Lykken sa for 17år siden:

Jo. Psykisk og snikende ytre press gjør at man legger press på seg selv.

DM sa for 17år siden:

Jeg skjønner hvor du vil hen, men jeg tenkte gjennom det før jeg postet det, og jeg er rimelig sikker på at jeg ville handlet på samme måte og presset meg på samme måte uavhengig av hva andre sier og ikke sier. Hos meg kom presset andre veien, - alle ville jeg skulle slutte å amme. Uansett hva andre folk mente og ikke mente, så var det mitt valg, og mine følelser jeg måtte forholde meg til. Nå kan man jo selvsagt diskutere hvorfor jeg hadde så sterke følelser angående dette med amming og hva som påvirket meg, - og jeg går også ut i fra at det er det du vil frem til her, men det er ikke noe propaganda som har lagt føringer på meg, men min egen trang til å mestre alt og gi barna mine det aller beste. At det ikke er noen sunn innstilling å leve med kan jeg være den første til å innrømme. Men jeg legger ikke skylden på andre for å presse meg, for det klarer jeg helt fint selv.

Jeg har selvsagt forståelse for at mange kan føle seg veldig presset i en sårbar posisjon der de selvsagt ønsker å gjøre det beste også. Jeg snakker om meg. Jeg kan også se at mange kan la seg påvirke av fagfolks uttalelser og føle presset, men jeg tror det kan ha veldig mye med inkompetente hjelpere å gjøre også. (Og jeg ser absolutt minefeltet med dem som ikke klarer å amme, men selv om de føler det ille, så synes jeg ikke man skal undergrave fakta om amming for å unngå å såre dem som ikke fikk det til. Det er jo en grunn for at de ikke fikk det til.)

Irma sa for 17år siden:

Fordi du har opplevd det slik, så lager andre ammepresset selv? :confused: Jeg synes det er ugreit å stemple andre ut i fra egne erfaringer. Som jeg skrev det første innlegget mitt så har tydeligvis helsepersonell ganske forskjellig måte og håndtere dette på. Noen møter personale som mener at man skal forsøke til man "dauer", andre møter folk som kanskje raskt taler for MME.

Når vi først snakker om ammepress, synes jeg argumenter i debatter om MME/ammepress om at man kjempet og kjempet og kjempet - og fikk det til på et eller annet vis - er nettopp av typen som skaper ammepress. Jeg er selvsagt sår når det gjelder dette temaet, men i mine ører (i denne typen debatter) betyr det "du prøvde sannsynligvis ikke godt nok." Jeg har fått tilbakemeldinger på utsagnet mitt om man kanskje må ha mislyktes for virkelig å føle ammepresset. Men tilbakemeldingene går gjerne på "Jeg har også strevd!", jeg snakker ikke om de som strever og heldigvis får det til. Jeg snakker om de som har måttet slutte å amme.

Mams sa for 17år siden:

Det offentliggjøres stadig vekk raporter som viser at barn i NOrge er ganske langt nede på skalaen når det gjelder både lesing, matte osv. om vi samenligner oss med andre land.
Dette til tross for at vi her i Norge ligge på ammetoppen.
Vil det da si at alle barn som får MME drar gjennomsnittet så kraftig ned, eller er det bare elendige lærere.
Eller kan det være slik at barn som får morsmelk eller erstatning i bunn og grunn stiller ganske likt?

Skremmern sa for 17år siden:

Alt handler til syvende og sist om forventningene til en selv. Jeg har aldri gitt etter for hverken slanke- eller motepress. Har ikke opplevd det som et reelt press heller. Bare fordi tannpirkerne i bladene veier 0 gram, behøver ikke jeg å gjøre det.

Irma sa for 17år siden:

Som mor til en sønn som har fått flaske, må jeg si at det vrir seg i magen når jeg hører at det jobbes bevisst for uttrykket "flaskebarn". Jeg synes det er negativt ladet, og at ordlyden på sett og vis definerer hele barnet. Det "å flaske" synes jeg blir noe helt annet, det beskriver kun en handling. Jeg kan liksom ikke helt se behovet for å kategorisere barn etter hvilken måte de inntar ernæring på. Men meg om det. :) Kjempeflott at dere står på for å øke informasjonen rundt MME, synd at jeg ikke fikk med flaskepostens side den gang jeg hadde behov for den.

Mei sa for 17år siden:

Dette synes jeg er to viktige definisjoner og viktige forskjeller. Forøvrig har jeg tidligere skrevet noe om hvorfor foreldre opplever nederlag ved å gi flaske, og om dette ammepresset som i følge noen sitter i kvinnens eget hode. Jeg siterer;

Det er en forskjell mellom å kalle folk ammepoliti og å etterlyse mer informasjon om flaskemating. Dersom jeg hadde funnet den informasjonen jeg etterlyste og trengte da jeg begynte å flaskemate ville jeg kanskje ikke husket nederlagsfølelsen og ammepresset så godt som jeg gjør i dag. På grunn av at informasjonen ikke fantes, eller ikke var tilgjengelig for meg som mamma, føltes det som om jeg gjorde noe ulovlig da jeg sluttet å amme. Slik skal det ikke være!

Miss Norway sa for 17år siden:

Lykken sa for 17år siden:

Den er for lettvint. At du klarer å motstå ytre press betyr ikke at det ikke er svært så mange andre som ikke klarer det. Det handler om forventinger skapt av andre, ikke av seg selv.

Pebbles sa for 17år siden:

Det er jo helt fantastisk at du er fullstendig trygg i deg selv og opplever at alle ytre forventninger og krav preller av.

De fleste opplever at de på noen områder står helt støtt men at de på andre områder er mer usikre, og derfor lar seg påvirke.

Vi lever ikke isolert fra kultur og samfunn noen av oss.
Det er temmelig normalt å slites mellom egne og andres ønsker, og å ikke alltid være 100% sikker på at en selv tar det beste eller riktigste valget.

Å fullstendig avvise problematikken med krav eller forventninger fra samfunnet vi er en del av, opplever jeg som merkelig.

Klart ammingens fordeler skal belyses.
Men det betyr da ikke at de som står for informasjonen ikke må ta ansvar for å gjøre dette på en klok og hensiktsmessig måte.

Veronal sa for 17år siden:

Jeg er blant dem som har prøvd å amme og som har måttet slutte å prøve og amme og som har brutt sammen i gråt av spørsmål om jeg ammer (jeg klarte til slutt å svare uten å bryte sammen 1 måned etter at jeg måtte gi opp).

Jeg mener at jeg ikke ble ammepresset annet enn av meg selv. Jeg vet jo at MM er det beste hvis man kan velge, men da jeg ikke lenger hadde valget så fikk barnet MME som var det beste av hva som var tilgjengelig. Ble jeg ammepresset fordi informasjon om at MM var det beste var gjort offentlig tilgjengelig og at jeg var blitt overbevist om MMs fortreffelighet?

Ang. Nylander så har jeg ikke lest noe av henne annet enn et utdrag som ga meg stor trøst da jeg måtte gi opp ammeforsøk.

Ellers følte jeg ikke at jeg hadde problemer med å finne informasjon. Jeg har heller ikke problemer med betegnelsen flaskebarn like lite som jeg har problemer med brystbarn. Tvert i mot synes jeg det er en effektiv måte å si hhv. "barn som får flaske" og "barn som får bryst" når det er spedbarnsernæring det er snakk om.

Maz sa for 17år siden:

Jeg fikk da spørsmål jeg også, men jeg oppfattet spørsmål om amming som vennlig interesse. Jeg fortalte om problemene mine, og ble som oftest møtt med historier om egne problemer, eller sympati.

Jeg ble ekstremt skuffet og sippet vel litt når vi fant ut at det nok ikke gikk. Men min skuffelse var nok fra meg selv, ja også fordi kameler ikke smaker godt. Jeg fortalte nemlig bråkjekk moren min at det nok gikk greit trass hennes problemer fordi man viste bedre nå enn på 60 oh 70 tallet.

Elin sa for 17år siden:

Det er få setninger som provoserer meg mer omkring temaet amming enn nettopp denne setningen her, Nenne. Den sier ingenting om forutsetninger, den bare fastslår uten grundigere eller mer ettertenkte kommentarer, og uten unntak.

Brystmelk er det beste man kan tilby barnet DERSOM AMMING fungerer. Dersom ammingen IKKE fungerer kan amming tvert i mot nesten bli helsefarlig både for mor og barn, fordi det psykiske aspektet ved å tvinge seg selv til å amme selv om det ikke fungerer er undervurdert. Har en baby nytte av en mor som er psykisk og fysisk utslitt pga ammeslit? Nei. Trives en baby som ikke er mett og ikke sover fordi mor ikke får til ammingen eller fordi det ikke er melk nok i puppen? Nei.

.

Ekorn sa for 17år siden:

Nettopp. Med den gode ammeargumentasjonen er fallhøyden veldig stor når man ikke får det til av mange grunner. Holdningen til at "alle" kan amme er ganske hysterisk spør du meg. Jeg trengte veldig informasjon om hva som kunne gå galt, hvorfor det kan gå galt og hva man kan gjøre med det, både da jeg gikk gravid og i barselstiden.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg har ikkesærlig sans for Nylander. Hun er for lite empatisk og for "flink pike" for min smak når det gjelder dette. Ikke for å fornærme herværende leger, men legejenter er jo ofte veldig flinke selvpressende jenter som har levd hele sitt liv etter mottoet "det er bare å ta seg sammen, det er bare å ta seg sammen" :mantra: :gal:

I en verden der man kan oppnå alt og få til alt, bare man tar seg sammen, vil selvsagt hevde at alle har nok melk, alle kan amme. Men det er jo ikke så enkelt!

Jeg synes paradokset her ligger i et samfunnsmessig ønske om at 100% skal amme, mens man kutter ned på antall døgn på barsel for førstegangsfødende, ikke har skikkelig barsel- og ammeoppfølging, underbemanner sykehusene slik at få har tid til å gjøre omsorgsbiten av jobben.

Man forutsetter muligens at alle skal ha like muligheter til å amme. Og slik er det jo ikke. Dersom man har en mor som ikke ammet, eller en familie som ikke er ammepositiv eller ammekompetent, har man ikke like forutsetninger som dem som har det. Har man en mann som ikke tar ansvar for heimen, slik at man ikke selv kan konsentrere seg om baby, amming og søvn, så har man ikke like forutsetninger. I tillegg kommer alskens fysiske og psykiske årsaker, fra for smale melkeganger til seksuelle overgrep som kan gjøre det vanskelig.

Vi må altså ikke forutsette at alle har like muligheter, men vi må skape disse mulighetene, gjennom god rådgivning (også om MME) og mer oppfølging. Vi lever i et samfunn der mennesket er nærmest helt fjernet fra sine egne kroppsige funksjoner, det er jo mystisk at man skal tro at det bare er å knipse med fingrene , så begynner man å lytte til en kropp man er lært opp til å ikke høre på...?

Tilslutt: Presset sitter mellom ørene, ja. Men vi er alle en del av den politiske, kommersielle og mellommenneskelige samfunnsstrukturen. Vi lar oss alle påvirke, hvorfor går halvparten av Norge med Crocs? Er det individuelle avgjørelser? Hvorfor mener 90% av alle jenter jeg kjenner, uansett alder, at de burde gå ned 5 kilo eller mer? Er det en individuell holdning til egen kropp? Eller kommer den holdningen fra et sted? En moteindustri, kanskje? Som tjener mer penger, jo mer misfornøyd vi er, fordi vi kan kjøpe oss kunstig fornøydhet gjennom klær og sko og sminke.

Den som tror man lever avkuttet fra samfunnet, kan jo bare ta en titt her inne. Hva driver vi med? Skolerer hverandre i bæredingser, Odd Molly og økologisk mat....No man is an island.

Nenne sa for 17år siden:

Nei, jeg sier ikke at Mor Lille er en sten. Det var ingen superenkel sammenheng er, men jeg brukte mine egne opplevelser som eksempel.

Nå har jeg fått tre barn, hatt tre opphold på barsel og vært med i tre barselgrupper IRL i tillegg til barselgrupper på nett med de to yngste og ennå har jeg til gode å ha hørt om noen som har blitt presset til å amme hvis de ikke ønsker det eller får det til.

Mange forteller om at de føler et, slik jeg oppfatter det i hvert fall, diffust ammepress fra ett eller annet sted, men aldri har jeg hørt om konkrete episoder der helsepersonell har hengt over uvillige mødre og tvunget dem til å amme.

Når andre har beskrevet episoder der ammehjelpere eller helsepersonell har forsøkt å bidra har jeg hørt dette som oppmuntring til å fortsette. Hvis andre da har oppfattet det som press, mener jeg at jeg har mine ord i behold når jeg sier at presset sitter mellom ørene.

Du må gjerne bli provosert, det jeg sier blir ikke mindre sant av den grunn. Brystmelk er den beste ernæring et barn kan få. Det er derfor vi har melkebanker slik at for tidlig fødte skal få optimal næring i den første, kritiske tida.

At vi har adekvate alternativer for dem som ikke kan amme av en eller annen grunn er et gode vi i den rike delen av verden skal være veldig glade for. Jeg for min del er vokst opp uten brystmelk og er selvfølgelig NAN evig takknemlig for at jeg i det hele tatt overlevde. :)

polarjenta sa for 17år siden:

Jeg tror jeg slapp unna mye "press" ved bevisst å unngå å lese for mye om amming og hva ekspertene sa om temaet. Jeg leste hvordan man skulle amme og sånn informasjon, og ellers så snakka jeg med helsesøster som var veldig flink når det gjaldt dette. Så da jeg etter 2-3 mnd måtte supplere med flaske så føltes det ikke som noe nederlag, men noe som måtte gjøres for lilles skyld. Han fikk pupp sålenge han ville, men når han ikke ville mere så prøvde vi litt til og slutta når det bare var hyl og skrik når han ble lagt til puppen. Jeg har heller valgt å være stolt over at jeg ikke ga amminga helt opp når han var 2-3 mnd, men at jeg fortsatte selv om det ikke var så mye melk der.

Jeg tenkte som så at det var bedre at han fikk det som var og at litt var bedre enn ingenting og for oss fungerte det helt fint!!

Men at det finnes press både i den ene og den andre retningen er det jo ingen tvil om. Jeg fikk pes både fordi jeg amma og fordi jeg ga flaske, men ga klart beskjed om at hva jeg gjorde var mitt valg og ikke mine venninners valg.

Pebbles sa for 17år siden:

Åh - det var deilig å lese dette! Nå har jeg irritert meg helt siden i går ( jada, har ferie - lite å tenke på ; ) over at flere i denne tråden hevder at presset kun kommer "fra seg selv".
Som om press kun består i at noen holder en pistol mot hodet ditt og tvinger deg til å amme. Eller at helsesøster sier med harmdirrende stemme "Du MÅ amme! Hører du! Jeg PÅLEGGER deg å amme!".

Når presset "kommer fra seg selv" så må "selv" på ett eller annet tidspunkt ha bestemt seg at dette var viktig. Og denne beslutningen har ikke "selv" tatt i et vakum. Beslutningen er tatt med samfunnet vi er del av, det sosiale fellesskapet som bakteppe. Jeg vet nesten ikke om det er rørende- eller provoserende naivt å tro noe annet ...

Jeg er ikke et sivblad som vaier med vinden og følger alle trender som er. Jeg har ikke siden tenårene følt et behov for å ha en perfekt kropp.
Og jeg har heller aldri tenkt at jeg må leve 100% etter alt helsevesenet forteller meg. Jeg tenker selv og vurderer uttalelser eller holdninger fra andre før jeg forkaster- eller lever etter dem.

Når det gjelder amming, måtte jeg finne noen å stole på. Min mor fikk ikke til å amme ( under "man skal amme hver fjerde time regimet"). Så jeg leste Gro Nylanders bok som en bibel. Og det har jeg hatt stort utbytte av. For om jeg bare skulle hørt på min mor ( som veldig raskt ville at jeg skulle negynne med mme) hadde jeg gitt opp amming. Og jeg prøver så sjelden som mulig å gjøre meg til offer. Sånn sett er det ikke Gro Nylanders "skyld" at ammeperioden med eldstemann hadde en så fundamentalt negativ innvirkning på meg.
Men hun var i aller høyeste grad delaktig.
For jeg er takknemlig for at jeg var så opptatt av amming at jeg klarte å delamme eldstemann i 9 måneder og fullamme yngstemann.

MEN Nylanders bastante utsagn om at "alle har nok melk" var direkte årsak til at jeg lot min lille gutt være sulten i uksesvis før jeg begynte med mme. Det var ikke bra for han og det var katastrofalt for min psyke.
Uttalelsen "alle har nok melk" gjorde meg også skamfull, siden den ikke annerkjente min problematikk som reel. Skam er en særdeles negativ følelse.

Og om det er slik at Gro Nylanders måte å uttrykke seg på fører til en skamfølelse hos mange mødre, må hun faktisk ta ansvar for det.

Hun er ekspert. Hun uttaler seg med stor autoritet. Det følger det et enormt ansvar med. Kanskje er hun så fortapt i den gode sak at hun synes uttallige barselskvinners psykiske helse blir mindre viktig. Kanskje klarer hun ikke å være empatisk nok til å gjøre justeringer i måten budskapet presenteres på. Kanskje er hun ikke klar over omfanget av medaljens bakside.

Hun burde ta dette mer på alvor. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skulle gå an å kjempe for amming på en mindre rigid og mer nyansert måte.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Pebbles sa for 17år siden:

Hos meg også! ; )

Harriet Vane sa for 17år siden:

:elsker:

DM sa for 17år siden:

Altså, jeg er enig i alt dette med at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke. Men det er da milevidt fra å la seg påvirke og la seg / føle seg presset.

Når jeg fikk førstemann hadde jeg ingen venner med barn, jeg var minstemann i familien min, og hadde aldri vært borti barn, og hadde egentlig ikke snakket med noen om amming, og heller ikke lest noe særlig om det (annet enn kanskje en og annen notis i et blad som forteller at amming beskytter mor mot brystkreft, eller at morsmelk inneholder mors antistoffer som beskytter barnet). For meg var det et naturlig valg å skulle amme, - jeg hadde jo bryster, og det var godt for ungen.

Jeg var selvfølgelig mottakelig for fakta, og lot meg selvsagt påvirke av det i mitt standpunkt. Men jeg leste aldri noe mye om temaet, og jeg ble egentlig bare provosert over alle som mente (presset på for at) jeg skulle slutte, for jeg ville gjøre det som var anbefalt optimalt. Men det har ikke med press å gjøre. Det har med det å gjøre at min mage er trøblete den dag i dag, - og jeg fikk grøt når jeg var to måneder. Samt at hverken jeg eller mannen tåler melk. Jeg ville gjøre det naturlige, - til enhver pris, for å unngå at ungen kunne få samme problemer som meg.

Det er greit at vi lever i et samfunn og lar oss påvirke, men det er forskjell i grad fra å være uimottakelig for enkeltting, til å bli totalt hjernevasket og utsatt for press. I forskjellig grad på forskjellige temaer er vi mer eller mindre mottakelig på forskjellig nivå avhengig av hvor sikre/usikre vi er på området.

Skremmern sa for 17år siden:

:stolt:

Anuk sa for 17år siden:

Nei, nei, nei - hvis det er den typen press du snakker om, så har da heller ikke jeg opplevd press!

For min del ga avgjørelsen om å stoppe ammingen seg selv, og det var overhode ingen som presset og alle som visste hvorfor viste full forståelse.

Presset jeg snakker om - er det man leser i aviser og bøker, det er informasjonen man mottar på helsestasjonen, det er snakk mellom andre mødre, det er det diskusjoner på forum osv osv osv. Man møter hele tiden dette "det er best å amme", "vil du ikke det beste for barnet ditt", "alle kan amme", "alle får det til hvis man prøver nok".

Jeg plagers ikke mye av slikt, jeg er vel omtrent som Skremmeren vil jeg tro - det meste preller av, men dette presset kjente jeg veldig på. Og jeg tenker at kjente jeg det, så finnse det mange som har kjent MYE på det.

Jeg tror at saklig og god informasjon om flaske og MME feks fra helsestasjonen hadde hjulpet mye for å få bedre selvtillit på det å gi barnet sitt flaske. For slik det fortonte seg, så føltes det som om det å gi flaske var noe mindreværdig og noe man ikke burde.

Nenne sa for 17år siden:

Det har du helt rett i. Det burde være mye lettere å få frem denne informasjonen når det er behov for det. Noe av grunnen til at det er så vanskelig å få saklig og god hjelp er norsk lovgivning. Helsesøstrene får i prinsippet ikke lov til å fortelle om MME som en mulighet.

Pebbles sa for 17år siden:

Dette er jeg helt enig i.

Det jeg reagerer på er en holdning enkelte flagger i denne tråden som gir et inntrykk av den enkelte må bære alt ansvar for press fra samfunnet selv. Man burde rett og slett la omverdenen prelle av.
Det er en forenkling av et sammensatt bilde.

Det er klart at målet er å være så trygg i seg selv at en ikke gir etter for all slags press.
Men det ikke noe motsetning mellom dette på den ene siden og myndigheter og rådgiveres ansvar for måten de fronter en sak på på den andre siden.

Jeg synes selv f.eks at voksne kvinner flest burde komme dithen at de slutter å bekymre seg for at kroppen deres ikke er som en tenårings. Men det vil ikke si at jeg ikke på samme tid er opptatt av ukebladers ansvar for å fremme en sunn kroppsholdning.

Pebbles sa for 17år siden:

En annen ting mens jeg er i gang...

Det gjelder nyansene i ammedebatten.
Jeg gikk til samtaler hos helsesøster ukentlig i de første 7 ukene av eldstemannens liv. Han ble veid ( la på seg 100 g i uka ), jeg viste fram skjema om ammehyppighet og soverutiner (han ble ammet hver time hele dagen, og han sov ikke et sekund - bare om natten). Jeg fikk beskjed om at 11 timers søvn i døgnet er normalt for et spedbarn ( :skeptisk: ) og at 100 g i uka var akkurat så vidt tilstrekkelig, så jeg burde drøye mme.
Til slutt gikk det jo ikke lenger. Helsesøster sa at det nok var lurt å begynne med tillegg, for nå hadde jeg jo prøvd alt som var for å øke melkeproduksjonen. MEN jeg skulle være klar over at jeg ikke måtte tro det gikk å kombinere lenge! Nei, med en gang en baby fikk litt mme fra flaske, så ville den ikke gidde å drikke fra puppen lenger, og til slutt ble det bare flaske.

Jeg kombinerte fram til han fikk fast føde ( trengte kun én ekstra flaske om dagen) og ammet fram til han var 9 mnd.

Gikk helt fint, det.

Slike kategoriske holdninger synes jeg ikke noe om.
Hun visste jo hvor motivert jeg var. Om om man er motivert, går det helt fint å kombinere.

tink sa for 17år siden:

Det gjelder jo for mange da, men jeg er enig i at mange av helsevesenets fotsoldater kan holde litt for lenge på de samme leksene - uten å ta hensyn til det mennesket som faktisk sitter foran dem. Er fortsatt lei for at jeg fikk en laang tale om sunt kosthold fra jordmor på grunn av litt utskeielser en dag (og sukker i urinen). Din helsesøster burde helt klart sett hvor motivert du var, og fortsatt å gi råd i tråd med hva du ønsket.

Forøvrig synes jeg ikke Nylander er så dum. Positivt ammepress førte nok til at jeg beit tennene sammen og holdt ut de første ukene hjemme med lillemann. Helsesøster "ga" meg lov til å slutte, men presset ikke verken den ene eller andre veien - bare fortsatte å avtale nye timer ukentlig og annenhver dag. Det skulle vært flere som henne.

Kan jeg ellers få sende en :applaus: til mim og zöe?

Miss Norway sa for 17år siden:

:ja:

Bare så det er sagt: Amming er IKKE pensum på doktorskolen. Ikke mye ihvertfall. Jeg er nesten flau over at jeg satt som helsestasjonslege og gav råd i turnustiden*) sett i perspektiv av de ammeproblemene jeg selv opplevde noen år senere med førstemann. Og jeg søkte hjelp i mine lærebøker (der stod intet fornuftig som hjalp meg), så min erfarne fastlege (fikk doktor-råd jeg allerede hadde prøvd uten effekt) og så helsestasjonen (mer doktor/sykepleierråd, bare tull). På eget initativ sporet jeg opp en ammepoliklinikk (som jeg ikke visste eksisterte) som diagnostiserte og HJALP meg på noen minutter. Noen dager etter var jeg FRISK av det jeg i ettertid har oppdaget var en (ikke uvanlig) stafylokokkinfeksjon i/under brystvorten; en hestekur med antibiotika var det som måtte til.

Derfor er det så utrolig viktig med KOMPETENTE råd, og jeg synes det er så synd at ammepoliklinikker blir nedprioritert nå ved norske sykehus. For som Zoë skriver over her - et sted må man jo få hjelp, støtte og informasjon fra tross alt. Når man ikke får tilgang til dette på barsel, helsestasjon eller fastlege pga for dårlige ressurser og kunnskap så er ammepoliklinikkene gull verdt.

Å høre en ansatt der :hjerter: enkelt konkludere med "Nei, du er blant de par prosentene som ikke kan pumpe deg, det ser jeg tydelig!" Jeg trodde selvsagt alle kunne pumpe seg; det stod jo intet om det motsatte i mine bøker eller i bruksanvisningene på de etterhver 4(!) ulike pumpene jeg kjøpte... :gal:

*) Jeg har HELT sikkert anbefalt noen å "bare kjøre på med MME"...

Maverick sa for 17år siden:

Jeg slet hardt med ammingen, (2 hastesnittbarn), men opplevde mer å bli rådet til å gi flaske for ikke å slite meg ut, enn å amme. For ikke å snakke om når helsesøsteren virkelig ble fortvilet over at jeg nattammet SELV etter at de fikk tenner. Da måtte jeg i så fall pusse tennene etter hver amming, eller slutte å amme. :knegg:

Selv har jeg lest Nylanders bøker, og hadde ikke klart å amme uten de rådene jeg har lest der. Banna bein. Nå blir jeg ikke så fort personlig fornærmet over de tingene som kanskje strider imot min personlige oppfatning eller erfaring, men velger å heller ta de rådene som fungerer, og så innse at resten ikke hjelper for meg.

tink sa for 17år siden:

:highfive:

Ja, vi må jo lese graviditets/fødsel og barnebøker med den samme kritiske fornuften som vi bruker ellers?

Tenker litt på ei som var på sykehuset samtidig med meg. Vi fikk ofte de samme tilbakemeldingene fra sykepleierne på nyfødtintensiven - hun bare tolket dem helt annerledes enn meg. Hun ble fornærmet og såret, mens jeg kanskje har litt tykkere skall (eller kortere antenner - det får så være, tror jeg generelt er i bedre humør).

Anuk sa for 17år siden:

Joda, men tenk deg:

du skulle ta keisersnitt, og var interessert i å lese mer om det - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. Derimot insisterte man på at ALLE kan føde den naturlige veien hvis de bare vil.

du var interessert i å sette deg inn i hva som var mulig smertelindring under fødselen - det ble ikke nevnt med ett ord i bøkene. I stede for var det masse gode råd og oppmuntring til å føde uten smertelindring - for det er natrulig for kvinner å føde og ALLE kan føde naturlig hvis de bare vil og prøver nok.

Jeg har ikke lest noe av Gro Nylander, og hvis hun kun er "ammeguruen", så er det jo greit at det er råd og veiledning om amming som står i bøkene hennes. Men hvis det er hun som er informasjonskilden som brukes til alle nybakte mødre, så er det en annen greie - da bør informasjonen være mer nyansert.

Maverick sa for 17år siden:

Nå er ikke "min" type fødsel nevnt med et ord i noen bøker jeg har lest, men hva så? Jeg vet at kvinner er skapt for å føde, og jeg vet at det nok er det ultimate for mange å føde uten smertelindring, så da er det helt naturlig at det er fokusert på dette i de bøkene som er generelle om graviditet, fødsel og barsel. At det tilfeldigvis ikke funker for meg får så være, så er jeg heller glad for at det er et mindretall som opplever det, og at legene om ikke annet var oppdatert på det.

Det blir litt feil rekkefølge for meg å kritisere Nylanders bøker uten å ha lest de.

Søster sa for 17år siden:

Jeg tror at hvis alle førstegangsgravide leste "Mamma for første gang" før fødselen, ville ikke informasjonen på barsel virket så oppstykket og dum heller. Det er noe med å være forberedt på at det kan oppstå en del problemer, og vite om dem før du står midt oppi selv.

Gro Nylander tar jo for seg en haug av ammeproblemer i bøkene sine. Jeg tror de gav meg mer realistiske forventninger om barseltiden, og ble mer rustet til å takle uforutsette hindringer.

Filifjonka sa for 17år siden:

Omtrent sånn var det faktisk da jeg skulle føde for første gang. På svangerskapskurset skulle vi bare snakke om hyggelige fødsler og at hvis man pustet riktig så gjorde det ikke vondt - ikke noe om keisersnitt eller annet som kunne oppstå. Jeg trodde dette skulle gå riktig fint, men neida, det ble hastekeisersnitt og noe ganske annet enn det de snakket om på kurset.

Anuk sa for 17år siden:

Når jeg tenker meg om så har du helt sikkert rett i at dette gjelder mer enn amming! Det er mest snakk om "normalsituasjonene" (naturlig nok). Vi lulles liksom inn i en verden der alt skal gå problemfritt og etter læreboka. Det er jo ikke alltid slik da. Noen av oss skal være med å fylle opp de små tallene i statistikken også...

Pebbles sa for 17år siden:

For min del er det ikke noe enten eller når det gjelder Nylander.
Jeg hadde stort utbytte av bøkene hennes, jeg, som jeg skrev tidligere.

Men selv om hun er dyktig, engasjert og gir nyttig informasjon i bøkene sine, må det jo være lov å samtidig se svakheter ved hennes måte å informere på.

Harriet Vane sa for 17år siden:

btw; er det lov å skryte litt av den konstruktive måten sårbare tema som dette debatteres på her på FP? Jeg synes det er forbilledlig! På NM ville vel en tråd som dette gått bananas, blitt stengt og mange aldri vært på talefot mer. :blomst: jeg lærer så mye mer her på FP og er utrolig glad for at uenighet og ulike erfaringer håndteres så positivt!

My sa for 17år siden:

Hun hadde prøvd så smått å legge gutten til på egenhånd, og syntes da han fikk litt tak, selv om det ikke kom noe særlig med melk ut. Den hadde ikke kommet i gang enda. Senere kom en jordmor durende inn på rommet til henne, og uten å presentere seg, eller langt mindre spørre om det var greit, grep hun tak i gutten med den ene hånda og brystet til min venninne med den andre (min venninne var ikke det minste komfortabel med at en fremmed person bare uten videre tok tak i brystet hennes uten å spørre først om det var greit), og sa at "nå skal vi prøve å legge ham til". Han tok ikke tak med det samme, og jordmora sa, med et lite blikk på brystet hennes, at "dette kommer aldri i verden til å gå, ikke med de brystvortene der" (innovervendte). "Til nød med brystskjold". Så marsjerte hun ut igjen. Min venninne ønsket veldig å amme, så hun prøvde fortvilt litt til på egenhånd, men strevde. Ble usikker og anspent. Da kom en annen jordmor inn, kastet også et blikk på brystene hennes og hentet et brystskjold, med beskjed om at det kom til å være umulig uten. Med to ulike jordmødres uttalelser regnet hun med at de hadde rett, og mens hun prøvde med brystskjoldet kom ei tredje jordmor inn. Denne hadde (som den eneste) presentert seg først, også spurt om hvorfor hun brukte brystskjold. Min venninne sa at hun var blitt fortalt at brystvortene hennes ikke egnet seg. Denne jordmora kikket på brystene hennes og sa at det ikke var noe i veien med brystvortene hennes i det hele tatt, og hun spurte (faktisk) om det var greit at hun fikk prøve å legge ham til. Hun var rolig og forsiktig, og vips, så satt gutten fast. Min venninne fullammet i 6 mnd, og ammet totalt i ett år, uten problemer og uten noensinne å ta i et brystskjold igjen.

Min venninne, som ikke er norsk, men kommer fra ett av disse landene som er så velsignet befridd fra det norske "ammehysteriet" var sjokkert over hvor lite hun ble oppmuntret til å prøve å amme på barsel her. Hun sendte et klagebrev til sykehuset (dette var nemlig bare en i rekken av skandaler hun ble utsatt for på barsel, men det andre er ikke relatert direkte til amming), og ba om et møte med ledelsen, samt med den første jordmora som kom inn til henne. Den siste bare for å få gleden av å fortelle henne at hun hadde ammet uten problemer, til tross for det hun hadde fått høre, og advare henne om at hun ALDRI må si slik til en nybakt mor, for ei med litt mindre ben i nesa kan finne på å tro på henne når hun sier at det ikke kommer til å gå.

Da jeg selv slet med at jenta mi stod i en bue og nektet å ta brystet uten at jeg lå ned i et mørkt og stille rom, fra hun var 3-4 til ca 7 mnd, var det tydeligvis mye større problem for alle andre enn for meg at jeg måtte holde meg i nærheten av hjemme eller et annet sted hvor dette kunne oppfylles når det nærmet seg måltidene til jenta. De fleste skjønte ikke at jeg orket, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare sluttet å amme og ga flaske (som om hun ville ha det ... :rolleyes: ), eller rett og slett grøt (for da de hadde babyer begynte man da med grøt i tomånedersalderen må vite, og det ble da folk av de barna også :nemlig: ), i stedet. Så hvis jeg hadde valgt å slutte hadde jeg hatt full støtte, både av helsesøster og alle andre rundt meg. Veldig mange innlegg i denne diskusjonen viser at flere har opplevd press eller oppmuntring i retning av å gi opp amming.

Jeg tror nybakte mødre er så sårbare og vare at uansett hvordan det gjøres og hva som sies så vil man føle press i en eller annen retning. Hvis 99 personer sier at det er helt greit å gi MME, og 1 sier at det er tøys at man ikke får til og amme, man må bare prøve litt hardere, så er det den ene man husker.

Harriet Vane sa for 17år siden:

LilleMy: :tullerdunisse:

Jeg fikk også høre at brystvortene mine ikke var brukandes (ammet i 9 mnd!) og min mor har makne og har ammet i nesten ti år...HVordan kan de bare slenge ut av seg slike kommentarer? Og det der med å klå på folk man ikke kjenner uten å spørre først?

Gaia sa for 17år siden:

Jeg tror faktisk det er viktig å huske at helsepersonell bare er mennesker de også. Jeg opplevde ikke noe "ammepress" selv om jeg slet veldig med å få ammingen på plass, fordi jeg har fryktelig sart hud. Jeg antok at det kom til å bli smertefult å amme, hvilket viste seg å stemme. Men jeg hadde bestemt meg for at dette skulle jeg få til, mye fordi jeg ikke ble ammet og er allergiker, mens broren min som ble ammet ikke har noen allergier.

Jeg var (heldigvis) forberedt på at det ikke nødvendigvis ville bli enkelt, siden har en mor som slet med å amme meg, men som fikk det til med broren min, samt en tante som virkelig kan dette. (Både moren min og tante ble dessuten lært opp av mormoren min, som var en kyndig ammehjelper). Det som reddet meg var sannsynligvis at jeg hele tiden har hatt mer enn nok melk. Råmelken kom med en gang, så jeg slet bare med sårhet og en gutt som brukte meg som smokk.

På sykehuset opplevde jeg først en jordmor som "gjorde det etter boken". Hun hadde ikke slitt med ammingen selv, og insisterte på at jeg skulle ligge å amme (dette var på barsel). Da jeg kom over på sykehotellet var mye av skaden derfor skjedd (såre, blødende brystvorter). Men der traff jeg heldigvis en jordmor som i mye større grad så "helheten". Hun var en god veileder, hjalp meg til å lære meg sittende amming først (fordi det er enklere), og sa klart i fra at det ikke var noe nederlag å ikke amme hvis man følte at det bare ble feil, men at som oftest ville det gå seg til i løpet av barseltiden hvis man bare tok det med ro, bet tenna sammen og gjorde så godt man kunne. Jeg følte faktisk dette som en støtte, og ikke som et press.

Skremmern sa for 17år siden:

Norske ammehysteriet? Alvorlig talt, hvor uopplyst er det mulig å være?

Murvil sa for 17år siden:

Jeg har ikke klart å amme i begynnelsen uten skjold, og det var det som gjorde at vesla la seg rolig til og ikke klikket i vinkel fordi hun mistet taket hele tiden da hun var nyfødt. Vi prøvde de 2 første dagene uten, så begynte sulten for alvor å melde seg og jeg hadde bestemt meg på forhånd om at hvis problemene jeg hadde med storebror begynte å vise seg hos vesla, skulle skjoldet fram. Da roet jenta seg, hun søg godt og melka flommet etterhvert. Vi sluttet med skjoldet en eller annen gang mellom 2 og 3 mnd.

På hver bidige kontroll på helsestasjonen ble jeg spurt om jeg fortsatt ammet, og helt til jeg dessverre måtte si at vesla ikke ville ha mer, var helsesøster veldig positiv til hvordan jeg valgte å gjøre ting. På første kontrollen etter ammeslutt var også lege med, og helsesøster sørget for høyt å tydelig å si til legen at:" hun ammer ikke lenger da, men det gjør jo ingenting. Hun gir jo nan." :himle:
Hva er vitsen? Det er tungt nok i seg selv at ammingen tar slutt før man ønsker, og når helsesøster poengterer så til de grader at ammingen er et avsluttet kapittel, stikker det langt inni hjerterota. Akkurat som om man i det øyeblikket man slutter å amme blir en annenrangsmamma. Det er faktisk slik det føles.

lil'c sa for 17år siden:

Jeg følte rett og slett for å ta fram denne jeg.
Veldig bra skrevet Mim! :highfive:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Helt enig. Jeg synes egentlig hysteriet går ganske mye den andre veien også, så fort en person ikke får til ammingen er det nesten som om morsmelk er styggedom. Hvorfor tar folk dette så vanvittig personlig? Jeg kunne heller ikke amme, og det er noe av det mest såre jeg har vært borti, jeg ble helt knust! Men jeg hisser meg da ikke opp over at amming blir "glorifisert" og betraktet som det beste for barnet? Morsmelk ER jo den beste næringen for barnet, er det virkelig så vanskelig og forstå?

tink sa for 17år siden:

Jeg forholdt meg heller ikke til noe annet enn normalsituasjonen før lille T plutselig kom til verden i uke 32. Prematurt barn, det skulle jo ikke jeg ha. Jeg var jo frisk og rask. Keisersnitt skulle jeg ihvertfall ikke ta, jeg skulle føde på den naturlige måten - men det går jo ikke alltid slik man har tenkt.

Vi var faktisk på et tidlig svangerskapskurs, så jeg husker vagt at de snakket om alternativer, ting som kunne oppstå (uten å lage skremmebilder). Men alt om sugekopp og tang, og keisersnitt gikk meg rett og slett hus forbi. Jeg orket ikke å forholde meg til det før jeg stod midt oppi det.

Og sånn er det gjerne med amming også, selv om en del rundt oss opplyser om at det ikke alltid går på skinner så er det et sjokk den dagen det faktisk gjelder oss selv.

(vi skal jo ikke bli ranet eller voldtatt heller)

Skremmern sa for 17år siden:

Jepp, her sier du det! Norge har et av verdens beste helsevesen, vi aner faktisk ikke hvor priviligerte vi er, da er vi er altfor opptatte med å klage og syte. Lille*My sier sannheten her, tror jeg. Vi er eksperter i å henge oss opp i det negative, og hvis vi blander det med skyhøye forventninger til oss selv, har vi det såkalte "ammepresset". Dårlig miks. Selvfølgelig er det ønskelig å amme, noe det sannsynligvis ikke hadde vært hadde det ikke vært for et opplyst HelseNorge proppfull av informasjon og tilrettelegging.

Med dette kommer baksiden. De som ikke kan amme, hva med de? Vel, da funker det kanskje å snakke litt trash om ammingen, kalle det hysteri og på den måten få de som ammer litt ned på jorda ( :rolleyes: ), samt legge en demper på all denne informasjonen som er i omløp. Jordmødrene og barselpleierne har verdens vanskeligste jobb der de tipper rundt på tåhev for å unngå alle de lange tærene. Jeg likte jordmødrene som var litt guts i, som ikke kom med frokost til meg, men som ba meg løfte på rumpa og hente mat selv. Andre liker de som dikkedarier og før noe annet, må unnskylde for at de er til. Nei, det kan ikke være lett å vite hva enkelte reagerer på. Gud forby at jordmødrene skal være menneskelige, med hver sin personlighet ...

En venninne fortalte meg hvordan det var å føde barn i USA (Husker ikke nøyaktig hvor). Greit nok det, ungen kommer ut, men det eksisterte ingen form for ammehjelp. Flaskene lå på rommene, som et reellt valg overfor den nybakte moren. Skamme seg, helsevesenet, som ikke "pusher" på med det beste for både liten og stor. Riktignok skal man kunne behandle mennesker med respekt, men de har også en jobb å gjøre, en viktig sådan.

Anuk sa for 17år siden:

Enig!

Jeg tror jammen jeg har blitt litt klokere av denne tråden. Det er fint å få ting belyst fra flere kanter. Mange flotte og kloke folk her gitt!

Dixie Diner sa for 17år siden:

Halleluja! Jeg blir irritert av mas om ammepress. Jeg tror rett og slett folk bare er veldig hårsåre og tar alt personlig. Med noen unntak, selvsagt.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg har fått de samme rådene og har absolutt ingen tiltro til kunnskaper om amming i det norske helsevesenet.

Skremmern sa for 17år siden:

Det er noe forbannet galt med jærnene til dere som innbiller dere at helsestasjonen direkte eller indirekte sier at man skal sulte ungene.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg synes egentlig dette er fullstendig uinteressant. Mener du/dere at pga. dette så er ikke morsmelk bedre og mer naturlig for ungene enn "kunstig fremstilt" morsmelkerstatning? Jeg trodde virkelig ingen tvilte på at morsmelk er den beste næringen et barn kan få i seg. Morsmelk ER bedre enn erstatning. Det er ikke dermed sagt at barn som ikke får morsmelk vokser opp som dumme og sykelige, selvsagt ikke! Men å si at "mitt barn ble flasket opp på mme og lever i beste velgående" blir for dumt. Min mor vokste opp på kumelk og sukker, i en tåke av tobakk, men hun lever da i beste velgående fordet. Teit sammenligning, men dere skjønner hva jeg mener.

Sitron sa for 17år siden:

Egentlig ikke. Når man får beskjed om at det er helt normalt at barnet blir så tynt at ribbeina vises, at det er helt normalt at man ammer 20 av døgnets 24 timer, at det er helt normalt at en baby på 3 mnd bruker en time på 100 ml gitt på flaske, at det er helt normalt at de skriker av sult selv etter å ha blitt ammet lenge, at det å ha et så stramt tungebånd at tungen krøller seg oppover og er hjerteformet ikke skal ha noe å si på ammingen, da velger jeg å påstå at helsearbeiderne er inkompetente på sitt område, det gjelder både leger, helsesøstre, og jordmødre som jeg var i kontakt med. Men så forventer jeg ikke at du skal forstå at det faktisk finnes inkompetente mennesker i helsevesenet med slike tåpelige utspill som det der.

Mams sa for 17år siden:

Nå regner jeg med at du mener hjernen...
Men når de på helsestasjonen sier at jeg ikke trenger å gi tillegg, skal bare amme oftere så er det indirekte sult ungen si de sier.
Når de har fått beskjed om at ungen får "servert" puppen så fort han våkner og at han suger litt og så ikke vil ha mere.
Det i tillegg til at ungen ved 3 mnd alder veier 200 g mer en ved fødselen, og de vet at samme barn har veid 600 g mer en det han gjorde.
(han veide ca 5 kg vd 6 uker, og 4,4 kg når han var 3 mnd)

At jeg ikke hørt på de er da en annen side av saken, for jeg gjorde stikk motsatt av hva de sa og gav han tillegg.
Et tillegg de mente han ikke behøvde.

Så du kan si hva du vil, men det var ikke inbilling.
Det var nok ikke i deres mening at rådet skulle frematå som at jeg skulle sulte barnet mitt, det er jeg enig i.
Men rådene de gav ville ført til at ungen min ville sulte.
(eller fortsette å sulte er vel sannheten)

Mams sa for 17år siden:

Selvsagt er morsmelk bedre i den sammenheng at det er mere naturlig.
Det jeg ville fram til var at man stadig vekk leser om at bar som ammes blir smartere, mindre syke osv osv.
Det har ingen ting med å leve i beste velgående å gjøre, men at slike oppslag gjør at presset skapes i hodet til mødre, spesielt de som sliter med amminga.

Med de 2 første ammet jeg uten problemer, og merket at slike oppslag hadde annen påvrknig på meg, en når jeg sleit.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg synes det er knallbra at det snakkes høyt om hvor bra amming er for barna, at oppslag på oppslag dukker opp hele tiden. At man da føler seg presset og tar ting personlig, er jo ens eget problem. Jeg kunne som sagt ikke amme selv, men det kunne aldri falt meg inn å bagatellisere verdien av morsmelk fordet. Man må slutte å være så hårsår og heller sette pris på at vi lever i et land der amming blir satt i fokus.

Sitron sa for 17år siden:

Poenget er at slike fanatikere som Nylander ikke bare setter det i fokus, de opphøyer det til noe guddommelig og det er det som skaper hårsårheten. Har du sett ammevideoen hennes? Jeg tror de som laget melkesjokoladereklamen, Et lite stykke Norge, ble inspirert av den.

Bergensis sa for 17år siden:

Eg hadde fryktelig dårlig ammeerfaring sist. Orkar ikkje gå inn på heile prosessen, men det var fryktelig mykje tårer, blod, snørr, sveitte og oppkast.
I møte med helsevesenet da Knirkaren var omlag 3 veker, fekk eg litt bakoversveis. Dei einaste som møtte meg med empati og forståelse i den totalt fastlåste og fortvilte situasjonen, var ei helsesøster frå Finland og ein gynekolog frå Færøyane. Alle dei andre (norske) eg traff opplevde eg som arrogante og lite empatiske. Eine legen presterte å legge armane i kors og spørje om eg ikkje ville det beste for barnet mitt. Da hadde eg 40 i feber, kasta opp for kvar amming, ein CRP på 350. Eg var dønn sliten og veldig sjuk. Den kommentaren sendte meg rett i krampegråt.

Etter ei veke med intravanøs antibiotika og hjelp til ammeteknikk, meistra me ammingen sånn passe. Men det vart aldri noko kos. Verken eg eller Knirkaren vart komfortable med ammingen, og det var ein lettelse for oss begge da ho puppe-streika ved 6 mnd.

Mange kommenterer kor flink eg var som holdt ut amminga i 6 mnd. Eg synes slett ikkje eg var flink. Eg var sta og dum!

Eg var naturleg nok svært spent på korleis amminga skulle gå denne gongen. Med kyndig og tett veiledning fekk me det til. Eg har ein hudsjukdom som gjer amming vanskeleg, og ingen av legane på hudavdelinga trudde det ville la seg gjere. Eg er svært takknemmelig for at det fungerer både for mor og barn.

Skilnaden på no og forrige gang låg i oppfølginga. Eg fekk såkalla hekte-hjelp frå første stund. Når det sto på som verst, fekk eg varme omslag, varm omsorg, moralsk støtte og akupunktur. Eg var av ymse årsakar ei heil veke på barsel, og det trengte me.

Eg stiller meg kritisk til dette med antal liggedøgn etter fødsel. Det er særlig to årsakar til dette:

1. amming - dei fleste vil ikkje oppleve vanskar med amminga før det har gått eit par dagar. Mange opplever at vanskane toppar seg når melka kjem for fult 2. eller 3. dagen.

2. barseltårer - ikkje alle opplever denne stormen av følelsar, men for dei som gjer det, kan det virke både skremmande og uoverkommeleg. Ikkje berre for den som blir ramma, også for dei som står rundt. Da kan det vere godt å ha kyndige folk rundt seg.

Sitron sa for 17år siden:

Og for å nevne helsevesen og antibiotika som Bergensis er inne på. Jeg ble lagt inn med crp på 600 og pumpet full i antibiotika. Jeg spurte flere om jeg kunne pumpe og levere bort til barneklinikken, der Iben lå syk. Alle sa at jeg måtte kaste melken. Jeg hadde lite melk, pumpet og kastet. For alle sa, både leger og sykesøstre, at melken var ubrukelig. Helt til verdens beste lege kom og kjeftet dem huden full for at de hadde kastet verdifull melk, det var ingenting i veien for å bruken den. Enda et minuspoeng til helsevesenet.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Helt enig. Å være 1-2 døgn på barsel er for kort! I hvertfall for en førstegangsfødende!

Pebbles sa for 17år siden:

Alle vet at morsmelk er det beste for barnet. Det er jo nettopp derfor mange av oss sliter oss igjennom trøblete ammeperioder.
Og nettopp derfor man tar det personlig.
Det handler i aller høyeste grad om følelser dette her. Det er klart at det er lov å kjenne på riktig så såre følelser når man sliter med å gi barnet sitt den beste næringen de første månedene.
Dette har du kjent på selv også, sier du.

Jeg synes heller ikke at det er problematisk at vi blir fortalt at å amme er det aller beste for barnet. Jeg synes det er flott. For som jeg har skrevet tidligere, har dette hjulpet meg gjennom begge ammeperiodene.

Jeg synes det er et poeng å ha langt framme i bevisstheten at andre kan reagere annerledes enn en selv, og faktisk ta høyde for at en annens måte å reagere på ikke nødvendigvis er latterlig eller rar selv om det ikke ligner på ens egne reaksjonsmønstre.

For å oppsummere mitt synspunkt igjen: Flott at Gro nylander er ammeforkjemper. Hun har en stor del av fortjenesten for at jeg til sammen har ammet i 23 måneder.
Ikke så flott at hun er ensidig og en smule uempatisk i sin måte å formidle budskapet.
Å si bastant " alle kan amme" og "alle har nok melk", er ikke bare uriktig - det er også et PRESS. Et veldig press.
Og det kan føles temmelig stigmatiserende for mødre som jobbet som et uvær med ammingen uten å få det til.

Det er klart det er ammepress i Norge.
Det har en positiv side. Og en negativ side.
Og man kan godt legge seg i selen for å gjøre noe med den negative siden.

Jeg er forholdsvis lite opptatt av å klage og syte.
Det er ikke noe motsetning mellom å være uendelig takknemlig for å bo i et land med et godt helsevesen og å samtidig kunne gi uttrykk for mangler ved det samme helsevesenet.

Det er lite i livet som er svart/hvitt.

Jeg tror ikke mødre som ikke kan amme har så onde hensikter som du har valgt å fremstille det som, Skremmern.
Jeg tror vel igrunnen de har et ønske om å selv bli møtt med respekt og forståelse samt kyndig veiledning.
Ønsket om å "trashe" de ammende mødrene og å "får de ned på jorda" er vel mindre viktig, vil jeg tro.:rolleyes:

Jeg foretrekker at jordmødre er både personlige og utstyrt med hver sin personlighet.
Ikke skal de behøve å "dille" med meg heller.
Men et anstendig nivå høflighet og en gjennomsnittlig posjon empati er et must. Også skal de selvfølgelig ikke ta seg den friheten å dishe ut ekstremt sprikende informasjon - uavhengig av individuell personlighet.

Elin sa for 17år siden:

Helt enig! Etter aa ha vaert fravaerende fra pc noen dager var det godt aa komme tilbake til diskusjonen og se at det ikke har tatt helt av med NM-tendenser og kjemping om aa bevise hvem som har mest rett og om hvor farlig MME er og om hvor fantastik MM er.

Mange utrolig bra svar her! :riktig:

Elin sa for 17år siden:

Huff, for en skrekkhistorie og jeg kjenner meg igjen, bare at jeg sluttet langt tidligere enn deg fordi jeg nektet aa godta at jeg skulle lide og barnet ikke var tilfreds eller mett, bare for aa "bevise". Ingen mor og ingen baby har noe som helst godt av en slik skrekk-ammeperiode som du beskriver, og jeg stiller meg svaert sporrende til de da som evt tror at en slik erfaring med morsmelk er bedre enn en god erfaring og en fin opplevelse med erstatning.

Skremmern sa for 17år siden:

Det er slik jeg oppfatter deg, Zoë. Du fremstiller et helsevesen jeg ikke er kjent med, og som meg, baserer du det på egne (samt et par venners) erfaringer. Du misforstår kraftig hvis du leser ut av mitt innlegg at enkelte mødre har onde hensikter. Jeg beskriver derimot tingenes tilstand, "vanlig" oppførsel og litt jantelov. Fordi enkelte ikke får til å amme, og som resultat har lange tær og alle piggene ute, skal vi andre slutte å mase om mjølk. Hvis noen trekker frem alt det positive ved å amme, er det alltid noen (med dårlige erfaringer) som prøver å trekke ammingen ned i søla. "Åja, så fordi min gutt ikke fikk mm, så blir han dum som voksen, lissom?!" Det var noen som kalte det ammehysteri, og det provoserer meg kraftig. Selvfølgelig oppfatter jeg det som at noen prøver å sette en demper for alt det gode ammingen fører med seg.

Og Zoë, til opplysning, det at enkelte har dårlige erfaringer med enkelte jordmødre, betyr ikke at det er feil og mangler ved det norske helsevesen. Det at enkelte jordmødre ikke vet å forholde seg til andre mennesker får stå for deres egen regning. Manglende sykehjemsplasser og sykehussenger er eksempler på feil og mangler ved det norske helsevesen.

Pebbles sa for 17år siden:

Min personlige erfaring med jordmødre har jeg ikke skrevet noenting om.
Det eneste jeg har skrevet noe direkte kritisk om, er et par av de bastante uttalelsene fra Gro Nylander.

Ellers er jeg generelt opptatt av å ta andre på alvor når de forteller om svært negative erfarienger - det være seg med helsevesenet eller annet.
Om du synes det er skikkelig fint med en jordmor som ber deg "lette på ræva" og at du lett og elegant børster alle krav og forventninger fra samfunnet av deg uten en eneste problematisk følelse, så er jo det helt greit.
Men hvor i all verden tar du det fra at din individuelle opplevelse av samfunn, helsevesen og deg selv skal være en mal for alle andre?
Om andre reagerer eller opplever noe anderledes enn deg, så er det - feil? Tull? Overfølsomt? Eller på en annen måte uriktig?

Det er greit at du gir uttrykk for ditt syn - at det ikke er ammepress i samfunnet - men går det ann å si dette uten å ta i bruk en så respektløs tone overfor andre som opplever dette helt annerledes?

Angående svakheter ved helsevesenet;
Om det vskulle vise seg at det er slik at et betydelig anntall jormødre er for lite høflige og imøtekommende, og om det skulle vise seg at det i stor grad blir bedrevet ulik praksis fra jordmor til jordmor og at dette resulterer i svært sprikende råd og informasjon- ja da er det selvfølgelig en svakhet ved det norske helsevesenet.

Min jordmor kunne fortelle meg på ettersamtalen min at en svakhet ved fødeavdelingene, er at jormødre jobber stort sett alene. De jobber aldri sammen og derfor kan de være lite samstemte nettopp mht råd og informasjon.

Jeg jobber som lærer, og jeg opplever at lærerene på skolen tar mål av seg å komme barn og deres foreldre i møte på en respektull, profesjonell og høflig måte.
Om vår rektor hadde fått tilbekemelding gjennom foreldreundersøkelse at flere av lærerne var uhøflige eller lite empatiske i møte med foreldrene , ville dette blitt tatt tak i umiddelbart. Det ville i så tilfelle vært en svakhet ved vår skole og det ville ikke blitt akseptert. Heldigvis.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Dette er NØYAKTIG det jeg også skriver om, og som jeg reagerer veldig på. :nemlig:

Irma sa for 17år siden:

Jeg er litt forundret over at det stadig argumenteres med "det må være lov å snakke om det positive ved å amme". Det er mulig jeg har dårlig hukommelse, men jeg kan iallefall ikke huske at noen har trukket fram dette som argument for at det eksisterer ammepress i denne diskusjonen.

Skremmern sa for 17år siden:

Mei sa for 17år siden:

Jeg tror du tar feil og at ammepresset mest av alt kommer av manglende informasjon om alternativet til (full-)amming. Jeg tror mye ville vært gjort dersom informasjonen om delamming og flaskemating blir bedre.

Sitron sa for 17år siden:

Delamming er det visst en god del helsepersonale som ikke vet hva er. :snill:

Irma sa for 17år siden:

Er veldig enig med Zol. Og jeg snakker ut i fra egne erfaringer i forbindelse med at jeg mislyktes med å amme - og synes at det eksisterer et ammepress. For meg dreier dette med ammepress seg om følgende:

• Manglende info om alternativet til amming
• Bastante uttalelser vedrørende amming eksempelvis fra Gro Nylander
• Ekstreme overskrifter i VG o.l vedrørende at man får feite, dumme og syke barn dersom man ikke ammer. (Jeg snakker om det ekstreme i informasjonen, og måten det presenteres på - ikke at det eksisterer nøktern fakta.)
• Måten man kan bli møtt på ved barsel/helsestasjon osv.

Leder av jordmorforeningen mener også at informasjonen vedrørende amming er i ferd med å bikke over til ammepress. Jeg regner med at hun innehar en del informasjon, og at diskusjonen vedrørende ammepress ikke er helt unødig og meningsløs. www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=150946

Denne artikkelen av en pappa (Torgrim Eggen), og hans opplevelser rundt dette med amming gjorde også inntrykk på meg. www.bt.no/meninger/kommentar/eggen/article277111.ece

Irma sa for 17år siden:

Leste Torgrim Eggen sin artikkel en gang til, og der fant jeg iallefall en til som reagerer på flaskebarnbegrepet. :knegg:

Bokormen sa for 17år siden:

Ja, det er et tema som svært sjelden blir tatt opp. Og om det står skrevet noe i en bok eller noe, så er det som regel noe a la "om man førdt begynner å gi flaske i tillegg så vil barnet miste interessen for morsmelk".

Det er litt synd at informasjonen man får på barsel og helsestasjonen ofte er så ensporet. Jeg måtte for eksempel bruke ammeskjold de første ukene med begge barna, dette reddet utvilsomt ammingen her. Uten skjold hadde det ikke gått. Likevel har jeg kun hørt negative ting om dette hjelpemiddelet.

Miss Norway sa for 17år siden:

Mei sa for 17år siden:

Informasjon om amming er ikke mitt bord, men det som slår meg gang på gang i forhold til temaet er at man aldri er tjent med å være for påståelig. Særlig rundt områder og problemstillinger som er individuelle. Dersom man blir gitt svært bastant informasjon av noen (fks helsesøster) og det senere viser seg at denne informasjonen ikke stemmer, vil svært mange (i allefall jeg) begynne å tvile på all informasjonen jeg får fra kilden (i dette tilfellet helsesøster).

Når det gjelder ammeskjold vet jeg om flere som har fullammet flere barn i månedsvis - med skjold. Jeg fatter og begriper ikke hvorfor dette hjelpemiddelet fremstilles som styggedom. Brukes med varsomhet? Ja. Vær oppmerksom på brystbetennelser? Ja. Men å amme med skjold må da være tusen ganger bedre enn å gi opp ammingen fordi barnet ikke får tak eller brystvortene er for såre? Samme gjelder for delamming. Antistoffene konsentrerer seg når man ammer sjeldnere. Litt morsmelk er uendelig bedre enn ingen - likevel fremstilles flaske og pupp som to motsetninger. Og hva med (full-)pumping? Er det morsmelken eller er det puppen som er viktig? Hvis det er morsmelken så vil den vel ikke miste egenskapene sine i det den går gjennom en flaskesmokk? Og hvis det er puppen/hudkontakten så kan den gies også dersom barnet får flaske.

:rolleyes: Og jeg som ikke skulle kaste meg inn i denne diskusjonen.

Skremmern sa for 17år siden:

Det er virkelig trist at ammepoliklinikker legges ned, det er et utrolig godt tiltak. Ammende mødre får tilbud om å bli på sykehuset utover de tre (fire - fem) dagene hvis ammingen ikke er i orden. På sykehuset er det svimlende mange jordmødre som hjelper og tilrettelegger ammingen.

Jeg vil ikke si at jeg direkte slet med ammingen med nr. 2, men jeg hadde konstant spreng fra dag 2, og puppen var stor, knallhard og sikkert veldig overveldende for den lille babymunnen. Jeg er sikker på at jeg "ringte i klokka" 100 ganger under ammestundene. "Hei, jordmor, kan du hjelpe meg å legge henne ordentlig til?" Ungen lå gjerne å sprellet og kavet på fanget mitt. Da kom de altså med grepet sitt, og førte A mot B. Jeg hadde ingen skrupler når det gjaldt å få ammingen til så snart som mulig, og benyttet meg stort av personellet på avdelingen. Jeg satt ikke med henda i fanget og forventet hjelp til enhver tid, jeg måtte ta initiativet jeg også.

Sitron sa for 17år siden:

Muligens i teorien. Eller vil du bare si at det ikke gjelder at jeg har andre opplevelser siden det er "personlige erfaringer"?

Miss Norway sa for 17år siden:

Skremmern sa for 17år siden:

Det er ikke noe dream on, nei. Mener du at de sier nei til fødende også, fordi klinikken er full? Selvfølgelig får du bli lenger, uavhengig av grunn.

Sitron sa for 17år siden:

Nei, det gjør man ikke. Ops, jeg glemte at personlige erfaringer ikke gjelder. :snill:

Miss Norway sa for 17år siden:

Og ja, det er selvsagt landsforskjeller. Det høres ut som om du har vært heldig.

Skremmern sa for 17år siden:

Hvem har sagt at personlige erfaringer ikke gjelder?

safran sa for 17år siden:

Eh, det er da ingen nyhet at fødende blir avvist fordi det er fullt?

Sitron sa for 17år siden:

Det har du selv sagt.

Skremmern sa for 17år siden:

Nei, det er jeg ikke kjent med. Mener du avvist som i fød på gaten, kjerring? At avdelinger gjerne er fulle, og at man overføres til nærliggende sykehus/fødeavdelinger hvis tid er en selvfølge. Det må jo være kapasitet. Hvis barselkvinnen ikke er klar for å reise hjem får hun også bli, el bli overført til hvor det er kapasitet.

Skremmern sa for 17år siden:

Jaha?

Bokormen sa for 17år siden:

Jeg fødte begge barna på et så kalt "mor og barn-vennlig sykehus."

Vel. Dette er jo veldig bra på papiret, men i teorien avhenger mye av hvem som faktisk jobber på avdelingen. Etter siste fødsel fikk vi familierom, og da skulle man greie seg så mye som mulig selv. Det ble ikke sett med blide øyne på å ringe på personalet for ofte. En ung sykepleierstudent var innom oss med ujevne mellomrom, og allerede før lillebror var et døgn gammel så maste hun om at vi burde gi han en flaske, siden han ville sutte på alt mulig, og nok var sulten. :snill:

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg fødte også på et "mor og barn-vennlig" sykehus. Jeg ble også tilbudt å gi minsten mme første døgnet på klinikken. Jeg vet ikke hva personalet snakket om på pauserommet, men jeg ringte etter behov, og var høflig og hyggelig mot den som kom.

Anuk sa for 17år siden:

Nei, alle får ikke tilbud om å være lengre på sykehuset hvis ammingen ikke er i orden. Jeg var riktignok der en uke av andre grunner, men ammingen var overhode ikke i orden da jeg reiste hjem.

Skremmern sa for 17år siden:

Som sagt, man kan ikke sitte meg henda i fanget. Tilbudet eksisterer, og hvis ikke jordmor spør, spør man selv. Jeg har født på to forskjellige sykehus, og dette stod oppført i begge infoskrivene.

Elin sa for 17år siden:

Ja, nettopp!!:nemlig:

Nenne sa for 17år siden:

På sykehuset her blir ingen sendt hjem før de er klare til å reise. Jeg har selv fått bli lenger etter eget ønske da jeg slet med ammingen av nummer en. Hvor fullt eller tomt det var vet ikke jeg, jeg var såpass selvopptatt for å være ærlig at jeg hadde vel ikke merket om jeg var alene der.

Frost sa for 17år siden:

Jeg blir virkelig forbanna når det påstås at "alle" kan amme. Hadde de sagt nesten alle hadde de fjernet en tung bør av dårlig samvittighet for de som ikke kan.

Jeg ammet i 3 mnd med alle 3 barna mine. Jeg prøvde og prøvde, men det var ikke nok melk. Først fikk de bare tillegg på kveldene. Men pga av at jeg er tungmelket orket de ikke puppen ganske kjapt. Jeg pumpet en stund etter det, men fikk bare ut minimale mengder. Masse bortkastet tid og ekstra arbeid. Med nr 1 var helsesøster irritert for at jeg hadde begynt med flaske. Med nr 2 gikk jeg jevnlig og veide ungen. Da han nesten ikke la på seg i det hele tatt var helsesøster enig i å gi tillegg denne gangen. Nøyaktig det samme skjedde med nr 3, og jeg bestemte selv å gi tillegg.

Det å ha et flaskebarn i dag er faktisk ganske vanskelig. Folk ser rart på deg når du tar frem flasken. Jeg ble etterhvert ganske lei av å svare på standardspørsmålet "ammer du ikke"?
En god mor ammer. Gjør man ikke det må man forklare og forsvare hvorfor man ikke gir det beste til barnet sitt.

På helsestasjonen har de ingen muligheter til å varme flasker. Da jeg spurte svarte de at de satset på at alle skulle amme.:rolleyes:

Jeg er fullstendig klar over ar morsmelk er best for barnet. Jeg skulle gjerne ammet mye lenger med alle 3.

lil'c sa for 17år siden:

Mulig i teorien, men ikke nødvendigvis i praksis nei, overhodet ikke.

Alle barn har rett på minst en forelder hos seg ved innleggelse i sykehuset også (lovfestet), men det er da foreldre som blir sendt hjem alikavel fordi det er fullt.
At tilbudet egentlig skal være der, betyr ikke at det blir gjennomført.

Sitron sa for 17år siden:

Det her irriterte meg grønn også. Jeg gikk en periode og veide Iben hver 14. dag for å følge med vektutviklingen, hun la på seg lite pga sykdom. Men å gi henne mat der? Nei det var ikke mulig.

Bokormen sa for 17år siden:

:eek: Skal ikke helsestasjonen (i teorien) være et sted som tilbyr støtte for småbarnsforeldre? Mulighet for å varme flaske burde være en selvfølge på lik linje med stellemuligheter.

Sitron sa for 17år siden:

Det er da varmt vann i springen. :snill:

Miss Norway sa for 17år siden:

Sitron sa for 17år siden:

Jepp.

Mikrobølgeovn går ikke an å ha fordi;
-den kan bli stjålet
-det er ikke plass i budsjettet
-melk skal ikke varmes i mikro

Anuk sa for 17år siden:

Det er da ikke et tilbud til alle, hvis man må spørre selv - da er det et tilbud til de som ber om det. Infoskriv er heller ikke alle forunt...