Altså, eg henvender meg til dei som viss dei ikkje hadde farga håret, hadde hatt grått hår. Ikkje dei som oppdaga to grå hår her om dagen. For eg lurer stadig på kva eg skal gjøre. Systra mi meiner det må få bli grått no. Frisøren min syns det er ein heilt fjern tanke. Eg farger det kvar femte veke. Skikkelig pes. Men Kenya mi går berre i fjerde klasse. Uæh. Kva skal eg gjere? Eg las her om dagen av Oslo er den byen der ingen har grått hår. I USA er det visst inn med grått no :knegg:
Jeg syns det er kjempeflott med grått hår. Jeg merker at jeg til og med snur meg om når noen yngre damer har det. Et tegn på at jeg har blitt eldre eller at det er mer akseptert/litt inn å ha grått hår?
Jeg har selv bare noen frå grå hårstrå som bare jeg og frisøren ser.
Farger, selvsagt. Jeg har alltid farget håret mitt, så det nye nå er at jeg må gjøre det oftere. Så ofte at det blir innih dyrt hos frisør, så jeg kjøper farge og gjør det selv en gang eller to mellom hver frisørfarging. Frisøren gjør gjerne litt mer ut av det, sist brukte hun tre farger pluss min egen = stripeeffekt.
Har kort hår, så det er temmelig enkelt når jeg bare gidder.
Åh, lider du like mye som meg, tro? :o:klemme:
Det er et forbanna styr. Hadde jeg visst at jeg ville bli jevnt grå og etterhvert hvit så skulle jeg droppet fargingen.
Nå farger jeg hver 14. dag. :cool: Annen hver gang kun foran i tinningen og i skillen og annenhver gang hele kålen.
Jeg har aldri farget håret hos frisør men lurer på om det egentlig blir noe penere/lengre holbart om jeg hadde gjort det..
Selv om jeg ikke har spesielt grått hår ennå, så tillater jeg meg å svare. Jeg ligger an til å bli rimelig gråhåret ila. de neste 5-10 årene mtp. gener og hyppigheten av grå hår som dukker opp nå. Jeg har farget håret i over 20 år (langt hår), men har de siste årene gått over til en farge som er mer og mer lik min opprinnelige. Nå har jeg ikke farget håret på snart ett år, og min plan er at jeg ikke skal farge håret mitt igjen og heller la det bli grått naturlig i årene som kommer.
Det er masse flotte (unge) mennesker med grått hår i Oslo. Jeg er 40 og har vurdert å gå naturell i flere år nå, men er der ikke helt mentalt ennå. Jeg har i stedet begynt å farge det i en farge som ikke gir like stort skille mellom farget og ettervekst, slik at jeg kan la det gå nesten 12 uker mellom hver farging.
Ja, og jeg er over 40.
Men bare 41 da, og har ikke farget håret på tja, 10-15 år?
Og så har jeg rødt hår, som ikke blir grått, men hvitt. Kanskje jeg blir blondine etterhvert jeg og? :heia:
Har ikke grå hår enda som jeg har lagt merke til, men når den tid kommer tror jeg ikke at jeg kommer til å farge det. Det kan jo hende at jeg vil farge det bare for å få en annen farge, men ikke for å skjule det grå. Hår vokser jo ut igjen og det er jo artig å eksprimentere litt.
Er ikke klar for det ennå. Men tanken er at jeg kommer til å la det være naturlig etter hvert. Jeg må farge ganske ofte, og etterveksten blir bare synligere og synligere, men jeg er neppe helt jevn grå ennå. Ser ut som om jeg har arvet min mors sølvgrå farge, så om noen år kan jeg nok være rimelig sølvgrå over det hele. Regner nok allikevel ikke med at jeg kommer til å måtte behandle det sjeldnere, for man må vel regne med at man trenger å justere fargen så den ikke blir gulnet osv?
Jeg har bare noen titalls grå hår, så jeg svarer ikkei pollen. Men temaet nærmer seg jo aktuelt, da.
Jeg registrerer at de siste par årene har det plutselig dukket opp flere relativt unge og fræsje mennesker med grått hår, det er en ganske stor forandring fra bare kort tid siden. Jeg husker godt første gangen jeg så det, det er maks 5 år siden. Jeg ble helt forvirret av det, for før det kan jeg knapt huske sist jeg så et menneske på 35-40, stilig, smart i klærne, med god klipp - og naturlig grått. Hun var kjempeflott, men jeg strevde med å få hodet mitt rundt kontrasten mellom relativt glatt ansikt og grått hår.
Jeg synes grått hår er riktig pent, jeg. Det er såklart lett å si når man ikke har begynt å bli grå enda, men jeg tror ikke det ville plaget meg. Jeg er 44 og synes i grunnen jeg er gammel nok til at jeg godt kunne ha litt grått i håret.
På den annen side har jeg farget håret i mange perioder av livet, bare fordi jeg ønsket meg en litt annen farge enn den naturlige, og det kan jo godt hende jeg ville gjøre det igjen nå, dersom håret begynte å bli grått og jeg syntes det så litt kjipt ut. Men når/hvis håret ble helt grått, tror jeg ikke jeg ville farget det.
Men disse nye gråhårede dere ser, er de jevnt grå over det hele, eller?
Jeg er bare grå i tinningene og litt hist og her, ser ikke for meg at det er så pent akkurat. Så foreløpig farger jeg og tenker å fortsette med det til jeg er sytti.
Tja. Jeg har bare noen få grå hår ennå. Såpass mange at det glimter litt i sølv (jeg er ganske mørk i håret eller) og jeg er 42. Jeg vet jo ennå ikke hvordan det blir, men det ser ut som om det blir hele grå hår og ganske spredt i håret. Enn så lenge synes jeg i hvert fall at det er pent.
Jeg kommer til å la det bli grått i det tempoet det vil. Jeg er seriøst skremt av noen eldre damer i nær familie som satt med helt mørkt hår i 70 årene og snakket om at de var for unge til å være grå og at det var så fælt at kvinner ikke fikk lov til å eldes normalt. Jeg har prøvd å få dem til å forstå at det er et press de legger på seg selv, men den går de ikke med på. :gaah: Og helt mørkt hår på ellers godt voksne damer er ikke pent. :nemlig:
Ingen av alternativa passa sidan eg endå ikkje har eit einaste grått hår (37 år). Det er heilt uaktuelt for meg å drive med hårfarging kvar femte veke, så den dagen dei grå håra kjem må eg nok berre la håret bli grått, trur eg.
Håpar det er lenge til. Mamma fekk ikkje gråe hår før ho var over 60 og ho har framleis veldig lite grått hår i ein alder av 72 år.
Dersom eg skal syns litt om andre sine valg tenker eg at det har litt å seie korleis dei grå håra er fordelt. Eg har ein kvinnelig kollega som er 33 år. Ho har i utgangspunktet heilt svart, langt hår, men veldig mykje grått akkurat i hårfestet i panna og i tinningane. Det ser derfor veldig rart ut når det er ei stund sidan ho har farga håret. Ho ser veldig gammal ut med ein gang. I hennas tilfelle syns eg farging av håret er det beste. Dersom dei grå håra er litt meir jamt fordelt syns eg det er fint med grått hår. Då ser det nesten ut som striper.
Jeg har ikke spesielt mange grå hår, og etter denne sommeren, er det umulig å se forskjell på solbleket hår og de som bare er hvite fordi jeg er så urgammel. Jeg vurderer å fagre nå, men det er fordi håret er så stripete etter sommeren og jeg begynner å få ettervekst. :ja:
Jeg har opprinnelig veldig mørkt hår så de grå hårene synes kjempefort i tinningen og foran i skillen. Vet at det også synes i bakhodet, i underhåret så jeg har muligens en god del grått nå...
Nå er jeg 45 da så det er vel kanskje lov å ha litt grått som synes.
Jeg har gått fra å farge håret mørkt til å bruke nr 6, mørk blond. Den funker veldig fint.
Tror det beste er å ha en kort-kort frisyre. Mulig jeg må begynne med det. Nå er det skulderlangt og jeg skal klippe meg så kanskje jeg går for helt kort fremover.
Jeg har mye grått, og farger. Ikke ofte nok egentlig, men ca hver andre/tredje måned. Når jeg runder førti om seks år kan det være jeg gir mer faen. :knegg:
Jeg har ikke fått grå hår ennå, så jeg har ikke svart i pollen.
Det jeg konstaterer er at jeg kjenner flere folk på min egen alder som er innmari stilige og som velger å ha helt grått hår. Så, kanskje i motsetning til tidligere, ser jeg ikke lenger på grått hår som noe ukult.
Pussig at denne kom nå. :). Jeg har latt håret gro uten å farge, bleke eller stripe det siste året. Jeg var ikke fornøyd med fargebehandling fordi det må gjøres hver 6. uke, og det er ikke aktuelt. Samtidig var etterveksten nesten helgrå. Barna mine kommenterte gråfargen og sa, "nå blir du bestemor mamma". De eneste gråhårede de har sett er over 70 år. Mannen kommenterte det. Og frisøren anbefalte sterkt striper.
Jeg har langt hår som jeg klippet mye i juni, fikk allerede da positive kommentarer. Klippet resten av gammel farge nå, og har fått enda mer positive kommentarer. Flere spør om jeg har gjort noe med hårfargen. Men nei. Frisøren sa nå at håret var glansfullt og pent, men trodde at jeg burde gjøre noe med fargen i januar. Kommer ikke på tale. Håret virker mindre grått nå, det grå vises kun hvis jeg drar alt håret tilbake i en hestehale.
Det startet med at jeg ble trassig sinna da jeg klippet meg på Dugg for kanskje 18 mnd siden. En godt voksen kvinne lurte på om det var kjærring med tre hårfarger i kobber, gylden og sort. Frisøren svarte, "kjærring, det er å ikke gjøre noe med fargen". Gjett hvem hun siktet til, da jeg ble klippet av en annen og hadde nettopp takket nei til farge.
Håret trenger gode produkter for fuktighet, jeg tar hårkur og bruker olje i det.
Nei, ikke jeg heller. Den var virkelig lattervekkende! At det ikke skal være apropriate for en 36-åring, men det er det for noen som er twenty-something? :himle:
For min del eller fra bloggen? Det er vel klassisk; hvis det er helt åpenbart at du ikke trenger det, er det ok å farge det grått. Du må for guds skyld ikke VÆRE grå.
Jeg er midt i tredveåra (sikkert like gammel som Kate :jupp:) og har ikke farget håret på godt over ti år. Jeg skal ikke påstå at jeg har blitt grå, men det er et betydelig antall grå hår i håret mitt, og håret mitt ser "lysere" ut enn før (jeg er egentlig veldig mørk). Jeg har ingen planer om å begynne farge det av den grunn.
(Jeg er definitivt ikke trendy, jeg er bare nerd. :knegg: )
Stemmen min havna feil sted, jeg farger IKKE håret og er over 40. Kan moderator flytte stemmen please?
Frisøren min taklet ikke at jeg, da 48, ville slutte med det peset det er å farge håret hver 5-6 uke, så jeg byttet frisør. :D Jeg er ikke 100 % grå ennå, har en del sølv foran og mørkt grått og mørkt brunt bak. Til sammen en stilig effekt jeg trives kjempegodt med.
For øvrig kan jeg røpe at flere av mine Osloboende kollegaer er godt under 55 og ufarget grå. :digger:
Hva du velger for din egen del er jo helt opp til deg (jeg farger jo også håret mitt og er ikke helt klar for å være grå ennå), men det hørtes ut som du snakket om dette som om det var en universell regel. Jeg er uenig. Både på prinsipielt grunnlag, men også på et trendgrunnlag.
Jeg har ikke så himla mye grått i håret, men det aller meste er i skillen min midt på foran. De siste par årene har jeg brukt glansvask nær min egen farge for å dempe kontrasten, men jeg kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å gidde å helfarge med permanent farge, det blir for mye styr, og etterveksten blir så hard og stygg. Jeg er 40.
Eg syns ikkje bilde nummer to frå venstre her er pent. Spesielt ikkje i tilfeller der den opprinnelige hårfargen er veldig mørk. Då syns eg det er bedre å farge det heilt grått mens ein ventar på at det ekte grå skal vokse lengre ut.
:nemlig: Det er akkurat det stadiet som har gjort at jeg har sluttet å farge håret; jeg vil gjerne at fargingen skal forsvinne før håret blir mer grått en det er nå (kun en del grå hårstrå her og der) og at jeg dermed slipper stadium 2.
Jeg har ikke grått har ennå - men ser at stadium to på bildet er grunn nok til at det å ha grått hår er vanskelig. Det er lite pent altså....- Har man blitt grå over natten - evt at man har fått litt og litt fler grå hår etter hvert (og plutselig var det grått), så har jeg ikke hatt problemer med det. Jeg ser masse flotte mennesker med grått hår.
Nei, det er jeg virkelig ikke klar for. Det kommer jeg ikke til å bli på mange år ennå. Andre kan gjøre hva de vil for meg, men hårfargen min får du aldri (antakelig).
Tja, vet ikke om jeg skal svare i pollen. Jeg er over førti, og har litt mer enn to grå hår, men er ikke helt grå. Det er mest i tinnigene og litt i luggen, og antagelig litt her og der, men det synes ikke så godt.
Det synes godt hvis jeg har håret i høy hestehale, for da kommer de grå tinningene frem. Foreløpig har jeg ingen planer om å farge håret. Synes det grå håret står til rynkene mine. :knegg:
Svigermoren min (73) sluttet å farge håret i fjor. Hun har i alle år farget det brunt, men er nå helt grå. Hun ser faktisk yngre ut, og det kler henne enormt mye bedre enn brunt hår. Men til og med hun, som er svært lite forfengelig, syntes stadium 2 (ref bildene over) var litt traurig. :knegg:
Nei, ikke enda. Jeg er 37. Har dog ingen grå hår, og har hørt at vi som er rødhåra blir senere grå :vetikke: Jeg har nok ikke noe i mot å være gråhåret, men føler meg for ung enda.
Har ingen grå hår (er 41), så jeg er ikke i målgruppen og har ikke svart i pollen, men tror ikke jeg kommer til å farge det. Faren min, som jeg har den kommuneblonde hårfargen og -typen etter, begynte ikke å bli grå før han var godt over 60, og om jeg er like heldig, vil jo det være en alder der grått uansett må være helt OK. Jeg har en litt ujevn, ganske lys hårfarge hvor jeg innbiller meg at gråheten ikke vil være særlig synlig. Hadde jeg vært mørk, ville jeg kanskje tenkt annerledes.
Ja, ser den. Men jeg har på følelsen av at det er i ferd med å endres litt. Når man tidligere guglet "stylish woman grey hair" fikk man bare opp de stilige over seksti. Nå er det ikke lenger vanskelig å finne fine damer i tretti- og førstiåra med gråstenk.
Her er jeg også. Jeg farger jevnlig, stress, men "bilde2-stadiet" ville vart leeenge for min del som har farget så mørkt lenge. Og det er jeg uendelig langt fra komfortabel med. Har nå skiftet til en lysere brunfarge når jeg farger, så ettervekst-skillet skal bli mindre tydelig på sikt.
Jeg er 40 og begynte å få grå hår tidlig i 20-årene. Jeg tipper jeg er 80-90% grå nå, en frisør antydet det til 75% for noen år siden. Jeg er opprinnelig mørk brun.
Jeg farger håret hver 5 uke ca. Det siste halvåret har jeg gradvis farget det i en lysere nyanse, og lagt inn masse striper. Dette for at kontrasten ikke skal bli så stor. Det føles mye bedre nå, og jeg føler ikke at jeg må gå med lue etter 3 uker, liksom....
Jeg farger stort sett bare etterveksten nå (alltid hos frisør), og har kommet opp i den lyseste nyansen jeg kan bruke for at det skal dekke det grå. Jeg skal "friske opp" stripene igjen til jul. Jeg håper jeg etterhvert greier å drøye fargingen litt lenger enn hver 5. uke.
Jeg har altså gått fra å være mørk brun til blond/mellomblond for å "skjule" det grå litt mer.
Jeg er 31 og har helt mørkt hår, og det har blitt mange nok grå hår etterhvert til at de blir lagt merke til. De skal ikke farges bort, om jeg noen gang farger håret mitt igjen blir det for å få det rødt eller isblondt, lissom. Ikke for å "fjerne de grå".
Naturlig grått hår er vakkert, og det er svært sjelden hårfarging for å "se yngre" ut gjør noe annet enn å få folk til å se kjedeligere ut.
Antagelig, men kort hår er for min del enda mer uaktuelt enn helgrått. Men å gradvis skifte til en lysere nyanse, og etter hvert kanskje litt striper for å unngå at det synes så godt er en tanke jeg leker litt med også. Men hovedpoenget er å unngå så hyppig farging, konvertering til helgrått/-hvitt er veldig langt unna for min del. Det gjør mye med utseendet når man alltid har hatt langt mørkt hår, det å skulle skifte til lyst (grått/hvitt er lyst!), kort hår.
Nåh. Det er mange som har mindre heldige overgangsfaser. Jeg har vært heldig med min naturlige hårfarge, og er bortskjemt med å ha temmelig mørkt, glansfullt hår med naturlig rødskjær, men det er tegn som tyder på at veien mot naturlig grått for meg kommer til å gå via en fase av blast leverposteifarget hår med uregelmessige gråspetter. Det blir sikkert fint til slutt, men jeg synes ikke det er helt Botox å spe på med litt glansvask, akkurat.
Jeg er nærmere 50 enn 40 og er ikke klar for å bli naturlig grå ennå. Jeg har igrunnen ikke sett stort til min naturlige kommunefargede hårfarge siden tenårene heller, og tror ikke jeg vil kle helgrått. Jeg synes damer på min alder med grått hår kan være veldig stilige, men jeg må samtidig innrømme at jeg ofte bommer litt på alderen, dvs at jeg tror de er eldre enn det de egentlig er.
Jeg burde sikkert gått til frisøren hver 6. uke, men det går ofte 10-12 uker mellom hver gang jeg farger og striper og ordner. Har endt opp med en blond farge med mye striper og liv i, synes det skjuler gråstripet ettervekst ganske godt. Særlig når jeg myser i speilet. Uten brillene på.
Jeg er 38, og har aldri farget håret etter fylte 25, rett og slett fordi jeg liker den naturlige, mørke fargen min. Jeg har en del grå hår, men har bestemt meg for å la håret bli gradvis grått, rett og slett fordi jeg ikke syns det på noen måte er feil med grå hår på en kvinne på min alder. Dessuten ser det foreløpig ut til at jeg gråner "jevnt", og det kan jeg fint leve med.
Ja, selv om grått kan være fint og kledelig, så tror jeg at jeg gjennomgående gjetter de med grått hår som eldre enn de med farge, gitt at farging er pent gjort. Jeg ble VELDIG månebedotten da jeg snakket med en dame og det viste seg at hun hadde barnehagebarn. Jeg anslo henne som godt over 50, basert på håret, men ved nærmere nekjentskap tror jeg hun er mer rundt 40. Hun har veldig glatt hud, men selv om håret er vakkert, så blir intrykket mye eldre.
En annen sak er jo om det gjør noe, å se eldre ut.
Mhm. Og om 20 år, når det er like vanlig å injisiere nervegift og "bare stramme opp litt" som å farge håret, så blir man sjokkert over at noen med smilerynker rundt øynene er under femti.
Jeg skal innrømme at jeg sliter med aldringen min. Jeg syns ikke jeg aldres pent, jeg syns det er trøblete og vanskelig at jeg skal bli skrukkete og skrøpelig på et tidspunkt, og jeg misliker tegnene på at det går den veien. Det er selvsagt en jobb jeg må gjøre mentalt, alternativene er jo ikke noe å trakte etter. :p
Jeg tror kanskje at fordelen med å ikke ha vært så veldig fornøyd med mitt eget utseendet som ung er at jeg synes det er helt greit å bli eldre. Det betyr ikke at jeg forfaller fullstendig og går rundt i forklekjoler med ustelt hår og vill hårvekst i fjeset.
Jeg prøver å holde vekten, jeg sminker meg og klipper og steller håret på det jeg synes er en kledelig måte. Men jeg liker mitt voksne utseende bedre enn jeg likte mitt unge. Og jeg synes at smilerynker og noen grå tråder i håret er et tegn på levd liv som jeg lever helt godt med.
De fleste sminkegrepene har jo ungdommeligheten som ideal, da. Glatt og slett hud (foundation eller cc eller pudder eller whatnot), frisk farge (rouge), forstørring av øynene (øyensminke), røde lepper.
Jeg har som sagt farget håret siden jeg var 16, mer eller mindre, og fikk ikke grått før jeg var over 30, så jeg synes ikke jeg er mer moralsk forpliktet til å være kjip på håret fordi jeg har fylt førr, liksom. :knegg:
Jeg synes du leser meg underlig hvis det er det du tror jeg mener, Candy. :gruble:
Jeg har skrevet at jeg synes naturlig grått hår er vakrere enn hår farget for å skjule grå hår. Og jeg har skrevet at jeg ikke liker at det er så uvanlig å ha naturlig grått hår at man blir tatt for mye eldre enn man er, fordi det er så utenkelig at man ikke skal farge grått hår.
Jeg har ikke noe steder skrevet at jeg mener at man er moralsk forpliktet til å slutte å farge håret sitt når det begynner å bli grått.
Ja, det har jeg også noe imot, men samtidig er det jo sånn at de fleste prøver å kle og stelle seg på flatterende måter, og det i alle aldre. Jeg kan for eksempel kle meg sånn at jeg ser veldig tjukk ut, men det gjør jeg ikke. Og jeg kunne jo gått uten BH for å være ærlig om forholdet mellom tid og tunge bryster. Men det gjør jeg så absolutt heller ikke. Så spørsmålet er jo hvor grensa skal gå. For min del går den et godt stykke før injeksjoner og kirurgi, men søm, tekstiler og fargestoffer er jeg relativt åpen for, så lenge det ikke blir veldig slitsomt, da. :lat:
Jeg bare synes det er veldig dogmatisk å mene at det mest flatterende generelt er å la de grå hårene være. Mulig jeg leser deg mer dogmatisk enn du mener å være, men jeg blir i godt humør av litt glans fra flaske, og sur av blast leverposteihår.
(Min farmor var for øvrig storforbruker av lilla leggevann. Hva skal man si om det? :knegg: )
Neida, men konsekvensen av det du skriver blir jo nesten det? Jeg har farget håret hele livet fordi jeg synes den askeblonde (leverpostei-)fargen er kjip og kjedelig, sikkert spesielt på meg, siden jeg i tillegg er veldig blek i huden. Grunnen til at jeg farger det nå er jo derimot at den i tillegg er ispedd kanskje 30 % grått, noe som gjør det enda mer livløst.
Sånn sett gjør jeg det jo for å skjule grå hår. OG å se fresh ut. Yngre - tja, ikke egentlig, men jeg hadde unektelig følt meg eldre hvis jeg hadde gått all in med grått.
Det er jo det jeg synes. Generelt, med alle de man ser bilde av i aviser og blader, nyhetsopplesere, ute på gaten - jeg synes oftere det ser rart ut med farget hår enn med grått hår.
Og ja, jeg synes det er trist at aldringstegnene blir noe man på død og liv må skjule, og om færre hadde vært opptatt av det, tror jeg det hadde vært en fin ting.
Men vi har alle vårt, pick our battles og so on. Dette er min kjepphest. :shrug:
Og så synes jeg det er interessant at det er lettere å tenke på menn som farger bort det grå håret som "desperate", "overgangsalderen" et cetera, mens det for kvinner er det normale å faktisk farge bort grå hår.
Men jevnt over har jo kanskje 70 % av alle kvinner over 40 farget hår, mente jeg å lese i en sikkert Svært Vitenskapelig Artikkel en gang. De alleraller fleste av dem har noe grått som dekkes over. Mener du at nesten alle fortysomethings er rare på håret? :blånn:
Jeg er enig med 75 år gamle damer med stokk, elvissort hår og snøhvit ettervekst, altså, det ser pussig ut. Men jeg tenker ikke det om mødrene i klassen, liksom.
Jeg tror det kan ha sammenheng med at kvinner som regel har farget håret sitt bare fordi de har lyst mye lenger enn bare når de får grått, i motsetning til mange menn.
Det kommer sikkert an på. Den eneste kompisen min som farger håret, er snøhvit i håret, og farger det selv med hjemmefarge. Det er ... vel, ikke pent, for å si det sånn. Han hadde sikkert vært mye finere hvis han hadde gått til frisør.
Jeg er midt i 40-åra og farger ikke håret. Jeg har mokså mye grått hår jevnt fordelt, og det lever jeg fint med. Jeg vet at mange synes det er rart, og sist jeg var på foreldremøte på skolen konstaterte jeg at det foruten mitt eget ikke er et hode å se med antydning til grått blant mødrene. I mine øyne ser mange med farget hår helt snåle ut fordi man ser så tydelig at fargen er kunstig (mange ser flotte ut også).
Det tyder jo på at vi har blitt vant til å leve med at folk ser yngre ut enn de er. Det er referansepunktet vårt punktet vårt som er justert. Jeg ser at jeg ser eldre ut enn folk på min egen alder som farger håret. Jeg synes de ser yngre ut enn de er, og jeg vet ikke om det alltid er noe å strebe etter. :knegg: Jeg lever fint med å være midt i 40-åra og med å se sånn ut.
Men Maverick, betyr det at du syns bilde nr 2 i den serien som Pelen la ut er fint? Hadde du gått rundt sånn heilt uten problem?
Og ville det då virkelig vore mindre pent å farge heile håret i ein periode til det var naturlig grått all over?
Det er der eg sliter litt. Eg syns også det er fint med grått hår og også delvis grått hår dersom det er spredd jevnt utover. Men fem-seks cm heilt grått hår innerst og brunt eller svart lengre ut i hårstråa er ikkje fint, altså! Då tenker eg at valget står mellom å klippe seg heilt kort eller farging. Eg kunne ikkje gått rundt sånn som på det bildet. Då hadde eg blitt skremt av å sjå meg sjølv i speilet.
Nei, jeg synes ikke nesten alle damer i førtiårene ser rare ut.
Jeg mener dog at de som prøver å se yngre ut enn de er stort sett hadde kommet mye bedre ut av det om de heller hadde fremhevet det de faktisk var fornøyd med hos seg selv, i stedet for å dekke over alt de ikke var fornøyd med.
Det syns eg er heilt ok. Mannen min har ikkje måne, men har fått veldig høge viker. Han klipper seg heilt kort no, type 5 mm med maskin over heile hovudet. Ser mykje bedre ut.
Kanskje dette med å "ha lyst" til å farge håret er like lite en tillært og frivillig ting som det at man fjerner hår på kroppen kun fordi man "har lyst".
Jeg elsker håret mitt, og har alltid sett på det som noe av det fineste på meg. Så da framhever jeg det ved å tilsette litt farge for å vise hvor tjukt og sterkt og glansfullt det kan være. Det er jo derfor jeg bruker mascara også, jeg har lange øyenvipper, men ganske lyse.
.jpg)
