Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Journalistikken er tabloid og reduserer dr.graden til en vits.
Forskeren virker over grensa naiv i det han påstår at han har funnet ut Sannheten om Larsen og Ravn. Men jeg synes han hadde enkelte interessente vinklinger når han fjerner seg fra de aktuelle artistene og diskuterer kjønnsrollemønster og imagebygging og hva som ser ut til å ha mest suksess i ulike grupper.
Det at forskeren er en elendig formidler i møte med en elendig journalist, behøver jo ikke å bety at vi alle med skingrestemme bør kreve at man slutter å forske på populærkultur, og at det er skremmende at vi ikke bare forsker på kreft og krig, da. :lei:
Sikkert ikke. Men de mest tøvete innleggene er så innmari tøvete at de overdøver de litt mer nedtonede. Jeg tar sikkert med meg generell irritasjon over at mitt fagfelt blir nedprioritert og sett på som lite matnyttig i veldig mange sammenhenger, uten at de vet noe som helst om (eller at de nekter å tro på) forskning som viser hvor viktig det egentlig er.
Ojsann, nå går jeg tilbake og sletter mine innlegg. Dette vil jeg faktisk ikke være en del av. Jeg har aldri hevdet noe av det du skriver nå, Tallulah.
Hva er det du er skeptisk til med tanke på fenomenologi? Hva er det du mener er svada?
Etter min mening har fenomenologien tilført utrolig viktige perspektiver med tanke på forståelse av verdens fenomener.
Husserl, Heidegger, Sartre og Beauvoir har vært revolusjonerende i så måte.
Fenomenologi er ikke enkelt håndgripelig og jeg tror aldri jeg har brukt så lang tid pr side lest pensum som fenomenologipensumet.
I møte med en del av verdens utfordringer i dag tenker jeg at fenomenologien er utrolig viktig sammen med andre tilnærminger for å få et mest mulig utfyllende bilde av fenomener som er vanskelige å forstå.
Og jeg har forklart hvorfor jeg har trukket meg ut av diskusjonen. Jeg følte meg slett ikke truffet, men totalt misforstått. Det er to forskjellige ting.
Selvsagt, den eneste grunnen til at jeg sliter litt med å svelge forskningsprosjektet til denne fyren er selvsagt at jeg er ignorant og (derfor) rett og slett ikke vet hva forskning er. :himle:
I tillegg har jeg blitt beskyldt, av Enhjørning, for å ikke forstå at man trenger høyskole for å bli bibliotekar. Enda en fantastisk logisk konklusjon av innleggene mine i denne tråden. Hva blir det neste- at dere lurer på om jeg tror man trenger å studere medisin for å være lege?
Jeg har ikke sagt at man ikke trenger å forske på populærkultur, men jeg har stilt spørsmål om vi trenger å forskje like mye på det som på andre emner. Saken denne debatten har sitt utspring i, viser jo at jeg kanskje ikke er alene om å lure litt på den saken.
Og så trenger jeg ingen forsker for å fortelle meg at Marit Larsen ikke er så naiv og uskyldsren som hun framstår i media, på samme måte som om jeg ikke trenger en forsker for å fortelle meg at Lady Gaga ikke spankulerer rundt i kjøttkjoler hjemme på kjøkkene sitt, men faktisk rett som det er blir observert i joggebukse og tøfler. Slike opplysninger har jeg ikke bruk for, og dersom jeg skulle få bruk for dem, har man alltids Se og Hør.
Men så er det jo heller ikke det han har konkludert med, da, rine. Han har forsket på fremstillingen av disse personene og hvordan den fremstillingen blir mottatt og hva som lykkes best. Sånn ca.
Det var en usedanlig klønete måte å spørre om det på. Og det er jo allerede tilbakevist tidligere i tråden, hvor noen la fram prosentfordelingen av midler til forskning.
Kanina sa:
Forskes det virkelig like mye på dette som på andre temaer, da? For hvis ikke, er det jo ikke så mye igjen å diskutere, da?
Nei, det er virkelig ikke slik at det er en tung overvekt av forskning på populærkultur. Ikke i nærheten av "like mye" en gang. Men det kommer selvsagt an på hva man sammenlikner med.
Jeg er klar over at han har forsket på flere ting enn bare Marit Larsens image, også på Marion Ravn har jeg fått med meg. Bl.a har han sett på imagene til begge to- hvordan de framstiller seg i media og hva som stemmer best med hvem de egentlig er (det vet han for øvrig lite om siden han ikke har tatt seg bryet med å snakke med dem) og hva som funker best. Greia er bare at "alle" vet omtrent hva det går i når det gjelder artister/image/media/hva som selger, og selv om han helt sikkert har skrevet om ting jeg ikke visste fra før, og helt sikkert har brukt tid, og definitivt penger, på å finne ut dette, synes jeg ikke det han har funnet ut tilfører meg eller samfunnet verdi på noen som helst måte. Nå har jeg jo skjønt at mange i tråden er uenig og tvert imot synes at dette er viktig emne å forske på og det prøver jeg å respektere. Jeg klarer ikke å forstå det, men jeg prøver å respektere det og ikke å slenge rundt meg med personkarakteristikker på min vel. (OK, kanskje noen uheldige av selve forskeren, jeg ser den...)
Syns du det er viktig at akkurat du får noe ut av all forskning som bedrives, Rine? Det høres omtrent ut som samme argument som de som tror på spøkelser bruker: fordi de ikke skjønner hva som skjer, da må det være uforklarlig.
Jeg synes forskning på fenomener er viktig, og selv om man som realist kan fnise bittelitt i skjul over alle de tilsynelatende pussige temaene som velges (middagstider for melkebønder i Trøndelag var en klassikersnakkis på NTH i hin hårde dage - visste dere at man på nittitallet i større grad hadde gått tilbake til såkalt nons, altså å spise middag i 12-14-tiden, slik man gjorde i gamle dager, i stedet for 16-17-tiden, som var blit sedvane også blant melkebønder i Trøndelag på 70-80-tallet?), så mener jeg ikke all forskning skal lønne seg.
Jeg er også hardt oppdratt på at grunnforskning ikke nødvendigvis har størst verdi for den delen av miljøet som utøver den, og at det ofte er i brytningspunktet mellom forskningsområder at innovasjonen skjer. Bioteknologi og medisinsk forskning, anyone? Jeg kan tenke meg at det er mange innen reklame og kommunikasjon som er villig til å betale mye for denne typen fenomenologisk forskning?
Når det er sagt, deler jeg forundringen og den litt emne smaken i munnen av tabloidiseringen av akkurat dette prosjektet, nettopp fordi det er så ekstremt personlig rettet mot to (spesielt i startfasen) særlig unge jenter; det går på personlige kvaliteter og egenskaper - og virker uvanlig dårlig formidlet. Kombinasjonen virker nokså uheldig.
Men rine, grunnen til at "alle" vet hvilke mekanismer som rår innen populærkultur og massekultur, er jo nettopp fordi noen har forsket på slikt.
For du kan være helt sikker på at den vitenen ikke skyldes at produsentene av disse produktene går ut med hvilke metoder de bruker eller at virkemidlene er "opplagte". Da jeg tok hovedfag, fulgte jeg et musikkvitenskapelig emne som tok for seg hvordan muzak og reklamemusikk brukes for å trigge emosjoner i kjøperen, med tanke på å fremme salg. Det var et uhyre spennende (og litt skummelt) tema. Han som holdt emnet fortalte at han hadde forsøkt i flere år å få info fra Coca Cola om bruk av reklamemusikken deres, men det var som å snakke til et fjell. De holder virkelig kortene tett til brystet, for dette er big, big, business for dem. Jeg synes det er kjempeviktig å ha kunnskap om hvilke virkemidler som benyttes innen kommersielle bransjer og hva vi lar oss påvirke av, bevisst eller ubevisst.
Og det er jo nettopp slik grunforskning ofte virker. Den type forskning jeg snakker om over, var banebrytende for 20-30 år siden. I dag er det allmennkunnskap blant lærere på videregående. Det er ikke gitt at forskning er verdiløs selv om "mannen i gata" ikke ser nytteverdien av den. Og det er heller ikke gitt at man bare skal forske på ting man umiddelbart ser er nyttig.
Attenhundretallets grunnforskning innen matematikk er dagens datamaskiner. Og syttenhundretallets filosofi er dagens lovverk og etiske normer. Grunnforskning er viktig, selv om det ikke kan "brukes til noe".
(Jeg kan ikke nok om akkurat denne avhandlingens plassering i fagområdet til å si om dette er grunnforskning eller ikke, men i forhold til hvordan denne diskusjonen arter seg, syns jegdet er relevant å trekke inn uansett.)
Mattenerder har i årtusener (!) holdt på med fullstendig unyttig forskning på primtall. Så kommer datamaskinene og med maskinene kom behovet for kryptografi. Tusenvis av års forskning passet plutselig som hånd i hanske.
Vi vet ikke hva som blir nyttig i fremtiden. Derfor blir det mye forskning som kanskje framstår som idiotisk eller teit nå, men verden kan endre seg og plutselig har man bruk for det likevel.
Forskningsformidling er jo en krevende øvelse. Jeg har sett "interessante" gjengivelser av egne utsagn også i seriøse medier med en viss fagkompetanse. Og jeg synes man må "få lov" til å drive med forskning selv om man skulle vise seg å være en fomlete mediekløne som gjør vondt verre også.
Jeg tenker at man bør være forsiktig med å dømme forskning ut fra det umiddelbart nyttige, fordi man lett overser det som viser seg å være nyttig seinere.
Men man kan sette krav om kvaliteten på forskningen. Og så lenge denne doktorgraden er et godt stykke arbeid så er det greit.
Nei, men jeg tror ikke at denne tråden hadde blitt startet om det bare var jeg som reagerte på denne forskningen. Da hadde det i så fall vært undertegnede, og ikke Polyanna, som hadde startet den. :humre:
Esme og Lille meg: Jeg ser den (at vi ikke kan uttale oss nå om hva som kan bli nyttig i framtiden) meg magefølelsen min/krystallkulen og Snåsamannen sier meg at den dagen der noen roper Halleluja! over denne doktoravhandlingen neppe kommer.
Min krystallkule sier at enkelte kanskje kan bruke deler/elementer fra denne forskningen til økonomiske formål. Hallelujaropene opplever jeg mest i helt andre sammenhenger.
Foredraget som gjorde meg skeptisk handla om kroppsfenomenologi. Ho som holdt foredraget har skrive denne artikkelen: tidsskriftet.no/article/619021
Eg får inntrykk av at fenomenologien gjer ting som i utgangspunktet er relativt enkle til kompliserte greier ved å pakke det inn i eit voldsomt begrepsapparat og masse teoriar i staden for å kalle ein spade for ein spade.
Enkelt sagt: Det å bli kronisk sjuk eller skada i ei ulykke kan gi både fysiske og psykiske plager. For meg er det ganske innlysende at det å f.eks havne i rullestol kan føre til alvorlig depresjon sidan heile livet blir snudd på hovudet.
Har prøvd å godta det du sier Teo, men klarer det ikke. Sitatene over viser delvis hvorfor. Men den sterkeste grunnen er at jeg (etter lett skumming, mulig jeg overså) ikke har klart å finne noe om etikk. Nettopp når han forsker på forskjellen mellom person og artist mener jeg han bør gjøre vurderinger på hvorfor det er greit å forske på unge levende navngitte kvinner.
Jeg synes ikke den artikkelen gjorde noe unødvendig komplisert, tvert imot, den beskrev fenomener med helt andre ord enn sekkebegrepet "depresjon". Det gjør at det er enklere å forstå mer i detalj hva som skjer og dermed bruke det som grunnlag for en behandlingstilnærming.
Det er greit fordi det gjøres absolutt hele tiden, og fordi det er en del av "pakka" som utøvende kunstner. Hvor mange avhandlinger og artikler tror du ikke det har vært skrevet om Beatles, Stones, Cash, Dylan eller Baez opp gjennom tiden - og slett ikke bare etter at de var gamle og grå. Jeg har en bekjent som er ekspert på Beyonce. Og hvor mange avhandlinger tror du ikke finnes om filmskapere, produsenter og forfattere - og økonomer og journalister for den del.
Poenget er at det er greit fordi det ikke forskes på dem som privatpersoner, men på produktet de lager eller fremstiller. Det er jo ikke biografier som skrives; det er analyser av peodukter de har laget eller produktet de er som artister, alt etter som. Og når man lager en musikkvideo, utgir en plate eller opptrer på konsert, da har man laget et produkt som hvem som helst står fritt til å forske på. På samme måte som man står fritt til å forske på en bok eller en økonomisk teori som noen har laget. Å drive paparazzi-virksomhet eller å undersøke artistens personlige liv er noe annet. Da gjelder andre etiske regler, men etiske problemer med å analysere et kunstverk, en opptreden eller en utgivelse, det har man altså noemalt ikke.
En del av problemet med akkurat denne avhanlingen er jo at den har kommet så fryktelig uheldig ut i media at det kan oppleves belastende for artistene, og det skjønner jeg godt at kan være ubehagelig. Normalt ville jo Larsen og Ravn neppe visst at en slik avhandling eksisterte, annet enn eventuelt som en kuriositet.
Det er i alle fall veldig vanlig når det gjelder store artister, komponister, forfattere, malere og dess like. Jeg skrev en gang en analyse av en av Madonnas musikkvideoer. Jeg tror ikke hun var nevneverdig interessert. :knegg:
Jeg kan jo ikke vite om akkurat disse artistene ville fått høre om avhandlingen. De er jo ikke spesielt store, så det kan godt hende de ville hørt om det eller fått en hilsen fra forskeren. Uten mediedekningen kan det jo hende de ville syns det var kult også. Hvis du skriver en avhandling om John Irvings bøker, er det helt stuerent å ikke informere ham om det, selv om en hyggelig mail kanskje ville blitt besvart med en positiv kommentar.
En ting som fikk piggene ut hos meg var hvordan han så ut til å ha stor glede av å bruke til dels nedlatende og i hvert fall ganske tabloide måter å omhandle artisten på. Det virket både infantilt og arrogant (og dette inntrykket kommer fra det dom kom rett fra hans egen munn).
Jeg har ikke lest eller hørt det han selv har sagt i sakens anledning. Jeg vil gjerne understreke at det jeg skrev over var generelle betraktninger. Det er godt mulig at denne forskeren er idiot og har tråkket over noen etiske linjer, det vet jeg ikke, for så grundig har jeg ikke satt meg inn i saken. Men generelt sett er det ikke vanlig eller påkrevet å be om tillatelse til å forske på nålevende artister.
Jeg har ikke lest og hørt alt som er skrevet og sagt, men det at forskeren eventuelt formulerer seg corny i media, betyr ikke nødvendigvis at forskningen er dårlig. Bare dårlige kommunikasjons-skills.
(Jeg tror forøvrig at ganske mange er troende til å si teite ting til en mikrofon, spesielt om man føler seg pressa i utgangspunktet og har null erfaring. Forskere har ikke nødvendigvis kommunikasjonsrådgivere på laget.)
Jeg syns det er en vesensforskjell på Madonna/Beyonce og to norske (lokale) ungjenter. De to første har et helt annet støtteapparat enn de to siste. Og er det kun produktet han har tatt for seg? Ligger det ikke en del personvurderinger der?
Tillatelse bør ikke være nødvendig, det har med den frie forskning å gjøre. Men jeg syns det bør ligge en etisk vurdering til grunn der man setter grenser for hvor tett opp i individet man går. A la Se og Hør som ble nevnt over her.
Jeg aner ikke om han har tråkket over etiske grenser, for jeg kan ikke se at han har vurdert temaet.
Jeg er ikke uenig i at det er forskjell på Madonna og Marion Ravn, ikke så mye på grunn av støtteapparatet, men på grunn av graden av offentlig person.
Uten å ha sjekket det, finner jeg det usannsynlig at forskeren har brukt Se & Hør-metoder. All den tid avhandlingen hans er godkjent, er det rimelig å anta at det etiske aspektet er ivaretatt tilfredsstillende. :)
Er du ny her? :knegg: Nå har jeg hatt fyren på min ignoreringsliste i flere år. Litt fordi jeg ikke føler jeg går glipp av noe ved å ikke lese det han skriver, men mest fordi innleggene hans stort sett er av det kaliberet du quoter her-uthenging av enkeltbrukere, og som regel godt over streken for mobbing. (Brukere BM ikke er enig med, er selvsagt alltid særdeles domme, og hvis han bidrar i en tråd, er det gjerne for å fortelle dem akkurat det. :nemlig:) Uvisst av hvilken grunn, slipper han unna med mobbingen hos forumledelsen. På FP er mobbing greit hvis den er innpakket i halvsmarte one liners, fortrinnsvis på engelsk, og/eller med referanse til litt smale områder innen populærkulturen. :nemlig:
Nå var jeg ikke klar over at BM også ignorerer meg, det var jo nesten litt komisk, men mest av alt en kompliment.
Men rine, det er vel ikke akkurat forumledelsen som skal sitte å vurdere om innlegg er mobbing eller ikke? Det er da mye bedre at vi alle følger med og reagerer på innlegg som vi synes er over streken.
Jeg er enig i at det er langt mer et forumansvar enn et forumledelsesansvar å si fra om ting som ikke er akseptabelt, og siden jeg hevder det, slipper jeg vel ikke unna å si fra om at jeg også syns kommentaren din var over streken, BM.
Forumet sin stil er jo nettopp å la brukerne selv styre diskusjonene. Derfor kommer ikke ledelsen rutinemessig til å slette innlegg som noen reagerer på. Folk må styre det selv og komme med motargumenter og korreksjoner.
Det var å kraftig overdvurdere BMs kommentar, synes jeg. Det var lite halvsmart over den, gitt. Kommentaren framsto snarere temmelig infantil og furten. Og ganske drøyt mobbete. Såpass at jeg ville si fra. Jeg er sant å si forundret over at ikke flere har reagert. Jeg synes mobbing og personangrep gjerne blir slått hardt ned på her. Nå var det underlig stille.
Joda, noen, Teofelia og jeg kommenterte at BM var over streken. Og rine selv, så klart. Det er mulig at tråden brått døde av seg selv i løpet av natta, eller at de som deltok i tråden i går ikke har logget på enda. (Jeg har sittet på pc-en en stund alt i dag. :knegg: ) Jeg bare forventet en enda tydeligere og mer omfattende reaksjon fra «forumkollektivet» enn det som har kommet hittil. Lignende kommentarer i andre aktive diskusjoner har blitt grundigere parkert enn dette. Og det er jeg glad for. Jeg synes det er viktig å si fra om mobbing i smått og i stort.
Jeg tok det jeg har lest av innspillene hans under ett, og synes ikke dette skilte seg ut på noen måte, kanskje derfor så få reagerte? Det, og tidspunktet det ble skrevet på. Ellers anbefaler jeg å ignorere dusten, gjerne etter å ha avfyrt en rød en. ( Som han kanskje kan lese når det gjelder deg siden du ikke er ignorert. :knegg: )
Også synes jeg ikke det er greit å besvare en over kanten-uttalelse med uttalelser som er like mye over kanten, bare så det er sagt. Det holder i massevis å bare si fra på ordentlig vis.
Hvis man tar BM sine uttalelser gjennom årene under ett, er det ikke å ta for hardt i å kalle ham en dust, altså. Men jeg ser poenget ditt, Teofelia, og legger mer enn gjerne den ballen død.
Jeg synes som vanlig at Are Kalvø har et ganske godt skråblikk på det meste, og denne uka har han selvsagt fått med noen linjer om doktoravhandlingen, bl. a:
DENNE VEKA KOM det også ei doktoravhandling om artistane Marit Larsen og Marion Ravn, som har blitt diskutert ein del av folk som ikkje har noko betre å gjere. ( :humre: ) Hovudpåstanden i doktoravhandlinga er tydeligvis at Marit Larsen later som om ho er ekte, medan Marion Ravn later som om ho er falsk. Det som står i avhandlinga er sikkert noko slikt som dette: «Marit Larsens iscenesetting av artisten «Marit Larsen» som Marit Larsen er eigentlig ei iscenesetting av Marit Larsen. Ikkje omvendt. Om ein studerer artisten Marit Larsens sjølviscenesetting i kjønnsperspektiv i ein transkulturell kontekst (og kven gjer vel ikkje det?), ser ein at ho søker ektheit og naturligheit i uttrykket, mellom anna ved å vere ganske lav og ha eit veldig vanlig namn. Ofte speler også Marit Larsen gitar, tydeligvis i eit forsøk på å framstå som ein artist som speler gitar.» Neste veke kjem det fleire bøker som du skal sleppe å lese. Du kan stole på meg. Eg er den fyren
Jeg føler for å oppklare at jeg ikke har satt deg i noen som helst bås.
Det jeg skrev, var at uttalelsen fikk deg til å høres ut som du hørte til blant en viss type mennesker, og var ment som et signal om at du kanskje burde formulert deg annerledes om du ikke vil havne i en bås du ikke trives i:
Jeg snakket altså om utsagnet ditt og hvordan det fikk deg til å fremstå, ikke om deg personlig.
Dessuten syntes jeg at kommentaren din om at han sikkert ikke var smart nok til å skrive om noe annet, var unødvendig stygg og forulempende på mer enn én måte.
Sorry, enhjørning, men jeg synes sammenligningen din er like far out som den var for en uke siden, virkelig. Jeg har lest mange artikler om Marit Larsen-saken den siste uken, og ikke en eneste gang har noen stilt spørsmålet om hvorvidt vi trenger høyskoleutdanning i dette landet. Mest sannsynlig fordi de to tingene overhodet ikke har noe med hverandre å gjøre, bortsett fra i din verden. Jeg merker meg også at det er min kommentar om forskeren som igjen blir sett på som den styggeste i tråden. Jo, vi lever helt åpenbart på forskjellige planeter.
Are Kalvø er forøvrig et glimrende eksempel på at det er fullt mulig å være intelligent, spot on, vanvittig morsom og menneskelig varm og aksepterende på samme tid.
Mange komikarar lever jo stort sett av å drite ut andre. For eksempel Anne-Kat. Are Kalvø klarar å få fram eit poeng utan å snakke nedsettande om andre. Det likar eg!
Hvis du mener at Kalvø er spot on, er ikke det det samme som å mene at Marit Larsen-forskningen er litt tullete. :gir seg ikke:
:knegg:
Nei, OK, jeg skal gi meg. Neida. Joda:
Simone: Hvis poenget til Kalvø er at denne doktorgraden er litt tullete, har han ikke da også dummet ut forskeren, i alle fall bittelitt? Jeg er helt med på at han gjør det på en mye mer sofistikert måte enn f.eks. Anne Cath ville gjort, og derfor liker jeg Kalvø bedre. Han har smartere humor, rett og slett.
En hvilken som helst avhandling høres ut som en parodi når man oppsummerer den i et avsnitt, for ikke snakke om i en setning (anbefales for alle som vil ha en god latter). :knegg:
For øvrig syns jeg Kalvøs stikk går like mye i retning av mediedekningen som av selve avhandlingen.
Nå er det vel adskillig mer enn en linje som har blitt publisert fra denne doktoravhandlingen, da. Så helt sammenlignbart er det vel ikke. Jeg tviler på at man kunne tatt et avsnitt fra et arbeid om kreftforskning og fått det til å virke like meningsløst som dette.
Jeg tror ganske mye krefforsking vil kunne oppsummeres i retning av at "når atom såogså skubbes på med såogså så skjer det ingenting, og det skulle man ikke trodd, så nå er vi forvirret. :svimmel: "
Jeg tror at grunnen til at forskning innenfor en del fag ikke oppfattes som meningsløs er at folk flest ikke er inn i faget nok til å kunne skille hva som er superinteressant og hva som kan virke mindre interessant. Men de vet det selv og derfor blir det lite kommentarer på feks en doktorgrad i strengteori feks.
En del samfunnsnære vitenskaper kan vel slite med at folk tror at de skjønner hva forskningen går ut på og uttaler seg derfor med en mye større grad av frimodighet.
Og ja, samfunnsvitenskap og humaniora sliter definitivt en del med at folk tror de forstår forskningen bare så altfor godt (og hvor teit og selvinnlysende den er!). Ikke dermed sagt at all samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning fortjener respekt, men legfolk ser faktisk ikke forskjellen. (Jeg er riktig fornøyd med å være en sånn humanist som ingen skjønner noe av.)
Jeg håper alle som driver med "hæ, er DET noe å forske på, da?"-forskning øver inn en masse festlige svar på "ja, men hva skal det BRUKES til??"-spørsmålene fra fjerne og nære. :nemlig: