Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Nå skal jeg prøve å ikke være sånn kaffeslabberasdame som hånler over "alt mulig de forsker på, liksom, tenk at folk bruker SKATTEPENGENE våre på å forske på bladlus/gammelrussiske verb/filmer/hasj/kloakk, det er jo helt UNYTTIG!! og LATTERLIG", og jeg er kjempeglad for at det forskes på mye som man ikke kan regne om til umiddelbar "nytte". Jeg liker å lese om forskning, og å høre folk fortelle om forskningen de har bedrevet. Særlig når det er innen områder jeg selv kan lite om.
Men av og til, når noen presenterer doktorgradsavhandlingen sin, så tenker jeg "jaha? Seriøst? 3-4-5 år og masse penger og forskningsmidler som kunne gått til for eksempel en fast stilling med en som faktisk har noe å bidra med, til DETTE?"
Jeg vet at det er vanskelig å formidle tre års forskning veldig bra på 3 minutter, men seriøst?
Han har sett på musikkvideone og lest presseklippene om TO artister, og konkluderer at de er falske og uærlige. :nemlig:
Det MÅ være masse, mye, MYYYE mer ved denne avhandlingen som ikke kommer frem, ja? For hvis ikke så må det da være noe galt med enten tildeling av stipendiatmidler eller med oppfølgning underveis? Eller?
Vær så snill, opplys meg slik at jeg får trua tilbake. :p
Er det lov å le? Konklusjonen hans, basert på musikkvideoen til Marit Larsen, får meg til å sprutle. Han høres snurt ut, fordi Marit Larsen umulig kan være slik hun er i musikkvideoen sin i realiteten.:lol:
Ellers enig. Det kan neppe være særlig samfunnsnyttig, eller interessant for omverden, at folk bruker tid og ressurser på denne type doktorgrader.
Ja, Java, jeg vet jo hvor inne %¤¤ mye jobb det er å skaffe forskningsmidler til temaer som faktisk virker riktig viktige.
Og innen kulturfeltet og popmusikkfeltet så må det da være en masse å forske på som er litt mer substansielt? (Bare kjønnsrollemønstrene, for eksempel. Raseperspektivet innenfor enkelte sjangre. Norske artisters bruk av norsk vs engelsk vs dialekt. Bare som amatør-forslag).
Litt fascinerende at dette ser ut til å være en forutsetning for forskningen:
Gjør "vi" det? Ikke jeg. Snarere tvert i mot. Popartister lever bl.a. av image, og det skaper de jo gjerne ut i fra et ønske om et gitt bilde. "Sannheten" er vel ikke nødvendigvis en del av det.
Min gamle sjef sa alltid at det beste/verste med forskning er at nokon faktisk får betalt for å finne ut kvifor menn i indre Gausdal knappa vestknappane sine mot høgre mot slutten av 1500-talet. :lol:
Jeg trakk også litt på øyenbrynene av denne, spesielt utganngspuntket hans "Vi ser på popartister som ærlige" og konklusjonen "nei, det er de ikke".
Samtidig ser jeg at temaet kan finne mye interessant. Se for eksempel på ungpikeidoler som ungjenter har en helt klar oppfatning av hvem de er. "Åh, han blir misforstått!" "Han utagerer fordi han er så lei seg for at hunden hans døde" "Han er den greieste i bandet, litt sjenert" osv. De tror helt og holdent på at imaget er ekte. Når de blir presentert med det motsatte setter de inn forklaringsmodeller som beviser at de har rett allikevel.
Når det kommer til konklusjonen så virker den veldig lite var for nyanser, slik som flere nevner i artikkelen: Et image kan være en forsterkning av personligheten, en vektlegging av visse deler av personligheten osv. Det vil være veldig vanskelig for en artist å ha et image som kræsjer fullstendig med den de "er". Men så er det dette med hvem vi er da. Og da er jo konklusjonen hans interessant sett opp mot sosiale medier og alle disse "vis hvem du virkelig er"-kampanjene som florerer. Som mener at ting ikke er ekte om man ikke viser alle de ekte sidene, ikke bare et selektert utvalg.
Det betyr ikke at det ikke har vært vanskelig å skaffe forskningsmidler her. Det kan godt hende utgangspunktet virket mye mer fornuftig å forske på. Det er slett ikke bare i kulturbransjen virkelig bælteite forskningsrapporter blir fremlagt, akkurat.
Det gjør forskeren også. Fra artikkelen på forskning.no:
Og videre så snakker han om at kvinnelige artister spiller på forskjellige typer kvinnelighet, og at han mener å ha funnet at forskjellen på mottagelsen av Ravn og Larsen har sammenheng med hvilke typer kvinnelighet de to spiller på.
Høres ut som det egentlig er litt synd på fyren, som får doktorgraden sin oppsummert i riksmedia med «Forsker sier Marit Larsen er falsk!».
Jeg er dog overhodet ikke overrasket. Tror det er regelen mer enn unntaket at det vesentlige ved et forskningsarbeid blir borte i riksmedias fremstilling. Har det alltid i bakhodet når jeg leser den typen artikler.
Denne avhandlingen har allerede vært tema i lokalavisen for flere uker siden, og jeg trakk på smilebåndet da også, det må jeg innrømme. Jeg synes ikke det blir det spøtt bedre av spesifiseringene lenger ut i denne tråden heller. :sorry:
Jeg ble litt trist da jeg hørte om denne doktorgraden - vet man ikke dette i utgangspunktet? Jeg tenker at avhandlingen helt sikkert har noe mer i seg enn det media velger å fokusere på, men jeg ser ikke helt hensikten.
(I min fagkrets har man skrevet avhandling om pauser i samtale altså - så jeg er og helt kjent med at man forsker på de underligste ting altså)
Det ligg jo link til sjølve avhandlinga i pdf-format i artikkelen også, så det er jo berre å lese den ;-)
Eg har lest litt her og der og syns det ser ut til å vere mykje synsing og lite forskning. Men det er sikkert interessant lesning likevel for dei som er opptatt av musikkvitenskap!
Enig. Og særlig når man ser definisjonsmakten disse idolene har overfor unge jenter og sikkert eldre jenter også. Jeg syns det er interessant og fikk lyst til å vite mer etter denne tråden.
Jeg syns det har med kommunikasjon og populærkultur å gjøre. Og jeg syns absolutt det er interessant å se hvordan (kanskje spesielt kvinnelige) artister fremstiller seg selv.
Jeg syns for eksempel Beyonce er et svært interessant eksempel på nettopp dette. Se på nummeret hennes i årest Emmyshow, hvor hun innleder en sekvens med strippestenger for å deretter gå over i en sekvens om feminisme og hvordan man ikke tillater jenter å være "sexual beings" på lik linje som gutter. At en så profilert artist tar F-ordet i sin munn er faktisk rimelig banebrytende, samtidig som hun spiller på etablerte kjønnsrollemønstre.
I tillegg bruker hun sceneshowet bevisst for å stille rykter om brudd og ekteskapsproblemer. Hva er virkelighet, hvor slutter scenepersonaen?
Sånn helt uten å sympatisere særlig med emne og forskningsfelt må jeg si at det er mye forvrengt forskningsjournalistikk ute og går, og hvis det attpåtil får en tabloid twist på toppen, er veien som regel ganske lang tilbake til utgangspunkt og motivasjon.
Han her har nok vært både uheldig og litt uklok i hva han la frem. Etter å ha lest litt mer om forskningen så kommer vel journalisten adskillig dårligere ut enn forskeren her...
Jeg dånte litt over det om at hun sa/fremstilte det som at hun likte å lage muffins, men på en tid i livet da hun umulig kunne hatt mye tid til å lage muffins. :gal:
Men altså, norsk doktorgrad på to norske unge kvinner som fortsatt er i live? Er det greit da?
Det stusset jeg over også. Tematikken ellers er jo interessant nok, hvis man tolker meg litt godvilje, men er det egentlig greit å forske på noen få navngitte, unge, levende mennesker? Kunne ikke resultatene blitt like interessante hvis han tok for seg noen som er døde, eller som i det minste har avsluttet karrieren?
Jeg har bare skummet konklusjonen i avhandlingen (Det er lenket direkte til selve avhandlingen i NRK-artikkelen, hvis noen er interessert), og jeg synes ikke forskningstemaet ser ille ut. (Kvaliteten på avhandlingen kan jeg ikke uttale meg om.) Jeg synes det er viktig å forske på populærkultur, på fremstilling av populærmusikk, hvilke virkemidler som brukes, både av artistene selv og av bransjen, hvilke stereotypier som råder og hva som er de drivende kreftene i bransjen. Å sette lys på hvilke kjønnsstereotypier som brukes og legges på kvinnelige artister er jo et høyst aktuelt forskningstema. Kjempeviktig, faktisk.
Men selvsagt finnes det dårlige forskere og det skrives dårlige avhandlinger. Om dette er en slik, vet jeg ikke, men det er ikke gitt at det er slik ut i fra tema på avhandlingen, mener jeg.
Bluen sa:
Må si jeg stusser over at alt dette er gjort uten å så mye som snakke med artistene.
Hvorfor det? Det er da den absolutt vanligste måten å drive (populær)musikalsk/kulturell analyse på. Tror du Beyonce blir spurt før noen skriver en avhandling om henne? Burde man spurt Arne Nordheim om lov til å analysere verkene hans mens han fortsatt var i live?
Jepp. Jeg syns det ser ut som om om avhandlingen ikke nødvendigvis får helt den fremstillingen den fortjener i pressen. Igjen, uten å synse om kvaliteten på avhandlingen.
Det er helt vanlig med tverrfaglige tilnærminger i phd-avhandlinger altså. Dette tema står godt plantet i populærmusikalsk forskning, men helt sikkert med linjer til andre forskningsfelt også, som kjønnsforskning.
Mye her ligger jo også i hvordan han selv valgte å legge dett frem. Både form og innhold på det han selv fokuserte på bidro nok til "what?!?"-følelsen mange satt igjen med.
Det er ikke alle forskere som er så veldig flinke til å fremstille forskningen sin forståelig. Og ikke alle journalister som er flinke til å forstå eller fremstille forskning. For å si det mildt. :knegg:
Det er jo bare tull, men det kan forskes på veldig mange ulike tema. Og et hvilket som helst forskningstema kan fremstilles på uforståelig og/eller intetsigende vis.
Fordi jeg ikke kan se at det har relevans for særlig mange, bortsett fra forskeren selv, som sikkert ikke var smart nok til å forske på et ordentlig tema og veilederen hennes som fikk utbetalt lønna si det året også.
Dette var et særdeles smalt emne innen populærkulturen, og nei, jeg synes ikke populærkultur er så viktig at fryktelig mange trenger å forske på fryktelig smale "nisjer" i emnet. Nå er det ikke slik at jeg bare støtter kreft-forskning, men jeg vil gjerne ha retten til å mene at noen forskningsemner er mer unyttige enn andre. Hvis du mener at dette er et nyttig tema å bruke tid og penger på, står du selvsagt fritt til det. :ja:
En hvilken som helst doktorgradsavhandling vil dekke et veldig smalt område innen et forskningsfelt. Det ligger i en doktoravhandlings natur.
Du står selvsagt fritt til å mene at populærkultur ikke er nyttig å forske på. Jeg er veldig uenig; jeg synes det er et viktig felt å ha kunnskap om, siden det angår veldig mange, påvirker veldig mange mennesker (og i mye større grad enn folk flest vet) og omfatter en av verdens mest omsettende og største bransjer.
Det lille utdraget i artikkelen var jo en del av større prosjekt som såvidt jeg kan bedømme brer ganske vidt om seg, men uansett så må du jo, som du selv også påpeker, mene hva du vil.
Jeg tenker at heldigvis er det mange som mener at samtidsforskning er interessant og nyttig slik at vi kan lære nye ting om samfunnet vi lever i. Man trenger ikke gå ut av FP en gang for å se at populærkultur er ekstremt viktig for folk og at det i høy grad preger samfunnet vi lever i. Klart det er nyttig å vite mest mulig om mekanismene bak og påvirkning på samfunnet.
Alle som forsker forsker jo smalt, om det er kreft eller verb de forsker på. De som prøver å finne en kur for kreft jobber jo ikke akkurat innen "lungekreftkur". De bruker årevis på å forske på hvordan akkurat den ene celletypen reagerer på akkurat den typen handling. Eller noe. På NTNU fantest det et stort miljø som bare forsket på beta-karotener. Doktorgrad etter doktorgrad om ulike elementer ved beta-karotener. :knegg: Nyttig som bare rakkeren innen medisin.
Hvilke kjønnsrollemønstre popartister velger å underbygge/utfordre/utnytte og hvordan de gjør dette, hvordan dette fungerer for dem rent kommersielt og hvordan vi som kulturbrukere reagerer på det - det er klart det er både interessant og viktig og av stor betydning for jenter som vokser opp med disse rollemodellene.
Om han har klart å komme frem til noe av substans innen det området er det vanskelig å vurdere, da. Inntrykket fra hans egen presentasjon var jo usannsynlig lite imponerende.
Jeg synes dette med kjønnsroller var ganske interessant. Klumsete omtalt, og man måtte grave litt for å finne bestanddelene i forskningen. Men absolutt interessant. Det er vel slikt noen her over omtalte som forskning som driver verden (kanskje bare bittelitt, dog) fremover. Jeg synes det er mye forskning som er rarere enn dette.
Og en doktoravhandling "må" jo være spesiell?
Det må jeg si meg helt enig i, og jeg klarer ikke å riste av meg følelsen av at dette fremstår som sprøyt fra ende til annen. (Så skal det nok også innrømmes at jeg har et noe anstrengt forhold til kjønnsforskning generelt. :flau: )
Jeg tror nesten en hvilken som helst doktoravhandling, lest eller skummet af folk som ikke har erfaring med forskning, vil avstedkomme reaksjoner i retningen "Hva er betydningen av dette?" eller "Hva er nytteverdien av dette?", for ikke snakke om den vanligste: "Hæ?" (Den reaksjonen får man ofte hos garvede forskere også, hvis temaet er langt nok unna eget fagfelt. :knegg: )
Som Polyanna sier: selv ikke avhandlinger innenfor kreftforskning vil fremstå som opplagt nyttige eller fornuftige for folk flest, hvis de ikke er godt forklart og fremstilles på fornuftig vis.
Det er nok både en yrkesskade og en gammel fordom som ble overoppfylt til det frydefulle av den TV-serien som rine nevner.
Og når det er sagt, har jeg selv forfattet en hovedoppgave som ikke akkurat fungerer som noen døråpner i selskapslivet :knegg: , så jeg er godt kjent med at forskning per se har en smal karakter. Det er ikke "smalheten" jeg stusser over i dette tilfellet, og for så vidt ikke "matnytten" heller.
Jeg har forstått kvalitativ forskning som at det ikke nødvendigvis er noe man ønsker å kunne generalisere på noe vis til en større befolkning. Man ønsker faktisk bare å studere det ene man studerer, og er uvant for oss som er vant med kvantitativ forskning.
Jeg synes fortsatt det er spesielt at noen har studert to unge, norske, levende kvinner i (minst) tre år, jeg da.
Jeg tror at du for min del ta bort ordet umiddelbart her. :knegg:
Jeg er klar over at man banner i kirka når man ytrer noe som helst kritisk om høyere utdannig og ikke minst forskning på FP, men det får stå sin prøve. Jeg tenker at det ikke nødvendigvis er positivt at "alle" skal ta høyere utdanning, og at man krever det for å få jobber man strengt tatt kunne klart uten høyere utdanning. Det sier seg selv at det da må opprettes mange dillefag på universitet/høyskoler, og at det finnes ganske mange masteroppgaver rundt omkring på nett og i biblioteker som ingen andre enn studenten og veilederen selv noen gang vil finne nytten i å lese. På samme måte finnes det interessant og mindre interessant forskning. For min del hører forskningen det refereres til i HI til den mindre interessante forskningen (og det på tross av at jeg benytter meg av populærkultur i massevis og til og med har lastet ned en Marit Larsen-sang på Spotify-lista mi!) Dette er mitt synspunkt på saken, og jeg kommer til å stå fast ved det til Dovre faller og uansett hvor mange rødprikker jeg får. :kjepphest:
Det er jo helt greit å være uinteressert i et bestemt forskningsområde - det skulle jeg tro ganske mange er, uten at de av den grunn bestemmer seg for å erklære den aktuelle forskeren som for dum til å drive med annet.
Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det når det gjelder masteroppgaver (de fleste masteroppgaver er bare interessante for studenten og veilederen – også de som handler om kreft), men saken stiller seg ganske annerledels når det gjelder en doktorgrad. For det første er det langt færre stipendiatstillinger enn det er personer som ønsker å ta en phd. Tilbud/etterspørsel varierer fra fagområde til fagområde; på en del tekniske fagfelt er det ikke alltid så mange om beinet, men innenfor humaniora står folk gjerne i kø i årevis for å lande en stipendiatstilling. Og da er det ikke slik at man får lov til å skrive en avhandling om hva som helst, "bare fordi". (Jeg sier ikke at det aldri leveres dårlige eller i alle fall halvdårlige avhandlinger, men man får normalt ikke penger for å starte på en halvdårlig idé.)
Hvis det er så mange om beinet, synes jeg det er rart at dette prosjektet ble valgt. Ser at Marit Larsen selv reagerer på oppgaven og sier at forskeren aldri har snakket med henne. :skeptisk:
I forhold til det han skulle se på så er det jo helt uvesentlig å snakke med artistene. Han skal se på hvordan de velger å fremstille seg selv, hvordan dette blir mottatt i almennheten - hvilket image lønner det seg å ha? - og spesielt kjønnsperspektivet i dette.
Det trenger han jo ikke snakke med dem for å se på.
Ein del legar tar phd på fritida i tillegg til den vanlige jobben. Men då bruker dei gjerne seks år eller meir i staden for tre år. Dei ender opp med å gjere det på den måten fordi det er så vanskelig å få phd-stipend.
Dersom dei er heldige og har ein grei sjef får dei litt permisjon frå jobben i innspurten.
Eg trur faktisk det ville virke forstyrrande å snakke med ho. Då kan det lett skje at han blandar medie-versjonen av Marit Larsen med hans personlige oppfatning av privatpersonen Marit Larsen.
Det kan godt hende han ikke trenger det, men hvis det var jeg som skulle forske på levende personer, ville jeg nok foretrukket å hatt med et avsnitt eller to med personens egne meninger. Selvsagt ikke så gunstig å gjøre det når artisten avfeier forskningen din som humbug, jeg ser den, men...
Simone: Forstyrrende å snakke med henne, eller klargjørende? :humre:
Det er det som er gjort i dette tilfellet. Mitt inntrykk er at det er få phd-stillingar som er finansiert av universitetet. Dei fleste er finansiert av eksterne kilder, enten statlige eller private. Eg er finansiert av universitetet, men eg har då også 25% undervisningsplikt.
Ja, dakar, da hadde han risikert å bli enda mer forvirra. Kanskje han da ville fått problemer med å si i riksdekkende media at Larsen er "falsk" og "uekte" også - eller så hadde hun vært enda falskere fordi hun da brått hadde tre ansikter? :gal:
Personlig - men jeg har særs begrenset kompetanse på området - så tenker jeg at det hadde vært veldig interessant om arbeidet hans også inkluderte artistenes egen vurdering av hvordan de har presentert seg selv. Hva har vært en bevisst strategi og hva har bare "blitt sånn", hvordan oppfatter de agendaen til plateselskaper og agenter og andre interessenter i dette? Hvordan opplever de at mediene velger å vinkle sine saker ut fra et bilde de selv har av hvordan denne artisten "er"? Er det lettest å nå gjennom som koselig kakebaker eller mystisk diva?
Og jeg vil uten forbehold mene at forskeren og forskningen hans hadde tjent på å fremstille saken noe mer objektivt enn å kaste ut av seg negative personkarakteristikker slik han gjør i det innslaget. :gal:
Jeg er skremt hvis han har fått offentlig støtte til å fordype seg i dette.
Skjønner at ikke alle kan forske på kreft altså, men jeg synes en Phd bør ha ett eller annet samfunnsnyttig perspektiv i det minste.
Ja den var mer balansert og fikk meg nysgjerrig på selve avhandlingen. Avhandlingens disposisjon og overskrifter ser interessante ut synes jeg og er noe helt annet enn det overfladiske tøvet som overskriftene har vært preget av. Noe annet skulle da bare mangle også når det er snakk om en avhandling.
Det er ganske mange elementer her som jeg ser samfunnsnytten av. I alle fall ikke mindre samfunnsnyttig enn veldig mye annet som det forskes på.
Jeg er i og for seg der at jeg tenker at overproduksjon av doktorgrader ikke er et mål, men som samfunn tenker jeg at man også trenger den type forskning, ikke bare forskning på oljerør og kreft. Ei heller all medisinsk forskning har så stor nytteverdi i samfunnsmessig forstand.
Beklager, rine, men uttalelser som denne får deg til å høres ut som om du tilhører samme typen mennesker som lurte på hvorfor i alle dager jeg skulle ha tre år på høyskole for å bli bibliotekar ("Du skal da bare sette på plass noen bøker!?") og om jeg ikke skulle studere "noe skikkelig" og få meg et "ordentlig yrke" istedet.
Jeg blir faktisk litt trist av mennesker som ikke ser relevansen av popkultur, enten det er litteratur, musikk, film eller andre kategorier.
Virkelig? Skremt? Hva legger du i samfunnsnyttig da? Skal det ha direkte økonomisk uttelling?
Jeg synes denne tråden er rar. Det er mange som mener noe om hvilke metoder forskeren skulle brukt, hva han egentlig burde forske på osv. uten å ha satt seg skikkelig inn i hva avhandlingen faktisk handler om. Det er også tydelig at mange av de som mener noe om forskningsmetoden vet lite om kvalitative metoder.
Jeg er glad vi har råd til forskning i Norge som ikke har direkte samfunnsrelevans. Og hvis man ser hvor mye f.eks. Forskningsrådet bevilger til humaniora (4 % av totalbudsjettet i 2013, 3,3 % i 2012), er det forsvinnende lite i forhold til andre fag.
Og hva betyr det at noe har samfunnsrelevans? I avhandlingens overskrifter ser jeg at språkbruk, kjønn og fenomenologi berøres. Er dette temaer som ikke er samfunnsrelevante? Er ikke kulturens påvirkning, prosesser osv samfunnsrelevante?
Enig med noen, men det er jo veldig vanlig at folk mener en hel masse om ting de ikke i utgangspunktet har mye kunnskap om.
At NRK velger å tabloidisere avhandlingen så til de grader i artikkelen i HI er det jeg syns er mest skremmende. Det er så åpenbart tydelig at forskningen vil få hard medfart etter en sånn artikkel. Og stakkars Marit Larsen som skrev det tilsvaret.
Jeg syns vi skal ta oss råd til å også drive forskning som ikke er "nyttig" (selv om jeg altså mener at samtidsforskning er direkte nyttig og viktig). Jeg synes vi skal ha råd til å være et samfunn der vi også kan noe om kunsthistorie, litteraturteori og musikalsk analyse. Jeg tror at et samfunn der man ikke ser verdien av kunnskap for kunnskapens egen skyld, er et mye fattigere samfunn. Vi skal ta oss råd til å ha filosofer, historikere, litteraturvitere og idehistorikere. Folk som kan tenke, mene og vite om verden rundt oss. Vi skal ikke ha dem i overflod (og det har vi heller ikke i dag), men de har en nytteverdi i at de gjør samfunnet vårt rikere - på kunnskap, ideer og synspunkter.
Ikke alle verdier kan måles i penger, og siden ingen av oss står i fare for å sulte ihjel, så kan vi ta oss råd til å være et samfunn der ikke alle verdier måles i penger, økt produksjon eller kvantifiserbare resultat.
Diskutere medieoppslaget kan man jo, men når den viser seg å framstille avhandlingen veldig feil, er det diskusjonen om forskningsformidling som er interessant, synes jeg. Skal man diskutere om en doktorgrad har interesse/nytte/whatever må man jo diskutere ut fra innholdet i den. Ikke hva NRK trodde den handlet om. Så når flere i tråden slår fast at dette er sprøyt, er det jo ikke basert på hva mannen faktisk har holdt på med i tre år.
Det jeg synes er mest overraskende er at både du og andre mener noe om forskningsmetodene han har brukt. Du skriver at du synes det er rart at han bare har sett på to personer. Dette er ikke noe uvanlig innen kvalitativ forskning (jeg vet om en veldig spennende studie innen velferd/trygd/hjemløshet som har én mann som studieobjekt), og det betyr ikke at man ikke kan belyse en problemstilling på en veldig god måte. Innen humaniora og samfunnsvitenskap gir ikke nødvendigvis en kvantitativ undersøkelse et riktigere svar enn en kvalitativ. Ofte kan det være interessant å benytte begge. Men i denne avhandlingen har altså forskeren funnet ut at kvalitativ metode er det som belyser hans problemstilling best. Å mene at han burde sett på flere artister, snakket med artistene, målt kvantitativt effekten artistene har hatt på publikum osv. blir veldig rare utsagn, synes jeg. For meg er det en slags manglende respekt for et fagområde.
Fordeling i budsjett er viktig og er en viktig debatt, men det gjelder innenfor alle disipliner.
Hvor mange hudleger bør kunne forske på kosmetikk og tatoveringer? En del av dette kan man se på som temmelig unyttig all den tid ikke folk trenger å bruke for eksempel mascara og å bli tatovert. Da tenker jeg ikke bare på finansieringen av selve forskningen,men at folk som kunne gjort en innsats for virkelig syke mennesker bruker sin dyre utdannelse på slikt.
Jeg mener ikke at det ikke skal forskes på kosmetikk altså, for det mener jeg, men nytteeffekt har flere sider.
Her er det jo et poeng å se på nettopp (disse to) to personer, i og med at de kommer fra nøyaktig samme utgangspunkt, men som valgte (og fikk valgt for seg) ulike veier videre når de splittet opp. Og siden jeg faktisk ikke har lest avhandlingen, er det jo godt mulig han trekker inn flere eksempler (artikkelen nevner jo i allefall en til) i diskusjonen.
Jeg er uenig når det i løpet av tråden har kommet frem at artikkelen både er mangelfull og feilaktig blir det ganske rart å fortsette diskusjonen med den som utgangspunkt.
Jo mer jeg leser om avhandlingen, og "forskerens" egne kommentarer, jo mer tenker jeg: Svada. Jeg har mer tiltro til Snåsamannen enn til denne fyren. Og jeg finnes ikke glad for at vi bruker penger på unyttig forskning.
Nå har jeg tittet på avhandlingen, og egentlig fått bekreftet inntrykket fra det klippet i HI. Jeg syns ofte at usammenhengende og upresis kommunikasjon henger sammen med usammenhengende og upresise tanker... Tematikken hans er interessant, men han trekker temmelig vedløftige og ekstremt subjektive konklusjoner på veldig tynt grunnlag, ut av det jeg ser. Det han skriver om språk syns jeg er ekstremt banalt, for eksempel, og enten så formidler han ikke kildene sine skikkelig når han siterer dem, eller så har han misforstått dem, når han for eksempel sier at Firth sier at det eneste språket man kan syns rock på er engelsk.
Næh, ikke imponert. Jeg skal ikke si noe om forskningen hans er det ene eller det andre, for det har jeg ikke greie på, men han skriver ikke spesielt godt om den, helt ærlig.
rine, eg trur kanskje du får eit bittelitt anna inntrykk dersom som trykker på linken til sjølve avhandlinga og les innholdsfortegnelsen. Og dersom du gidd kan du bla litt i den og lese litt frå side 12 og utover også for å få eit innblikk på kva fagfeltet handlar om.
Forskeren kallar det ei fenomenologisk prosjekt.
Eg driv med kvantitative metodar sjølv og kan veldig lite om kvalitative metodar. Eg må også innrømme at eg er veldig skeptisk til fenomenologi etter å ha hørt på eit foredrag av nokre som holder på med det på min arbeidsplass. Svada-alarmen gjekk ganske raskt, kan du sei :knegg:
Men det kan likegodt vere knytta til at dei som holdt foredraget rett og slett ikkje var spesielt gode fenomenologar(finst det ordet?)
Til tross for skepsisen min til fenomenologi syns eg faktisk at det var ganske interessant å lese det han skriv. Men om kvaliteten på forskninga er god er det umulig for meg å vurdere sidan eg ikkje kan desse metodane.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
