Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I denne artikkelen hevdes det at det er foreldrenes klassetilhørighet og utdanningsnivå som bestemmer hvor tidlig man ønsker at barn skal starte i barnehagen.
Jeg har i grunnen aldri tenkt bevisst på slike koplinger før, men kan det være noe i det?
Jupp, eg svarte for ønsket. Snuppa fekk barnehage når ho var ett, poden fekk det ikkje :mumle: Men vi ønskte det :)
Artikkelen overraskar meg i grunn ikkje; ein har jo registrert ein klar tendens i venneflokken; og argumentasjonen kjenner eg igjen. Dog finst der mange unntak; har eit vennepar med høg utdanning og gode jobbar der dei begge har jobba halv stilling for å vere heime til dei små var over to år.
Eg har ofte lurt på om foreldre tilpassar argumentasjonen til kva dei sjølv ønsker. Altså: om ein har lyst å vere heime eit år til så seier ein at det er best for barnet. Og om ein ikkje kan vente med å komme seg i jobb igjen, så finn ein ut at barnehage er SÅ utviklande for barnet :knegg: I følge artikkelen kjem argumentasjonen først, og det kan jo hende. Hensynet til barnet er altså det viktige ;)
Eg har av og til lurt på om dei med høgare utdanning i ein del tilfeller har meir spennande jobbar som gjer at foreldra ivrar meir etter å komme seg tilbake i jobb :undrer: Det er mulig det er heilt feil. Det eg i alle fall veit er at der finst ein del mødre som heller vil vere heime med ungane nokre år fordi dei hatar jobben sin og ikkje har så store muligheter til å avansere eller skifte fordi dei manglar utdannelsen.
Jeg er oppvokst i arbeiderklasse og har ikke gått i barnehage. Mine akademikerbarn-venninner har gått i barnehagen...
NÅ defineres vi vel som middelklasse (Hvor går grensa på det da? - vi er iallefall begge høyere utdannet) og prinsen begynte i barnehage da han var 15 mnd. Nestemann begynner nok også i barnehage i samme alder (Eller litt seinere, av den grunn at det skal gå opp med barnehageåret)
Jeg må innrømme at det er ikke pga prinsen at han endte opp i barnehage i ung alder. Det er fordi jeg ikke likte godt å gå hjemme :sparke:. Jeg følte jeg ble så enfoldig i huet. Jeg mener jo at han har svært godt av å være i barnehage og, men kanskje jeg hadde ment at han burde være mere hjemme om jeg ikke hadde hatt en jobb jeg på død og liv ville gå tilbake til :gruble:
Det er sikkert en link, men tror kanskje at det kan være rettferdiggjøring av valg på begge sider...
hmm.. rart det der, eg trur eg kryssa av feil? Er eg arbeiderklasse? Vi har begge mastergrad / hovedfag frå universitet, eg har rimelig godt betalt jobb, men han har vore student heilt til nå og vi har levd på ei inntekt over mange år og hatt elendig økonomi. Det vil bedre seg drastisk nå når han kjem i jobb i høst og vi får to gode inntekter.
Har likevel aldri rekna meg som arbeiderklasse; vi kjem frå middelklasse-familar begge to.
ish.. jaja eg har vel kryssa av rett. Det er vel følelsen som betyr noko kanskje. Sidan det her her snakk om tilhørighet til grupper.
Jeg antar at jeg er middelklasse. Både mannen min og jeg er akademikere med ålreite jobber. Snuppa begynte da også i barnehage da hun var ett år. Vi vurderte aldri å være hjemme lenger. Både fordi vi er glade i jobbene våre og at hun så ut til å trives bedre sammen med andre barn enn bare oss (de siste månedene av permisjonen brukte vi en god del tid på åpen barnehage).
Men jeg er oppvokst i arbeiderklassen. Allikevel begynte jeg i barnehage da jeg var omtrentlig 4 måneder. Min tidligere "barnehageonkel" har i ettertid tatt doktorgrad i barnehagepedagogikk og mener at man frarøver barna noe ved å ikke sende (selv helt små) barn i barnehagen. Han er fremdeles en god venn av min far, så jeg har nok blitt litt farget av meningene hans.
:gruble: Jeg vet heller ikke helt hva slags klasse jeg skal putte oss inn i, men valgte at vi er arbeiderklasse, som sendte Poden i barnehage fra han var 1 år.
Jeg plasserte oss i middelklassen og skrev barnehagestart ved etårsalder. Nå begynte ikke Storebror i barnehage da, men det var ene og alene fordi vi ikke fikk plass. I stedet begynte han hos verdens søteste dagmamma.
Eg er tildels enig. Eg kan svært lite om barnepedagogikk, men eg veit litt om forhistorie :knegg: Ein seier ofte at det er så unaturlig å sende barn i barnehage, og at det naturlige, det opprinnelige er at dei er heime med foreldra. Dette er jo direkte feil. Det opprinnelige (naturlige?) er å vokse opp i eit stort hus med foreldre, besteforeldre, onklar og tanter, ein stor søskenflokk og diverse andre gjester og reisande som søker husly. Like ved er det nok ein storfamile med ørten menneske. Det har aldri vore sånn at mødre og fedre har vore heime med ungane. Dei var i jobb på åkrane eller i skogen på jakt, dei spant garn, melka kyr og jobba så snart dei var i stand til det etter fødsel. Der var alltid nokon som såg til ungane; gamle, sjuke, dei litt "enfoldige", eller eldre søsken.
Eg seier ikkje at det nødvendigvis er BEDRE å gå i barnehage, men eg seier at ein kan ikkje meine at det å vere heime med barna er meir naturlig og dermed meir riktig. Eg lurer på om ein feilaktig trur at det ein gjorde på 50-talet (mor heime med barn) er det ein har gjort sidan tidenes morgen.
Vet ikke helt hvilken klasse jeg kan sette oss i. Vi jobber i alle fall. ;)
Har ei som begynte i barnehagen når hun var nesten 3 år, ei som begynte når hun var litt over 2 år og en som begynner når han er 1 år. Lett blanding. :D
Ikke jeg heller. Mine foreldre er kontormennesker med videregående skole, og jeg var den første i slekta noensinne som satte mine bein på et universitet. Mannen og jeg har utdanning på hovedfagsnivå begge to, men bor i blokk i Groruddalen - i noe som vel opprinnelig var et arbeiderstrøk, i alle fall da mine besteforeldre flytta hit i 1958. Bestefar jobbet over 40 år på Akers mek.
Min bror og jeg gikk for øvrig ikke i barnehage. Jeg var hos dagmamma fra jeg var et halvt år. Mannen og jeg ville gjerne hatt Liv i barnehage fra hun er ett år, men det ønsker ikke bydelen vår. :mumle:
Middelklasse: Middelklasse refererer til mennesker som hverken befinner seg på toppen eller bunnen av et sosialt hierarki. Betegnelsen brukes idag ofte om personer som har en viss økonomisk uavhengighet og/eller en viss form for kulturell kapital, men ikke besitter større grad av sosial innflytelse eller makt i sine samfunn.
Overgangen mellom middelklasse og overklasse kan i noen grad være flytende. Ofte brukes i Norge begrepet «øvre middelklasse» om den sosiale stand som inkluderer f.eks. leger og jurister. Andre regner disse yrkesgruppene helt eller delvis til overklassen. I kontrast brukes begrepet lavere middelklasse og småborgerskap om yrkesgrupper som lærere, funksjonærer og visse grupper selvstendig næringsdrivende.
Klasseindelingen er noe Pierre Bourdieu (f. 1930) har blitt kjent for. Bourdieu er en fransk kultur- og utdanningsssosiolog. Bourdieu bruker spesielt begrepet "Klasse Habitus" - for å beskrive hvordan homologi i ytre livsbetingelser fører til ensartete holdninger, preferanser, smak og atferd. Nøkkelord her er: økonomisk kapital, kulturell kapital og sosial kapital - dominerende klasse, middelklasse og dominerte klasse.
Hentet fra «no.wikipedia.org/wiki/Middelklasse»
Arbeiderklassen brukes som betegnelse om den klassen i et kapitalistisk samfunn som lever av å selge sin egen arbeidskraft. Den blir regnet som den laveste klassen i et kapitalistisk samfunn, så sant man ikke regner det såkalte filleproletariatet (kriminelle, arbeidsløse osv) som en egen klasse.
Arbeiderklasse i ikke-marxstisk språkbruk
I vanlig dagligtale defineres arbeider dels som en i det store flertallet i samfunnet som ikke er bonde, butikkeier, bedriftseier e.l., men lever av lønnsarbeid.
I snevrere forstand blir det brukt om en som jobber i tradisjonell industri eller andre jobber prega av fysisk slit, en ordentlig arbeider, en sliter som har møkk på henda.
I ikke-marxistisk sosiologisk litteratur knyttes begrepene arbeider og arbeiderklasse til lav sosial status, og referer oftest til grupper som utfører manuelt fysisk lønnsarbeid og som har forholdsvis lav utdanning og inntekt.
Jeg liker å være i arbeiderklassen. Jeg får fortsette å være der siden han jeg bor med nå kun har fagbrev og er selvstendig næringsdrivende. At jeg har 8 år på skole etter vgs får bare være :D
Dette med klasser er vel litt ut i Norge nå? Selv om man prater om økte forskjeller.
Mine besteforeldre var arbeiderklasse, men mormor var egentlig fra en kjøpmannsfamilie/øvre middelklasse, mine foreldre er kanskje lavere middelklasse, men har nok stor tilhørighet til den gammeldagse betegnelsen arbeiderklasse pga oppveksten. Jeg og mannen jeg er litt usikker på. Han er akademiker og jeg er "funksjonær" med lav utdanning, kanskje middelklasse?
Min eldste begynte hos dagmamma som eneste barn da han var 11 mnd, begynte i barnehagen da han var 2,5 år. Min yngste begynte da hun var 16 mnd.
Jeg er lever av å selge min egen arbeidskraft og arbeider for lønn. Jeg er en nymotens håndtverker som jobber med hodet i stede for nevene. Jeg eier ikke noe av det jeg jobber med. Så slik sett er jeg vel en arbeider? Men så har jeg utdanning, god lønn og sitter på kontor.... Da er man kanskje en funksjonær?
Vi tilhører hhv øvre middelklasse (Dibmannen) og lavere middelklasse (jeg, som er lærer) iflg Wikipedias definisjon. Begge barn begyndte i barnehage/hos dagmamma så snart vores vanlige permisjonstid var utløpet: storebror var 7 måneder, minstemann 11 måneder.
Jeg mistrives sterkt med å gå hjemme i længere tid, jeg syntes barna kjedet seg, og så var det viktigt for minstemann at komme seg ut i et norsktalende miljø så fort som mulig, i og med at vi forventer at han skal gå i skole her og vi ikke taler norsk hjemme.
Vi bor i et område som sosialt sett er veldig "blandede bolsjer", og det er rigtigt at det er de med bedre jobb som har deres barn i barnehage/SFO. Jeg har også fått en del giftpiler fra naboer og foreldre til storebrors klassekammerater om, at de syntes synd på mine barn som ble "satt bort" i så tidlig en alder.
Jeg har også bemerket, at storebror fortrinsvis velger seg venner hvis foreldre har høyere utdanning og jobb. Dette skyldes sikkert delvis at det er disse barn som han var sammen med i SFO.
S begynte i barnehagen når hun var 1 år og 8 måneder. Hun var da nærmere 2 år, enn 1 år. Skal jeg da svare ved 2 årsalder?
Jeg har bachelorutdanning + noen studiepoeng over det (30).
Han jeg skal dele livet med er snart i øvre middelklasse, men han er jo ikke barnefaren. Hva svarer jeg mon tro?
Ja, det virker også som folk blander dette med yrke og materielle goder som et tegn på klassetilhørighet. For meg så er det et tegn på at den type klasseskille som vi prater om ikke passer inn i dagens samfunn. Ihvertfall når man betegner arbeiderklassen slik som det mentes før.
Lege-og juriststatusen har mer med god gammel status å gjøre, enn det at de tilhører en høyere klasse enn f.eks økonomer eller ingeniører.
Jeg har arbeiderklassebakgrunn, mannen middelklasse. Vi har utdannelse på bachelornivå fra høyskole / universistet begge to. Snuppa begynte i barnehage som ettåring, og det gjør nok lillegutt også om vi får plass. :)
I følge Magnus Marsdal er man middelklasse dersom man har høyere utdanning. Lønn har ikke så mye å si for definisjonen, der utdanning og kulturtilhørighet. Det finnes selvsagt noe intelligentsia som er uutdannet, men intellektuell. Marsdal er selv en sånn uutdannet, men belset, røver. Han har ingen utdanning etter videregående, men har lest mer sosiologi enn halvparten av dem som har tatt det.
Økonomer og leger er i akkurat samme klasse. Middelklassen.
Arbeiderklassen er dem som jobber i industri, verkstedarbeidere, kokker, servitører, stuepiker, renholdere, hjelpepleiere, dem som legger fisk på boks eller fileterer fisken, folk som jobber i butikk, lagerarbeidere, sjåfører, konduktører, flyvertinner, parkarbeidere, veiarbeidere, trikkeførere, gartnere, snekkere, murere, malere, mekanikere, osv. osv.
Jeg fniser litt hver gang jeg treffer folk som lurer på hvem denne arbeiderklassen er, og som tror at den ikke finnes. Hvem tror de rer opp senga når de er på hotell eller vasker på kontoret deres? Kan det være magi?
Hvis man ikke er fornøyd med Wikipedias fremstilling kan man selvfølgelig også bruke leksikonet Caplexs versjon:
arbeiderklassen, samfunnsklasse som omfatter hushold der hovedforsørgeren er arbeider eller lavere funksjonær. A. er det sosiale grunnlaget for arbeiderbevegelsen og en lang rekke politiske, sosiale og kulturelle organisasjoner. Fagbevegelsen er det største organisatoriske uttrykket for a. I marxistisk teori er a. hovedkraften i kampen for et sosialistisk samfunn.
Fniser litt jeg også. Men jeg tror alikevel at folk ikke definerer seg som arbeiderklasse på samme måte som før, det er en del som er forandret i både tankemåte og yrker. Det er mange flere funksjonærer nå enn på min bestefars tid. Jeg er heller ikke sikker på at flyvertinner og servitører vil klassifisere seg som arbeiderklasse. Yrkesbetegnelsene synes jeg også utrykker dette, det er ikke så mange lagerformenn og vaskekjerringer mer. Men nå er jeg mer inne på hvordan folk tenker enn hvordan sosiologer og andre definerer dette.
Jeg syns klassebegrepet er veldig ullent, og blander sammen både utdannelse, økonomi og om arbeidet kan defineres som kroppsarbeid. Hvis kokker tilhører arbeiderklassen, tror dere f.eks. Paul Bocuse og andre kjendiskokker definerer seg som arbeiderklasse?
Jeg har ikke høyere utdannelse, men har heller ikke en jobb som passer inn i lista til Mim. Det er helt sikkert mange snekkere og murere som er rikere enn meg. Jeg vet også om par der den ene har "arbeiderklassejobb" og den andre "middelklassejobb", men det er vel naturlig at de tilhører samme "klasse" siden de er et par og har felles økonomi og felles livsstil.
Så jeg vet igrunnen ikke hva jeg skal stemme. Utydeligheten kan vel igrunnen bare forsterkes når jeg sier at ungene begynte i barnehage da de var 2 år, 6 år (det var skolestart for 7-åringer, og han fikk ikke barnehageplass før siste året), 3 år, og sistemann var bare 10 måneder.
Klassetilhørigheten din er ullen, ja. :) Du er nok i Marsdals middelklasse, du har ikke kroppsarbeid, du jobber kreativt med kommunikasjon og sånn, og du tjener sånn passe.
Lønn er ikke en definisjonsfaktor i den moderne klassediskusjonen. Svært mange med lang utdanning tjener mindre enn håndverkerne. Feks tjener en nyansatt jurist i staten 296 000, mens en nyansatt snekker tjener omtrent det samme i et hvitt firma. Men de er ikke på samme plante, jutristen og snekkeren. De har veldig ulik arbeidsdag, for å si det mildt. Og de ønsker ulike ting, de har ganske sikkert hvert sitt kjønn, ulike verdier, ulike prioriteringer osv.
Det er kroppsarbeid vs ikke-kroppsarbeid og utdanning vs ikke-utdanning som utgjør det store skillet. (Selv om man selv kanskje ikke passer, eller kjenner noen som ikke passer, så skal man nok holde sin egen private statistikk utenfor det store statistiske bildet, tror jeg.)
Men jeg mener ikke bare min egen private statistikk eller meg selv jeg tenker på, jeg mener at begrepet er ullent generelt. De fleste i min familie har høyere utdannelse. Det at jeg ikke har det plasserer meg ikke i en annen klasse, ihvertfall opplever ikke jeg det. Så jeg syns hele klassebegrepet er litt, ja, ullent, og det er veldig mange som ikke så lett lar seg plassere.
Jeg ser heller ikke helt poenget i å tenke så veldig mye på hva slags "klassetilhørighet" folk har. Det er ihvertfall ikke båser jeg plasserer folk i.
Jeg synes det blir vanskelig å definere klassebegrep osv. Her har vi tatt et helt bevisst valg vedr. barnehagestart for ungene og de var alle omkring 3 år da de satte sine små føtter i en barnehage. Vi vrikket vår hverdag slik at vi fikk dette til fordi vi mente at dette var det beste for oss.
I motsetning til mange synes jeg klassebegrepet faktisk bare blir mer og mer relevant i det norske samfunnet. Folk ser ut til å ha et økende behov for å markere hvilke klasse de tilhører, vise at de ”vet bedre” eller at de har en eksklusiv smak og stil som ikke hører ”allmennheten” til. Dette vises på forskjellig måte gjennom livsstil, valg av hvor de reiser på ferie, i stor grad hva slags kosthold man har, interiør osv osv. Den enorme økningen i forbruk av luksusvarer, som f. eks design møbler her til lands er vel et godt bevis på dette.
Er ikke også hele "harry" fenomenet en klasse ting? Middelklassens forakt og latterliggjøring av dårlig smak? Hva med navnevalg? Hvem kaller barna sine Remi Andre og Kim Andre? (var det ikke disse eksemplene som ble brukt i en annen tråd? Det er i alle fall ikke ekteparet Ingeborg og Nils August på Frogner. Og hva med litteratur? Det står Toni Morrison, Naipaul, Coetzee osv i bokhyllen til en person eller det står billig krim fra Narvesen?
Selvfølgelig setter vi folk i bås også her til lands ettersom hva slags ”smak” forskjellige mennesker har og dette er jo i bunn og grunn en "klasse" ting ... om vi liker det eller ei!
[font=Arial][/font][font=Arial][/font]
Forøvrig definerer jeg klasse helt og holdent ut fra kulturell og sosial kapital. Økonomisk kapital er vel en ganske utgått måte å definere klasse på i vestlige land. Jeg synes forøvrig fotballspillere er et godt eksempel på at man kan være god for mange millioner uten nødvendigvis å ha noe særlig "god smak" å skryte på seg. Det beste eksemplet er vel King and Queen of Chavs David og Victoria Beckham eller f. eks norske fotballspillere som Gamst Pedersen som jeg nylig så kjørte rundt i en vulgær sportsbil med navnet på kjæresten sin inngravert på hjulkoppene (blinkende gull selvsagt!) :lol: [font=Arial][/font]
:fnis: De jutristene jeg har møtt har vært på "trodde jeg skulle bli skrankeadvokat, men ble byråkrat"-planten i hvertfall. :knegg:
Og nettopp der fikk FrP enda en stemme. Og enda en. Og enda en...Ikke at det er din skyld, men det er disse holdningene som har fått Ap til å rase i oppslutning og fått FrP til å vokse.
Ettersom vi fremdeles har en arbeiderklasse, som middeklassen blir litt :gjesp: til, så føler de seg ikke akkurat tatt på alvor, gjør de vel? Arbeiderpartiet er fullt av nettopp jurister og andre byråkrater fra øvre middelklasse, som ikke akkurat kan sies å representere en mekaniker eller en stuepike. Det blir ovenfra og ned, det blir arroganse og avstand mellomde styrte og de styrende, de blir sinne mot styringsapparatet (fremfor mot kapital, brød og sirkus).
Ikke siden rett etter krigen har færre med foreldre uten høyere utdanning, selv tatt høyere utdanning. Klassene sementeres. Forskjellene vokser. Jada, alle har tilgang til nogenlunde de samme materielle goder. Men det ER forskjell på folk. Og de forskjellene er ikke tilfeldige. De følger klasse. Kulturell og økonomisk kapital.
Jeg er fra en solid arbeiderklassefamilie (ja,ja - vi har en funksjonær blant forfedrene vi skammer oss litt over ; ), og i min kropp banker et sosialistisk hjerte!
Det jeg mener er at stor fokus på klasse er stigmatiserende. Og der er jeg nok ganske farget av min erfaring med det engelske samfunnet, der det finnes mye aggresjon og fientlighet mellom de ulike klassene, og der det for mange ligger en resignasjon og begrensninger i å tilhøre arbeiderklassen.
Jeg tror langt fra at klasseindeling er hensiktsmessig i mange sammenhenger. Har omgangsvenner som ser ned på arbeiderklassens manglende kulturelle kapital. Selv om deres akademiske ferdigheter er innenfor biologi, og de aldri har åpnet en skjønnlitetterær bok, og slett ikke er interessert i samfunn og politikk. Mine foreldre - som begge er "arbeiderklasse" har lest mer enn de fleste og er meget godt orientert om samfunnet rundt seg.
Det er dette jeg tenker på med mitt :gjesp:
Har ikke behov for å plassere andre i forhold til klasse.
Skjønner det er relevant for samfunnsforskere o.l.
Jeg har yrke i fattigkassa: hjelpepleier. Sambo er i militæret + er tømrer.
Hva er vi da. Barnehagestart ved 3 års alder her. Grunnen er at JEG ikke ønsker dem så tidlig i barnehagen.
Vel hvis du leser lenken så er jo du og din familie da helt 100% etter det resultatet NOVA undersøkelsen viste. Arbeiderklasse og med et helt klart valg basert på at du tror det er best for barna dine å ikke gå i bhagen før de er 3 år. Akkurat det undersøkelsen sier ;)
Jeg er enig med Lisa, jeg tror klassetilhørighet kommer til å bli viktigere og viktigere igjen. Jeg tror den mest røde sosialdemokratiske tiden er over. Jeg tror vi beveger oss mer og mer i retning av privatisering med tilhørende "eliteskoler", "elitesykehus" og "elitesykehjem". Jeg tror også at vi kommer til å få flere goder via arbeidsgiver; frynser som vaskehjelp, barnevakt, tilgang til psykolog og lege etc. Jeg tror også at vi holder på å skape en "ny" form (egentlig eldgammel) for klasse med au-pairer, vaskehjelper, gartnere etc.
Jeg antar vi tilhører middelklassen? Jeg har høyere utdannelse, men Nobus har ikke det. Lillemor begynte i barnhagen da hun var 2 år, men det var primært fordi hun ikke fikk plass før. Tok ut litt mer enn ordinær permisjon, men hun var hos dagmamma på deltidsplass fra hun var 15 mnd og frem til hun begynte i barnehagen. nobalille kommer til å begynne i barnehagen når han blir 15 mnd.
Jeg anser meg selv og gubben som medlemmer av arbeiderklassen.
Hvor vi egentlig hører hjemme er jeg ikke sikker på, men valgte å anse oss som arbeiderklasse mennesker, med unger som startet i barnehagen når de var 1,5 (de to eldste var det), minste derimot var 3 år.
:fnise: "røver" er en utrolig god beskrivelsen av han he he. Stakkars, det blir bare komisk når han sitter i debatter og er så jævla eplekjekk fordi "æ har ittje høyere utdanning" og nesten slår selv selv på brystet av stolthet - HENCE, jeg har "bevis" for at jeg er ekte arbeiderklasse :hehehe:
Dog, jeg liker kjekkasen og tror jeg tar med boka hans på feire. Har du lest den?
Tja, klassetilhørigheten er litt difus her, jeg leser jo at når jeg er ferdig med utdanningen kommer jeg til å høre inn under øvre middelklasse.
Nå er vi vel i middelklassen, lavere middelklasse kanskje.
Jeg holder på med utdanning, skal begynne på høyere utdanning. Og har ikke kroppsarbeid.
Og har en passe inntekt, når jeg er ferdig med den høyere utdannelsen kommer jeg til å tjene mye bedre.
Akkurat nå er vel forsåvidt all klasse satt på vent hos oss, nå er vi i en egen "sykehusklasse" eller noe i den duren. Med et barn med spesielle behov som trenger to øyne på seg 24/7 og derav en mor som har det som arbeidsdagen sin.
Ja, også glemte jeg nesten poenget.
Bhg. start ved 20 mnd. fordi legene "satt på meg" nærmest, ellers hadde jeg ventet et år til.
Ja, leste den nettopp og likte den godt. Men Marsdal er ikke mer arbeiderklasse enn Jens Stoltenberg. I tillegg har han ingeniørfar og kommer fra et hjem med bøker som står dobbelt i bokhyllen. Arbeiderklassen har pynteting i bokhyllene. Ikke det obligatoriske SUF-biblioteket anno 1975. :knegg:
Etter å ha lest gjennom tråden, så er vel familien vår blandet. Jeg såkalt lavere middelklasse (bedriftsøkonom) og mannen arbeiderklasse (ambulansesjåfør). Jaja, samme kan det være.
Det var veldig rart å klassifisere seg selv. Etter en spontan negativ reaksjon på hele klasseskillegreia, må jeg jo si at det er noe i det. Klasseskillet er tydeligere i dag enn på lenge. Jeg legger jo selv merke til slike forskjeller når det kommer til bolig, utdannelse, hvor man ferierer, hvordan man ferierer, hva man leser (om man leser i det hele tatt), hva man er opptatt av osv. Lønn henger noen ganger ikke sammen med klassen synes jeg. F.eks. folk i byggebransjen som virkelig har hatt det fett i det siste. En lærer i barneskolen er jo gjerne lavere lønnet enn en rørlegger med full avtalebok.
Men vi er nok i middelklassen. Akademikere begge to. Mine foreldre er også akademikere, men kom fra arbeiderklassehjem. De var litt pionerer da de valgte å reise til USA og ta doktorgrader begge to. Mannens foreldre er helt klart arbeiderklasse (fisker+hjemmeværende husmor med små bijobber i bhg og serveringssteder osv).
Hm... dette var en ganske tankevekkende tråd. Ikke ofte jeg tenker på klasseskille. Jeg er opptatt av folks prioriteringer, men setter dem ikke så ofte i bås på denne måten. Unntaket var da Larkollen Camping gikk på tv... da kjente jeg at det var en grunnleggende forskjell på camperne og meg. :knegg: (Og nå håper jeg at jeg ikke får en gjeng sure campingvogneiere på nakken...)
Jeg er enig i at klassetilhørigheten er tydeligere enn på lenge. Forskjellene øker. Det er urettferdig.
Jeg synes derimot IKKE at man skal ungå å snakke om det. For det demper nemlig ikke urettferdigheten å liste seg rundt begrepene. Blir den svarte mindre svart, damen mindre dame eller mekanikeren mindre mekaniker om vi lar være å snakke omdet? For alle kan vel væåre enige om at det er mange urettferdigheter som følger farge, kjønn, legning eller klasse?
Det som er det store problemet er at man har blitt enige om noen grunnleggende GALE ting i samfunnet vårt. Man er for eksempel blitt enige om at i Norge har alle mulighet til å ta videregående skole. Det er gratis og tilgjengelig. Men 1/3 faller ut av skolen. Er det da like muligheter for alle? Er det ikke forskjell på hvor mye støtte og hjelp, oppfordring og oppmuntring ungdommer får fra foreldrene sine?
Jeg tror noe av problemet er at vi har alle blitt lullet inn i den forestillingen om at i Norge er alle like, og at vi har like forutsetninger. Det har vi jo ikke. Men i motsetning til den gangen da man erkjente at det var forskjell på folk, og at det var FORSKJELLENE som skapte urettferdigheten, tror vi nå at det er folks egen feil om de ikke får til. Selvsagt er det folks egen feil noen ganger, men veldig ofte er det helt andre ting. Men når man skal (feilaktig) forutsette at alt er likt for alle, mekanikersønnen og professordatteren, så blir det et individuelt ansvar dersom amn ikke greier seg, og da er straffen dobbelt stor. Man skaper tapere. Sinte tapere. Som faller ut, ikke får brukt evnene sine, opplever verden som urettferdig, ikke aner hvor de skal rette sin kritikk, og stemmer FrP. Eller lar være å stemme.
Nei, den svarte blir ikke mindre svart om vi lar være å snakke om det ( om det skulle være et mål å bli mindre svart, eller så nødvendig å snakke mye om det). Men "den svarte" setter sikkert pris på å ikke bli stigmatisert som den "kriminelle svarte", den "konemishandlende svarte", den "uutdannede svarte. (poengterer at jeg ikke sier DU har sagt dette - det er et eksempel.)
Og mekanikeren blir ikke mindre mekaniker om vi lar være å snakke om det ( om han i det hel tatt skulle ha noe ønske om ikke å være mekaniker). Men mekanikeren setter sikkert pris på ikke å få tredd nedover hodet at han ikke leser bøker, har nips i hyllene og vaser rundt i grilldress på campingplassen om sommeren.
Man kan fint sette problemstillinger som omhandler rase, religion eller "klasse" på dagsordenen uten å slenge rundt seg med forsteinede og stigmatiserende holdninger i samme slengen.
Snakk i vei Mim.
Men med en viss ydmykhet og respekt i bakhodet og med en bevissthet om at menneskelig mangfold går langt utover den båsen andre synes de passer fint inn i.
Jeg ville sette fingeren på noe helt annet.
Det jeg er opptatt av, er at det følger at ansvar med det å omtale mennesker i grupper. Man skal ikke forringe enkelmennekers verdi til å bli en stigmatisert karikatur utfra plassering i bås.
Helt enig. Jeg mener ikke å stigmatisere noen, men kanskje heller bevisstgjøre, og oppfordre til å reise seg mot urettferdigheten. Man skal ikke la seg lure av dem som sier at det ikke er forskjeller, men heller bekjempe ulikehetene. Vår oppgave er å sørge for at dagens unger kan vokse opp med like muligheter, på tross av kanskje svært ulike forutsetninger.
Det blir som med kvinner, det. Alle vet jo at kvinner tjener 80% av hva menn tjener, feks. Alle vet at kvinner blir drept og mishandlet av folk de elsker eller har elsket. Vi må snakke om det. Finne ut hvorfor. Slåss mot det. Sørge for at våre døtre ikke får det slik.Lære våre sønner til å se de og slåss mot det.
Du sier at arbeiderklassen er dem som jobber i industri, verkstedarbeidere, kokker, servitører, stuepiker, renholdere, hjelpepleiere, dem som legger fisk på boks eller fileterer fisken, folk som jobber i butikk, lagerarbeidere, sjåfører, konduktører, flyvertinner, parkarbeidere, veiarbeidere, trikkeførere, gartnere, snekkere, murere, malere, mekanikere, osv. osv.
Hvis du ikke tuller så syns jeg du setter folk kraftig i bås og undervurderer veldig mange. Det fins folk som har bøker i hyllene selv om de ikke har høyere utdannelse.
Jeg er barnebarn av arbeiderklasse, barn av klassereisende, deretter middelklasseetablerte foreldre som var de første i sin familie til å ta høyere utdanning.
Selv fikk jeg barn mens jeg fullførte høyere utdanning, og hadde derfor behov for barnepass for Posøren fra han var ca 14 mnd.
Har mange bøker i hyllene våre vi. Og ikke svartmal snekkere. De jobber og står i, bygger digre og lekre hus til dere i overklassen. Tjener godt gjør dem også. Sjefen til sambo sto med en liging på 12 mill i fjor. Det er mye her på bøgda, og han var blant de 50 rikeste av oss vanlige dødelige i bøgda. :fnise:
En blir ikke arbeidsledig ved å være snekker, eller murer, eller rørlegger osv osv. :)
Jeg har en bror som er møbelsnekker, en bror som er tømrer og en som er bilmekaniker. :tøff: De er oppvokst i samme hjem som meg, der ingen av foreldrene våre har høyere utdanning. Slik ser det ut i nesten alle rom hjemme:
Psst, macy. Det er nok ikke mange fra overklassen her inne. Og ettersom vi bor i byen har vi ikke råd til hverken å kjøpe eller bygge hus, de aller fleste av oss.
I hjemkommunen min kunne jeg ha bygget hus eller kjøpt et par-tre gamle hus. Men ikke her i Oslo, gitt. Her er det skoeske og gjeldsslaveri. Til tross for eller på grunn av 6 år på universitetet alt ettersom.
Ja, syrlig som jeg er, så er jeg garantert i sitrusfamilien!
Jeg er, som mange, vanskelig å klassifisere. Bokhyllen lengre opp er temmelig typisk middelklasse, (forholdsvis lav økonomisk kapital, høy kulturell kapital) mens foreldrene mine er uten høyere utdanning. men de har delvis brutt med mønsteret i sin familie (68'er-opprør) der mange har høyere utdanning. Så det er doble mekanismer i min bakgrunn, som med mange andre. Jeg kommer fra en kommune der svært få ta utdanning, samtidig som den bokhyllen dere ser tilsier at man føler det naturlig og selvsagt å ta utdanning.
Vi går vel innunder middelklasse. Fikk barnehageplass fra ettårsalder, men ønsket fra 2.
Har høyere utdannelse. Ønsker å gå hjemme med barna, tror det er bra. Men tror OGSÅ at barnehage er bra for dem!
Overklassen er Røkke og co, ja. Gamle penger og nye penger, folk helt uten bekymringer og mer enn 20 mill i formue.
Jeg har hus på landet dersom jeg vil ha. Nesten gratis. 350 m2 fra 1801. En liten bagatell, da. det følger med foreldre, 16 kyr og 500 mål dyrket mark. Men jeg har ikke så mye å drive med på landet, dersom jeg ikke skal bli bonde. Jeg trives i byen. Og selv om jeg kan flytte til landet, er det ikke så lett for en radiograf (mannen) å finne noe å drive med når det ikke er sykehus i nærheten.
Vi er vel middelklasse, tenker jeg. Jeg jobbet i bokhandel før jeg gikk ut i permisjon, mamma var hjemmehjelp da hun jobbet og pappa er en tøysekopp, så jeg tilhører egentlig arbeiderklassen. Men jeg snek meg vel opp i middelklassen da jeg giftet meg med en bankmann med universitetsutdannelse og ble hjemmeværende bankfrue. Storesøster begynte i barnehage da hun var 18 måneder gammel, og det regner jeg med at lillesøster også kommer til. Så sant vi får plass når vi flytter hjem, riktignok.
Nå har mim bekreftet at jeg virkelig er arbeiderklasse (selv med mine x antall år med høyere utdanning). Jeg har ikke bokhyller i stua :eek:. JEg gjemmer faktisk bøkene mine i hyller i boden og jeg låner masse bøker på biblioteket. De siste åra har jeg lest svært lite annet enn fagstoff. Jeg kan skryte at jeg heller ikke har nips i hyllene da, jeg har jo ikke hyller :p.
Jeg har vanskelig for å forstå de som hevder at vi lever i et klasseløst samfunn. Jeg synes det er så tydelig i mange sammenhenger. Kanskje ikke nødvendigvis økonomisk, men for eksempel i forhold til viktige avgjørelser som tas i samfunnet, hvem som definerer hva som er "bra kultur" mv.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal plassere meg eller oss. Jeg har fire års høyskoleutdanning, mens mannen min er i ferd med å avslutte en høyere profesjonsutdanning. Sånn sett skulle min man trolig tilhøre middelklassen, mens jeg tilhører det lavere sjiktet av middelklassen.
Men vi kommer begge fra arbeiderklassefamilier, og dette preger oss sjølsagt. Jeg husker godt da dette gikk opp for meg på ungdomsskolen. Jeg forsto at vi hadde det "harry", med seksjon med glasskap i stua, bokhyller fylt med bøker av typen "historier fra virkeligheten", "klassisk musikk" i form av Rock Symphony og jubel for billig alkohol på utenlandsturer.
Så vidt jeg kan huske hadde jeg ikke behov for å definere meg bort fra arbeiderklassen eller skjule min klassetilhørighet, men samtidig begynte jeg gradvis å integrere de sosiale kodene fra mine venner. Ikke så jeg følte det anstrengende, men det kom naturlig.
Det har vel vært ganske likt for min mann også. Jeg tror vi har godt av å ha en noenlunde lik bakgrunn.
Men til saken:
Jeg får kanskje si at vi tilhører den lavere middelklasse. Lillemor begynte i barnehage da hun var tre år, men det kom av at barnehage passet dårlig med daværende jobb- og økonomiske situasjon.
Lilleknerten begynner forhåpentligvis i barnehage når han er ett år.
Enig, det er nok ikke et klasseløst samfunn vi lever i. Men jeg tror kanskje begrepene arbeiderklasse, middelklasse og overklasse er noe utdatert i forhold til Norge i dag. Skillet mellom arbeiderklasse og middelklasse er i beste fall diffust. Kanskje skillet går mellom de med og uten utdannelse?
Jo, jeg er enig i at det er diffust. Utdannelse er nok ofte en av faktorene som avgjør klassetilhørighet, men kanskje ikke det alene? Jeg kjenner for eksempel ganske mange med høyere universitetsutdanning som er blitt uføre tidlig i livet. De er fattige og opplever seg stigmatisert i samfunnet. Tilhører de da middelklassen?
Dessuten har noen tidligere i denne diskusjonen vært inne på at man kan bestitte en typisk middelklasse-stilling uten å ha høyere utdanning.
Det er noe med utdannelse og noe med økonomi, men mest av alt er det rart og vanskelig... Ikke sant : Ramler man fra middelklassen ned i arbeiderklassen fordi man blir ufør, selv om man aldri har hatt en "arbeiderjobb" i hele sitt liv"?
Min far hadde utdannelse, jobbet på kontor og var sjef, så vi var sikkert middelklassen. Jeg hadde et par venninner som hadde fedre som jobbet på fabrikk, så de var sikkert arbeiderklasse. (mødrene våre var hjemme eller hadde deltidsjobber på si, så de telte nok ikke). Vi bodde alle i et byggefelt med hus omtrent i samme størrelse, vi hadde omtrent de samme tingene, reiste omtrent på de samme feriene, vi tok etterhvert omtrent like lang utdannelse osv. Slik jeg ser der har vi så prikklik bakgrunn som det går an, men vi kommer altså fra hver vår klasse fordi fedrene våre hadde forskjellige jobber? Jeg greier ikke helt å identifisere meg med det jeg.
At noen er rikere enn rikest og andre er fattige, ja det vet jeg - men for oss røkla i mellom er det da nesten likt om man har den ene eller den andre jobben?
Ja, det er akkurat det man kan. I min jobb som designer kan man f.eks. godt komme langt uten høy utdannelse, hvis man er flink og i tillegg kanskje har flaks med jobber osv. Samme gjelder journalister, jeg kjenner journalister i høye stillinger som ikke har annet enn gymnaset.
I min familie har det forresten vært stappfulle bokhyller i flere generasjoner. Besteforeldrene mine var bønder. Er det egen klasse? ;)
Jo, det er innmari vanskelig! Men jeg tror vår klassebakgrunn kan påvirke oss mer enn vi først tror. Og da tenker jeg ikke nødvendigvis på størrelse på hus og hytte.
På videregående var jeg mye på besøk hos en nabo og kamerat. Begge hans foreldre var leger. De var beleste og kunnskapsrike. Min far er også kunnskapsrik, men hans kunnskap er på et helt annet felt. Han har mer enn tilstrekkelig allmennkunnskap og han kan mye om håndtverk. Han er kjempeflink og vi får mye hjelp av ham.
Men da jeg var på besøk hos min kamerat gikk det opp for meg hvor mye "gratis" han fikk i forhold til for eksempel skolearbeid. Rundt middagsbordet kunne familien diskutere bøkene han hadde særemne i. De nærmet seg stoffet på en spørrende, undrende måte. De kunne filosofere sammen med ham på en måte som styrket ham da han entret akademia. De hadde et akademisk språk, noe som gjorde at han kunne briljere med fremmedord jeg aldri hadde hørt før. Der er en av de forskjellene jeg tror skiller mellom særlig den øvre middelklasse og arbeiderklassen.
Jeg er vel arbeiderklasse, eller???Mannen er fagarbeider. Jeg er riktignok snart ferdig med Mastergraden, men fabrikkarbeider som jeg er (ved siden av studiene, men det har alikevel vært fulltidsjobben min i ti år. Før det jobbet jeg som pleierassistent), har jeg i det minste arbeiderklassebakgrunn. Flytter jeg meg over i middelklasse når jeg har femårig universitetsutdannelse, selv om jeg faktisk reduserer inntekten min ganske kraftig???
Bokhyllen min er en salig blanding med alt fra Shakespeare, Chaucer, faglitteratur innen grammatikk/lingvistikk og Historie til Virkelighetens Verden, Harry Potter, Lonely Planet- guider til utallige reisemål osv. Litt av hvert med andre ord.
Jeg satt senest i dag hos et vennepar med begge ben plantet godt i arbeiderklassen om man definerer ut ifra inntekt, bolig (både sted og type), utdanning både hos dem og foreldre.Han hadde lest bl.a. Paradise Lost og Paradise Regained av John Milton (verker jeg til tross for min universitetsutdanning innen engelsk kun har kommet igjennom utdrag av:sparke:) og hun har også en imponerende samling klassiske verker. Begge har en interesse og ikke minst kunnskaper om emner som kunst og kunsthistorie som langt overgår mine (jeg har temmelig begrensede kunnskaper her, altså) Jeg føler at arbeiderklassen og middelklassen på mange måter flyter inn i hverandre i Norge, og man heller kanskje kan snakke om lavere og høyere middelklasse.
Det der er ikke så lett å definere, i alle fall.
Klassetilhørighet er enklere i England:sparke: .
Mathias sin mamma er også middelklasse. Dere må ikke skryte på dere mer arbeiderklassecred enn dere har, jenter! :knegg:
Men det fine med oss som har tatt mer utdannning enn foreldrene våre, er at vi kanskje skjønner at det ikke er lett og at de som kommer etter oss bør få det lettere, ikke vanskeligere, dersom de har ønske om noe mer enn hva de tradisjonelle forventningene tilsier.
Høh. Så du ikke den biten med at jeg kun har hatt fabrikk - og pleierassistentjobber:blunke2: (ett unntak - lærer på vgs et vikariat i 4 mnd. i fjor vår, men jeg måtte altså runde 30 år før jeg fikk en jobb som krever utdannelse) :klynger meg til min arbeiderklasseidentitet:
Faktisk var jeg fabrikkarbeider uten fullført videregående når jeg fikk Mathias for fem år siden. Jeg er den første i min familie med høyskole/universitetsutdannelse.
Legger til at jeg også har sittet som tillitsvalgt i mange år - i "klubben" på arbeidsplassen, som er tilknyttet transportarbeiderforeningen:D .
Der ser du. Er ikke vi av arbeiderklassebakgrunn, så vet ikke jeg. Selv om vi kanskje er litt vanskeligere å sette i bås nå.
Helt seriøst ser jeg på det som en styrke å ha vært i kontakt med mange veldig ulike mennesker og miljøer. Jeg har lært mye av å ha jobbet "på gølvet" og har fortsatt et stort nettverk av venner med veldig ulik bakgrunn og klassetilhørighet.
He he føler dette har sklidd ut i forhold til spørsmålet, men for å gjøre bildet komplett begynnte ikke Mathias i barnehagen før han var 3 år. Dette var jo før jeg hadde fullført noen utdannelse, men det har nok mer med at vi ikke fikk plass før da å gjøre, altså.
Hannah, derimot, har fått plass fra i høst...
Både mannen og jeg kommer fra typiske middelklassehjem - foreldre med høyere akademisk utdannelse, men jeg er bybarn, han vokste opp på landet. Jeg var hos dagmamma og gikk i park frem til jeg begynte i barnehagen, han hadde hjemmeværende mor, og var "bare" litt i park frem til han begynte på skolen.
Vi kan vel typsik karakteriseres som øvre middelklasse (begge med høyere akademisk utdannelse og jobber som følger utdannelsen). Vi har ikke fått barnehageplass til Snupp (straks to år). Ellers hadde han begynt ved ettårsalderen. Nå blir det fortsatt dagmamma og park fra høsten av, noe jeg anser som en helt grei løsning frem til han fyller tre år. Det har aldri vært aktuelt for meg å gå hjemme lenger enn den "tilmålte" permisjonen, og jeg deler gledelig med far.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.