Estrella sa for 17år siden:

Er helt enig. Jeg fikk ikke ammet noen av gutta og Christian har klart seg like fint for det. Så stor og fin og frisk som han er.

www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1881250.ece

Mams sa for 17år siden:

Jeg har ammet 2 barn forholdsvis lenge (9 mnd) og en i kort tid (3,5 mnd full amming og deretter begge deler i 1 mnd før det bare ble MME)
Og man er ganske så sårbar når man har små babyer og når man i tillegg ikke får til amminga så føler man seg mislykket.
Når rådene man får på Helsestasjonen indirekte sier sult ungen din så begynner man å lure.
Jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte gi tillegg, bare amme oftere. Jeg ammet både når barnet ville ha og når han ikke ville ha (dyttet i puppen hvr gang han var våken) alikevel hadde jeg et barn som veide 4,2 kg ved fødsel, ca 5 kg når han var 6 uker og som hadde gått ned til 4,4 kg når han var ca 3 mnd.
Prøvde i 2 uker til ca med å gi han pupp bare han glippet med øynene, eneste resultat var at han gnagde på puppe og den ble enda sårere.
(og han gulpet blod)
Da gav jeg min sønn MME i tillegg.
Hadde jeg vært førstegansfødende haddejeg kanskje hørt på Helsestasjonen og det tror jeg ikke hadde ført til noe posetivt, for noen oppfølging av vekttapet var det ikke, bare råd om å amme oftere......

Minsten hadde alvorlig astma som liten, og det jgorde jo ikke at sammvittigheten min ble bedre, men legen ved Strømmen Barnelegesenter sa tildels noe av det samme som kom fram i artikkelen. De første mnd var de viktigste.
Dette er en barnelege som er spesialist på astma/allergi o.l hos barn, så jeg regner med at hun ikke juger.

Elin sa for 17år siden:

En bra, og for en gangs skyld, riktig artikkel om amming for nettopp slik opplever jeg ammehysteriet som råder i Norge (og forøvrig ingen andre steder i verden). Noen få mektige (les Gro Nylander) skremmer kvinnskiten av gravide og nybakte mødre og henviser gang på gang til WHO.

Jeg lovpriser en slik artikkel. HURRA!!

Elin sa for 17år siden:

...Og da er det noe som sier meg at da er det vel noe som er alldeles galt med rådene som gis bl.a. fra helsestasjonen vel? Ikke tale om at jeg noen noensinne kom til å følge et slikt råd, men ja, jeg kan forstå at det kan skremme skiten av enkelte nybakte mødre som ikke vet bedre eller som tror på all galskapen som formidles dem.

Det er ikke et land i verden hvor ammehysteriet er så påtagelig som Norge, og heller ikke et land i verden hvor så mange ammer som i Norge. Allikevel er det ingen (som i absolutt ingen) forskning som viser at norske unger er friskere enn andre barn i verden, og heller ingen forskning som viser at norske unger er smartere, slik noe skremsel omkring amming også går ut på.

Olympia sa for 17år siden:

Akkurat dette her er jeg enig med deg i. Jeg har også ved flere anledninger etterlyst forskning om dette, er norske barn virkelig så mye friskere og mer intelligente enn andre barn? Så vidt meg bekjent finnes det ikke forskning på det.

Benzo sa for 17år siden:

En flott artikkel, håper den blir lest av mange gravide og nybakte mødre. Jeg fikk ikke til noe særlig amming med storesøster, ga meg etter 4-5 uker med helvete. Sa i fra til fastlegen på 6-ukerskontrollen at jeg ikke orket mer, og han ga meg full støtte og trøst. Han sa at ammepresset i Norge gikk på helsa løs til enkelte nybakte mødre som ikke fikk til ammingen.

Syrin sa for 17år siden:

Dette er eit rimelig vanskelig og følsomt tema!

Eg hadde store problem med amminga av min første. Sleit med sårhet, brystbetennelsar og brystnekting (ho ville ikkje ha). Med god hjelp av ammepoliklinikken og ammehjelpen fekk eg hjelp. At eg kom meg over det har ingenting med at eg var meir standhaftig, tålte meir smerte eller var meir sta. Det var berre sånn at det ordna seg relativt greit for meg etter nokre månader med jobbing. Det var fryktelig når det sto på og eg såg ingen utvei, eg er derfor glad for at nokon kom og fortalde meg at det kunne godt hende at ting gjekk over dersom ein gjorde slik og slik.

Heldigvis møtte eg på folk med respekt og omtanke og eg følte meg aldri pressa til å amme. Det må vere motivasjonen til mor som er den viktigaste drivkraften. Eg er kjempeglad fordi eg kom over kneika, først og fremst fordi morsmelk er billig (vi hadde veldig dårlig råd), veldig praktisk og veldig koselig. Eg har ikkje spesielt tru på at MM er så vesentlig mykje betre enn MME egentlig. MME vil uansett vere det nest beste i heile verden som ein kan gi ein baby, og det kan ein ikkje klage på (forøvrig er der ein teori om at MM skal beskytte mot at barnet skal få barnediabetes. Snuppa mi blei amma til ho var 1 1/2 år, og fekk diabetes, så ho passar i alle fall ikkje inn der ;) )

Det irriterer meg litt når det står at "kvinner må selv få bestemme hvor lenge de skal amme". Det er ingen som kjem inn i heimen og fortel at det er ulovlig å slutte å amme, og at du blir bura inne eller mister barnetrygda om du gjer det. Om dei meiner at dei må få lov å slutte utan å bli pådytta råd og meining etter at valget er tatt, ja då får dei heller skrive det på den måten. Eg antar at det er det dei meinte. Og der er eg heilt enig.

Eg har nære veninner som slutta å amme tidlig fordi det vart for slitsomt. Og eg såg jo at dei råda EG hadde fått aboslutt ikkje fungerte hos dei. Det er derfor vanskelig å skjere alle over ein kam, men eg meiner det må vere greit å bli oppfordra til å prøve dei råda som finst (om ein har motivasjon for å fortsette å amme), og det må vere greit å slutte dersom ingen råd fungerer.

Usj.. blei rotete dette her, men det var nå det eg meinte :D

Murvil sa for 17år siden:

ENDELIG en vettug artikkel som ikke forguder mm. Jeg blir kvalm av uttalelser som at "det blir da folk av mme-barn også." Selvfølgelig blir det det. Herregud. Blir de til troll og vetter i det øyeblikket de ikke blir servert mm eller?

Jeg opplevde med førstemann å ikke få til ammingen. En kombinasjon av lang og vanskelig fødsel, gulsotunge og altfor små nipler slik at han ikke fikk tak gjorde at vi ga opp etter rundt 10 uker. Da var jeg underernært både på søvn og det meste, og guttungen var sulten som en ulv. Han sov nesten ikke i det hele tatt samme nårtidpå døgnet det var, og han var tynn som en strek. Da vi introduserte mme åpenbarte det seg en helt ny verden for hele familien. Lillegutt var mett og fornøyd, han begynte å sove og jeg begynte å legge på meg igjen og fikk tatt igjen litt søvn og gikk ikke rundt som en zombie lenger. Det som gjorde mmesituasjonen ille var at min svigermor m.flere trodde jeg ga opp ammingen fordi det var "mote" å gi flaske. :himle: For det hadde det visstnok vært da min samboer var baby. Hørt noe så tullete. Hun er tydeligvis ikke oppdatert på ammenasjonen Norge. Hun var også sikker i sin sak om at jeg hadde nok melk, jeg hadde bare ikke prøvd hardt nok. Takk for den. :mad:

Da jeg fikk vesla var jeg rustet til figerspissene med skjold og pumpe og gud vet hva jeg ikke hadde. Takket være skjoldet fikk vesla tak og ammingen gikk som en lek. Sorgen var derfor stor da hun 6 mnd gammel nektet å å bli lagt til. Hun sto i bue, og jeg måtte nesten knekke henne på plass. Det hjalp heller ikke å la henne bli sulten nok før jeg la henne til heller. Nok en gang var svigermor på banen og sørget for at jeg følte meg som verdens verste mamma, igjen. Det var bare å nekte ungen noe annet enn puppen det, så kom det til å ordne seg. For det hadde hun gjort med sine. :rolleyes:

LaBanga sa for 17år siden:

Teorien om at morsmelk beskytter mot barnediabetes (type 1) er ikke fastslått ved forskning. Det er faktisk et faktum at forekomsten av barnediabetes er høyere i de nordiske landene enn i resten av Europa og verden (med Sardinia som et mystisk unntak), og forekomsten er økende, til tross for høy ammefrekvens de siste årene her til lands. Så amming/for tidlig introduksjon av kumelk-teorien er svært omstridt med tanke på diabetes.

Faktisk så vet jeg om en studie på Sardinia som viste at barn som ble ammet lenge utviklet mer barnediabetes enn barn som ikke ble ammet så lenge.

Når det gjelder utvikling av type 2-diabetes senere i livet derimot, så kan morsmelk se ut til å ha en positiv effekt.

astrid_d sa for 17år siden:

Helt enig!
Selv har jeg ikke hatt problem med amminga, men har flere venninner som har slitt med det. Mannen til den ene var lykkelig da hun bestemte seg å avbryte amminga. Han sa at når han kom hjem fra jobb visste han ikke hvem som gråt mest, babyen eller mora.

amo sa for 17år siden:

En flott artikkel.
En av jentene her (husker ikke hvem) sa en gang på nm at amming er ikke religion, og de ordene adopterte jeg og har bringt videre.

Nybakte mødre er utrolig sårbare, og sliter seg helt ut når de skal amme for en hver pris. I mange tilfelle har de flere små barn som også trenger oppmerksomhet og det er vansklig å amme 24/7 hvis man da har flere barn.
Selv har jeg ammet en av mine tre, og med de to som ikke ble amet ble jeg oppfordret av lege/helsesøster til å gi opp. Heldigvis må jeg si, for for min del så slapp jeg da den dårlige samvittigheten.

kisha sa for 17år siden:

Jeg fikk ikke til ammingen med førstemann. Han ble flaskebarn fra første stund. Den gang var ikke nesespray for ammende oppfunnet. Heldigvis var det ikke samme ammepress på den tiden, og sønnen min er nå en voksen sunn gutt.
Derfor har jeg vært oppgitt over ammepresset, det må slite noe enormt. Skal en baby sove godt, må den være mett og god og tørr. Derfor flaske.

Filifjonka sa for 17år siden:

Jeg har aldri opplevd dette voldsomme ammepresset som det skrives om. Nærmest tvert imot, jeg syns mange er veldig raske til å foreslå tillegg ved det minste problem.

Anuk sa for 17år siden:

Det er bra hvis dette kunne bli trenden - at man letter litt på ammepresset.

Tenker at det er forskjell på å oppmuntre til amming, og på å opphøye ammingen så mye at man omtrent gjør ALT for å få det til og føler seg som verdens værste mor hvis man gir opp.

På samme måte som at helsepersonell hjelper og oppmuntrer til å komme i gang med ammingen, så bude de også være med på å se når grensen er nådd, og være med på hjelpe mor til å gå over til MME og føle seg trygg på det, når amming ikke funker.

Min opplevelse av budskapet er at hvis man ikke får til ammingen så er det fordi man ikke prøver nok, at man gir opp for lett og for tidlig. Kanskje burde man også legge inn en "slakk" om at det ikke alltid er lett å komme igang med amming og at endel faktisk ikke lykkes - og det er helt greit!

Det blir jo helt ille når man hører om allergier, inteligens og jeg vet ikke hva som man risikerer hvis man ikke får til ammingen! Jeg måtte gi opp ganske tidlig og jeg hadde en rimelig god grunn også - men likevel fikk jeg i flere år vondt inni meg hver gang jeg leste om alle ulykker som kunne ramme barn som kun fikk MME.

Noba sa for 17år siden:

En flott artikkel :jupp: Jeg opplevde ammepresset som helt fryktelig med Lillemor. Vi fikk det ikke til. Jeg har særs uegna brystvorter, tidvis treg utdriving og hun var en illsint og utålmodig liten bylt som ikke hadde tid til dilldall. Skulle hun ha mat, skulle hun ha det NÅ! Etter tonnevis av tårer og slit hadde vi funnet en ordning som fungerte ganske fint, jeg ammet med brystskjold morgen og kveld, pumpet det jeg klarte og gav MME resten. Men på 6 ukers kontrollen på helsestasjonen møtte vi en helsesøster som ikke syntes dette var godt nok. Hun mente ungen min burde få mer MM og at jeg burde prøve hardere. Hun sa jeg måtte sette av en 2-3 dager og bare amme og amme. Enda flere tårer fra min side, men så sårbar som jeg var på temaet gjorde jeg selvsagt som jeg ble fortalt. Enden på visa ble sykehusinnleggelse av Lillemor. Ungen fikk det ene krampeanfallet etter det andre og etter utredningen konkluderte barnelegen med affektanfall. Hun var rett og slett så rasende på å bli påtvunget amming at hun hylte på seg anfall. Resultatet ble at jeg ikke turte amme i det hele tatt lengre. Fortsatte med pumping, men da Lillemor var 3 mnd tok de rundt meg affære og ba meg slutte. Jeg kunne sitte i en halvtime og pumpe og fikk ut 10 ml. Det var på mange vis en lettelse å slutte, men samtidig er dette noe av det såreste jeg noensinne har opplevd. Jeg var så utrolig sårbar og ville så veldig gjerne få det til, følte jeg mislyktes så totalt. Oppi det hele gav dette meg og Lillemor en veldig dårlig start, det er tungt å innrømme det, men jeg følte meg ikke fullt og helt knyttet til henne før hun ble en 3-4 mnd.

Med nobalille har alt vært helt anderledes. Jeg bestemte jeg for at denne gangen skulle JEG ta kontrollen. Jeg var på ammepoliklinikken allerede i svangerskapet og fikk råd der som gjorde underverker. Fikk noen praktiske råd, men det viktigste hun sa var at det er JEG som bestemmer o det har blitt mitt mantra. Jeg gjorde alt jeg kunne for å stenge ute støyen fra det jeg har opplevd som ammepress og bestemte meg for å prøve. nobalille er nå snart 4 mnd og fullammes... Brystene mine er like lite egna nå som sist, utdrivingen like treg til tider, men jeg har en helt annen unge da, denne karen her er tålmodig og avbalansert. Likevel tror jeg det viktigste er at jeg er helt rolig på dette og tar det som det kommer. Jeg har hatt blødende brystvorter også denne gangen, jeg har hatt brystbetennelse og jeg har hatt en veldig smertefull soppinfeksjon, men jeg ar vært så avslappa og fått så utrolig mye hjelp av ei utrolig flott dame på ammepoliklinikken på St. Olav så alt har gått fint på tross av skjær i sjøen. Nå har vi til og med klart å kvitte oss med brystskjoldene. Jeg må innrømme jeg er veldig stolt av at vi får det til.

Skremmern sa for 17år siden:

Tull og tøys!

Hvis ammepresset skal dempes, må hver og en kvinne gå i seg selv å dempe forventingene til seg selv.

Lisa sa for 17år siden:

Helt enig. Jeg slet fryktelig med amming i begynnelsen og hadde lite melk, tror jeg gråt mer en lillemor. Helsesøster foreslo med en gang at jeg ga MME i tillegg slik at brystvortene mine fikk lege seg og jeg kom meg igjen .... dette var redningen for oss. Litt MME i tillegg helt i begynnelsen. Etter dette ammet jeg i nesten 2 år uten problemer, det er ikke helt svart hvitt. Jeg får følelsen av at mange sliter og tror det er "the end" hvis man ikke får det til med en gang. Jeg er sjeleglad for at jeg hadde en helsesøster som var så supportive, har vel mye å si hvem man møter i helsevesenet.

Toffskij sa for 17år siden:

Jeg synes dette er et vanskelig spørsmål, og kjøper ikke uten videre ammenazi-verdensbildet. For det er jo sånn at en del gode råd om vellykket amming faktisk er av typen "bit tenna sammen, hold ut!". F.eks. de aller første dagene med fersk baby, før melka har kommet ordentlig i gang, eller i økeperioder. Jeg synes det er riktig at helsevesenet skal gå ut fra at normalen er at nyfødte skal ammes. Men det er jo ingen tvil om at når disse tingene blir kombinert med dårlig personkjemi, stressa helsepersonell og en sårbar, sliten og frynsete barselkvinne, kan det oppleves ille.

Skremmern sa for 17år siden:

Melken lot vente på seg en dag på sykehuset, og de ansatte nærmest bønnfalte meg om å få gi henne litt tillegg. De fikk de selvsagt ikke lov til.

Lisa sa for 17år siden:

Vel når jeg sier "helt i begynnelsen" så snakker jeg om etter ca 10 dager. Vi var hjemme igjen og det var vel litt over en uke etter det når jeg var på helestasjonen fordi hun gråt hele tiden og det bare rant blod fra brystvortenen mine. Når babyen hadde gått ned i vekt ganske mye og jeg blødde som en gris må jeg si jeg ble HAPPY da helsesøster sa jeg ikke hadde nok melk til ungen min og jeg måtte gi tillegg til jeg ble bedre:) Selvfølgelig er det annerledes på sykehuset, men jeg fatter ikke at helsepersonell kan foreslå mme på dag 2? Det tar vel alltid et par - tre dager før melken kommer ordentlig hos de fleste av oss :confused:

Mams sa for 17år siden:

Med mine har det aldri vært snakk om noe slikt, selv om melka ikke akkurat har flommet over fra dag 1.
Det er jo helt vanlig at det tar noen dager før melka kommer skikkelig og det forteller de jo på sykehuset.

Skremmern sa for 17år siden:

Jeg ammet henne nesten hele første natten på sykehuset, selv om det ikke var melk enda, og hun skrek. det var nok derfor. Fikk aldri et klapp på skulderen, bare oppfordringer om å "gi tapt".

Anuk sa for 17år siden:

Det spørs hva man legger i ammepress da.

En ting er at kanskje det krever en ekstra innsats for å få det til - den ser jeg. Jeg synes også at amming bør være "normalen". Og de som har kommet i gang med ammingen på en rimelig grei måte, har sikkert ikke følt nevneverdig press heller. Problemet oppstår når man av en eller annen grunn ikke får det til.

Jeg tenker at ammepresset ikke nødvendigvis er på barsel eller helsestasjonen. Presset ligger på en måte i hele holdningen, all informasjonen man får og hvordan man blir behandlet når man ikke ammer.

Olympia sa for 17år siden:

Sånn opplever jeg det også. Storesøster fikk tillegg (fra flaske!!) på Ullevål etter ett døgn, siden jeg hadde KS så kom ikke melka før to dager etter. Jeg godtok ikke det, og "sultet" henne en dag til, til melka kom. Med Champion har jeg også fått foreslått å gå over til MME flere ganger. Det virker av og til som om folk synes litt synd på meg siden jeg ikke kan gå ut alene og siden ingen kan passe han, ettersom han fortsatt blir ammet regelmessig. "Han dør ikke av en flaske med tillegg", "han trenger jo ikke MM hver kveld nå som han nærmer seg året" osv.

Lykken sa for 17år siden:

Godt innlegg og gode poeng! Når mor presser seg altfor langt og det går utover familie og barn, så ser ikke jeg at ammingen har så stor gevinst at det skal gå utover alt annet.

Skremmern sa for 17år siden:

Så pass, ja. Ja, det tar alltid litt tid, og til tross for at dette var et "mor-barn-vennlig" sykehus, hørte jeg de spørre flere om de skulle gi tillegg.

Maverick sa for 17år siden:

Samme her, har erfart mer av typen "uff, du må jo ikke slite deg ut med denne ammingen" enn jeg hadde trodd og håpet på. Allikevel er jeg enig i Tinetoff i at det kan være en kombinasjon av mange faktorer som gir stress og er uheldig.

Lykken sa for 17år siden:

Den typen kommentarer og oppfordringer kan jo komme av at mange i flere år har vært utsatt for ammepress, og derfor ikke ønsker at andre skal føle det likedan. Jeg har ammet greit med begge to, men fikk trøbbel etter 3 mnd med førstemann og sleit veldig i mnd fram til han var 5-6 mnd. Dårlig hjelp fra helsestasjonen og alt fokuset på hvor fantastisk det var med mm for barna gjorde at jeg la på enda mer stress på meg selv, og det var ikke gunstig for meg eller barnet (eller mannen). Jeg er ihvertfall veldig obs på å ikke legge mer press på de som sliter, og kommer heller med slike kommentarer enn hundre tips om hvordan det fungerte for meg og hvor viktig det er at de fortsetter den livsviktige ammingen. Jeg tror det er lettere å senke skuldrene når man hører at andre har gått over til mme og at det også går helt fint. Og at det faktisk kan være en løsning og en god erstatning for mm.

Mira sa for 17år siden:

:dulte:

Har ikke merket noe ammepress jeg.
Slutt å ammepress derimot. :gal:

Hvem er det dere føler ammepress fra da? Helsesøsteren?
Eller mener dere at artikler som står i aviser og blad om amming er ammepress?

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg har ikke merket noe særlig til dette såkalte ammehysteriet eller ammepresset. Jeg synes snarere det virker som helsestasjonene er fulle av inkompetente damer som kan veldig lite om amming og gir dårlige råd, masse folk som foreslår tillegg så fort det er det minste knirk i maskineriet og som ikke hverken tar høyde for at DET TAR TID å få i gang dette finstemte samarbeidet mellom mamma og baby som ammingfaktisk er. Økedøgn og produksjonsstabilisering virker det også som mange ikke har skjønt.

Norge ligger på ammetoppen i verden, muliggjort av en av verdens beste permisjonsordninger. Vi har svært svært lav spedbarnsdødelighet, vi har svært god spesbarns- og småbarnshelse. Amming beskytter mot sykdom og overvekt, amming er lettvint, renslig og trygt, det gi nærhet og godt samspill. Heia amming!

Anuk sa for 17år siden:

Det er i setninger som dette som det ligger mye ammepress.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Ammepress eller ammeargumentasjon?

safran sa for 17år siden:

Det er jo en opplysning! Mener du man ikke skal argumentere for og opplyse om fordelene ved amming, fordi det av noen kan oppleves som press? Alvorlig talt.

Olympia sa for 17år siden:

Det er jo bare å se i barselsklubbene på NM & Co:

"Babyen er to måneder og våkner annenhver time, hva skal jeg gjøre?" "Stakkars deg, sånn kan du jo ikke ha det. Ikke slit deg ut, barn tar ikke skade av MME"

"Lilletulla på 7 uker gråter sikkert en time hver kveld, jeg orker ikke mer" "Uffda, det kan godt hende du ikke har nok melk. Prøv med tillegg en kveld, da blir hun i hvert fall mett"

Osv.

Syrin sa for 17år siden:

Jammen det meste av dette er jo veldokumentert. I alle fall at det er lettvindt og trygt, og det skal beskytte mot overvekt (kjenner ikkje til om dette er grundig nok dokumentert). Ville det ikkje vere feil å la ver å fortelle dette?

Eg kan forstå at det kan vere leit å høyre når ein slit; ein vil jo så veldig gjerne få det til. Eg hugsar det godt sjølv; eg satt og grein over min eigen mislykkehet som kvinne som ikkje greide noko så primært som å amme. Skulle min vesle unge lide heile livet fordi eg ikkje fekk det til? Problemet tårna seg opp i voldsomme dimensjonar. Eg hadde verkeleg eit heilt skrudd syn på det heile; barselskvinne som eg var.

Alle vil jo gi barnet sitt den beste start i livet. Ein får høyre et MME er eit fantastisk bra alternativ. Likevel vil vi gjerne amme, fordi det er enda littegranne betre (og så er det jo praktisk). Vi kjøper også det beste som er av bilstolar; madrassar utan giftige gassar, smokkar som er riktige for munnen, den beste baby call'en osv osv. Er det ikkje del av "samme pakka"? Vi vil ha det beste for vårt barn?

Burde det ikkje vere sånn at dei som søker hjelp faktisk får det, slik at ein del av dei som slit kjem over kneika og får til å amme? Eller skal vi berre gi blaffen?

Jenta mi fekk MME på sjukehuset. Eg var sår frå første sugetak. Er ikkje tull ein gong; sjølv med hjelp til å få riktig tak og det heile. Ho fekk MME dei første dagane ved kopp. På grunn av dette kom melka seint. Eg fekk utlevert brystskjold på sjukehuset, og der var STOR diskusjon blant pleiarane om dette var bra eller ikkje.

Mi ammehistorie er kronglete og lang; og eg har prøvd omtrent alt som er av problem (har ikkje hatt trøske då!) Tingen er at eg har absolutt kjent "ammepresset", men vil meine at det får eg ta ansvar for sjølv. Ingen pressa meg til å fortsette. Helsesøster meinte eg burde slutte (og ho er også ein historie i seg sjøl :( Stol aldri på kva helsesøstre seier! ) Ammehjelpen burde vore gullforgylt, og det var ho som sa at eg skulle ha MME ståande i skapet som ein plan B. Berre det faktum at eg hadde det i skapet gjorde at eg greide å slappe meir av.

Skremmern sa for 17år siden:

Enig. Helsesøsteren min var veldig rett frem, og da eldste min var ett år, fikk jeg spørsmålet "vil du virkelig være ansvarlig for å ødelegge din datters tenner?" Jeg var usikker førstegangsmor, og svarte selvsagt nei, "ja, da må du slutte med natteammingen". Jeg gjorde det, og da var hun ikke interessert i puppen på dagtid heller, noe som førte til "ufrivillig" ammeslutt.

Anuk sa for 17år siden:

Er klar over at det er en faktaopplysning og god argumentasjon for amming, men når den typen fakta er det eneste som presenteres - så mener jeg det blir et press.

Nå må folk her inne få lov å argumentere ensidig. Men når også det man får som generell informasjon fra helsepersonell, informasjonsbrojyrer etc er like ensidig, da blir det feil.

Jeg tror ingen av dere som har lyktes med å amme følte ammepresset. Jeg vil tippe at det er noe man først ser når man ikke lykkes. Omtret som om man ser presset for å bli "gift" når man er singel, presset for å får barn når man er barnløs osv. Det er en av disse situasjonene der man virkelig er misslykket - og da hjelper det ikke at alt og alle går rundt å prediker ammingens fortreffeligehet.

Skremmern sa for 17år siden:

Som sagt, jeg opplevde det andre veien. Barselpleierne på sykehuset ønsket å gi ungen mme "mens vi venter på melka", som de sa. På helsestasjonen ble jeg oppfordret til å slutte. "Du har vært flink nå, på tide å trappe ned litt, kanskje?"

Jeg sier ikke at jeg og mine opplevelser nødvendigvis er representative for de som ikke har opplevd ammepresset, men det viser jo at det går begge veier. Enkelte maser litt uavhengig av hvilken kant de står på.

Anuk sa for 17år siden:

Er helt enig i at det største presset legger man på seg selv.

Men samtidig - jeg opplevde at veldig mange stilte spørsmålstegn ved hvorfor jeg ikke ammet. Og før jeg forklarte hvorfor, virket mange litt beredt til å forsvare ammingens fortreffelighet (og underforstått - kritisere min dumhet).

Olympia sa for 17år siden:

Jeg har sagt det før: Jeg synes det kommer like press andre veien. Selv om jeg er enig i at man nok er mindre sårbar når ammingen går bra. Men akkurat nå som Champion blir ett år om to uker, så må jeg forsvare at jeg fortsatt ammer han, gjerne flere ganger om dagen. (Og jeg får inntrykk av at mange mener jeg er helt hjernevasket av ammepolitiet og ammer mot min vilje)

Skremmern sa for 17år siden:

For ikke å snakke om "er du ikke redd for at ungen skal huske det, og få varige mén?" :dåne:

Tjorven sa for 17år siden:

Amming gikk ganske greit her, så nå stikker jeg hodet inne et vepsebol.

Det må da være lov til å informere om hvor bra amming er for barnet uten at dette kalles ammepress?

MME er et godt alternativ, ja. Men like bra som morsmelk er det ikke, og det er vel egentlig alle enige om. Og så lenge det er bedre, så bør man anstrenge seg for å få det til.

For noen går det faktisk ikke, og da får man ta i bruk mme. Men man bør ha gjort et ordentlig forsøk på morsmelk først, synes jeg.

Beklager at noen kommer til å bli veldig oppgitt over at jeg klarer å mene dette og i tillegg sier det så rett ut.

~TM~ sa for 17år siden:

Jeg kan i grunnen bare slutte meg til Mim her. Det er mange som får dårlige råd i ammespørsmål - både fra helsepersonell og fra mødre/svigermødre, venninner osv. I tillegg er det mange som ikke tør stole på kroppen sin, ei heller innse at det å få til ammingen ikke nødvendigvis er gjort på en-to-tre.

~TM~ sa for 17år siden:

Det opplevde jeg med poden også. Han ble ammet til han var rundt 14 mnd, da ville han ikke mer. Jeg opplevde stadig vekk kommentarer ala "Hva? Ammer du enda?"

Søster sa for 17år siden:

Det virker passe dumt å underslå veldokumenterte forskningsresultater for at ikke noen skal bli lei seg?

Jeg synes målet må være at mødre har nok og riktige kunnskaper, får kvalifisert ammehjelp og veiledning, for så å ta sine egne valg om hva som passer for dem og deres barn.

Jeg har også opplevd "motsatt ammepress" fra helsesøster og fastlege, og synes det er hårreisende at helsepersonell kan tillate seg å spre så utdaterte kunnskaper og vranglære. Det er ikke rart mange sliter med ammingen hvis det er sånn hjelp de får.

Michayla sa for 17år siden:

Uff, det er ille at man skal oppleve ammepress om det er den ene eller andre veien.
Jeg følte press fra helsestasjon og omgivelsene at nå er det på tide å slutte å amme, gi grøt og mme så du får fri,etc---

Med eldste så ammet jeg i 3 år og 2 mnd pga medisinske årsaker og oppfordring av barnelegene på sykehuset, men det hadde helsesøster vanskelig med å forstå.
Sluttet å gå dit til slutt, gikk til legen for å veie han til han ble frisk.

Men hører at det er veldig mange som opplever ammepress og det ødelegger spedbarnstiden.
Slik skal det ikke være-

Irma sa for 17år siden:

Det er interessant å se hvor delt vi er i forhold til dette temaet. Personlig har jeg en følelse av at flertallet av de som føler at ammerpresset er stort, er de som ikke får det til. Kanskje man må oppleve det å mislykkes, for å føle at det eksisterer et ammepress?

Jeg tror egentlig vi snakker om et tema som ikke kan karakteriseres ensidig. Helsepersonell har ulike holdninger, og har svært ulik terskel for å gi råd om å forsøke MME. Vi har både ammepress og ikke ammepress. Jeg er en av de som brukte de tre-fire første månedene i min sønns liv på å slite meg totalt ut som følge av ammeproblemer - og melk som ikke kom. Når man opplever at man kan pumpe til man dauer uten at det kommer melk (med ordentlig dobbeltpumpe,) i tillegg til at ungen er fly forbannet og nekter å ta puppen (ikke så rart kanskje) - og får til svar "det ER melk i puppen din, noe annet er tenknisk umulig" så opplevde iallefall jeg det nærmest som et overgrep. Jeg fikk en svært dårlig start med sønnen min, og angrer i dag på at jeg brukte all min energi (og mere til) på ammingen.

Jeg synes hovedproblemet, og kanskje hovedårsaken til at man karakteriserer tilstanden for ammehysteri - er den manglende informasjonen om MME. Informasjon er vanskelig å få tak i, jeg synes det er alvorlig! Jeg fikk ikke svar på noen av spørsmålene mine vedrørende flaskemating på helsestasjonen. Gudsjelov befant jeg meg på NM, og fikk noe informasjon av andre foreldre der - den gang fantes ikke Flaskeposten. Når Skremmern skriver at vi mødre som opplever det dramatisk å mislykkes med ammingen, som følge av ammepress må gå i oss selv - synes jeg det blir en nærmest latterliggjøring og overforenkling av mekanismene som skjer. At man eksempelvis har problemer med å få tak i informasjon om MME blant helsepersonell synes jeg faktisk er ganske alvorlig. Det hjelper ikke å gå inn i seg selv, så lenge en del i helsevesenet (iallefall ut fra mine opplevelser) forsøker å ignorere at MME finnes.

For øvrig må jeg si at jeg liker begrepet "flaskebarn" svært dårlig. Jeg registrerer at det brukes både av mødre som selv gir flaske, og på nettsiden til flaskeposten. For meg blir dette å definere hele barnet, og det får en helhetlig og dårlig klang i mine ører. Vi sier da aldri "puppebarn"? Men så er jeg litt sær på det området, jeg bruker sjelden ordene alkoholiker eller narkoman heller - fordi jeg synes det definerer mer helhetlig enn jeg liker. Jeg sier "barn som får flaske" og "person med et alkoholproblem".

tink sa for 17år siden:

Det er noe galt når mine ellers normale, fornuftige venninner holder på å gå under fysisk og psykisk fordi de ikke får til å amme lillenurket sitt.

Likevel synes jeg verdien av god informasjon om fordelene og viktigheten av amming er så stor at det overskygger hensynet til de som ikke får det til - og kan bli lei seg.

Noen ganger må vi bare gi oss og innse at vi ikke kan få til alt. De aller fleste får til ammingen veldig greit, men det er slitsomt i perioder. Grensa mellom den litt slitsomme starten, og økedøgnene som kan variere i hyppighet og intensitet og fortvilelsen over en sulten baby er hårfin. Gravide og barselkvinner er fulle av hormoner og kanskje ikke alltid helt i stand til å holde en fornuftig avstand til alt som kommer av informasjon.

Er også enig i at flaskeinformasjon bør være lettere tilgjengelig for de som trenger det. Men at dyktige ammehjelpere innen helsesektoren kommer enda lenger opp på lista over viktige tiltak. Det værste er jo følelsen av å ikke få det til, uten å ha fått hjelpa som kan gjøre den store forskjellen.

safran sa for 17år siden:

Vet du hva? Jeg slet med amming. Det var langt fra noen dans på roser, men jeg ville ikke gi opp. Jeg klarte i hhv 9 og 10 måneder.

Lykken sa for 17år siden:

Det er forskjell på god og saklig informasjon fra brosjyrer, spebarnsbøker, sykehus og helsestasjon kontra forherligelsen som mange oppfatter det som. Spesielt alle som har fått med seg bruddstykker og mantraer slik at de igjen videreformidler i barselgrupper, vennekrets etc på en dårlig og pressende måte. Slik som jeg hørte på et homeparty; HAR du sluttet å amme etter 8 mnd? Nei, gud, jeg og mannen har bestemt at jeg skal amme i minst 1,5 år fordi det sier man er det BESTE for barnet. Det er allergier i familien, skjønner du, så hvis jeg ammer så lenge så blir ikke barnet allergisk. Er det allergi i familien din også? Ja, da skjønner jeg ikke at du tør å slutte å amme. På sykehuset og på helsestasjonen sa de at kun mme er det beste for barnet, så det så.

Irma sa for 17år siden:

Tjorven75:

Bare for å presisere, jeg er veldig for informasjon om fordelene ved amming. Jeg tror ikke denne informasjonen er hovedårsaken til at en del føler ammepress. Ensidighet, måten skremslespropagandaen fremføres (med fete typer på forsiden av VG om hva som vil skje med barnet dersom man ikke ammer), ubetenksomme kommentarer og manglende informasjon om alternativer tror jeg skaper større følelse av ammepress.

Anuk sa for 17år siden:

Det er jeg egentlig helt enig med deg i. Problemet er at ikke alle tar "For noen går det faktisk ikke" på alvor.

Det ene er at mange blir presset til å prøve mer enn det som sunt er og at omgivelsene er rimelig ammefiksert - det kan man selvfølgelig avfeie med at man selv er ansvarlig.

Men samtidig opplevede jeg også veldig sterkt det som Irma beskriver - å få liten eller ingen informasjon om hvordan man forholde seg til MME og flaske. Kanskje er helsestasjonen like dårlig på ammehjelp, men jeg ble altså henvist til å lese på MME pakka når jeg spurte om ting. ( til gjengjeld var det MYE informasjon om ammingens fortreffelighet)

Irma sa for 17år siden:

Noe av det som var aller tyngst for meg ved å ikke klare og amme, var dette med allergi. Jeg har selv vært plaget av allergi hele livet. Det er vel opplest og vedtatt "på folkemunne" at barn som ammes har mindre risiko for å bli allergisk? Iallefall har jeg i etterkant fått høre at dette ikke stemmer. At man blir allergisk uansett dersom man blir disponert, at amming kanskje kan utsette de verste symtomene noe.

Pebbles sa for 17år siden:

Som med alt annet har ammesaken to sider.

Det er fint at man får beskjed om at mm er best ( det er det selvfølgelig, siden det er det naturlige), og at man er klar over at man må slite i starten og under økedøgn.

Samtidig fikk jeg et ublidt møte med medaljens bakside med førstemann.
Gro Nylanders ord "alle har nok melk" stt klistret i hjernen min, og jeg tynet lillegutt i 7 hele uker på for lite melk før jeg begynte med mme.
Ammingen var det eneste som stod i hodet på meg i flere måneder, og jeg husker enda de endeløse dagene med amming hver eneste time og bæring på en sulten baby som ikke fikk sove mellom hver eneste amminge dagen lang.
Blir enda kvalm av tanken.
Fikk en kjempeknekk psykisk og det hele var svært uheldig.

Jeg ammet også nestemann - med mindre strev (nok melk) men med mang plager ( betennelser og veldig vonde brystvorter pga blodårer som trakk seg sammen så alt ble hvitt). Det var verdt det for meg.
men kanskje ikke for alle.

Og jeg vil ordene "alle har nok melk" til livs.

Alle har ikke nok melk.

Mams sa for 17år siden:

Jeg hadde lite problemer med amminga med de to første, og de problemen jeg hadde fikk jeg hjelp med.
Men når problemene med å amme faktisk var store og førte til konsekvenser for gutten min, vil jeg si at det IKKE var hjelp å få.

Etter 3 mnd hadde jeg ikke hatt en eneste økedag, og hadde allerede prøvd å amme amme amme amme amme osv. Men det var også eneste råd jeg fikk.
Når jeg sa det var forsøkt så fikk jeg nesespray (selv om det IKKE var det jeg ba om) og utdrivingen var ikke problemet.

Morsmelk er det beste, men ikke for en hver pris.
Slik det er nå kommer den ene rporten etter den andre som omtrent stempler barn som får MME som "tapere" allerede før de har fylt året.
De blir mindre smarte, mere syke osv osv osv.

Det er et reelt ammepress.
For alle vil jo gi sitt barn det beste utgangspunkt, og når man ved å gi MME gjør ungen dummere, sykere, feitere osv så sier det seg selv at det gir et økt press.
Men det er et press man ikke merker når ammingen går bra.
Da snakker jeg ikke om såre brystvorter, brystbetennelse osv, men det er faktisk noen som ikke lager nok melk. Da har man et reelt problem sm man ikke kan gjøre så mye med.

Michayla sa for 17år siden:

Enig..

Også det at mm alltid har næring.
Vel det stemmer heller ikke.
Har hørt om flere tilfeller der man har nok melk, men melken er bare "vann".

Min venninne ammet i 6 uker, gutten fikk fylt opp magen men ble tynnere og tynnere, huden slang rundt han, ikke pent.
Til slutt ble han så slapp at hun dro på legevakten.
De ble sent på sykehus der masse prøver ble tatt, også av min venninnes brystmelk.

Hun fikk total forbud med å amme da det viste seg at det ikke var næring i melken. Det rant over med melk uten næring.

Hun fikk og beskjed om at hvis hun fikk flere barn så må hun ta prøver av melken når produksjonen er godt i gang, så hun slipper å gå igjennom dette igjen.

Og legene hadde vært borti dette tidligere, derav grunnen at de tar prøver av melken i tillegg til prøver av barnet.

Så legger ikke barnet på seg selv om man har mye melk så er det greit å få tatt prøve av melken.
Noen har lite/ingen næring i melken desverre.

Lykken sa for 17år siden:

Ja, litt av poenget med historien er at folk hører bruddstykker og leser og tar til seg det som passer, for denne jenta passet det godt å tilpasse det til at man ikke fikk allergi i det hele tatt dersom man ammet. Forherligelse av amming, og man tar det til inntekt for sin egen selvbevisshet. Måten det sies på veier jo også, og hadde det sittet ei skjør barseldame som ikke fikk til ammingen så var jo poenget at mm er BEST og en tilhørende uforstående holdning til at noen ikke/sluttet å amme. At anbefalingene som nevnt er mye myntet på U-land er noe veldig mange ikke har fått med seg.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg ser poenget ditt. Samtidig mener jeg at dersom flere hadde hatt en mor som min (som har fullammet 6 barn, og ammet i tilsammen nesten 10 år) ville de fått til å amme.

Mange er så opptatt av å gå ned fort i vekt at de selv spiser og drikker for lite mens de ammer. Mange kjenner ikke til hvordan de skal unngå såre brystvorter, få til økedøgnene eller få gode rutiner rundt ammingen. Jeg får helt fnatt av den manglende omsorgen som gis nybakte førstegangsmødre når det gjelder amming. Den grusomme brystknopp-videoen med roser og hva_har_du er liksom ikke noen god erstatning for et klokt rolig menneske som kan sitte hos deg og forklare og vise.

Hadde ikke jeg for det første vært 100% hjernevasket av ammepropagandaen og hatt min mor, ville jeg gitt opp. Med min fødselshistorie (hastekeisersnitt med forutgående drama, masse infeksjoner, baby på intensiven, ingen melk på 5 dager, barselspleier som kom og dro meg i brystvortene og sa jeg aldri kom til å få til amming og helt umulig å få hjelp til å legge ungen til, siden jeg tilsynelatende var til bry konstant...) var det ingenting som var gitt i fht at ammingen skulle gå som en lek. Det ville vært deilig å bare la være. Men jeg stolte på kroppen min og at dette kom til å gå, jeg tok det med ro, tenkte på ungen og ammingen før jeg tenkte på å bli tynn igjen, osv.

Neida, jeg VET at ikke alle får det til. det er flere årsaker til det. Psykiske og fysiske. Men når alt kommer til alt er kvinner faktisk bygget for fødsel og amming. (jeg er dårlig på fødsel selv, så jeg har full forståelse for det såre i utsagn av typen "keisersnittbarn har ofte luftveisproblemer"...Jeg hadde ikke frivillig keisersnitt, men føler allikevel på at jeg er en mislykket føderske og DårligMorTM)

Jeg tror at med mer oppfølging og hjelp, mer bruk av ammehjelp og bedre rådgivning, ville dette gått mye bedre. MME er selvsagt det nest beste, men så sant man KAN amme, er vel alle enige om at det er det beste? Akkurat som jeg VET at fødsel er det beste, men må ha MYE oppfølging, råd og hjelp for å våge det ved neste graviditet.

Jinx sa for 17år siden:

Helt enig, jeg trivdes aldri med amminga forrige gang. Begynte tidlig med mme, så ammet i 3 md. Kanskje blir det annerledes nå, men det presset som er syns jeg er helt latterlig.

Adrienne sa for 17år siden:

Vel, da tror du feil. Jeg opplevde ammepresset, både på barsel, fra omgivelsene og fra meg selv. Men jeg lyktes med ammingen likevel, takket være gode råd fra mine nærmeste, en støttende mann, beinhard jobbing og en god porsjon med flaks.

Storm sa for 17år siden:

Det stemmer for meg. Jeg hadde store og langvarige ammeproblemer, og opplevde et veldig ammepress. Mye kom nok fra meg selv, og veldig mye kom fra skriftlige kilder. Blant annet boken til Gro Nylander "Mamma for første gang". I den får man inntrykk av at å amme=å være mor. Hun beskriver i den boka et tilfelle der hun faktisk anbefalte å slutte å amme, men jammen trosset moren det rådet og ga seg ikke. Altså, budskapet var "slutt aldri" (det var ihvertfall sånn jeg leste det). Heldigvis hadde jeg en god ammerådgiver og en ok helsesøster som ga meg støtte i at det til slutt var riktig å gi seg. Jeg trengte den støtten.

Ellers er jeg selvsagt helt enig i at MM er best, og jeg vil prøve hardt å få til ammingen denne gangen også. Men jeg håper jeg ikke blir like deprimert som sist om jeg ikke får det til denne gangen heller. Det er mer ved å være mor enn å amme.

Anne sa for 17år siden:

Samme her!

Tartex sa for 17år siden:

Overskriften er vel litt overdrevet, vel... mødre velger jo nesten bestandig selv når de vil slutte å amme? Eller barnet slutter av seg selv. Er det et så voldsomt press altså? Synes egentlig ikke at jeg har merket så mye til det på helsestasjonen vår. Det er i grunnen slik at de nå spør: "Du ammer ikke enda, eller..?" "Jo, morgen og kveld faktisk". "Oj, ja men det er jo fint..."

Den høye haleføringen til Nylander (som ofte har media i ryggen) tar jeg med en klype salt. I mine øyne er hun en selvutnevnt vaktbikkje og må tåle å få kritikk fordi hun vektlegger fordelene ved amming så voldsomt. Men at det er fordeler med amming trenger man jo ikke akkurat hold tett om heller...

Skremmern sa for 17år siden:

Tsk tsk! Nylander er sjef!

DM sa for 17år siden:

Det eneste ammepresset jeg har vært utsatt for har vært fra meg selv.

Skremmern sa for 17år siden:

Slik tror jeg det er med de aller fleste. Forventningene man har til seg selv som person og mor. Helsesøstre, som annet helsepersonell, skal fremme amming, og takk for det. Norge er ikke på ammetoppen uten grunn. I mine øyne bør de pushe litt ekstra slik at mødrene ikke gir opp ammingen for fort.

Miss Norway sa for 17år siden:

Skremmern sa for 17år siden:

Poenget er ikke at man skal tåle barnegråt, men at tillegg ikke virker som noen mirakelkur som får barn til å sove hele natten. Noe mange faktisk tror, det samme med de som introduserer fast føde før 6 mnd.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Men det er jo så GØY å se hvordan ungen (2 uker) reagerer på Softis, sjokoladekake og brus. :snill:

Pebbles sa for 17år siden:

Ja, men dette ammepresset fra deg selv, det kom vel ikke fra intet...?

For meg kom det "fra meg selv" etter å ha lest Gro Nylander i filler.

Jeg kjenner damer som har kastet inn håndkleet etter noen uker av rene bekvemmelighetsgrunner, jeg. Og jeg kjenner at det provoserer meg.
Så behovet for en Gro Nylander er helt klart til stede.

Men hennes svart/hvite framstilling av amming har flere ofre enn hun selv er klar over, tror jeg.

Har etterhvert skjønt at jeg langt fra er den eneste med tynnslitte nerver som resultat av ammeproblematikk.

Det er klart man skal ta dette på alvor.

Miss Norway sa for 17år siden:

safran sa for 17år siden:

Jeg leste aldri bøker av Nylander, kanskje jeg på den måten har unngått noe av ammepresset? Jeg har lite til overs for hennes måte å være på.

Lykken sa for 17år siden:

Det er nettopp hennes måte å være måte, hennes formuleringsevne som gir ammepress. Det er nok av de som leser Nylanderbøker og intervjuer med henne, som sitter igjen med følelsen amme=mor.

safran sa for 17år siden:

Ja, det er noe med måten hun uttaler seg på som får det til å vrenge seg i meg. Derfor unngår jeg henne så godt jeg kan.

daffy sa for 17år siden:

Hva er det som gjør at damer med en ellers kildekritisk holdning til informasjon som serveres dem fullstendig mister mister gangsynet når det gjelder amming?!

Det faller på sin egen urimelighet å bruke ett, to eller tre individer (oftest seg selv og ett til to av sine barn) som utvalg for å påvise en statistisk tendens. Type; "datteren min ble ammet og hun er frisk som en fisk, versus kusinen til datteren min som ikke ble ammet, og hun har astma, stakkars."

Det meste av forskning på amming viser at mm har en rekke helsemessige fordeler, men korrelasjonen mellom disse helsegevinstene og amming virker for meg å være særdeles overdrevet. Hvor er statistikken i denne forskningen for eksempel? Av alle som får astma eller allergi, hvor mange av dem kunne unngått dette alt annet like hvis de hadde fått mm og ikke mme? 1 av 100? 1 av 1000, en av 10.000? Det er vel en grunn til av vi aldri få se kurver og grafer i denne sammenhengen, tenker jeg. Disse er nok ikke veldig overbevisende.

*HH* sa for 17år siden:

Jeg er enig med Mim :nemlig:

Dessuten syntes jeg det virker som om mange tror de skal få til ammingen på 1,2,3.. Det krever blod, svette og tårer, og ikke alle får det til, men jeg er av den oppfatning av at mange gir opp for lett. Dette betyr ikke at jeg er motstander av MME eller at jeg tror at alle klarer å amme. Jeg mener heller ikke at man skal ødelegge tiden med baby med amme problemer, men man må gi det litt tid i hvert fall.

Ja, jeg har selv opplevd blødende brystvorter og brukt MME.

Kan forresten si at jeg selv er MME barn, og jeg klarer meg fint ;) har allergi da, ser det blir nevnt her, så jeg kan jo tilføye det.

Jeg fikk god hjelp på sykehuset og var tilbake på ammepoliklinikken etter en ukes tid. Der fikk jeg mer hjelp. Hjelp og oppfølging er viktig, og ikke minst flinke ammehjelpere. Ikke alle som jobber på barsel er like flinke.

Anuk sa for 17år siden:

Jeg kunne ikke vært mer enig i dette!

Mitt "ammemareritt" varte kun en uke på barsel, men phu... I løpet av den uken var det hundrevis forskjellige mennesker innom rommet mitt, alle med gode råd og hjelp - som dessverre sprikte i alle retninger. Og når jeg ba om hjelp så var det et irritasjonsmoment, så de putta puppen i munnen på barnet før de løp videre. De kloke erfarne damene, som hadde ro, tid og trygghet, var fullstendig fraværende. Jeg kom inn på barsel med troen om at alle er skapt for å amme, til å reise derifra fullstendig uten å ha noen som helst orden på ammingen og totalt uten selvtillit på området.

Jeg tror mye hadde vært annerledes for meg hvis jeg hadde fått hjelp og omsorg i barseltiden. Og jeg er sikkert ikke den eneste....

Pebbles sa for 17år siden:

Nylanders måte å fremstille ting på og å uttrykke ting på har ført til en følelse av å være annenrangs i to saker.
( Og jeg tror nok ikke det kun kan forklares med ømme tær for mitt vedkommende, altså.)

1. Amming. Hun hevder at alle har nok melk. Alle kan amme. Underforstått: hvis de bare vil det nok og jobber for det.

Det var helt villt fortvilende å være så opplyst om amming, legge så sinnsvakt mye tid og arbeid i det, og likevel ikke få det til.
Det måtte jo bety at jeg ikke var god nok.

For Nylander sier vitterlig at alle har nok melk. Alle kan amme.

For meg var det en tilleggsbelastning å bekymre seg for hva andre tenkte. For andre hadde jo også hørt at "alle kan amme - om de bare gidder jobbe for det".
Så måtte de jo konkludere med at jeg ikke jobbet hardt nok med det. Tenkte jeg.

2. Fødsel.

Jeg har to planlagte k-snitt bak meg. Ikke selvvalgt - men en medisinsk nødvendighet.
Har følt meg som et ufrivillig offer i kampen mot k-snitt. I sin iver etter å fortelle folk at k-snitt ikke må velges foran fødsel, sprer helsevesenet skremselspropaganda som skremmer vannet av en Zoë som gruer seg som bare det til nødvendige k-snitt allerede.

Jeg leste de vakre fødselsberetningene i Nylanderboka og gråt. selv skulle jeg jo sløyes, får infeksjoner, blodpropp eller kanskje til og med DØ på operasjonsbordet. samt være en økonomisk byrde for helsevesenet.

Så jeg VILLE amme - men fikk det ikke helt til.
Og jeg VILLE føde på vanlig vis - men kunne ikke det.

Og følte meg uglesett for begge deler.
Mulig det KUN var i mitt eget hode - men tru'kke det...

Observatøren sa for 17år siden:

Ammepress har etter min mening to definisjoner. Den ene er den positive, den hjelpen, støtten og informasjonen man trenger for å faktisk få det til. Det er det positive, støttende presset, og omsorgen man trenger for å mestre en ny oppgave - å amme et barn. Det krever mye mer enn det man kanskje kan få inntrykk av gjennom å se Bryst er best-videoen som vises på helsestasjoner før fødsel.

Det negative ammepresset er det som ikke ivaretar mor eller barn. Det er den manglende informasjonen og kunnskapen, det er det manglende engasjementet helsestasjoner og helsepersonell uten kunnskaper og positive erfaringer klarer å lire av seg. Det er mindreverdighetsfølelsen og usikkerheten man sitter igjen med dersom man ikke blir lyttet til, det er å oppleve at man ikke er verdig en dialog med helsesøster - man trenger formaninger fordi man ikke får det til.

Flaskeposten har fått - og får fortsatt - mange henvendelser der dette er tema. Mange forteller at de har blitt nedgradert til å være mamma - og i møtet med helsepersonell har man ikke kompetanse - uavhengig av egne erfaringer og holdninger.

Heldigvis satses det på å utvide helsestasjonenes kompetanse. Heldigvis finnes det mange helsesøstre som gjør en super jobb - og ammehjelpen har vært uvurderlig for å sørge for at ammingen har gjenoppstått etter trange kår på 60-70-tallet.

Likevel - så lenge det ikke finnes informasjon om flaskemating og MME lett tilgjengelig for nybakte foreldre, vil jeg si at det er et negativt ammepress som faktisk blir håndhevet av helsepersonell, forskere og mediene.

Det handler ikke om å diskutere hva som er best - amming ER best, og MME nest best. Det handler om å akseptere at noen faktisk ikke får det til. Og det handler om at man faktisk kan innse at manglende flaskematinginformasjon faktisk ikke reduserer prosentandelen som bruker flaske - enten for å gi MM eller MME.

Irma - vi bruker flaskebarn ganske bevisst for at det skal bli et uttrykk. Vi har også brukt verbet å flaske, fordi det så tydelig forteller hva det går ut på.

Og rent personlig kan jeg legge til at etter å ha talt på den internasjonale ammekonferansen tidligere i vår, faktisk har fått nok tillit til meg selv til å si at jeg har ammet. Jeg delammet i 7mnd, og jobbet ganske hardt underveis. Likevel tok det ett år etter avsluttet amming før jeg klarte å identifisere meg med andre ammende foreldre. For jeg fullammet jo ikke.

Nenne sa for 17år siden:

Det er min erfaring også. Jeg tror i grunnen mye av dette presset sitter mellom ørene til folk jeg.

Observatøren sa for 17år siden:

Men hvorfor sitter det blant ørene til folk? Hvordan oppstår et press som kan få mødre til å sulte barna sine fordi de skal amme?

Olympia sa for 17år siden:

Ja, selvsagt er jeg enig i dette. Men i de tråden jeg referte til nå, så blir ofte ikke amming nevnt i det hele tatt. Barnet skriker, og mor føler ikke at hun ikke har nok melk, men "prøv tillegg"-mafiaen er på banen med en gang, og det er klart man blir usikker på om man produserer nok melk da. Selv om barnet alltid er fornøyd på dagtid, og amming ikke er et problem. Jeg har fått inntrykk på mammaforum at man først forandrer på babyers matvaner (altså gi tillegg eller fast føde) før man ser på om barnet f.eks. er overtrøtt eller har noen andre plager. Jeg synes det har gått igjen i mange tråder.

Nenne sa for 17år siden:

Eller kanskje ikke? Jeg har hatt alle varianter. Store problemer med førstemann som gikk seg til etter en tre måneders tid, en fullstendig puppegal unge som ikke ville ha fast føde før en god stund etter seks måneders alder og en liten stabeis som aldri tok puppen i det hele tatt, men som kanskje fikk mest morsmelk av dem alle tre.

Jeg tror man lager ammepresset selv, for jeg har blitt tilbudt MME på sykehuset, jeg har opplevd at helsesøster har sagt at det var OK å gi seg nå, jeg hadde gjort mer enn man kunne forvente o.s.v. Det var jeg som presset meg videre.

Fordi Nylander og kollegene har nådd frem med budskapet om at bryst er best og at morsmelk er det beste barnet kan få, ønsker de aller fleste mødre å gi barna brystmelk fordi det er best. Greier de det ikke, fordi de får for dårlig hjelp, føler nok mange dette som et nederlag og kaller presset de selv setter seg under for et ytre ammepress, på tross av at helsesøster kanskje har vist stor forståelse for at man ikke greide å amme.

Mams sa for 17år siden:

Klart mye sitter i hodet, men det er jo ikke så rart.
Når man stadig får lese hvor bra det er at barna blir ammet, tenker da på at de blir smartere, mindre syke, ikke overvektige osv osv.
Det i tillegg til mange "velmenende" kommentarer fra andre.

Elin sa for 17år siden:

• Men hvem sier at spedbarnsdødeligheten ene og alene er pga. ammingen? Glemmer vi faktisk noe veldig vesentlig her, nemlig det faktum at Norge er på verdenstoppen i levestandard, levealder osv. helt uavhengig av amming som en årsak?

• Hvem sier at amming er noe mer lettvint enn MME dersom ammingen ikke fungerer slik det skal?
  Jeg syntes livet mitt ble nytt og mye mer lettvint etter 6 mareritt-uker med fullamming som ikke fungerte, nattlig pumping for å forsøke å øke produksjonen osv. Jeg slet meg helt ut, jeg gråt, jeg sov ikke, barnet skrek nonstop og fikk ikke på noen måte nok næring eller omsorg. Den dagen jeg bestemte meg at nok var nok ble et nytt liv for meg og babyen min. Jeg sov, jeg ble harmonisk, babyen ble mett og vi kunne endelig kose oss sammen. At jeg måtte vaske, sterilisere flasker og ha med meg mer styr når vi skulle ut gjorde meg ingen verdens ting, for det var langt deiligere enn marerittet som ammingen medførte.

• og nok en gang, er norske barn friskere enn andre barn i Europa? Nei - og det til tross for at vi ammer mest i hele verden.

• Et paradoks er også at selv om vi har lav spedbarnsdødelighet og god spedbarn- og småbarnshelse, så ligger vi på topp når det gjelder allergier. Var det ikke slik at amming skulle beskytte mot allergi også?

Anuk sa for 17år siden:

Sitter ikke alt press mellom ørene til folk? Slankepress, kjøpepress eller hva det nå måtte være for slags press. Det er jo ens egene holdninger som gjør at man føler at man MÅ oppnå noe. Men disse holdningene kommer jo et sted i fra.

Elin sa for 17år siden:

Må bare tillegge at jeg personlig ALDRI har følt noe ammepress, og det er fordi jeg er voksen nok til å tenke selv, og voksen nok til å kunne ta fornuftige avgjørelser uten at noen skal komme med formaninger som skal få meg til å føle meg som second best fordi jeg valgte det nest beste alternativet. For meg var MME det BESTE alternativet av to gode alternativer.

Pebbles sa for 17år siden:

:nemlig:

Nenne sa for 17år siden:

Men da skjønner jeg ikke hvem du anklager egentlig. :undrer: Gro Nylander og hennes kolleger har gjort alt de kan for å legge til rette for amming og for å innformere om alle ammingens fordeler. Alle vet at brystmelk er det beste man kan tilby barna. Dette er viktig informasjon og ekspertisen kan ikke la være å gå ut med denne informasjonen bare fordi det finnes dem som ikke får til å amme.

At man selv setter seg under press fordi man vil gi barna sine det aller beste er da bare bra. En har ikke vondt av å presse seg litt, men ikke for en hver pris. Trikset er å finne sin egen tålegrense, handle ut fra den og stå for det en har gjort. Jeg tror det er det siste mange sliter med. Ingen kan gjøre mer enn sitt beste og har man gjort det og ikke lykkes, da er det da ingen grunn til å ikke gå med hevet hode.

Chablis sa for 17år siden:

Eneste ammepresset je gopplevde var den uken vi lå på Ullevål etter fødsel. Det var helt forferdelig, guten gråt konstant siden vi ikke fikk til ammingen, men noe mme kunne vi ikke få. Jeg ammet i 3 mnd før vi ga oss, ammet aldri fulltid da, vi supplerte med mme.

Lykken sa for 17år siden:

Igjen, det er måten informasjon går ut på. Nylander har til dels en dårlig måte å informere på. Informasjon via aviser der overskriftene, som nevnt, går ut på hvor mye mer intelligente og ressursterke babyer på mm blir, uten god dekning for påstandene, gir ammepress. Overivrige barnepleiere på sykehus bidrar også. Det er like mange dårlige måter å informere om amming på som det er gode måter.

Elin sa for 17år siden:

Tror du kan ha et poeng her, men jeg som bodde i Nederland (og fødte der) merket ganske kjapt at det var en heeeeelt annen holdning til amming og MME der enn i Norge. Jeg fikk bøkene til Nylander da jeg gikk gravid av gode venninner, og jeg følte at ammingen var virkelig noe jeg bare måtte få til. Jeg la også fort merke til at mine gravide venniner diskuterte amming lenge før barnet (og evt. hinder for amming ble oppdaget) ble født, og drev og planla og snakket om hvor lenge de skulle amme, hvor viktig det var å amme for å få friske barn osv.

Min søster i Norge og jeg fødte med 14 dagers mellomrom og vi slet begge med ammingen (arvelig kanskje?) og hun slet verre enn meg. Jeg sluttet ammingen av egen fri vilje og med god informasjon om begge alternativer. I Nederland oppfordres det også til amming -selv om mange velger å ikke tro det. Jeg kom til Norge med flaskene mine og blid og fornøyd, og møtte min søster utslitt, gråtende, blodige såre pupper, en unge som ikke fikk nok mat og skrek døgnet rundt - og en ammehjelp som bare sa "bare hold ut litt til du, så skal du se det går bra! " :dåne: Søsteren min hadde rett og slett ikke noe liv, og hun var dypt ulykkelig. Slik skal det IKKE være. Hverken mor eller barn har godt av slik misforstått krampe-amming. Hun turde ikke en gang bli med meg på café fordi hun måtte være hjemme til hun skulle amme fordi hun måtte ha pute og ditt og datt fordi det gjorde så fryktelig vondt....

Til historien hører at hun stoppet med ammingen hun også - og fikk opp øyene på hvor koselig det er, og skal være ,å ha baby.

Elin sa for 17år siden:

Nettopp! Nøyaktig slik føler jeg om ammepresset i Norge, og slike følelser har jeg ikke med mine venninner i utlandet, så det er ingen som helst tvil om at det er noe vesentlig galt med informasjonen eller måten den blir gitt på i Norge vedr. amming. Alle er jo helt tussete når det gjelder dette temaet. Hele spedbarnsperioden synes å dreie seg om amming, amming og amming og den kriiiiiise det er om man ikke får det til eller ønsker det.

Skremmern sa for 17år siden:

Ja, fra en selv.

Elin sa for 17år siden:

Jeg liker ikke Nylander. Kan det ikke snart komme noen ny guru som tenker ørlite grann annerledes?

Lykken sa for 17år siden:

Sier du det samme om slankepress eller merkepress hos fjortiser? At det bare kommer fra dem selv?

Elin sa for 17år siden:

I love you! :hjerter:

Skremmern sa for 17år siden:

Ja.

Lykken sa for 17år siden:

Det var rart. Da trenger man egentlig ikke alle disse offentlige debattene om hva slankehysteri, kroppsideal og reklame gjør for press på unge og gamle. For det kommer jo bare fra vårt eget hode.

Skremmern sa for 17år siden:

Men det er ingen som presser deg til å amme, eller veie 10 kilo.