Når man kaller det vin-kveld, mamma-vin, pappa-øl så legges premissene for treffet. Det ligger en forventning i at man skal drikke alkohol. Kaller du det treff eller møte e.l. så oppleves det som noe annet (for mange av oss), selv om treffet gjennomføres på samme sted som et vin-treff.
Uansett hvordan man velger å kalle inn til foreldretreff, kan det åpenbart ende med at noen sitter igjen frådende av sinne. Jeg synes det er nedslående å lese om at folk fnyser og blir sure når andre foreldre i barnas klasse åpner hjemmet sitt og inviterer til treff for å bli bedre kjent. "Tenk å invitere meg sammen med bare damer - hvilken middelaldersk frekkhet!" Sært og firkanta, synes jeg. Det er ikke vanskelig å forstå at folk ikke har plass til 25 foreldrepar hjemme hos seg, og mor/far er én måte å begrense det på.
Å invitere "én forelder, valgfritt hvem", som det foreslås her, synes jeg blir kunstig - bare én av dere får komme, er ikke det en litt pussig invitasjon?
(Når det er sagt, har jeg selv forsøkt å gå omgjort Facebooks "Mammagruppe for 1 a" til "Foreldregruppe for 1 a" - uten hell. Her er det snakk om informasjon som absolutt bør nå ut til alle, så det synes jeg er pussig. At det er treff i privat regi for hhv mødre og fedre, synes jeg blir en annen sak. Kanskje ikke optimalt, men helt fair av praktiske hensyn.)
Jeg må bare si meg enig. Og jeg hadde blitt glad for å bli invitert. Jeg hadde møtt opp om jeg kunne. Drukket vin om jeg hadde kunnet eller hadde lyst på.
Enig med deg i at dette er problematisk. Med tanke på det man vet om utbredelse av alkoholproblem er det statistisk sett svært usannsynlig at ikke noen foreldre på et trinn har alkoholproblemer.
Det er forskjell på å invitere til kafetreff og vintreff med tanke på inkludering. Ved invitasjon til vintreff er nok risikoen også større for at den som ikke drikker blir konfrontert med undringen som er så velbeskrevet i andre tråder den siste tiden.
Er man invitert til kafétreff kan man jo alltids bestille seg vin og øl om man har lyst til det, men man slipper enklere unna om man velger å ikke drikke enn om man ikke drikker på vinkveld.
Det samme er jo strengt tatt tilfelle når man inviterer enten bare mødrene eller bare fedrene, da? :humre: Én får komme (og vi bestemmer i tillegg hvilket kjønn den ene skal ha - jeg synes det er veldig pussig).
Jeg synes jo også at foreldretreff hvor man spesifiserer det ene kjønnet er bælteit, men det betyr jo ikke at man blir personlig sur liksom. Det er helt sammenlignbart med andre ting som man er prinsipielt uenig med uten at man involverer så masse følelser.
Det som jeg blir mer overrasket er jo at folk forsvarer det uten å ha andre argumenter for å skille enn et eller annet "jamen jomen åååh joda"
Jeg har fortsatt ikke hørt et eneste godt argument for å ha treff for bare et kjønn.
Jeg mener overhodet ikke det, i alle fall - jeg har aldri vært noen utpreget jentekveldype.
Ellers mistenker jeg at motivasjonen ofte kan være at man da slipper å støte på fraskilte ektefeller som man har et anstrengt forhold til og nødig vil dele en sosial kveld med. Det er et moment i Livs klasse, i alle fall, der 70 % av jentene har skilte foreldre.
Er det rart at det er krig i verden? :knegg: Jeg synes synes det er urteit å invitere til knappesying og kalle det for mammakveld (og ekstra ironisk når man skal snakke om mammarollen). Men jeg klarer ikke å synes det er urteit å invitere bare mammaene eller bare pappaene i en klasse. Og om det er en familie med bare mødre eller bare fedre så får se jo fremdles invitasjonen og kan jo komme.
Selvfølgelig synes jeg det er kjekkeste om man inviterer hele gjengen, og jeg har ikke veldig behov for å bare omgås mitt kjønn (jeg går i syforening med 50/50 menn og damer - ingen par - som ble opprettet da en kompis klaget over at bare samboeren hadde forening. :knegg: Men har man ikke plass til 27 x 2 foreldre - eller x 4 i de tilfellene hvor det er skilte foreldre med ny partner, så er det kanskje nødvendig å dele på et vis.
Ellers har jo Bluen et poeng mht skilte foreldre. Det er faktisk en god del som ikke ville dukket opp om det var blandet. Dessverre. :sukk:
Men det sier vel kanskje igjen noe om hvor interessen ligger? :vetikke: Når det er sagt, så har jeg ikke blitt invitert på mammarreff heller. Men det har vært snakk om det - møtes på hytta til et foreldreløse (bynær) og drikke vin. Jeg syntes det hørtes hyggelig ut - jeg kjenner ikke ungdomsskoleforeldrene like godt som de i klassen til minstemann, iom at det er foreldre fra to skoler og flere klasser.
Tror ikke det. Det er jo som vi alle vet, en større andel kvinner som påtar seg ansvar for barn, oppdragelse og what have you not. Er det konflikter i klasser oppfordrer jo også noen skoler til "mamma-grupper" eller jente-kvelder som tiltak for å forbedre miljøet. Mye av det vi snakker om her er jo strukturer som tilrettelegger og bidrar til at kvinner er og forblir "hovedansvarlig".
Nå blir dette litt digresjon men jeg synes denne type debatter om hvilke hensyn man skal ta, og i forhold til hvem er veldig gode og konstruktive. Det handler jo ofte om en majoritet som ofte har definisjonsmakt og ikke helt ser alle utfordringer knyttet til noe man selv ser på som helt uproblematisk. Når det er sagt, tror jeg også vi har kommet dithen at folk begynner å bli lei av listen over alle hensyn som skal tas. Alt blir komplett umulig og det føles helt håpløst å få til en løsning som er optimal og oppleves som inkluderende for alle. Selv om man i utgangspunktet ofte ønsker å få til noe for alle.
Men ofte er det bare snakk om detaljer som bruk av ord og begreper som kan utgjøre hele forskjellen.
Så må man jo bare håpe at de barna som har to menn som foreldre sier fra når det inviteres til mamma-kvelder og den slags type ting.
Jeg hadde nok også vært hun som protesterte, men sånn på avstand synes jeg litt synd på dette stakkars mennesket som åpenbart ikke hadde satt sine fingre i et forum før hun trampet i likestillingsklaveret. :knegg: Hun kunne umulig å ha forutsett hvilke krefter hun rørte ved tenker jeg.
Men. Jeg reagerer ikke på mammatreff hvis man vet at alle har en tilstedeværende mamma. I konfirmantsammenheng håper jeg da de har pappatreff også. Hvis ikke reagerer jeg. Jeg reagerer heller ikke på å bli spurt om å sy i knapper. Det går helt fint. Men jeg er enig i at kombinasjonen mammatreff + knappesying var litt uheldig og at begrunnelsen var eh... festlig.
Ellers er jeg enig i at fester og vinkvelder i skolebarnsammenheng er uheldig og ekskluderende.
Heldigvis. Sosialisere med andre, utover pålagte foreldremøter og klassekveldar, berre fordi vi hadde barn i samme klasse? Det blir nesten som barn som må leike sammen fordi dei er samme alder. Knappesying eller ikkje.
Det jeg liker best er arrangementer der både foreldre, barn og søsken kan møtes. Vi har hatt kveldsmat (egentlig var det vel tidlig ettermiddag/5-tiden siden det passet for de fleste), der folk tar med noen påsmurte brødskiver eller annet lettvint og møtes i kantina på skolen. Det koster ingen ting, det kreves ingen barnevakter og man blir kjent med både foreldre og barn på en fin måte.
Jeg ser egentlig ikke behovet for rene foreldretreff ut over det. :gruble:
Behov og behov - noe kan man vel gjøre fordi (mange synes) det er hyggelig også. :vetikke: Jeg synes sånne treff for hele familien lett blir altfor store og kaotiske, og blir bedre kjent med folk i roligere omgivelser.
tja, mammaene og pappaene foreldrene og gutte og jente foreldre kan jo ha noe felles hver for seg osv, men det som velter hele greia for meg er sy knappe biten. Da hadde det vært overhengende fare for at jeg hadde kommet til å banne i kjerka....
Her er det mammatreff, pappatreff, mammatreff med barn, pappatreff med barn, spillkveld for barn og foreldre og søsken, tur til vann i nærheten for barn, foreldre og søsken - med andre ord litt av hvert altså. Helt supert.
Vi har gjort det så langt. Det blir en stor gruppe, men jeg har problemer med å skulle invitere bare jentene. Så får vi se hvor lenge vi orker så store feiringer.
Det skjer ikke her hos oss i alle fall. Vi har ikke plass til så mange, og det blir for dyrt å gjøre det på ett eller annet sted. Ikke har gutta mine ytret noe ønske om å be jenter heller. Skjer det så blir det jo noe annet. Men hele klasser blir det ikke.
Jeg må innrømme at jeg er litt spent på hvordan det faktisk gikk/går med konfirmasjons-mamma-kvelden.
Selv ville jeg også reagert med vantro og irritasjon. Jeg kan sy knapper, men det stopper omtrent der.
Jeg har reagert tilsvarende i en lignende situasjon (ikke konfirmasjon) hvor kun damer ble invitert som bidragsytere til visse typer formingsaktiviteter til inntekt for et godt formål.
Det oppleves nokså latterlig og irriterende dersom man ikke har et såkalt tradisjonelt kjønnsrollemønster eller fyller en "tradisjonell" kvinnerolle, men antagelig har ikke motparten en gang tenkt over at det kan være noen sak.
Mammakvelder i klassesammenheng har jeg imidlertid bare positive erfaringer med - utelukkende fordi det er en enkel måte å begrense antall deltakere på, slik at det er lettere å bli kjent.
Jeg skjønner hvor du kommer fra. Jeg opplever ikke at det er fordi vi liksom skal ha noe felles fordi vi har like gamle barn, men for at det er en investering i barnas oppvekst og skolemiljø at vi voksne også kjenner hverandre. Så er de andre foreldrene gjennomgående hyggelige, så man holder ut. :jupp:
Jeg synes det er lettere å ta en prat med de andre foreldrene når man har tilbrakt en sosial kveld sammen enn når man "bare" har sittet i samme klasserom på et foreldremøte.
:nemlig: Også av økonomiske årsaker. Sånn i tillegg til at alle hverken kan eller vil drikke vin. Det koster penger å gå på cafe eller restaurant for å være med på treff. Jeg har veldig sansen for ta-med-selv og låne rom på skolen eller noe hvis ingen har plass.
Mammavinkvelder holder jeg meg langt. For det første drikker jeg ikke noe særlig alkohol nå - og da blir fort det en issue - for det andre synes jeg det er mye bedre å bli kjent med nye mennesker når det ikke er alkohol involvert.
Nei, jeg synes ikke at du er urimelig. Jeg ville også reagert på dette. Ikke fordi jeg ikke kan sy i knapper, men fordi jeg ser det som direkte forespørsel om at kvinnene skal samle seg for å gjøre "kvinnearbeid", og det synes jeg blir for dumt.
Jeg hadde hevet litt på øyenbrynene om jeg ble invitert til mammakveld i klassen også. Men jeg hadde nok gått. Vi har aldri hatt treff som har vært bare foreldrene, det har alltid vært hele familiene og jeg synes at det er hyggelig. Det ender som oftest med at barnene leker og de voksne prater, så jeg synes at det er en grei ramme for å bli kjent med de voksne også.
Vi har hatt noen mammakvelder på skolenivå. Det har vært en bevisst strategi for å få en del av innvandrerkvinnene inn på skolen. Da var bare mødrene invitert og det var tilbud om barnepass for små barn og det fungerte. Akkurat her er jeg pragmatisk og tenker at dersom det virker så er det verd å gjøre det slik.
Jeg ville blitt veldig overrasket over å bli invitert til "mamma-vin", eller noe som helst foreldrearrangement som eksplisitt var knyttet til alkohol.
Knappe-mammakveld er teit. Urteit.
Men mammakveld og pappakveld? Hvorfor skulle det være teit? Jeg har lest argumentene, men synes argumentasjonen er i overkant surmaga. Oppdeling av mamma/pappakveld gjør det lettere å møte opp enn den mer generelle "foreldrekveld" (som for meg ville blitt lest som at vi burde komme begge to og dermed måtte ha barnevakt). Det er aldri dumt å kjenne de andre foreldrene i klassen. Selv om jeg kan gå på 1-2 mammakvelder i løpet av et år, betyr det faktisk ikke at jeg IKKE kan gå på fotballkamp med gutta eller møte foreldre i par resten av året... Jeg har ingen omgangsvenner blant foreldrene til ungene, men klarer fint å være sosial med dem innimellom likevel.
Som lærer, må jeg si at det har vært mye enklere å ta tak i problemer + få et bedre nettverk rundt klasser der foreldrene kjenner hverandre godt. Det er mye lettere å ta en telefon til en forelder du har snakket med i en sosial setting enn en du bare er på nikk med på et foreldremøte. For ungdomsskoleforeldre er det ihverttfall veldig ok å ha lav terskel for å ringe hverandre, eller diskutere litt mer enn lekser og vennegrupper.
Snippa, eg syns ikkje det er teit, men eg har ei iboande sperre på å bruke tid på å sosialisere. Eg er superekstrovert men likar aller best å velge kven eg vil sosialisere og snakke med. Og må derfor ærlig innrømme at konseptet mammakveld med masse skravling i to timar om alt og ingenting i utgangspunktet er negativt for meg, sjølv om eg veit eg kunne blitt positivt overraska.
Denne haldninga forhindre meg ikkje i å smalltalke på sidelinja på fotballkamp, når eg hente i bursdagsselskap eller går på nokon i butikken.
Her i huset ville mannen (med sin forsvarsbakgrunn og ihuga perfeksjonistiske tilnærming til ting) hatt mye bedre forutsetninger for å få til en pen knappesying enn jeg ville klart. :)
Jeg klarer ikke å bli så provosert over inndeling i mamma/pappatreff lengre, etter noen år med barn i barneskolen, men har erfaring med at mammatreff (hvor det er konflikter i klassemiljøet) har hatt atskillig høyere tårer og dramafaktor enn tilsvarende pappatreff. Og løsningen sto pappaene tilslutt for, når tildels overhysteriske og dramatiske mammaer var ryddet av veien....Men dette er en svært subjektiv erfaring selvsagt - likefullt mener jeg basert på den at det er viktig å ha begge foreldre (uavhengig av kjønn) involvert i klassesammenheng - om enn i mer eller mindre grad, her får vel hver enkelt tilpasse løpet for sin familiesituasjon.
Men du skjønner jo ikke poenget i det hele tatt. Det er jo dere som insisterer på kjønnsdeling som er lite inkluderende her. Ikke kom her og si at de som ønsker at det skal være åpent for alle er de som er surmaga altså.
Høst....subjektiv, muligens..ikke så lite sexsistisk, absolutt. Jeg blir litt suttrete av kvinner fremstilt som hysteriske hønsehoder og menn som fokuserte løsningsorienterte etc. Seff finnest det naut og smartinger av alle kjønn, men å årsaksforklare situasjonen du beskriver utifra kjønnsegenskaper kvalifiserer til pisk med rødestrømper som har ligget i frysern over natta.
Jeg har vært på mammakveld en gang, det var overraskende hyggelig. Det var ikke mammakveld - det var mammakveld for foreldrene til guttene. :humre: Jeg har jenter da, men eldste henger med gutta både titt og ofte så jeg ble invitert likevel.
I klassen til yngste skal vi snart ha foreldrefest, blir nok stas det og. Mannen vil ikke.
Jeg syns det er kjempeviktig å ha et godt forhold til de andre foreldrene, om det er mamma-kveld, pappa-kveld, foreldrekveld spiller ikke så stor rolle for meg, selvom jeg ville foretrukket at alle som vil kan være med på alt.
Vi har ingen med foreldre av samme kjønn, men om vi hadde det vil jeg tro det blir tatt hensyn til, på samme måte som andre ting blir tatt hensyn til (skogstur i nærområdet i stedet for topptur så alle kan bli med uavhengig av form og utstyr, julesamling heter gløggsamling så de som ikke feirer jul kan bli med, osv) Man kommer langt med litt kommunikasjon.
Jeg ville normalt aldri delt inn i hysteriske hønsehoder og løsningsorienterte menn. Men i den enkelte situasjonen, og på det eneste mammatreffet/pappatreffet vi deltok på, så klarte (en del) av mødrene nesten å gjøre en konflikt verre ved tildels å "adoptere" konflikten inn i voksenmøte, ta side og det endte faktisk med gråtende/hysteriske mødre hvor endel av oss andre måtte megle mellom disse heller enn å søke å løse konflikten som møtet egentlig gjaldt.
Pappaene var her mye flinkere til å se konflikten som det det var, en konflikt mellom medelever, ikke mellom fedrene/foreldrene til disse.
Jeg tror ikke dette er normen. På ingen måte. Men det gjorde ikke senere forslag om "mammatreff" mer spiselig eller lystbetonte....
Litt usikker på hvem du mener "dere" er, men jeg ser ikke at noen mener at mammatreff er hyggeligere enn en lett miks, eller at noen insisterer på kjønnsdeling.
Du syns det er vanskelig å forstå en tekst ala "vi inviterer foreldre i klasse 3C til treff på Annes cafe førstkommende fredag. Av plasshensyn er det best om kun en forelder pr barn kommer"? Og at det høres surmaga ut?
Jeg hadde sikkert tråkket i det sosiale baret og sett på "mamma"kveld som veiledende og sendt den som var ledig på den gitte kvelden. Jeg kunne mao funnet på å sendt pappaen på mammakveld fordi det ikke ville falt meg inn i måneskinn at det faktisk VAR kjønnsdelt.
Det hadde aldri min mann gått med på. Han lar seg ikkje sende nokon som helst plass. Dersom det er noko han har lyst til å gå på, så går han. Vil han ikkje, så går han ikkje. Aldri i verda om han hadde orka å sitte på ein "mammakveld" og koseprate.
Eg har store problemer med reine dameforsamlingar sjølv. Det er noko med tema som ofte blir diskutert der som absolutt ikkje matcher mine interesser. Eg er totalt uinteressert i hage, gardiner, interiør, handarbeid, matlaging, sminke, frisøranbefalingar og alt sånt. Så eg blir gjerne sittande veldig stum og føle meg teit. I blanda forsamlingar glir eg langt meir naturlig inn i samtalen. Då blir det automatisk litt andre samtaletema. Når eg tenker meg om fungerer eg også bedre sosialt når eg er einaste kvinne i ei forsamling.
Eg har nokre få nære veninner som er meir lik meg sjølv og som eg kan tilbringe ein heil kveld med uten problemer, men stort sett får eg litt panikkfølelse når eg er med berre damer. Så eg gruar meg til mammakvelden eg no er invitert til, men eg skal møte opp. Kanskje eg blir positivt overraska.
Det stod heldigvis ikkje at vi skulle ta med strikketøyet eller noko sånt :skremt:
Jeg ser ikke for meg at så mange tilter i vinkel, men det er nå så.
Det jeg oppriktig lurer på, er hvorfor man skal dele opp etter kjønn. Sånn bortsett fra at det er vanlig å gjøre det, og at mange ikke tenker over om det er noen spesiell grunn. Men hvis man skal finne frem til grunnen for et slikt mønster; hva er årsaken til at du og andre synes at det er en logisk måte å dele folk etter? I mitt hode kunne man like godt delt opp foreldregruppa etter hvem som er født på våren og hvem som er født på høsten, som etter kjønn. Jeg lurer altså på om dere mener det er noe som henholdsvis kvinner og menn har til felles, som gjør at de av og til, ofte eller alltid skilles når man skal treffes flere sammen? For hvis det ikke er det, så lurer jeg på hvorfor man velger å dele etter akkurat kjønn. Jeg tror ikke noe på at det er vanskelig å forstå en invitasjon hvor det står at man grunnet plass helst ser at en fra hver familie møter opp.
Jeg hadde inntrykk av at det var obligatorisk oppmøte i forbinnelse med konfirmasjon? Noe ala foreldremøte? Vi velger ikke bort foreldremøter her i huset, selv om vi ikke vil. Og den som har ledig kveld får pent finne seg i å stille.
Om det var en frivillig slarve tull og sy knapperkosekveld hadde ingen møtt og svigermor fått knappeisyingsoppgaven.
Jeg har ennå til gode å møte noen som utelukkende er interessert i å snakke om stereotypiske kvinneinteresser som de du ramser opp, så jeg lurer veldig på hva slags kvinner du omgås.
De siste to ukene har jeg vært på to ulike "dameforsamlinger" og ikke ett eneste av disse temaene ble nevnt i løpet av treffene. Temaer jeg derimot kan huske ble diskutert er bl.a. jobb, jobbintervjuer, barn, OL i Oslo, maling av hus, løping/maraton, biler og ulikheter mellom skoler.
Dei snakkar ikkje utelukkande om det, men dei snakkar veldig mykje meir om det enn om andre ting. Godt mulig at eg har vore uheldig med kvinnene eg har hatt sosialt samvær med.
Men eg har høgt utdanna kvinnelige kollegaer med doktorgrad som gjerne kan snakke ein halvtime samanhengande om strikking eller hage. Og det er jo ingenting i vegen med å vere interessert i strikking eller hage! Det er berre det at eg ikkje er det....Eg kan ikkje strikke og kan knapt forskjell på roser og tulipaner. Når vi berre er kvinner tilstede rundt lunsjbordet på jobb blir det veldig mykje sånt snakk. Med ein gang det er minst ein mann der blir det snakka om heilt andre ting. Og ho som dagen før kun snakka om sylting av bær snakkar plutselig om kjønnsforskjellar i sjukefravær som eg syns er mykje meir interessant å diskutere.
Leve med? Ehh, folk gjør da det. Men det må da være greit å ønske at ting kan bli bedre.
Og jeg synes det er dårlig argumentasjonsteknikk når man sier at det hadde vært mer inkluderende om også alenefedre kan komme på mammatreff og at det kanskje hadde vært bedre å ha mer åpne arrangement. Og da er faktisk argumentene som har kommet
*Så surmaget! (for å kunne ha med alle er drit kjipt ja. Skikkelig surmaget)
*Lev med det! (Som om dette er en helt ufravikelig del av livet på linje med senebetennelser og kreft)
*Skilte ønsker ikke det. (Ja. Det må man ta skikkelig mye hensyn til)
Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.
Dere har sikkert GullOmaggio hele gjengen også. :knegg:
Jeg kan bare snakke for meg selv, esme, men jeg ville faktisk foretrukket å være eneste dame på mannetreff :humre: Jeg ender alltid opp med å prate fotball med gutta, og kunne ikke brydd meg mindre om interiør, hage osv. Likevel synes jeg altså det er helt ok at det innimellom inviteres til mamma/pappakveld.
Dette er jeg helt enig i. Samtalene pleier å bli bedre når det ikke er bare et kjønn tilstede.
(Og hvordan vet jeg hvordan det er når det bare er menn tilstede tror dere? Joda, mine kollegaer har gjort det snedige skiftet i hodet sitt at de har omdefinert meg til sosiologisk mann slik at de ikke trenger å bli konfrontert med fordommene sine. Men jeg har tvunget dem til å ta stilling til hvilke juleøredobber som skulle kjøpes i år. Så de slipper ikke helt unna da. :knegg:
Det blir jo litt rart å anta noe på andres vegne, slik du her gjør. Og at man synes delte kvelder er helt ok, betyr ikke at man IKKE vil på kvelder med blandede kjønn, eller at man liker bedre å være sosial med damer mer enn med menn. Selv trives jeg godt med menn, og har ofte mer til felles med menn enn md damer som kun snakker om mat og strikking. Men slike damer møter jeg sjelden.
Men det er interessant tema du reiser. Hvorfor er det vanlig å gjøre slik? Jeg har tenkt litt, og her er mine forslag til hvorfor.
-Det er veldig vanlig og sosialt konvensjonelt å dele på kjønn. Feks inviteres barn ofte i jente/guttegrupper i bursdager. Fotball er mange steder delt inn i lag etter kjønn, selv på de laveste trinnene. Mange har flest nære venner av samme kjønn. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan endres, men det er jo like fullt et tungt moment å ta med i beregningen.
-En del par liker ikke å snakke med mennesker de ikke kjenner av det annet kjønn. Det har jeg sett flere skrive her inne, og jeg har også hørt andre si det. Praten glir lettere, noen åpner seg mer opp når de er i en gruppe med folk av samme kjønn. Mulig noen har sjalu partnere, eller er redde for at noen skal tro de er på sjekkern, hva vet jeg.
-Noen ganger har kjønn noen felles interesser/temaer det kan snakkes om, som blir smøremiddel i en sosial seting der men egentlig ikke kjenner så mange. I Junior sin klasse er feks halvparten av fedrene veldig opptatt av fotball, praten glir lett mellom disse.
-hensyn til flerkulturelle
Løse ting jeg husker har blitt snakket om på våre mammakvelder har vært migrene, lærer, foreldresamtaler på skolen, jobbsituasjon, sengevæting, oppdragelse, småsøsken, lekselesing, permisjonsprat, grensesetting, utfordringer knyttet til pc-spill, deltidsjobb-erfaringer, ekstraundervisning, SFO, hvor man kommer fra, barnas fritidsaktiviteter, fødsel, trening mm.
Det meste kunne nok vært snakket om med menn til stede/i blandet gruppe. Men likevel tror jeg Nadia fra Pakistan hadde holdt seg mer taus med min mann ved siden av seg, fremfor mot meg. Hun er ihvertfall ganske taus sånn ellers. Det samme gjelder for noen av de andre, de deler mindre.
Jeg synes møtene har vært nyttige. Jeg har blitt bedre kjent med mødrene til jentene i klassen - som Junior ikke er så opptatt av. Meget nyttig, de skal jo være i samme lokalmiljø lenge, og vips er de på fest når de er 16 og trenger hjelp av voksne. Jeg har lettere for å hilse på dem når jeg ser dem andre steder, fordi jeg kjenner dem bedre. Det er lettere å spørre andre om en tjeneste når jeg føler jeg kjenner de bedre.
Men det betyr altså IKKE at jeg liker bedre å være sammen med kvinner enn menn.
Dårlig argumentasjonsteknikk har du veldig rett i, jeg burde ikke skrive i denne diskusjonen i det hele tatt uten å følge bedre med i hva som egentlig skrives her. :knegg:
Så beklager at jeg er litt "teit" og kjapp i svarene. :må tilbake til jobb (med bare menn, forøvrig): :danse2:
Eg anar naturlig nok ikkje kva menn snakkar om når dei er aleine, sidan eg ikkje er der då. Men når menn er med meg (og andre kvinner) snakkar dei om det som kvinner snakkar om når dei er med menn. Det kan vere faglige diskusjonar, aktuelle saker i nyhetene, situasjonen i psykiatribehandlinga i Norge, sjukefravær, verdensproblemer, elbilar, bilkø, den idioten du holdt på å kræsje med på veg til jobb, ein dokumentar eller film vi har sett på TV, morsomme episodar vi har opplevd hos tannlegen, tabbar vi og andre har gjort, småkranglar vi har hatt med partner heime som blei litt komiske sette i ettertid osv. Absolutt ikkje noko som ein i utgangspunktet skulle trenge ein mann for å diskutere, men av ein eller anna grunn havnar diskusjonen lettare på sånne tema i lunsjen dersom det er minst ein mann der.
Heldigvis er ikkje fotball eit tema blant menn eller kvinner her på jobb. Det er eg også totalt uinteressert i.
Det aller verste eg har opplevd av reine dameforsamlingar er vorspiel med ein gjeng kvinnelige førskulelærar-studentar då eg sjølv var student. Hjelp! Det bestod av å sminke kvarandre og prøve diverse antrekk mens vi drakk vin og sang med på musikken på anlegget og dansa litt innimellom. Langt utanfor mi komfortsone. Og eg kunne ikkje berre gå heim igjen, for festen var i bufellesskapet der eg budde. Eg trur det var den opplevelsen som virkelig satte i gang min angst for reine kvinneforsamlingar. Det var ein forferdelig ubehagelig opplevelse. Har aldri følt meg så utanfor før i heile mitt liv. Hadde eg vore Esme hadde eg sikkert takla det med litt ironisk distanse, men eg følte meg berre heilt lost. Ei av dei som var der var mi beste veninne då og ho er det framleis. Eg har ingen problem med å tilbringe hundre kveldar på rad med ho aleine. Då driv vi ikkje med sminking og prøving av klær. Men ho glei rett inn i mengda på denne festen og såg ut til å ha det kjempestas. Så ho har tydeligvis sider ved seg som ho drar fram i reine kvinneforsamlingar som ikkje blir så tydelige når det er menn der eller når ho er med meg aleine.
Og sånn føler eg at det er med eindel kvinner. Det er akkurat som om eg manglar noko som dei har. Vanskelig å forklare. Viss det gjer meg fordomsfull å meine dette får det heller berre vere.
Mitt overordna inntrykket er at minst like mange er motstander av kjønnsdelte arrangementer. Og de som går på sånt, synes egentlig det er hyggeligst i blanda lag eller kanskje aller helst bare sammen med menn side damelag er så skravlete og damete og har så uinteressante temaer.
Jeg synes mammakvelder er mest problematisk om de er de eneste formene som sammenkomst for foreldrene. At det av og til er bare mammaer/bare pappaer/kom den som vil er helt ok. (Samtidig synes jeg det er en uting med altfor mange arrangementer. :knegg:) Her vi bor er vi fortsatt der at det er stor overvekt av mødre i FAU og på foreldremøter, men jeg tror det har løsnet litt.
Den tendensen er her også. I tillegg til at kvinner i mitt område er mer ivrige på å invitere venninner hjem til seg for å møtes og prates. Og slik tror jeg det er mange steder, jf alle som har forening/syklubb.
De siste 3 årene har det kun vært en mann i FAU i vår barnehage (bestående av 6 personer), nemlig min mann som har sittet alle tre årene. Nytt FAU ble nylig valgt; igjen 5 kvinner og 1 mann.
Hva skrev du i mailen din? "Beklager, jeg kan dessverre ikke komme. Tidsmaskinen min er i ustand, og jeg har derfor ingen mulighet til å transportere meg tilbake til 1903."
Hva gjelder dette med kjedelige temaer når man er i kvinneforsamlinger - det stemmer jo rett og slett ikke. Det handler om at folk er kjedelige. Og fullstendig uten antenner for hva andre synes er interessant å høre om. Jeg spiser lunsj med forskjellige folk hver dag. Noen ganger bare kvinner. Noen ganger er jeg alene med mennene. Og blandings. Det er jo akkurat like kjedelig å høre om at man har installert en ny dass på hytta som i å høre om barnehagens manglende evne til å tørke votter på vinteren. Noen ganger er man bare utsatt for kjedelige folk som krever for stor del av spotlighten, og prater ivei.
Dette med å dele etter kjønn skjer fortsatt på alle nivåer. Jeg er enig i at man alltid skal tenke over at det er nødvendig. Det er ikke bare kult for unger i gata når mødrene til jentene finner ut at man skal arrangere mor-datter-formingstreff heller når man har tissen feil vei selv. Forsåvidt er det litt kjipt for de voksne også som mister et kontaktpunkt. Noe av det samme blir det kanskje med rene mamma- og pappakvelder. Jeg greier ikke å hisse meg opp veldig mye kjenner jeg, samtidig er sannsynligheten for at jeg hadde møtt opp på en mammakveld større enn på en foreldrekveld. Jeg prøver å finne ut hvorfor her, for det er ikke fordi jeg liker kvinner bedre enn menn, men jeg tror det er fordi jeg har opplevd noen ganger at det virkelig ikke lønner seg å utebli fra den typen samlinger, det kan gå ut over både en selv og ungene sosialt i gruppa senere i og med at man da ikke blir like naturlig å kontakte som de andre som har snakket sammen. Foreldretreff oppfatter jeg som litt løsere og mindre forpliktende av en eller annnen grunn.
Jeg tipper jo at dette med knappesyingen var en bommert av de helt store. :knegg: Jeg kan ikke tenke meg at vedkommende forsto hva hun gjorde der. :knegg: (Og det er jo ikke uvanlig i skole og barnehage at det etterlyses pappaer som kan snekre eller bære heller. Like bak mål. Men det reageres kanskje ekstra på det i denne sammenhengen?)
På forrige foreldremøte jeg var på ble det etterlyst "noen sterke karer" som kunne hjelpe til med litt tung bæring. En av mammaene er PT og driver med vektløfting, og er nok sterkest av alle foreldrene på skolen. Hun mente det var fint de var ute etter menn, så slapp hun unna.
Rektoren, som hadde etterlyst, ble litt lang i maska da, ja. Kanskje han tenker seg om neste gang.
Jeg skrev at jeg syns de skulle revurdere konseptet mammakveld, og at det ikke var rett å invitere bare kvinner til å sy knapper i kapper eller noe sånt. Og vennlig hilsen og sånn.
Jeg er generelt allergisk mot alt som har med tvangssosialisering å gjøre og hadde nok svart noe a'la: Knapper på konformasjonskappa får mitt barn sy i selv.
Jeg hadde aldri, aldri, ALDRI i verden møtt opp på en slik "mammakveld".
Jeg er enig i at det var uhyre lite taktisk spurt altså, men jeg er likevel litt fascinert over hvor kraftig folk reagerer på grunn av en relativt liten jobb.
Jeg vet ikke noe om konfirmasjonsopplegg rundt omkring, men jeg vet ikke helt om jeg synes at å hjelpe til med å sørge for at konfirmasjonskappene til egne barn henger sammen faller i kategorien "dugnad for kirka".
Jeg hadde vel fått det til, men jeg måtte nok spurt om å få ta den med hjem og gjøre det. :knegg: Sy i knapper og være sosial samtidig. :skremt:
Det er overhodet ikke "dugnad for kirka" som gnager meg, men jeg er ikke første til å rekke opp hånden når det skal sys eller strikkes noe... :o Liming er jeg heller ikke god på, men jeg er faktisk ikke helt ubrukelig til snekring i liten skala. :knegg:
Sånn greier jeg ikke å tenke. Man blir bedt om å sørge for at det eget barn skal ha på seg er i orden. Ser du på det som dugnad å vaske fotballdrakter også?
:knegg: Som sagt uhyre lite taktisk på flere plan. Jeg vil tro vedkommende får nok motbør nå til at hun lærer. Jeg kunne fint å ha meldt meg frivillig til sydugnad om jeg hadde tid, men jeg vet jo at knappesying ikke er noe alle driver med i hverdagen. :knegg: