Min datter er begynt på konfirmasjonsforberedelser i kirken, og i går var vi på foreldremøte i den forbindelse. Der inviterte ungdomslederen like godt alle mødrene på en mammakveld der vi blant annet skulle sy knapper i konfirmantkappene.
Heldigvis var det en av mødrene som umiddelbart spurte hvorfor det bare var mødre som skulle på den kvelden, og fikk svar både fra prest og ungdomsleder at det ikke hadde noe med mangel på likestilling å gjøre, men ulike roller for mødre og fedre, og kveld til å diskutere hva det vil si å være mamma, og kveld senere til å diskutere papparollen. Svada.
Det ble ikke mer diskusjon etter de ulne forklaringene om hvorfor det var kjønnsinndeling på foreldrekvelder, for han som skulle holde foredrag (et veldig bra et) for oss sto klar. Jeg ble imidlertid så irritert at jeg skrev mail til ungdomslederen og sa at dette måtte de revurdere.
Nå får dere eventuelt realitetsorientere meg. Overreagerer jeg? Kan det være lurt å ha en mødrekveld og en fedrekveld i stedet for en foreldrekveld? Jeg finner ingen gode argumenter, og blir sur bare jeg tenker på det.
Jeg ville også blitt sur. Og kanskje særlig av begrunnelsen
Det er nettopp mangel på likestilling når man definerer ulike roller for mødre og fedre. En mor og en far er hjertelig velkomne til å ha ulike roller enn hverandre, men ingen utenforstående har noe med å påstå at jeg og en annen mor har en felles rolle som er forskjellig fra rollen til min mann og en annen far.
Bra at du reagerte! :heia: Jeg kan virkelig ikke se noen gode argumenter for å dele mødre og fedre. Og jeg tror ikke et sekund på at det er tilfeldig at det er mødrene som blir satt til å sy kapper.
Er det sosialt eller skal dere diskutere ting knyttet til konfirmasjonen?
Vi har mamma-vin i klassen til snuppa. Det er at mammaene treffes over et glass vin på en nærliggende restaurant. Grunnen for dette er rett og slett at vi skal bli bedre kjent slik at terskelen for å kontakte hverandre blir lavere. Vi kunne sikkert hatt foreldrekveld, men det har vi ikke. Synes du det er like galt?
Det er det merkelegaste eg har høyrdt i konfirmantsamanheng. Vi hadde ein foreldrekveld der vi fekk orientering om kva som skulle skje utover året og sånn generell info, og det var det og akkurat heilt passeleg.
Skal mødrene sitje ein kveld og sy i knappar og sludre om mammarolla, var det det som var tenkt? Kva skal fedrene gjere då? Reparere kyrkjebenkane og snakke om fotball og andre "mannfolktema"? Beklagar altså, eg hadde ikkje møtt opp på noko sånt med ein slik profil. Og kva slags signal sender det til konfirmantane?
Hadde blitt sur, men ikke overrasket. Tipper at fedrene ikke får i oppgave å legge opp de kappene som trenger det. Hadde som skilpadde blitt ekstra sur for begrunnelsen.
Det eneste jeg reagerte på, var at mødrekvelden skulle brukes til å sy knapper i kappene, liksom - åffer kunne ikke pappaene gjøre det?
Jeg syns det kan være ok med egne kvelder for mødre og fedre, i tillegg til felleskvelder, både fordi diskusjoner kanskje kan gå litt løsere om enkelte emner dersom det er bare kvinner/bare menn i rommet, og litt kanskje, for de (forhåpentligvis få) tilfeller hvor foreldrene ikke er sammen lenger og sliter med å være siviliserte i samme rom - så kan mor komme på mammakveld og far på pappakveld og begge føle de får ta del i hva som skjer.
En mammakveld der man skal sy knapper!?! Trenger du en mer inngående forklaring på hva min reaksjon ville vært, eller holder det om jeg ruller rundt på gulvet og ler. For alternativet er jo å ta det på alvor, og da er det jo bare kjipt.
Si at de kan kontakte deg på nytt når de har fått hodet ut av rompa, og rompa ut av 50-tallet. :himle:
Både sosialt og diskutere det å være mamma til en ungdom, virket det som. Samt sy i knapper.
Ang mamma-vin. Tja, jeg syns det er ekskluderende. Hva hvis det er et barn som bare har pappa, evt to pappaer. Da blir jo terskelen veldig mye høyere når en gruppe av foreldrene har en sosial arena de møtes på, som ikke er åpen for ham/de.
Jeg synes foreldrekveld er det naturlige i skolesammenheng. Jeg har like god kontakt med fedre til barn i klassene til mine som mødre og føler ikke noe større fellesskap med mødrene. Og hva er det med at mødrene "alltid" skal møtes til et glass vin mens fedrene drar på bowling eller til en øl. Sånt får meg til å følge meg helt utenfor normen som "mamma".
Foreslå for presten at menigheten lager seg ein kappekomite. Det hadde me då eg arbeidde i kyrkja. Det der var rimeleg sært og eg har aldri høyrt om noko slikt før.
Jeg liker private mammakvelder på skolen, men det er i PRIVAT regi (og ingen hos oss har to pappaer). Blir noe annet i en formell setting, synes jeg. Og med knappesying i tillegg! Hjælp. Jeg kan for øvrig sy knapper, men er relativt trassig av meg.
Jeg hadde blitt pissesur, hvorfor kan ikke pappaer sy i knapper? :dåne: Jeg har barn som velger humanistisk konfirmasjon, til og med yngste, som jeg var helt sikkert på at skulle velge kirkelig, snudde helt brått, og nå kjenner jeg hvor glad jeg er for det. Jeg ville tatt det opp, for det var jo helt på trynet.
Jeg kan godt møte opp på foreldrekveld eller mamma-eller pappakveld, men ikke for å sy knapper. Jeg kan ikke sy! Og en sånn oppgave hadde jeg sannsynligvis gitt videre til svigermor...
Pga antall så skjønner jeg at man noen ganger deler opp i f.eks mamma og pappa-kveld, men for å ikke ekskludere eller irritere folk kan man jo like godt si foreldrekveld, så kan man velge hvem som møter opp. Og for de som har to pappaer eller mammaer, så blir det ikke teit.
Det er det dummeste jeg har hørt!
Jeg kunne godt ha sydd knapper i kappene, men da skulle jeg gjort det fordi noen visste at jeg syr(og jeg hadde tatt med symaskinen og gjort det på den), ikke fordi jeg er mamma.
Jeg er fyllt femti og litt til, og er vokst opp med at det er pappa som sydde knapper i skjortene(han brukte uniformskjorter på jobb)og han strøk skjortene sine selv, og gjør det fremdeles i en alder av syttifire!
Min mor ville reagert på akkurat samme måte som deg for trettifem år siden. Det er ikke for ingenting at jeg kan sy!
Jeg vet ikke om dette er mest til å le eller gråte av, kjenner jeg er glad for at det mest sannsynlig ikke blir noen kirkelig konfirmasjon her i huset.
Da hadde jeg nok svart at hvis det var knappesying som sto på timeplanen, så ville det passet bedre at mannen ble med, all den tid jeg er fullstendig inkompetent når det kommer til håndarbeid, inkludert knappesying. Hvilket betyr at det er mannen som står for de fleste syjobber hjemme hos oss. :knegg:
Og, nei, du overreagerer ikke. Det var helt på sin plass.
Komme og sy knapper?!?! What the flying fuck? Likestilte knapper? jeg hadde tatt ut ungen av konfirmasjon om det hadde kommet noe sånt piss. Mine barn skal få konfirmere seg om de vil det, men sånt reaksjonært konservativt drit, da hadde det ikke vært aktuelt. Det får være måte på.
Eventuelt svart "You skullfucking cunt waffle" som er yndlingsutskjellingen mellom kollegaer her på bruket for tiden. :knegg:
Enig med deg der. Vi har hatt både mamma/pappa-kvelder og foreldrekvelder, og mye er i privat regi. Men å gjøre det her, og beint ut definere roller og slikt. Fy!
Neimen du har ikke noe med å føle deg utenfor normen som mamma. Fordi dersom du gjør det så er det deg det er noe feil med, aldri kjønnsrollen som er helt unaturlig smal.
Jeg reagerer ikke så mye på mammakvelder i skolesammenheng - fordi det er i privat regi, og fordi det da er snakk om at man har barn som trenger tilsyn - det er rett og slett greit at forventningen er at "bare" en kommer, og hvem det er (det mener jeg selv om jeg er alene og må ha barnevakt, og ikke er invitert på pappakveld).
På konfirmantundervisning ser jeg ikke helt for meg hva begrunnelsen skulle være for mammakvelder og særlig ikke med innlagt knappesying. Da synes jeg det er mer naturlig med foreldremøte for evt. foreldrekommunikasjon. Også fordi man slett ikke kan forvente at begge foreldrene er så innmari interessert i - eller medlem av- kirkesamfunnet deres.
I klassen til yngste så har de hatt to mammakvelder på de drøye to årene de har gått på skolen. Og de planlegger en ny. Jeg har ikke vært på de, mest fordi jeg er pysete og ikke tør å dra på sånne ting når jeg ikke kjenner folk. Men jeg synes det er helt greit. Pappaene har ikke gjort noe liknende. Men det er en overvekt av mammaer som møter opp på foreldremøter.
Mammakveld i seg selv får ikke piggene ut hos meg, men for å sy i knapper? :what: Svogeren min stilte på et foreldretreff der de skulle sy kostymer til barnas teatergruppe. Det var bare damer til stede, og de så fryktelig rart på ham. Enkelte lurte endog på om han kanskje helst burde gå hjem igjen. :snill: De skulle bare visst at de hadde å gjøre med sønnen til en mann som på 70-tallet vevde og sydde sine egne skjorter. :knegg:
Vi har pappa-vin også. Eller pappa-pils, pappa-treff. Og foreldremøter, skoleavslutninger med sosialt treff etc. De fleste trenger at en av foreldrene er igjen hjemme for å passe barna, og med definerte mamma- og pappa-treff slipper man å diskutere hvem som skal være igjen akkurat denne gangen. :p
Men mamma-treff for å sy knapper høres jo helt middelaldersk ut!
Jeg syns i grunn det er helt uvesentlig om man er flink til å sy knapper eller ikke. Det er ikke akkurat Rocket Science, jeg nekter å tro at dere er så evneveike at dere ikke greier å sy i knapper. Jeg har gjort det siden jeg var fire-fem år. Jeg syns ikke det er så sjarmerende å kokettere med at man ikke kan slike enkle ting. At det er dødskjedelig er en annen sak.
Problemet er jo heller at det forventes at knappesying er noe som er en damejobb, og at det knyttes opp mot en gitt foreldrerolle basert på kjønn.
Men det ligger jo implisitt at man skal ha det sånn at det er mammaen som skal ordne og styre med hverdagslogikken, og sånn er det ikke i alle familier.
Det er ikke en kjeft i klassen som egentlig trenger å bli kjent med meg, men mannen min er jo den som har oversikt. Så derfor kommer ikke jeg til å møte til noe mammatreff noen gang. Det er ikke noe nytte i det og det er ikke spesielt fristende heller.
Så slike ting gjør det jo ekstra vanskelig for de som ikke følger strømmen. Og så er det helt unødvendig, man kan lett ordne det sånn at den forelder som styrer mest kan komme uansett kjønn. Man bør kunne være litt mer åpen for at andre ikke er helt A4 kjønnsrollemønster.
Jeg og Tjorven er altså i samme klasse. Det er pappa-treff også. Nettopp av samme grunn som mamma-treffene. Det er mest for sosialt samvær, at det er hyggelig å bli kjent med hverandre, og så hauses det opp en aldri så liten konkurranse mellom mammaene og pappaene, om å være først ute med å invitere, og ha de "beste" treffene. Men vi treffes jo også i mer kjønnsnøytrale møter, som foreldremøter, 17. mai, skoleavslutninger etc. Det er vanligvis nokså jevn kjønnsfordeling på foreldremøtene.
Flere her har sagt at mamma/pappa-kvelder er teite fordi da kan ikke de med to mammaer/pappaer komme. Vel, hos oss har ingen to foreldre med likt kjønn, men flere har flerkulturelle foreldre, noen strikt halal og ganske nyankomne til landet. Da synes jeg det er helt kurant å legge til rette for at terskelen er lav for de kan delta hos oss. Integrering er knallviktig i slike klasser, synes jeg. Kommunikasjon via "rett kjønn" har løst flere problemer så langt (feks at en pappa ringte til en pappa for å avklare at barnet kom på vennegruppe, noe det hadde blitt nektet fram til den samtalen).
Pappaer møtes også. Også møtes man på kryss og tvers i andre sammenhenger, både i hverdag, på skolekvelder, foreldremøter osv. Så jeg kjenner jo pappaene også. Jeg synes det er kjekt å ha et visst kjennskap til de voksne i mine barns omgangskretser, og synes det er rart noen ikke ser verdien av det fordi det er den andre foreldren som har hverdagslogistikken?
Dette var heller ikke så sjarmerende skrevet. Det er ikke kokettering å si at man ikke er flink til noe, selv om det er enkelt for de fleste. Jeg hadde klart mye om jeg måtte, men resultatet hadde blitt dårligere enn hvis det var noen som kunne kunsten som gjorde det.
Det har de hatt hos oss også.
I eldste sin gamle klasse (nye klasser fra 5.trinn) var jeg aldri med,
de virket så "klikkete".
Men da det ble dannet nye klasser i 5, tvang jeg meg selv til å gå.
Det viste seg å være veldig lurt, vi hadde en super kveld/natt og etter det er det
også lettere å komme i kontakt med foreldre i klassen, være seg avslutninger, ungene
sine relasjoner til de i klassen ol.
Her har de også pappakveld, men det har ikke mannen hatt spesielt lyst til å delta på.
Jeg koketterer ikke, men jeg bruker ikke en sånn kveld på å knote med ting jeg ikke kan, ikke liker og pleier å sette bort. Selvfølgelig kan jeg lære meg å sy i knapper, men det ville jeg nok tatt utenom en foreldrekveld.
Lite sjarmerende å beskylde folk for å kokettere.
At dere skal sy knapper på mammakveld er jeg enig i at er noe tull.
Men rene mamma/pappa-kvelder synes jeg er ok.
Har man to mammaer eller to pappaer, da møter begge opp på det ene eller det andre.
Men det er slitsomt å være den som rekker opp hånden å kommentere og stille spørsmål ved det stort sett alle andre synes er "kjempehyggelig". Det med mammakvelder/pappakvelder har hos oss blitt tatt opp på foreldremøter. Det er langt fra "privat" slik en del her påstår. Det er foreldrekontaktene som har foreslått det. De har en formell rolle i forhold til skolen/foreldrene. Da synes jeg sånn kjønnsdeling er helt bak mål. Det har også blitt foreslått treff for "jentemammaene", for det er visst ekstra viktig at vi blir godt kjent. Jeg angrer nå veldig på at jeg ikke ropte "You skullfucking cunt waffles" da dette kom opp. Jeg sa i stedet at jeg ikke skjønte poenget med dette, men at et foreldretreff der én eller begge foreldre stiller, kunne være en god idé.
Hvis man ønske å integrere de med ikkenorsk bakgrunn, inviterer man som andre har poengtert ikke til vindrikking på restaurant. Da lager man en ramme rundt et foreldretreff som er mest mulig inkluderende. Man tar litt ansvar for å få med de man vet det er liten sjanse for at dukker opp, f.eks. ved å ringe for å spørre om de vil samkjøre/ta følge. Og man tar kontakt utenom mammakvelder/pappakvelder for å bli kjent med foreldrene. Å bruke dette som unnskyldning for kjønnsdelte treff i skolesammenheng, er for enkelt altså.
I vår klasse er ikke treffene i regi av foreldrekontakt, det er ikke diskutert på foreldremøter, de foregår i private hjem, og alkohol er ikke nevnt. "Jeg serverer pai, ta med det du selv vil drikke til maten." Noen har med øl, noen vin, noen brus og noen drikker vann.
Enig. Jeg kan heller ikke sy i knapper. Eller rettere sagt, jeg har lært det, men jeg knøler og er ikke flink med detaljarbeid, så jeg vil helst slippe. Det er virkelig ikke noe jeg koketterer med. Jeg skulle nemlig gjerne ha kunnet det.
Joda, integrering er viktig, men å opprettholde tilpasningen i all evighet er ikke integrering slik jeg forstår det. Lavterskeltilbud for å komme i gang, ja, kjønnssegregering som normalen til verden går under, nei.
Det var det jeg skulle ha sagt i foreldremøte i barnehagen da jeg lurte på (veldig forsiktig og med en "unnskyld for at jeg tar opp noe utenfor tema"-innledning) om det var sånn at de ansatte alltid tegnet doktorene som menn og sykepleierne som damer på tavla når de setter i gang rollespill. Det var en del som sperret øynene opp da jeg spurte og et par i personalet himlet med øynene.
Jeg har gitt beskjed hos idrettsavdelingene hos oss. De kan slippe å sende kioskvakter der kun jeg er satt opp, mens mannen får gleden av å være banemannskap. Det holder med navnet på ungen, så kan vi fordele hvem som kommer (det kan vi jo strengt tatt ellers også, men det er prinsippet.)
Hockeyavdelinga har skjønt det, jeg får også skrape is på kamper og turneringer - timene med kaffekok og vaffelsteking er for min del betraktelig redusert og flyttet til kroppsarbeid.
Eg har nettopp fått invitasjon til ein sånn mammakveld med mødrene i klassen til mellomste. Kjenner eg er fryktelig skeptisk! Og i den klassen er det faktisk ein aleinepappa. Eller dvs. det er ei stemor inne i bildet, så det er mulig det er tenkt at det er ho som skal komme.
Foreldrekveld er mykje lurare! Og eg ser heilt klart verdien i slike arrangement sjølv om eg hatar det og gruar meg. Eg kjenner ikkje foreldra til guttane i klassen i det heile tatt sidan eg har jente. Foreldra til jentene har eg jo kommunisert med ofte i forbindelse med at jentene er på besøk hos kvarandre og i bursdagsselskap og liknande. Gutteforeldra treff eg berre på foreldremøter og skuleavslutningar. Det er fleire av dei eg ikkje klarar å plassere når eg treff dei på gata: Han der er faren til ein gutt i klassen til mellomste, men kven? Og kva heiter han? Flaut....
Jeg synes det er greit med mammavin og pappaøl. Og foreldrearrangementer. Den greia med å dele opp i kjønn når det gjelder foreldrestyrte arrangementer, tenker jeg kommer mye av plasshensyn og også det at det kan være lettere når man(ge) ikke trenger å styre med barnevakt og sånt.
Jeg synes ikke det er greit at prest og ungdomsleder skal synse om mammarolle og papparolle. Og de knappegreiene - herlighet.
Synes det er så rart at foreldre ikke er interessert i å holde track på klassekompiser. Eller å bli sånn passelig kjent med andre foreldre.
Absloutt! Vi har hatt både gutter og jenter på besøk. Sist yngste hadde med en gutt hjem fra skolen, sa han at han aldri hadde vært på besøk hos en jente i klassen. Han spurte om vi bare hadde jenteleker og lurte veldig da jeg sa at vi ikke har gutte- eller jenteleker men bare leker. :knegg:
Nå tror jeg yngste min leker like mye med gutter som jenter og det synes jeg er en fin ting. Eldste er nok mer sammen med jenter.
Om man inviterer en forelder/mamma/pappa/alle - jeg har ingen kjepphester der; annet enn at alle bør få en mulighet til å inkluderes i et eller annet foreldrearrangement.
Den underliggende hensikten tenker jeg er at foreldre skal kjenne hverandre nok til at terskelen for å ta kontakt og snakke sammen er lav. Det tror jeg er viktig i forhold til ungene, klassen, samfunnet og livet forøvrig.
Jeg hadde gjerne sett at det ble tatt grep på skolen for å bryte opp den helt ekstreme kjønnsdelingen som barna lærer der. I barnehagen er det helt normalt at guttene og jentene leker sammen, men så snart de begynner på skolen, er det nesten som de slutter å ha et felles språk å kommunisere på, så adskilt er det mellom kjønnene. Det er i alle fall erfaringen med begge våre.
Min eldste lekte med nabogutten nesten daglig fra de var to år og til de begynte på skolen, men på skolen var de som fremmede for hverandre fra første dag, og i løpet av det første året opphørte vennskapet helt. Trist, syns jeg.
Det hele ble så shady da det ble dratt inn håndarbeide... Egen komité for kapper selvsagt - hvis de har behov for hjelp på den fronten. Og å forhåndsdefiniere foreldrerollen slik?! Blæ.
Jeg har nå brukt tre år på å informere skolen om at de må ringe faren, ikke meg, hvis ungene mangler noe eller må hentes. Alle skjema har mors kontaktinformasjon først, alle ringelister settes opp automatisk med mors telefonnummer først, etc.
Hvordan hadde de reagert om man hadde leid inn en skredder for den kvelden?
Jeg er vant til mammakvelder ift til klassen, men det er jo mer en sosial greie enn noe annet. Her skravles det om mye annet enn barna. I konformasjonssammenheng som denne ser jeg absolutt ingen grunn til å skille på kjønn. Er det ulike tema, så får de sette opp temaene og så får foreldrene bestemme seg i mellom hvem som skal møte.
Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor foreldre må komme på møter for å diskutere hva det vil si å være forelder i forbindelse med konfirmasjon heller? Er det vanlig?
Enig. Skolen har blitt litt mer bevisst hos oss, men SFO er håpløse. De synes det er helt naturlig å dele inn i jentegrupper og guttegrupper. Og jeg sier ifra hva jeg mener hver gang jeg hører om det. Jeg ser ingen argumenter for at de skal ha en slik praksis i en så kjønnsdelt verden som ungene våre vokser opp i. De bør heller være motvekten som er ekstra obs på at de ikke setter ungene våre i bås ut fra kjønn.
Dette har jo litt med personligheten til barnet å gjere også. Eldste går i femte og har like ofte guttar på besøk som jenter. Ho har aldri likt å holde på med typisk jente-aktivitetar, med unntak av perling og fletting av armbånd og sånt. Det er mykje kjekkare å bygge hytte i skogen eller spele Playstation enn å flette hår og danse til Justin Bieber på jenterommet. Det er to-tre guttar som går igjen hos oss, så akkurat dei foreldra kjenner eg godt. Dei bur dessutan i samme borettslag som oss. Reknar med at det snart blir ei endring på det når det blir kjæresteri og pubertet og sånt. Då blir det plutselig veldig flaut å gå på besøk til ein gutt. Nokon kan jo tru at dei er kjærestar! Mellomste er ein heilt anna type. Ho har alltid vore glad i dukker og pynting og dolling og fnising. Ho trivst best saman med jenter, men dei går gjerne og ser på guttane si fotballtrening og fniser litt frå sidelinja. Og flørtar litt. Så ho er jo med guttar, men på eit heilt anna nivå enn storesøstra. For storesøster er guttane vennar medan for lillesøster er dei kjæreste-potensiale. Eg har ingen intensjonar om å presse fram at ho skal gå på besøk til guttane i klassen dersom ho ikkje vil det. Ho går forøvrig på kjønnsblanda handball i SFO-tida, så her har dei heldigvis ikkje delt sånne aktivitetar.
Nei, på et vis kan du gjerne si det, og jeg kunne helt fint sett for meg en annen deling også. Det er andre arrangementer som turer, teater og aktivitetsdager, uten skille på kjønn selvsagt. Dog var jeg fullstendig uinteressert da det ble snakket om foreldrefest med hæla i taket og tenna i tapeten. Sånt gidder ikke jeg/vi.
Mannen er med på det meste av sosiale greier med skole/bhg, og det er mer enn en gang han har vært ganske ensom som hane. Kjipt det også, da damer fort kan flokke seg sammen når de er mange på et sted. Det er vår erfaring ihvertfall. Det funker bedre når det er en fin blanding.
Her hadde det blitt månelyst om noen hadde foreslått noe sånt. :knegg:
Heldigvis har det aldri skjedd og om det hadde skjedd hadde jeg satt himmel og jord i bevegelse. Jeg hadde selvsagt også kommet drassende med paragrafer og målsetninger som ligger til grunn for arbeidet de driver. :knegg:
Det finnes veldig mange andre måter å ivareta kappegreiene på enn å ha mammakveld eller pappakveld.
Samme har jeg gitt beskjed om til et idrettslag en gang. Navn på ungen og så er det foreldrene som får fordele seg i mellom. Hos oss er det oftest mannen som tar seg av vaffelsteking og det er han som foretar alt som krever nål og tråd. Vi er ikke helt likestilte der.
Dette tror jeg vi starter med oss også. Det har vært forsøkt foreldrekvelder, men da kommer det ikke så mange, så mammakvelder er det rett og slett bedre oppmøte på. Magefølelsen er litt uggen, men så lenge det er det som virker i praksis så er jo det viktigste at vi blir kjent med de andre foreldrene.
Jeg kjenner flest mammaer i klassen til snuppa. Mye fordi mange av damene er med og ser på når jentene spiller fotball, også fordi det stort sett er mammaer som er trinnkontater har jeg sett, og som organiserer ting for klassen. :nikker: Samt at det jevnt over er flest mammaer til stede i jentebursdagene som organisereres, så det blir de man hilser på.
Vi har ikke hatt faste mammavinkvelder, men vi hadde en fest en gang.
Jeg synes begrunnelsen for hvorfor dette ikke hadde noe med manglende likestilling å gjøre var så på trynet at jeg ikke vet om jeg hadde tilbrakt noen som helst form for kveld med så lite oppegående mennesker. :skeptisk: Jeg synes videre at det er helt på trynet å invitere til en kveld for mammaer med den baktanken at det bare er de som kan sy i knapper. Jeg skulle nok klart å sy i en knapp, men talentet strekker ikke særlig lenger. Derimot kjenner jeg to menn som syr klær, til og med kjoler. Ganske så tullete og ekskluderende med mammakveld i en slik sammenheng, altså. Jeg blir ikke fra meg av begeistring over mammakvelder i regi av foreldre til barn i samme klasse, men tenker at privatpersoner må få invitere hvem de vil til sine hjem, tross alt. Heldigvis er det til nå ingen av mine "medforeldre" som har kommet på ideen om mamma/pappakvelder, og jeg lever veldig godt med det.
Hos oss ble dette diskutert og nesten avgjort da det kom opp fra et par foreldre at de gjerne ville bli med om vi kunne ha det på et "nøytralt" sted. Needless to say, man ekskluderer jo en stor gruppe foreldre i den delen av byen vi bor i når man har uformelle møter på vinbarer. ;)
Jeg kjenner jeg blir veldig nysgjerrig på hvor i landet du bor. Helt ærlig vet jeg ikke hva jeg hadde sagt eller gjort men jeg vet jeg hadde blitt så sint at jeg hadde blitt svært usaklig. Flott at du reagerer.
Jeg er egentlig litt ambivalent når det gjelder foreldrevin i "skoleregi" også, kjenner jeg. Det kan føles katastrofalt for de barna som har foreldre som ikke klarer å drikke på sivilisert måte - og så skal det komme fram for alle foreldrene i klassen. :skremt: Jeg var et sånt barn selv og kan kjenne følelsen. Vi har aldri hatt sånne arrangementer, men jeg vet om andre som har det og der en mor ble kanakkas full hver gang, på tidlig ettermiddag/kveld. Pinlig. Jeg er klar over at dette ikke vil være et problem i enhver klasse, men jeg klarer ikke å ikke se det fra den kanten. Selvfølgelig er det et problem uansett for de barna som har de foreldrene, men det er noe med at det kobles til barna og klassen.
Nei, du er ikke urimelig. Enig med røkla. :nemlig:
Men, mamma-vin, pappa-øl (og kanskje foreldre-brennevin)? For det første, vin/øl inndeling er jo helt på trynet. Men jeg blir også :gaah: av at det skal blandes inn alkohol i slike sammenhenger. Premissene blir lagt i det man kaller treffet noe med vin/øl.
Skulle jeg brukt en kveld på å sy i knapper så har jeg nok av egen tøy og ungenes tøy som kunne trengt noen sting og noen knapper. Aldri i livet om noen hadde fått meg til å sy i knapper på en mammakveld. Ingen får meg til å sy i knapper på noe som helst tidspunkt egentlig. :humre: Så akkurat at de vil samle bare mammaene er jo greit nok, men da får det være helt annet tema enn knapper i kapper.
Hvis noen (kirka, skolen, barnehagen, fotballklubben...) trenger en knappedugnad, synes jeg det er helt OK å invitere til det, men altså ikke bare ett av kjønnene.
Nja, dette med vin-kveld. I barnehagen ble mange FAU-møter holdt på en pub. Vi bor i en bydel sentralt i Oslo. Folk møtes "ute", det er veldig vanlig og på mange steder kan man kjøpe seg en kaffe eller et glass vin, alt ettersom hva man føler som. Det skjedde aldri at noen drakk seg dritings, folk her er altfor siviliserte til den slags oppførsel, dette er folk som går ut og nyter et glass vin ratt flere ganger i uka. Uten å drikke seg dritings. :skremt:
:knegg:
Ok, så skrev jeg siste paragraf for å provosere. Ja, jeg ser absolutt poenget med at vin-kveld er komplisert i forhold til at moren eller faren til Leah kan være alkis og ikke minst, foreldrene til Fatima og Mohammed vil mest sannsynlig, definitivt ikke vurdere deltakelse.
Så det er mange hensyn å ta i inkluderingens-tyranniet vi lever i. Og for all del, heller inkludering en å veldig løsninger som ikke er optimale for flere grupper men akkurat når det gjelder alkohol så synes jeg det fint går an å ha møter på kafeer der folk selv velger om man vil drikke chai-te, kaffe eller et glass vin.
.jpg)
