Jeg tenker det er mer enn bare håret som gjør at hun ser eldre ut i Hugo. Det er jo sminken, generelt. Allikevel er det jo et paradoks at hun spiller kona til en 25 år eldre skuespiller, og de mener at hun ser "like gammel" ut som han med litt sær sminke og grå striper i håret.
Men det er jo bare kulturbetinget, og det er jo en feilslutning vi må jobbe med oss selv for å endre. I min bransje er jeg ganske vant til å se damer på min alder, og yngre med grått hår, så jeg har sluttet å tro at alle med grått hår er "gamle". Jeg ser på mye mer enn håret, og for å være ærlig; who cares?
(Jeg syns for øvrig ikke Sarah Harris ser særlig mye eldre ut enn hva hun er, og hvertfall ikke en dag over 35 ut på bildene)
Hva med de to damene jeg la ut tidligere i tråden, syns du de ser eldre ut enn de er også?
Jeg tror jeg hadde svirret litt før jeg hadde klart å konkludere angående alder på henne, tror jeg. Ung-gammel, gammel-ung? Nå har hun jo en veldig chic og ung klesstil ser jeg, så det ville nok trukket mot "ung".
Det er jeg enig i, til en viss grad. Jeg lar meg nok ikke styre like mye av det umiddelbare inntrykket som deg, men det er sikkert påvirket av hva vi er vant til å se. Jeg er vant til å se velpleide (!) damer på egen (og yngre) alder med både kul stil og grått i håret. Og at Sarah Harris skulle se eldre ut enn meg (og deg og Skilpadda) greier jeg ikke å se.
Ja, det kan jo godt hende at min oppfatning av hvordan en 40 år gammel kvinne ser ut er annerledes enn deres, hva vet jeg? Jeg hadde definitivt sett på henne som en uvanlig flott fortysomething.
Jeg er nok en av de eldste herinne og foreløpig har jeg ingen grå, men holder på å forbereder meg psykisk på at det nok dukker opp noen snart.
Skulle ønske jeg var så tøff at jeg bare sa velkommen til de små grå og lot de få være.
Møtte en bekjent her om dagen som alltid har hatt mørkt hår. Utrolig flott dame. Hun var kritthvit i håret. Hun har en nydelig hudtone og kledde det virkelig.
Noen godt voksne damer som desperate farger håret for mørkt er ikke alltid pent og slett ikke om de er lyse i huden.
Noen kler det og andre ikke.
Så vidt jeg husker fra Korea, så hadde de "gråhårede" damene enten bare jevnt "avfarget" hår, eller helt hvitt. Mitt hår har blitt lysere (brunere) med årene, så jeg tenker jeg "avfarges". Nå tror jeg neppe jeg trenger å bekymre meg for akkurat det, men hvis jeg gråner kunne jeg tenke meg å gjøre det à la Aung San Suu Kyi. Jeg synes hun er distingvert.
Jeg har skiftet fra fargen Brun til Lys brun. Min naturlige farge ligger vel mellom der et sted, avhengig av årstid hvor mørk/lys jeg er/var. Tanken er at etterveksten da synes noe mindre, og jeg kan gradvis bli vant til å se meg selv som litt lysere. Kanskje. Så får vi se om det blir litt striper på lengre sikt. Kanskje. En ting er å skifte hårfarge på gøy, eller fordi man har lyst på en forandring. Men når hårfargen skifter av seg selv, blir det faktisk ganske annerledes.
Jeg er riktig oppløftet nå, faktisk. For jeg tror at jeg kommer til å gråne slik som mange av damene på bildene, med sølv i mørkt. Og når jeg bare venner meg til tanken på at jeg ikke skal være mørk til jeg er 60-70 slik jeg trodde (som pappa og søsknene hans, som jeg ligner), så skal det bli greit at det går den veien. Sånn etter hvert. Etter 50 eller noe.
Jeg var blond som ung, en farge som etterhvert ble mer askeblond/kommunegrå. Hår med naturlige krøller har lett for å se tørt ut, så for å få litt liv i håret har jeg farget det i litt mørkere toner med varierende grad av rødt i. I sommer gikk jeg bananas i hårfargehyllene på Drogerie Markt i Flensburg (hvem kan gå forbi hårfarge til 2 euro?) og nå har jeg nesten svart hår med masse, masse rødt i. Middelaldrende som jeg er forventet jeg å få tilbakemeldinger på at jeg var desperat og i full krise, men folk synes det er kult. Og jeg som begynte å leke med tanken på å mykne på fargen og forberede siste fase, Grått før Døden.
Vel, jeg begynner å bli lei av å farge hver tredje uke. Jeg føler at jeg må farge så ofte fordi etterveksten virker så lysende grå mot det røde og når jeg kjører forbi flyplassen på vei til jobb er jeg redd for at pilotene skal tro at det er rullebanen, men jeg er altså åpen for å gradvis gå tilbake til det opprinnelige. Kanskje.
Jeg drar opp denne tråden igjen. Like over nyttår skal jeg inn til runde nr. 2 med forberedelser til Grått Hår, der jeg skal stripe håret og få en kald glansvask over. Spørsmålet er hvordan jeg skal kle meg når jeg kommer med merkbart lysere hår. Jeg har hatt det så mørkt at det nesten var svart, og da har jeg hatt mørke klær og sterk sminke. Hvordan skal jeg gjøre det når jeg får en hårfarge som er mer naturlig mot min tandre, lyse hud? Skal jeg kjøre fortsatt sterk sminke og mørke klær, eller skal jeg lysne fargen her også? Har noen tips til meg?
Aner ikke. Men hvis du følte deg vel med sorte klær til sort hår så går det sikkert greit om du lysner hårfargen 2 hakk.
Jeg har flyttet skillen fra siden til midtskill og jaggu tøt det mange hvite hårstrå frem. :eek: Åh, jeg blir så deppa av dette mørke håret mitt hvor hvite hårstrå synes så godt.
Sist klippet jeg det svært kort fra bob for å slippe lang lengde bak men angrer jo....
Men jeg har fått ros for at håret mitt ser naturlig farget ut, selv fra frisøren sist. :kry:
Hun synes det så naturlig ut og var mykt og fint. Jeg kurer ganske ofte med en blå krukke fra Redken.
Ein gong det var lenge sidan eg farga det, såg eg at plutseleg var eg fin i grått, for det stod til håret. Sjokkerende. Eg lirer på om eg kjem til å endre på ting, fargar og sminke når det vert grått. Kanskje du kjem til å oppdaga ting du ikkje har tenkt på før, albertine.
Gjorde du det Albertine, og hvordan ble det? Vurderer det samme, men min søsterfrisør mener at det ikke blir fint om man bleker, men at jeg må la det vokse ut. Og så tenkte jeg kanskje at nå som sommeren kommer, så kunne jeg jo prøve å stipebleke noe av håret?
Synes denne sveisen var så stilig i grått, det er ca den lengden jeg har nå:
Hun var kjempestilig på håret, jeg tenkte egentlig ikke over at håret var grått. :niks: Hun så ikke så veldig gammel ut heller, grått hår eller ikke. Det viser jo bare at det som teller (hvis man vil se OK ut på håret) er en kledelig frisyre (noe som krever at man klipper seg litt oftere enn en gang i året, mener jeg)- ikke hvilken farge man har på håret. Selv er jeg, heldigvis, må jeg tross alt innrømme, ganske langt fra at hele håret er grått, ikke halve engang, men det kommer, jeg ser jo det. Jeg regner likevel med at jeg kommer til å farge til jeg blir 50, jeg orker ikke grått hår før den tid, tror jeg.
Dere som vurderer å la alt bli grått, hvor gamle er dere egentlig? :nygjerrig:
:nemlig: Jeg ville ikke bli helt hvithåret om jeg sluttet å farge håret, altså. Jeg tror ikke jeg ville bli så grå som hun på bildet til LaBanga heller. Kanskje litt sånn som Sarah Harris?
Jeg er nå pr. definisjon blond, men fargen er veldig preget av at resten av håret som ikke er stripet fortsatt har en varm farge. Så jeg er veldig strawberry blond, som ikke er helt forenlig med det askegrå som vokser ut. Tror det må gå litt mer tid før jeg tør å slippe ut gråfargen.
Jeg er 45, og er ikke helt grå, men jeg tipper at om jeg hadde sluttet å farge det, så hadde det vært ganske brede striper med grått.
Problemet er at jeg ikke tror jeg vil kle blondt hår, har aldri kledd det, jeg er en veldig mørk type, og håret mitt har ikke blitt særlig bleket om sommeren heller. Men jeg tror at grått vil stå til hudfargen min. Men det er det der å føle seg klar for å la det bli grått.
Har en kollega med langt tykt hår som har latt håret gro grått nå i noen måneder. Hun har glansvask i, og selv om det ikke har grodd helt ut ennå, så er det faktisk veldig fint. Men hun er tross alt ti år eldre enn meg.
Her har du meg. :o Jeg tar bilder av håret rimelig ofte for å følge med hvor ille det er.. Det ligger hvite lange hår oppå sveisen... Helt krise.
Ikke snakk om at jeg ikke skal farge altså. Farger hjemme, hver måned. :o
Er visst 46 hvert øyeblikk.
Ser ingen hvite lange hår oppå sveisen jeg, men bilde er kanskje for lite?
Her er noen bilder jeg tok nå, som jeg egentlig føler meg litt på overtid i forhold til at jeg burde ha farget håret for lengst. Tok det vel litt før 17. mai sist.
70 modell. Var på nippet til å stripe håret i vår. Det er klart grått i luggen og ved tinningene, spredt grått ellers. Men er fornøyd nå som sola har bleket håret endel allerede. Jeg burde klippet meg kort og hatt håret liggende ned, å dra det bak i hestehale er å vise alle de grå.
Jeg litt mørkere blond med hår som har brukt å bli lyst gyllent av sola. Jeg har stripet og bleket håret mitt siden konfirmasjonsalderen. Men nå synes jeg striper og blondering bare gir grell kontrast til den kalde grå etterveksten. Men igjen, hadde jeg vært villig til å betale for å få det gjort hver 4. uke så hadde valget vært enkelt.
Jeg får nok front som hun på bildet til La Banga, men kan aldri ha så krevende frisyre, for glatt hår har jeg ikke.
Kan signere dette! :nemlig: Jeg farger hver måned, riktignok nå med en noe lysere brun, så kanskje jeg over lang tid kan venne meg til å bli lysere, og så kanskje grå om 10-15-20 år. Eller hvit da. Kanskje. Eller kanskje ikke.
Da har jeg avtalt å skulle bleike i striper og prøve å farge grå striper til torsdag. Søstra mi er sertifisert fargeekspert, og denne gangen tar vi det i salongen på jobb slik at hun har tilgang til alt av farger og kan justere underveies. Blir veldig spennende. Jeg har vært vant til å farge i alle regnbuens farger før jeg, og er ikke redd for å teste ut nye ting, men jeg merker at det er ekstra spennende å skulle bli grå altså. Men som all annen hårfarge, det er jo bare å justere igjen om man ikke trives med det! :nemlig:
Mitt alternativ er også å striper farger, kanskje en gylden og en kald nær min opprinnelige farge. Har blitt anbefalt tynne striper med hette for å få de tynne og etterveksten mest mulig usynlig.
Jeg har en gråspettet stripe oppe i hårfestet på den ene siden. Jeg farger, men de grå hårene er omtrent som glass, så fargen sitter ikke veldig godt i. Så gradvis venner jeg meg til denne stripen, noen uker her og der, så får jeg se hva jeg gjør med den etter hvert.
Vet ikke helt hvilken fargenummer jeg bruker, men er som regel brun/askebrun/mørk brun. Har også hatt en del sterke rødfarger på håret. Så varierer veldig, er ikke spesielt trofast mot farger.
Men jeg har ikke så fryktelig lyst til å farge det stadig mer lysere brun. Moren min har gjort det, og jeg synes det veldig fort ser blast og tørt ut. Jeg må ha det i litt kalde farger, eller skikkelig knallrødt.
Og så er jeg så glad for denne tråden! Jeg vet altså ikke hva jeg skal gjøre med farge etter hvert, men jeg liker at "la det bli grått" har blitt ett av flere valg. Jeg liker mange muligheter. :nemlig:
Jeg har en god del grått i håret etter å ha sluttet med farging i mars for 2 år siden, men etter å ha sett bildene jeg prøvde å ta i dag innser jeg at jeg trenger en god klipp :skremt: Så de bildene får dere ikke se!
Jeg har ikke farget håret på flere år, og det begynner å bli grått. Mannen ler bare hånlig av meg når jeg klager over grått hår. Men han er helt grå, så jeg skjønner jo reaksjonen hans.
Jeg også, jeg er 37. Nå har jeg akkurat vært hos frisøren og farget og stripet. Men jeg lurer stadig vekk på om når jeg skal være klar for å la det bli grått. Jeg kler absolutt ikke lyst hår. Det har jeg testet ved flere anledninger i yngre dager, og jeg kler det bare ikke.
Jeg kler varme, gyldne farger, og da blir vel grått helt feil? Jeg tipper jeg kommer til å se skikkelig blass ut. Jeg som egentlig er ganske gylden i huden.
Gylne farger og grått kan også bli bra. Jeg har googlet for å finne eksempler til jeg skal i ilden i morgen, og her er jo noen med gyldenbrunt i bunn med grå striper. Funker det også.
Jeg kler rett og slett ikke gyldne striper, og siden etterveksten er så grå, så hjelper det ikke for å skjule at den kommer, så da tenker jeg at poenget bortfaller og jeg kan liksågodt farge det mørkt.
Men den fargen er jo veldig fin på andre enn meg da.
Jeg har blitt ganske mye gråere (eller mer presist, fått mange hvite hår) i det siste. Og jeg sliter litt med at håret mitt plutselig ser så mye lysere ut enn før, jeg har alltid vært veldig mørk. Synes at jeg kler mørkt brunt hår bedre enn den litt blassere varianten jeg har nå.
Jeg har noen få hvite hår, er mellomblond med ganske mørkt hår på undersiden og i skillen på vinteren, og foreløpig er vel strategien å lysne bitelitt vinterstid så det ikke synes så godt.
Min gjenoppdagede, fantastiske fyr av en frisør foreslo faktisk smale, smale hvite striper for å lette det tunge håret mitt(har mye hår!), så det er nok mer grått oppi der enn jeg ser selv.
For noen år siden hadde jeg blonde striper i for å lette inntrykket, men jeg synes etterveksten blir i overkant synlig, og at den kommer altfor fort.
Jeg har tidligere farget håret heller sjeldent, men etter en slik runde oppdaget jeg at i etterveksten var det mye grått. Å farge det så ofte som jeg trengte for å skjule det gråe gadd jeg ikke og bestemte meg for å slutte med slikt. Da var jeg 47 år.
Jeg blir litt satt ut av at du kaller noen få grå hår for "ille" og "helt krise". :eek:
For meg virker det som om selve hårstråene mine også har endret karakter, dette har jeg ikke googlet altså. Resultatet er i hvert fall at for min del er håret enklere å stelle enn det har vært siden pubertetet, det virker luftigere også. Mulig jeg bare er supergod på selvbedrag, i så fall vil jeg ikke korrigeres på dette området i hvert fall. :lykkelig:
Håret mitt som før var glatt og slett er blitt mer "ru" og bølgete og "luftig" med "volum" enten jeg vil det eller ei etter at jeg fikk grått hår. Jeg er overhodet ikke vant til sånt hår og synes det er fryktelig uvant! :nemlig:
Lurer på om fargen gjør noe med det, for jeg synes ikke det var sånn da jeg farget det, selv om det jo var grått under :gruble:
Mitt hår er veldig ulikt det det var før det ble grått. Jeg vil anslå at 50% av hårstråene mine nå er hvite (for vi snakker skikkelig hvitt og ikke grått her, ja!) - og håret oppfører seg ulikt, strukturen er noe stivere og volumet større.
I og med at jeg var helt mørk, så har jeg blitt helt nødt til å forholde meg til at jeg blir stadig mer grå, for å bare fortsette å farge det ville vært en katastrofe. Jeg har fått andre farger i ansiktet, jeg er lysere og mykere på en måte og å skulle farge håret like mørkt som jeg en gang var ville vært veldig lite pen. Jeg ville sett ut som jeg gikk med lue!
Jeg har skrevet det før, tror jeg, men det er verdt å gjenta. Jeg måtte gjøre et valg på hvordan jeg ville endre hårfarge på et tidspunkt og følte at det var vel så naturlig å velge gråspettet som å skulle bli lysere brun. Dessuten ville det vært veldig dyrt å vedlikeholde, jeg klipper meg ca hver 5. uke og ville måttet farge håret hver gang. Jeg er dessuten veldig fornøyd og får mye komplimenter for håret og for valget mitt.
Jeg kan tenke meg større kriser enn grått hår, ja, men jeg må ærlig innrømme at det er det alderstegnet jeg setter minst pris på. Jeg er tidlig i 40-årene, og er ikke på noen måte mentalt klar for å bli gråhåret dame ennå. Jeg har heller ikke så mye grått at jeg må farge hele håret, så jeg kommer nok til å fortsette med å farge etterveksten til det blir veldig tungvint å vedlikeholde. Jeg tror faktisk forfengelighetsgrensa mi går ved håret. Gjerne joggebukse i butikken og uten sminke på jobb, men de grå håra mine får du aldri (se). :hehehe:
De enkelte hårstråene, ja, beklager om jeg har vært utydelig. :jupp:
På avstand ser det grått ut pr i dag, det er en god blanding av helt hvite og nesten helt sorte hårstrå. Det finnes relativt mange nyanser av hvitt/grått hår (hår uten pigment). Skiftet fra at jeg var mørkhåret til at jeg ble "lyshåret" gikk relativt raskt, et par år, kanskje. Begge foreldrene mine har blitt grå tidlig, faren min har vært helt hvit i mange år (er godt under 70 år), mens moren min er grå og nok aldri blir helt hvit.
Jeg er over femti og jeg farger. Hvis jeg hadde vært trettifem og fått grå hår så kanskje jeg hadde vurdert å beholde dem. Men jeg vil ikke se eldre ut enn jeg er. :patetisk:
Gråhårene mine begynte å komme for et par år siden, max.
Da har jeg farget håret lysere med så kald farge som søsteren min klarte å få til. Først avfarget hun alt håret som var farge i, og lot etterveksten være. Så farget hun etterveksten med en askfarget minicolor, og deretter etterveksten som nå var litt oransje i en så kald askfarge som mulig. Det ser ikke grått ut, men er heller ikke en altfor varmbrun lysfarge. Jeg har fått med meg en sånn blå shampo som kan gjøre den mer blågrå etter hvert. Mulig at sola også kan hjelpe til. Så får jeg bare farge videre i så gråaktig jeg klarer etter hvert. Blir muligens ikke så mye sjeldnere å farge, men forhåpentligvis så vil ikke etterveksten bli så synlig som når jeg har mørk brunt.
Så vidt jeg forstår ser håret grått ut fordi det ligger sammen med mørkere hår. Det er ikke slik at det går via grått. Hårstråene mister fargen sin, blir hvite eller sølvfargede, og mengden hår med farge man har rundt de hvite avgjør om det ser hvitt eller grått ut.
Jeg er fornøyd med fargen, den blir fin når den spiller i håret. Jeg er mindre fornøyd med at håret blir stivt, brusete og veldig tørt og ublankt ift hva jeg er vant til med mitt eget hår fra før av, og ift hvordan jeg er vant til at farget hår oppfører seg.
Jeg synes det er kjempefint!! Synes ikke det ser orange ut, mer litt solstripet/highlighted, det er fresht og stilig!
Jeg har skiftet til nr. 6 for en liten stund siden, men fortsatt er mye av håret nr. 5, ganske jevnt mørkt. Derfor synes etterveksten veldig godt. Men om et år eller to tipper jeg at alt har nr. 6, da vurderer jeg striper som LaBanga eller lignende, for å slippe å farge så ofte. Jeg har også vurdert frisør, men snur hver gang jeg skjønner hva det koster. :knegg:
m^2: Du er jo veldig fin med de stripene av naturlig type da!
Det er etterveksten som er min svøpe, angrer bittelitt på at jeg startet med farging for mange år siden, nå har jeg ikke noe særlig valg, det er vanskeligere å få det til å se bra ut nå, uten å "måtte" fortsette fargingen.
Nå er det jo mederne å farge håret grått for yngre kvinner har jeg sett.
Jeg har fire grå ved tinningen som som jeg farger 3-4 ganger i året. Nå har jeg tripet meg litt lysere for sommeren for første gang siden 90-tallet. (Jeg er mørkebrun/kastanjebrun). Jeg skal etterhvert vudere å bli lysere om det kommer mer grått, men jeg er ikke der helt enda. Jeg er 40.
Har du langt hår, m^2? Jeg farger jo ikke håret og har omtrent like mye grått som deg, men det ser ut som du har litt stivere hårstrå (de grå) enn jeg har. Jeg lurer på å spare det ut igjen, jeg har hatt kort hår i flere år men mannen bærer alltid på et ønske om at kona hans skal ha langt hår, men frisøren sier til meg at jeg ikke kan ha grått hår hvis det er langt. Det kan man visst bare ha hvis det er kort. :gruble: Når jeg ser deg er jeg ikke enig. I tillegg ser jeg at grått er in igjen, riktignok ikke naturlig grått, da, men jeg tror at jeg vil være ambassadør for å la livet gå sin gang, jeg. Kanskje jeg skal spare igjen?
Men bildene av damer med lang grått hår må jo vise farget grått hår? Eller er de bare veldig heldige?. For så pent ensfarget grå ser jeg ikke for meg at jeg blir. Hvitt innerst ved tinningen, så grått og stritt innimellom, og til slutt egen farge.
Jeg vurderer nå å klippe opp til over skuldrene for å få mer ensfarget hår, og kanskje også legge inn striper med farge lik min opprinnelige farge for å unngå synlig ettervekst. Alt blir enklere med kortere hår for meg som er kommunefarget med solbleket her og der.
Vurderer korte Meg Ryan frisyrer og ønsker meg krøller.
Jeg har en virkelig nydelig venninne på min alder (41) med mye grått i håret. Håret hennes er naturlig mørkt, og det grå er fordelt gjennom det hele, med noen litt tykkere felt i tinningen og luggen. Hun er stunning! Hun setter opp håret mye, og det grå danner et vakkert spill. Jeg tror ingen vil påstå at hun ser eldre ut enn sine jevnaldrende medsøstre, ei heller at hun ser ustelt ut.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.