Avatar, det er et poeng, men jeg skjønner også hvorfor de ikke vil bruke konfirmasjonskappene som syopplæringsprosjekt for tenåringer. Jeg vet heller ikke hvor omfattende knapping det er snakk om. Jeg er god på korkapper, men ikke konfirmasjonskapper. :knegg:
Ok. Hvis du ser på alt sånt som dugnad så er dette også det ,men da har jeg ikke problemer med dugnad hist og her. Dette faller i samme kategori som trekk på skolebøker for min del.
At ting er dugnad trenger ikke bety at det er negativt. Forskjellen på idrettslag og feks kirke er at idrettslag er drevet av frivillige, kirka har flere faste ansatte.
Jeg tror ikke du får spesielt mye kirkedrift heller uten frivillige og det er folk ansatt i idrettslag også så det er en sannhet med litt modifikasjoner. Det er ansatt folk på skolen også. Hvorfor skal foreldrene da legge trekk på bøker for å beskytte skolens eiendom? Jeg ser poenget ditt altså, men jeg synes ikke at det at en organisasjon har ansatte er grunn til å regne med at det er all inclusive hvis man melder seg på noe.
Jeg ville syntes det var veldig spesielt om barnet ditt skulle konfirmeres i
kirka og du av prinsipp nektet for at du/barnet/barnets far/barnets bestemor/barnets bestefar/fandens oldemor kunne feste knappene i kappa.
Knappesyingen ville jeg ikke ha stusset på, men foreldretreff hadde vært mer heldig enn mammatreff.
Her er det i alle fall masse dugnadsarbeid i kyrkja. Eg hang der ein del i siste barselpermisjon sjølv om eg er ateist for det sosiale sin del. Dei arrangerte babysang, trim for mor med baby og open barnehage. Mange av dei som jobbar med dette får lønn, men det var også mange frivillige involvert. Både pensjonistar og uføretrygda som syns det er ein grei måte å treffe folk på.
Det er også ein del pensjonerte damer som hjelper til med konfirmantane, så eg mistenker at det er dei som tar seg av knappane her.
Går ut frå at mine skal ha borgerlig konfirmasjon, så eg slepp uansett unna knapper i kapper.
Men altså, folkens - jeg tror neppe dette er typisk den norske kirken og dermed noe man kan unngå ved at barna ikke konfirmerere seg i kirken, altså. :knegg: jeg kjenner noen av dem som driver med trosopplæring i kirken, og de er ikke akkurat forkjempere for tradisjonell arbeidsdeling og tilbake-til-1904. :nemlig:
Og jeg synes ogsp det er littebittegranne sært å ikke ville sy i knappene på den kappen ens egen konfirmant skal bruke.
Det er ikke knappesyingen jeg reagerte på. Det er det at mammaene ble invitert til å gjøre det, hadde de spurt om foreldrehjelp hadde jeg sett med blide øyne på det. Jeg er tilhenger av dugnad.
Hvorfor i all verden skal de legge seg opp i hvem som kommer fra familien så lenge jobben blir gjort? De har jo all mulighet for å be om hjelp, men det er langt over grensa å tillate seg å diktere hvem som skal gjøre det i en familie.
Jeg synes dette er sammenlignbart med at de hadde sendt ut et skriv ala
Vi trenger hjelp til å gjøre ditten og datten. De norske foreldrene kan gjøre ditten, de utenlandske kan gjøre datten.
Alle hadde reagert på det. Hvorfor dele på etnisitet? Det har jo ikke noe med noen ting å gjøre? Men å dele på kjønn etter forgodtbefinnende? Det er jo akkurat likedan det, bortsett fra at alle som er fra annen etnisitet innrømmes retten til å bli sur over det. Kvinner skal bare holde kjeft, og er surmaget dersom man reagerer.
Jeg er mer på klønete opplegg enn langt over grensa, men jeg er enig i at det er bedre å be om hjelp fra vilkårlig familiemedlem. Eller spørre om det er noen som kunne tenke seg å hjelpe til med å se over kappene.
Jeg synes på ingen måte at det er rart at de ber om hjelp fra foreldrene til å sy i knapper. Jeg gjør gjerne en dugnadsinnsats, og synes stort sett at det er hyggelig å møte andre foreldre. Jeg hadde stilt opp med et smil. Men ikke om de bare ba mødrene om det, da hadde jeg blitt litt småsur.
Hoho, jeg kjenner at denne rykker langt mer i rødstrømpefoten enn en invitasjon til mammakveld. :knegg:
Jeg har gjort det selv, jeg. Invitert til mammakveld for klassen til et av barna. Formålet var å bli bedre kjent og å gjøre det i en overkommelig setting, nemlig hjemme rundt kjøkkenbordet, med lite styr med mat og oppvask og ikke behov for å ordne med barnevakt for noen. Og lav terskel fordi vi allerede har en god tone oss imellom. Og vi faktisk alle hadde et ønske om dette, i motsetning til de fleste av mennene våre. I vår setting så var dette helt ok og jeg har ikke vondt i feministsamvittigheten min for dette. Nå skal det være foreldrekveld, og det blir voldsomt mye mer styr med en gang. Men absolutt hyggelig og nyttig det også, så jeg håper vi kommer i mål med datosjongleringen på det snart.
Ellers er min erfaring at dynamikken i rene kvinnesettinger helt annerledes annerledes enn i blandete settinger (og ut av det jeg kan se der jeg har vært eneste kvinne i settinger med mange menn, så er de igjen enda mer annerledes). Den enkleste forskjellen at det les (lees??? Nei?) mer jo flere kvinner det er der. Det andre er at praten favner videre. Med menn går det mye i jobb og sport til de er mer varme i trøya. Det er vittig å observere hvor annerledes et møterom blir med økende kvinneandel, og jeg forstår godt hvorfor menn der jeg har jobbet har vært så ivrige etter å rekruttere flere kvinner.
Jeg kan sy knapper, det samme kan mannen min. Hadde blitt litt forarget over ordlyden, men sikkert gått, selv om det er lite sannsynlig med kirkelig konfirmasjon her. Om det er kun kvinner eller blanding spiller liten rolle, jeg er like (lite) flink med sosial prat, uansett. Dvs, det varierer med dagsformen, enkelte dager har jeg bare ikke flere ord eller imøtekommenhet igjen. Hjemme peker jeg mest på slike kvelder. :knegg: Opplever dessuten sjelden at kvinner snakker om de temaene Simone ramser opp.
Nei, at rødstrømper syns det er greit med reine kvinneforsamlingar er jo ikkje så overraskande. Dei hatar jo menn :dukker: :knegg:
Neida. Eg trur ikkje at du hatar menn eller at du er innbitt rødstrømpe, Polyanna.
Kva er definisjonen på ein feminist, eigentlig? Eg trudde tidligare at eg var det.Men etter å ha hatt ein del samtaler med to feministar på jobb ( den typen som abonnerer på Fett) trur eg kanskje ikkje eg er det likevel. For makan til stereotyp oppfatning av menn skal ein leite lenge etter. Kvar gang ein mann har gjort noko dumt er det fordi han er mann. Menn skjønnar ikkje ditt og menn er for dumme til datt. Det handlar meir om at kvinner er best enn om likestilling.
Og dette med at samtalar i reine kvinneforsamlingar utviklar seg vidare har eg ikkje opplevd så mykje av. Kanskje eg har gått heim igjen før det kom så langt :knegg:
Med dei aller nærmaste venninnene mine som eg har kjent i 30 år har eg ei anna oppfatning. Der snakkar vi om mykje forskjellig og ler veldig mykje. Men også der har samtalen ein tendens til å dreie over på ting som gjer meg ukomfortabel fordi eg føler at eg ikkje passar inn. Desse damene lever også i forhold med langt meir tradisjonelt kjønnsrollemønster enn det eg gjer. Dei jobbar 80% og har hovudansvar for husarbeid og trivast med det. Mannen jobbar mykje overtid. Så det er enkelte tema vi må unngå å diskutere for å bevare stemninga.
Eg trur det er veldig viktig for arbeidsmiljøet at både menn og kvinner er nokonlunde jevnt fordelt i antall. Det er sikkert riktig at atmosfæren i eit møterom endrar seg i positiv retning med aukande kvinneandel, i allefall dersom det i utgangspunktet var svært få kvinner, men det bør ikkje bli for stor overvekt av kvinner heller.
Eg syns det er litt urettferdig at eg skal bli beskyldt for det eine og det andre fordi eg trivst bedre i blanda lag og blant menn enn blant berre kvinner. Vi er alle forskjellige og har ulike preferansar og interesser. Det må vi få lov til. Det er ingenting i vegen med å vere superinteressert i fotball, strikking, hage eller interiør. Men det må vere lov til å seie at ein føler seg utilpass der sånne tema er hovedtema også. No er det fleire her som seier at kvinner ikkje snakkar om sånt som eg nevner, men det er altså det eg opplever veldig ofte. Ikkje fotball,men det andre. Fotballsnakk er det stortsett menn som driv med, men heldigvis ingen på min jobb eller blant dei eg omgås mykje privat.
Jeg bor på bygda, men innser at vi er langt fremme på mye. :what:
Av alt som arrengeres her blir foresatte av xxx invitert/oppfordret til å delta. Jeg har aldri vært foreldre i en klasse der det har vært mammatreff (har vært skolemamma siden 2000), kun foreldretreff. Vi ble også invitert til kappedunad, det var foresatte til 007-ungen som ble oppfordret til å bidra. Jeg er best til å sy hos oss, så jeg stilte. Det var 60/40 med damer som stilte - altså minst fedre.
Prinsipielt er det feil å be foreldre om å gjøre det. Konfirmantene selv bør gjøre det om man skal være prinsippryttersk.
Det er dugnad for kirka, men med mindre konfirmanten er medlem av annet trossamfunn så ER konfirmantene kirka. Kappe er en del av antrekket for konfirmasjon, et antrekk de slipper å kjøpe, men hvor de blir bedt om å bidra med å sy inn kanskje en knapp eller to for at det skal se pent ut til deres konfirmasjon. Konfirmantkapper er ikke av de tingene som blir finansiert utenfra av offentlige midler, men noe som må finansieres på annet vis, ofte kjøpt inn gjennom innsamlede midler og gaver. Noen steder betaler man leie for sånt.
Det jeg synes er rart er at man tenker seg at dette er noe å bruke en kveld på. Det er 5-6 knapper i hver kappe. Normalt er det trykk-knapper. De aller fleste knappene sitter fast og trenger ikke søm.
Deling på etnisitet forekommer dessverre. Da er det ikke snakk om norske gjør ditten og dere gjør datten, men at man synes det er så ubehagelig å ta spørsmål om dugnad opp med utenlandske foreldre at de ikke en gang blir spurt.
Så brukes det gjerne såkalt velmente argumenter for å ikke sette dem opp. "De må da slippe å stå i kiosken stakkars." "De har så mange unger og gammel bil stakkars. De må få slippe å kjøre."
Kleint, men det skjer.
Heldigvis har en del lag og foreninger blitt skjerpet, men at noen blir satt opp til ikke-dugnad basert på fordommer er jeg sikker på forekommer.
Hvor mange foreldremøter er nødvendig for at ungen skal bli konfirmert? Her har de jo allerede hatt ett. Pluss invitert til et "unødvendig kosetreff" i tillegg. Jeg hadde lurt på det, jeg.
For at ungen skal bli konfirmert trenger ikke foreldre møte på noe som helst. Ungen blir konfirmert om foreldre møter opp eller ei.
Hvor mye man blir invitert til varierer nok veldig.
Er det bare meg eller er det mye dissing av kvinner i denne tråden? Det er litt kult å passe inn med menn, mens å trives med kvinner er litt "på kanten". Jeg har selv lenge trodd jeg trivdes best blandt menn. Til jeg ble med i et kvinnenettverk med kvinner på samme jordklode som meg. Da oppdaget jeg at det slettes ikke handler om kjønn men om fagfelt og livssituasjon. Jeg trives mao med alle jeg, så lenge vi har noen felles knagger.
Eg syns det er omvendt, Floksa. Eg føler at dei fleste i tråden syns det er heilt ok å vere med damer og at eg er fordomsfull som meiner noko anna. Men kanskje eg berre har den følelsen fordi det er eg som er under angrep.
For min del handler det ikke om å disse kvinner, (har vel heller ikke gjort det i særlig stor grad, tror jeg) jeg har flere jentevenner enn guttevenner og er mer sammen med kvinner enn menn på fritiden. Grunnen til at jeg skrev at jeg var glad ingen i min foreldregruppe har tatt initiativ til en slik mammakveld, er at jeg har litt fordommer mot type kvinner (og menn for den del) som synes slike arrangementer en en strålende ide. De jeg kjenner RL som brenner for sånt, er ofte ikke den type mennesker jeg har så mye til felles med.
Jeg synes du har utrolig lange tær og veldig korte antenner når du mener deg angrepet og ikke evner å se din egen fordomsfullhet i denne tråden. Når du hevder at andre kvinner bare er opptatt av kjedelige ting som strikking og sminke, for så å hevde at feministene du kjenner leser Fett og mener at all elendighet i verden skyldes menn, er du virkelig utrolig unyansert og slik utløser ofte reaksjoner hos dem man diskuterer med.
Uttalelsen var eit forsøk på harsellering om ei myte om rødstrømper/feministar som eg sjølvsagt veit at ikkje er sann.
Eg annser meg sjølv som relativt rødstrømpete, og et hatar ikkje menn.
Det finns sjølvutnevnte feministar som virkelig hatar menn, men dei er ei veldig lita og marginal gruppe. Og så har du ei bittelitt større gruppe, men framleis sikkert lita, som mislikar menn på generalt grunnlag uten å hate dei. Og der har du mine to kollegaer. Og eg veit jo også at dei sannsynligvis ikkje er representative for alle damer som abonnerer på Fett. Sidekommentaren om Fett var berre for å illustrere at dei er litt meir dedikerte feministar/rødstrømper enn sånne som meg som steilar av kjønnsdelete arrangement og kjempar beinhardt for pappapermisjon og mot reservasjonsrett for legar, men droppar 8.mars tog.
Og viss det er sånne som dei som er ekte feministar vil eg ikkje kalle meg feminist. Då er det noko anna eg er.
Eg er einig med desse to kollegaane mine i veldig mange saker, men ikkje alt. Spesielt ikkje den generelle oppfatninga dei har av menn. Då denne saka om reservasjonsretten først dukke opp i media var den eine kollegaen min veldig snar med å hevde at det garantert var mannlige fastlegar som ville ha reservasjonsrett. Ho hadde veldig vanskelig for å tru at det eksisterte kvinnelige legar som var for reservasjonsrett og i såfall var det fordi dei var blitt manipulert av ein mann. Etterkvart viste det seg jo at hennas eigen kvinnelige fastlege var ein av dei som stod fram i media og kjempa for reservasjonsrett. Då blei det merkelig stille frå feministen. Eg sa rett ut at viss eg var ho ville eg bytta fastlege på flekken. Ho har endå ikkje gjort det. Eg sa opp abonnementet på BT på flekken etter ein leder-artikkel som viste tydelig kva for ei side den avisa stod på. Har ikkje gjenopptatt abonnementet sjølv om det irriterar meg litt å ikkje ha avisa på trappa i helgene. Men eg les det som er gratis på bt.no, så heilt prinsippfast er ikkje eg heller.
Jeg er veldig glad for at det er tradisjon for foreldrekveld og ikke mammakveld på vår skole. Fordi foreldrene inkluderes og ikke mammaene, er det hipp som happ om jeg har mammaen eller pappaen til Marie, Emilie eller Emma på mobilen. Jeg har kontakt med den av foreldrene jeg kommuniserer best med, og når jeg gjør en kjapp opptelling, så ser jeg at det faktisk er 50/50 mammaer og pappaer der. Hos oss er det også omtrent likt fordelt av mammaer og pappaer på foreldremøter og blant FAU/trinnkontakter.
Min største motforestilling mot mammatreff er at det bidrar til å sementere mammas rolle som den fremste kontaktperson og ansvarstager i skolesammenheng.
Hage er ikkje kjedelig for dei som likar hage og fotball er ikkje kjedelig for dei som likar det. Ein er absolutt ikkje kjedelig sjølv om ein har interesser som eg ikkje har! Men det blir kjedelig og uinteressant for meg å delta i diskusjonen når temaet ikkje interesserer meg. Det er nok mange som syns at eg er fryktelig kjedelig å høyre på også. Det betyr ikkje at eg faktisk er kjedelig.
Denne tråden er eigentleg berre ein bekreftelse for meg på at eg ikkje passar inn med kvinner. Kvinner forstår meg ikkje, eg forstår ikkje dei. Dei vrir og vender på alt eg seier og gir orda ei anna meining enn det var tenkt. Vi snakkar rett og slett berre forbi kvarandre. Og sånn har det alltid vore for meg. Før eg begynte på skulen var eg kun med guttar. Kanskje det er derfor eg aldri heilt har klart å finne ut av dei sosiale kodane blant jenter.
Men såvidt eg kan sjå er det jo berre meg som snakkar negativt om kvinner i denne tråden, så at tråden inneholder mykje dissing av kvinner meiner eg fortsatt er feil. Dei fleste er jo tross alt på den andre sida.
Jeg har da lest om flere på FP som føler de har mer å snakke med menn om, kanskje ikke i denne tråden, men i andre. For meg er begge deler like rart. Jeg liker å snakke med mennesker med samme interesser, samme humor osv, og etter min mening har dette lite og ingenting med kjønn å gjøre. De damene jeg omgås på fritiden er stort sett mennesker jeg kan snakke om mye interessant med, men jeg faller ut om noen begynner å snakke om kleshaugen sin eller sånne stripete vaser. Menn treffer jeg som regel bare på jobb og når jeg er sammen med mannen min, og blant de jeg treffer er det også noen som er interessante samtalepartnere og noen som ikke er det. Jeg hater bil og fotball, uavhengig av om det er menn eller kvinner som snakker om det.
For meg handlar det heller ikkje berre om det er kjedelig eller ikkje. Det handlar om korleis kvinner får meg til å føle meg. Saman med berre kvinner føler eg meg ofte mindreverdig og utrilstrekkelig. Ei grå mus som har ingenting å bidra med. I blanda lag og blant menn føler eg meg meir likeverdig.
Her inne har eg funne kvinner som ikkje gir meg den samme følelsen. Kvinner som eg føler lignar litt meir på meg. Men det er også mange av den andre sorten, og i denne tråden er det kanskje dei som har vore mest aktive. Så akkurat no sitt eg faktisk litt med den følelsen eg pleier å ha på reine kvinnearrangement. Men eg er sjølvsagt klar over at veldig mykje av årsaka til det ligg i meg sjølv og mi tolkning av det som blir sagt.
Simone, jeg tror bare det handler om at du kanskje har uttalt deg litt konsekvent gjennom tråden. Jeg er også enig i mye av det du sier og jeg går forøvrig ofte på Fett-arrangementer uten at jeg føler meg støtt av det du sa. :knegg:
Men slike påstander som: "Denne tråden er eigentleg berre ein bekreftelse for meg på at eg ikkje passar inn med kvinner" blir jo også bare en helt håpløs generalisering. Du ser vel det, Simone?
Det blir veldig rart for meg og snakke om "kvinner" kontra "menn" i sosial sammenheng. Ærlig talt, hvordan kan man generelt sett ikke passe sammen med kvinner, når ikke to kvinner er like? Ikke gå sammen med 50% av jordens befolkning, basert på kjønn? Klart, det finnes kvinner jeg ikke går spesielt godt sammen med, og det finnes også menn. Det har jo ingenting med kjønn å gjøre, men personlighet og interesser. Og veldig ofte timing.
Simone: jeg tenker at du ikke bør generalisere så veldig ut fra kjønn, du tilskriver folk endel egenskaper ut fra kjønn, og det er ikke spesielt kult gjort, synes jeg. Greit nok å ikke like å være sammen med folk som er manisk opptatt av bare en ting, men når du skriver at du ikke orker mammakvelder fordi det bare snakkes om sminke og interiør, så nedvurderer du alle damer utfra dette, og da er det jo ikke rart at folk reagerer.
Jeg er forøvrig ekstremt kritisk til kjønnstereotypier og får alltid piggene ut når damer skriver "jeg liker ikke andre damer fordi [insert whatever] eller jeg trives best med menn fordi de er enklere å forholde seg til. Gådd, jeg blir sur av det. :sur: Så jeg liker altså ikke generaliseringer, selvsagt med unntak av dn jeg selv har gjort over her. :knegg:
Lisa, eg veit jo at det sikkert finns kvinner der ute som eg passar inn med, men det er langt ferre av dei enn av den typen eg ikkje passar inn med. Så det er vanskelig å finne dei. Dei møter gjerne ikkje opp på reine kvinnearrangement av samme årsak som meg, så det er i alle fall ikkje der eg har gode sjansar til å finne dei!
Beklager viss nokon føler at eg dissar dei fordi dei er kvinner. Det var absolutt ikkje meininga.
Det er jo litt interessant at man generaliserer og trekker vidtrekkende konklusjoner ut fra det faktum at man selv ikke passer inn i stereotypien. :gruble:
Simone: Det er jo noe med at brente barn skyr ilden, og det er ikke lett når man drar med seg gamle erfaringer inn i nye. Jeg var der du er, bare at jeg følte meg (og fremdeles ofte føler meg) mindreverdig og utilstrekkelig sammen med andre, uavhengig av kjønn. Tro meg, andre merker dette, og fra andre siden ser det ut som skepsis og mistro, og da er det ikke lett for dem heller å trives. Jeg vet det ikke er lett, jeg jobber knallhardt med dette selv, men prøv å nullstille deg i situasjoner der du må omgås andre kvinner. Jeg vet det ikke går an å styre hva man føler, men du kan styre hva du tenker. Jeg tror du hadde kommet langt med å hvertfall slutte å tenke at du er (eller at andre mener du er) mindreverdig i sosiale sammenhenger. For det er du ikke, men det er jammen lett å føle det slik.
Jeg har blitt flinkere, og til min store overraskelse oppdager jeg at jeg går sammen med veldig mange fler enn jeg trodde før.
Og selv om konfirmantene er kirka som du sier, så er ikke jeg det. Jeg er ikke medlem av statskirken og er heller ikke spesielt interessert i å være med på dugnad for de heller. Men jeg hadde selvfølgelig ikke hatt noen problemer med at mine barn konfirmerte seg der. Det er deres valg, ikke mitt. Ergo får de sy knapper selv.
No har eg lest gjennom alle innlegga mine i denne tråden frå begynnelse til slutt og eg må innrømme at eg ikkje ser denne generaliseringa og vidtrekkinga av konklusjonar. Eg syns eg utelukkande snakkar om mine personlige opplevelsar. Eg har aldri sagt at kvinner er kjedelige og uinteressante. Og eg nevner tidlig at min følelse av å ikkje passe inn kan skuldast at eg har vore uheldig med kvinnene eg har møtt eller at problemet kan vere at det er noko feil med meg. Ikkje ein plass skriv eg at det er kvinnene som er problemet.
Ja nemlig. Om dine barn velger konfirmasjon så kan de sy knapper selv om det er en del av dealen. Du kan selvsagt la være å hjelpe dem.
Om det inviteres til dugnad og du ikke møter opp kan du også være sikker på at noen andre gjør jobben for at barnet ditt også skal få en like fin kappe som alle de andre. ;)
Det er forresten ikke kirka som organisasjon du er på dugnad for om du syr knapper i kappa ditt barn skal låne. Det er dugnad for ditt barn. Det kan du selvsagt la være om du vil.
Våre korpsbarn får med seg stjerner og diverse til å sy på korpsuniform hvert år. Alle må sys på nytt når uniform byttes.
Hvis jeg hjelper ungen min med å sy dem på er det ikke dugnad for korpset, men noe jeg gjør for ungen min. Om jeg hadde nektet og ikke ungen min hadde sett seg i stand til å gjøre det selv er jeg sikker på at noen velvillige personer hadde gjort det.
Hadde jeg blitt invitert til mammakveld for stjernesying hadde jeg blitt sur, ikke pga syinga, men pga kjønnsdelingen.
Ikke jeg heller, men det kan nok ha mye med type arbeidsplass å gjøre.
Jeg opplever menn i min type jobb som temmelig lite forskjellig fra kvinner når det gjelder samtaleemner og sosiale greier.
Det eneste må være at det er noen kvinner som strikker og så langt jeg har sett så har jeg aldri sett menn strikke på møter. Strikking preger likevel aldri de sosiale samtalene.
Jeg gjør heller ikke det, men det tror jeg har med typen arbeidsmiljø å gjøre. Jeg har ikke noe problem med å se for meg at kvinner inn på steder som har vært mannsdominert i generasjoner gjør noe med miljøet. Ikke fordi den enkelte kvinne nødvendigvis er så veldig forskjellig fra den enkelte mann, men fordi en kvinne kan virke som en katalysator på å normalisere omgangstonen om man kan si det litt sleivete.
Vel. Du legger nå litt mer i det enn meg. Sy i knapper på noe som tilhører barna? Selvfølgelig helt ok. Mammakveld i kirken hvor knapper skal sys i kapper? Ikke ok. Få beskjed om at knapper må sys i kappene, på valgfri måte? Helt ok. Og ville mest sannsynlig blitt gjort av konfirmanten selv, med veiledning fra meg.
Å skrive slik du gjør, at andre mest sannsynlig ville sydd i knapper på kappen til mitt barn så de skulle bli like fine, har jeg nesten ikke lyst til å kommentere engang. Herremin, vi snakker om femtenåringer her. Ikke treåringer i barnehage.
Når det er sagt, vi deltok på ingen måte når våre to konfirmerte seg borgerlig. Ingen foreldremøter, mammakvelder e.l. Vi kom på sermonien og holdt selskap etterpå. That's it!
Ja og da er det jo greit for dere.
Det er forskjellig hvordan foreldreinnsats er hos HEF også. En del steder er de avhengige av foreldre for å få ting til å gå opp blant annet for å klare å gjennomføre "på flukt". andre steder er det ingen foreldreinnsats. Slik er det i kirken også. Veldig lokale variasjoner.
Her har man infomøte om leir hvor foreldre kan komme om de vil ha mer info enn det som gis skriftlig. Det kan man droppe om man vil og tilbudet er ikke ment som noe obligatorisk, men som en måte å gi info på for de foreldrene som vil ha mer detaljer.
Men altså. Jeg leser ikke HI som at mammakvelden er obligatorisk, men mer som en dugnad. Dugnad er frivillig.
Noen synes til og med det er hyggelig, selv om det altså er i kirkens regi.
Mammagreiene her er noe stort tull, men dugnad er ikke noe stort tull slik jeg ser det.
Isåfall hvitvin, for rødvinsflekker er ikke lett å få bort fra hvite kapper. Hvis uhellet er ute, kan pappaene ta en pappakveld med stamp og vaskebrett.
Det kommer vel an på den offisielle altervinfargen i den menigheten tenker jeg. :nemlig:
Hvorfor har de egentlig hvite kapper? Jeg synes det ser litt kjipt ut sånn egentlig, her har de pyntet seg i det fineste de har og så skal de dekke til klærne med en hvit kappe?
Dvs jeg ser jo et mønster her. Dåpskjole. Korkapper. De greiene prestene går i på jobb. Hvor kommer alle disse kappegreiene fra? Er det nettopp for å skjule hva man går i ellers?
Det med kappene er vel litt fra gammalt av, for at alle, også dei som ikkje hadde så god råd, ikkje skulle måtte bekymre seg for om dei var fine nok. Og så er det kanskje også det alle er like for Gud-prinsippet. Eg er ikkje sikker.
Alba er jo rett og slett kledene kyrkjelege vigde går i når dei gjer teneste i gudstenesta.
Dåpskjoler er så hedensk at det er til å le av :skratte:
Det er fordi det var så risikabelt å reise langs landeveien med et udøpt barn, at de tok på ungen en lang kjole så de underjordiske ikke skulle skjønne det..
:knegg: Er det sant? Gitt at den teorien der hadde vært riktig, hvorfor i alle dager kler de ungen helt annerledes enn alle andre unger, det er jo nesten som å si "se her, her er den vi prøver å gjemme"!. :knegg:
Det var fordi de underjordiske skulle tro at det var et mye større (lengre) barn. Nå er jo ikke dåpskjoler så veldig anderledes andre kjoler barn i det udefinerbare "game dager" hadde på seg, bortsett fra at de hadde bein som stakk ut under. Men ja, litt teit.
Jeg synes det er flott med hvite kapper.
Var i konfirmasjonen til fadderbarnet mitt for et par uker siden,
og det var så vakkert å se de flotte ungdommene komme ned kirkegulvet i hvite kapper. :elsker:
Ble ganske rørt, faktisk. :nemlig:
:sjokk: Først nå så jeg at det var snakk om kapper, ikke knapper. Aldri i livet om jeg hadde stilt opp for å sy en hel kappe (jeg vet ikke foran og bak på en symaskin) det hjelper dessverre ikke at jeg er født uten penis.