau:
Hva får deg egentlig til å tro at dette handler om deg og dine ting, Elin? Jeg trodde vi snakket om misunnelsesargumentet på generell basis, og visste ikke at du mente vi var misunnelige på deg.
Jeg har fått min andel fine ting siden jeg var ganske bortskjemt materielt da jeg bodde hjemme. Da jeg ble voksen begynte jeg tenke over forbruket mitt og at jeg hadde for mange ubrukelige ting. Det er min motivasjon og mitt utgangspunkt for å argumentere mot overforbruk. Det har ingenting med at jeg syns andre ikke burde ha det jeg ikke kan få.
Nå har jeg ikke lest i disse trådene, men jeg tenker først og fremst på barna når jeg opplever vogn- hysteri. Hvordan skal disse barna greie å forholde seg til nøkternt forbruk når de blir sendt inn i havesyken så til de grader fra starten av? Signalene vibrerer i luften : her skal det ikke spares på siste kenzo/oilily-matchende anrekk. Fordomsfull jeg? mulig det. Det blinker iallefall hos meg.
Jeg forsto innlegget hennes at det var eksempler på der mennesker ikke klarer å skjule at de er misunnelige/later som de ikke er misunnelige, ikke at dette handler om henne og hennes ting.
Å ha gått på rødt lys én gang kan på ingen måte sammenlignes med å ikke sikre barna sine i bil!
Så om man har gått på rødt lys én gang og ellers er flink til å sikre seg og barna i bil/på motorsykkel, ja da er man jo langt flinkere mht. trafikksikkerhet enn den som ikke sikrer barna sine - og kan godt føle seg fri til å kritisere om man ønsker det.
Ellers er jeg helt enig med deg i alt du sier om verdier.
OG siden vi nå har fått et fjerde moment i debatten - misunnelse - vil jeg si noe om det også.
Jeg er IKKE misunnelig på mennesker som har flere ting en meg!
Saken stiller seg nok annerledes om man har så lite penger at man ikke har den livskvaliteten man ønsker seg.
Men jeg er heldigvis ikke støpt i "mye vil ha mer"- formen.
Og om jeg skal være ærlig, så synes jeg det er litt stusslig med mennesker som legger stor verdi i materielle ting og spesielle merker eller modeller som de MÅ ha for å føle seg bra.
"Dere er bare misunnelige"-argumentet må jeg bare le av.
Jeg unner mer enn gjerne andre dyrere bil, større hus og flere vogner enn meg!
Jeg synes at folk som måler sin egen og andres verdi i hvor mye og hvilke ting man eier, er fattigslige rent menneskelig sett.
Herre min hatt, nå har du virkelig misforstått dersom du tror dette dreier seg om meg. Jeg driter langt i om folk er misunnelige - og jeg bryr meg ganske lite om at noen kanskje er misunnelig på meg. Jeg konstaterer bare at ja, det finnes.
... Men om du ser hva du skrev i innlegget ditt som jeg svarte på så ser du at du mener at du synes at folk som tror at folk er misunnelige har et rart menneskesyn. Jeg ville bare statuere et eksempel på at ja, det finnes folk som er misunnelige. Noen ganske få - men ja, de finnes. Jeg ser absolutt ikke bort i fra at det finnes noen som er misunnelige på de som kan ta seg råd til en svindyr barnevogn heller.
Jeg har ikke et rart menneskesyn fordi jeg mener og tror at det finnes noen misunnelige sjeler der ute. Misunnelighet er dessverre en ganske så vanlig menneskelig egenskap, som det snakkes lite om, fordi det er ufint og lite akseptert å være misunnelig.
Jeg må visst være veldig naiv, for jeg forstår ikke sånt. Jeg har aldri tenkt at misunnelse er årsaken til kommentarer som for eksempel om bilen din. Ikke kommet på det engang.
Det er godt mulig jeg misforsto. Jeg ble provosert over nok en gang å se misunnelsesargumentet i en forbruksdebatt. Overforbruk er et helt reelt problem. Overforbruk skaper store globale miljøproblemer som antakelig sakte, men sikkert, vil kvele jorda vår. Det er ikke noen som sitter og finner på dette fordi de er misunnelige. Det skjer faktisk.
Medlemmer av miljø-organisasjoner har et genuint interesse for miljøet, og lever og ånder for jordas fremtid. All ære til dem som driver slikt arbeid - det skulle vært mange fler!
Selvfølgelig er det mange, og til og med de fleste av oss, som er opptatt av miljøet og som ser miljøfaren ved overforbruk. Argumentene for å ikke oppfordre og bidra til overforbruk er mange og gode og intensjonen til de aller, aller fleste som slenger seg ut i debatten, er gode.
...Og det finnes noen som synes overforbruk bare er teit, og at merkevogner og design, dyre biler og Per's nybygde hytte er enda teitere og enda mer unødvendig - og som ikke har noen intensjon å snakke om miljproblematikken eller farene ved overforbruk, men som sitter og skammer seg aldri så litt fordi det er flaut å innrømme at de er misunnelige fordi de rett og slett ikke har råd til et slikt forbruk.... og det innrømmer man da virkelig ikke!! Eller? Da høres det i hvert fall litt bedre ut at man skylder på at det er mye bedre å spare pengene til ungene blir større, oppfordre til bruktkjøp og fnyse litt på nesen og si "hva skal dere med det?" når nabokona stolt viser frem sine nye hagegruppe fra Skeidar til 10 000,-.....
Det er en heeelt annen diskusjon, det er jeg enig, men kom ikke å si at misunnelse ikke eksisterer, for tror man det, ja da er man rimelig blind og godtroende.
Misunnelse finnes selvsagt, og det ville være rart om det ikke fantes misunnelse i noen av dem som kritiserer andre for å kjøpe dyre ting. Jeg tror likevel det er mer vanlig å bli irritert fordi folk bruker mange penger på ting man selv overhodet ikke kunne tenke seg, men dette kan jo også godt være kombinert med en slags misunnelse - av sorten "fy søren, tenk å ha så mye penger til overs at man kan betale så mye for noe så teit!". Enten dette teite nå er en dyr bil eller et abstrakt maleri eller noe helt annet. (Jeg har ikke det minste lyst på en bil til mange hundre tusen, så jeg misunner ikke folk som har det - men jeg er slett ikke hevet over å tenke småbittert på hva jeg kunne tenkt meg å bruke pengene på hvis jeg hadde hatt så god råd. Men jeg sier ikke det til vedkommende, altså.)
Jeg skjønner virkelig ikke de sprangene tankene dine tydeligvis tar når du leser andres innlegg i denne tråden. Ingen her har vel sagt at misunnelse ikke eksisterer?
Og siden du tydeligvis vet at den og den innerst inne er misunnelig, men ikke sier det til noen...Når ble du tankeleser?
Jeg synes det er helt på trynet å møte ekstremt gode poeng fra sine "kritikere" med en lettvint "alle er så misunnelige på meg"-greie. Jeg beklager, men da ser jeg både tyggisbobler og tvinning av blonde lokker. For så urteit blir det.
Min motvilje bunner dessverre ikke mest i miljøhensyn, selv om jeg skulle ha likt å ha kunnet sagt det og synes miljøargumentene er gode og noe jeg er enig i. Men selve motviljen kommer av den mentaliteten jeg ofte synes jeg ser ligge bak overforbruk. For meg så virker det så til de grader overfladisk, egoistisk og kunnskapsløst. Og ja. Siden jeg setter pris på innsikt og sånt hos medmennesker så gjør det for meg en forskjell om folk f.eks. behandler ting pent, selger eller gir bort etterpå osv. Selv om det kanskje er nøyaktig samme innkjøp.
Når det gjelder folk som bruker store deler av sin fritid på å jakte på nye, dyre gjenstander så finnes jeg ikke misunnelig. Det handler ikke om at jeg er et edlere menneske eller noe sånt, men at jeg ikke kan fordra handleturer og styr. Gi meg derimot et større gavekort på Amazon.com.... :drømme:
Det jeg derimot kan forstå, er gleden over å skulle kjøpe noe man har spart til og prosessen med å velge mellom forskjellige produkter. Men for meg er jo dette at man må vente litt, spare litt osv. halve gleden. Så da kan jeg på en måte forstå en del av det som er fint med å kjøpe ting. For all del. Men jeg tror man går glipp av noe når det går inflasjon i det.
Men misunnelse?
Nope.
Kanskje fordi jeg føler meg veldig rik på det som betyr noe for meg? Jeg er tilfreds med eget liv og bruker kreftene mine på å forbedre det fremfor å skule så mye til sidemannen. Jeg vet jo også at en del av de som flotter seg med forbruk egentlig ikke har råd til det og kan vel ikke akkurat si at jeg misunner dem den smellen som kan komme den dagen livet forandrer seg. Jeg vet om flere tilfeller der det for et par år siden var sydenturer, husbygging, nye biler, det siste og nyeste innen alt osv. og hvor det nå er uførhet, samlivsbrudd, søvnvansker, kreditorer, tvangssalg og en utmattende sjonglering med regninger som alle er like viktige. Jeg misunner ikke i det hele tatt.
Men jeg gleder meg på vegne av de som nå faktisk klarer å finne glede i andre ting enn kjøpefesten. Det har vært mange morsomme spleisemiddager, mye humor, kreative julegaver og fine samtaler. Ting det omtrent ikke var rom for før. Selv med den belastningen dårlig råd gir så må jeg innrømme at jeg ser på f.eks. en av de jeg kjenner best og ser at hun aldri har virket lykkeligere. Om noen år vil økonomien være på rett kjøl igjen og hun vil sitte der med en rimelig god ballast i forhold til hva som virkelig betyr noe. En del av kjøpefestvennene forsvant jo så fort hun ikke hadde råd til å være med på moroa lenger. Istedet har hun venner som virkelig er der og setter pris på henne.
Faktisk må jeg innrømme at hun selv har blitt veldig mye mer likandes, empatisk og morsom å være sammen med enn da alt bare handlet om shopping, utseende, klær, frisør osv. Jeg er utrolig glad på hennes vegne og gleder meg med henne for hvert skritt hun kommer nærmere å få økonomien på bena igjen også.
Verken nå eller da har det falt meg inn å skulle være misunnelig. Om jeg ønsker meg noe så bretter jeg heller opp ermene og jobber mot målet selv.
Det er mulig at jeg er annerledes laga enn folk flest, men jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er misunnelig på noe.
Jeg er misunnelig på dem som har unge, spreke besteforeldre i nærheten som er levende engasjert i ungenes liv og levnet og som faktisk ville ha sett meg og mannen min av og til også. Det har ikke vi.
Jeg er misunnelig på dem som har trygge barnevakter lett tilgjengelig, sånn at ikke en kinotur eller en bursdagsinvitasjon virker som et uoverkommelig prosjekt.
Jeg er misunnelig på dem som har mer overskudd, tid og krefter enn meg og som har kustus nok på seg selv til å trene jevnlig.
Det jeg ikke er misunnelig på er materielle ting. Både fordi vi har det romslig selv og fordi jeg ikke er så opptatt av ting og alldeles ikke aner hva naboene/vennekretsen har eller ikke har. Jeg aner virkelig ikke hva slags bil naboene kjører, ikke hva slags biler venninnene mine har en gang. Hvis jeg aner hva noe som noen har koster, er det fordi de har fortalt meg det, ikke fordi jeg har spurt.
Synes debatt om misunnelse hadde vært interessant å ta videre.
Det er en god grunn til at folk flest nødig vil innrømme at de er misunnelige.
En ting er å ønske seg noe for seg selv eller for sin familie - noe helt annet å misunne.
I begrepet mis-unne ligger det at man ikke unner den andre det den har.
Jeg har en svigerinne som er fryktelig misunnelig. Hun blir aldri glad når andre oppnår- eller får noe hun selv ikke har.
Ikke en sjarmerende menneskelig egenskap, akkurat ...
:grundig avsporing av debatten:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
