Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Man ønsker å gi god og korrekt informasjon om flaskemating og delamming.
Eller sagt mer spesifikt: Man ønsker at flest mulig skal amme. De som ikke hadde tenkt å amme eller ikke gidder å amme er en særlig målgruppe. De står overfor et valg, og må få presentert de positive sidene ved amming.
Man ønsker jo egentlig ikke at folk som kan amme, rent fysisk, skal gjøre noe annet. Derfor har man underslått informasjon om flaskemating. Derfor gjør man det skambelagt å ikke amme. derfor vifter man med DårligMorTM-flagget dersom noen er i tvil om de skal amme. Man ønsker ikke å FRONTE flaskealternativet. Og dermed er det da en del helsepersonell som underslår informasjon eller kjører på med følelsesmessig utpressing overfor dem som ikke greier å amme.
Jeg er helt og absolutt inneforstått med at noen ikke greier å amme. Men jeg gir meg ikke på at dersom man hadde fått bedre og mer kyndig hjelp, lengre liggetid på barsel og mer oppfølging av folk som KUNNE amming, ville dette gått mye bedre med enda flere. Banna bein.
Og jeg mener det er på tide med et opprop. For nettopp bedre informasjon om både det ene og de andre, uten bruk av skremselspropaganda. Damer som føder og ligger på barsel må få bedre oppfølging og mer tid, dersom de trenger det. Det må mer empati inn på barselavdelingene. Å, jeg blir så oppgitt over alle de kjipe historiene jeg hører! Det er jo helt tragisk.
Dette er da ytterst enkelt. Iom at de fleste ammer, 95% eller noe, så sier det seg selv at man først gir info om amming. Dernest, når mor sliter og ikke får til og det går utover hennes og barnets helse (eller gjerne før det går så langt) så går man over til å informere om alternativer.
Hvis man hadde blitt møtt med kyndig hjelp og omsorg av noen som kunne, tror jeg ammingen ville gått greiere for mange. Og man kunne også fått hjelp til å gå over til flaske i de tilfellene der det faktisk er nødvendig. En som kan og ser ville lettere kunne vurdere at "dette får du til hvis du prøver litt til" eller "nå tror jeg det er best du begynner med tillegg", enn det en "hormonelt forvirret" nybakt mor greier å vurdere.
Jeg ser hva du mener Mim. Jeg er helt enig i at de som i utgangspunktet er negativ til amming og kanskje ikke vet alle fordelene bør få vite om disse. At man skal oppmuntres og gjerne pushes litt er greit. Jeg er enig i at dersom foreldrene vil ha hjelp til å få til ammingen så skal de få det. Mye og så lenge de vil. Men tror dere at å ikke gi informasjon om alternativet før problemene melder seg gjør godt for den enkelte mor? At man må "kvalifisere" til å ha store nok ammeproblemer? At det skal være et skjønnsspørsmål for den enkelte helsesøster? Jeg får gåsehud ved tanken.
Tanken på å ikke gi åpen informasjon om flaske og delamming før fødselen fordi "vi vil at flest mulig skal (full-)amme" gir meg assosiasjoner til både sensur og overstyring. Hvem er "vi" til å bestemme hva mødre skal og ikke skal? Hvem er "vi" som kan holde tilbake informasjon fordi vi har en sterk formening om at det ene alternativet bør foretrekkes og velges? Bør ikke avgjørelsen om å amme, gi flaske eller gjøre begge deler komme fra et godt informert valg fra moren/foreldrene selv? Slik jeg ser det er det den eneste måten hvor foreldrene, og særlig da moren, kan eie sitt valg og lettere stå inne for det og kjempe for det hun selv har valgt (foreksempel fortsette å amme på tross av problemer, opprettholde melkeproduksjon når man delammer eller fullflaske). Å dytte på andre noe "vi" synes er best for dem, ved å holde tilbake informasjon om alternativet, gir meg dårlig smak i munnen. Det er tross alt ikke snakk om at det ene alternativet inneholder skadelig gift og det andre ikke. Man skader ikke barna ved å gi dem MME, men de går glipp av viktige og nyttige antistoffer. I tillegg til at amming er både mest praktisk og hygienisk. Dersom foreldre gies saklig informasjon om alle alternativ kommer jo definitivt (full-)amming best ut. Hvorfor skulle ikke norske kvinner og foreldre da ønske å tilstrebe dette for sitt barn? Fordi de er late? Teker på seg selv først og barnet sist? Gir opp for lett?
At det å gi flaske er potensielt livsfarlig synes jeg også er viktig å ta med i denne argumentasjonen for fri flyt av flaskeinformasjon. Tallene fra Spedkostundersøkelsen viser at 2400 kvinner ikke fullammer i barnets første leveuke, og at 18000 ikke fullammer når barnet fyller 3 måneder. Det er ganske mange foreldre, og ganske mange flasker med potensielt feil tilberedt MME. Det er ikke 2 og 3 og 4 foreldre som trenger informasjon om flaske. Det er tusenvis. Og dersom denne informasjonen ikke ligger tilgjengelig når disse begynner å gi flaske er det en stor sjanse for at de går glipp av viktig informasjon, eller tilogmed tror at å gi flaske er så enkelt at man ikke trenger noen informasjon rundt temaet. "Alt står jo på pakken".
Jeg er overrasket over at det ikke er litt mer tak i dere. Dere har faktisk ansvar for egen helse, og hvis noe ikke føles bra og tilbudet ikke legges på bordet, ja, da spørr dere!
Som førstegangsmor var jeg ikke i nærheten av å tørre å kreve noe som helst. Jeg spurte "hvis jeg ikke får til ammingen, hva skjer da" og pleieren svarte "det kan jeg ikke svare deg på". Det føltes som om jeg gjorde noe ulovlig og jeg voktet meg vel for å spørre igjen. Det var jo tydeligvis meg det var noe galt med.
Dersom jeg en gang skulle bli andregangsmor skal jeg love deg at sykehuset får en litt mer krevende pasient å hanskes med :knegg:
Jeg. For det er tydeligvis ikke alle sykehus som vet hva pasienten har krav på. Og hvordan i alledager skal pasientene/den fødende vite det da? Jeg spurte. Jeg fikk ikke noe svar.
Som alltid er jeg imponert over den nyanserte og reflekterte holdningen zol har til dette, og den saklige måten hun framstiller det på. I tillegg synes jeg (som vanlig) Madam Mim sier veldig mye fornuftig.
For min del fikk jeg utdelt infoskriv om amming og ammehjelpen på en av svangerskapskontrollene. Etter fødselen fikk jeg et til, samt at den rosenrøde ammevideoen lå på rommet, jeg fikk flere spørsmål om jeg trengte hjelp, forsikring om at "du må ikke være redd for å ringe på og spørre om hjelp til amming", pluss en undervisningstime, pluss spøkefullt utsagn om at "vi slipper deg ikke ut herfra før ammingen er på plass", og til slutt, da jeg reiste, forsikring og påminnelse om at det bare var å ta kontakt med ammehjelpen og ammepoliklinikken når som helst hvis jeg fikk problemer med amminga etter at jeg kom hjem. Og jeg lå på sykehushotellet, og ikke engang på barsel! Så der skulle man i allefall være flink hvis man skulle unngå informasjon om og tilbud om hjelp til amming (uten at jeg påstår at det er slik overalt, og at de som ikke får denne informasjonen ikke er smarte :gal: ).
Skal ikke uttale meg om hvordan informasjonen var om flaske og mme, siden jeg var av de heldige som fikk til amming og derfor ikke hadde behov for denne informasjonen. Men jeg er også av typen som ikke er redd for å spørre og mase, og som driter i hva de som jobber der måtte synes om meg, så hadde jeg hatt behov for informasjon om dette hadde jeg i allefall ikke sittet og ventet på at noen skulle komme og fortelle meg om det av seg selv (uten at jeg antyder at andre, som er mer sjenerte og usikre enn meg, ikke tar ansvar for egen helse :gal: ).
Nå må du huske på at man etter en fødsel (og et svangerskap) kan være i veldig dårlig form, både fysisk og psykisk. Mange førstegangsmødre tør heller ikke å mase og kreve dersom man ikke får responsen man ønsker.
Så hvor kom den moderatoriske advarselen fra da? Er det slik at når du føler for å legge bånd på noen, så gjør du det som det passer deg selv om det er så langt unna regelbrudd som det går an å komme?
Jeg er opptatt av å ta ansvar for min egen helse.
Og det gjør jeg så godt jeg til enhver tid klarer på hjemmebane.
Da jeg var på barselavdelingen med førstemann var jeg så satt ut at jeg på ingen måte tok vare på meg selv.
Og generelt må jeg virkelig ta meg sammen for å hevde min rett i møte med helsevesenet. Jeg er ikke komfortabel med å ta for stor plass, og er redd for å "mase". Ideelt sett burde jeg ikke være så redd for det.
Men jeg er ikke fullkommen. Rett og slett. Dette er ikke jeg så flink til.
Jeg kommer sikkert til å bli flinkere til det - og det blir fint.
Prøv å ha litt forståelse for at andre har svake sider på nøyaktig samme sted som du har dine sterke.
Jeg er skikkelig flink til mye annet, altså.;)
Og sjansen er stor for at jeg er skikkelig flink til noe du er ordentlig dårlig på.
For noe er du dårlig på også, ikke sant?
Det er fint å bruke sine sterke sider til å opplyse andre, være til hjelp og gjøre andre oppmerksom på hva de kan bli flinkere til og kanskje hvordan de kan bli flinkere.
Men med en litt ok tone, kanskje?
Å være stolt av egne sterke sider samtidig som man evner å møte andre med høflighet og respekt er en nyttig sosial ferdighet.
Kanskje du kan øve på det - så kan jeg øve på å være tøffere i møte med helsevesenet?!
Nå er dette et diskusjonsforum, så du må nesten finne deg i at folk sier ting rett frem. Jeg ser på ingen måte ned på de som ikke klarer å ta ansvar for egen helse, men jeg gidder ikke dikkedarie med dem heller. Av og til må man dessverre kjempe litt for det som er (og burde være) sin rett. Legen er kanskje uenig med deg og ikke interessert i å høre på hva du har å si. Det betyr nok at legen bør irettesettes, men det enkleste er å gjøre noe med en selv. Hører han ikke etter, så snakker du høyere, helt til du har hans fulle oppmerksomhet. Det hjelper å øve foran speilet, samt å møte menneskers svake sider, (og, ja, selvsagt har jeg svake sider jeg også, jeg er f.eks. ikke så flink å tippe Lotto), med en gnist og en optimisme som gjør at de kanskje vil forandre på staus que og heller gjøre noe med problemet.
Hvis man ikke vet om at tilbudet finnes, så er det jo vanskelig å spørre etter noe en ikke engang vet om at fins.
Det med ansvar for eget liv og helse er jeg forsåvidt enig med deg i, men velferdsstaten har også et ansvar, og har de et tilbud, så har de ansvar for å informere om det. Et av svakhetene med vf-tilbudene her i landet er ikke bare missbruk, men like fullt også underforbruk. Det finnes så mange mennesker som ikke vet om hvilke rettigheter som finnes, som er for stolt til å be om hjelp, og som ikke tør å be om hjelp, og som ikke klarer det av ulike grunner.
Som sagt, det hjelper ikke å sitte med henda i fanget. Man må gjerne lete litt, spørre litt. Sette seg inn i ting, lese alle skriv man får utlevert, snakke med andre barselkvinner osv. Ikke misforstå, jeg mener absolutt at jordmødrene har et ansvar de også og at de bør være de som tilbyr, men det er ikke alltid sikkert at de gjør det, det kan jo hende de ikke vet at det er et problem engang. Da må man være den som spør etter hjelp, og er jordmora bedriten og frekk, spør man en annen. På samme måte som du oppsøker legekontoret med et eller annet nyoppstått problem, tar du initiativet.
Javisst. Jeg er enig i at det er den riktige måten å gjøre det på. Det er bare det at det finnes ikke så mange optimale mennesker. Det finnes mennesker, med alt det det rommer.
Og da bør de innse sitt ansvar, er du ikke enig? Vi trenger vel ikke alltid finne oss i at sånn er det, og det er ingenting vi kan gjøre med det?
Hadde jeg hatt en venninne med ammeproblemer hadde jeg sparket henne tilbake til barsel, jeg hadde ikke satt meg ned å deppet sammen med henne. Vi har alle en eller annen form for innflytelse på andre mennesker, og noen ganger er det eneste rette å gjøre noe med det.
Jeg er enig ja,og selvfølgelig skal man ikke sette seg ned å deppe med en veninne med ammeproblemer, man får henne til kyndig hjelp. Men der er du inne på noe vesentlig. Når venninnen din ikke strekker til, så hjelper du henne. Da er du den ressursen som vf-staten skulle vært. Uheldige dem som ikke har en venn som du. Men man kan ikke si at mennesker burde noe de ikke kan. Griser burde ikke fly feks. Men det burde være slik at mennesker kunne alt ,men det er ikke det er ikke slik. Og det burde være slik at velferdsstaten ordner opp, men den svikter ofte, og det burde være slik at alle har venner og familie som stiller opp, osv osv.
Det som er det dumme er at verden ikke er optimal. Spørsmålet er hvordan vi best kan gjøre noe med dette. Og å si til noen som ikke kan at de burde blir veldig lite konstruktivt. Jeg vil si at å utbedre tilbudet er den viktigste starten å begynne. Ikke minst med å fokusere på at vi er ikke pasienter som fødende, vi er kunder. Kunder av en tjeneste som staten betaler for, men likefullt kunder. Vi betaler for det med skattepengene våre. Og vi bør stille mer krav ja. Men å legge det ansvaret på enkeltmennesker som ikke klarer synes jeg blir veldig feil.
Vet du noe om det?
Jeg vet om flere som har spurt, krevd, og alikevel ikke nådd fram.
For min egen del har jeg aldri vært redd for å kreve noe i møte med helsevesenet etter mange år med sykt barn, jeg vet at det er det eneste som hjelper.
Men det er ikke alle som er i like god form etter fødsel heller, man kan være både fysisk og psykisk dårlig, i ubalanse og mye mer. Noen har syke barn, er i krise, og klarer ikke tenke på så mye annet osv.
Det finnes mange variasjoner.
Veldig, veldig viktig poeng! For det er vel ogsaa et faktum at det nesten ikke finnes informasjon aa oppdrive hva gjelder MME i Norge saann bortsett fra det som staar pa esken med melkepulveret... Jeg ble sjokkert da jeg oppdaget at en av mine norske venninner som ogsaa maatte gaa over til MME og som hadde foelgende oppskrift paa tilberedning av flasken til gutten sin:
Kok vann
Ha i pulver med en gang
Vent til flasken er lunken
Gi mat
Med denne oppskriften er det jo direkte feilernaering, og ja,det var helsestasjonen som hadde sagt at dette var enkleste maaten :eek: Skrekk og gru....
Ja inntil nylig har dette vært for feilernæring å regne. Man har antatt at for høy temperatur i vannet kan ødelegge vitaminer i MMEen, i tillegg til at den ikke blander seg skikkelig ut. Jeg leste imidlertid en rapport fra WHO/EFSA i påsken hvor det sto at kun temperaturer over 70 grader tar knekken på den farlige bakterien E.Sakizakii som kan finnes i pulveret. Denne rapporten hevdet at det kun er c-vitamin som tar skade av så høye temperaturer, og anbefalte produsentene å høyne tilberedelsestemperaturen fra 40 til over 70 grader.
Jeg har ikke lest på MME-pakker nylig, men sist jeg sjekket var det bare Småfolk som hadde høyere tilberedningstemperatur enn før. Sosial og helsedirektoratet var litt vage på hvorfor de ikke endrer sine anbefalinger. På Collett sin sto det fortsatt at man kunne lage opp MME for ett døgn av gangen (men det lovet de å rette opp da vi kontaktet dem).
Det er svært lite/ingenting forskning på temaet, og det er veldig synd. For foreldre blir det vanskelig å vite hva som er riktig og galt.
Der ser du! Tenk om du ikke selv hadde visst det, og dersom lege, jordmor, helsestasjon eller annen "kyndig" hadde gitt deg foelgende oppskrift, saa hadde du selvsagt trodd paa det, og gjort det.
...men altsaa:
Vannet skal kokes for aa vaere rent.
Vannet skal kjoeles ned til lunken temp. 37 grader. Man kan kjenne etter ved aa helle litt vann paa innsiden av haandleddet for eksempel.
Man har i pulver - blander - og serverer melken.
Alternativt dersom man er ute paa tur:
Man har med en termos med kokt vann
En flaske med kokt avkjolt vann.
Lager en blandings av 1 + 2
Har i pulveret (som kan medbringes i smarte doserings-bokser)
Blander - og serverer.
Dersom man har i melkepulveret direkte i kokende vann blir melken oedelagt. Viktige vitaminer og mineraler odelegges av varmen og melken har liten eller ingen nytte.
Såvidt jeg husker så anbefalte Collett å blande ut pulveret ved høy temperatur fordi akkurat dette pulveret løser seg lettere ved høy enn ved lav temperatur?
Det er ingenting i veien for at babyer (muligens ikke de helt nye) kan drikke vann fra springen der hvor det ikke er gamle rør, så hvorfor må det avkjølte vannet være kokt?
Denne "oppskriften" fraraader de paa det sterkeste i land hvor det er mye bruk av MME ... at melken blir oedelagt fordi den har statt for lenge rett og slett. Dette fordi da melken igjen maa varmes opp og at det da forsvinner viktige naeringsstoffer i oppvarmingen i allerede ferdigblandet melk.
Si det. Spør Sosial og helsedirektoratet. Helt ærlig, derom strides de lærde. Vi kokte vannet til ztjerna var 8 måneder, og syntes det var lettvint og trygt. Det viktigste slik jeg har forstått det er å ikke bruke lunkent vann fra springen - har hørt om de som gjør det også.
(Og sånne vesker for å holde MME varm over tid er fy-fy-fy, men nå beveger jeg meg på viddene her)
Riktig! Til nyfodte anbefales det at det vannet skal vaere kokt. Jeg gikk imidlertid over til aa bruke springvann (kjopevann) etter en stund, da jeg er av den oppfatning at de smaa etter hvert taaler mer av evt. bakterier. Saa jeg hadde da med termos + kjopevann (ettersom jeg bor i et land hvor det s.k. drikkevannet i springen er langt fra rent eller godt eller bra).
Å lage opp MME for ett døgn av gangen er å be om bakterie-bråk. Bakterier får gode vekstvilkår i lunken melk, og den kjøles jo ikke ned/når riktig temperatur når den varmes opp på noen få sekunder heller. Selv om noen argumenterer med at "jeg gjorde dette og mine barn ble aldri syke" så er det nye retningslinjer nå. Retningslinjer som baserer seg på etterlengtet forskning. At et barn ikke har blitt sykt, er ingen garanti for at det ikke blir det i morgen, eller at et annet barn blir sykt. Jeg risikerer ikke nerveskader og det som verre er bare for at det skal gå litt kjappere å lage melken.
(Forøvrig synes de fleste det går kjappere å lage melk med metoden jeg og Elin skisserer)
Ja vi har den, og brukte den til å holde kokt vann varmt. Funket glimrende. Etter tre timer hadde vannet drikketemperatur. Man kan sikkert argumentere med at vannet da ikke var "kokt" lenger, men det så vi gjennom fingrene med. Utrolig lettvint måte å ha ferdigtemperert vann klart på natta.
Diskuterer vi hvordan-lage-MME nå? Isåfall kan jeg fortelle at vi kokte vann for et døgn (med malt), helte i flasker, satte i kjøleskapet, varmet opp i micro til riktig temperatur, helte oppi pulveret og ristet - voila! Det var lettvint og veldig greit.
Jeg kokte alt vannet fram til prinsen var 6 mnd og fikk annen mat i tillegg jeg. (Ingen god grunn for det, det ble bare sånn) - Var heller ikke noe problem. Jeg kokte opp vann og satte på nykokte flasker. Så etterfylte jeg med nykokt vann når han skulle få mat.
Jeg blandet ut pulveret i ganske "drikkbar" temperatur, og opplevde aldri at collett hadde store problemer med å blande seg ut jeg. (Jeg ristet vel og merke som besatt altså :sparke:
På helsestasjonen anbefalte de kokt vann frem til seks måneders alder. Etter den tid krabber de fleste unger rundt og plukker opp ting fra gulvet likevel sa helsesøster, så fra da av var den ingen grunn til å koke vannet lenger. :vetikke:
Da jeg ga MME i tillegg til MM hadde jeg kaldt kokt vann stående, som jeg blandet med kokt vann fra termos (på tur) til rett temperatur og så hadde jeg pulver i.
De gangene Lille fikk MME (jeg var så lat og orket ikke bryuke håndpumpe) fikk hun Hipp og Holle. Jeg blandet en og en porsjon. Det å blande opp masse bød meg umiddelbart imot. Men jeg er melkebonde, da, og opplært til god melkehygiene. :knegg:
Jeg bruker forresten samme metode for å finne riktig temperatur på flaskemelk som til brødbakst. Putt steketermometeret (bare måledingsen :) ) oppi et litermål, ha i ca 3-4 dl kokende vann fra vannkokeren og fyll opp med iskaldt vann fra springen. Ha i litt mer av det ene eller andre til du har 37 C.
Jeg er sjokkert over den manglende informasjonen, og utrolig imponert over Zol og flaskeposten.
Så du mener det er helt greit at de som av en eller annen grunn ikke greier å sparke sykehuset bak, blir sendt hjem fra barsel uten å kunne amme?
Jeg tok ansvar for både amming, flasker, MME og min egen helse jeg. (Det var i allefall ingen andre som gjorde det...) Men det betyr ikke at jeg synes at det er slik det burde være.
Visst har man ansvar for egen helse, men et sånt opplegg som du skisserer her Skremmern, det blir litt sånn "sterkestes rett" og det er jo ikke noe særlig.
Jeg er vanligvis langt over snittet tøff i trynet, men når jeg er syk og elendig blir jeg innadvendt og ganske puslete. jeg er virkelig ikke gode gamle Mim når jeg har kroppen full av infeksjoner, er hormonell, sårbar, sliten og redd. :erfaren: Jeg greide ikke å si fra noe særlig. Jeg var stille eller gråt. Jeg greide ikke og orket ikke å kreve min rett. Jeg trengte omsorg, hjelp, pleie og oppfølging. Jeg trengte ikke å bli avkrevd ansvar og innsats. Jeg var SYK.
Nei, det synes jeg ikke. Jeg er konfliktsky, og på ingen måte "tøff i trynet". Men jeg er flink til å se etter løsninger, finne alternative ruter til målet. Hvis man har et problem, hvis man f.eks. ikke tør å spørre etter hjelp på barsel, så mener jeg at det er noe man bør jobbe med, for sin egen del. Jeg har nevnt det å øve foran speilet. Man har faktisk ansvar for egen helse, og ettersom hjelpen sjelden (sånn generelt sett) kommer dettende ned i fanget, må man ta initiativ selv. Å påstå at det å ta initiativ er det samme som den sterkestes rett, blir i mine øyne veldig feil. Klarer man ikke å gjøre noe med problemet selv, håper jeg at folk har venner og familie som kan gi de et spark bak.
Nå er det jo ikke slik at ammefokuset/ presset/ kall det hva du vil er til for morens helses skyld. Det er for babyene skyld man ammer!
Noen heldige babyer har mødre med sterk psykisk helse, intitativ og gode problemløsningsevner som alle vil være kritiske suksessfaktorer i en vanskelig ammesituasjon.
Andre babyer er ikke så heldige, og har mødre som sliter med psyken, kunnskapsløshet, rus etc. Dette er tross alt babyene helt uten "skyld" i , og selv om de er nye i verden har de da rett til hjelp fra helsespersonell til å få en best mulig ernæring. Indirekte via hjelp og kunnskapsoverføring til moren. Det være seg hjelp til å få til amming, og minst like viktig; hjelp til riktig flaskebruk hvis det blir nødvendig.
Ehhh, her får jeg følelsen av at mamma'r med sterk psykisk helse osv er de eneste som får til amminga, mens de andre ikke får det til.
Hva med de som får til amminga med et barn og ikke med et annet da?
NOen ganger hjelper det ikke med jernhelse og sterk psyke, eller at man er problemløser av dimansjoner, er ikke melka der så er den ikke der.
Mulig jeg formulerte meg litt klønete her, jeg har stor forståelse for at mange ikke klarer å amme, jeg var selv en av dem som kun i liten grad klarte det. Og min psykiske helse, vilje eller problemløsningsevne tror jeg ikke det var noe galt med.
Poenget mitt var å kommentere Skremmern sitt innlegg hvor det ser ut som om denne brukeren mener at hvis moren ikke står på nok så er det til pass for henne at hun ikke får det til. Da forsøkte jeg å peke på at amming ikke bare handler om moren, babyer har også rettigheter i forhold til helsevesenet. Rett til at de som har ansvar for dem får informasjon og hjelp til amming og til det som de ikke får i dag; flaskemating.
Godt med en slik artikkel. Jeg hiver meg IKKE inn i noen amme-debatt her men jeg fikk ikke til amminga og gråt mine modige tårer i 6 uker før min mor kom med flasker og erstatning og sa at nok er nok :jupp:
Ammepresset tar helt av av og til. Jeg har sett hvordan familie har stått over skulderen på en med lite melk og en unge med dårlig sugeteknikk. For ikke å snakke om personalet på barsel og på helsestasjonen. Det ble i hvert fall ikke bedre av det maset der.
Selv var jeg heldig og slapp mas, dvs. de som prøvde seg ble grundig overhørt (og skremt vekk). Er du så heldig at du får det til med amming og ungen er villig, takk for det, men får du det ikke til, kos deg med flaskebarnet. Dessuten får pappaen og andre nyte matingen også da og det er jo veldig, veldig koselig :). Mine tre nektet å ta flaske så de måtte mates med skje når jeg skulle bevege meg litt unna, men det gikk fint det også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
