Den dyreste veska jeg eier er en LV Neverfull GM, men den var en spleisegave fra hele familien til 30-årsdagen min. Den ble i tillegg kjøpt i Paris så regner med at den kostet rundt 4000, men er langt fra sikker. Jeg hadde aldri ønsket meg en så dyr veske, men ble veldig glad for den, og den er fortsatt i daglig bruk snart 2 år etter. Jeg er riktignok glad i vesker, og det er flere jeg har lyst på, men jeg kjøper sjelden vesker fordi jeg bruker de jeg har lenge (i årevis). Derfor var det ekstra kjekt med en litt finere veske i skinn, for den har helt klart holdt seg bedre enn de andre jeg har (har vel brukt maks 400,- på veske selv).
Har ei annen veske høyt oppe på ønskelista, og den koster noen lapper, men jeg har mye jeg skal bruke pengene på før den, for å si det sånn. Dette er clutch, og er altså til annet bruk enn den romslige Neverfullen.
Jeg har et par-tre i litt høyere prisklasse, hvorav den ene (Bayswater) er kjøpt brukt og de to andre er kjøpt på outlet i USA. Jeg har hatt litt veskedilla, men nå prøver jeg å nedskalerede på flere ting. Jeg trenger virkelig ikke mer greier.
Jeg tror nok foreldrene våre måtte jobbe ganske mange flere timer for å finansiere Milletjakjer og Isbasko en det vår generasjon må for å betale ei MK veske. Dette er ikke noe nytt fenomen, bare at nå handler det om vesker.
Kjøpte en nå etter jul. En Modalu Pippa, type Croc. Den kom vel på 2400 ca. etter fratrukket rabattkode. Brukte da 2000 av julegavepenger på den. Bruker den hver dag, og synes selv den er såå stilig. :sparke:
(har aldri hatt noe i nærheten av den prisen før)
Jeg har en Bayswater som jeg fikk i 30-års gave. Den kostet vel 8000 den gangen(straks fire år siden), men er visst dyrere nå. Jeg har en matchende lommebok til herligheten også, som jeg ikke aner hva koster. I tillegg har jeg en liten Marc by Marc Jacobs crossbody som koster rett under 3000,-
Jeg har ikke så fryktelig mange vesker og rullerer på de jeg har.
Jeg driter egentlig i om det er et nytt fenomen, eller om veskene er lette å få solgt brukt. Forbruksmønsteret i vesten må endres, drastisk, og det hadde ikke gjort noe om folk begynte å tenke litt etikk oppi det hele, ikke bare økonomi.
Den dyreste veska jeg har kostet rett under 2000, egentlig en sånn manneveske med plass til PC, skrivesaker, mat, vannflaske osv. Kjempefin og praktisk med smålommer og alt jeg så etter i en veske. :hjerter: Nå har sønnen overtatt den som skoleveske siden jeg ikke drasser på PC så ofte lenger.
Utover det har jeg ingen, og har aldri hatt heller, vesker til over 450.
Synes at det å kjøpe vesker til over 2000 kroner er fullstendig galskap. De veskene jeg bruker mest er et par skinnvesker kjøpt brukt til 20 kroner. Kunne betalt mer altså for en god stor veske som jeg skulle brukt i jobb og romme pc og slikt.
Tror ikke jeg hører til I veske mafia akkurat :knegg: Jeg har en fra Converse som jeg flottet meg med for 8-9 år siden, da kostet den ca 500, noe jeg syns var råflott. Den er blitt litt slitt og skulle kanskje ha vært erstattet.
Jeg ferdes ellers I et miljø der Mulberry, MK og dess like florerer, er mange som reiser til London for å handle sånt på jentehelger. Heldigvis bryr de seg ikke om mine manglende vesker. Men jeg ser at de veskene er av bedre kvalitet enn billig vesker, og kunne nok tenkt meg enn sånn hvis den hadde kostet rundt 1000 lappen :gnien:
Den dyreste kosta meg 2200,-. Men da gikk jeg mange runder med meg selv fordi jeg syns det var mye penger for en veske... Reiste til Oslo for å kjøpe den, men klarte ikke dra kortet på summen. Angra meg og endte med at svigerinna mi kjøpte den for meg og jeg satt over penger til henne. : flau: Til mitt forsvar så bor vi langt unna Oslo, altså.
Jeg vet ikke om du mener MJ eller MK-veskene som stive i skinnet? Jeg er enig i at MK veskene er stive i skinnet, men de er jo overhode ikke samme type skinn som på Wang eller Miu Miu og de er jo ikke i nærheten i pris. Det er også stor forskjell på skinnet på Marc Jacobs vesker og Miu Miu men så er prisen også det dobbelte på sistnevnte. Jeg synes man godt merker forskjellen på veskene fra 2000 og oppover også, både i holdbarhet og kvaliteten på skinnet.
De veskene jeg har som holder seg best og som gir mye veske for penga er vel Longchamp. De veskene har jeg hatt i tjue år i flere varianter og holder seg like bra tross røff behandling og masse reising.
Den kostet 1800 og jeg kommer aldri før eller siden til å kjøpe en like dyr veske!
Jeg blir helt satt ut av dette veskestyret i avisene! Hva er det som gjør at man som forelder sier ja til at barnet skal eie en veske til mange 1000. :sjokk:
Jeg synes det er ganske stor forskjell på at jeg velger å kjøpe meg en dyr veske for bursdagspenger i en alder av 42 år, og smårips som flyr rundt med dobbelt så dyre vesker som det jeg bruker.
Jeg har ikke mange vesker, jeg bruker ikke alltid veske. Det meste jeg har betalt for en veske er 300 kroner. Jeg bruker mest morsomme eller kule vesker. Fine vesker får jeg ikke helt dreisen på.
I går kveld på bane 5 kom det på to damer på Holmen med samme MJ veske som jeg og en annen dame hadde. Vi var alle på samme alder og samme "stil". Det er nesten like tragikomisk som alle fjortisene med MK-tote veska. :rolleyes:
Jeg har ingen vesker som koster over 500 kr, jeg er litt der at jeg synes det er litt harry å dingle rundt med sånne statussymboler som merkevesker faktisk er. Når det er sagt; hvis alternativet til den dyre veska er 20 HM- vesker, er det bedre med en dyr.
Jeg er vokst opp i en veskebutikk og bestefaren min drev en veskefabrikk (som riktignok la ned da jeg var relativt liten). På den tiden fantes det ikke noe SFO som jeg var på fabrikken eller i butikken hver ettermiddag. Ikke overraskende er jeg litt mer enn normalt opptatt av vesker.
Den dyreste veska mi tror jeg at jeg betalte 2500 kroner for og jeg elsker den fremdeles. Jeg har også et par andre vesker til nesten den prisen. En til fritid, en til jobb og en til pent. Nå har jeg faktisk to til fritid, men det var fordi jeg dumpa over en veske jeg falt helt for da jeg var på ferie i sommer. Skinnet var så fantastisk at jeg måtte bare ha den (sikkert litt preget av å være min bestefars barnebarn der, ja).
Den dyreste vesken jeg har er den jeg kjøpte for å bruke som stelleveske, og deretter vanlig veske.
Jeg er sånn som har en veske i gangen. Og bruker den til den ikke er pen lenger. Eller jeg er kjempelei. Men det er som regel en sammenheng der. Jeg liker litt store vesker, og helst i skinn. Så da kommer man opp på den prisen der. Men i og med at jeg ikke kjøper vesker ofte så kan det forsvares mener jeg. Er 1.51.5 år siden jeg kjøpte veske sist da.
Min dyreste håndveske betalte jeg vel nøyaktig 300 kr for, en brukt Desigual. Jeg har forsåvidt en Fjellräven jobbveske også, men den er istedet for en sekk. Den kostet 699 og jeg syntes den var skrekkelig dyr.
Det er aldeles fremmed for meg å bruke tusenlapper på veske.
Millet/Moncler-jakke og Dockside sko var jo det eneste som var gangbart og det var slett ikke billig :(
Jeg tror den dyreste veska mi koster rundt 4000,- Jeg kjøper stort sett bare skinnvesker av god kvalitet, med unntakk av selskapsvesker som skal brukes til noe spesielt. Har ikke havnet på veskekjøret (enda).
Gitt at de fleste nok må ha et begrenset veskebudsjett så vil det nok for de fleste være slik at dyre vesker = få vesker. Og det er jo antallet som er utfordringen for kloden, ikke prisen.
Veska jeg bruker nå har jeg fått, her inne faktisk. En Marimekko veske i stoff. Lik den jeg hadde fra før, men som var rimelig sliten. Husker ikke hva jeg betalte for min, men maks 500,-
Nå kommer jeg forresten på at jeg fikk en sånn travel wallet i mye farger fra Desigual for en tid tilbake, den kostet sikker litt, uten at jeg har en anelse om hvor mye. :knegg:
Den dyreste veska jeg har er Mulberry Bayswater. Jeg fikk den til jul for en del år tilbake av Synnemormannen og vet ikke prisen, men den kostet i alle fall over 8000 den gangen. I tillegg har jeg to andre Mulberry vesker som er noe rimeligere, en dagligveske som jeg betalte ca 4500 for kjøpt for ca 5 år siden og en til ca 6500 som jeg kjøpte for et par år siden. Alle disse veskene er mye brukt. Jeg har også en LV weekendbag til bortimot 8000 og noen små Marc Jacobs vesker som jeg bruker til pent.
2000,- og det er hverdagsveska/bagen. Sort, nydelig skinn og uten logoer.
Den en er noen år, men ser ut til vare like lenge som min forrige veske som ble brukt daglig i ti år før skinnet var totalt utslitt.
I tillegg har jeg tre tekstilvesker i gøyale farger som jeg liker godt å bruke innimellom.
Min erfaring er at en veske i godt skinn varer "evig" i forhold til billigere skinnimitasjoner, og med min manglende interesse for vekslende mote er jeg godt fornøyd med at veska holder i årevis. Har egentlig ikke tenkt på at jeg kunne bli lei av veska. Den virker jo.
En Bayswater er drømmeveska, men jeg har ikke tatt meg råd til den, og den må nok vente noen år til. Jeg finner ikke noe annet som er like fint. :sukk:
Jeg har en Mandrina Duck i skinn til 1800 kr, som ble kjøpt på salg i Roma. Den er fin den, men jeg mangler en Bayswater.
Jeg stemte for 1500 kr, tror den kostet 1300 kr og noe. En sort skinnveske jeg kjøpte på Kvadrat i Stavanger for noen år siden da den forrige vesken tok kvelden (utslitt, brukt i mange, mange år). Husker jeg synes det var innmari dyrt, men jeg trengte en veske.
Har ikke mange, men bruker veske daglig til jobb.
Når jeg tenker etter fikk jeg en brun weekendbag av mine foreldre da jeg var ferdig med videregående. Det er nå over 20 år siden, bagen er like fin og i bruk. Den kostet nok litt mer, kanskje bortimot 3000 kr eller noe sånt for 20+ år siden?
De dyreste verkene mine er to Mulberryvesker. Begge er (grise)dyre. Og begge er tidløse. Den største er en Bayswater, med eget PC-rom. Den brukes hver dag, hele vintersesongen. Og jeg elsker den fortsatt intenst, mange år etter jeg kjøpte den.
Jeg vil påstå at jeg har spart inn det jeg har brukt på den første av disse, siden jeg tidligere byttet vesker omtrent en gang i året, fordi ett eller annet røyk. Det er stor forskjell på en "billigveske" og en veske som jeg har planer om skal vare livet ut. Når jeg først finner en veske jeg liker, irriterer det meg grenseløst at den går i stykker etter kun ett til to år.
Jeg liker heller ikke disse logoveskene, men elsker skinnvesker. Den fineste veska jeg har er en italiensk skinnveske, kjøpt på salg i Sandefjord til 1000.- kroner. Fantastisk mykt skinn i en flott mørk brun farge( fabrikken/designeren er visst konkurs fortalte vår lokale veskespesialist, så det er forsent for en i annen farge).
Den dyreste jeg har har jeg betalt 1500.- kroner for, men jeg elsker vesker og har mange, danske Nova er en favoritt ellers har jeg mange hjemmelagede vesker.
Jeg fikk Levis 501 høsten 1978, den kostet 699,95 hos Kjølner(Adelsten),
ISBA-støvlene kostet 850.-, Monclerjakken reiste jeg til nabobyen og kjøpte.
Der kostet den bare halve prisen. 750.- kroner. Broderen kjøpte seg Monclerjakke i januar 1982. Den kostet 2400.-(denne "arvet" jeg og den har jeg brukt på jobb i barnehagen. Nå er den pakket ned i kjelleren)
Headjakken jeg kjøpte i påsken 1988 kostet 1200.- kroner på 50% salg.
Så det kostet mye penger den gangen også!
Er den litt mørkere enn det ser ut til på bildet? Har sko i den fargen ...
Jeg var også ung på 70-/80-tallet. Neida, vi hadde ikke dyre vesker, men fy søren hva en moteriktig garderobe kostet den gangen!
Jeg hadde også 501. I følge konsumpriskalkulatoren ville en slik bukse kostet 2769 kroner i dag.
Jakken til broren din ville kostet 6467 kroner.
Og Isba-støvlene dine ville du måttet betale 3363 kroner for(og da hjelper det ikke at syltetøystrikk var et rimelig skolissealternativ).
Veskeutgifter totalt: 0 kr delt på 18 voksne år = 0
Veskeutgifter hvis man tenker på pengene de som har gitt meg veskene har brukt: Ca 600 kr: 20 år = 30 kr pr år.
Jeg skulle altså ha levd ca 200 år før en veske til 6000 kr hadde blitt like rimelig pr år.
Den dyreste vesken jeg eier er en av Marc by Marc Jacobs-veskene mine. Den var en gave, kjøpt i USA. Den kostet et sted mellom 4000 og 5000,- tror jeg. Det er en veske jeg ikke kommer til å kvitte meg med.
Den dyreste jeg har kjøpt selv kostet nok rundt 1000,-.
Jeg stemte "har ikke vesker", selv om det bare er halvveis sant. Jeg kan minnes å ha kjøpt en veske en gang i tenårene, men hva den kostet husker jeg ikke. Jeg har ellers en reklameveske jeg har brukt en sjelden gang, og jeg har også hatt en annen enkel veske som jeg ikke vet hvor er nå. Jeg bruker aldri veske, og kan ikke se for meg at jeg noen gang faktisk skal bruke penger på en.
Jeg har en Mulberry Bayswater som mannen min kjøpte i overraskelsesgave til meg, men jeg bruker den knapt fordi jeg helst bruker sekk eller lommer. Jeg har også en egenkjøpt veske fra Tiger of Sweden til 2700, og en knallrød veske i lakk som jeg satte himmel og jord i bevegelse for å kjøpe fra USA. Den kom nok på rundt 2000 kroner inkludert moms.
Jeg hater logoer, liker ikke gulldetaljer, og foretrekker sekk, og mannen har gitt opp å spørre om når jeg skal bruke den fine veska.
"Når en gutt kjøper et snowboard til 15.000, så hører vi ingenting" www.tv2.no/a/6526764
Veldig sant, men så har jo jenter og gutter heller aldri blitt behandlet likt pluss at alt som har med sport og fritid i Norge er hellig og kan vel aldri bli for dyrt.
Nå syns jeg det er en viss forskjell på å kjøpe utstyr som hjelper en å holde seg i form, og en veske. Det er jo ikke kjønnet det kommer an på. De færreste tenåringer har vel snowboard til 15 lapper, og jeg syns det er like teit å betale for en logo der, som på en veske.
Jeg har ei relativt dyr veske. Jeg aner ikke hva den koster, men jeg tipper 2-3000. Det er mannen som har kjøpt den til meg. Jeg er veldig glad i den vesken, den er fin. Jeg er en sånn som har bare ei veske i gangen og har den til den er utslitt. Jeg visste ikke det var et kjent merke før søstra mi fikk åndenød da hun så den. :humre:
Jeg har en del vesker, men ingen over 300,-
Men når jeg tenker meg om er det litt feil, for stelleveska jeg hadde til gutta kostet 499,- Men den har jeg ikke lenger.
Jeg ser ikke mye på merkene på skiutstyr og aner ikke hva ting koster der, men har ikke inntrykk av at det er store forskjeller mellom jenter og gutter der. Inntrykket mitt fra å bo i en over gjennomsnittlig vinteridrettsfokusert kommune er at utstyrsfokuset ikke er stort med tanke på merke. De aktive skihopperne og langrennsløperne har dyrere utstyr enn andre, men utenom det virker det ikke som om det er en greie. Kanskje annerledes på mer pengesterke steder det også?
Snowboard til femtentusen har jeg aldri hørt om noen som har, trass i glimrende snowboardforhold.
Jeg har ingen dyre vesker, har aldri brukt mer enn 500 på en veske. Jeg ønsker meg veldig en gul Fjällrävenveske som koster en tusenlapp. Og det beskriver vel veskestilen min. ;)
Gutter kjøper jo mengder av elektronikk og duppedingser til mange tusen kroner. Det blir jo aldri problematisert på samme måte som "jenteting". Samme er det jo med menn på 40 pluss som kjøper sykler til 70 000 kroner for å sykle Birken. Det blir jo aldri problematisert selv om det jo er en helt vanvittig sum for en sykkel. Typisk jåleri "damer" på samme alder bruker penger på derimot er jo overflødig, teit eller unødvendig luksus. Dette er bare eksempler men det er jo stor forskjell på forbruk og kjønn, hva som er greit å bruke penger på eller ikke. Eller, dvs. - hva media velger å skrive om eller ikke. ER vel mer det som er greia her.
Jenter som kjøper hest til 70000 blir heller ikke problematisert. Mens gutter som kjøper fotballsko til 3000 kr når det er bare på grunn av merket definitivt blir det. Det samme blir menn som kjøper birken-utstyr til mange titusener. Forskjellen er kanskje heller at man ikke ser på en sykkel hvor dyr den er med mindre man er kjent i markedet. Å bruke penger på merker og dill opplever jeg som omtrent like (lite) stuerent uansett kjønn.
Spørsmålet er vel mer hva media velger å fokusere på. Jeg ser ikke så mange medieoppslag som latterliggjør gutter eller menn som de gjør jenter og kvinner. Det er konstant fokus på disse jentene med Michael Kors vesker, kan ikke si jeg har sett noe tilsvarende med gutter med sko til 3000.
Kan det være at du legger merke til de veskeartiklene fordi du har vært i en situasjon hvor det er relevant? For jeg har definitivt sett omtale om fotballsko og idrettsutstyr og duppedingser til gutter.
Jeg ser jo disse jentene rundt meg hele tiden og ser ofte artikler i nettaviser om hvor fjollete de er pluss at de hele tiden deles på Facebook. Har faktisk ingen venner som deler om samme fenomen hos gutter og leser det ikke i aviser heller! Jeg tror definitivt på han psykologen som sier at media har en helt annen tilnærming til forbruk og jenter en hva det er til gutter.
Eg har nokre dyre vesker og den dyraste er en Mulberry. Trur eg betalte 700 dollar for den i USA. Den har eg etterpå kjøpt matchande lommebok og mobilfutteral til. Eg har to MK-vesker som ligg mellom 3 og 4000, ei svart MK selskapsveske til 1295,- og ei DKNY selskapsveske til 1098,-
Desse veskene bruke eg jevnt og bytte på med tanke på antrekk og bruk. Mulberryen bruke eg mykje på sommarstid, den største MK til pc og reiser, den andre MK til daglig bruk og dei to selskapsveskene alt etter antrekket når eg er på fest/selskap.
Jeg fniser litt av MK-betegnelsen, forøvrig. Jeg er på linje med Katta her og hadde aldri hørt om merket før en kollega var superhappy for den nye iPad-veska si. "Se, se! Det er MK!". Ja, tenkte jeg, det var jo passende (vår jobb har denne forkortelsen) og da ble hun helt himmelfallen over at jeg ikke ante hva MK ellers sto for. Jeg hadde hørt om merket i bakhodet et sted altså, men aldri sett logoen eller hørt forkortelsen.
Jeg er enig med deg i at jenter får en annen tilnærming i media enn gutter, men jeg mener at det ikke går på jenter og forbruk spesielt. Saken i D2 om hvordan ungdom nå "må" ha Ralp Lauren, A&F etc. handlet om begge kjønn. Det har vært "veskesaker" med begge kjønn. Saken om guttene i like (dyre) jakker viser at gutter både har samme forbruksmønster, og blir latterliggjort for det.
Det jeg syns er fint at har kommet ut av veskegate denne gangen, er forelrenes ansvar, i motsetning til latterliggjøring av ungdommen. Det syns jeg er bra. Disse barna hadde jo ikke kunnet ha dette forbruksmønsteret om ikke vi foreldre tillot det. Jeg syns ikke "Vi har jo råd" er et godt nok argument, rett og slett. Jeg syns ikke det er ålreit å oppdra barn til å bli små luksusvesner.
For 14 dager kjøpte jeg en liten Chanel-clutch/lommebok i skinn til 2400. Det var 40 % rabatt på Høier, og jeg trengte den ikke - men ønsket meg noe mer eksklusivt enn veskene jeg har som stort sett er fra HM og Accessorize.
For noen år siden var jeg den lykkelige eier av en Modalu Pippa-veske i en uke. Den var rett og slett ikke meg (som er mer crossover og skulderrem enn veske på håndleddet) og jeg leverte den tilbake.
Jeg er noe opptatt av vesker og mote, og får med meg trender og hva som er hot or not. Jeg hadde lyst på MK for en del år siden, men siden MK tross alt er mer overkommelig i pris enn en del av de andre kjente designmerkene, ser jeg jo at fryktelig mange små og store går rundt med disse hele tiden og overalt (tror det er outlets med en del slike merker rundt New York?).
Nå er ikke det at den er vanlig i seg selv noe issue hvis er veska fin nok, men hvis jeg skal blåse flere tusen på noe som tross alt (for meg hvertfall) er et veldig synlig tegn på MIN smak og MIN økonomiske status (for det er jo litt "Rolex" å gå rundt med en såpass dyr veske), så kommer jeg til å bruke litt tid på å finne VESKA.
Jeg synes egentlig folk kan bruke pengene sine på hva de vil, men er betenkt med tanke på utenforskapet til de barna som ikke har foreldre med økonomi til å bære f.eks ei LV-veske i de omtalte miljøene i Sandefjord og Nittedal (?). Det er jo ikke sånn vi ønsker å ha det, og det er faktisk foreldrene som må sette foten ned. Jeg vet ikke helt om barna lærer så kjempemye om "tæring etter næring" av å betalte halvparten selv, når den halvparten består av pengegaver (fra tilsvarende velstående familiemedlemmer?) og mamma og pappa betaler resten....
Jeg har mine svin på skogen sjøl og har helt sikkert et unødvendig høyt forbruk på andre områder enn mote, jeg er ikke flink nok til å kjøpe brukt og kjøper helt sikkert en del ting jeg ikke egentlig trenger, men jeg jobber med å handle smartere og jeg snakker en god del med ungene allerede nå. De er i den alderen at "da må vi søpe en ny" når noe er brukt opp eller ødelagt. Da får de beskjed om at det må vi absolutt ikke. Vi snakker om miljø og bærekraft og fordeling av goder på verdensbasis, hvor heldige vi er og hva vi kan gjøre for andre. Vi snakker om at man skal kjøpe ting som varer, passe på tingene sine og at man må velge bort noe for å få noe annet. Treåringen knuste ved et uhell familiens iPad rett over jul. Det blir ingen ny, vi får klare oss uten. Jeg ser luksusdyrtendensen litt hos egne elever (16), sjøl om de slett ikke har dyre vesker eller jakker her vi bor, og jeg ser den ikke aller minst hos meg sjøl, så dette må vi fortsatt jobbe med. Jeg vil at ungene mine skal se at et godt liv ikke handler om å kjøpe alt man har lyst på.
Nå har det jo vært mye fokus i det siste på utstyrsgalloppen i barneidretten (bra!), men jeg syns disse sakene får en litt annen vinkling, selvom de såklart gjelder begge kjønn. Her er det fokus på at idrettsklubben/foreldregruppa må roe ned, mens mange av veskesakene syns jeg har litt sånn "herregud, se så teite de er som har så dyre vesker"-vibber uten at de voksne rundt blir ansvarliggjort i samme grad. Det er mye mer innafor å bruke 5000 kr på hvert av to par ski (Han trenger det jo, hun er jo så aktiv, osv) enn å bruke 5000 på en dyr veske som tross alt er i bruk hver dag enn så lenge.
Når det er sagt er jeg veldig fornøyd med at nesten-tenåringen min fortsatt er overbegeistret over vesken hun kjøpte på Primark i fjor til tre pund. :humre:
Men hvor mye kan man styre hva tenåringene kjøper for penger de har tjent selv? Jeg klarte ikke å si "du får ikke lov", når jeg ikke ville ha kranglet om hun hadde brukt pengene på masse billige småting på H&M istedenfor.
Det er nok å krangle med en fjortis om. Pick your fights er minst like aktuelt som da de var tre.
(Men hun hadde faktisk tjent pengene på en ordentlig jobb. Og vesken brukes ikke til skolebøker.)
Jeg synes det er en stor forskjell på å bruke penger man har jobbet for selv på luksusartikler, enn å spørre mamma og pappa om å FÅ. Når man jobber inn pengene, har man jo gjort en innsats for å skaffe seg noe man ønsker seg veldig, og datteren din tar med seg nyttig erfaring om at man må "yte for å nyte". DET synes jeg faktisk er helt OK, og hvis det er slik at mange av barna med rådyre plagg og tilbehør, har jobbet for dem selv - og spart lønna - er det noe helt annet enn det jeg diskuterer.
At lønna kunne vært brukt på andre mer fornuftige ting er en annen sak, det kan vi selvsagt gi råd om, men de bør få lov til å bestemme over egen lønn, synes jeg.
Jeg elsker vesker, men liker å ha mange forskjellige, gjerne litt rare, som jeg kan bruke til forskjellige antrekk. Derfor er jeg ikke opptatt av at de skal holde allverdens, fordi jeg ikke bruker hver veske veldig mange ganger. Da kjøper jeg heller mange billige enn én dyr. :glis:
Så: Jeg tror ikke jeg har kjøpt noen veske dyrere enn 300,- .
Jeg krysset på 1500 fordi jeg husket at jeg kjøpte en til 1600, men nå etterpå kom jeg på at jeg har en til 2300 kr. Det synes jeg er rådyrt, og det er noe jeg ønsket meg lenge og kjøpte med tanke på at den så godt som skal følge meg i graven.
I forskjell på nytte/kost, nei. Klokker og vesker er stas og status, men det finnes eksemplarer i alle prisklasser som gjør samme nytten, så dyre varianter er ikke noe jeg har BEHOV for.
Tenkte faktisk på det også. I ørene har eg diamantar som eg fekk av foreldra mine til 30-årsdagen, dei har eg aldri fått noko pes for. Kan vel kanskje ha noko med at dei "varer evig" når en sammenligne dei med vesker.
Tja.
Verditapet på en masseprodusert veske til 13000 er gjerne en god del større enn på et gullsmykke til 13000, så om jeg hadde fått tilbud om å få en av delene hadde jeg valgt gullsmykket.
Nå har ikke jeg noe som helst i meg som kompenserer for verditap på sånne gjenstander (de har nesten ingen verdi for meg i bruk) og derfor er det ikke med i regnskapet.
Jeg har da en del smykker fra konfirmasjonen på 80-tallet som jeg neppe vil kalle klassisk eller veldig omsettelig. Man kan selvsagt smelte om gull da...
Jeg har en dyr Dior-veske som jeg unnet meg da jeg arvet bestemoren min. Den kostet 10000 og jeg bruker den ennå 6-7 år etter.
Har også en Mulberry fra midten av 90-tallet som er litt ut nå, men plutselig kan jo den bli moderne igjen. Den brukte jeg hver dag i mange år, og den er veldig fin både i skinnet og formen.
Jeg har ikke så veldig dyre vesker, men hvis jeg noen gang skulle kjøpe en dyr veske så er en av disse to høyt på listen. Eneste problemet, og sannsynligvis en annen grunn (i tillegg til prisen) til at jeg ikke kommer til å kjøpe noen av disse likevel, er at de ikke er crossbody (så vidt jeg vet i alle fall).
Jeg hadde tenkt å kjekt svare i denne tråden at "nei, jeg har ikke veldig mange vesker og er egentlig ikke så veldig opptatt av sånt", men etter hvert som jeg leste gjennom tråden kom jeg på hele tre vesker som jeg har glemt at jeg hadde... :knegg:
Jeg krysset av for 1500 kroner, for den dyreste veksen jeg har er en sort skinnveske fra Fossil som jeg kjøpte i London da mannen min var inne i en Fossilbutikk for å se på klokker. Den kostet vel 1200 kroner, og jeg syntes egentlig det var for dyrt. Og jeg hadde litt rett også. Jeg liker den fremdeles godt, men jeg bruker den sjeldent fordi det er en skulder/håndleddsveske og jeg egentlig ikke helt fikser å bruke slike. Jeg har også en skulder/håndleddsveske fra Desigual som kostet ca 700 kroner som jeg heller ikke bruker mye av samme grunn.
Jeg har også slitt ut ikke mindre enn 7 crossbody (har i denne tråden lært meg et nytt ord) vesker fra Marimekko. Sånne stoffvesker i klassiske Marimekkostoffer vet dere. Jeg fikk min aller første av disse veskene til jul av min søster for sikkert 15 år siden minst, en med rødt Unikkomønster. Jeg elsket den dypt og inderlig. Etter det har jeg altså enten fått eller kjøpt 6 til, og alle er bokstavelig talt utslitt. Det er hull i stoffet på den siden som vender inn mot kroppen min, mønsteret er slitt og solbleket, glidelåsene til den lille lommen inni er ødelagt på flere av dem osv. Jeg bruker dem mye og er nok muligens også litt uvøren med dem vil jeg tro. :ja: Jeg har vært aller mest glad i de to som hadde glidelåslukking fremfor de som har lukking med magnet, siden det føles tryggere ift lommetyver og ikke minst ift at ting ikke faller ut når jeg driver å slenger den rundt over alt. Dessverre har de sluttet å produsere de med glidelåslukking igjen, og jeg er pittelitt bitter for det kjenner jeg. :skuffet: MEN, jeg har en helt splitter ny og ubrukt en liggende å vente på meg, som jeg fant i en Marimekkobutikk i San Fransisco av alle ting. De hadde en liten tilbudskurv med diverse og der lå den og ventet på meg, til 70 % avslag på prisen atpåtil. :glis: Det er nok et litt mer outrert mønster enn jeg ellers ville kjøpt, men det var den eneste vesken av den typen jeg har funnet på over ett år, så jeg bestemte meg for å være vågal. :knegg:
I tillegg kom jeg på denne lille vesken jeg har fra Clarks. Jeg kjøpte den i siste liten i en Clarksbutikk et eller annet sted, men husker ikke hvor. Jeg og mannen ventet på at det skulle bli tid for å ta toget til flyplassen, og stakk innom et kjøpesenter. Damen i butikken la merke til at jeg kikket litt på veskene deres, men ikke så ut til å finne noe jeg likte, og så stak hun på bakrommet og kom ut med denne vesken og sa "jeg tror du vil like denne, frue". ANER ikke hvordan hun visste det, men det stemte, og den kostet vel rundt 700 kroner så jeg lot meg ganske lett overtale. :o :sparke: Den kan bæres både som kort og lang skulderveske og som crossbody. Har ikke brukt den heller enda, og den ligger innpakket i silkepapiret sitt enda.
Akkurat nå går det hovedsakelig i stellebag, og jeg oppbevarer kort, penger og mobiltelefon i den ene lille lommen i stellebagen. MEN, når den perioden har roet seg litt kommer jeg nok til å finne frem både den ubrukte Marimekkovesken og Clarksvesken min. :jupp:
Jeg lærer stadig noe nytt. At masseproduserte brukte vesker som hele jentegjenger har kan være en like god investering som et skikkelig gullsmykke var noe jeg ikke visste. Jeg trodde helt ærlig at gullsmykket ville holde seg bedre i verdi om 10-20 år enn disse skoleveskene, nesten uansett design på gullsmykket.
Jeg har en blomstrete handlenettaktig sak som søstra mi ga en euro for i syden. Jeg synes den gjør nytten sin, og bryr meg fint lite om vesker. Men altså, alternativet "1 euro" manglet ;)
Jeg har en Limited Edition som jeg idag kunne fått MER for enn jeg gav for den for åtte år siden (hvis den hadde vært helt som ny, that is). Det er en selskapsveske så med litt påpasselighet hadde det sikkert gått an, men jeg bruker veskene mine med glede og en ripe eller rødvinsflekk må jeg bare leve med. De klassiske og mest ettertraktede veskene er sjelden på salg, og noen er det lange ventelister på. Da kan man kjøpe en veske til kanskje 20.000 og selge den etter et år eller to for 18.000 hvis den er meget pent brukt. Men da må man vite hva man velger - det er stor forskjell fra modell til modell og de mindre populære faller 50-70 % i pris raskt. Noen få merker holder seg dog generelt bedre og verditapet ligger på 30-50% (grovt estimat).
Auksjonshus (feks Blomqvist i Norge) har jevnlig vintagevesker på auksjon, så det er definitivt et marked for det på lik linje som smykker og kunst.
Jeg synes også det, men jeg tenker at det er et foreldreansvar å forsøke å motvirke et forbruk i tenårene som gjør det umulig for dem å overleve på en lav lønn som ofte blir realiteten de første årene etter at man har flyttet hjemmefra. Jeg funderer litt på hvordan jeg skal gjøre det selv. De bør venne seg til å ikke ha veldig store summer til forbruk, det er ikke normalt å ha som voksen med normale utgifter heller.
Nei, med mindre vi snakker gull eller sølv som lett kan omsettes i tilsvarende verdi uavhengig av mote synes jeg det er helt likt.
.jpg)
