Jeg har blitt den heldige eier av et lekkert eksem like under øyet. Legens råd må man nesten følge, og denne gang innebærer det blant annet ingen sminke på minimum to uker. Jeg har ingen jobbforpliktelser akkurat i denne perioden der jeg ville følt at noe sentralt manglet uten (den veldig moderate) maska mi, julebordet rekker jeg akkurat, og ellers skal jeg vel klare meg.
Hvordan ser du på to uker uten noe sminke? (Poll kommer.)
Jeg fikk ikke noen av alternativene til å passe, for to uker uten sminke hadde vært null stress. Jobb hadde ikke vært stress, handle på butikken i dagslys hadde ikke vært stress, jeg kunne helt fint gått ut på pub/utested uten sminke også.
Jeg var uten noen dager før laseroperasjonen (da også med briller), og 2 uker etterpå, tror jeg.
Jeg ble veeeeldig lysømfintlig, og måtte sitte med kafésolbriller inne. :lyve: Det var heldigvis da det var så poppis, sånne lyse som nesten ikke ga skygge. Men du så ikke sminkeløsheten, da.
Jeg tror i hvert fall jeg hadde gjort det samme som da; permanentfarging av vipper. Kanskje til og med benyttet unnskyldningen til å ta extentions.
Jeg hadde ikke trivdes sånn hundre prosent, og ikke følt meg så fin, men jeg hadde fint klart det uten å måtte ta ferie og holde meg innendørs. Jeg sminker meg vanligvis hver dag.
Dersom ikke eksemet sto i veien for at jeg kunne permanentfarget vippene, hadde jeg sett lyst på det. Bruker bare maskara og kajal til daglig, og så lenge vippene er mørke lider ikke jeg (eller mine omgivelser) noen nød. Uten derimot; jeg har helt lyse vipper, og får små griseøyne uten farge.
Det hadde gått helt fint, jeg bruker riktignok mascara hver dag, men jeg tar ikke så mye for å droppe det. (Alle kollegene mine og alle på nærbutikken har sett det før. :knegg: )
Det hadde dessverre vært helt krise. Jeg synes egentlig det er gørrkjedelig å sminke meg, men har en del røde flekker og arr og kviser på den tiden i måneden og da føler jeg meg som en dass uten. Går greit hjemme og i butikken da, men på jobb føler jeg meg for sårbar uten sminke.
Jeg merker at jeg sminker meg sjeldnere nå som jeg er i permisjon, så nå hadde jeg tenk "greit nok". Når jeg er på jobb og møter folk hver dag er jeg mer avhengig av sminke og hadde nok slitt i større grad med å vise meg offentlig. Spesielt uten mascara. Jeg ser rett og slett litt syk ut, som jeg er forkjølet og blek om nebbet.
Hadde sikkert gått greit. Jeg bruker ikke så mye sminke til hverdags uansett, bare CC krem og mascara. Og det har absolutt hendt at jeg har gått på jobb uten, jeg er glad i å sove. :sparke:
Beklager, lite sympati fra meg. Jeg har vært uten sminke fra mai til juni på grunn av heftig betennelse på ett øye. Har såvidt begynt med mascara igjen.
Det går så bra atte. Har fått hyggelige kommenterer etter at jeg har begynt med sminke igjen. Og det finnes langt værre ting, som å ufrivillig være uten hår.
Jeg hadde klart meg het fint uten mascara og eyeliner og lsikt som markerer øynene (bare sett veldig trøtt ut), men jeg får litt panikk ved tanken på å gå uten sminke på huden. Ikke få dekke til røde øyelokk og skjule mørke ringer under øynene, ikke litt (mineral)pudder for å jevne hudtonen, ikke litt rouge for å se litt levende ut? :skremt: Jeg tror jeg hadde fått helt fnatt og hadde tatt så mye hjemmekontor som mulig og vært veldig lite sosial. Butikken hadde jeg gått på, sånn til nød.
Bmrk. avhengig av sminke og som også bruker sminke på hjemmedager.
Jeg skriver under på dette. Øyesminke hadde ikke vært det store problemet, men jeg har en skikkelig nydelig gjennomsiktig hud med mørke øyelokk og ujevn hudfarge, og føler meg skikkelig halvdød uten litt mineralpudder for å jevne ut hudtonen.
Men når det er sagt, så er det jo veldig mye vanesak. Og det som er sikkert er at du kommer til å føle deg som er skikkelig jåledukke når du tar på sminke igjen etter avholdsperioden. :knegg: Jeg var rimelig sminkeløs i tre måneder på backpacking for en del år siden, og følte meg som et bombenedslag da jeg tre dager etter hjemkomst dro i bryllup fullt oppstæsjet.
Jeg har lyse vipper og bryn og har nok følt meg veldig "stirrende" eller evt trøtt uten sminke. Jeg har nok vent meg til det da. Relativt uproblematisk til og med.
Det hadde vært helt greit utenfor jobb (om man ikke skulle på noen fest/middag osv). Naboer, foreldre til barnas kamerater osv har stort sett sett meg usminket (type tidlig start på fotballcup osv). Men jobb, not so much. Jeg skulle også ha farget øyevipper og da hadde jeg overlevd, men ikke følt meg vel på jobb.
Det hadde ikke vært noe problem.
Jeg farger vipper (og innimellom bryn) permanent, men ikke oftere enn at det er helt borte før jeg kommer på at det kanskje er lurt å gjøre det igjen.
Det har ikke lenger noe å si for meg, jeg føler meg ikke naken eller utilpass om jeg ikke har farge på vippene, så jeg eier faktisk ikke mascara heller til "nødstilfeller" som en hudpleier mente var lurt å ha i hus.
Sminke bruker jeg altså ikke, og det lever jeg helt fint med.
Det hadde gått helt fint. Er ganske sikker på at alle jeg omgås med har sett meg uten sminke, og det er egentlig det siste som står på prioriteringslista over tidsbruken om morgenen så det hender titt og ofte at jeg ikke rekker å sminke meg. Tror nok også det er en vanesak for mange :nikker:
Hadde nok fått litt hetta selv. Men hadde forsøkt med permanentfarging, det hjelper litt på.
Extensions hadde jeg holdt meg unna, jeg fikk nemlig utslett og sår av limet på tapen man bruker under øynene for å holde vippene nede på plass. Det tok lang tid før det ble bra. :(
Det hadde vært veldig kjipt, jeg sminker meg alltid og hadde vel vurdert å gå i hi hvis jeg ikke hadde kunnet sminke meg på to uker. Jeg hadde helt klart farget vipper og bryn, problemet hadde likevel vært huden min, jeg er vant til sminkejukse meg til jevnere og finere hud.
Skrekk! Permanentfargede vipper og bryn hadde hjulpet litt, men jeg har fortsatt verdens korteste og retteste vipper. Og jeg liker resten av sminken min også, takk!
Jeg bruker stort sett bare lip gloss til daglig, til nød litt mascara, og ser uansett ut som en klovn om jeg prøver meg på ting som øyenskygge og eye liner.
Jeg var nesten to uker uten sminke da jeg laseropererte øynene. Det var kjipern og jeg følte meg "naken". Hadde heldigvis farget vippene i forkant. Jeg tror ingen andre enn meg la merke til at jeg gikk uten sminke.
Jeg hadde klart meg helt greit og kunne sikkert latt meg motivere av tanken på hvor fresh og våken jeg plutselig ville se ut når mascaraen kom på igjen etter en periode uten.
Kan godt gå uten mascara en dag i ny og ne. Jeg ser trøtt og nitrist ut da, men la gå.
Som om jeg skulle skrevet det selv!
Jeg syns det er båsskjedelig å sminke meg hver morgen, men skal jeg på jobb der jeg skal være representabel, så bør jeg sminke meg.Hvis ikke skremmer jeg kundene bort!
Helgene er derimot sminkefrie (om jeg ikke skal ut på noe stort).
Jeg skal klare meg helt fint, som regel går det i mascara og muligens litt mer øyensminke, evt mineralpudder. Jeg kan sikkert bruke mineralpudder, men det er litt vanskelig å unngå eksemet. Jeg har i desperate stunder når jeg skal være veldig synlig på jobb prøvd å sminke vekk det røde og tørre, men hjelpes, jeg har mye å lære før jeg får til slikt.
Det fascinerende er å se hvor mange muskler man har i ansiktet, det tørre gjør at huden rynker seg helt vanvittig når jeg myser. Man formelig ser hvordan alt under huden trekker seg sammen. Ikke noe jeg ønsker å vise frem over lengre tid, men morsomt å se når det først er slik.
Jeg laseropererte øynene mine for noen år siden, og måtte gå to uker uten øyensminke. Det føltes ganske kjipt, men jeg erfarte at man overlever helt greit.
Mine unger har sånne. De slekter ikke på mora si, for å si det sånn. Eldste er likevel fast bestemt på at mascara er en nødvendighet ved festlige anledninger. Ved alle anledninger, egentlig, men enn så lenge hører hun når jeg sier nei.
Jeg hadde klart meg fint, tror jeg. Det er ikke mer enn 4 år siden jeg begynte med sminke daglig. Før brukte jeg bare litt mascara av og til og lipgloss.
Hadde det vært på sommeren hvor huden min er på det fineste og brun,
hadde det vært enklere.
Men nå? -huff! :skremt:
Jeg bruker ikke mye, kun bbcream og mascara (+litt på bryn), men uten det føler jeg meg ikke vel.
Hoff, litt krise altså. Jeg trenger litt "maske" på jobb, har jeg fri går det fint uten. Men permanentfarge på vippene hadde hjulpet en del, men det går vel ikke hvis det er en infeksjon i øyet?
Jeg legger merke til at folk som vanligvis sier at de klarer seg helt fint uten sminke, er de som faktisk klarer seg helt fint uten sminke - fin hud, naturlig mørke vipper etc.
Om jeg hadde hatt en jevn og fin hud, hadde jeg også klart meg fint uten sminke. Men som det er, føler jeg meg riktig ille til mote uten litt hjelp av CC-krem eller mineralpudder.
Det er maskara jeg må være mest forsiktig med, men eksemet går rett under øyet, ikke innpå. Dermed kan jeg bruke litt kortison med forsiktighet, noe jeg ikke har tatt sjansen på før en legetime.
Jeg som var så høy i hatten...i dag skulle jeg en kjapp tur i butikken da jeg var på besøk hos mine foreldre, på stedet der jeg vokste opp. Akkurat da krysset jeg fingrene for å ikke møte noen kjente. En ting er her jeg bor, her er jeg rimelig avslappet. Men folk jeg ikke har sett på ti-tjue år, da har man ikke lyst til å se fullstendig utranglet og gammel ut. Men joda, selv om jeg kikket hardt i gulvet og krysset enda hardere, møtte jeg folk jeg ikke har sett siden ungdomsskolen. Herlig!
Sjiklig i-landsproblem, jeg vet, og veldig rart å se hvor avhengig jeg i noen settinger er av å føle meg vel.
Vel, jeg har grusom hud, men dermed må det også så mye sminke til å få den grei at jeg ikke gidder. Det kostet meg mye å slutte, men nå som jeg er vant til det er det en befrielse.
Men mørke vipper og bryn, det har jeg. Foretrekker likevel maskara, for mine vipper vokser i alle retninger, og er en blanding av asiatiske, rette vipper, og noen buede. Dog er de ganske lange, så de rette treffer brilleglassene, og de buede kiler meg under øyenbrynene. Med mindre jeg får dem til å møtes på halvveien med litt maskara. :knegg: Barna mine har arvet hver sine: eldste har bare rette vipper, og yngste har buede. :riktig: :knegg:
Ingen dør av det, men at absolutt alle klarer seg helt fint uten, vet du lite om. I den grad det ikke er snakk om liv og død er vi selvsagt i kategorien ilandsproblemer (og i den store sammenhengen, er nesten ikke noe et i hverdagen vår et reelt problem), men sminke trenger ikke bare bety forskjellen mellom "kjedelig" og "pen". For mange er det snakk om forskjellen mellom "utilpass" og "ok". Det handler ikke om glam eller rosabloggperfeksjon, for å si det sånn.
Hvorfor er man utilpass uten sminke da? Fordi man ikke føler seg pen nok? Hvorfor er det et evig tilbakevendende tema for kvinner at mye av verdien ligger i å ta seg så godt som mulig ut?
Jeg hadde greid meg helt fint i to uker uten sminke selv om jeg tror jeg ser bedre ut med. Men jeg har mørke bryn og vipper så forskjellen er ikke ekstremt stor.
Jeg sliter på å sette meg inn i at man er redd for å treffe folk man kjenner fordi man ikke har sminket seg. Jeg klarer ikke skjønne det. Tror dere virkelig folk er så opptatte av hvordan dere ser ut? Er dere så opptatte av andres utseende?
Jeg gidder ikke å gå i detalj angående meg selv, men du som er lege, Katta, har vel sett både eksemhud, hud med fødselsmerker og med kvisearr, f.eks? Da handler ikke litt foundation om å være så innmari opptatt av å være så innmari pen - det handler om å føle seg normal.
Jeg bruker ikke omtrent ikke sminke. Et par ganger i året hender det at jeg kliner på litt øyenskygge og maskara, men ellers ingenting.
Jeg forstår heller ikke de som ikke takler å bli sett uten sminke. Min svigerinne fortalte meg her om dagen at jeg er en av meget få som har sett henne uten sminke. Jeg tenker virkelig ikke noe over det om hun har sminket seg eller ei, men for henne er det veldig viktig.
Det er ikke alt man kan forstå og sette seg inn i, men man kan jo prøve å respektere at det faktisk er en stor greie for andre syns jeg.
Jeg ser hva du vil si og er enig i det. Jeg prøver samtidig å sette ord på at ikke alt som har med sminke å gjøre nødvendigvis dreier seg om perfeksjon. Det er langt fra å slenge på litt sminke på en rødfkekkete hud for å unngå negativ oppmerksomhet og det å polere på eget utseende i en evighet i jakten på det perfekte.
Ja, jeg er enig med deg i det altså og har ingen problemer med at folk foretrekker å dekke til det de opplever som skavanker. Jeg bare synes det er synd vi har såpass snevre grenser for hva som passerer som normalt, det er tross alt ganske normalt med litt kvisearr, blå ringer under øynene og uregelmessigheter i huden. Og det er synd at kvinner opplever snevrere grenser enn menn for hva som er greit i offentligheten.
Jeg synes for øvrig alle bør være sitt samfunnsansvar bevisst og tenke gjennom om det virkelig er nødvendig å komme med ekstremtoverflatiske utsagn som at man ikke kan gå på butikken uten å ha dekket over enhver imperfeksjon man kan finne på å ha i sitt naturlige ansikt. Det bidrar i høy grad til andres følelse av å bli påpresset et skjønnhetsideal.
"Hvis hun synes det er så ille å gå på butikken uten å sminke over eksemen, hva i alle dager tenker hun om meg som går på butikken uten å sminke bort de mørke ringene under øynene og kvisene?"
Det er VI som kan endre skjønnhetspresset. Det er VI som kan endre hvordan kvinner ser på seg selv. Vi kan ikke sitte og vente på at noen skal gjøre det for oss. Det er vi som må gi litt mer beng i å prøve å se ut som reklameplakater. Det er vi som må slutte å si tullete ting som gjør at andre tror at vi forventer at de skal ha plettfri makeup til enhver tid.
Jeg er litt der og. Jeg hadde klart meg uten rouge og foundation et par uker, selv om jeg ville ha savnet det. Men, ute mascara?? :skeptisk:
Da ser jeg seriøst syk ut. For jeg har helt lyse øyenvipper. Og går som regel kun uten hjemme. Men jeg hadde jo klart det.
Jeg synes ikke det er så ille, for det første satte jeg det på spissen, for det andre synes jeg det var litt morsomt å legge merke til hva jeg har vent meg til av mitt eget utseende og hva det gjorde å endre på det. Det var underlig, men ikke direkte ubehagelig.
Jeg har forøvrig hatt eksemet i to-tre måneder og går titt og ofte ut uten noe sminke overhodet. Forskjellen er at nå har jeg ikke valget, og humret litt over det.
Jeg er den første til å snakke varmt om å ha annet fokus enn eget (og andres) utseende. Jeg kan til og med bli ganske utålmodig av navlebeskuende rynkeklaging og klaging over noen kilo over idealvekt. Likevel har det til alle tider (og under alle omstendigheter) vært et element av fokus på utseende. Mennesker har en estetisk glede av å pynte seg og å pynte rundt seg. Det er ikke noe å bli skremt av, synes jeg. Tvert i mot kan det være en av flere nyanser ved livet man kan sette pris på.
Men de idealene vi er utsatt for nå, er hårreisende. Fotoshopidealet er tross alt splitter nytt. Ikke for det - vi har hatt hårreisende og direkte skadelige idealer før i tiden også, selvsagt.
Det er rett og slett snakk om å ikke måtte velge mellom sykt og skadelig utseendefokus og det totale fravær av utseendefokus. Jeg er ikke superopptatt av trender, men kan likevel sette pris på det estetiske aspektet ved både klesmote, interiør, farger og former - både når det gjelder meg selv og andre. Jeg kjønner ikke at det skal forarge å innrømme at man føler seg mer vel med litt sminke på. Jeg føler meg mer vel med klær i farger og snitt som kler meg også.
Jeg kan forstå hva du mener, på en annen side tenker jeg at det holdes på et helt overkommelig nivå om det ikke skal mer enn litt maskara og dekkstift til for at folk skal føle seg vel. Sånn i dag.
Jeg syns ikke heller det er så veldig skremmende at folk som har hatt litt makeup som den daglige rutinene i mange år, blir litt ukomfortable av å droppe sminken. Det er jo ikke akkurat snakk om voldsom drastisk utseendeendring for de fleste.
Hvis man blir skremt av å gå på butikken i dagslys uten sminke bør man ta seg en sminkefri måned for å venne seg til hvordan man egentlig ser ut igjen.
Og Zoë, jeg gjetter på at du ikke mente at den prikken skulle være grønn.
Skjønnhetsidealene og kroppshysteriet har tatt fullstendig makt over vestlige kvinner. Jeg griner av konsekvensene det har for den oppvoksende generasjonen. Fordi vi var mest opptatt av selvrealisering og å føle oss vakre, og feminisme er da egentlig litt kjedelig når man faktisk blir bedt om å følge prinsippene man preker, er det ikke?
Jeg er veldig enig med Maverick. Menn bruker ikke sminke og ingen kvinner trenger det mer enn menn, så dette er rent kulturelt.
Det er faktisk nokså teit å føle at man ikke kan gå ut uten. Ærlig talt, det er jo veldig trist. Og man ser ikke syk ut eller noe sånt. Man ser usminket ut, ikke noe annet.
Jeg sminker meg nokså ofte, og det er jo på grunn av sosialt press/normer at jeg gjør det, for om det hadde endret seg til at det ble sosialt stigmatiserende så hadde jeg jo "følt meg mer vel uten". Og det hadde alle dere andre også.
Jeg sminker jeg "aldri". Har mørke vipper, så ser ikke så altfor syk ut. Jeg får bare puffy eyes etter lite søvn (som forsvinner utover dagen), og ikke mørke ringer. Tror jeg da. Jeg studerer det ikke så nøye.
Men nå nærmer jeg meg førti (tenk det'a), og jeg skrattlo av meg selv her om dagen da jeg tenkte at jeg kanskje skulle brukt mascara daglig. For var ikke vippene litt korte og glisne? Men særlig at jeg gidder. Samme dag bestemte jeg meg for å slutte å nappe de få grå hårene jeg finner, og heller se om det blir sølvstriper eller grå striper.
Jeg er nok mer lat enn jeg er selvuhøytidlig. :nemlig:
Jeg bruker ikke annet enn Aco Cerat leppepomade uten noen form for farge. Skal jeg pynte meg, så tar jeg kanskje på mascara. Bryllup og ekstra fancy fester så legger jeg full make up. Befriende deilig å ikke være avhengig av sminke, men så har jeg heller ikke problemhud som trenger å dekkes til.
Jeg har flere venninner som ikke sminker seg, og det slår meg ikke at de burde gjørde det. Det er naturlig vakkert. Trist hvis noen føler de ikke kan gå uten sminke.
Jeg synes ikke det er så teit å føle at man ikke kan gå uten, men å tenke at man ikke kan det, det blir jo litt drøyt. Selvsagt kan man, ingen dør av å gå uten sminke, men det er ikke dermed sagt man føler seg vel om man gjør det.
Jeg føler egentlig at jeg ikke kan gå ut uten bh, men jeg vet jeg kan, så jeg gjør det likevel noen ganger. :knegg: :p
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.